Skoleåret 2014/15 En orientering til elev og foresatte

Transkript

1 Tilpasset opplæring og spesialundervisning i videregående opplæring Skoleåret 2014/15 En orientering til elev og foresatte

2 Innhold INFORMASJON OM HEFTET... 4 Opplæringstilbudet i videregående opplæring:... 4 Overgang grunnskole videregående skole... 4 Yrkesveiledning... 4 RETT TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING... 5 Tilpasset opplæring... 5 Spesialundervisning... 6 Hverdagslivstrening... 6 Arbeidslivstrening... 6 LOVER OG REGELVERK... 7 Opplæringslova og forskrifter... 7 Samarbeid mellom skole og hjem... 7 SAKSBEHANDLING... 8 Tilfredsstillende utbytte... 8 Samtykke... 8 Sakkyndig vurdering... 8 Enkeltvedtak... 9 Klageadgang... 9 Vedtak om inntak... 9 Vedtak om spesialundervisning... 9 Individuell opplæringsplan, IOP VURDERING Individuell vurdering Avvikende læreplanmål Kompetansebevis SÆRSKILT TILRETTELEGGING AV EKSAMEN SØKNAD TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Inntak til Vg1 for søkere med fortrinnsrett

3 Inntak på individuell vurdering til vg2 og vg Søknadsfrist FORTRINNSRETT FOR SØKERE MED VEDTAK OM UTVIDET TID Skyss av elever i videregående opplæring Individuell plan - IP OPPLÆRING I BEDRIFT Opplæringsavtale Opplæringskontrakt NYTTIGE LENKER

4 INFORMASJON OM HEFTET Dette heftet gir en kort orientering til foresatte/elev om lover og regelverk som regulerer retten til opplæring og retten til spesialundervisning, prosedyrer for saksbehandling og organisering av ulike opplæringstilbud ved Lister videregående skole. Heftet sendes også ut til ungdomsskolene, PPT for grunnskolen, PPT videregående skole og det finnes også på Lister videregående skoles hjemmeside. Opplæringstilbudet i videregående opplæring: Opplysninger og informasjon om opplæringstilbudene i Vest-Agder fylkeskommune, finnes på nettstedet på skolens hjemmeside og på Overgang grunnskole videregående skole Den skolen som eleven går på, har ansvar for at elev og foresatte får nødvendig rådgivning og informasjon om elevens rettigheter. Når eleven skal søke videregående opplæring, er det ungdomsskolen som har ansvar for at elev og foresatte får informasjon om og hjelp til innsøking. Lister videregående skole har rutiner for å sikre overgangen fra ungdomsskole til videregående skole, der vi vektlegger samarbeid med foresatte, rådgivere ved ungdomsskolene, andre samarbeidsinstanser og PPT for grunnskolen og videregående skole. Yrkesveiledning Utdanningsmessen med informasjon om videregående skole for ungdomsskolene, arrangeres i november på følgende steder: Flekkefjord Kvinesdal Lyngdal Farsund/ Lista Lund 4

5 RETT TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Ungdom som har fullført og er skrevet ut av grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til å komme inn på ett av tre prioriterte utdanningsprogram på vg1, jf. Opplærings-loven 3-1. Dette gjelder også for søkere med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5-1. Når eleven er tatt inn til videregående opplæring, er det den skolen eleven har fått plass på, som skal se til at eleven får nødvendig tilrettelegging og oppfølging i forhold til sine særskilte opplæringsbehov. Tilpasset opplæring Prinsippet om tilpasset opplæring er fastsatt i Opplæringsloven 1-3. Opplæringen skal så langt det lar seg gjøre, tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev, slik at han/hun har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Kravet om tilpasset opplæring gjelder all opplæring.. Prinsippet om tilpasset opplæring er ikke en individuell rettighet og gir ikke den enkelte elev noen rettighet til særskilt tilrettelegging. Lister videregående skole legger vekt på at det skal være stor fleksibilitet og rom for tilpasset opplæring ved studiestedene, for å ivareta den enkelte elevs behov og forutsetninger. Det er et viktig prinsipp for oss at så mye som mulig av elevens opplæring skal skje i basisgruppen/klassen ved det utdanningsprogrammet eleven er tatt inn til. Tiltak vi har: Bruk av miljøarbeidere og fagarbeidere i tillegg til pedagog Vi vektlegger viktigheten av gode relasjoner mellom lærer og elev Systematisk elevoppfølging Systematisk fraværsoppfølging Handlingsplan for psykososialt arbeidsmiljø Kartlegginger i ulike fag/områder Elevkurs i lesing/skriving, språk- og begrepsopplæring, matematikk m.m. Bruk og opplæring i tekniske/pedagogiske hjelpemidler, som smartbok, lydbøker osv. Vi har utviklet standard for god undervisning, som gjelder all undervisning ved skolen Vurdering for læring Økt lærertetthet ved behov, eller mindre grupper Leksehjelp med lærer eller arbeidsterapeut Leksehjelp med elever 5

6 Spesialundervisning Opplæringstilbudene hverdagslivstrening og arbeidslivstrening er rettet mot elever med behov for omfattende tilrettelegging utover det som kan tilbys i ordinær klasse. Gruppene har redusert elevtall. Hverdagslivstrening Hverdagslivstrening er rettet mot elever som har omfattende kognitiv svikt kombinert med motoriske vansker, somatiske og helsemessige utfordringer. Dette er et tilbud for elever som trenger hjelp til å utføre dagliglivets aktiviteter som på- og avkledning, hygiene, stell, matsituasjoner og andre viktige funksjoner. Opplæringen skal legge grunnlag for at eleven skal bli mest mulig selvhjulpen i hjem, arbeid eller dagtilbud og fritid gjennom: Trening i hverdagslivsaktiviteter Forberedelse til framtidig bo- og fritidssituasjon Trening i arbeidslignende aktiviteter Kommunikasjon og sosial kompetanse er en viktig del av opplæringen. For noen vil en del av opplæringen ha til hensikt å gi livskvalitet her og nå gjennom deltakelse og øyeblikkets opplevelse. Arbeidslivstrening Arbeidslivstrening er rettet mot elever som har stor grad av sammensatte og/eller spesifikke lærevansker. Noen av elevene har i tillegg behov knyttet til sosial fungering. Dette er et tilbud til elever som trenger tett faglig og sosial oppfølging. Elevene skal gjennom arbeidstrening, trening på daglige gjøremål og teori oppnå grunnkompetanse rettet mot framtidig arbeidstilbud eller arbeidslignende aktiviteter. Det blir lagt vekt på å vedlikeholde og videreutvikle grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, regne og bruke digitale verktøy i alle fag. Innenfor rammeplanen kan den enkelte elev ha praksis i bedrift på årsbasis i 1 til 4 dager per uke. Tilbudet knyttes opp mot et av følgende programområder: Byggfag (Studiested Flekkefjord) Teknisk og industriell produksjon (Studiested Flekkefjord) Salg og service (Studiested Flekkefjord) Restaurant og matfag (Studiested Kvinesdal) Helse- og oppvekstfag (Studiested Kvinesdal) Søknadsfrist er 1. februar. 6

7 LOVER OG REGELVERK Opplæringslova og forskrifter Opplæringsloven regulerer retten og plikten til grunnskoleopplæring og retten til videregående opplæring. I tillegg til Opplæringsloven har vi også Forskriften til opplæringsloven. Forskriften regulerer nærmere ulike sider ved opplæringen. Den inneholder blant annet regler om individuell vurdering, klage på vurdering, sikkerheten til elevene, retten til nødvendig sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning, inntak til videregående opplæring, særlige regler om fagopplæringen og oppfølgingstjenesten. Utdanningsdirektoratet har gitt ut "Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning." Veilederen gir en samlet oversikt over bestemmelsene i Opplæringsloven kapittel 5. Læreplanverket for Kunnskapsløftet er forskrifter til Opplæringsloven og omfatter Den generelle delen av læreplanen, prinsipper for opplæringen, læreplaner for fag og fag/timefordelingen. Samarbeid mellom skole og hjem Spesialundervisning forutsetter tett samarbeid mellom skole og hjem. Dette samarbeidet er regulert i Opplæringsloven 5-4 og i Forskriften Skolen skal holde kontakt med foresatte til alle elever som ikke er myndige etter Vergermålsloven 1. I starten av opplæringsåret på Vg1 og Vg2 skal det holdes et møte for foresatte, hvor de blir informert om skolen, innholdet i opplæringen, medvirkning til foresatte, rutiner og annet som er relevant for foresatte. Første halvår av opplæringsåret har foresatte til alle ikke-myndige elever på Vg1 og Vg2, rett til en planlagt og strukturert samtale med kontaktlærer om hvordan eleven arbeider til daglig og elevens kompetanse i fagene. Etter at eleven er fylt 18 år, skal ikke skolen lenger gi foresatte denne informasjonen, men eleven kan samtykke til at foresatte fortsatt får informasjon. 7

8 SAKSBEHANDLING Saksbehandling i forbindelse med spesialundervisning inneholder spesielle regler om behandling av saker som gjelder spesialundervisning, jf. Opplæringsloven 5-4. Formålet med disse reglene er å sikre at tilbud om spesialundervisning bygger på sakkyndig tilrådinger, og at tilbudet blir utarbeidet i nært samarbeid mellom skolen og eleven/foresatte. Tilfredsstillende utbytte Rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5-1, gjelder elever i videregående opplæring som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Vurdering av om elevens utbytte er tilfredsstillende, skal ta utgangspunkt i den kompetansen som forventes ut fra målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Dersom skolen eller elev/foresatte mener at eleven ikke får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen, skal saken tilmeldes til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) for nærmere utredning og vurdering. PP-tjenesten foretar sakkyndig vurdering av elevens behov for spesialundervisning i den videregående opplæringen, jf. Opplæringsloven 5-6. Eleven skal utredes så raskt som mulig i tråd med Forvaltningsloven 11a. Når den sakkyndige vurderingen av de særlige behovene til eleven foreligger, skal skolen fatte enkeltvedtak om spesialundervisning. Samtykke Elev/foresatte skal samtykke i at det blir gjort en sakkyndig vurdering og kan eventuelt innhente opplysninger fra andre instanser, ved vurdering av retten til spesialundervisning, jf. Opplæringsloven 5-4. Dersom samtykke ikke gis, treffes det ikke enkeltvedtak om spesialundervisning. Fra eleven er fylt 15 år er det tilstrekkelig med elevens samtykke i saker om spesialundervisning. Det kan være unntak fra dette, for eksempel i forbindelse med elever som mangler viktige forutsetninger for å kunne vurdere konsekvensene av tiltakene. Når eleven melder behov for spesialundervisning i forbindelse med innsøking til videregående opplæring, anses dette som samtykke til at det blir fattet vedtak om spesialundervisning. Sakkyndig vurdering PP- tjenesten gjennomfører en sakkyndig vurdering gjennom samtaler med eleven, foresatte og skolen, observasjon, testing og annen kartlegging, for å vurdere elevens forutsetninger for og utbytte av opplæringen. 8

9 Denne vurderingen bygger på sakkyndige vurderinger fra barne- og ungdomsskolen, samtaler med avgiverskolen, observasjon av og samtale med elev og andre instansers faglige tilrådinger. Sakkyndige vurderinger fra grunnskolen kan bare legges til grunn for et tidsbegrenset vedtak om spesialundervisning i den videregående opplæringen. Eleven og foresatte har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og uttale seg før det blir gjort vedtak om spesialundervisning, jf. Forvaltningsloven 19. Elev/foresatte kan innhente en alternativ vurdering fra en sakkyndig i tillegg til den som utarbeides fra PP- tjenesten. Dersom dette gjøres, skal den alternative vurderingen fra den sakkyndige tillegges vekt når skoleeier treffer enkeltvedtak om spesialundervisning. Hovedregel er at foresatte selv må betale for den alternative vurderingen. Enkeltvedtak Et enkeltvedtak avgjør rettighetene til eleven og utløser elevens/foresattes klagerett. Enkeltvedtaket skal være skriftlig begrunnet og vise til rettslig grunnlag for avgjørelsen. I enkeltvedtaket skal det gå klart fram at det er klageadgang på vedtaket og hvor klagen skal sendes, jf. Opplæringsloven 15-2 og Forvaltningsloven 2. Etter Forvaltningsloven 18 og 19, har den det gjelder rett til å se dokumentene i saken. Vedtak om inntak til videregående opplæring og vedtak om rett til spesialundervisning er enkeltvedtak. Klageadgang Vanlig saksgang er at en klage skal sendes til den som har fattet vedtaket som første instans. Dersom elev og/eller foresatte ikke klager på enkeltvedtaket, anses det som at de har godtatt vedtaket. Dersom en klage ikke tas til følge, vil den bli oversendt Fylkesmannen i Vest-Agder, for endelig behandling. Dette gjelder både for klage på vedtak om inntak og spesialundervisning. Vedtak om inntak Vedtak om inntak til videregående opplæring fattes av inntaksavdelingen i fylkeskommunen. Det betyr at en klage på inntak skal behandles av inntaksavdelingen som førsteinstans. Klagen skal sendes inntaksavdelingen. Vedtak om spesialundervisning Enkeltvedtak om spesialundervisning fattes på grunnlag av den sakkyndige vurderingen fra PPtjenesten. Vedtak om spesialundervisning fattes av rektor ved skolen jf. Opplæringsloven 5-3. Det betyr at en klage på enkeltvedtaket om spesialundervisning skal behandles av skolen som førsteinstans. Klagen skal sendes til rektor. 9

10 Enkeltvedtaket fastsetter rammen for hva slags spesialundervisning eleven har krav på, og hvilke avvik som skal gjøres fra opplæringsloven med forskrifter, herunder læreplanverket for Kunnskapsløftet. Når eleven skal ha et opplæringstilbud som avviker fra, eller går utover det ordinære opplæringstilbudet, skal dette fremgå av et enkeltvedtak om spesialundervisning som skal beskrive: innhold organisering omfang klageadgang Dersom enkeltvedtaket avviker fra den sakkyndige vurderingen stilles det krav til utfyllende begrunnelse, jf. Opplæringsloven 5-3 siste ledd. Individuell opplæringsplan, IOP Når en elev er innvilget rett til spesialundervisning, skal skolen utarbeide en individuell opplæringsplan, I0P, for de fagene og områdene som eleven skal ha egen plan i. Planen kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn det som er nedfelt i enkeltvedtaket. IOP er et arbeidsverktøy for skolen og læreren som skal sikre at elevens opplæringstilbud samsvarer med enkeltvedtaket. IOP skal evalueres hvert halvår og skal inneholde: mål for opplæringen innholdet i opplæringen plan for hvordan opplæringen skal drives Samarbeid mellom avgiverskole, foresatte/elev, PP tjenesten, andre støttetjenester og kompetansemiljø rundt eleven er viktig når skolen skal lage I0P for eleven, jf. Forskrift 4-3. Det er ikke et krav i opplæringsloven at foresatte og elev skal samtykke til og undertegne IOP. 10

11 VURDERING Individuell vurdering Alle elever i videregående opplæring har etter Forskrift kap. 3, rett til vurdering. Denne retten innebærer underveisvurdering, sluttvurdering/standpunktvurdering og dokumentasjon av opplæringen. Ingen elever i videregående opplæring, heller ikke elever med I0P, kan få fritak fra vurdering med karakter, dersom de skal få sluttvurdering med standpunktkarakter og vitnemål. Grunnlaget for vurdering i fag er de samlede kompetansemålene i læreplanene, der hvor de er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det er ikke adgang til å fastsette sluttkompetansen/standpunktkarakter i et fag bare på grunnlag av et utvalg av kompetansemålene. Avvikende læreplanmål I en individuell opplæringsplan kan det gjøres unntak fra læreplanene for fag slik at eleven har en individuelt tilpasset plan med færre mål - og kompetansekrav. Når det i enkeltvedtaket om spesialundervisning og i I0P er gjort bortvalg av kompetansemål fra læreplanen for faget, kan ikke eleven vurderes i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Det medfører at det ikke vil være grunnlag for å fastsette karakter i forbindelse med halvårsvurdering eller standpunktvurdering i faget, jf. Forskrift 3-3. Dersom eleven skal følge avvikende læreplanmål, ha I0P og vurderes uten karakter, skal dette gå spesifikt fram av den sakkyndige vurderingen og enkeltvedtaket. Eleven har også rett til skriftlig vurdering uten karakter på grunnlag av målene i lop. Kompetansebevis For å få utstedt vitnemål kreves det at eleven har standpunktkarakter i alle fag. Når eleven ikke har standpunktkarakter, medfører det at eleven ikke oppfyller kravene til vitnemål, jf Forskrift I stedet for vitnemål kan elever få kompetansebevis. Alle elever med rett til spesialundervisning, som har individuell opplæringsplan og følger avvikende læreplanmål i ett eller flere fag, har rett på kompetansebevis etter Forskrift 4-34 til Utdanningsdirektoratet har også gitt ut to brosjyrer om vurdering: 1. Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring: "Nå gjelder det" 2. Underveisvurdering i fag: "Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?" 11

12 SÆRSKILT TILRETTELEGGING AV EKSAMEN Særskilt tilrettelegging av eksamen reguleres av Forskrift Forskriften fastsetter at det er rektor som avgjør etter søknad hvilke ordninger som skal benyttes for eleven. Tiltakene må ikke føre til at eleven får fordeler framfor andre som ikke får tilrettelegging av eksamen. Tilretteleggingen må heller ikke være så omfattende at eleven ikke blir prøvd i kompetansemålene i faget. Når det i kompetansemålene for faget er krav om skriftlige, muntlige eller praktiske ferdigheter, er det ikke anledning til å legge til rette for at disse ferdighetene ikke blir prøvd. Dersom det i kompetansemålene ikke er krav til skriftlige, muntlige eller praktiske ferdigheter som skal prøves i eksamensformen for faget, kan særskilt tilrettelegging av eksamen også gjøres ved å endre eksamensformen. Særskilt tilrettelegging av både del 1 og del 2 ved sentralt gitt skriftlig eksamen i fag med todelt modell, kan være: utvidet tid, inntil 1 time opplesing av eksamensoppgaven skrivehjelp forstørret skrift bruk av tekniske hjelpemidler eventuelt andre lignende tiltak Søknadsskjema finnes på It`s Learning, og den enkelte elev må søke om dette. Søknad leveres kontaktlærer, rådgiver eller avdelingsleder ved studiestedet innen 1. november. 12

13 SØKNAD TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Utfyllende informasjon om søking til videregående opplæring i Vest-Agder fylkeskommune, finner du på vigo.no. Inntak til Vg1 for søkere med fortrinnsrett I spesielle tilfeller kan søkere med behov for spesialundervisning tas inn gjennom inntak til Særskilt utdanningsprogram Fortrinn, jf. Forskrift 6-15 til For å ha et fortrinn etter forutsetningene her må søkeren ha rett til spesialundervisning og ha et særlig behov for inntak til et bestemt utdanningsprogram. Søkeren må ha et omfattende behov for spesialundervisning på grunn av vanskene som ligg til grunn for søknaden. I vurderinga av om søkeren har et særlig behov for inntak til et særskilt utdanningsprogram, må det godtgjøres at vanskene til søkeren gjør at valg av utdanningsprogram har svært mye å si for muligheten søkeren har til å fullføre videregående opplæring med yrkes- eller studiekompetanse. Om søkeren sannsynligvis kan fullføre tre utdanningsprogram, har han eller ho ikke et særlig behov for inntak etter forutsetningene her. Retten til inntak til Særskilt utdanningsprogram Fortrinn vil omfatte få søkere og vilkårene er at søkeren må ha: rett til videregående opplæring etter Opplæringsloven 3-1 rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5-1 valgt utdanningsprogram på grunnlag av, og i samsvar med den sakkyndige vurderingen sterkt nedsatt psykisk eller fysisk funksjonsevne Det må også foreligge en sakkyndig vurdering etter 6-16 i samme forskrift. Eleven må også ha valgt programområde på grunnlag av og i samsvar med den sakkyndige vurderingen. Søkere som fyller vilkårene har rett til inntak på et bestemt utdanningsprogram. Dersom det er innbyrdes konkurranse mellom søkere til et Særskilt utdanningsprogram Fortrinn på vg1, må fylkeskommunen prioritere de søkerne som har størst behov, jf. Forskrift

14 Inntak på individuell vurdering til vg2 og vg3 Søkere som har behov for spesialundervisning, og som ikke har vurdering med karakter fra vg1, tas inn på grunnlag av individuell vurdering. Det blir gjort en helhetlig vurdering av søknaden, hvor det blir lagt vekt på sakkyndig vurdering fra PP -tjenesten, skolens anbefaling og søkerens prioritering. Søknadsfrist Vest-Agder fylkeskommunes praksis er å behandle søknader om fortrinnsrett til særskilt utdanningsprogram før det ordinære inntaket. Søknadsfrist: 1. februar. 14

15 FORTRINNSRETT FOR SØKERE MED VEDTAK OM UTVIDET TID Søkere som har vedtak om utvidet tid etter Oppl.l 3-1, femte ledd, skal tas inn til Vg2 eller Vg3 etter en individuell vurdering før inntak etter poeng. Eleven skal bruke eget søknadsskjema som sendes til Utdanningsavdelingen innen 15.januar. Elevene skal søke når de er i sitt 3.opplæringsår. Søknadsskjema Elever med rett til spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringsloven har lovfestet rett til heltidsopplæring i inntil to år ekstra, dersom eleven trenger det for å nå opplæringsmålene, jf. opplæringsloven 3-1 femte ledd. Vilkårene for utvidet rett er at: eleven har rett til spesialundervisning det foreligger en sakkyndig vurdering av elevens særlige behov for opplæring utover tre år Eleven har behov for mer tid i videregående opplæring Behovet skal vurderes i forhold til de opplæringsmålene som er fastsatt i IOP etter opplæringsloven 5-5. Kravet er at eleven må ha utbytte av mer videregående opplæring. Det er skolen i samarbeid med PP - tjenesten som vurderer og tar stilling til om eleven har behov for og vil ha utbytte av mer videregående opplæring. Skyss av elever i videregående opplæring. Enkelte elever har rett på fri skoleskyss uavhengig av reiseavstand og bosted i fylket. Retten gjelder kun i den utstrekning skyssbehovet kan dokumenteres med attest fra lege, psykolog eller annen sakkyndig. 15

16 Individuell plan - IP Elever med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Retten er hjemlet i helselovgivningen og sosialtjenesteloven, NAVloven og barnevernloven. Det understrekes at kommunen etter helse- og omsorgstjenesteloven har ansvar for å se til at individuell plan blir utarbeidet. En individuell plan skal sørge for at tjenestemottaker fra nødvendig helhet og sammenheng i tjenestetilbudet. Samarbeidet mellom skolen, PP- tjenesten, foresatte og andre støttetjenester skal samordnes gjennom en ansvarsgruppe, som bør være etablert i god tid for innsøking til videregående opplæring. Den videregående skolen deltar i ansvarsgruppemøtene som koordineres av kommunen. For ungdommer med funksjonsnedsettelser vil IOP og andre hjelpebehov bli samordnet i en overordnet individuelle planen (IP). 16

17 OPPLÆRING I BEDRIFT Opplæringsavtale Opplæringsavtale er en lokal ordning i Vest-Agder der utplassering i bedrift er en del av elevens opplæringstilbud. Ordningen administreres av den enkelte skole. Vest-Agder fylkeskommune har fastsatt retningslinjer for bruk av slike avtaler i forbindelse med tilpasning av opplæring. Elever med opplæringsavtale, som har hele eller deler av sitt opplæringstilbud utenfor skolen, har status som elev ved den skolen som står for den teoretiske delen av opplæringstilbudet. Skolen har det formelle ansvaret for all opplæring, også for innholdet av opplæringen i bedrift, selv om bedriften har det daglige ansvaret for eleven på arbeidsplassen. En elev på opplæringsavtale har ikke krav på lønn for den delen av opplæringen som i henhold til elevens individuelle opplæringsplan (IOP) skal foregå i bedrift. Opplæringskontrakt Elever som ikke har fullt fag- eller svennebrev som mål, kan tegne en opplæringskontrakt. Disse elevene kalles lærekandidater og har samme rettigheter og plikter som lærlinger. Før en opplæringskontrakt kan godkjennes, skal det foreligge en sakkyndig uttalelse fra den fylkeskommunale PP-tjenesten som konkluderer med at elever bør stile mot grunnkompetanse innenfor et programområde. En forutsetning for at en opplæringskontrakt skal godkjennes er at sluttkompetansen er fastlagt og det er utarbeidet individuell opplæringsplan (IOP) for lærekandidaten. Når det er aktuelt å søke om opplæringskontrakt for en elev er det skolens ansvar å: framskaffe sakkyndig uttalelse sørge for at det er fattet vedtak om kompetanse på lavere nivå/grunnkompetanse skaffe aktuell opplæringsbedrift, sammen med eleven utarbeide IOP i samarbeid med bedriften Opplæringskontrakter må godkjennes av Vest-Agder fylkeskommune. Søknad med vedlegg skal sendes seksjon for fagopplæring. Det gjøres oppmerksom på at ingen søkere til videregående opplæring har rett på opplæringskontrakt. Dersom det ikke er mulig å finne en aktuell bedrift, må opplæringen gjennomføres i skolen på lik linje med søkere til læreplass som ikke får lærekontrakt. kel=

18 NYTTIGE LENKER Opplæringslova: Forskrifter: Spesialundervisning: Lov om kommunale helse- og sosialtjenester html NAV-loven html Barnevernloven 18

19 Lister videregående skole Postmottak Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand Telefon: E-post: Web: Rådgivningstjenesten Lister videregående skole: Studiested Flekkefjord Trond Tjorteland Rådgiver/karriereveileder OT-kontakt (Vestregionen) / Terje Kydland Rådgiver teky@vaf.no / Studiested Kvinesdal Ann Britt Brastad Rådgiver Studiested Lyngdal Per Tore Johnsen Rådgiver/karriereveileder anbr1@vaf.no / pejo2@vaf.no / Studiested Eilert Sundt Arne Penne Rådgiver og OT-kontakt (Østregionen) arpe1@vaf.no / Børge Tjørn Karriereveileder Ann Britt Brastad Sosialpedagogisk rådgiver Studiested Lista botj@vaf.no anbr1@vaf.no / / Jostein Nesje Rådgiver/karriereveileder jone1@vaf.no / PP-tjenesten for videregående opplæring, Vest Agder: Postboks 518 Lundsiden 4605 Kristiansand Telefon: Telefaks: