PLANPROGRAM FOR REGULERINGSPLAN GREVSJØLIA. Sist revidert: Vedtatt av kommunestyret: Planid: Arkivsak:

Transkript

1 PLANPROGRAM FOR REGULERINGSPLAN GREVSJØLIA Sist revidert: Vedtatt av kommunestyret: Planid: Arkivsak:

2 1. INNLEDNING Bakgrunn Hensikten med planarbeidet Planprogram DAGENS SITUASJON Beliggenhet Beskrivelse av planområdet Beskrivelse av omgivelsene Tiltaket og behovet for å regulere RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer METODE PRINSIPPER FOR VIDERE UTREDNING «0-alternativet» Alternativer Valgt alternativ PLAN OG UTREDNINGSTEMA GENERELT AVGRENSING AV OMFANG FOR UTREDNINGEN ANTATTE PROBLEMSTILLINGER I PLANARBEIDET METODE FOR KONSEKVENSUTREDNING TEMA SOM SKAL KONSEKVENSUTREDES RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE AVBØTENDE TILTAK PROSESS OG ORGANISERING ORGANISERING OG STYRING MEDVIRKNING, INFORMASJON OG PLANPROSESS INNSPILL FRAMDRIFTSPLAN

3 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Kistefos Træsliberi ønsker å detaljregulere et område ved Grevsjøen til fritidsbebyggelse. De har engasjert Plan og Oppmåling Valdres AS til å utføre dette arbeidet. Det ble avholdt oppstartsmøte med Søndre Land Kommune for å starte detaljregulering. Området ligger inne i kommuneplanens arealdel vedtatt Området omfatter også gjeldene reguleringsplan for Grevsjølia vedtatt Kommunen anbefalte oppstart av planarbeidet. Etter at oppstartsmøte ble gjennomført har Kistefos Træsliberi holdt styremøte og befaring av området. Gjennomføringen av dette ga ønsker om å utvide planområdet nordover. Arealet på utvidelsen er ca 75daa. Det ble avholdt et nytt møte med kommunen hvor Kistefos la frem sine ønsker om å utvide området. Det ble konkludert med at det utvidede planområdet utløste krav om planprogram og konsekvens utredning 1.2 Hensikten med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for fritidsbebyggelse med tilhørende infrastruktur. Planarbeidet vil også rette opp avvik på eksisterende reguleringsplan og utvide området mot nord med mer attraktive tomter. 1.3 Planprogram I henhold til plan- og bygningslovens 4-1 skal reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn utredes nærmere. Planarbeidet innledes med utarbeidelsen av et planprogram for å avklare rammebetingelsene for planforslaget i henhold til forskrift om konsekvensutredning. Formålet med planprogrammet er at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn skal bli tatt i betraktning under forberedelsen av planen og tiltak. Planprogrammet skal vise hvordan planprosessen skal gjennomføres, slik at man oppnår medvirkning og forutsigbarhet tidlig i planprosessen. Konsekvensene måles i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon. Planprogrammet skal: klargjøre formålet og avklare premisser og rammer for planarbeidet beskrive aktuelle problemstillinger i planarbeidet vise behov for nødvendige utredninger vise opplegg for informasjon og medvirkning vise organisering og framdriftsplan Berørte parter inviteres med dette til å komme med innspill og kommentarer til planprogrammet. I henhold til forskriften om konsekvensutredninger av og plan og bygningsloven 12-9 legges forslag til planprogram ut på høring og offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Endelig planprogram fastsettes av kommunestyret på bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette. Det skal redegjøres for innkomne merknader og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i planprogrammet. Ved fastsettingen kan kommunestyret gi nærmere 3

4 retningslinjer for planarbeidet herunder krav om vurdering av relevante og realistiske alternativer som skal inngå i planarbeidet. Selve planforslaget skal utarbeides på grunnlag fastsatt planprogram. 2. DAGENS SITUASJON 2.1 Beliggenhet Planområdet ligger på vestsiden av Randsfjorden omtrent 8km i luftlinje sør/vest for Flubergbru. Området ligger inntil Grevsjøen, langs en fjordarm som heter Lille Grevsjøen. Atkomsten er fra FV245 og inn på Skjellingsvegen. En kommer til planområdet etter å ha fulgt Skjellingsvegen ca12km. Området ligger fredlig til med store omkringliggende skogområder. Oversiktskart Kartet viser planområdet med rød linje 4

5 2.2 Beskrivelse av planområdet Kart over planområdet Kartet viser planområdet med rød strek. Planområdet har et areal på 230daa Grevsjøen ligger ca 550m.o.h. Planområdet er skogkledd med innslag av myr. Planområdet har varierende topografi. Området har flere markante morenerygger som gir noe variasjon av landskapet. Terrenget mot vannet er i sør er nokså slakt, mens i nord er det noe brattere ned mot stranden. 5

6 Vegetasjonen i området varierer i takt med topografien. På moreneryggene finnes det i hovedsak furuskog med nokså lav bonitet. Vegetasjonsdekke preges av nøysomme arter som mose, lav og lyng. I området mot strandsonen finnes mer blanding skog, med bjørk, furu og gran som de vanligste, men det er gran som dominerer tresjiktet. Vegetasjonsdekke preges av arter som trives i middels bonitet. Det finnes også en del myrer innenfor området, på en av myrene ligger et lite tjern. Det er eksisterende hytter innefor planområdet samt en liten skogkoie. Hytta lengst nord er en gammel dammhytte som ble brukt av skogsarbeidere og tømmerfløtere. Denne byggingen er SEFRAK registrert. Eiendommen med hytta er fradelt og brukes i dag som fritidsbolig. De andre hyttene i området er av nyere dato disse er utskilt på bakgrunn av eksisterende reguleringsplan for området. Gjeldende planviser 8 Fritidstomter hvorav 6 er bebygd. Bebyggelsen er utformet som tradisjonelle hytter og ligger minimum 50m fra strandsonen. 2.3 Beskrivelse av omgivelsene Gjennom planområdet går vegen til Grevsjødammen. Denne ble bygget i forbindelse med tømmerfløting. Dammen er i dag ikke i drift, og det er bare rester igjen av den. Området i nærheten har ellers lite bebyggelse, unntaket er noen få hytter/ skogshusvær lengder nord/vest ved Grevsjøen. For uten Grevsjøen domineres omgivelsene av store skogbruksarealer og noen skogsbilveger. 2.4 Tiltaket og behovet for å regulere Grevsjøen er ett stille og idyllisk området som burde appelere til flere som ønsker seg fritidsboliger. Området egner seg svært godt for utførelse av trening, jakt, fiske og friluftsliv. Fritidsbebyggelsen må reguleres med tanke på områdets særegenhet og bevare naturmangfoldet. 6

7 3. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 3.1 Nasjonale føringer Stortingsmeldinger: St.meld. nr 26 ( ), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand St.meld. nr 16 ( ), Leve med kulturminner St.meld. nr 40 ( ), Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer St.meld. nr 42 ( ), Biologisk mangfold St.meld. nr 39 ( ), Ein veg til høgare livskvalitet St.meld. nr 58 ( ), Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling St.meld. nr 29 ( ), Regional planlegging og arealpolitikk Rikspolitiske retningslinjer og rundskriv: Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ) Rikspolitisk retningslinje T-1442/2012 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen (Klima og Miljødepartementet) Statlig planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene (Klima og Miljødepartementet, ) Rundskriv, T-2/08 Om barn og planlegging (Kommunal -og moderniseringsdepartementet) Rundskriv T-2/98 Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen (Kommunal -og moderniseringsdepartementet) Regjerings handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet NVEs retningslinje nr. 2/2011-Flaum og skredfare i arealplanar(2014) Andre forskrifter og lover: Forskrift om miljørettet helsevern Folkehelseloven Kulturminneloven Plan og bygningsloven 3.2 Regionale føringer Regional planstrategi Regionsplan for samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesplan for Oppland , Mulighetenes Oppland. Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland(2016) 7

8 3.3 Kommunale føringer Kommuneplanens arealdel Kart over kommuneplanens arealdel. Rød linje er utvidelsen av området i nord. Energi og klimaplan Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Eksisterende planer i området Kommuneplanens arealdel ble vedtatt og gjelder for hele kommunen. Det eksisterer XX antall reguleringsplaner innenfor planområdet. Plan-ID Navn Vedtatt Grevsjølia

9 Kart med gjeldene reguleringsplan Kartutsnitt av eksisterende reguleringsplan for Grevsjølia 4. METODE 4.1 Prinsipper for videre utredning Konsekvensutredningen skal gi en begrunnelse for tiltaket og de valg som gjøres. Formålet med tiltaket og viktige målsettinger for tiltaket skal ivaretas. Dagens situasjon og konsekvensene ved gjennomføring av tiltak skal komme tydelig fram i konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen skal basere seg på en forenklet metodikk av ikke prissatte konsekvenser beskrevet i Statens vegvesen håndbok V «0-alternativet» 0 Altrenativet skal beskrives, og benyttes som sammenligningsgrunnlag for å få fram de ulike konsekvensene. Dette alternativet er området slik det er regulert og er i dag. 9

10 4.1.2 Alternativer 0 Altrenativet er området slik det ligger i dag Altrenativ 1 er å regulere arealet som vedtatt i kommuneplanens arealdel Alternativ 2 er å utvide området mot nord Valgt alternativ Det er ennå ikke utarbeidet noen konkret alternativ til løsning for området 10

11 5. PLAN OG UTREDNINGSTEMA 5.1 Generelt I dette planprogrammet er det forsøkt å fokusere på de problemstillinger og temaer som er beslutningsrelevante i forhold til å avgjøre planområdet er egnet for tiltaket, og de forhold som skal utredes nærmere før behandlingen av planforslaget. Det er skilt på problemstillinger knyttet til planforslaget og temaer som skal konsekvensutredes. 5.2 Avgrensing av omfang for utredningen I henhold til forskriften er det kun temaer som er beslutningsrelevante som skal konsekvensutredes. 5.3 Antatte problemstillinger i planarbeidet Følgende temaer vurderes å være relevante planfaglige temaer, men ansees ikke å ha vesentlig betydning for miljø og samfunn. Temaene inngår således ikke i konsekvensutredningen, men skal belyses i planbeskrivelsen. Følgende problemstillinger er kjent i denne fasen av planarbeidet. Barn og unges interesser lek/aktivitet, opphold. Vurdere behov for alle aldersgrupper. Beskrive områdets potensial som grøntområde/friluftsareal og barn og unges tilgang på området for egenorganisert lek. Kulturminner og Kulturmiljø Oppland Fylkeskommune har uttalt seg angående det utvidede planområdet. De befarte dette området i Området ble overflateregistrert. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner, men innenfor planområdet var det ei tuft fra nyere tid, en SEFRAK-registrert bygning og en steinstreng som lå helt på grensa av planområdet. Friluftsliv og nærmiljø Planen må tilrettelegge for friluftsliv og aktivitet. Her må det vurderes adkomst til vannet, brygga og andre aktivitetstraseer som skiløyper og lignende. Plasseringen av brygge/båtplass må vurderes Trafikk løsning Utarbeide gode adkomster og parkeringsmuligheter, også med tanke på tømmertransport Flom og skred Faren for flom og skred må vurderes. 11

12 5.4 Metode for konsekvensutredning Konsekvensutredningen skal omtale to alternativ. Alternativene skal vurderes opp mot 0-alternativet, dvs. dagens situasjon. Konsekvensutredningen baserer seg på en forenklet metodikk av ikke-prissatte konsekvenser beskrevet i Statens vegvesenets håndbok V712. Her legges det en tre-trinns prosedyre til grunn. - Trinn 1 er en beskrivelse av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Dette vurderes opp mot en tredelt skala; liten, middels og stor verdi. Det er utarbeidet kriterier for fastsettelse av verdi innefor hvert fagtema Trinn 2 vurderer hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) utbyggingsalternativene medfører for de ulike fagtemaene. Omfang angis på en femdelt skala fra stort negativt omfang middels negativt lite/intet middels positivt - stort positivt omfang. - Trinn 3 vurderer konsekvensene ut fra en kombinasjon av verdi og omfang. Det opereres med en glideskala, ut fra verdi og omfang satt inn i en matrise. Konsekvensen angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----). Konsekvensen er et uttrykk for hvilke fordeler og ulemper et tiltak vil medføre i forhold til referansesituasjonen. 5.5 Tema som skal konsekvensutredes Landskap. Grunnforhold, topografi, naturtype, vegetasjon, grønnstuktur, naturelement, utsikt. Her skal det utarbeides en landskapsanalyse med fokus på landskapskvaliteter, fjern og nærvirkning, Landskapsform, siktlinjer og barrierer. Miljøfaglige forhold. Naturmangfold, biologisk mangfold, grunnforhold, forurensning av grunn, grunnvann. Her skal det vurderes påvirkning av Natur/ biologisk-mangfold. Beskrive forventede klimaendringer regionalt/lokalt basert på best tilgjengelig kunnskap. Beskrive konsekvenser for vassdrag/bekker, spesielt i forhold til nedslagsfeltet for vernet vassdrag. Teknisk infrastruktur vann, avløp, renovasjon, overflatevann, slokkevann, energiforsyning Her skal det utredes vannbehov for drikkevann og slokkevann. Utrede behov for avløp og nødvendig kapasitet for rensing. Utrede overvannshåndtering. Vurdere framtidige avfallsløsninger. Utrede energibehov og energiforsyning 5.6 Risiko og sårbarhetsanalyse Det skal utarbeides en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) i henhold til hovedprinsippene i Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (DSB). Risiko knyttes til uønskede hendelser, det vil si hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Konsekvensene av de uønskede hendelsene beskrives i forhold til personskade, miljøskade og skade på eiendom/forsyning med mer. 5.7 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak beskrives i den grad det er nødvendig. 12

13 6. PROSESS OG ORGANISERING 6.1 Organisering og styring Tiltakshaver er Kistefos Træsliberi AS. Som rådgiver har de med seg Dag Magnusen i MJ Arkitektkontor. Plan og Oppmåling Valdres V/Erling Aasen er engasjert til å utføre planarbeidet 6.2 Medvirkning, informasjon og planprosess Det legges stor vekt på å gjennomføre en planprosess som sørger for at det blir debatt rundt aktuelle planutfordringer og utredningsspørsmål, og at berørte sikres mulighet for en god dialog og reell medvirkning under de ulike fasene i planprosessen. Igangsetting av planarbeidet kunngjøres i Oppland Arbeiderblad og på og samtidig legges forslag til planprogram lagt ut til offentlig ettersyn. Frist for innspill til planprogrammet er Etter høringsperioden for planprogrammet vil innspillene bli vurdert før det blir lagt frem et revidert planprogram for politisk behandling. Utarbeidelsen av planforslag og konsekvensutredning vil skje på bakgrunn av fastsatt planprogram, og ulike råd, utvalg og interessegrupper vil bli involvert i arbeidet. Barn og unges interesser vil blant annet bli ivaretatt gjennom medvirkning fra barn og unges talsperson i Søndre Land kommune. Forslag til reguleringsplan vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker, og dette vil bli kunngjort i Oppland Arbeiderblad og legges ut på Gjennom planprosessen vil plandokumentene bli lagt ut på kommunens hjemmeside, og de samme dokumentene vil også være tilgjengelige i servicetorget i rådhuset. 6.3 Innspill Frist for innspill til planprogrammet og planarbeidet er Per post: - Per e-post: 13

14 7. FRAMDRIFTSPLAN Framdriftsplanen tar utgangspunkt i at det gjennomføres ett offentlig ettersyn av planprogram og ett offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan. Dersom det blir nødvendig med flere offentlig ettersyn vil tidsplanen for endelig behandling av reguleringsplanen bli forskjøvet. PLANFASE AKTIVITETER DATO / PERIODE Oppstartsfase Avklare rammer og utfordringer August 2016 Utarbeide forslag til planprogram Desember 2016 Vedtak i FSK om utlegging av forslag til 25 januar 2017 planprogram til offentlig ettersyn Kunngjøring av oppstart av planarbeid og Januar /Februar2017 utlegging av planprogram til offentlig ettersyn Offentlig ettersyn av forslag til planprogram Mars 2017 Oppsummering av innspill og utarbeidelse av Mars /April 2017 endelig planprogram Vedtak i KST av endelig planprogram og 22 Mai 2017 kunngjøring Utredningsfase Planutvikling og utredningsarbeid Mai /Juni2017 Medvirkning/dialog med ulike målgrupper Mai /Oktober gangs behandling Utarbeidelse av konsekvensutredning og forslag til reguleringsplan Vedtak i FSK om utlegging av planforslaget til offentlig ettersyn Mai /Oktober 18 Oktober 2017 Kunngjøring Oktober 2017 Offentlig ettersyn av planforslaget Oktober/November2017 Offentlig informasjonsmøte Oktober/November2017 Bearbeide planforslaget etter offentlig høring, November2017 eventuell mekling Utarbeidelse av endelig reguleringsplan November \ Desember 2017 Sluttbehandling Vedtak av reguleringsplan i KST Desember2017 Kunngjøring av vedtatt reguleringsplan og forslag til utbyggingsavtale Oppfølging og gjennomføring Desember