Offentlig tjenestepensjon

Like dokumenter
ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Tjenestepensjon og Folketrygd

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

Pensjon for offentlig ansatte

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Offentlig tjenestepensjon i endring. Erik Falk, direktør Aktuar / Produkt KLP Pensjonskonferansen 5. desember 2018

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon En introduksjon

Agenda. Pensjon og valgmuligheter MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE NOVEMBER Rachel Husebø Chambenoit Statens pensjonskasse

Utdanningsforbundet. Oktober Martin Bakke

Pensjonsforhandlingene i offentlig sektor Fredrik Oftebro 2. nestleder

Hvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP

Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår

Høringsnotat

Ny tjenestepensjon i offentlig sektor

Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor

Aon Offentlig tjenestepensjon

Pensjon og valgmuligheter n november 2013

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Hva påvirker valget PENSJON OG VALGMULIGHETER. Møre og Romsdal fylkeskommune. 2. Oktober Torgeir Engebakken og Jon Rodvang

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

Modalen kommune 16. juni 2008

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars Seniorrådgiver Arne Helstrøm

Vi snakker om kvinner og pensjon

«Fra brutto til påslag hvordan går det?»

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Ny offentlig tjenestepensjonsordning. - Bakgrunn - Prosess - Resultat - Vurdering og anbefaling om å stemme ja

Alderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon

Pensjon og valgmuligheter

Høringssvar om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler

Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte

Informasjon om det anbefalte forslaget til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte

Pensjon og valgmuligheter

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011

Regjeringen vil ikke forhandle OfTP

Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor

Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor

Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte. Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl.

Årets mellomoppgjør og planer for tariffoppgjøret HR-nettverkskonferansen KS BTV, 8. juni 2017

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte februar Endre Lien, advokatfullmektig

TILLEGG TIL HØRINGSNOTAT AV 28. JANUAR 2008 OM NY ALDERSPENSJON

PENSJON KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

Høring om ny alderspensjon i folketrygden - gjennomføring av pensjonsforliket

Ny tjenestepensjon i offentlig sektor

Fra tidligpensjon til tilleggspensjon?

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner.

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Høringsnotat. 20. november Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor

Konsekvenser av ny offentlig tjenestepensjon. Johann Despriée, Aktuar/CRO/CCO

Pensjon i endring. Marie Solsvik og Even Bladt Jarlseth

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar Klemet Rønning-Aaby

Anbefalt forslag: Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008

Ny tjenestepensjon i offentlig sektor

Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Hilde Nordstoga Tlf Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013

Reform av offentlig tjenestepensjon

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor

PENSJON. Hva har vi? Hva kan vi få? Hva mener Utdanningsforbundet?

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars Geir Sæther, Danica Pensjon

Fra dagens til nytt pensjonssystem i offentlig sektor

Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep Oslo. Oslo og Bergen Vår ref.: LAB/LMD

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?

Forhandlingsløsning ny offentlig tjenestepensjon. Utdanningsforbundet

Samordning av offentlig tjenestepensjon med privat AFP

Pensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS

Endringer i offentligog privat tjenestepensjon

Forsvar de solidariske prinsippene i offentlig pensjon. Trondheimskonferansen 2018 Gudrun Høverstad Forsvar offentlig pensjon

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Pensjon til offentlig ansatte

Ny offentlig uførepensjon

Hvordan slår ny tjenestepensjon ut for de offentlig ansatte?

Hvordan slår ny offentlig tjenestepensjon ut for Akademikerne? Vi har sett nærmere på konsekvensene av ny pensjonsordning for de ulike årskullene.

Nytt pensjonsregime fra Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Nytt om pensjon. Personalledere 5. mai

Norkorns fagdag 25. mars Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO

Status for den norske pensjonsreformen

Innhold. Innledning... 25

Hva står kampen seg om?

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (

Tjenestepensjon og AFP. Sveinung Remøy NAV Familie- og Pensjon

TREDJEPART AS PENSJON: Hva har skjedd? (Hvorfor er vi der vi er i dag?)

ALDERSPENSJON Beate Fahre

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

Alderspensjon og AFP 2

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Transkript:

Offentlig tjenestepensjon Museumsansattes forening (STAFO) Andreas Moen 23. januar 2018

2

Tema OFFENTLIG TJENESTEPENSJON 1. Ny folketrygd 2. Dagens OfTP Utfordringer 3. Ny pensjonsordning 4. Forhandlingsprosess og posisjoner

Pensjonsreform behov for innsparing (Bilde: Aftenposten) Innsparing: Levealdersjustering Ny regulering av pensjoner under utbetaling (G-0,75%) Omlegging: Ny folketrygd Ny AFP (privat sektor) Ny privat tjenestepensjon Modellen i offentlig sektor består (foreløpig) Ny uføretrygd og uførepensjon

Pensjonssystemet fram til 2011 Lønn Tjenestepensjon AFP Folketrygd 62 år 67 år Livsvarig

Nytt pensjonssystem (privat sektor) fra 2011 Eventuell lønn: Heltid eller deltid etter eget ønske Lønn AFP Tjenestepensjon Folketrygd 62 år 67 år

Offentlig tjenestepensjon dagens modell Forutsatt full opptjening på 30 år i full stilling 2 % egenandel ca 50% Prosent av lønn AFP-tillegg 20400 AFP fra folketrygden 66% Statspensjon (AFP) Samordnet pensjon fra SPK Folketrygd Samordningsfordel «Spises opp» av levealdersjustering 66 % garanti t.o.m. årgang 1958 62 AFP AFP 65 67 Alderspensjon Alder

% av lønn Offentlig tjenestepensjon vs gml folketrygd dekningsgrad 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 66 % 42 % 14 % lønn 6G = 561 804 12G = kr 1 123 608

Folketrygd: 1954-1962 gradvis innfasing av ny modell

Folketrygden "gammel" modell Sentrale begrep i "gammel" opptjeningsmodell i folketrygden Grunnbeløpet Trygdetid Grunnpensjon Tilleggspensjon Poengår Poengtall/sluttpoengtall Særtillegg/minstepensjon Fleksibelt uttak (fra 2011) Levealdersjustering (fra 2011)

Folketrygden grunnbeløpet - G Nøkkelbegrep for beregninger av folketrygdytelser og reguleringsfaktor Vedtas av Stortinget i forbindelse med det årlige pensjonsoppgjøret (mai/juni) Gjenspeiler (nesten) reallønnsveksten i samfunnet Grunnbeløpet per i dag er kr 93 634 Regulert sist med virkning fra 1.5.2017

FOLKETRYGDEN "gammel opptjening" Pensjon består av grunnpensjon og tilleggspensjon Grunnpensjon er uavhengig av inntekt Full grunnpensjon er 1G kr 93 634 Lavere for ektefelle/samboer G x 0,90 (kr. 84 271) Evt. manglende trygdetid (t): t/40 (Medlem av folketrygden/bosatt i Norge i minst 40 år etter fylte 16 år.) Tilleggspensjon er avhengig av inntekt (pensjonspoeng) Tilleggspensjon erstattes av særtillegg/pensjonstillegg ved lav opptjening

Folketrygden "gammel modell" Tilleggspensjon - sluttpoengtall Gjennomsnitt av de inntil 20 beste år med pensjonspoeng Dette er besteårsregelen (som erststattes med alleårsregelen i ny folketrygd) Favoriserer typisk Kvinner med mange års deltid Menn med god lønnsutvikling og høy lønn Ved mindre enn 20 poengtall gjelder gjennomsnitt av alle år

Folketrygden "gammel modell" Hva blir årlig pensjon?? Klara, f. 1953, gift: Sluttpoengtall 4,34 (kr. 500 000 over 20 beste år) 20 beste år etter 1992, 40 år med arbeidsinntekt Tilleggspensjon: 4,34 x (42 % x G) x 40/40 = kr. 170 676 Grunnpensjon: 0,90 x 93 634 = kr. 84 271 Totalt fra folketrygden: = kr. 254 947 (deles på forholdstall ved uttak)

Folketrygden levealdersjustering Fastsatte forholdstall 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 62 1,316 1,320 1,325 1,330 1,335 1,341 63 1,253 1,258 1,262 1,267 1,272 1,277 1,283 64 1,190 1,195 1,199 1,204 1,208 1,214 1,220 1,225 65 1,127 1,132 1,136 1,141 1,145 1,151 1,156 1,162 1,168 66 1,064 1,068 1,073 1,078 1,083 1,088 1,093 1,099 1,105 1,110 67 1 1,005 1,010 1,015 1,020 1,025 1,030 1,036 1,042 1,048 1,053 68 0,942 0,947 0,952 0,957 0,963 0,968 0,973 0,979 0,985 0,991 0,997 69 0,884 0,889 0,895 0,901 0,906 0,911 0,917 0,923 0,928 0,935 0,941 70 0,827 0,833 0,838 0,844 0,850 0,855 0,861 0,867 0,873 0,879 0,885 Alderspensjonen deles på forholdstallet

Folketrygden opptjening i ny modell Inntektspensjon ny opptjeningsmodell Alleårsregel (16* - 75 år) 18,1 % av inntekt opp til 7,1 G Pluss arvegevinst *Opptjening av inntektspensjon skjer for de aller yngste fra fylte 13 (etter 2010) Garantipensjonsbeholdning Garantipensjon avkortes 80 % mot inntektspensjon Fleksibelt uttak Levealdersjustering

Folketrygden Hva blir årlig pensjon?? Eksempel: Klara f. 1983 40 år med pensjonsgivende inntekt (gj.snitt kr. 500 000) Pensjonsbeholdning: 500 000 x 18,1 % x 40 = kr. 3 620 000 Uttak ved 67 år fordelt på antall år til antatt død: Delingstall: 18 Totalt årlig pensjon fra folketrygden: = kr. 201 111 Tillegg for arvegevinst Logg inn på www.nav.no Ved lavere inntekt beregnes en garantipensjonsbeholdning som tilsvarer minste pensjonsnivå i "gammel" folketrygd. Denne avkortes mot pensjonseholdningen. Man beholder altid 20 % av inntekt utover garantipensjonsnivå.

Alderspensjon fra folketrygden Fleksibelt uttak (ikke lenger fast pensjonsalder) Valgfri delvis alderspensjon (20,40,50, 60,80 eller 100 %) Nøytralt uttak (pensjon over livsløpet er den samme)* Minste pensjonsnivå Ny regulering ved uttak: G - 0,75% Overgang til ny opptjeningsmodell 1954-1962 Levealdersjustering Ved uttak er årlig pensjon beregnet ut ifra gjennomsnittlig levealder for ditt årskull. Pensjonen «smøres» ut over antatt gjenstående leveår *Forutsatt gjennomsnittlig levealder i befolkningen

Levealdersjustering, yngre årskull Delingstall = Antall forventede leveår (+arvegevinst), ved beholdning Forholdstall: Tall som gjenspeiler levealder sammenlignet med 1943- årgangen (inkl. delvis skjerming t.o.m. 1959-kullet), ved årlig ytelse Eksempel samme pensjonsopptjening, forskjellig årgang Ola Nordmann senior f. 1943: kr. 400 000 i samlet pensjon fra fylte 67 år. Ola Nordmann junior f. 1983: Gjelder for: Alder 1943 1954 1963 1973 1983 67 13,42 15,08 16,17 17,22 18,28 kr. 293 654 i samlet pensjon fra fylte 67 år (400.000/1,362) Delingstall kr. 317 712 i samlet pensjon fra fylte 67 år (400.000/1,259) Forholdstall Folketrygd (Forholdstall i gammel modell, delingstall i ny modell) Privat AFP (Forholdstall) Offentlig tjenestepensjon (Justeringstall Lik delingstall)

Alderspensjon fra SPK størrelse Lønn på sluttidspunktet (lønnstrinn)* + faste / variable tillegg x gjennomsnittlig deltidsprosent = Pensjonsgrunnlag x tjenestetid (t/30) x pensjonsgrad (fratrukket uføregrad/delvis pensjon) x pensjonsprosent (66 %) = Bruttopensjon før samordning og levealdersjustering

Samordning - begrensning av fradraget Inntekt som bare er pensjonsgivende i folketrygden holdes utenfor Snill samordning sikrer alltid mer enn 66 % 1/3 av SPKs utbetalinger skyldtes samordningsfordeler (før 2011) Pensjonister i 2007 hadde en pensjonsutbetaling ved full opptjening på om lag 72% av sluttlønn. Samordningsfordeler (holdes utenfor samordningen): Fast samordningsfordel mot grunnpensjon Deltidsfordel i grunnpensjon Samordning mot tilleggspensjon (overtid + variable tillegg) Andel av avdød ektefelles tilleggspensjonsopptjening

Nødvendig pensjoneringsalder for å kompensere for levealdersjusteringen (Fra ASD) OfTp som andel av samlet pensjon ved 66 % av sluttlønn:

25

Dagens modell for OfTp blir mindre verdifull for yngre årskull pga: AFP som førtidspensjonsordning (fordi vi jobber stadig lengre) Samordningsfordelene svekkes Levealdersjusteringens effekt Forhandlingsposisjonen svekkes gradvis

Oversikt over regler for samordning med ny folketrygd (fra 1954-kullet):

Samordning Høringsbrev 21.09.2017, frist 20. desember 2017 Forslag til nye regler: En samordningsfri del av folketrygden kan være Et fast beløp målt i G 2,5 G i ASDs beregninger Andel av pensjonsbeholdning 2 % i ASDs beregninger ASD 16.09.2016: "Samordningsreglene vil være en viktig del av overgangsreglene og må ses i sammenheng med innfasingen av og utformingen ny modell"

Egenskapene ved ny samordning - Typeeksempel Forutsetninger: Gift, 40 års jevn inntekt i folketrygden, fulltid, full tjenestetid, og full trygdetid

Egenskapene ved ny samordning - deltid Forutsetninger: 80 % stilling. Enslig, full tjenestetid, og full trygdetid

SPK stat og skole

KLP fellesordningen for kommuner og bedrifter

NY OfTp Forslag fra ASD desember 2015 Regler for samordning av dagens bruttoberegnet alderspensjon mot ny folketrygd (f.1954-) Årskull fra og med 1963: Ny opptjening av tjenestepensjon såkalt «Påslagsmodell» Oppsatt brutto alderspensjon Ny livsvarig AFP lik privat sektor "Forsikret AFP" for arbeidstakere som ikke får AFP (?) Fleksibelt uttak av Dagens bruttoberegnet tjenestepensjon Ny tjenestepensjon med alleårsopptjening (Påslag) Ny livsvarig AFP og "forsikret AFP" Garantitillegg for årskull født etter 1958 Særalderpensjon nye regler

AFP og AFP Sammenligning av offentlig og ny privat AFP Off AFP Utbetales bare fra 62-67 år Kan ikke ta ut folketrygd samtidig Ingen levealdersjustering Toleranseneløp på inntekt, kr. 15 000,-. Kan graderes hhv 80 % og 60% Årlig regulering med lønnsvekst Privat AFP Utbetales livsvarig ekstra tillegg i årene 62-67 Må ta ut folketrygd samtidig Levealdersjustering Kombineres fritt med arbeid. Kan ikke graderes Årlig regulering med lønnsvekst Kr 150 000-650 000 årlig Folketrygdberegnet, evt 66 % fra 65 år Kr. 30 000-70 000 årlig 0,314% av all inntekt fram til 61 år

Ny avtalefestet pensjon = AFP ("Privat AFP") Fleksibelt uttak fra 62 år Livsvarig påslag til alderspensjonen NB AFP må tas ut samtidig med alderspensjon fra folketrygden Uttak før fylte 67 år krever at AFP og folketrygd samlet oppfyller folketrygdens minste pensjonsnivå Ikke alle kan ta ut AFP fra 62 år

AFP består av: AFP-påslag 0,314 % av inntekt i hvert år fram til fylte 62 år Gjelder kun inntekt opp til 7,1 G Alle år teller Kronetillegg fra 62-67 kr 19.200 (kr 1.600 pr måned) fra 62-67 år Trekkes fra den livsvarige delen Kompensasjonstillegg Fremforhandlet ved overgang til ny AFP for årskullene 1944-1962.

AFP - vilkår To typer vilkår: Vilkår på uttakstidspunktet Tjene minst 1 G (omregnet) i uttaksåret og 1 G året før Ved uttak, og i de tre foregående årene sammenhengende ha jobbet i minst 20 prosent stilling i tilsluttet bedrift Arbeidsgiver med AFP må være "hovedbeskjeftigelse" Slingringsmonn på 26 uker (52 uker ved sykdom/nedbemanning) Vilkår ved fylte 62 Krav om å ha vært i ordningen minst 7 av siste 9 år ved fylte 62 år Må ikke motta (delvis) uføretrygd Ikke ha fått utbetalt ytelse uten arbeidsplikt (med visse unntak)

(Snart 62 og på vei til å få AFP)

Utgangseksempel Figur 7.1 s.70 Pensjon på uttakstidspunktet i prosent av sluttlønn ved uttak i ulike aldre. Før levealdersjustering

Tjenestetid for alderspensjonister i SPK, andeler i prosent (pensjon fra aktiv stilling)

Oppsummering av egenskapene ved ny ordning sammenlignet med dagens ordning Faktorer som trekker nivåene opp: Sent uttak Lang karriere Jevn inntekt Fulltid Lav lønn Faktorer som trekker nivåene ned: Tidlig uttak Kort karriere Stigende inntekt (Deltid) Høy lønn

Utgangspunkt for forhandlinger «Nye pensjonsordninger i offentlig sektor Rapport fra en arbeidsgruppe» av 17. desember 2015 Fra sammendraget: "Formålet med en omlegging er ikke reduserte pensjonsutgifter, men å tilpasse pensjonsordningene til de øvrige endringene i pensjonssystemet. Nye pensjonsregler i offentlig sektor må utformes slik at de er til fordel både for de ansatte, for arbeidsgiverne i stat og kommune og for samfunnet."

45

47

Organisasjonenes drøfting med ASD Møteserien, SESONG 2 Notater Innfasing av ny OfTp (18.04.2017) Individuell garanti (18.04.2017) Ny samordning (18.04.2017) Seniortillegg (20.04.2017) Alderspensjon til uføre (09.01.2017) Fleksibelt uttak brutto (09.01.2017) side 48

Organisasjonenes drøfting med ASD Møteserien, SESONG 2 Gjennomgang/ kun foilsett En verden uten AFP (10.02.2017) Overgangsregler særalder (10.02.2017) Organisering og finansiering (13.01.2017) Forsikret AFP (21.11.2016) Ny OfTP og særaldersgrenser (21.11.2016)

53

Verdt å nevne kritikk av rapporten om ny OfTp fra «Forsvar offentlig pensjon», mf.l. "Nøytralitetsfundamentalisme" pensjonering ikke alltid valgfritt Arbeidslinja men hva med de syke og svake? Levealdersjustering er urettferdig dødens klasseskille De uføre må ivaretas bedre Bygger på urealistiske bilde av framtidig arbeidsliv Modellen er for komplisert, usolidarisk og usosial Har unnlatt å utrede videreutvikling av dagens ordninger

Ulike prioriteringer i organisasjonene? Vinnere og tapere ved forskjellige egenskaper i opptjeningsmodell ("brutto-modell" vs "påslagsmodell") Vinnere og tapere ved forskjellig lønnsnivå, opptjening og pensjoneringsadferd Lavere lønn (pensjonsgrunnlag), kortere karrierer, mer deltid og annerledes avgangsmønster i kommunene Men hovedorganisasjonene står samlet

Mulige temaer for pensjonsavtale Utgangspunkt: Påslagsmodell men hvilken opptjeningssats? Pensjonsgrunnlag? Regulering av oppsatte rettigheter (og samordning mot ny AFP?) Ny AFP «Forsikret AFP» (egen betinget tjenestepensjon) Individuell garanti (årskull eller år før 2011?) Seniortillegg? Nye samordningsregler? (Svakheter i departementets foreslåtte samordningsmodell) Alderspensjon til uføre Videreført bruttoordning for eldre årskull (forbedringer etter 67 forholdstall 1) Finansiering, regnskapsføring og organisering? Særaldersgrenser (utsettes, men problemstillinger må beskrives) Oppfølging av en pensjonsavtale? (Oppfølging av arbeidsgruppe? Reforhandlingsklausul?) Kostnader Typeeksempler

Arbeidsgiverperspektivet: Ytelsesordningen under kraftig press! Uforutsigbare/store kostnader Fallende (lavt) rentenivå Stigende levealder Regnskapsføringskrav om balanseføring av framtidige forpliktelser Innskuddspensjon er enkelt og risikofritt 57

58