PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN KRÅKVIKA-FJORDSBYGDA-BRESKEBAKKE Sist revidert: 05.10.2017 Planid: 0536068 Arkivsak: 17/1216 1
Innhold 1. INNLEDNING... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Hensikten med planarbeidet... 4 1.3 Planavgrensning... 4 1.4 Planmateriale... 5 1.5 Planprogram... 6 2 DAGENS SITUASJON... 7 2.1 Beliggenhet... 7 2.2 Beskrivelse av planområdet... 8 2.3 Beskrivelse av omgivelsene... 9 2.4 Tiltaket og behovet for å regulere... 9 3 RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET... 10 3.1 Kommunale føringer og gjeldene reguleringsplaner... 10 3.2 Pågående planarbeid... 11 3.4 Fylkesplaner... 11 3.5 Statlige føringer... 11 4. METODE... 13 4.1 Prinsipper for videre utredning... 13 4.1.1 «0-alternativet»... 13 4.1.2 Alternativer... 13 4.1.3 Valgt alternativ i planen... 13 5. PLAN- OG UTREDNINGSTEMA... 14 5.1 Generelt... 14 5.2 Avgrensing av omfang for utredningen... 14 5.3 Antatte problemstillinger i planarbeidet... 14 5.4 Metode for konsekvensutredning... 14 5.5 Tema som skal konsekvensutredes... 15 2
5.6 Risiko- og sårbarhetsanalyse... 17 5.7 Avbøtende tiltak... 17 6. PROSESS OG ORGANISERING... 18 6.1 Organisering og styring... 18 6.2 Medvirkning, informasjon og planprosess... 18 6.3 Innspill... 19 7. FRAMDRIFTSPLAN... 20 3
1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Søndre Land kommune ønsker å regulere området Kråkvika-Fjordsbygda-Breskebakke. Det ønskes å legge til rette for boligbebyggelse, ivareta friluftsområder og skape et godt utemiljø nede ved fjorden. Hensikten med planen er å få en vedtatt områdereguleringsplan slik at området vil bli best mulig utnyttet, og skape en god planløsning ved småbåthavna og friluftsområdet. Områdereguleringsplanen vil også medføre at eldre reguleringsplaner vil bli digitalisert og modernisert, og skaffe et helhetlig regulert område i tilknytning med Hov sentrum. Reguleringsplanen utarbeides som en områdereguleringsplan etter PBL 12-2. Om det er nødvendig å følge opp enkelte utbyggingsområder med detaljregulering etter PBL 12-3 vil avklares gjennom planarbeidet. 1.2 Hensikten med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for nødvendige arealer til boligformål, veg, næringsvirksomhet, friluftsliv, småbåthavn og fjordsti. Formannskapet ønsker å se en videre boligutbygging i området i lys av en ny reguleringsplan og at siden det er ønskelig med å modernisere eldre reguleringsplaner i boligfeltene er dette også medtatt. Det vil også vurderes nødvendige endringer når det gjelder areal for barnehage. 1.3 Planavgrensning Planområdet omfatter som tidligere nevnt; friluftsområde, industri- og næringsvirksomhet, boligformål, offentlig formål og LNF i kommuneplanens arealdel. Områdets avgrensning vises under dette avsnitt. Planavgrensningen følger fv. 34 og strekker seg mot sør-vest liggende område. Området omfatter et statlig sikret område som må tas hensyn til i planarbeidet. Planområdet grenser til områdereguleringsplan for Hov sentrum, reguleringsplan Hov kirkegård, reguleringsplan for Fagerlund næringsområde og reguleringsplan for Hovli omsorgssenter. 4
Figur 1 Planavgrensning sett i forhold til de påbegynte- og gjeldende reguleringsplanene i området Ved varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid varsles et planområde som er ment å dekke arealet reguleringsplanen skal innbefatte. Hvis det viser seg at planområdet blir forandret, må det sendes ut et nytt varsel som viser endringen. Planområdet berører kommunale og private eiendommer. 1.4 Planmateriale Planforslaget som skal utarbeides vil bestå av følgende dokumenter: Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse med konsekvensutredning ROS-analyse Planområdet er vurdert etter Forskrift om konsekvensutredninger 6 bokstav a, herunder vedlegg II punkt 25, konsekvensutredes. 5
1.5 Planprogram Planområdet som skal reguleres er på ca. 560 daa, og vil dekke friluftsområdene vest for Fagerlund næringsområde, Kråkvika, Fjordsbygda og Breskebakke. Planområdet er per dags dato bestående av noe dyrka mark. I henhold til plan- og bygningslovens 4-1 skal reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn utredes nærmere. Planarbeidet innledes med utarbeidelsen av et planprogram for å avklare rammebetingelsene for planforslaget i henhold til forskrift om konsekvensutredning. Formålet med planprogrammet er at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn skal bli tatt i betraktning under forberedelsen av planen og tiltak. Planprogrammet skal vise hvordan planprosessen skal gjennomføres, slik at man oppnår medvirkning og forutsigbarhet tidlig i planprosessen. Konsekvensene måles i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon. Planprogrammet skal: Klargjøre formålet og avklare premisser og rammer for planarbeidet Beskrive aktuelle problemstillinger i planarbeidet Vise behov for nødvendige utredninger Vise opplegg for informasjon og medvirkning Vise organisering og framdriftsplan Berørte parter inviteres med dette til å komme med innspill og kommentarer til planprogrammet. I henhold til forskrift om konsekvensutredninger av 1.7.2017 og plan og bygningsloven 12-9 legges forslag til planprogram ut på høring og offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Endelig planprogram fastsettes av formannskapet på bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette. Det skal redegjøres for innkomne merknader og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i planprogrammet. Selve planforslaget skal utarbeides på grunnlag fastsatt planprogram. Saksgang: Oppstart av plan med KU. Utarbeide planprogram. Varsel om oppstart, og høring av planprogrammet, 6 uker. September, 2017 Planprogram vedtas politisk av formannskapet. Januar/ februar, 2018 Utarbeide planmateriale med tilhørende KU. Første gangs politisk behandling av planforslaget. Planen legges ut på offentlig ettersyn, 6 uker. Merknader innarbeides. Mai/juni, 2018 Sluttbehandling av planforslaget. Planen vedtas i kommunestyret August, 2018 6
2 DAGENS SITUASJON 2.1 Beliggenhet Planområdet ligger på østsiden av Randsfjorden og ligger i nærheten av Hov sentrum. Området strekker seg fra friluftsområdet ved Kråkvika, omkranser Fagerlund næringsområde, og dekker Breskebakke og Fjordsbygda helt til boligfeltet stopper i sør. Atkomsten er fra fv.34 og inn på Fjordvegen. En ankommer planområdet etter å ha fulgt Fjordvegen i 330m. Figur 2 Oversiktskart med avgrensning 7
2.2 Beskrivelse av planområdet Planområdet begynner på 134m.o.h. ved Kråkvika og strekker seg til 240m.o.h. nord ved Breskebakke. Planområdet er avsatt i gjeldene kommuneplan til boliger, friområde med tilhørende skog, statlig sikret område, offentlig tjenesteyting, småbåthavn, fjordsti og dyrka mark. Figur 3 Oversiktskart over de ulike formålene i området. Figur 4 Kartet viser planområdet med rød strek. Planområdet har et areal på ca. 560 dekar 8
2.3 Beskrivelse av omgivelsene Området ligger i ett hellende, men varierende terreng, med mye bebyggelse. Gjennom planområdet går Fjordvegen fra fv. 34 og ned til friområdet i Kråkvika. Vegen blir brukt av beboerne i området samt til transport tilhørende Fagerlund næringsområde. Foruten skogen i det statlige sikra området domineres omgivelsene av boligbebyggelse og småbåthavna. 2.4 Tiltaket og behovet for å regulere Kråkvika-Fjordsbygda-Breskebakke er et boligområde nærliggende idylliske Randsfjorden, og er et område som appellerer til fastboende og tilflyttere til Hov. Området egner seg svært godt for rekreasjon og boligformål. Planområdet må reguleres med tanke på områdets egnethet og bevaring av friområdet. 9
3 RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 3.1 Kommunale føringer og gjeldene reguleringsplaner Kommuneplanens arealdel 2016-2026: Vedtatt 11.4.2016. Kommuneplanens arealdel legger føringer for arealbruken i kommunen. I gjeldene plan ligger planområdet avsatt friområde, småbåthavn, bolig, LNFR og offentlig formål (se figur 5). Reguleringsplanen for Fjordvegen Vedtatt 21.8.1989. Planbestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Endring i reguleringsplanen for Hov sentrum (boligfelt sør for Hovli). Eldre reguleringsplan fra 1970 årene. Figur 5 Planområdet, kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel 2014-2026: Dette er en overordnet plan som tar for seg viktige mål for perioden planen gjelder for. Et av målene er at Randsfjorden blir bedre utnyttet til rekreasjonsaktiviteter og annen aktivitet nede ved fjorden. 10
Klima- og energiplan 2011-2020: Klima- og energiplanen er en handlingsplan som viser hvordan kommunen skal arbeide med energi- og klimaspørsmål i et helhetlig perspektiv. Kommunedelplanen kan bidra til effektiv og miljøvennlig forvaltning av egne ressurser og samtidig gi grunnlag for metodebasert verdiskapning og næringsutvikling. Den vil ha stor betydning for videre planlegging, da den synliggjør gode tiltak og har en konkret handlingsplan. 3.2 Pågående planarbeid Klima- og energiplan 2018-2028: Revisjon av Energi- og klimaplan for Søndre Land kommune 2011-2020. Reguleringsplan for Hovli omsorgssenter Har øvre del av Fjordvegen med. Dette planarbeidet kan ha betydning for planarbeidet for Kråkvika-Fjordsbygda-Breskebakke. Kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer i Søndre Land 2016-2026 Dette er en kommunedelplan for nyere tids kulturminner og kulturmiljøer i hele kommunen med fokus på bygninger og bygningsmiljøer. Kulturmiljøer innenfor planområde inngår i dette planarbeidet. Aktuelle bygninger og miljøer er vist gjennom kulturhistorisk stedsanalyse for Hov sentrum, april 2016. 3.4 Fylkesplaner Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland: Fastsetter mål og retningslinjer for lokalisering av handelssenter i Oppland. Regional planstrategi 2016-2020: Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid: En målrettet plan som beskriver mål og handlinger som skal følges opp etter regional planstrategi, med fokus på klima og miljø Regional plan for klima og energi 2013-2017: Tydeliggjør kommunens rolle og handlingsrom, samt konkretiserer fylkeskommunale muligheter på de primære områdene, der utslippskildene til Oppland er størst; energiproduksjon, energibruk, transport, landbruk, avfall, areal og transportplanlegging, kunnskapsformidling, holdninger og forbruk. En ny klimaplan er under arbeid. Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland 2014-2017: Planen synliggjør uønskede hendelser som er relevante for Opplandsamfunnet som helhet. 3.5 Statlige føringer Rikspolitiske retningslinjer for areal og transportplanlegging: Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Målet er arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer 11
samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen: Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstsvilkår. Retningslinjer for behandling av støy i planleggingen T-1442: Støy vil bli vurdert som et ledd i planarbeidet, og gjeldende retningslinjer vil ligge til grunn for dette. Naturmangfoldloven: Naturmangfoldslovens 8 12 skal legges til grunn for i alle offentlige beslutninger som får konsekvenser for naturverdier. Er det mangelfulle registreringer av biologisk mangfold skal kommunen vurdere om kunnskapsgrunnlaget er godt nok og om det er grunnlag for å bruke føre var prinsippet. Forskrift om konsekvensutredning: Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging: Handler om de forventinger nasjonale myndigheter har til kommunal planlegging, innenfor områder fra klima, naturmangfold, trafikk, næringsutvikling og oppvekstsvilkår. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne: Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltagelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Statlig retningslinje for klima og energiplanlegging i kommunene: Kommunene skal i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med denne retningslinjen. 12
4. METODE 4.1 Prinsipper for videre utredning Konsekvensutredningen skal gi en begrunnelse for tiltaket og de valg som gjøres. Formålet med tiltaket og viktige målsettinger for tiltaket skal ivaretas. Dagens situasjon og konsekvensene ved gjennomføring av tiltak skal komme tydelig fram i konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen skal basere seg på en forenklet metodikk av ikke prissatte konsekvenser beskrevet i Statens vegvesen håndbok V717. 4.1.1 «0-alternativet» «0-alternativet skal beskrives, og benyttes som sammenligningsgrunnlag for å fremme de ulike konsekvensene som blir berørt. Dette alternativet er området slik det er regulert og er i dag. 4.1.2 Alternativer «0-alternativet» er området slik det foreligger. Alternativ 1 er å regulere arealet som vedtatt i kommuneplanens arealdel, blant annet trasé for fjordsti. Alternativ 2 er å tilrettelegge for nødvendige arealer til boligformål, næringsvirksomhet, barnehage og friluftsliv - endring i trasé for fjordsti og utvidelse av eksisterende småbåthavn. Gjøre rede for fremtidig boligutbygging i området i lys av en ny reguleringsplan. 4.1.3 Valgt alternativ i planen Alternativ 2 er å tilrettelegge for nødvendige arealer til boligformål, næringsvirksomhet, barnehage og friluftsliv endring i trasé for fjordsti og utvidelse av eksisterende småbåthavn. Gjøre rede for fremtidig boligutbygging i området i lys av en ny reguleringsplan. 13
5. PLAN- OG UTREDNINGSTEMA 5.1 Generelt I dette planprogrammet er det forsøkt å fokusere på de problemstillinger og temaer som er beslutningsrelevante i forhold til fremtidig forvaltning av planområdet, og de forhold som skal utredes nærmere før behandlingen av planforslaget. Det er skilt på problemstillinger knyttet til planforslaget og temaer som skal konsekvensutredes. 5.2 Avgrensing av omfang for utredningen I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger er det kun temaer som er beslutningsrelevante som skal konsekvensutredes. 5.3 Antatte problemstillinger i planarbeidet De påfølgende temaer er vurdert til å være relevante planfaglige temaer, men vurderes ikke til å ha vesentlig betydning for miljø og samfunn. Temaene inngår således ikke i konsekvensutredningen, men skal belyses i planbeskrivelsen. Følgende problemstillinger er kjent i denne fasen av planarbeidet. Trafikkløsning Utarbeide gode adkomster og parkeringsmuligheter. 5.4 Metode for konsekvensutredning Konsekvensutredningens hensikt er å belyse hvilke virkninger en plan kan forventes å ha for miljø og samfunn. Utredningen skal ta for seg avbøtende tiltak for eventuelle negative konsekvenser som framkommer. Alternativene skal vurderes opp mot «0-alternativet», dvs. dagens situasjon. Alle de tematiske vurderingene sammenstilles og man ser på helhetsvurderingen av planens og dens virkninger, og en anbefaling basert på denne vurderingen. Konsekvensutredningen skal gi en vurdering av behovet for nærmere undersøkelser før en gjennomføring av forslaget. Hvis det kommer noen relevante virkninger som kan inntre etter 14
planforslaget er satt i kraft, skal dette vurderes også i ettertid, altså virkningene av planforslaget. Konsekvensutredningen baserer seg på en forenklet metodikk av ikke-prissatte konsekvenser beskrevet i Statens vegvesenets håndbok V712. Her legges det en tre-trinns prosedyre til grunn: Trinn 1 er en beskrivelse av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Dette vurderes opp mot en tredelt skala; liten, middels og stor verdi. Trinn 2 vurderer hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) utbyggingsalternativene medfører for de ulike fagtemaene. Omfang angis på en femdelt skala fra stort negativt omfang middels negativt lite/intet middels positivt - stort positivt omfang. Trinn 3 vurderer konsekvensene ut fra en kombinasjon av verdi og omfang. Det opereres med en glideskala, ut fra verdi og omfang satt inn i en matrise. Konsekvensen angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----). Planprogrammet går nærmere inn på hvilke tema man på dette tidspunktet i planprosessen er kjent med, og som man mener bør utredes nærmere i konsekvensutredningen. 5.5 Tema som skal konsekvensutredes Dagens bruk av området Dagens bruk er i hovedsak bolig, friluftsområde, småbåthavn, badeplass, barnehage, dyrka mark og udyrket innmark. Vegetasjonen på planområdet og det omliggende området består i hovedsak av lavt voksende bunndekke med innslag av enkeltstående trær uten formål. Nærmiljø Planområdet grenser fylkesvei 34 i nordøst og innmark til privat eiendom i øst. Dette bør belyses og vurderes ut ifra hvilke konsekvenser dette vil ha. Dette kan legge føringer på for eksempel planbestemmelser. Utredningstemaer her kan være trafikk, støy, landskap og natur for eksempel. Biologisk mangfold Planområdet ligger i umiddelbar nærhet til idrettsanlegg, friområde, og skogsområde/naturområde. Naturmiljøet i området vil bli vurdert i henhold til Naturmangfoldlovens 8-12, og konsekvenser for naturmiljøet som følge av planforslaget vil bli utredet i konsekvensutredningen. 15
Barn og unges interesser Barn og unge er en gruppe man skal særlig ivareta i arealplanlegging. Generell sikkerhet skal vurderes opp mot barn og unge. Det må sees spesielt på planområde mot barnas bruk av omkringliggende arealer, som for eksempel badeplass, friluftsområdet og barnehagen. Vurdere behov for alle aldersgrupper. Beskrive områdets potensial som grøntområde/friluftsareal og barn og unges tilgang på området for egenorganisert lek. Friluftsliv Planen må tilrettelegge for friluftsliv og aktivitet. Her må det vurderes adkomst til badeplass, småbåthavna, fjordsti, tilrettelegging for brygger til ulike aktiviteter og andre aktivitetstraseer. Utvidelse av småbåthavn må vurderes. Trasé for fjordstien må vurderes. Grønnstruktur Ved utarbeidelse av planforslaget skal grønnstruktur bli sett nærmere på. Det vil bli vurdert hva som bør tas vare på, hva som bør etableres for å få tilstrekkelig skjerming og et estetisk blikkfang. Trafikkforhold Ved utarbeiding av planforslaget må trafikkforholdene og trafikksikkerhet sees nærmere på. Interne vegsystemer er ferdig utbygd, men adkomst og trafikksikkerhet i forhold til næringsområdet må vurderes. En standardheving av Fjordvegen vil vurderes. Støy I forbindelse med reguleringsplanarbeidet for Fagerlund og Hovli er det laget en støyutredning der Fjordvegen inngås. Som en del av planarbeidet vil man vurdere behovet for nye støykartlegginger. Teknisk infrastruktur Innenfor planområdet i dag ligger eksisterende infrastruktur i form av el-ledninger, vann og avløp og vegnett. Dette må vurderes om er tilstrekkelig ved etablering av nye formål på ledig areal. Overvann Det er laget et flomveikart for deler av Søndre Land. Dette viser at boligområdene innenfor planområder er utsatt. Flom og skred Faren for flom og skred må vurderes. Landskap Området består av eksisterende friluftsområde, badeplass, boligbebyggelse, fjordsti, småbåthavn, udyrka og dyrka mark. 16
Området er preget av lavtliggende boligbebyggelse med variert landskap. Videre utbygging ivaretar landskapskvaliteter ved utvikling og utbygging av planarbeidet. Klima og energi Konsekvensutredningen må redegjøre for hvordan klimamålene på overordna plannivå kan ivaretas på reguleringsplannivå. Kulturminner og kulturmiljø Oppland Fylkeskommune har uttalt seg om planområdet. De befarte deler av planområdet i 2011. Området ble overflateregistrert. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner, men innenfor planområdet var det ei tuft fra nyere tid, en SEFRAK-registrert bygning og en steinstreng som lå helt på grensa av planområdet. Alt innenfor planområdet må undersøkes ved maskinell søkesjakting. Pågående planarbeid med kulturminneplan vil få betydning. Det finnes viktige kulturmiljø innenfor planområdet jf. Kulturhistorisk stedsanalyse for Hov sentrum (foreløpig versjon). 5.6 Risiko- og sårbarhetsanalyse Det skal utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i henhold til hovedprinsippene i Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (DSB). Hensikten med ROS-analysen er å avdekke sårbare forhold eller objekter som kan oppstå i forbindelse med reguleringsplanen. Ved kartlegging av sannsynlighet og konsekvenser av uønskede hendelser for miljø, mennesker eller materiell, kan man velge ut utsatte risikoområder og planlegge tiltak som vil forhindre eller redusere konsekvensene som eventuelt kan oppstå. 5.7 Avbøtende tiltak I den grad det vil være nødvendig vil avbøtende tiltak beskrives. 17
6. PROSESS OG ORGANISERING 6.1 Organisering og styring Forslagsstiller er Søndre Land kommune. Planarbeidet utføres av avdeling arealforvaltning, men karttegninger utføres av eksternt firma. Det er satt ned en arbeidsgruppe som består av arealforvaltning, arealplanlegging, samfunnsplanlegging, bygg og vedlikehold og oppvekst. 6.2 Medvirkning, informasjon og planprosess Det legges stor vekt på å gjennomføre en planprosess som sørger for at det blir debatt rundt aktuelle planutfordringer og utredningsspørsmål, og at berørte sikres mulighet for en god dialog og reell medvirkning under de ulike fasene i planprosessen. Lovverket gir klare føringer for medvirkning i planprosesser. Grunneiere, naboer, offentlige myndigheter og andre berørte og sentrale parter i saken blir varslet gjennom brev. Igangsetting av planarbeidet vil bli annonsert i Oppland Arbeiderblad. Underveis i planarbeidet vil det vil være en dialog med berørte grunneiere. Områdereguleringsplanen varsles med oppstart, det er for å innhente merknader før man kommer med et konkret forlag. Videre skal planen utarbeides etter merknadene, for å så bli lagt ut på offentlig ettersyn. Det vil bli holdt et åpent folkemøte for planforslaget når dette blir lagt ut på høring og offentlig ettersyn. Ved større planendringer vil det bli nytt offentlig ettersyn. Det planlegges et informasjonsmøte med båtforeningen med tanke på utvidelse av småbåthavna. Underveis i planprosessen vil vi involvere trafikksikkerhetsutvalget. Igangsetting av planarbeidet kunngjøres i Oppland Arbeiderblad, legges ut på www.sondreland.kommune.no og vil være tilgjengelig i servicetorget på rådhuset. Samtidig legges forslag til planprogram lagt ut til offentlig ettersyn. Frist for innspill til planprogrammet er 20.11.2017. Etter høringsperioden for planprogrammet vil innspillene bli vurdert før det blir lagt frem et revidert planprogram for politisk behandling. Utarbeidelsen av planforslag og konsekvensutredning vil skje på bakgrunn av fastsatt planprogram, og ulike råd, utvalg og interessegrupper og berørte grunneiere vil bli involvert i arbeidet. Barn og unges interesser vil blant annet bli ivaretatt gjennom medvirkning fra barn og unges talsperson i Søndre Land kommune. 18
Forslag til reguleringsplan vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker, og dette vil bli kunngjort i Oppland Arbeiderblad, legges ut på www.sondre-land.kommune.no og vil være tilgjengelig i servicetorget på rådhuset. Gjennom planprosessen vil plandokumentene bli lagt ut på kommunens hjemmeside, og de samme dokumentene vil også være tilgjengelige i servicetorget i rådhuset. 6.3 Innspill Frist for innspill til planprogrammet og planarbeidet er 09.11.2017 Eventuelle innspill og merknader kan sendes inn til: - Per post: Søndre Land kommune Hovsbakken 1 2860 Hov - Per e-post: epost@sondre-land.kommune.no 19
7. FRAMDRIFTSPLAN Framdriftsplanen vil ta utgangspunkt i at det gjennomføres ett offentlig ettersyn av planprogram og ett offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan. Dersom det vil bli nødvendig med fler offentlig ettersyn vil det endelige behandlingstidspunktet av områdereguleringsplanen bli forskjøvet. PLANFASE AKTIVITETER DATO/PERIODE Oppstartsfase Avklare rammer og utfordringer Juli/august 2017 Orienteringssak i FSK om oppstart av planarbeid med reguleringsplan Utarbeide forslag til planprogram September 2017 Vedtak i formannskap om kunngjøring av oppstart av planarbeid og utlegging av planprogram til offentlig ettersyn Oppsummering av innspill og utarbeidelse av endelig planprogram Vedtak i formannskap av endelig planprogram og kunngjøring 27. september 2017 November 2017 Desember 2017 Utredningsfase Planutvikling og utredningsarbeid Januar/Mars 2018 Medvirkning/dialog med ulike Februar/April 2018 målgrupper Utarbeidelse av Mai 2018 konsekvensutredning og forslag til reguleringsplan 1.gangs Vedtak i FSK om utlegging av Mai/Juni 2018 behandling planforslaget til offentlig ettersyn Kunngjøring Juni 2018 Offentlig ettersyn av planforslaget Juni 2018 Bearbeide planforslaget etter offentlig høring, eventuell mekling Juli 2018 20
Utarbeidelse av endelig reguleringsplan Juli/August 2018 Sluttbehandling Vedtak av reguleringsplan i KST September 2018 Kunngjøring av vedtatt reguleringsplan Oppfølgning og gjennomføring September 2018 21