Postkasse- og TV-reklame ergrer de fleste norske forbrukere

Transkript

1 Pressemelding Den internasjonale forbrukerdagen 15. mars 2005 Postkasse- og TV-reklame ergrer de fleste norske forbrukere Folks ergrelse over reklame på TV og i dagsaviser har økt betraktelig den senere tid. Hele 77 prosent av norske forbrukere ergrer seg over postkassereklame og 76 prosent ergrer seg over reklame på TV. Et stort flertall ergrer seg også over reklame i dagsaviser, mens 41 prosent ergrer seg over mengden reklame på Internett. Når det gjelder reklame i ukeblad, på kino og såkalte boards eller utendørsreklame så ser ikke dette ut til å ergre folk så mye. Kan det skyldes at vi er blitt vant denne reklamen? Dette kommer frem i en helt fersk undersøkelse fra SIFO. Deler av denne undersøkelsen er publisert i Forbrukerne viser markedsmakt av Ragnhild Brusdal, Lisbet Berg og Randi Lavik. Notatet er utarbeidet av SIFO i forbindelse med årets forbrukerdag 15.mars. Utgangspunkt er SIFOs forbrukersurvey, der dataene er samlet inn av Gallup TNS i februar SIFO-surveyen skal være et redskap som SIFO vil bruke for å overvåke forbrukernes situasjon og handlinger på en rekke områder blant annet forbrukerkompetanse og forbrukermakt. Påtrengende reklame irriterer! Påtrengende reklameformer som postkassereklame og TV-reklame ergrer norske forbrukere. Fylte postkasser kan være et problem for mange, særlig i ferietiden. Allikevel er det bare 7 % som reserverer seg mot slik reklame. At så mange som 78 prosent ergrer seg over TV reklame kan skyldes at mye av denne reklamen kommer inne i selve programmene. Det har vært en dramatisk økning av de som ergrer seg over reklamen i dagsaviser. Spesielle bilag og reklameinnstikk inne i avisen er økende og må sikkert ta sin del av skylden for den økende ergrelsen. Disse bilagene gjør også at de som reserverer seg mot reklame ikke helt kan unngå all papirreklame dersom de holder bestemte aviser. Venner vi oss til reklamen? Fra 1990 har det vært en dramatisk økning i folks ergrelse over TV-reklame. I 1990 hadde vi ikke spesiell god tilgang til reklamebaserte TV-kanaler. TV2 som reklamefinansiert fjernsyn ble bl.a. først etablert i Etter hvert er det også mange som har tilgang til både TV3 og TVNorge, som også sender reklame. Det er imidlertid postkassereklamen som topper listen over reklame folk ergrer seg over. Denne formen for reklame har vært ganske jevn de siste 20 årene. I 2005 var det 70 prosent som ergret seg over postkassereklame og 7 prosent som hadde reservert seg mot slik reklame(totalt 77 prosent som ikke er begeistret for postkassereklame). I 1996 var det 87 prosent som syntes det var for mye reklame i postkassen. Kan den lille nedgangen skyldes at forbrukerne kjenner til reservasjonsretten, men allikevel ikke benyttet den (og derfor må skylde seg selv)?

2 Noen reklameformer ergrer folk seg mindre over nå enn tidligere. Dette gjelder reklame på plakater utendørs, og til en viss grad reklame i ukeblad. Andelen som ergrer seg over plakater utendørs var økende fra 1990 og frem til 1996, etter denne tiden har andelen som ergrer seg sunket og 2005 ligger på samme nivå som På midten av 1990-tallet hadde Hennes & Mauritz store reklamekampanjer som resulterte i mye mediestøy og hvor Forbrukerombudet var involvert. Kampanjene for H&M kulminerte med Pamela-kampanjen i Det ble også kjørt noen kampanjer senere, men av mindre omfang og dristighet. Dessuten kan forbrukerne etter hvert ha vent seg til disse måtene å reklamere på. Negative til telefonsalg Telefonsalg er en salgsform som ikke er reklame, men som i stor grad henvender seg aktivt til forbrukeren i håp om å få denne til å kjøpe. Andelen som har et negativt syn på denne salgsformen er stor og den er konstant. I 1997 svarte 90 prosent bekreftende på at de fant dette negativt, og i 2005 var andelen 91prosent. Alt i alt bør det vel være et tankekors at mye av reklamen og enkelte mer eller mindre påtrengende salgsformer ergrer store deler av befolkningen. Den kan likevel ikke ergre så mye at annonsører og selgere tar spesielt hensyn til det. Denne type reklame er jo som å skyte med hagle, man treffer alltids noen, konkluderer forskerne. For mer informasjon Ragnhild Brusdal, Lisbet Berg & Randi Lavik (2005):Forbrukerne viser markedsmakt. Prosjektnotat nr , Nydalen, SIFO Kontaktpersoner: Hovedkontaktperson SIFO-forsker Randi Lavik SIFO, tlf , mobil: randi.lavik@sifo.no SIFO-forsker Ragnhild Brusdal, SIFO, tlf ragnhild.brusdal@sifo.no For kommentarer: Forbrukerombud Bjørn Erik Thon; tlf bet@forbrukerombudet.no

3 VEDLEGG- tabeller Postkassen TV Dagsaviser Internett Ukeblad Plakater utendørs Kino Figur 1: Andel som ergrer seg over reklame i ulike medier i Prosent. N= Dagsaviser Ukeblad TV Kino Plakater utendørs Postkassen Internett Figur 2: Andel som har ergret seg over ulike reklame, utvikling over tid 1 og 2 1 Beregnet av samtlige spurte. En del av spørsmålene er sikkert ikke like relevante for alle, slik som kino og ukeblad, men andelen vet ikke på disse to spørsmålene varierte svært meget i noen av årene, slik at hvis vi hadde ekskluderte disse gruppene, ville dette slått sterkt ut på andelene, og resultatene ville vært vanskelig å sammenligne over tid. 2 Spørsmålsformuleringen i 1995 og 1996 var mindre ledende enn den som ble brukt de andre årene. Spørsmålet er om verdien for mye reklame betyr det samme som å ergre seg over reklame. Det er derfor noe problematisk å sammenligne resultatene fra 1995 og 1996 med

4 Tabell 1:Andel som ergrer seg over mengden reklame etter kjønn. Prosent Menn Kvinner Total Postkasse TV * Dagsaviser Internett ** Ukeblader ** Utendørs plakater Kino * N *sig for p<.05, ** sig for p<.01 Tabell 2:Andel som ergrer seg over mengden reklame etter utdanning. Prosent Folkeskole, fagutd., yrkesutd, videregående Minst ett år univ/høyskole Høyskole/univ lavere grad Postkasse TV Dagsaviser Internett ** Ukeblader ** Utendørs plakater Kino n *sig for p<.05, ** sig for p<.01 Høyskole/univ. Høyere grad

5 Ergrer postk Reservert postk TV Dagsaviser Internett Ukeblader Utend. plakater Kino Figur 3: Andel som ergrer seg over reklame etter alder (Sig for p<.001 for postkasse, dagsaviser, Internett, Utendørs plakater og Kino. Sig for p<.05 fir Ukeblader)

6 This document was created with Win2PDF available at The unregistered version of Win2PDF is for evaluation or non-commercial use only.