FORVALTNINGSREVISJON AV SPESIALUNDERVISNING I ET BRUKERPERSPEKTIV ROGALAND FYLKESKOMMUNE AUGUST 2010
Forsidefoto: Stock Exchng
INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontroll- og kvalitetsutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og fylkesrådmannens kommentarer 2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Fylkesrådmannens kommentar... 6 Rapporten... 7 1.1 Innledning... 8 1.1.1 Formål og problemstillinger... 8 1.1.2 Revisjonskriterier og metode... 8 1.2 Faktabeskrivelse... 10 1.2.1 Fylkeskommunens tilbud... 10 1.2.2 Organisering... 12 1.2.3 Introduksjon til saksgangen... 12 1.2.4 Informasjon og varsling... 13 1.2.5 Søknad om spesialundervisning og skoleplass... 15 1.2.6 Sakkyndig vurdering... 16 1.2.7 Vedtak om spesialundervisning og skoleplass... 18 1.2.8 Individuell opplæringsplan... 19 1.2.9 Halvårsrapport... 22 1.3 Vurderinger og anbefalinger... 24 Vedlegg... 26 Spesialundervisning i et brukerperspektiv - 3 - Rogaland fylkeskommune
SAMMENDRAG Fylkeskommunens tilbud Dersom eleven skal ha et opplæringstilbud som avviker fra, eller går utover det ordinære opplæringstilbudet, må dette fremgå av et enkeltvedtak om spesialundervisning. Elever med vedtak om spesialundervisning, kan ha ulike mål for opplæringen. Målet kan være full kompetanse, eller kompetanse på lavere nivå. Eleven kan få spesialundervisning i ett eller flere fag innenfor rammen av et ordinært opplæringstilbud, eller få tilbud om alternativ opplæring i egne klasser med redusert elevtall. Elever som inngår en avtale med skolen om delvis opplæring i bedrift, kan tegne en såkalt opplæringsavtale. Det er også mulig å tegne en opplæringskontrakt, som er innrettet som en lærekontrakt. Organisering Hver videregående skole har sin kontaktperson mot PP-tjenesten og et spesialpedagogisk team hvor lærerne kan ta opp enkeltsaker. Skolene kan også henvise elever til PPtjenesten for nærmere testing og observasjon. Etter fylkesmannens tilsyn i 2007/2008 har fylkeskommunen kommet i gang med å arrangere nettverkssamlinger for lærere. Informasjon og varsling De videregående skolene arrangerer møter for ungdomsskolens lærere og rådgivere, og har samtaler med elever som kan være aktuelle for spesialundervisning. Fylkeskommunen informerer om opplæringstilbudet og forsøker få oversikt over hvor mange elever som kan ha behov for spesialundervisning når de begynner på videregående. Så lenge eleven går i tiende klasse, er det ungdomsskolen som har varslingsplikt i tilfeller hvor eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Å gi eleven en orientering om hvilke tilbud som finnes med hensyn til videregående opplæring, anser rådgiverne ved ungdomsskolene å være deres ansvar. Søknad om spesialundervisning og skoleplass Forskjellen på vedtak om skoleplass og vedtak om spesialundervisning er ikke alltid like tydelig for mottaker. Denne informasjonen er det viktig at rådgiverne på ungdomsskolene bringer videre til elevene, slik at de er godt informert. Sakkyndig vurdering Kravet i opplæringsloven 5-4 om at eleven har rett til å få kjennskap til innholdet i den sakkyndige vurderingen anses oppfylt, da den sakkyndige vurderingen sendes til elevens folkeregistrerte adresse. Spesialundervisning i et brukerperspektiv - 4 - Rogaland fylkeskommune
Vedtak om spesialundervisning og skoleplass For elever som skal inn i en klasse med redusert elevtall, er det fylkeskommunens opplæringsavdeling, seksjon Opplæring skole, som både fatter vedtak om spesialundervisning og skoleplass. For elever som skal få spesialundervisning i ordinære klasser, fattes et midlertidig vedtak av fylkeskommunens opplæringsavdeling. Individuell opplæringsplan Alle som har fått vedtak om spesialundervisning skal ha en individuell opplæringsplan som skal vise mål for opplæringen, innhold og hvordan opplæringen skal drives. Tre av fire undersøkte skoler overholdt sist skoleår ikke fristen for når den individuelle opplæringsplanen skulle være klar. 16 av 29 planer var ikke klar før etter fristen 1. oktober. Halvårsrapport Det er krav om halvårsrapporter som skal gi en skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått, og elevens utvikling. Alle fire intervjuede skoler melder at de utarbeider halvårsrapporter, men ikke alle har kontrollrutiner på at dette faktisk blir gjort. Ni av 29 elevmapper revisjonen har gjennomgått, inneholdt ikke halvårsrapporter. Anbefalinger: Skillet mellom vedtak om skoleplass og vedtak om spesialundervisning bør komme klarere frem i informasjonen til elevene. De videregående skolene bør overholde fristen for når den individuelle opplæringsplanen skal være klar. Tiltak som sikrer at halvårsrapporter blir utarbeidet og oppbevart i elevmapper bør iverksettes. Spesialundervisning i et brukerperspektiv - 5 - Rogaland fylkeskommune
FYLKESRÅDMANNENS KOMMENTAR Til Rogaland Revisjon Fylkesrådmannen har fått revisjonsrapporten Spesialundervisning i et brukerperspektiv for eventuelle kommentarer eller merknader. Fylkesrådmannen har ingen kommentarer til rapportens konklusjoner og skal arbeide aktivt for å at alle skoler skal overholde fristene for IOP og halvårsrapporter. Vi vil også se nærmere på hvordan vedtak skal formidles. Fylkesrådmannen vil imidlertid kommentere metoden som er benyttet t forbindelse med arbeidet med rapporten. Ved flere anledninger refererer rapporten til uttalelser fra enkeltstående, anonyme, rådgivere i grunnskolen og i videregående skoler. De enkelte utsagnene er ikke gitt noen betydning i forhold til rapportens konklusjoner, men kan likevel for leseren framstå som kritiske kommentarer til gjeldende praksis som revisor slutter seg til. I de aktuelle tilfellene vil en slik praksis som etterlyses i disse utsagnene, neppe representere en forbedring av praksis, og heller ikke være i tråd med det som er intensjonen f.eks med sakkyndige vurderinger. Fylkesrådmannen er selvsagt interessert i å vite hva rådgivere, lærere og ledere mener om den aktuelle saken. Vi tror imidlertid det hadde vært en fordel om spørsmålene som ble besvart var presentert i teksten og at flere hadde svart, f.eks gjennom en spørreundersøkelse, eventuelt ved at det ble presentert en intervjuguide for kvalitative intervju med noen få utvalgte personer som var vel kjent med hva de deltok i. Spesialundervisning i et brukerperspektiv - 6 - Rogaland fylkeskommune
RAPPORTEN Spesialundervisning i et brukerperspektiv - 7 - Rogaland fylkeskommune
1.1 INNLEDNING 1.1.1 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER I vedtatt plan for forvaltningsrevisjon heter det at elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven. Fylkesmannen gjennomførte i 2007 og 2008 tilsyn i Rogaland fylkeskommune. Tilsynet fokuserte på lovens krav til tilpasset opplæring og spesialundervisning, og om fylkeskommunens praksis var i tråd med disse. Forvaltningsrevisjonen har forsøkt å bygge videre på tidligere kartlegginger og tilsyn. Prosjektets formål har vært å gi en vurdering av Rogaland fylkeskommune sitt tilbud om spesialundervisning, sett fra et brukerperspektiv. Mandat for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontroll- og kvalitetsutvalget 04.06.2009. I tillegg til formålet, framgår det av utvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Hvordan har fylkeskommunen tilrettelagt tilbudet om spesialundervisning? o Hvilket tilbud foreligger i fylkeskommunal regi? o Hvordan er samspillet mellom elev, foresatte, skole og PPT lagt opp i formell behandling av søknader og praktisk utforming av undervisningstilbudet? Hvordan opplever brukerne tilbudet om spesialundervisning? Hvordan har fylkeskommunen lagt opp brukerdialogen i forhold til spesialundervisning? 1.1.2 REVISJONSKRITERIER OG METODE Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som brukes for å vurdere funnene i undersøkelsene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, f.eks lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kriteriegrunnlag anvendt: Relevante bestemmelser i opplæringsloven Rundskriv fra Utdanningsdirektoratet 4-2009 Prosjektet bygger på dokumentanalyser, prosessanalyse og intervjuer med fylkeskommunens opplæringsavdeling og skoler. Metodisk er det benyttet intervjuer og dokumentgransking. En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Brukere og tilbud avgrenses til tilfeller der det foreligger enkeltvedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven. Spesialundervisning i et brukerperspektiv - 8 - Rogaland fylkeskommune
I Rogaland gis spesialundervisning både i ordinær klasse, i klasser med redusert elevtall og på egne skoler. Fylkeskommunen har også ordninger med opplæringsavtaler som administreres av den enkelte videregående skole, og opplæringskontrakter som administreres av Opplæringsavdelingen ved Seksjon for fagopplæring. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare prosjektets formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. 1.1.2.1 NOEN SENTRALE BEGREPER Spesialundervisning: Opplæringslovens 5-1 fremhever at Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. Spesialundervisning er en form for tilpasset opplæring som innebærer at det settes i gang tiltak utenom de ordinære, som skal kompensere når elever ikke oppnår læringsutbytte innenfor den ordinære opplæringen. Spesialundervisningen har som mål å bidra til å redusere ulikhet i utbytte av opplæringen (NIFU- STEP-rapport 2009). Individuell opplæringsplan (IOP): For elever og lærlinger som mottar spesialundervisning, skal det utarbeides en individuell opplæringsplan. Den individuelle opplæringsplanen skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan den skal foregå, jf opplæringslovens 5-5. Spesialundervisning i et brukerperspektiv - 9 - Rogaland fylkeskommune
1.2 FAKTABESKRIVELSE 1.2.1 FYLKESKOMMUNENS TILBUD Ungdom som har fullført grunnskolen, har rett til tre års fulltid videregående opplæring, jf. opplæringsloven 3-1. Retten til videregående opplæring gjelder uansett hvilke kunnskaper eller ferdigheter søkeren har tilegnet seg i løpet av grunnskolen. Elever som ikke får eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning, jf opplæringsloven 5-1. Dersom eleven skal ha et opplæringstilbud som avviker fra, eller går utover det ordinære opplæringstilbudet, må dette fremgå av et enkeltvedtak om spesialundervisning, jf opplæringsloven 5-1. Elever med vedtak om spesialundervisning kan ha ulike mål for opplæringen: Full kompetanse: (studiekompetanse eller yrkeskompetanse). Dette kan være elever som får vedtak om spesialundervisning fordi de har behov for mer tilrettelegging enn hva som kan gjøres på skolen innenfor rammene av tilpasset opplæring. Kompetanse på lavere nivå: (gir ikke studie- eller yrkeskompetanse; fagbrev/ svennebrev). Kompetanse på lavere nivå kan være planlagt eller ikke planlagt: o Ikke planlagt: Hvis eleven av ulike årsaker ikke oppnår full yrkes- eller studiekompetanse etter videregående opplæring, for eksempel ved at eleven slutter underveis eller stryker i fag, får eleven kompetanse på lavere nivå. Eleven får da utstedt et kompetansebevis som dokumenterer den kompetansen eleven har fått gjennom opplæringen. Eleven vil senere kunne gjennomføre ytterligere opplæring med sikte på full yrkes- eller studiekompetanse. o Planlagt: Kompetanse på lavere nivå kan velges som mål i både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Planlagt kompetanse på lavere nivå er hovedsakelig tatt i bruk innenfor yrkesfaglige retninger. Elever med avvik i læreplanen går mot kompetanse på lavere nivå. For eksempel: I matematikk er det fem moduler som man må gjennom for å bestå. Fjernes én modul i læreplanen, for eksempel geometri, og eleven får en individuell opplæringsplan som følge av dette, har eleven per definisjon avvik fra læreplanen. Eleven kan få spesialundervisning i ett eller flere fag innenfor rammen av et ordinært opplæringstilbud, eller få tilbud om alternativ opplæring i egne klasser med redusert elevtall. Innenfor sistnevnte tilbud, finnes det tre ulike varianter: Spesialundervisning i et brukerperspektiv - 10 - Rogaland fylkeskommune
Hverdagslivstrening: Dette opplæringstilbudet er rettet mot multifunksjonshemmede elever og elever med store hjelpebehov. Opplæringen omfatter trening i dagligdagse gjøremål, med vekt på at eleven skal kunne delta mest mulig selvstendig i disse aktivitetene. Noen av disse elevene søker om et fjerde og femte år. PP-tjenesten utarbeider da en sakkyndig vurdering om hvorvidt eleven behøver et fjerde eller femte år. Opplæringsloven stiller krav om læringsutbytte dersom utvidet tid skal innvilges, og avslag kan dermed begrunnes med manglende læringsutbytte for eleven. Arbeidstrening: Dette er elever som i større grad klarer seg alene. I tillegg til trening i dagligdagse gjøremål, får elevene arbeidstrening. Denne treningen skal gjøre dem forberedt til varig tilrettelagt arbeid eller arbeidslignende aktiviteter. Hvordan tilbudet er utformet, varierer fra skole til skole. Etter hva revisjonen får opplyst, er det enklere for disse elevene å få innvilget et fjerde eller femte skoleår. Utvidet praksis: Dette tilbudet er rettet mot elever som ønsker å tilegne seg kunnskap gjennom praktisk arbeid og som har behov for tilrettelegging utover det som kan tilbys i ordinære klasser. Tilbudet er knyttet opp mot yrkesfaglige programområder, hvor utplassering i bedrift er en viktig del av opplæringen. For noen elever kan tilbudet resultere i en lærlingeplass eller overføring til en ordinær klasse. I sistnevnte tilfeller er det rektor som fatter enkeltvedtak. Svært få av disse elevene søker om utvidet tid. Alle elevene innenfor disse tre nevnte gruppene har kompetanse på lavere nivå som mål for opplæringen. De får altså ikke fagbrev eller studiekompetanse etter endt videregående skole. Antallet timer med spesialundervisning er ikke et tema, da alle timene i prinsippet er spesialundervisning. I en slik klasse følger ressursene klassen, ikke den enkelte elev. Ca. 600 av de 1200 som søker om spesialundervisning hvert år, får tilbud om å bli en del av disse klassene med redusert elevtall. Formålet med å opprette slike klasser, er å sikre økt antall lærere per elev og sørge for at lærerne er godt skolerte og rustet til å takle denne typen elever. Det er få elever som dropper ut av disse gruppene, får revisjonen opplyst. Dersom eleven velger kompetanse på lavere nivå gjennom opplæring i bedrift, inngås en opplæringskontrakt. Kontrakten er innrettet som en lærekontrakt, og personer som velger en slik kontrakt, kalles lærekandidater. Kontraktene er organisert under fylkets opplæringsnemnd, og elevene mottar lønn. Dette innebærer at det er forventet at de bidrar til bedriftens verdiskapning. Lærekandidatene har samtidig kun et utvalg av fagmålene i læreplanen som mål for sin opplæring. Før lærekandidaten kan begynne å arbeide, må det derfor fattes et vedtak om kompetanse på lavere nivå. Spesialundervisning i et brukerperspektiv - 11 - Rogaland fylkeskommune
Opplæringsavtaler er en lokal ordning i Rogaland. En slik avtale skiller seg fra en opplæringskontrakt ved at vedkommende fortsatt har status som elev ved skolen, og vedkommende mottar ikke lønn. Skolen får ekstra midler når de tar i mot disse elevene. Revisjonen får opplyst at for skoleåret 09/10, var det ca. 300 elever som hadde opplæringsavtale. 90 prosent av disse gikk på yrkesfaglige skoler. Tiltaket er ment å hindre at lite skolemotiverte elever dropper ut. 1.2.2 ORGANISERING Hver skole har sin kontaktperson mot PP-tjenesten og et spesialpedagogisk team hvor lærerne kan ta opp enkeltsaker. Skolene kan også henvise elever til PP-tjenesten for nærmere testing og observasjon. PP-tjenesten er sjelden eller aldri engasjert som observatør i klasserommet, ei heller som veileder for læreren i undervisningssituasjonen. Rådgivere revisjonen har vært i kontakt med, sier seg fornøyde med PP-tjenestens innsats. Flere fremhever god tilgjengelighet på telefon. Etter fylkesmannens tilsyn har fylkeskommunen kommet i gang med å arrangere nettverkssamlinger for lærerne knyttet til de ulike elevgruppene. På nettverkssamlingen knyttet til opplæringstilbudet arbeidstrening, har man for eksempel diskutert utformingen av de individuelle opplæringsplanene. Alle skolene blir invitert til disse samlingene. 1.2.3 INTRODUKSJON TIL SAKSGANGEN Vi skal i de følgende avsnitt gå gjennom saksgangen fra eleven går i tiende klasse i grunnskolen til han har startet med spesialundervisning på videregående skole. Prosessen som går over et år, er gjengitt i figuren under. Figur 1 - Saksgang særinntak og fellesinntak Særinntak: Søkere som ønsker spesialundervisning i klasser med redusert elevtall Særinntak. Frist 01.02 PPT: Sakkyndig vurdering Oppl.: Vedtak om inntak og sp.underv. 01.06 Skole: Overføringsmøte og overførings- IOP (juni) Samtaler rådgiver - elev / foreldre / PPT (høst) Endelig IOP 01.10. Fellesinntak. Frist 01.03 Oppl.: Vedtak om inntak og midlertidig vedtak om spes.-underv. Juli-aug Rektor: Endelig vedtak om spes.- underv. Fellesinntak: Søkere som ønsker spesialundervisning i ordinære klasser Spesialundervisning i et brukerperspektiv - 12 - Rogaland fylkeskommune
1.2.4 INFORMASJON OG VARSLING Revisjonskriterier: Undervisningspersonalet har en selvstendig varslingsplikt i tilfeller hvor de mistenker at eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven 5-4 første ledd annet punktum. Funn: PP-tjenesten besøker ungdomsskolene på høsten, hvor de har samtaler med lærerne om hvilke tiendeklassinger som vil ha behov for spesialundervisning når de begynner på videregående. PP-tjenesten har også et møte med hver enkelt elev som kan være aktuell for spesialundervisning. Foreldrene kan delta på dette møtet dersom de ønsker det. I møtet orienterer PP-tjenesten om ulike spesialundervisningstilbud og muligheten eleven har til å søke ved særinntaket innen første februar. Fra rådgiverne ved ungdomsskolene får vi opplyst at hvert enkelt møte pleier å vare ca. en halv time. PP-tjenesten opplyser at disse besøkene bidrar med mye verdifull informasjon om eleven, da elevens sakkyndige vurdering fra grunnskolen, individuelle opplæringsplaner og søknad i mange tilfeller ikke gir tilstrekkelig informasjon om elevens vansker. Tiltaket er ment å skape en felles forståelse for alle parter og sikre at eleven får et godt opplæringstilbud på videregående. PP-tjenesten arrangerer kun ett møte per elev, men er tilgjengelig på telefon. Hvor eleven sliter med sjeldne lærevansker, er det vanlig med telefonkontakt i etterkant av møtet. Når søknaden kommer inn, har PP-tjenesten en viss kjennskap til eleven, men PPtjenesten er i stor grad avhengig av de skriftlige opplysningene som kommer inn i tilknytning til søknaden. Rådgiverne ved ungdomsskolene opplyser at de gjerne arrangerer skolebesøk for eleven, slik at eleven kan få mest mulig informasjon om de ulike tilbudene. Rådgiverne arrangerer også møter med elev og foreldre der de ulike opplæringstilbudene blir presentert. Rådgiveren skriver gjerne et notat om elevens vansker som sendes inn sammen med søknadspapirene. Å orientere elevene om hvilke ulike tilbud som finnes, anser rådgiverne å være deres ansvar. Ved tvil, tar de kontakt med fylkeskommunens opplæringsavdeling. Fylkeskommunens opplæringsavdeling har tre faste møter i året hvor rådgiverne ved de ulike ungdomsskolene kan delta, og hvor det orienteres om de ulike undervisningstilbudene og søkeprosessen. Opplæringsavdelingen er tilgjengelige på telefon og har dessuten lagt ut informasjon på Internett. Spesialundervisning i et brukerperspektiv - 13 - Rogaland fylkeskommune
PP-tjenesten opplyser at de bruker møtene med ungdomsskolenes lærere og rådgivere til å orientere om hvor lista bør ligge. Fylkesdirektør for opplæring sier følgende: Vi i Fylkeskommunen prøver å vurdere eleven opp mot læreplanens mål. Loven sier at eleven skal ha tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Vi forsøker å definere dette ved å undersøke elevens evne til å nå målene læreplanen. Rågiverne ved ungdomsskolene revisjonen har snakket med, er noe kritisk til opplæringsavdelingens praksis. En rådgiver på ungdomsskolen sier følgende: PP-tjenesten legger veldig mye vekt på de faglige prestasjonene - om eleven har karakterer i alle fag og hvor gode karakterer eleven har. Det de ikke ser, er at eleven trenger tett oppfølging for å prestere noe som helst. Noen må sørge for at vedkommende kommer i gang med å jobbe. En rådgiver nevner elever med diagnosen Asbergers eller autistiske trekk uten diagnose, som eksempel. Dette er elever som gjerne har gode karakterer fra ungdomsskolen, men som likevel har behov for omfattende tilrettelegging og hjelp i opplæringen. Revisjonen får opplyst at karaktersettingen på grunnskolenivå fungerer etter intensjonen i de fleste tilfeller. En rådgiver på videregående forteller imidlertid at noen grunnskoler har ulike oppfatninger om hva som skal til for å få karakter i et fag. Det finnes eksempler på lærere i grunnskolen som kvier seg for å stryke en elev. Dette medfører at svært svake elever blir overført fra særinntaket (inntak på særskilt grunnlag) til det ordinære inntaket, fordi de har karakterer i alle fag. Fylkeskommunens opplæringsavdeling opplyser at kompetansemålene i grunnskolen er blitt tydeliggjort de senere årene, noe som har ført til en økning i andel elever med behov for spesialundervisning på grunnskolenivå. Samtidig er mulighetene til å tilpasse undervisningen på videregående bedre enn i grunnskolen. Dette gjør at en del elever med vedtak om spesialundervisning i grunnskolen, ikke har behov for dette på videregående. Vurdering: Fylkeskommunen arrangerer møter for ungdomsskolens lærere og rådgivere, og har samtaler med elever som kan være aktuelle for spesialundervisning. Med disse tiltakene forsøker fylkeskommunen å informere om opplæringstilbudet og få en oversikt over hvor mange elever som kan ha behov for spesialundervisning i videregående. Så lenge eleven går i tiende klasse, er det ungdomsskolen som har varslingsplikt i tilfeller hvor en mistenker at eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Å gi eleven en orientering om hvilke tilbud som finnes med hensyn til videregående opplæring, anser rådgiverne ved ungdomsskolene å være deres ansvar. Spesialundervisning i et brukerperspektiv - 14 - Rogaland fylkeskommune
1.2.5 SØKNAD OM SPESIALUNDERVISNING OG SKOLEPLASS Revisjonskriterier: Inntak til videregående opplæring er å regne som et enkeltvedtak og kan dermed påklages, jf fvl 2 og opplæringsloven 15-2 tredje ledd. Vilkår for inntak på særskilt grunnlag er at søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 første ledd og rett til spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1. I tillegg må søkeren ha behov for spesialundervisning på grunn av én eller flere nærmere bestemte vansker, jf. forskrift til opplærings 6-20 første ledd bokstav a e. Veileder til opplæringsloven sier følgende: Vilkårene for å komme inn på særskilt prioritert utdanningsprogram er strenge. Det stilles bl.a. krav om at søkeren må ha store lærevansker, store sammensatte funksjonshemminger eller lignende. Søkeren må også ha valgt utdanningsprogram på grunnlag av og i samsvar med den sakkyndige vurderingen. Funn: Særinntak: Elever som ønsker å søke om inntak på særskilt grunnlag må søke innen 1. februar. De kan da få en mulighet til å slippe å konkurrere om skoleplass ut fra oppnådd poengsum i grunnskolen. De fleste søkerne med behov for spesialundervisning som søker ved særinntaket, får innvilget skoleplass, enten i de segregerte tilbudene eller i ordinære klasser. Noen får avslag på søknad om skoleplass på særskilte vilkår, men får likevel innvilget rett til spesialundervisning. Muligheten til inntak på særskilte vilkår gjelder alle trinn. Det er også mulig å søke om forlenget opplæring (maksimalt fem år). 1 Ordinært inntak: Elever med behov for spesialundervisning som søker ved det ordinære inntaket, må søke med vedleggsskjema. I skjemaet må eleven oppgi hvilke spesielle behov vedkommende måtte ha. I praksis er det rådgiver på ungdomsskolen som fyller ut skjemaet for eleven. Rett til skoleplass i særinntaket, er ikke det samme som rett til spesialundervisning. I Opplæringsavdelingen opplever de at foreldre som søker om spesialundervisning for sitt barn, tror de søker om skoleplass for barnet. Ved søknad om spesialundervisning, må elevene også legge inn ønsker om skoleplass. Noen elever søker om begge deler, andre søker kun det ene. I noen tilfeller får eleven innvilget spesialundervisning, men ikke skoleplass. Alle elever som vil søke seg inn på videregående skole, må benytte et webbasert søknadssystem (Vigo.no). I dette systemet er det mulig å se hva ungdommene har søkt tidligere, og om de har brukt opp sin rett til videregående opplæring. Alle landets fylker bruker Vigo, og det har dermed blitt enklere å overføre opplysninger om elever 1 Kriterier for inntak på særskilt grunnlag er beskrevet på www.vilbli.no Spesialundervisning i et brukerperspektiv - 15 - Rogaland fylkeskommune
som flytter på tvers av fylkesgrensene. Risikoen for feilregistreringer av for eksempel karakterer har blitt redusert. Bruk av nettstedet Vigo.no forutsetter bruk av MinID, som utstedes av skatteetaten. MinID er en personlig, elektronisk identikasjonsnøkkel som gir eleven tilgang til offentlige tjenester på nettet. Eleven må registrere hvilket programområde han eller hun ønsker å søke på. Dersom eleven ønsker å søke om opptak på særskilte vilkår, må eleven krysse av for dette. Søknadene kommer dermed inn på standardiserte skjema. Både sakkyndighetsvurderinger fra grunnskolens PP-tjeneste, individuelle opplæringsplaner og skolerapporter legges ved søknaden. Eleven har ellers anledning til å sende inn så mye vedlegg til søknaden han eller hun måtte ønske. Totalt er det årlig 15000 til 16000 elever som søker seg til en plass på videregående skole i Rogaland. Av disse er det ca. 1000 til 1200 elever som søker ved særinntaket 1. februar. Antallet som søker med vedlegg ved det ordinære inntaket er cirka 1000 per år. En utfordring er elever som søker ved det ordinære inntaket og som ikke oppgir særskilte behov i søknaden. Dette kan være elever som sliter med rus- og/eller psykiske problemer som ingen har fått kjennskap til tidligere. Her mener fylkeskommunen at det viktig at skolen gir beskjed til PP-tjenesten. Ved behov for ekstra ressurser, må skolen søke om dette. I fjor høst var det cirka 20 søknader av denne typen. Vurdering: Vi har ingen særskilte kommentarer til denne prosessen. 1.2.6 SAKKYNDIG VURDERING Revisjonskriterier: Før fylkeskommunen fatter vedtak om spesialundervisning etter 5-1, skal det foreligge en sakkyndig vurdering, jf 5-3 i opplæringsloven. Fylkeskommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste er sakkyndig instans, jf opplæringsloven 5-6. Foreldrene/eleven har rett til å få kjennskap til innholdet i den sakkyndige vurderingen, jf 5-4 andre ledd. Funn: Eleven blir bedt om å legge ved den sakkyndige vurderingen fra grunnskolens PPtjeneste i søknaden. Den sakkyndige vurderingen som fylkeskommunens PP-tjeneste utarbeider, bygger i all hovedsak på vurderingen fra grunnskolen. Fylkeskommunens PP-tjeneste opplyser at de anser eleven for å være ferdig utredet av grunnskolens PP- Spesialundervisning i et brukerperspektiv - 16 - Rogaland fylkeskommune
tjeneste, og at deres oppgave derfor er begrenset til å trekke ut essensen av hva den sakkyndige vurderingen fra grunnskolen sier. I tillegg til en utredningsdel, inneholder fylkeskommunens sakkyndige vurdering også en tilrådingsdel. Her gis det anbefaling med hensyn til hvilket programtilbud eleven bør få komme inn på. PP-tjenesten gir kun en anbefaling med hensyn til programtilbud, ikke hvilken skole eleven bør få plass på. PP-tjenesten er ment å være et rådgivende organ, og beslutningsmyndigheten er lagt til inntakskontoret. Dette skillet mellom sakkyndighet og forvaltning ble tydeliggjort etter Fylkemannens tilsyn i 2007. Flere av rådgiverne ved de videregående skolene melder at de sakkyndige vurderingene fremstår som noe generelle. Vurderingene sier lite om hvilke praktiske tilretteleggingstiltak som er påkrevet. Skolen bruker derfor overføringsmøtet til å få tips om elevenes praktiske behov i det daglige. I noen tilfeller har opplysninger fremkommet ved overføringsmøtet gjort en omplassering av eleven helt nødvendig. Samtidig er rådgiverne fornøyd med hva som står skrevet om elevens diagnose og vansker. Rådgiverne opplyser at de pleier å lese gjennom den sakkyndige vurderingen, og at opplysningene legger føringer for hvordan ressursfordelingen skal planlegges. Målet er å få riktig lærer til riktig elev. En rådgiver på videregående skole sier det slik: Egnetheten til læreren betyr mye. Motiverte lærere som kan tenke alternative undervisningsmetoder er dessverre mangelvare. Læreren må være i stand til å endre strategi og opplegg kontinuerlig, og skjønne hva som er behovet til eleven til enhver tid. Læreren må gi støtte til eleven og være fleksibel. Ikke alle lærere passer til å undervise elever med behov for spesialundervisning. Jeg er derfor glad for at skolen får en pott med penger som vi kan disponere selv. Dermed kan jeg sette inn ekstra ressurser der det trengs. Revisjonen får opplyst at den sakkyndige vurderingen sendes rutinemessig til elevens folkeregistrerte adresse. Etter forvaltningsloven er foreldrene gitt klagerett. PPtjenesten opplyser at de aldri har mottatt noen klage på en sakkyndig vurdering. Revisjonen får opplyst at fylkeskommunens PP-tjeneste kun har utarbeidet sakkyndige vurderinger for elever som er født i 1992/93 eller senere. Elever som er født før det, har PP-tjenesten ikke utarbeidet sakkyndige vurderinger til. Dette fordi rutinen med å lage sakkyndige vurderinger for hver enkelt elev ble etablert etter fylkesmannens tilsyn i 2007. Vurdering: Kravet i opplæringsloven 5-4 om at eleven har rett til å få kjennskap til innholdet i den sakkyndige vurderingen anses oppfylt, da den sakkyndige vurderingen sendes til elevens folkeregistrerte adresse. Spesialundervisning i et brukerperspektiv - 17 - Rogaland fylkeskommune
1.2.7 VEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING OG SKOLEPLASS Revisjonskriterier: I Rundskriv fra Utdanningsdirektoratet 4-2009 står det at de sakkyndige vurderinger fra grunnskolene kan bare legges til grunn for et midlertidig vedtak om spesialundervisning i videregående opplæring. Dette vedtaket vil bare gjelde inntil elevene er utredet av PP-tjenesten for videregående opplæring og det er fattet nytt vedtak om spesialundervisning. Dette skal skje så raskt som mulig etter at elevene er tatt inn i videregående opplæring og innenfor rammen av hva som regnes som forsvarlig saksbehandlingstid, jf. fvl. 11a. Foreldrene eller eleven har rett til å uttale seg før det blir truffet enkeltvedtak, og deres syn skal tillegges stor vekt. Retten til å uttale seg gjelder særlig ved avvik fra den sakkyndige vurderingen, jf 5-4 annet ledd og veileder. Eleven eller foreldrene må samtykke før enkeltvedtak om å sette i gang spesialundervisning fattes, jf 5-4 annet ledd og veileder. Funn: For elever som skal inn i en klasse med redusert elevtall (særinntaket), er det fylkeskommunens opplæringsavdeling som både fatter vedtak om spesialundervisning og vedtak om skoleplass. Før vedtak fattes, utarbeider fylkeskommunens PP-tjeneste en sakkyndig vurdering. Vedtaket som fattes beskriver både innhold og omfang av tilbudet. Dette vedtaket er endelig. Rektor er ikke involvert i disse tilfellene. Når eleven har blitt 15 år, faller foreldrenes rett til å uttale seg om den sakkyndige vurderingen bort. Det samme gjelder foreldrenes rett til å uttale seg før enkeltvedtak fattes. Men slik fylkeskommunens opplæringsavdeling sine rutiner er per i dag, gis verken elev eller foreldre anledning til å uttale seg om den sakkyndige vurderingen eller enkeltvedtaket. Men de er gitt klagerett etter forvaltningsloven. Fylkeskommuens opplæringsavdeling mener at opplæringsloven 5-4 ikke kan gjøres gjeldende i dette tilfellet. De mener at denne bestemmelsen omhandler krav til utredning av eleven og at eleven er ferdig utredet av grunnskolens PP-tjeneste når eleven skal begynne på videregående skole. For søkere som skal ha spesialundervisning i ordinære klasser, blir det i forbindelse med inntak fattet et midlertidig vedtak om spesialundervisning, basert på den sakkyndige vurderingen som følger søknaden, altså den som grunnskolens PP-tjeneste har utarbeidet. Det endelige vedtaket om spesialundervisning fattes av rektor, og vil bli fattet når søker har begynt på den videregående skolen han/hun har fått plass på. Fylkeskommunens opplæringsavdeling har gitt rektorene beskjed om at dette vedtaket må fattes innen 1. oktober. Spesialundervisning i et brukerperspektiv - 18 - Rogaland fylkeskommune
For disse sistnevnte elevene, foregår en kartleggingsprosess frem til 1. oktober. I denne prosessen blir det utarbeidet en individuell opplæringsplan, og en vurderer om eleven skal følge vanlige kompetanseplaner eller ha kompetanse på lavere nivå som mål. Dette midlertidige vedtaket vil bare gjelde inntil elevene er utredet av PP-tjenesten for videregående opplæring og det er fattet nytt vedtak om spesialundervisning. Fylkeskommunen har etter hvert forsøkt å skape et klart skille mellom individuell opplæringsplan og enkeltvedtak. Tidligere ble den individuelle opplæringsplanen ansett som et vedtak i seg selv. Rektor ved den enkelte skole har også fått delegert myndighet til å fatte vedtak dersom kompetansemålet endres i løpet av skoleåret. Rektor kan fatte et vedtak dersom det foreligger en sakkyndig vurdering fra fylkeskommunens PP-tjeneste og eleven har gitt sitt samtykke til dette, får revisjonen opplyst. Kravet om at det må foreligge en sakkyndig vurdering også i disse tilfellene, er kommet inn etter fylkesmannens tilsyn. Vurdering: Rundskrivet fra Utdanningsdirektoratet stiller krav om at det må være fylkeskommunens PP-tjeneste som utarbeider den sakkyndige vurderingen. Dette kravet gjelder for sakkyndige vurderinger som legges til grunn for vedtak om skoleplass og vedtak om spesialundervisning for elever som skal inn i en klasse med redusert elevtall. Kravet anses oppfylt. Revisjonen har ingen kommentarer til fylkeskommunens tolkning av opplæringsloven 5-4 og hvilket ansvar denne bestemmelsen pålegger fylkeskommunens opplæringsavdeling når det gjelder elever som får vedtak om spesialundervisning i klasser med redusert elevtall. Disse får sin sakkyndige utredning utarbeidet av fylkeskommunens PP-tjeneste. Elevene som søker i hovedinntaket om spesialundervisning i ordinære klasser, får kun et midlertidig vedtak om spesialundervisning av fylkeskommunens opplæringsavdeling. Disse utredes videre av PP-tjenesten og skolen når skoleåret starter, i tråd med Utdanningsdirektoratets rundskriv. 1.2.8 INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN Revisjonskriterier: Alle elever som etter enkeltvedtak gis rett til spesialundervisning etter 5-1, skal ha en individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan den skal drives, jf opplæringsloven 5-5. Foreldrene eller eleven må involveres i arbeidet med å utforme den individuelle opplæringsplanen, og deres syn skal tillegges vekt, jf oppl 5-4 tredje ledd. Spesialundervisning i et brukerperspektiv - 19 - Rogaland fylkeskommune
Fra opplæringsavdelingen får revisjonen opplyst at en individuell opplæringsplan skal gi en systematisk oversikt over realistiske læringsmål for eleven. Den skal bygge på en kartlegging av elevens evner og forutsetninger. Ved utforming av læringsmål må en balansere forholdet mellom krav og støtte overfor eleven. Funn: Kravet om å få utarbeidet en individuell opplæringsplan har blitt skjerpet etter fylkesmannens tilsyn. Mens det tidligere kunne ta lang tid før eleven fikk en individuell opplæringsplan, har opplæringsavdelingen i fylket nå bedt ungdomsskolene samarbeide om å skrive en overgangs-iop allerede på våren, før eleven slutter i tiende klasse. Formålet er å sikre at så mye informasjon som mulig om eleven blir overført fra ungdomsskole til videregående skole. Fylkeskommunens opplæringsavdeling har utarbeidet skjemaet Ny skole god start. Skjemaet fylles ut av lærerne ved ungdomsskolen i forkant av overføringsmøtet. Skjemaet danner grunnlag for en overgangs-iop som skal være klar medio mai. Gjennom dette tiltaket forsøker fylkeskommunen å sikre lik praksis fra skole til skole. Erfaringen er at de fleste ungdomsskolene utarbeider en overgangs-iop, men noen skoler reserverer seg. De ser ikke noe poeng med å fylle ut skjemaet, og mener at de allerede har svart på spørsmålene i søknaden. Den videregående skolen inviterer til overføringsmøte når opptaket er klart - det vil si før sommerferien. Her har både elev, representanter fra ungdomsskolen, foreldre, PPtjenesten, ansvarsgruppen og annet støtteapparat anledning til å delta. Overgangs- IOP en blir gjerne diskutert på dette møtet. En rådgiver på videregående skole sier det slik: Jeg skjønner ikke helt hvorfor læreren skal lese seg opp på epikriser og diagnoser. Den sakkyndige vurderingen er veldig lite praktisk rettet. Det viktigste er et godt overføringsmøte! Her har kan man få diskutert hva som fungerer bra og dårlig. Hva er elevens sterke og svake sider? Hvilke pedagogiske tiltak er satt i verk tidligere og hvilke muligheter åpner seg nå når eleven tar steget inn i videregående opplæring? Det blir litt for mye informasjon å forholde seg til dersom man skal lese både den sakkyndige vurderingen og ulike epikriser. Overføringsmøtene sikrer at den informasjonen vi trenger, blir kortfattet og konkret. Inntaksavdelingen har tre og en halv måneds saksbehandlingstid, noe som medfører at skolene får lite tid til å arrangere overføringsmøter før sommerferien. Elever som har søkt ved særinntaket, har frist til 1. juni med å svare ja eller nei til skoleplassen. Flere av rådgiverne ringer ungdomsskolen og ber dem sjekke på Vigo.no om eleven har takket ja eller nei. Samtlige rådgivere uttrykker ønske om at opptaket må være klart på et tidligere tidspunkt. Spesialundervisning i et brukerperspektiv - 20 - Rogaland fylkeskommune
Den enkelte elev opplever ofte en ny og annerledes skolehverdag på videregående. Klassen har færre elever, lærerne gir tettere oppfølging og eleven får velge fag ut fra interesser i større omfang enn tidligere. Dermed endres også elevens behov. Dette gjelder spesielt elever som begynner på yrkesfag. Tilpasset opplæring gir rom for mye tilrettelegging, men i hvor stor grad undervisningen blir tilrettelagt for eleven og hvordan, varierer fra skole til skole. Skoler som tradisjonelt har hatt et lavt karaktersnitt, har måttet gjøre noe for å tilpasse undervisningen, og har dermed blitt gode skoler for elever med behov for ekstra tilrettelegging. De store yrkeskolene som Godalen, Gand og Haugaland har blitt tvunget til å gjøre flere grep. På allmennfag er det mer status quo. En skole som får inn flinke elever, trenger ikke tilrettelegge i samme grad, får revisjonen opplyst. Når eleven har begynt på videregående, er det kontaktlærer som utarbeider den endelige individuelle opplæringsplanen. Overgangs-IOP en danner grunnlaget for den endelige individuelle opplæringsplanen, samtidig som den fungerer som et arbeidsdokument til møtene den første tiden på skolen. Flere av rådgiverne opplyser at de ber kontaktlærer innkalle foreldrene til et møte i starten av skoleåret for å diskutere planen. Andre bidragsytere i planarbeidet kan være faglærer, avdelingsleder eller miljøarbeider. Foreldrene kan skrive under på planen, og har anledning til å uttale seg, men den er gyldig selv om foreldrene ikke skriver under. Planen danner grunnlag for samtaler mellom skole og hjem og er ment å være et dynamisk dokument, som skal kunne endres etter hvert som eleven utvikler nye ferdigheter. Vår dokumentanalyse viser at 10 av 29 planer ikke er underskrevet av foreldrene. Tabell 1 Gjennomgang av 29 individuelle opplæringsplaner (IOP) IOP klar 1. okt Elev underskrevet IOP Foreldre underskrevet IOP Halvårsplan 1. halvår 09/10 foreligger Ja 13 23 19 20 Nei 16 6 10 9 Elevmapper er innhentet fra følgende videregående skoler (antallet mapper i parantes): Jåtta (7), Sola (7), Time (7) og Øksnevad (8). Til sammen 29 elever. Av disse er 7 ferdige med førsteåret, 17 er ferdige med andreåret og 5 er ferdige med tredje, fjerde eller femte år på videregående. Alle har vedtak om spesialundervisning. I oppstarten legger skolen vekt på å bli kjent med eleven, fram til den endelige planen er klar 1. oktober. Vår dokumentanalyse viser at kun 13 av 29 planer var klare til 1. oktober 2009. Sola videregående var den eneste skolen som hadde samtlige planer klare innen fristen. Sola videregående skole opplyser at de setter inn ekstra ressurser i starten av skoleåret. Antallet lærere per elev økes og team-buildingsturer arrangeres for å skape en trygg ramme rundt hver enkelt elev. Målet er å skape økt trivsel og motivasjon hos eleven. Spesialundervisning i et brukerperspektiv - 21 - Rogaland fylkeskommune
Vår dokumentanalyse viser at seks av 29 planer mangler underskrift av eleven. Men planen er gyldig selv om eleven ikke har skrevet under, og det er heller ikke noe krav i lovverket om at eleven skal skrive under. Opplæringsloven sier at eleven skal involveres i arbeidet med å utforme den individuelle opplæringsplanen, og at elevens syn skal tillegges vekt. Opplæringsavdelingen har bedt kontaktlærerne gi eleven en mulighet til å diskutere utformingen av den individuelle opplæringsplanen hvert halvår. Ved store endringer må planene sendes til opplæringsavdelingen. Avdelingen har gjennomført stikkprøvekontroller hvor samsvar mellom enkeltvedtak og plan er blitt kontrollert. Det er imidlertid ikke utarbeidet noen statistikk i etterkant av disse kontrollene. Vår dokumentanalyse viser at samtlige undersøkte skoler har tatt i bruk de nye malene for individuell opplæringsplan. Malene er utarbeidet av fylkeskommunen i tråd med innholdskrav fra Utdanningsdirektoratet, og de er lagt ut på nettstedet it s learning. Opplæringsavdelingen har ikke anledning til å pålegge skolene å bruke dem, men avdelingen har gitt skolene en sterk anbefaling om å bruke dem. Vår dokumentanalyse bekrefter at underskrifter mangler i flere tilfeller. Opplæringsavdelingen opplyser at de har gitt beskjed til skolene om manglende underskrifter på de individuelle opplæringsplanene, og at flere planer ikke inneholder en god beskrivelse av tilbudet. Vurdering: Opplæringsavdelingen bør arbeide videre med å få ungdomsskolene til å fylle ut skjemaet som danner grunnlaget for en overførings-iop. Videre bør opplæringsavdelingen sørge for at de videregående skolene holder fristen for når den individuelle opplæringsplanen skal være klar. Opplæringsavdelingen bør sikre at skolene innkaller foreldrene til et møte i august/september, for samtaler omkring utforming av opplæringstilbudet som blir nedfelt i den individuelle opplæringsplanen. 1.2.9 HALVÅRSRAPPORT Revisjonskriterier: Det er et krav i 5-5 annet ledd at skolen skal utarbeide en halvårsrapport for alle elever med spesialundervisning og individuell opplæringsplan. Halvårsrapporten skal gi en skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av utviklingen til eleven. Den skal skolen sende til eleven / foreldrene og til kommunen / Spesialundervisning i et brukerperspektiv - 22 - Rogaland fylkeskommune
fylkeskommunen. Vurderingen av tiltakene og elevens utvikling må gjøres i forhold til den individuelle opplæringsplanen, og holdes opp mot den sakkyndige vurderingen. Elevene bør ved utarbeidelsen av halvårsrapporten trekkes aktivt med i vurderingen av sin trivsel, læring og utvikling, jf veileder. Funn: Alle intervjuede skoler melder at de utarbeider halvårsrapporter, men ikke alle har kontrollrutiner på at dette faktisk blir gjort. Noen mener at halvårsrapporten er overflødig, grunnet den individuelle opplæringsplanen. I 9 av 29 elevmapper revisjonen har gjennomgått, mangler halvårsrapport for første halvår 2009/10. Elevmappene er hentet fra de videregående skolene Jåttå, Øksnevad, Time og Sola, og gjennomgangen viser at det ikke foreligger noen halvårsrapporter fra Sola videregående. Fylkeskommunens opplæringsavdeling opplyser at de nå har bedt alle skolene sende inn halvårsrapportene. Målet er å få skannet dem inn i de nye arkivsystemet ESA. Vurdering: Vår dokumentanalyse viser at halvårsrapporter mangler i flere tilfeller. Opplæringsavdelingen bør arbeide videre med å sikre at disse rapportene faktisk blir utarbeidet. Spesialundervisning i et brukerperspektiv - 23 - Rogaland fylkeskommune
1.3 VURDERINGER OG ANBEFALINGER Informasjon og varsling Fylkeskommunen har ingen varslingsplikt så lenge eleven går på ungdomsskolen. Fylkeskommunen arrangerer møter for ungdomsskolens lærere og rådgivere for å informer om søknadsprosessen og opplæringstilbudet, i tillegg til samtaler med elever som kan være aktuelle for spesialundervisning. Ungdomsskolene revisjonen har snakket med, sier seg fornøyde med det arbeidet som gjøres av fylkeskommunen på dette punktet. Søknad om spesialundervisning og skoleplass Rett til skoleplass i særinntaket, er ikke det samme som rett til spesialundervisning. Noen foreldrene har problemer med å skjønne forskjellen på de ulike dokumentene de får tilsendt, hevder opplæringsavdelingen. Elev/foreldre har ikke alltid kunnskap om konsekvensene av kompetanse på lavere nivå. Fylkeskommunen bør vurdere om forskjellen mellom vedtak om skoleplass og vedtak om spesialundervisning kommer tydelig nok fram i den informasjonen som gis. Informasjon om konsekvensene av kompetanse på lavere nivå er det viktig at rådgiverne på ungdomsskolene bringer videre til elevene, slik at de er godt informert. Sakkyndig vurdering Kravet i opplæringsloven 5-4 om at eleven har rett til å få kjennskap til innholdet i den sakkyndige vurderingen, anses oppfylt, da den sakkyndige vurderingen sendes til elevens folkeregistrerte adresse. Vedtak om spesialundervisning og skoleplass Rundskrivet fra Utdanningsdirektoratet stiller krav om at det må være fylkeskommunens PP-tjeneste som utarbeider den sakkyndige vurderingen. Dette kravet gjelder for sakkyndige vurderinger som legges til grunn for vedtak om skoleplass, og vedtak om spesialundervisning for elever som skal inn i en klasse med redusert elevtall. Fylkeskommunens praksis anses å være i tråd med Utdanningsdirektoratets rundskriv. Spesialundervisning i et brukerperspektiv - 24 - Rogaland fylkeskommune
Individuell opplæringsplan De fleste ungdomsskolene fyller ut skjemaet som danner grunnlaget for en overførings-iop, men noen skoler reserverer seg. De ser ikke noe poeng med å fylle ut skjemaet, og mener at de allerede har svart på spørsmålene i søknaden. Overgangs- IOP en danner grunnlaget for den endelige individuelle opplæringsplanen, samtidig som den fungerer som et arbeidsdokument til møtene den første tiden på skolen. Opplæringsavdelingen bør arbeide videre med å få ungdomsskolene til å fylle ut skjemaet som danner grunnlag for en overførings-iop". Opplæringsavdelingen bør videre sørge for at de videregående skolene holder fristen for når den individuelle opplæringsplanen skal foreligge. Opplæringsavdelingen bør sikre at skolene innkaller foreldrene til et møte i august/september, for samtaler omkring utforming av opplæringstilbudet, som blir nedfelt i den individuelle opplæringsplanen. Halvårsrapport Vår dokumentanalyse viser at halvårsrapporter mangler i flere tilfeller. Opplæringsavdelingen bør arbeide videre med å sikre at disse rapportene faktisk blir utarbeidet. Spesialundervisning i et brukerperspektiv - 25 - Rogaland fylkeskommune
VEDLEGG Spesialundervisning i et brukerperspektiv - 26 - Rogaland fylkeskommune
Om forvaltningsrevisjon Rogaland Revisjon IKS I kommunelovens 77.4 pålegges kontrollutvalgene i fylkeskommunene og kommunene å påse at det gjennomføres forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon innebærer systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Lovens bestemmelser er nærmere utdypet i revisjonsforskriftens kapittel 3 og kontrollutvalgsforskriftens kapittel 5. Revisjon i norsk offentlig sektor omfatter både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, i motsetning til i privat sektor hvor kun regnskapsrevisjon (finansiell-) er obligatorisk. Rogaland Revisjon IKS utfører forvaltningsrevisjon på oppdrag fra kontrollutvalget i kommunen. Arbeidet er gjennomført i henhold til NKRF sin standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Les mer på www.rogaland-revisjon.no. Denne rapporten er utarbeidet av forvaltningsrevisor Frode K. Gøthesen under ledelse av fagansvarlig for forvaltningsrevisjon Bård Humberset. Revisjonskriterier Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som revisjonen bruker for å vurdere funnene i undersøkelsene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, f.eks. lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kriterier anvendt: Prosjektet har lagt følgende kilder til grunn for utvikling av revisjonskriterier: Opplæringslovens kapittel 5 og 6. Veilder til opplæringsloven, utgitt av Utdanningsdirektoratet Rundskriv fra Utdanningsdirektoratet 4-2009 Forvaltningsloven Metode Intervjuer: 14 personer: o Fylkesdirektør for opplæring, Magne Nesvik o Leder for PP-tjenesten, Gunnar Gaard o Rådgiver i Opplæringsavdelingen, Arne Dybwad o Leder for Inntak og yrkesveiledning, Opplæringsavdelingen, Ståle Wold o Rådgiver i Opplæringsavdelingen, Reidun Angell o Rådgiver ved Sola videregående skole, Kjell Haakon Bakken o Rådgiver ved Time videregående skole, Rune Husebø o Rådgiver ved Øksnevad videregående skole, Møyfrid Aarrestad o Rådgiver ved Jåttå videregående skole, Aninettte Taraldsen o Rådgiver ved Jørpeland ungdomsskole, Kari Heng o Rådgiver ved Gjesdal ungdomsskole, Tove Tendenes o Rådgiver ved Kannik ungdomsskole, Agnethe Tonstad o Rådgiver ved Skeiene ungdomsskole, Liv Hofgaard o Rådgiver ved Harestad ungdomsskole, Turid Nygård Skriftlige kilder Revisjonen har innhentet elevmapper fra følgende videregående skoler (antallet mapper i parantes): Jåtta (7), Sola (7), Time (7) og Øksnevad (8). Til sammen 29 elever. Av disse er 7 ferdige med Spesialundervisning i et brukerperspektiv - 27 - Rogaland fylkeskommune