Geologi E39 Lianes - Liadal Skredfarevurdering O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi na g e n Nr. 2011072450-2 Region midt Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen 2013-11-06
Innhold 1 INNLEDNING... 2 2 TERRENG, SKREDSTATISTIKK OG EKSISTERENDE SIKRING... 3 3 AKSEPTNIVÅ FOR SKRED PÅ VEG... 6 4 SIMULERING AV SNØSKRED... 7 5 RESULTATER/ANBEFALINGER... 9 6 REFERANSER... 11 VEDLEGG... 12 1
1 Innledning På strekningen E39 Lianes Liadal (nordvest for Ørsta sentrum) planlegges det utbedring av kurvaturen ved Rinden og etablering av gang- og sykkelveg. Kurvaturen følger i dag terrenget rundt naturlige skredvifter. Største endring av kurvaturen er foreslått ved skredvifta fra Storerindfonna (hp. 7, km 5,680 m på eksisterende veg) der kurven skal rettes ut gjennom et eksisterende massetak. Ingeniørgeologer/skredsakkyndige i Vegdirektoratet og Region midt, er av Siv Karen Sundgot i planog prosjekteringsseksjonen i Region midt bedt om å bidra med en skredfaglig vurdering av det planlagte tiltaket. Vurderingen skal omfatte: - Beskrive hvordan Storerindfonna (skredpunkt Ytste Rinden) eksponerer den nye vegen for snøskred og foreslå sikringstiltak - Foreslå justeringer av ledevollen ved Inste Rinden - Gjøre rede for skredfaren på strekningen. Grunnlagsmaterialet for denne rapporten består av: - E-post med skisser av massetak og planer for ytterligere uttak av masser (oversendt i e-post fra Agnete Grønvik, 8.12.2010). - Tegning fra Sweco - Inntrykk fra befaringer 5. mai 2011og januar 2013. - Foreløpig notat fra Sweco vedr. vurdering av GS-veg langs E39 Liadal-Lianeset, datert 3.6.2011 - Skredregistreringer i Nasjonal vegdatabank (NVDB) - Beskrivelser i skredsikringsplaner for Statens vegvesen Møre og Romsdal (1998) og Region midt (2008 og 2011) - Terrengmodeller og kart over området - Skredvurderinger utført av Fylkeskommunen i forbindelse med mulig utbygging av hytter. 2
2 Terreng, skredstatistikk og eksisterende sikring Den aktuelle skredvifta ligger i terrenget nedenfor vestsiden av Liadalsnipa på 924 moh (se figur 1). Fjellsiden over vifta er bratt nok til at både steinsprang og snøskred kan løsne. Terrenget i selve skredvifta er, i følge aktsomhetskartene for snø og steinskred til NVE, bratt nok til at både snøskred og steinsprang teoretisk sett kan gå helt ned til vegen og videre til fjorden dersom det er tilstrekkelig hastighet og volum på massene. Storerindfonna Liadalsnipa (924 moh) Skredvifte med løsmasser Instegjølet Sandvikfonna Massetak Ytste Rinden Inste Rinden Figur 1. Liadalsnipa med Storerindfonna og Instegjølet med E39 og skredpunktene Ytste Rinden og Inste Rinden nedenfor (foto: Siv Karen Sundgot) I følge NVDB er det ikke registrert steinskred i området som omfattes av tiltakene. Det er i samme databank ikke registrert snøskred fra Storerindfonna (Ytste Rinden), mens det er registrert 5 snø- og sørpeskred ved Instegjølet (Inste Rinden) i perioden 1986-2010). Erfaringer fra andre strekninger viser at registreringen av skredhendelser til NVDB først kom skikkelig i gang rundt årtusenskiftet, og at det følgelig er en del underrapportering i datakilden. I rassikringsplanene er det derimot flere opplsyninger, se tabell 1 og figur 2; Skredpunktet Ytste Rinden er registrert med 8 stengninger i perioden mellom 1970 og 1995. Skredet går ned til vegen kun som våtsnø-/sørpeskred, og følger hovedsakelig bekkefaret til Storerindfonna. Det er opparbeidet et mindre magasin ved vegen der vann/snømasser kan fylles opp. Magasinet og den nedre del av bekkeløpet må renskes for løsmasser med noen års mellomrom. Skredet går sjelden 3
over vegen (Bjørdal, pers. komm., 2011). Skredløpet kan i ekstreme tilfeller få et lite skredløp på nordsiden av skredvifta. Det er usikkert i hvor stor grad dette kan stenge vegen. Figur 2. Kart over kjente skredpunkt og planlagte skredsikringstiltak. Senterlinja til ny veglinje er vist som svart stiplet linje. Inste Rinden ble sikret med ved hjelp av et lite magasin i det sentrale rasløpet i 1988. Et større terrengtiltak i form av en ledevoll som ledet skredet mot et magasin i nord ble ferdigstilt høsten 2000. En stor stikkrenne (Ø 1400 mm.) drenerer overløpsvann fra både Inste og Ytste Rinden. 4
Ledevollen har forhindret at 2-3 vegsperringer frå tørrsnøskred i perioden 2000-2008. Siste vegstenging på grunn av skred var i 2010. Sandvikfonna går som sørpeskred og er svært sjelden. På nordsida av vegen er det etablert et massetak som fungerer som et magasin for eventuelle skredmasser. Det foreligger planer fra grunneier vest for E39 å bygge fangvoll i forbindelse med magasinet på østsiden av vegen Det estimeres at skredfrekvensen som kan stenge vegen er hvert hundre år (1/100). Forslaget om utretting av kurvatur ved massetaket medfører at den nye linja til E39 vil komme lengre inn i terrenget og dermed gi økt fare for skred på veg fra Ytste Rinden. Den foreslåtte gang- og sykkelvegen vil kreve inngrep i eksisterende ledevoll for Inste Rinden. Et eventuelt skred over vollen vil dermed treffe både G/S-vegen og kjørebanen. Tabell 1. Skredløp langs strekninga Lianes - Liadal Skredløpsnavn Skredtype Skredfrekvens stengt veg/år Sandvikfonna Våtsnøskred 1/100 Skredløp? Våtsnøskred? Ytste Rinden Våtsnøskred 1/20 Indste Rinden Våtsnø-, løssnøskred 1/20 5
3 Akseptnivå for skred på veg Akseptnivået for skred på veg kan fastsettes etter skredsannsynlighet pr. enhetsstrekning (1 km) og ÅDT som vist nedenfor i figur 3. Beskrivende dokument om akseptnivå er et forslag som er ute på høring og endringer vil komme. Dette inneholder forslag til retningsgivende akseptnivåer for skred på veg. Trafikkmengden er i 2013 målt til 2820 kjøretøyer per døgn. Fra figur 3 gir dette at man kan akseptere en årlig nominell skredsannsynlighet på veg pr km på inntil 1/50 på denne strekningen (se ramme i figur 2). Dersom dette akseptnivået er vanskelig å oppnå kan man tollere en skredsannsynlighet på veg pr km på 1/20. Dette betinger at sikring til akseptabelt nivå ikke er kostnadseffektivt. De kjente skredløpene innenfor reguleringsplanen ligger alle innenfor en strekning på en km slik at det er summen av skredsannsynlighetene som legges til grunn for akseptnivået. På denne strekningen er det snøskred som utgjør alle skredregistreringene. Det defineres slik at et snøskred må ha minst 10 m 3 masser på veg for at det skal være tellende som skredstengt veg. Figur 3. Akseptmatrise for skred på veg. Lianes- Lidal forholder seg til området innenfor stiplet firkant. 6
4 Simulering av snøskred Simulering av snøskred fra Storerindfonna er utført for å analysere effekten av en foreslått ny ledevoll ved Ytste Rinden og endret og forbedret ledevoll ved Indste Rinden. Det ble interpolert et en-metersgrid av terrenget for det aktuelle skredløpet i programmet ArcGIS. Løsneområdet og snømengdene i skredet baserer seg på helningskart og tilpasning til store kjente våtsnøskredhendelser i skredløpene. Figur 4 viser simulert skredløp i simuleringsprogrammet Elba+ for dagens situasjon. Situasjonen tilsvarer en skredfrekvens på ca 1/50 for Ytste og 1/10 for Inste. Figur 5 viser simulert skredløp med skredsikring slik det foreslås i denne rapporten. Skredstørrelsen er den samme som for simuleringen i figur 4. Simuleringen viser at den nye vollen ved Ytste Rinden vil fange opp og stoppe de fleste skredene av denne størrelsen. Simuleringen antyder også at den endrede vollen ved Inste Rinden også har litt bedre effekt enn den som er der i dag. Magasinkapasiteten der vollene møtes ved vegen kan være begrensende for hvor store skred som kan fanges opp. Dersom det kommer store skred fra begge skredløpene kan magasinet bli fullt. Derfor anbefales det at magasinet lages større enn det som er lagt inn i simuleringene. Figur 4. Snøskredsimulering av området ved Inste og Ytste Rinden ved dagens situasjon (uten skredvoll ved Ytste). 7
Figur 5. Snøskredsimulering av området ved Inste og Ytste Rinden med skredvoll for Ytste og endret skredvoll for Inste. Magasinet der vollene møtes, anbefales å lages større enn hva tilfellet er i terrengmodellen. 8
5 Resultater/Anbefalinger Det foreslås å bygge ledevoll som leder skredmassene i bekkefaret ved Ytste Rinden sørover mot samme magasin som for Inste Rinden (se figur 5 og 6). Vollen bør bygges ved å kombinere utgraving i løsmasser og heving av eksisterende terreng. Det anbefales en vollhøyde på ca 6 m med skråning på 1:3 på støtsiden. De 4 øverste metrene bygges som tørrsteinsmur, se figur 6 for tverrsnitt ca midt oppe i vollen. På lesiden bygges vollen med helling 1:1,5. Øvre del av vollen er trekt så langt opp og mot nord for å kunne redusere eventuelle skredspirer ned mot massetaket. Bekken ledes innenfor vollen. Plastring må påregnes. Vollen ved Inste Rinden må flyttes noe inn i terrenget på grunn av at gangvegen trenger plass. Størstedelen av eksisterende voll må derfor tas ned og gjenoppbygges litt lenger inn mot fjellsiden. Flytting av vollen lengre inn mot fjellsiden er ikke gunstig, og må derfor kompenseres ved å høyne effektiv vollhøyde og lage støtsiden brattere (helling 1:3) og bygge de øvre 4 metrene som tørrsteinsmur (se figur 5 og 6). Øvre vollende bør også trekkes lengre opp i fjellsiden slik at ikke vinkelen mellom skredløpet og vollen blir for stor. Annleggsteknisk blir øvre ende av vollen bratt og det vil bli utfordringer med å bygge en tørrmur her. Tørrmuren kan derfor avsluttes ca 30 m nedenfor vollenden. Samlet sett antas det at den nye vollen gi litt større sikkerhet mot at vegen blir stengt av snøskred. Det bør opparbeides et større magasin der ledevoller fra Inste og Yste Rinden møtes, en gjennomsnittlig senkning av terrenget på 0,5 m 500 m3 er ønskelig og at bakveggen i magasinet går i plan med bakveggen til begge vollene. Det bør opprettes to stikkrenner under E39 fra magasinet og disse bør ha ulike høydenivå. En reduserer da sannsynlighet for oppdemming av vann hvis skredmassene tetter den ene av stikkrennene. Under befaringa i mai 2011 ble det av lokalkjente også beskrevet at skredmasser har kommet helt ned til vegen langs en forgreining av skredet ca 50 meter nord for massetaket (se figur 2). Vegetasjon ovenfor vegen i det aktuelle området hadde ingen tegn til skredaktivitet, men når det simuleres med dobbel snømengde i løsneområdet, ser man at dette kan forekomme ved spesielle snøforhold. Det er av Statens vegvesen ikke tidligere registrert skredmasser helt ned til vegen i dette området og en slik hendelse ansees som meget sjelden. Den nye veglinja vil ikke endre på skredfaren. Det er derfor foreløpig ikke vurdert egne sikringstiltak for dette punktet. Forventet skredfrekvens som fører til stengt veg for de ulike skredløpene etter at sikringstiltakene er ferdigstilt, er vist i tabell 2. Planleggingen av nye sikringstiltak på denne strekningen ble påbegynt i 2011, to år før akseptkriteriene for skred på veg ble sendt på høring. Akseptkriteriene er pr november 2013 ikke vedtatt og kan også bli endret. Derfor er ikke planleggingen utført med tanke på å oppfylle kriteriene. Det ser likevel ut til at restrisikoen for skred på veg blir tollererbar (se figur 3). Dersom restrisikoen skal bli akseptabel måtte det blitt bygd et skredoverbygg ved Inste Rinden. Tabell 2. Forventet skredfrekvens som fører til stengt veg. Skredløpsnavn Skredtype Skredfrekvens stengt veg/år etter sikringstiltak Sandvikfonna Våtsnøskred 1/100 Skredløp? Våtsnøskred? Ytste Rinden Våtsnøskred 1/50 Indste Rinden Våtsnø-, løssnøskred 1/30 Samlet sannsynlighet for skred på veg - Ca 1/20 9
8m høyde 4 m høyde høyde 4 m høyde høyde 6m høyde Ydste Rinden 2 m 1:1,5 3:1 Inste Rinden 2 m 1:2 1:5? 4m 1:1,5 3:1 1:2 1:5 4m Figur 6. Anbefalt tverrsnitt midt i ledevollen ved Ytste og Indre Rinden 10
6 Referanser Anda, E. (2001). GBNR. 7/16 Dispensasjon skredfare. Møre og Romsdal Fylkeskommune. Anda, E. (2009). Ørsta kommune, Nipehyttene, skredfare/sikring. Møre og Romsdal Fylkeskommune. Anda, E. (1999). Rassikring av E39 ved «Inste og Ytste Rinden» og «Storegylet sør) moglege verknader for nærliggande bygg og anlegg. Møre og Romsdal Fylkeskommune. Bjørdal, N. H. (2011). Personlig kommunikasjon. NGU (2005): Sakkyndig rapport. Skorgeura naturreservat, Ørsta kommune. Skrevet av Knut Wolden. NGU-rapport 2005.056 Statens vegvesen (2013). Forslag til akseptkrieterier for skred på veg. SVEISNR: 2013038896. 11
Vedlegg 12
Simuleringen er utført med dagens terreng. 13
Simuleringen er utført med foreslåtte skrevoller i terrengmodellen 14
Region midt halgeir.dahle@vegvesen.no