Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no
Hva kjennetegner landskapet? Et mangfold av steder hvor mat blir fremstilt for kjøp og forbruk (spising) Økning i antall matsteder som mikser kjøp og spising-påstedet Eksempler: Bensinstasjoner, storkiosker, kjøpesentre osv. osv
Romlig kolonisering Bearbeidede matprodukter blir mer og mer fremtredende i supermarkeder og andre salgssteder for mat Aggressiv markedsføring og produktplasseringer av bearbeidede matprodukter med dårlig merking Ferske og rå varer marginaliseres altså til fordel for produkter med value added
Pseudo-mat = Matprodukter som har har sukker, salt eller fett som første ingrediens. Lavt innhold av fiber, mineraler, vitaminer, proteiner Svært mange bearbeidede matprodukter av denne typen (frokostblandinger, snacks iskrem, kjeks, bakeriprodukter)
Tidsmessig kolonisering Nordmenn mer fritid = flere fest- /kosedager Belønningsmat nærmest synonymt med pseudo-mat Aggressiv markesføring og salg av pseudo-mat til kos/nytelse Jul og påske to store mathøytider i Norge = pseudo-mat-festivaler Påskeegg, juleknask, påskebrus, julemarsipan, påskesjokolade osv
Frokost 90 % hjemme 0,1% kafé/restaurant Lunsj 60% jobb/skole 33% hjemme 2,1% kafé/restaurant Middag 91% hjemme 2,7% jobb/skole 2,7% familie/venner 2,5% kafé/restaurant Spisefaktaundersøkelsen (MMI), Bugge og Døving 2000
Kafé- og restaurantspising 70 60 50 40 30 20 10 0 15-24 25-39 40-59 60+ 3< i uken 1< i uken 2< i måneden 1< i måneden Sjeldnere Aldri
70 60 50 40 30 20 10 0 15-24 25-39 40-59 60+ 3< i uken 1-2 i uken 2-3 ganger i måneden 1 gang i måneden Sjeldnere Aldri
Bil- og bensinstasjonsspising Hvor spiste du frokost i går: Bensinstasjon 0,1% Bil 0,3% Hvor kjøpte du lunsj i går? Bensinstasjon 0,8% Hvor spiste du lunsj i går? Bensinstasjon 0,2% Hvor spiste du middag i går? Restaurant/gatekjøkken 2,5%
Det norske måltidshierarkiet Hjemmemåltidene har en svært høy kulturell og moralsk verdi i det norske måltidssystemet. Viktig del av en families identitet. Mange sosiale og emosjonelle potensialer ( være sammen som en familie og skape en familie ).
Måltidenes kulturelle og moralske verdi Hjemmemåltidet Utemåltidet Høy verdi Lav verdi Hverdags/helgefrokost Hverdagsmiddag Fredags-/lørdagskos Søndagsmiddagen Take-away-måltid Måltid på benken TV-middag (hverdags) Det institusjonelle lunsjmåltidet Matpakken Friluftsmåltid Restaurantmåltid Fast-food-måltid Gatekjøkken-måltid Bensinstasjonsmåltid På vei-måltid (bilen, i hånda )
De praktiske og bekvemme utemåltidene Lokale kaféer, kjøpesenterkaféer, veikroer har verken høy eller lav kulturell og moralsk verdi. De ujålete menyene og omgivelsene virker tiltalende på folk flest. Demokratiserende effekt. Et praktisk måltid; få seg noe i magen i det offentlige måltidsrommet
Utemåltidenes matkulturelle status Fellestrekk: Enkle måltider, matpakke og hånd mat Uproblematiske: Turmåltid Picnic Problematiske: Spise på vei Gatekjøkken/fast food Bensinstasjon Eksempler på pølsemåltider med høy og lav kulturell og moralsk verdi.
Frokost 91 % brødmat 13 % kornblanding/grøt 24 % frukt/grønnsaker (salat) Lunsj 81 % brødmat 28 % frukt og grønnsaker (salat) 13 % varm mat 9 % fast food Middag 96 % varm mat 41 % frukt og grønnsaker (salat) 7 % fast food
Nordmenn en gjeng med kjøtthuer Kjøtt-/kjøttfarseretter helt sentrale bestanddeler i nordmenns hjemme- og utemåltider. Dagligvarebutikkene finnes et utall poser og bokser: tilsett kjøttdeig. Kioskmenyen består i hovedsak av hamburger og pølse. Det norske kjøttforbruket har økt med over 10 kg pr.person siden 1990. I 2004 var forbruket på 68 kg pr. person pr. år. Det er ikke blod som renner rundt i de norske kjøtthuene, men brun saus (Jacobsen 1991)
Kjøttdeigrettenes sosiale og kulturelle betydninger De ulike kjøttdeigrettene har nokså ulike sosiale og kulturelle betydninger. Analysert når de ulike kjøttdeigrettene er spiselige og uspiselige. Dette følger en helt bestemt tidsmessig og rommelig orden.
Hverdagens kjøttdeigmiddag Tid: Mandag 17.00. torsdag, kl. Sted: Kjøkkenbordet Matrett: Karbonader, kjøttkaker, kjøttgryte, spaghetti bolognese. Tilbehør: Kokte poteter, pasta, makaroni, ris. Orientering : Sunn og fornuftig, vanlig norsk mat.
Fredags- og lørdagskos Tid: Fredag/Lørdag kveld. Sted: Stue-/spisestuebord Matrett: Tacos, enchilladas, pizza, risotto, lasagne, moussaka, hamburger. Tilbehør: Ris, pasta, taco, lompe, bakte poteter, potetgrateng. Orientering : Litt syndig, nytt og spennende.
Søndagsmiddagen Tid: Søndag omkring kl. 17.00 Sted: Spisestuebord Matrett: Hjemmelagde kjøttkaker Tilbehør: Kokte poteter og kokte rotgrønnsaker Orientering : God og gammeldags, tradisjonelt.
De problematiske kjøttdeigrettene Tid: Hverdager og søndager Sted: Gatekjøkken Matrett: Hamburger og kebab Tilbehør: Pommes frites, ketchup, Thousand Islands. Beskrivelse : Junk food.
De tre store matfortellingene Trendy Markør: Basilikum Terapeutisk Markør: Ginseng Tradisjon Markør: Persille
Ramme: Ny og moteriktig mat Målgruppe: Urbane middelklassekvinner. Opinionsdannere: TV-kokker, gourmetkokker, massemediene. Eks. Tina og Nigella Orientering: Iøynefallende matforbruk, distinksjon, matsnobberi. Sosialt felt: Fritidens/helgens/feriens kjøkken
Ramme: En medikalisert diett Målgruppe: Unge kvinner, mødre Opinionsdannere: Medisinske eksperter, ernæringseksperter, mote-/skjønnhet og slankeindustri. Eks. Fedon, Jeanette, SEF Orientering: Kroppen som et handlingssystem; være på diett Sosialt felt: Hverdagens kjøkken
Mat som tradisjon og nasjonal forståelse Ramme: Overføring av matkultur og mattradisjoner Målgruppen: Yrkesaktive kvinner Opinionsdannere: Norges matmor Ingrid, forfallsfortellerne; ingenting er som før Orientering: Skape en familie, ivareta mattradisjoner Sosialt felt: Hverdagens, søndagens og høytidens kjøkken
2000-tallets middagsmønster Større multikulturelt vokabular, flere ingredienser og tilberedningsmetoder. Pasta/spaghetti blant det nye som er blitt mest utbredt. Taco og wok to middagsretter som ble introdusert på 80-/90-tallet. Økt bruk av kald mat til middag (eks. saus, råkost) De tradisjonelle matrettene er mest utbredt Kokte poteter vanligste tilbehøret Kjøtt-/kjøttfarse den viktigste bestanddelen i en norsk middag.
Sosiologisk kontinuiteter i norske matvaner Ny mat har alltid kommet til de rike og fornemme først. Ny mat har alltid blitt møtt med skepsis. Lang tid før nye matretter får et autentisk preg. Matvaneendringer mer preget av konservatisme enn radikalisme.
Matvaner et resultat av integrering og distansering Matvaner er nært knyttet til historiske, sosiale og individuelle hendelser: Integreringsprosesser Solidarisering: Kokte poteter og tradisjonelle matretter. Inkorporering: Spahetti, pizza, taco, wok. Distanseringsprosesser Atskillelse: Innmat, hvalkjøtt og sausemat. Differensiering: Sushi, ruccula, olivenolje, basilikum og hvitløk
Konklusjon Matlandskapet preget av en enorm tilgang på billig og energirik mat Pseudo-mat en bidragsyter til negative helseeffekter (for eksempel økende forekomst av diabetes og fedme) Den sosiale og kulturelle organiseringen av matsystemet gjør matvalg mer til et resultat av rammebetingelser enn personlige valg Høye salgstall blir et forenklet suksesskriterium
Rammebetingelsene for forbrukerens handlinger er langt viktigere enn forbrukernes holdninger Når tilgjengeligheten av sunn mat er dårlig kan man ikke forvente at forbrukerne skal gjøre ekstraordinære anstrengelser for å skaffe seg slike varer Kronikk i Klassekampen, 2. april 2005 av forskningsjef Eivind Stø, SIFO
Mer forskning og utredning Forskningspørsmål: 1) Hvilke muligheter og begrensninger ligger i dette matlandskapet? 2) Hvilke grep vil være hensiktsmessige politiske, økonomiske, kulturelle, sosiale for å foreta eventuelle endringer?
This document was created with Win2PDF available at http://www.daneprairie.com. The unregistered version of Win2PDF is for evaluation or non-commercial use only.