Christian Poppe, SIFO

Transkript

1 Christian Poppe, SIFO

2 Tre fordelingssystemer Tre normative systemer STAT "Samfunnslivet" MARKED DET SIVILE SAMFUNN Historisk Kolonisering Basis Sosiale fenomener

3 Typiske institusjoner Familie Vennegrupper/ nettverk Frivillige organisasjoner De nære relasjoner: Omsorg/ omtanke/ solidaritet overfor sine nærmeste Beskytte primærgruppen for trusler utenfra Sosial Rasjonalitet: Integrasjon: inn- og ut-grupper Holdninger samordnes (gjennom konflikter?) Felles verdier Felles normer Hverdagsdialoger

4 Markedet Rasjonalitet: Formålsrasjonalitet, kalkulasjon Forfølge egeninteressen Historisk har markedet vært uglesett Smith s moralske dilemma: Usynlig hånd Løsning: markedets legitimitet må baseres på ikke å true allmenne moraloppfatninger Altså må markedets legitimitet anpasses normsystemet i det sivile samfunn

5 Kreditt som instituert praksis Kreditt ytes innenfor institusjonelle rammer Lover or regler Kontrakter Markedsaktører: Kommersielle tilbydere Kommersielle & ikke-kommersielle etterspørrere Normative føringer: Kreditt er bra! Man skal betale det man skylder på tidspunkt avtalte Men: Kreditt er risikabelt Renter, konjunkturer Investering vs. forbruk Ekskluderende En potensiell fattigdomsmekanisme

6 Betalingsvansker som instituert praksis Betalingsproblemer oppstår i markedskonteksten Det stilles krav til skyldneren Si ifra om problemer som oppstår Være tilgjengelig Gi all nødvendig informasjon Være forhandlingsvillig Legge om livsstilen Følge opp reforhandlede avtaler Det moralske imperativet gjelder fortsatt: Man skal betale det man skylder på avtalte tidspunkt

7 Skyldnerne gjør ikke alltid som forventet av dem ut fra markedskonteksten Tar dumme beslutninger Legger ikke om livsstilen Anstrenger seg ikke for kreditorene Gjør seg utilgjengelig Beholder midler selv Er upålitelige: Holder ikke nye avtaler Forklaring: Moralisme Man forsøker å lure til seg penger Man forsøker å lure unna penger Man kaster bort penger på andres bekostning Man vil ikke betale

8 Noen kjennetegn Ut valget av skyldnere: år Mer enn fem år m ed betalingsvansker Har søkt eller burde søkt gj eldsordning Halvpart en har m iddelklassebakgrunn Halvpart en har arbeiderklassebakgrunn Gjeld mellom og 15 mill

9 Siktepunktet med Økonomiske karrierer I henhold til den økonomisk rasjonaliteten: Å forfølge egeninteressen på markeder I henhold til den sosiale rasjonaliteten: Omsette økonomiske ressurser i sosial prestisje og identitet. (Integrasjon) Tese: Den sosiale rasjonaliteten er grunnleggende Normer blir først synlige under konflikter Vi får da øye på to normsystemer som brytes

10 Øk. sosial rasjonalitet: Subkulturelle pakker Pakker: Lister av varer og tjenester som inneholder livsnødvendigheter som inneholder kulturelt nødvendige signalvarer som inneholder muligheter til sparing/ buffer Standardbudsjettet: en nasjonal pakke Subkulturelle standardpakker: varierer med sosial klasse (yrkestilhørighet) varierer med sosial status (innen klassene) Individuelt nivå: Forbruksbaserte livsstiler Grunnlag for sosial tilhørighet Grunnlag for deltakelse i sosiale nettverk Grunnlag for deltakelse i sosiale aktiviteter Grunnlag for sosial identitet Grunnlag for trygghet

11 Pakker som sosial føring Pakker er en konservativ sosial føring: De må vedlikeholdes (bolig) De må justeres (over tid: alder, teknologi) De binder opp ressurser De kanaliserer ressurser i bestemte retninger Å forlate eller tape en forbruksbasert livsstil: Husholdet som kompleks komponent aktør Tap av sosial deltakelse, identitet og trygghet Vi frykter det ukjente, det vi ikke har kontroll over Mestring av betalingsvansker:.. er derfor basert på en sosial rasjonalitet.. hvis kjerne er å beskytte primærgruppens levekår.. hvis kjerne er aversjon mot deklassering Implikasjon: Det sosialt fornuftige er ofte økonomisk urasjonelt

12 Faser i problemforløpet Fase 1: Innledende fase Fase 2: Kaos, Avmakt Fase 3: Konsolidering & skyldneridentitet

13 Økonomisk rasjonelle strategier

14 Sosialt rasjonelle strategier

15 Fase III: Konsolidering av ny pakke Utgangspunkt for konsolideringen: Må skifte av livsstil (økonomisk tvang) Behov for forsvar mot betalingsmoralen Problemforløpet er en læringsprosess i mistillit Når man mister tillit til samfunnets institusjoner forandrer verden seg grunnleggende

16 Mistillit til kreditorene Det forretningsmessige: Husbanken dobbelsjekket alt sammen, og de visste hva de gikk til. Og hvorfor kan ikke de ta ansvar. Altså, det er jo ikke noe mer naturlig enn at jeg tar ansvar. (23) Om å ta hensyn: Huset gikk på tvangsauksjon på den verste tiden. I dag hadde huset kanskje hatt en verdi på 3,5 millioner kroner. Da hadde vi hatt dekning for hva vi prater om. I stedet har de bare feid deg under teppet og ødelagt hele familien. (32) Om retten til å leve: Dette er mye verre enn jeg trodde, altså det psykiske er helt jæ vlig. Du har ikke fast grunn under føttene, og de kan angripe deg når som helst. (1) Det verste er kreditorenes uforstand eller uvilje til å fatte at jeg også må få leve videre. (8) Om moralismen: Det er: Svarten, hva slags dritt er du som sitter der og skylder penger rundt omkring? Det er den holdningen de gir, det er en veldig dårlig holdning. (8)

17 Mistillit til velferdssystemet: Og det var så mye om og men, og til slutt så fikk vi akkurat så vidt det var... jeg tror det var tusen kroner eller sånt noe et par ganger. Det var det hele vi fikk. Etter så mye mas og så mye anstrengelser, etter så mye gråt... så det orker jeg ikke. (45) Jeg skal gå gjeldsordning, og da skal de få akkurat det som står på det papiret, og det skal ikke få en krone mer, så enkelt er det. (63) Mistillit til hele systemet: Og jeg har væ rt i møter og møter og møter og prat og prat og prat, og til slutt så har jeg mista helt troen på hele systemet, fordi du er rettsløs. (32)

18 Alternativer til psykisk og fysisk sammenbrudd: Umoral Alternativ moral Mistillitens moral: Må legitimere brudd på betalingsmoralen Skal forsvare egen integritet Man skal betale det man klarer når man kan

19 Begrunnelser for mistillitens moral 1 Normbruddet skader ingen Jeg ikke har påført noen problemer med at jeg har lånt penger der. DnB greier seg godt uten meg. (8) Personlig integritet: Jeg hadde ikke lyst til å betale for noe som jeg anser som en feil i fra bankens og meglerens side. Jo, helt siden den gamle saken har jeg betalt det jeg har skyldt, regninger og gjeld. Og det er viktig for meg, fordi jeg er ærlig. Beskytte primærgruppen: Jeg synes det var viktigere å berge meg, og ikke minst ungene, enn å betale skattegjelden. Det som har avgjort mine prioriteringer, er i grunnen mye i forhold til ungene, at de ikke skulle få merke så mye.

20 Begrunnelser for mistillitens moral 2 Nærhet: venner & æresgjeld Jeg har lånt penger av venner også, og der har jeg alltid gjort opp altså. Der har jeg vært veldig real og ordentlig.. Mine venner ville nok sett på meg som en drittsekk hvis jeg for eksempel lånte penger av en som hadde lite penger og ikke gjorde opp. (99) Det er klart at hadde det vært en tømrernabo her som hadde drevet for seg sjøl, og det har vært snakk om kroner som han ikke hadde fått, så kanskje han hadde lidd under det, og da hadde alt blitt annerledes. Medmenneskelighet Om det er rettferdig at jeg får en gjeldsordning? Ja, jeg vil si det. Fordi alle kan gjøre feil.

21 MARKED DET SIVILE SAMFUNN Betalingsproblemer innen markedskonteksten Instituerte krav overfor skyldner Instituerte løsningstyper.. Men oppleves som gyldige kun i fase I og II Fase 3: forsøk på omvendt kolonisering Normative føringer fra det sivile samfunn Menneskeverdet Ta vare på hverandre (familie, barn) Vektlegge de nære relasjoner (venner) (æresgjeld) Beskytte seg mot ytre fiender: marked og stat Truer integrasjonen Mistillit Skaper skille mellom to typer livsverdner

22 This document was created with Win2PDF available at The unregistered version of Win2PDF is for evaluation or non-commercial use only.