FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR AUSTRÅTTOMRÅDE T ØRLAND KOMMUNE Plan og forvaltning PLANPROGRAM Kommunedelplan for Austråttområdet PlanID 1621201700
Innhold KOMMUNEDELPLAN FOR AUSTRÅTTOMRÅDET...2 1. Bakgrunn og tema...2 2. Regelverk...2 3. Gjeldende og igangsatte planer...2 4. Planområdets avgrensning...3 5. Formålet med kommunedelplan...4 6. Beskrivelse av planområdet...4 7. Hensynssone og bestemmelsesområde...5 8. Utredningstema...6 9. Planprosess og medvirkning...8 10. Fremdriftsplan...9 1
Planprogram KOMMUNEDELPLAN FOR AUSTRÅTTOMRÅDET 1. Bakgrunn og tema Herregårdslandskapet og det omkringliggende kulturlandskapet rundt Austrått anses av Riksantikvaren som et av landets viktigste kulturmiljøer. Det er kommunens rikeste kulturhistoriske opplevelsessone og turistattraksjon, som også inneholder noen av kommunens største boligfelt. Kommunedelplan for Austråttområdet skal tilrettelegge for at kommunen både når sine mål om utvikling av områdets byggefelt, landbruk og næringsliv, og samtidig klarer å ivareta og videreutvikle herregårdslandskapets særegenhet og opplevelsesverdier. På bakgrunn av innspill fra Riksantikvaren og Sør-Trøndelag fylkeskommune har Ørland kommune vedtatt en planstrategi som innebærer en revisjon av kommuneplanen for området rundt Austrått. Kommuneplanens arealdel 2014-2026 undergikk revisjon i 2016/2017, og ligger til behandling hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet etter innsigelser fra Forsvarsbygg. Det kan ikke gjennomføres flere revisjoner av kommuneplanen samtidig, og av den grunn har kommunen valgt å igangsette planoppstart for en egen kommunedelplan for Austråttområdet. Planutvalget ba i møte 23.08.2017 om at arbeidet med å utarbeide kommunedelplan for Austråttområdet ble igangsatt. Etableringen av den nye kampflybasen innebærer at store deler av Ørlandet blir påvirket av flystøy fra de nye kampflyene F35. Det fører til begrensninger både på boligområder og friområder i støysonen, samtidig som det bidrar til å øke utbyggingspresset på de arealene på Ørlandet som ikke er støyutsatt, inklusive området rundt Austrått. Disse sakene har til dels vært utfordrende for kommunen, fordi det krever nøye avveininger mellom behovet for boligutbygging og viktige sektorinteresser. Det er i den forbindelse behov for et sterkere vern i kjerneområdet rundt Austrått og herregårdslandskapet, for å sikre og forvalte det nasjonalt viktige kulturmiljøet på en god måte. Kommunedelplan er en betegnelse på en plan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder (sektorer). I henhold til plan- og bygningsloven 11-5 første ledd kan det utarbeides kommunedelplan for arealbruk. Kommunedelplanen tar sikte på å nedfelle forutsigbare rammer for en helthetlig behandling av tiltak i området rundt Austrått. 2. Regelverk I henhold til plan- og bygningsloven 11-13, jf. reglene 4-1, skal det utarbeides planprogram for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger på miljø og samfunn. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning og behovet for utredninger. Planprogrammet sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. 3. Gjeldende og igangsatte planer I kommuneplanens arealdel 2014-2026 er det avsatt hensynssone kulturmiljø og kulturlandskap - Austrått herregårdslandskap, med tilhørende retningslinjer. Sonen omfatter det nærmeste området rundt Austråttborgen, og angir hvor hensynet til disse interessene skal vektlegges ved tiltak. 2
Gjeldende kommuneplan har følgende hensynssoner rundt Austrått: - Hensynssone Kulturmiljø og kulturlandskap Austrått herregårdslandskap - Hensynssone bevaring av kulturmiljø (Kulturminner, herunder festningsanlegget Austrått fort, medtatt i verneklasse 1 i utkast til statlig landsverneplan) Eksisterende reguleringsplaner i området: PlanID 1621198001 Friluftsområdet ved Austråt PlanID 1621200706 Austrått Golfbane PlanID 1621199901 Skoglund travbane Vestrått PlanID 1621201205 Skogly boligfelt PlanID 1621197602 del av Skaret, gnr. 82 bnr. 32 PlanID 1621198701 Eiendommen Bakken, gnr. 81 bnr. 25 PlanID 1621200505 Rusasetvatnet PlanID 1621197601 Ottersbo I PlanID 1621197801 Ottersbo II PlanID 1621198104 Ottersbo III PlanID 1621201101 Del av Ottersbo III PlanID 1621201406 Ottersbo IV PlanID 1621201302 Ottersbo pukkverk PlanID 1621201404 Rundkjøring Vestråttkrysset Følgende detaljplaner for boligutbygging i område rundt Austrått er igangsatt etter at kommuneplanen ble vedtatt: PlanID 1621201511 Nordlund (B29) PlanID 1621201505 Åstumhaugen (B12) PlanID 1621201702 Skaret Opphaug (B13) PlanID 1621201509 Karlsengtoppen - Ottersbo I tillegg befinner følgende boligområder i kommuneplanen seg innenfor området som omfattes av kommunedelplanen: B11, B27 og B17. Øvrig: Austråttlunden landskapsvernområde, opprettet 1975, omfatter Austråttlunden og Austråttborgen med hageanlegg. Austråttborgens nordfløy er automatisk fredet etter kulturminneloven, mens nedre del av Austråttborgen med borggård ble fredet i 1923. Det foreligger et pågående fredningsforslag av statens kulturhistoriske eiendommer (landsverneplan) som omfatter Austråttborgen, pyramiden og utomhusområdet. Overordnete planer: - Kommuneplanens arealdel 2014-2026 - Regional plan for kulturminner i Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013-2017 (21) - Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2015) 3
4. Planområdets avgrensning Ørland og Bjugn var fram til 1870-tallet eid av godseierne på Austrått. Som kjerne i Austråttgodset lå selve herregården på over 10 000 mål. Dette området defineres i dag som gårdsnummer 82. Innenfor hele den gamle herregården er det kulturhistoriske spor som kan knyttes til utnyttelsen og bruken av Austrått, både som gård og borganlegg. Planområdet for kommunedelplanen omfatter hele gårdsnummer 82 1, i tillegg til området rundt Rusasetvatnet. Avgrensning av planområdet justeres og fastsettes nærmere i planprosessen. Vurderinger gjøres ut fra hvilket areal som har betydning for Austrått som nasjonalt viktig kulturmiljø, og som er særlig viktig og sårbart i forhold til opplevelsen av Austrått og herregårdslandskapet. Planområdet utgjør cirka 15 % av kommunens totale landareal. 5. Formålet med kommunedelplan Formålet med kommunedelplanen er å skape forutsigbare rammer for en helhetlig forvaltning av kulturlandskapet rundt Austrått, der det tilrettelegges for både vern og utvikling i området. Herregårdslandskapets særegenhet og opplevelsesverdier skal tas vare på, samtidig som det legges til rette for utvikling av områdets byggefelt, landbruk og næringsliv. Hensikten med planen er legge til rette for boligbygging og utvikling på en måte som ivaretar de viktige kulturminneverdiene i området. Det eksisterer i dag store boligområder i Austråttområdet. Blant disse kan nevnes Skankegrenda som ligger nord for Austråttlunden, Haugene på Fitjan vest for Austråttlunden og Ottersbo som ligger øst og nordøst for kjerneområdet rundt herregårdskomplekset. Alle disse boligfeltene skal i de neste årene bygges kraftig ut, og balansen mellom behovet for utvikling i disse områdene og vern av Austråttlandskapet skal avklares og reguleres i kommunedelplanen for Austråttområdet. Det samme gjelder turist- og annen 1 Med unntak av gnr. 82 gnr. 24, samt deler av gnr. 82 som omfatter Rusasetfjellet. 4
næringsvirksomhet, mv. For å ivareta kulturlandskapet må det også legges til rette for at landbruket i området skal kunne videreutvikles. Gjennom arbeidet med kommunedelplanen skal eventuelle motstridende forhold mellom verneinteresser og bruksinteresser avdekkes, og arealbruken for de ulike områdene skal avklares i en planprosess med medvirkning fra både grunneiere og beboere i området. Planen skal forankres politisk gjennom behandling i planutvalg og kommunestyre. Prosessen med kommunedelplanen skal gi et godt kunnskapsgrunnlag for utarbeiding av et anvendelig og forutsigbart styringsverktøy med gode retningslinjer, som alle kan forholde seg til. 6. Beskrivelse av planområdet Formelt sett dannes Austråttområdet av det som fram til 1870-årene var Austrått hovedgård, og som etter dette er blitt delt opp i en mengde eiendommer. Dette kalles gårdsnummer 82 eller matrikkelgården Austrått. Kjerneområdet i dette landskapet består av Austråttborgen med sitt omkringliggende åpne åkerlandskap i øst, og den gamle jaktparken Austråttlunden med sine sørvendte sletter som strekker seg mot vest. Planområdet omfatter 4,4 km2 dyrkamark. Det viktigste landemerke i dette landskapet er herregårdsanlegget fra 1600-tallet, selve Austråttborgen, som troner over trekronene med sitt barokke tårn. Nasjonaleiendommen er et unikt stykke arkitekturhistorie og den norske stats eneste herregård. Like nedenfor herregården ligger en vernet hage med spor av en barokk frukthage fra 1700-tallet. Herfra går en gammel askeallé mot vest og møter deler av det store vegetasjonsbeltet som preger Austråttlandskapet. I sydøstre del av dette beltet er det i dag golfbane, campingplass, badestrand og småbåthavn, mens herregårdens nesten 700 mål store jaktpark, Austråttlunden, utgjør et stort skogareal nordvest for golfbanen. Skogen i Lunden er trolig svært gammel og inneholder det som hevdes å være landets nordligste viltvoksende eik fra 1500-tallet. Den gamle Austråtteika ble fredet som naturminne i 1933, og Lunden ble opprettet som landskapsvernområde i 1975. På Lundens høyeste topp, Lundahaugen, finnes det nasjonale festningsverket Austrått fort, som ble reist under andre verdenskrig. Bunkere og andre spor etter militær virksomhet er også å finne i området i og rundt Austråttlunden. Flere knauser og lett synlige områder som vender mot fjorden er dessuten toppet av gravrøyser, og lengst mot øst en bygdeborg. Sammen med herregårdens kulturminner og krigsminnene forteller de førkristne monumentene om den strategiske beliggenheten Austrått har og har hatt siden førhistorisk tid. Områdene nord i planområdet grenser mot Rusasetfjellet og omfatter det nyrestaurerte Rusasetvatnet, edelløvskoger og myrer. Her er det også flere viktige vassdrag, dannet av Dalaelva og Reitbekken-Stamselva-Balsneselva. Ved herregårdens gamle enkesete Balsnes renner også Røstadelva inn i dette systemet, og alle bekker avslutter i et felles delta som renner ut i Hovsfjæra RAMSAR-område. Innenfor grensene av gnr. 82 finnes også flere moderne boligfelt. Blant disse kan nevnes Skankegrenda som ligger nord for Austråttlunden, Haugene på Fitjan vest for Austråttlunden, og Ottersbo som ligger øst og nordøst for kjerneområdet. Herregårdslandskapet og naturområdene i nord danner dermed et åpent eller skogkledd landskap midt mellom store boligområder, og er slik sett disse boligfeltenes naturlige og viktige fri- og rekreasjonsområde. Det er også en del bygninger og andre kulturminner, som er viktig for herregårdens historie. Blant disse kan nevnes de historiske ferdselsveiene, herregårdens gamle enkesete Balsnes, naustet på Aune og et vell av førkristne gravminner. 5
7. Hensynssone og bestemmelsesområde I gjeldende kommuneplan er det avsatt hensynssone for kulturmiljø og kulturlandskap for Austrått herregårdslandskap, med tilhørende retningslinjer. Til hensynssonen er det knyttet retningslinjer som angir hvilke hensyn som skal vektlegges ved bruk av arealet, og som skal være veiledende ved søknad eller planer om tiltak. Bruk av hensynssone med retningslinjer er ment å gi et bedre og mer helhetlig grunnlag for den avveining som kommunen skal foreta innenfor rammen av den lov som gir hjemmel for beslutningen. Retningslinjer til hensynssoner vil imidlertid ikke binde opp avgjørelser av enkeltsaker, kun angi hvilke hensyn som skal tas. For å kunne sikre kulturminne- og landskapsverdiene, er det behov for å ta i bruk virkemidler. Riksantikvaren og fylkeskommunen har i samarbeid spilt inn forslag om å legge to ulike nivå av vern over området; en bestemmelsessone der vernet av herregårdslandskapet skal ha høy prioritet og reguleres gjennom bestemmelser, og en større hensynssone og der tiltak skal reguleres gjennom retningslinjer. Bestemmelser vil, i motsetning til retningslinjer, gi rettslig bindende begrensninger på bruken av arealet ut fra det hensynet som skal ivaretas. Et sterkere vern av Austråttlandskapet skal ikke sette en stopper for alle tiltak eller utvikling av landbruk og annen næring innenfor dette området, men gjøre det mulig å styre utviklingen uten at kulturminneverdiene forringes eller går tapt. Det vil være hensiktsmessig å dele opp kjerneområdet i flere bestemmelsesområder, slik som småbåthavna, campingplassen, golfbanen, Austråttlunden og Fitjan. Utforming av bestemmelsene for disse delområdene skal tilpasses de ulike behov samtidig som det har overordnete føringer som skal gjelde for hele bestemmelsesområdet. Utenfor bestemmelsesområdet for Austrått skal det legges en hensynssone som dekker store deler av gårdsnummer 82. Til denne sonen knyttes det retningslinjer som gir føringer for hvordan bygging og utvikling bør gjennomføres, for å unngå at det kommer i konflikt med kulturminneverdiene som Austrått representerer. Det kan innebære krav til at det tas hensyn til viktige siktakser og 6
fjernvirkninger både fra land og fra vann, samt i forhold til historiske ferdselsårer innenfor gårdsnummer 82. Det igjen danner rammer for blant annet beliggenhet, volumer, omfang av terrenginngrep, etc. ved detaljplanlegging og utbygging i området. 8. Utredningstema For å kunne belyse de ulike problemstillingene på best mulig måte, vil vi utrede utvalgte tema i planarbeidet. Utredningstemaene vil ha forskjellig betydning for de utfordringene som søkes løst, slik som boligutbygging, næringsutvikling og bevaring av kulturhistoriske verdier og naturverdier. Alle temaene er viktige for å få en oversikt over planområdet som helhet. Tema Landskap Kulturminner/kulturmiljø Natur og miljø Landbruk Samferdsel og infrastruktur Behov for kunnskap/utredninger Synlighetsanalyse fra et gitt punkt. Silhuetter hauger og koller Siktlinjer Stedegne kvaliteter Identifisere visuelle effekter av planlagte tiltak Påvirkning av eventuelle større byggeprosjekt som f.eks. bru over Stjørnfjorden, og etterbruk av steinbruddet på Ottersbo. Registrering av automatisk fredete kulturminner (STFK) Kartlegge eldre fradelinger/gårdsbruk og steingjerder Systematisere eksisterende kunnskap maritime kulturminner, jakt og fangst, veihistorie, osv. Vurdere hvilke hensyn som bør tas i de ulike delområdene Kantvegetasjon og forurensning langs Balsnesvassdraget Sjøørretvassdrag implementere bestemmelser som ivaretar hensyn knyttet til Balsnesvassdraget som et viktig sjøørretvassdrag. Kartlegging av strandenger på Fitjan og området langs foten av Rusasetfjellet. Kartlegging av myrområder aktuelle for nydyrking Utrede nødvendige hensyn som bør tas til viltkorridorer i området Utrede nødvendige hensyn som bør tas til fremmede arter i området Mulige konsekvenser ved restriksjoner Utredning om nydyrking av bl.a. myrområder Tilgjengelighet og parkering Samordnet areal og transportplanlegging med vekt på behov for utbygging av gang- og sykkelveier Toalettfasiliteter og søppelhåndtering fra friluftsliv og turisme Kartlegge eldre ferdselsveier og alleer 7
Estetikk og visuelle kvaliteter Friluftsliv og rekreasjon Næringsliv og utvikling Høyder og volum på ny bebyggelse Visuelle kvaliteter og farger Byggeskikk Turstier og terreng kartlegging Barnetråkk kartlegging Småbåthavn med fiskemuligheter fra land og sjø Golf og tilstøtende aktiviteter Bademuligheter Samordnet reiseliv og turistnæring Videreføring og tilrettelegging for større arrangement som bygdadagene og andre festivaler. Camping, overnatting, kafé og restaurantdrift Øvrige behov fra næringslivet En naturlig del av planbeskrivelsen blir å beskrive områdekarakteren, og vise til hvordan dagens landskapsbilde er dannet gjennom historien (fradelinger, gravrøyser, ressursbruk) og hvordan det kan leses (spor i landskapet). Eksempel på mulig inndeling av delområder i bestemmelsesområdet: Delområde A Kjerneområde Austrått Delområde B Fitjan Delområde C Austråttlunden og restene utenfor landskapsvernområdet Delområde D Balsnes Innenfor delområdene er det flere underområder, som vil nummereres. Eksempel på underområder i delområde A er Lundamyran, Skjæret, Småbåthavna, Golfbanen og Campingplass/friluftsområde, i tillegg til selve borgen, parken, gården og de fra borgen synlig omkringliggende åkerland og skogkledde koller. 9. Planprosess og medvirkning Kommunedelplanen blir utarbeidet av administrasjonen ved Ørland kommune. Det er viktig å ha en god medvirkningsprosess i planarbeidet, slik at befolkningen får mulighet til å være med og planlegge sine egne omgivelser, og å komme med innspill underveis i prosessen. Bestemmelser om medvirkning er fastsatt i plan- og bygningsloven ( 4-1, 11-2, 11-12 og 11-15). For å sikre planarbeidets fremdrift, må medvirkningen være målrettet og effektiv. Vi varsler oppstart av planen i lokalavisa og på hjemmesida. I løpet av planperioden legges det opp til medvirkning og informasjon gjennom folkemøter. Det tas sikte på å holde et folkemøte i desember, i forbindelse med høringsperioden til planprogrammet. Folkemøte vil organiseres delvis som et informasjonsmøte, og delvis som en idédugnad der deltakerne kan komme med egne innspill. På den 8
måten sikres medvirkning og informasjon på et tidlig stadium, og det kan videre vurderes om det er behov eller interesse for å avholde flere folkemøter, eventuelt om det er grupper i samfunnet som ikke er blitt hørt, og som vi eventuelt bør vurdere å ta spesielt kontakt med. Ut over den formelle kunngjøring og høring av plandokumentene, skal det som del av planprosessen sikres medvirkning fra relevante grupper og myndigheter både internt og eksternt. Planen behandles politisk i planutvalget og kommunestyret. I tillegg skal planutvalget og landbruksnemda holdes orientert gjennom planprosessen. Internt: Felles landbrukskontor Ørland/Bjugn, Ørland kultursenter, næring- og driftsavdelinga Statlige og fylkeskommunale myndigheter: Riksantikvaren, Fylkesmannen i Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune, Statens vegvesen, Statsbygg, Nordenfjelske Kunstindustrimuseum Lag og organisasjoner: Bondelaget, Fosen Historielag, Yrjar Heimbygdslag, Austrått golfklubb, Ørland båtklubb Lokale politiske råd/utvalg, høring: Planutvalg Ørland kommune, Komite for plan, drift og landbruk, Landbruksnemda, Kommunestyret Andre: Regionalt planforum, grunneiere, barn/unge, næringsliv, reiselivsaktører 10. Fremdriftsplan Utarbeiding av utkast til planprogram Behandling av planprogram i Planutvalget (PLU) Sende på høring + kunngjøring av oppstart Høring planprogram Medvirkningsmøter Orientering av planprogram politisk Fastsetting av planprogram i PLU og Kommunestyret (KST) Utredning av ulike tema Utarbeiding av planforslag Orientering av planforslag politisk 1.gangsbehandling PLU 2017 2018 Sep Okt Nov Des Jan. Feb Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt 9
Høring av planforslag Innarbeiding av innspill Endelig vedtak PLU og KST 10