Møteinnkalling. Ruspolitisk råd. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: 12:00

Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Ruspolitisk råd Rådhuset Dato: 25.08.2016 Tidspunkt: 12:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon 75 55 50 12, e-post: pol.sek@bodo.kommune.no så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra 26.05.2016. 1

Saksliste Saksnr PS 16/18 PS 16/19 PS 16/20 PS 16/21 RS 16/15 RS 16/16 RS 16/17 Innhold Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus - recovery orientert praksis Overdoseteam i Bodø kommune Etablering av prosjekt «Housing First i Bodø» Referatsaker Rusmiddelpolitisk handlingsplan, forebyggende del. Rullering Høringsuttalelse om forslag om oppfølging av primærhelsetjenestemeldingen og oppgavefordeling mv. Tilrettelegging av TV og internett infrastruktur - del av det velferdsteknologiske tjenestetilbudet Bodø, 22. august 2016 Janne Ellingsen Leder Benedikte Kosmo Nordhaug Utvalgssekretær 2

Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.06.2016 49633/2016 2015/7447 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/16 Råd for funksjonshemmede 25.08.2016 16/16 Eldrerådet 29.08.2016 16/18 Ruspolitisk råd 25.08.2016 Komite for Helse, omsorg og sosial 31.08.2016 Bystyret 08.09.2016 Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus recovery orientert praksis Rådmannens forslag til innstilling Bodø kommune utvikler sitt psykiske helse- og rusarbeid i retning av mer recovery orientert praksis. Sammendrag Denne saken beskriver hvordan helse- og omsorgsavdelingen gjennom et utviklingsarbeid i Oppfølgingstjenesten for psykisk helse og rus er i ferd med å implementere en mer målrettet og strukturert recoveryorientert praksis. Dette innebærer bla økt fokus på selvbestemmelse og selvstyring for tjenestemottakerne. Helse- og omsorgsavdelingen ønsker med dette å synliggjøre og forankre dette arbeidet. Saksopplysninger Bakgrunn Recovery kan kort beskrives som en filosofi eller en holdning som fremmer muligheter og tro på at mennesket kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, selv om man har psykiske problemer eller lidelser. Selvbestemmelse og selvstyring står sentralt i recovery-prosessen, og tjenester og samfunn kan legge til rette slik at brukere og borgere kan leve gode liv i sitt lokalmiljø. Mange norske kommuner jobber med å utvikle sitt psykiske helse- og rusarbeid i retning av mer recoveryorientert praksis, og Bodø kommune er en av dem. Dette er et resultat av mange års fagutviklingsarbeid. Tjenestetilbudet Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus ble etablert i 2008, og består av lavterskeltilbudet Villa vekst, botilbudene i Vebjørn Tandbergs 14 og i Hålogalandsgt. 131/2-3 etg., samt hjemmetjenesten med base i Hålogalandsgt. 131. I alle deler av tjenesten har det i økende grad blitt vektlagt involvering av brukere og pårørende. Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid handler om 3

samarbeid i menneskers hverdag og hvordan en best mulig kan bidra til økt selvstendighet og livsmestring. Tjenesten skal vektlegge brukers ressurser og ønsker for livet sitt. Villa vekst har som tidligere «Psykiatrisk dagsenter» eksistert siden 1981. Brukerne av dette tilbudet har etter hvert fått og tatt et økende ansvar for innhold og ledelse av tilbudene og aktivitetene. Programmet avgjøres i samarbeidsmøter, basert på innspill og idéer fra brukerne. Botilbudet Vebjørn Tandbergs vei 14 ble åpnet i 2008 og har 18 leiligheter. Botilbudet i Hålogalandsgt. 131/2 3 etg ble åpnet 22. juni i år, og har 16 leiligheter. Begge steder har døgnbemanning. I botilbudene er det en balansegang som skal gi støtte og hjelp samtidig som beboerne skal ha sin frihet og selvstendighet i egen bolig. Det er ansatt erfaringskonsulent i boligen i Hålogalandsgt. 131. Hjemmetjenesten har oppfølging av vel 600 brukere. Fra å være noen få psykiske helsearbeidere tilknyttet ordinær hjemmetjeneste på 1990 - tallet, har hjemmetjenesten vokst i form av tjenestetilbud, antall brukere, ansatte med ulik erfaringsbakgrunn - og virksomheten har fått nye lokaliteter. Basen i Hålogalandsgt. 131 ble tatt i bruk i 2014. Fokus er på samarbeid med den enkelte om hverdagsmestring i vid forstand. Om recovery Det unike med recovery som begrep og forskningsområde, er at kunnskapen er utviklet gjennom personers levde erfaringer med psykisk uhelse og bedring. Fokus har særlig vært på hva personene selv mener skal til for "å komme seg". Recoveryforskning ble initiert i amerikanske miljøer på 1970- og 80-tallet. Begrepet ble da assosiert med borgerrettskamp, og vokste fram ut fra kritikk mot inhumane møter med de som skal hjelpe og krenkelser i samfunnet og tjenester. Den økende interessen for recovery de siste årene, må forstås i lys av et sterkere fokus på menneskerettigheter og brukermedvirkning innen det psykiske helsearbeidet. I en rekke miljøer og land foregår det en implementering av recoveryorienterte praksiser. I Veileder for lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (Helsedirektoratet 2014) trekkes recovery frem som et viktig faglig perspektiv. Det samme gjelder i Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator (Helsedirektoratet 2015) og Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 (Helse- og omsorgsdepartement). Bodø kommune kan støtte seg til flere sentrale Stortingsmeldinger og faglige veiledere i arbeidet med recovery. Konkrete tiltak for å utvikle en recoveryorientert praksis Organisering av arbeidet Utviklingsarbeidet er fra begynnelsen av 2015 organisert i en mer målrettet og strukturert form. Det er etablert en recoverygruppe bestående av alle lederne, erfaringskonsulent, medarbeider i pårørendeprosjekt og ansattrepresentanter. Gruppa har som mandat å etablere en mer recoveryorientert praksis. Opplæringsprogram Systematisk planlegging og gjennomføring av interne fagmøter og fagdager- og felles fagutvikling med samarbeidspartnere. Særlig vektlagt er samarbeid med Nordlandssykehuset ved Kompetansesenter for arbeid og psykisk helse gjennom IPS-prosjektet og samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge ved professor Marit Borg ift Recovery. Virksomheten utveksler også kunnskap og erfaringer med tilsvarende tjenester i Sandnes og Tromsø. IPS/Kom i jobb 4

Fokus på arbeid og aktivitet har gjennom flere år vært et satsningsområde, og i 2012 startet virksomheten IPS/Kom i jobb- prosjektet i samarbeid med Nordlandssykehuset og Nav Bodø. Bodøprosjektet er én av åtte nasjonale piloter. Dette innebar blant annet ansettelse av jobbspesialist i helsetjenesten. Målet var rask og styrket bistand ut i ordinært arbeidsliv for mennesker med alvorlig psykisk lidelse som ønsket å komme i jobb. Virksomheten fikk en næringslivskollega iblant medarbeiderne, og prosjektet har bidratt til økt kunnskap om hva som kan være god behandling, betydning av systematisert samarbeid og å ta folk på alvor. Virksomheten ser svært gode resultater av prosjektet - både i form av at mennesker har kommet ut i jobb, de har mindre behov for tjenester fra oss - og tjenesten har fått økt kunnskap og økt tro på at jobb er mulig. Erfaringskonsulent i tjenesten I 2013 fikk virksomheten ansatt erfaringskonsulent i arbeidspraksis. Dette har bidratt til å styrke brukers medvirkning og perspektiv gjennom holdningsendring og økt kunnskap blant de ansatte. Å ha en eller flere ansatte hvor hovedkompetansen er egenerfaring, har vært en suksessfaktor for virksomheten - og gjør det mulig med en varig endring «innenfra». For flere brukere og pårørende har det vært verdifullt å kunne ha samtaler med en ansatt med egenerfaring, og det har bidratt til håp og tro på positive endringsmuligheter for den enkelte. Pårørendeprosjektet Prosjektet ble startet i 2015, og har som mål å øke kunnskap om behov og rettigheter, samt etablere rutiner for samarbeid med pårørende. Også her er egenerfaring vektlagt ved ansettelse av prosjektmedarbeidere. Virksomheten øker bevisstheten knyttet til pårørendes behov og ressurser, og ser nødvendigheten og betydningen av å styrke dette området. NADA Siden 2014 har virksomheten tilbudt NADA øreakupunktur til brukerne. Flere ansatte har tatt utdanningen, og tjenesten tilbyr dette ved alle avdelingene. Virksomheten ser NADA som en del av recovery. NADA kan gi indre ro og lindre en symptomer, slik at ressurser kan frigjøres og brukes i den enkeltes recoveryprosess. NADA skal være et supplement til øvrige tiltak og behandling. Brukerutvalg Virksomheten har besluttet å etablere et Brukerutvalg bestående av to brukere fra alle fire avdelinger. Brukerutvalget vil bistå med tilbakemeldinger og råd ut ifra sine erfaringer, og bidra i hvordan en kan bruke materiale som innhentes i den videre prosessen. Det planlegges å gjennomføre fire årlige møter, og en vil også ta initiativ til et mer formalisert samarbeid med aktuelle bruker- og pårørendeorganisasjoner. Fagmøter vil i større grad bli planlagt og gjennomført i samarbeid med Brukerutvalget. Arbeidet vil kunne medvirke til reell innflytelse på systemnivå. Slikt utviklingsarbeid må videre anerkjennes gjennom å etablere rutiner for betaling av honorar, samt evt. dekning av reiseutgifter og tapt arbeidsfortjeneste. Brukerundersøkelse Det gjennomføres en enkel brukerundersøkelse i helse tjenesten, hvor hver ansatte intervjuer minst én bruker. Aktuelle samarbeidspartnere intervjues også. Det spørres; Hvordan samarbeide for at du skal leve et best mulig liv i eget hjem og lokalmiljø? Virksomheten tror at dette vil gir verdifull informasjon om hva som har betydning, og synliggjøre behov og forventninger til tjenesten. Vurderinger Bodø kommune har lansert strategien; «Ny virkelighet ny velferd». «Her vektlegges samhandling, læring, innovasjon, utvikling, vekst og egenmestring. Større samarbeid mellom det øvrige samfunnet og kommunen, forebygging og fellesskap for et rikere liv for alle. Alle ansatte i helse- og omsorgsavdelingen skal ha fokus på hvordan en kan støtte og hjelpe den enkelte til å hjelpe seg 5

selv. Det skal være en målrettet og tidsavgrenset samarbeidsprosess mellom bruker, pårørende og fagfolk. Kommunen må i større grad involvere innbyggere, foreninger, frivillige, organisasjoner og private virksomheter i oppgaveløsningen. Forebygging må få et større fokus i alle kommunale tjenester.» Videre har Bodø kommune gjennomført prosjektet Hverdagsrehabiltering - og har implementert dette tilbudet i helse- og omsorgsavdelingen. «Hverdagsrehabilitering er tidsbegrenset rehabilitering, hvor opptrening i hverdagslivets gjøremål skjer hjemme hos bruker. Et tverrfaglig team foretar systematisk kartlegging, og i samarbeid med bruker utarbeides det mål og tiltak for hva som er viktig for den enkelte å mestre i sin hverdag. Tiltak og mål evalueres etter avtalte tidsrammer.» Tjenesten ser mange muligheter til økt samarbeid internt i kommunen, gjennom å se utviklingsarbeid i en større sammenheng og på en mye mer helhetlig måte i på tvers av avdelinger. Det er noe allmenngyldig ved strategien, Hverdagsrehabilitering og Recovery som angår alle byens borgere. Tjenesten ønsker møtearenaer for å utveksle kunnskap og erfaringer, samkjøre prosjekter og satsningsområder og bidra med vårt til et best mulig liv for den enkelte i en av de beste byene i landet å leve i! Konklusjon og anbefaling Satsingen på en mer recoveryoritert praksis innenfor psykisk helse og rusarbeid i Bodø kommune utvikles videre i tråd med det som er skissert i denne saken. Saksbehandler: Unni Borg Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lier Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Ingen <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> 6

Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.06.2016 47451/2016 2016/4425 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/17 Råd for funksjonshemmede 25.08.2016 16/19 Ruspolitisk råd 25.08.2016 16/15 Eldrerådet 29.08.2016 Komite for Helse, omsorg og sosial 31.08.2016 Bystyret 08.09.2016 Overdoseteam i Bodø kommune Rådmannens forslag innstilling Det etableres ikke overdoseteam i Bodø kommune. Sammendrag Er den kommunale rusomsorgen for lite synlig og oppsøkende? Kommuneoverlegen har sammen med en arbeidsgruppe utredet mulighetene for en styrket oppsøkende og gatenær helsetjeneste, etter modell fra Trondheim og de andre større norske byene. Utredningens konklusjon er at overdoseteam har en usikker effekt på antall overdosedødsfall, og at de nasjonalt anbefalte tiltakene mot overdosedødsfall kan iverksettes uten å etablere et slikt team. Under arbeidet er det avklart at Bodø kommune ikke blir pilotkommune i direktoratets satsing mot overdoser, men får delta i nasjonalt overdosenettverk. Saksopplysninger I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2016-2019 vedtok bystyret følgende verbalforslag ; «I perioden 2009 2013 var det 13 overdosedødsfall i Bodø. Den kommunale rusomsorgen må bli mer synlig og oppsøkende. Bystyret ber administrasjonen om å legge frem en sak som ser på mulighetene for å opprette et overdoseteam etter modell av Trondheim. Dessuten skal Bodø straks ta kontakt med Helsedirektoratet og be om å bli pilotkommune i direktoratets satsing mot overdoser.» Følgende arbeidsgruppe har arbeidet med saken; Lena Breivik (virksomhetsleder, Oppfølgingstjenesten), Monica Nilsen (virksomhetsleder, Jobb1/Ny Giv/ Aktivitet og arbeid, Kirkens Bymisjon), Stefan Kjelling (kommuneoverlege), og Sissel Hoseth Carlsen (sosialfaglig rådgiver, HO-avdelingen). Det har vært avholdt møte med Korus Nord. Bodø kommune er som en følge av arbeidet med saken nå meldt inn i Nasjonalt Overdosenettverk. Overdosedødsfall er et alvorlig helseproblem i Norge. Alle fylker hadde overdosedødsfall i 2012 og hver femte kommune er berørt. I 2001 døde over 400 mennesker av overdose i Norge. Senere har tallet sunket og ligger på rundt 260 per år. Norge ligger svært høyt sammenlignet med andre land, noe som kan skyldes det store antall misbrukere som setter sterke stoffer rett i blodbanen. To 7

av tre overdosedødsfall skjer i privat bolig og de fleste dør av heroin. 80% av overdosedødsfallene er menn, de fleste i 30-årene. 80% har hatt kontakt med kommunale tjenester ukene før overdosen. 30% har kontakt med arbeidsmarkedet. Medvirkende årsaker til overdosedødsfallene er utslitthet (helsemessig, sosialt, økonomisk), nedsatt toleranse (spesielt etter fengselsopphold / avrusning på institusjon). Det er anslått at <1% av overdosedødsfallene er mord, og ca 10% kan være selvmord. Det er økt risiko for overdosedødsfall hvis en har hatt en overdose tidligere. Figur 3 Narkotikautløste dødsfall i perioden 1996 2014 (SIRUS) Til sammenligning ble 125 personer drept i trafikken i 2015. Antall overdosedødsfall i årene 2009-2013: Kommune Antall narkotikautløste dødsfall i perioden 2009 2013 Arendal 12 Asker 11 Bergen 155 Bodø 10 (2009-2014: 2-3-3-2-0-3) Nordland: 29 (6-1-5-4-9-4) Drammen 16 (befolkning 66.000, altså 4,8 pr 100.000 pr år) Fredrikstad 31 Oslo 267 Porsgrunn 17 Sandnes 17 (befolkning 75.000, altså 4,5 pr 100.000 pr år) Skien 22 Stavanger 38 Tromsø 8 Trondheim 47 Tønsberg 17 (befolkning 51.000, altså 6,6 pr 100.000 pr år) Antall overdosedødsfall i 2014: Oslo: 60 (9 pr 100.000. utfra befolkning på 620.000). Bergen: 40 (15 pr 100.000 utfra befolkning 266.000). Trondheim: 8 (5 pr 100.000 utfra befolkning 178.000). Bodø: 3 (6 pr 100.000 utfra befolkning 50.000) 8

Figur: Hvilke stoffer forårsaker overdosedødsfall. Prosent. Overdoser på Metadon finner en hovedsakelig hos pasienter utenfor LAR. kilder: KORUS Nord, SIRUS, SERAF, Oslo kommune, Bergen kommune, Overdoseteamet i Trondheim Helse- og overdoseteamet i Trondheim Teamet ble etablert høsten 2001 pga 7 overdosedødsfall den sommeren, som et skadereduserende tiltak. Til sammenligning anslås antall overdosedødsfall basert på avisartikler i Bodø å ha vært 3 i 2001. Teamet har 7 ansatte hvorav mesteparten er sykepleiere. Lege er tilknyttet. Til sammenligning har Oslo hatt oppsøkende team siden 1992. Overdoseteamet i Trondheim har flere definerte oppgaver; Oppsøkende og skadereduserende rusarbeid på gateplan; Forebygge overdoser gjennom informasjon, opplæring og tettere oppfølging. Sosiale tiltak; Treningsgrupper, 2 årlige turer. Helsestasjonsarbeid; Sårstell, blodprøver, vaksinering, veiledning og samtaler. Utrykking ved overdoser; Varsles fra medisinsk nødsentral samtidig med ambulanse, og har med seg antidot når de rykker ut. Oppfølging av pasienter og pårørende etter overdose. Drive egen bolig «Utsikten» hvor brukere kan få opphold et par uker i krisesituasjoner, f.eks etter overdose. Tilgjengelighet: 08-1530, onsdager til kl 21. De siste 3 årene har det også vært helgeberedskap. Helsestasjonen har åpningstider hverdager 13-15, onsdager 15-17 med lege. 9

Antall overdoser / overdosedødsfall i Trondheim 2001-2015: 100 90 80 70 Overdoser Dødsfall 60 50 40 30 20 10 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 På 14 dager i juli 2015 ble det registrert 19 overdoser i Trondheim! Arbeidsgruppen har ikke tallene for 2015 i Bodø enda. Mens Oslo har halvert overdosedødsfallene siden 2001, er Trondheim og Bodø pr 2015 på samme nivå. Det er vanskelig for teamet å begrense den negative effekten en kraftig økt tilgjengelighet av farlige stoffer har. Til informasjon har ikke Trondheim sprøyterom. Oslo har hatt sprøyterom siden 2005. Bergen skal etablere sprøyterom i år etter mange års politisk uenighet. Helsetjenester for rusmiddelavhengige i Bodø Oppfølgingstjenesten for psykisk helse og rus: Oppfølgingstjenesten har en hjemmetjenestefunksjon hvor brukerne må ha vedtak om tjenester. Tjenesten driver med individuell oppfølging, det være seg samtaler, hjelp til sosiale aktiviteter, medikamentutlevering, og koordinering av andre helsetjenester for brukerne (f.eks kontakt med fastlege og apotek). Tjenesten driver Villa Vekst som er et møtepunkt for psykisk syke (arrangerer møter, aktiviteter, turer, kurs m.m), og bofelleskapet Vebjørn Tandbergs vei 14 for unge med alvorligere psykisk lidelse. Tjenesten driver ikke med tiltak rettet spesifikt mot injiserende misbrukere som gruppe, som f.eks oppsøkende gatearbeid eller opplæring. Oppfølgingstjenesten har i år flyttet inn i nye lokaler i Hålogalandsgata 131, samlokalisert med et helt nytt forsterket botilbud med heldøgns tjenester for målgruppen. Frelsesarmeen: Frelsesarmeen driver to botilbud for målgruppen rusmiddelavhengige; Bo - og Omsorgssenteret ("Natthjemmet") har 10 hybler, 2 midlertidige plasser og 2 krise/natthjemsplasser, for brukere over 18 år. Kvinnehuset har 10 leiligheter. De ansatte er sosionomer, barnevernspedagoger, helsefagsarbeidere, og aktivitører. Frelsesarmeen driver i tillegg et Kontaktsenter, som er et kafetilbud for mennesker med aktiv rusproblematikk. De har åpent to dager i uken, der det blir servert frokost og middag. Aktiviteten drives med økonomisk tilskudd fra Bodø kommune. Kirkens bymisjon: Bymisjonen er de eneste i Bodø som har gatenære helsetjenester rettet mot injiserende rusmisbrukere. "Prinsen helsestasjon" for rusmisbrukere i Bodø ble formelt nedlagt i 2012, men en rest av dette tilbudet er videreført under Bymisjonen etter avtale med Bodø kommune. En viktig 10

grunn til at «Prinsen helsestasjon» ble nedlagt var at brukerne i liten grad benyttet seg av tjenesten. Urinprøvetaking i LAR, som tidligere ble gjort på «Prinsen» utføres nå på Bodø Legevakt. Per i dag har Bymisjonen en 50% stilling for psykiatrisk sykepleier i "gatenært arbeid" og helsestasjonsarbeid. I tillegg en 50% stilling for psykiatrisk sykepleier for å drifte «Møteplassen», et cafétilbud for denne målgruppen, kl 10-15 hver dag. Leder for Bymisjonen forteller at det i praksis gjøres begrenset med oppsøkende arbeid på gateplan, og at tjenestene i liten grad kan sammenlignes med Trondheim. Det er ikke opplæring av rusmisbrukere i f.eks førstehjelp / «kameratredning», men det deles ut rent brukerutstyr og informasjonsmateriell på «Møteplassen». Det er ikke et samarbeid med AMK / politi / ambulanse, og det er ingen lege tilknyttet. Sykepleier er ikke utstyrt med antidot. Det er ingen registrering eller oppfølging av brukere eller pårørende som har opplevd overdose / overdosedødsfall. Bymisjonen driver også «Brua»; Kirkens Bymisjons bo- og rehabiliteringsenhet i Bodø for rusavhengige i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), og flere lavterskel arbeidstiltak hvor målgruppen rusmiddelavhengige også treffes i stor grad. Bymisjonen har også tatt ansvar for markering av Verdens overdosedag 31.august hvert år. Aktiviteten drives med økonomisk tilskudd fra Bodø kommune. Bodø kommunes ansvar ihht lovverk Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2012): 3-1 og 3-2: Tilby «nødvendige helse- og omsorgstjenester». 3-3: Drive helsefremmende og forebyggende arbeid. 3-5: Ansvar for øyeblikkelig hjelp. 3-7: Boliger til vanskeligstilte (også hjemlet i lov om sosiale tjenester i NAV 15) 5-5: Drifte sprøyterom, hvis kommunen har valgt å etablere dette. 7: Utarbeide individuell plan. 10: Iverksette tvangsbehandling i institusjon om noen «utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende misbruk, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig». Lov om Folkehelsearbeid (2012): 7: «Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer», og det nevnes bl.a. utfordringer knyttet til levekårsforhold, fysiske og sosiale miljøer, skader og ulykker, og all rusmiddelbruk. Kostnader ved å etablere overdoseteam Ved en eventuell etablering av team med 2 spesialsykepleiere i full dagstilling, i tillegg til Bymisjonens tilbud, blir rene lønnsutgifter ca kr 1.400.000,- (kr 470.000 i årslønn ihht tariffområde KS, 10 års ansiennitet, + pensjon etc). Kontor samlokalisert med Kirkens Bymisjons Møteplassen / Helsestasjon, vil i så fall være å anbefale. Arbeidsgruppen har ikke sett på om nåværende lokaliteter er tilstrekkelige. Det vil i tillegg bli en økt kostnad til helsestasjonsutstyr (vaksiner, sårbehandlingsmateriell, medisiner). Vurderinger Befolkningskorrigert antall overdoser i Bodø er på nivå med Trondheim. Faktisk er tallet ikke økende tross at kommunen mangler et oppsøkende team, og at helsestasjon for injiserende misbrukere ble nedbemannet for 4 år siden. I 2013 var det ingen overdosedødsfall i kommunen. Arbeidsgruppen vurderer det slik at Bodø Kommune har et godt tilbud til rusmiddelavhengige, og at kommunen utfører sine plikter ihht lovverk. Satsingen som har vært gjort på tettere oppfølging av målgruppen gjennom arbeidsrettede tiltak og bemannede boliger virker å være gode prioriteringer. 11

Fra Helsedirektoratets «Nasjonal overdosestrategi 2014-2017» er det lansert en rekke mulige tiltak for å få ned overdosedødsfallene på landsbasis: SWITCH-prosjektet: Motivere brukerne til å skifte fra injeksjon til røyking av heroin (beskrevet som viktigste tiltak). Utplassering av Nalokson nesespray. Foreløpig 2-årig prøveprosjekt i Oslo og Bergen ( Bodø kommune kan ikke få delta før i 2018). Pilotkommuneprosjektet. I utgangspunktet en tilskuddsordning til de 9 verst rammede kommunene pr 2011. 4 årig prosjekt, med overdosenettverk, som skal munne ut i handlingsplan. Bodø kommune får ikke bli pilotkommune, og får dermed ikke tilskuddet pilotkommunene får, men får delta i nettverket. Verdens overdosedag 31. August. Forebygging av overdosedødsfall etter utskrivelse fra institusjon ( dette er en del av pasientsikkerhetsprogrammet). Overdosekort: Info om fare, kameratredning etc. Tiltak som sprøyterom eller lavterskelsubstitusjon med opiater er ikke listet som aktuelle tiltak på landsbasis, og synes heller ikke aktuelt i Bodø kommune. Oppfølgingstjenesten er en oppsøkende tjeneste. Møteplassene til Bymisjonen og Frelsesarmeen er lokalisert der brukerne befinner seg, og blir hyppig brukt av målgruppen. Utfra tidligere og nyere erfaringer med helsestasjon synes den p.t. riktig bemannet. De brukerne som er i stand til det skal oppmuntres til å bruke sin fastlege. På samlingene i nasjonalt overdosenettverk vil Bodø kommune gjøre mange nyttige erfaringer. Kirkens bymisjon skal fortsatt arrangere Verdens Overdosedag, og i forbindelse med dette ser arbeidsgruppen for seg både undervisning i kameratredning i samarbeid med ambulansetjenesten, og en mulig gjennomføring av SWITCH-prosjektet med hjelp fra Korus Nord. Oppfølgingstjenesten og Frelsesarmeen kan bistå i arrangeringen, og i kjølvannet av dette kan bedre samarbeidsrutiner etableres. Kommunen vil med dette styrke det «gatenære» arbeidet med de ressurser tjenestene har i dag, uten å etablere noe fast overdoseteam etter modell fra Trondheim. Konklusjon og anbefaling Det er vurdert slik at etablering av et overdoseteam i Bodø kommune har en usikker effekt på antall overdosedødsfall, og at de anbefalte tiltakene mot overdosedødsfall som fremgår av denne saken iverksettes uten å etablere et slikt team. Saksbehandler: Stefan Kjelling Trykte vedlegg: Ingen. Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Utrykte vedlegg: Ingen. <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> 12

Plan og samfunn Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.08.2016 59057/2016 2016/3885 233 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/20 Ruspolitisk råd 25.08.2016 Komite for Helse, omsorg og sosial 31.08.2016 Komite for Oppvekst og kultur 31.08.2016 Bystyret 08.09.2016 Etablering av prosjekt «Housing First i Bodø» Rådmannens forslag til innstilling 1. Bodø kommune er positiv til etablering av prosjekt «Housing First i Bodø». 2. Kommunens andel i prosjektet på 1 mill. kr. årlig i prosjektperioden vil bli vurdert i forbindelse med økonomiplanprosessen 2017 2020. 3. Detaljplanlegging av tiltaket med hensyn til lokalisering, personell/bemanning, turnus, ferieavvikling, HMS, mm skal utarbeides når vedtak om prosjektets gjennomføring er gjort. Sammendrag Saken omhandler behov for kommunal egenandel til prosjekt «Housing First i Bodø». Prosjekt Housing First i Bodø er et prosjekt i kommunens boligsosiale utviklingsarbeid som vil gjennomføres i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland og Husbanken. For å få tilstrekkelig tid til utprøving og erfaringsinnhenting foreslås det at utprøving av Housing first metodikken gjøres over en prosjektperiode på 3 år fra oppstart. Saksopplysninger Bakgrunn Bodø kommune har over de siste årene erfart at mennesker med rus- og psykiatrirelaterte problemer og lidelser ikke bare har behov for en bolig, men at det er nødvendig at kommunen yter nødvendig bistand for at den enkelte skal kunne mestre sin bosituasjon og få en trygg og god opplevelse i sitt hjem. I all hovedsak bor leieboere med utfordringer knyttet til bo evne i kommunalt disponerte utleieboliger fordi den enkelte ikke vil kunne mestre et boforhold i det private leiemarkedet. Mange av disse brukerne har i dag tjenester fra kommunen i form av vedtak om oppfølging. Det er imidlertid en utfordring å treffe brukerne til avtalte tidspunkt noe som medfører at vedtatt oppfølging ikke blir effektuert og følgelig at nødvendig bistand ikke blir gitt. Det er derfor nødvendig å utvikle nye framgangsmåter i oppfølgingsarbeidet. 13

Prosjektet er gitt tilskudd fra Fylkesmannen i Nordland på kr 1.700.000,- i 2016. Det er gitt tilsagn om boligsosialt kompetansetilskudd fra Husbanken til prosjektet på kr 1.500.000,- over en treårs periode fra 2016 til 2019 kr 500.000,- per år. Totalrammen for drift av prosjektet er kr 3.194.186,- per år. Prosjektet er planlagt gjennomført i en periode på tre år med forutsetning av videre årlig finansiering/tilskudd fra Fylkesmannen i Nordland. Målsetting Målsetting med prosjekt «Housing First i Bodø» er å utvikle et oppfølgingstilbud som bidrar til at mennesker med rusmiddel- og psykiatrirelaterte problemer, alene eller i kombinasjon andre tilleggsproblemer og lidelser, sikres en varig trygg bolig med helhetlig og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Målet er å redusere antall personer som blir bostedsløse som følge av manglende bokompetanse. Konkrete mål for prosjekt «Housing First i Bodø»: å redusere bostedsløshet i Bodø kommune å satse på at flere mennesker kan bo selvstendig med adekvat hjelp som den enkelte behøver å satse på at personer i målgruppen har en vilje til å komme tilbake inn i samfunnet når riktig hjelp gis Housing first skal prøves ut som en metode for at bostedsløse skal kunne bo trygt og godt. Opplevelsen av å bo trygt og godt er subjektiv. Brukerne selv skal oppleve at de får den hjelpen de trenger for å klare å bo og de skal selv ikke lenger definere seg som bostedsløs. Brukerens frihet til å velge er en forutsetning i metodeutviklingen. Det betyr at alt arbeid, fra fremskaffelse av bolig til å definere behov for tjenester, skal funderes på brukerens valg. Konkrete mål på individnivå: på kort sikt at den enkelte klarer å bli boende med riktig hjelp forbedret livskvalitet helse og regi i eget liv økt stabilitet reduksjon i rusmisbruk og bedring av psykisk helse økt grad av integrasjon og inklusjon f.eks. sysselsetting og/eller kontakt med nettverk på lengre sikt gradvis minkende behov for hjelp og at den enkelte skal kunne mestre et selvstendig hushold Om metodikken i arbeidet Housing first er en tilnærming som baserer seg på rask stabilisering av den bostedsløses boligsituasjon kombinert med individuelt tilpasset recoveryorientert støtte som viktig element. Den individuelle støtten forsøkes å oppnå gjennom blant annet praktisk booppfølging, hjelp til å håndtere kontakt med offentlig myndighet, stabilisering av økonomi, behandlingstilbud etc. Innsatsen skal være helhetsorientert mot den enkeltes konkrete behov. (Kilde: Rambølls rapport; Housing First muligheter og hindringer for implementering i Norge, s.5) Housing First har tre sentrale elementer: 1. Brukerens valgfrihet Customers choise 2. Tjenester 3. Boliger Målgruppe Tilbudet skal gjelde personer med rus- og psykiatrirelaterte problemer som har behov for bistand og oppfølging for å etablere en varig og trygg bosituasjon. Dette kan gjelde personer som står uten bolig (kommer fra midlertidig botilbud) og personer som står i fare for å miste sin bolig. Deltakere må ønske oppfølging fra prosjektet og være villig til å inngå oppfølgingsavtale om deltakelse. 14

Organisering Det overordnede ansvar for prosjektet ligger hos kommunaldirektør for Helse- og omsorgsavdelingen. Prosjektmidler, tilskudd fra Fylkesmannen i Nordland og Husbanken, disponeres av kommunaldirektør som er økonomiansvarlig for prosjektet. For nærmere beskrivelse av prosjektet vises til vedlagte prosjektskisse. Forankring i kommunale planer Det vises til kommuneplan 2014-2026 strategisk samfunnsdel Bodø 2030 hovedmål 2: Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet. Her fremholdes blant annet at «Bodø er et pressområde og utvikling i boligmarkedet de siste årene gjør at stadig fler har utfordringer med å skaffe bolig. Kommunen skal bidra til en offensiv boligpolitikk som vektlegger ulike gruppers behov». Tiltaket er forankret i rusmiddel politisk handlingsplan 2011 2016 Forebygging og brukerbehandling I kapittel 7.2 Boliger står det: «Ved etablering av nye botiltak i Bodø kommune søkes det å få til bedre oppfølging og ettervern av rusavhengige enn det en har erfart i nåværende bomiljøer. Det er vanskelig å få til god rehabilitering eller habilitering der bomiljøet består av mennesker i en aktiv russituasjon. Det understrekes at alle skal sikres et sted å bo, også de som ikke er i en rehabiliterings-situasjon. Slikt sett må en satse på et bredt spekter av botilbud, både boliger med personell og selvstendige leiligheter ute i etablerte bomiljøer. Det må gjøres grundige vurderinger før tildeling av bolig, slik at beboeren kan settes i stand til å øke sine ferdigheter knyttet til det å bo. Om nødvendig med hjelp av personale, og vektlegging av styrket boevne gjennom tilpasset bolig og tilpasset personalinnsats.» Tiltaket er videre forankret i boligpolitisk handlingsplan 2014 2017 Tiltak 2.5.1 - Gjennomføre erfaringsutveksling med formål å videreutvikle samarbeid og metode som bidrar til økt bosetting av vanskeligstilte i privat leid/eid bolig. Tiltak 2.6.4 - Gjennomføre evaluering av metoder og tiltak som kan bidra til gode bomiljø i boligområder med kommunale boliger. Formål både å øke bokvalitet for kommunale leietakere og naboer, samt forebygge bostedsløshet på grunn av atferd, støy, uro, og ødeleggelser. Tiltak 2.7.1 - Utarbeide søknader for Husbankens kompetansetilskudd og Fylkesmannen i Norlands tilskudd til boligsosialt arbeid som en del av finansieringen av større prosjekter for å heve kommunens kunnskap innen boligpolitiske områder, eller for å styrke og utvikle de ordinære tjenestene i kommunen på feltet. Politiske føringer Det vises til vedtak gjort av bystyret vedr plandokumentene beskrevet i saken. Aktuelle lovhjemler Kommunens forpliktelser er hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningens formålsparagraf samt 15 og 27 hvor det blant annet fremkommer at kommunen skal medvirke til å skaffe bolig, og er forpliktet til å finne midlertidig botilbud, til den som ikke klarer det selv. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-7 omhandler kommunens forpliktelser til å medvirke til boligframskaffelse til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser i boligmarkedet. 3-2 jf. 3-1, omhandler kommunens forpliktelse til å yte bistand til blant annet helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse som praktisk bistand og opplæring. Husleieloven vil komme til anvendelse i forbindelse med utleie av boligene. 15

Andre saksopplysninger Kommunen har 16.03. 2016 undertegnet programavtale/samarbeidsavtale med Husbanken for perioden 01.04. 2016 31.12. 2020. «Bolig for velferd» (2014-2020) er en nasjonal strategi for hvordan ulike velferdsaktører skal arbeide målrettet og samarbeide om boligsosialt arbeid og boligplanlegging. Husbankens kommuneprogram er en operasjonalisering av «Bolig for velferd». Sentrale mål og innsatsområder i programavtalen: Mål Prioriterte innsatsområder 1. Alle skal ha et godt sted å bo - hjelp fra midlertidig til varig bolig - hjelp til å skaffe egnet bolig 2. Alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet 3. Den offentlige innstasen skal være helhetlig og effektiv - forhindre utkastelser - gi oppfølging og tjenester i hjemmet - sikre god styring og målretting av arbeidet - stimulere til nytenkning og sosial innovasjon - planlegge for gode bomiljøer Ved å iverksette prosjekt «Housing First i Bodø» vil Bodø kommune følge opp mål og prioriterte innsatsområder for det boligsosiale arbeidet for personer i målgruppen. Budsjett per år Miljøterapeuter og miljøarbeidere i vaktordning Driftsutgifter (2575000)/0,86 = 2994186-2575000 Kompetanseutvikling regionale nettverkssamlinger 3 årsverk Tiltaket finansieres med tilskudd/prosjektmidler fra Fylkesmannen i Nordland og Husbanken samt en kommunal egenandel: Tiltak utgifter Aktivitet Beløp Prosjektleder 1 årsverk 700.000,- 1.875.000,- 419.186,- 200.000,- Sum 3.194.186,- Finansiering inntekter Beløp Prosjektmidler/tilskudd kommunalt rusarbeid Fylkesmannen i Nordland 1.700.000,- Prosjektmidler/boligsosialt kompetansetilskudd - Husbanken 500.000,- Egeninnsats kommunal andel 994.186,- Sum 3.194.186,- Vurderinger Etablering av prosjekt «Housing First i Bodø» vil være en testarena for det boligsosiale utviklingsarbeidet i Bodø kommune. Ny læring er i denne sammenheng et stikkord. Etablering av boliger med bemanning er svært kostnadsdrivende og det er nødvendig å finne nye mindre kostnadskrevende metoder for oppfølging av personer i målgruppen. Kommunen ønsker å benytte statlige tilskuddsordninger aktivt for å utvikle ny metodikk, og ser at også tilskudd som her er innvilget vil være hensiktsmessige og nyttige virkemidler i arbeidet. Det vektlegges å finne nye 16

løsninger, noe som på sikt kan medføre innfasing av nye stillinger/funksjoner når dette er hensiktsmessig og mulig. Andre hensyn Områdeproblematikk er kjent for kommunen i enkelte boområder. Et viktig element for en vellykket «Housing first» tilnærming er hvilke boliger som anvendes i prosjektet, og valgfrihet for deltakere i prosjektet når det gjelder hvilken bydel de ønsker å bosette seg i. De fleste vil oppleve at en forutsetning for å kunne lykkes med å klare å stabilisere boforholdet er at boligen ligger i ordinære bomiljø, uten for store innslag av andre vanskeligstilte. Kommunen ønsker å utvide sine virkemidler for bedring av bomiljø til vanskeligstilte på boligmarkedet. En svært viktig del av prosjektet omhandler å finne gode framgangsmåter (metode og prosess) i oppfølgingsarbeidet. Det vil bli lagt opp til å finne gode løsninger i samhandling med den enkelte prosjektdeltaker og øvrig tjenesteapparat internt i kommunen, men og i samarbeid med eksterne tjenester f.eks. innenfor psykiatrien og rusfeltet. Videreutvikling av samarbeidet internt i kommunen blir viktig generelt, men erfaringsutveksling med kommuner som allerede benytter seg av metoden blir spesielt viktig. Her vil en kunne dra nytte av erfaringer som er gjort i andre kommuner. Erfaringer og dokumentasjon fra gjennomførte, pågående og planlagte aktiviteter i prosjektet med fokus på «de gode grep» skal danne grunnlag for videre strategiske valg som kommunen tar for å ivareta boligsosiale utfordringer. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler en kommunal egenandel til prosjekt «Housing First i Bodø» slik at prosjektet kan iverksettes i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland og Husbanken. Prosjektet svarer nasjonal strategi for boligsosialt arbeid «Bolig for Velferd», kommuneplan 2014-2026 strategisk samfunnsdel Bodø 2030, rusmiddel politisk handlingsplan 2011-2016 og boligpolitisk handlingsplan 2014 2017. Saksbehandler: Reidar H. Skogli Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: Prosjektskisse «Prosjekt Housing First i Bodø» Tilskuddsbrev fra Fylkesmannen i Nordland Tilsagn om Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd Utdrag prosjektskisse en presentasjon Utrykte vedlegg: <> <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> 17

«Prosjekt Housing First i Bodø» Prosjektskisse 2016 Vi skal samarbeide med brukere Vi skal utvikle oss og bli bedre Godkjent: Her må leder godkjenne som prosjektansvarlig Versjon: 0.0.5 Dato: 11.08.2016 18

Prosjektskisse prosjekt «Housing First i Bodø» ENDRINGSLOGG: Versjon Dato Kapittel Endring Produsent Godkjent 0.0.1 05.01.2016 Alle Nytt dokument Reidar H. Skogli 0.0.2 24.05.2016 Forord samt kapittel 2, 3, 4, 6, 7, 8 Redigert Reidar H. Skogli 0.0.3 30.06.2016 Kapittel 8 Redigert Reidar H. Skogli 0.0.4 02.08.2016 Kapittel 4 Redigert Reidar H. Skogli 0.0.5 11.08.2016 Kapittel 8 Redigert Reidar H. Skogli 1 19

Prosjektskisse prosjekt «Housing First i Bodø» Innhold 1 Bakgrunn...3 1.1 Lovhjemler vedrørende ivaretakelse av boligsosiale utfordringer:...3 1.2 Forankring i planverk:...4 2 Mål...5 2.1 Målsetting...5 2.2 Målgruppe...6 2.3 Etablering av Housing first team...6 3 Organisering...6 3.2 Prosjekt «Housing First i Bodø» skisse organisering...7 3.3 Prosjekt «Housing First i Bodø» møtestrukturer...8 4 Gjennomføring...8 4.1 Om videre arbeidet med prosjektet (under forutsetning av innvilgede søknader om tilskudd og vedtak om kommunal egenandel)...8 4.2 Metodikk i arbeidet...8 5 Rapportering, resultatoppfølging og dokumentasjon...11 6 Risikovurdering...12 7 Milepælsplan/framdriftsplan...13 8 Budsjett per år...13 Forord Utgangspunktet for prosjektskissen er at alle skal kunne bo trygt og godt i rett type bolig og med riktig type bistand. Formål med skissen Skissen er utarbeidet som et vedlegg til søknad om tilskudd 2016 tilskudd til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte behov kap. 0765 post 60 og Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd. Det søkes om tilskudd til prosjekt «Housing First i Bodø». Prosjekt Housing First i Bodø er et prosjekt i kommunens boligsosiale utviklingsarbeid som vil gjennomføres i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland og Husbanken. For å få tilstrekkelig tid til erfaringsinnhenting foreslås det at utprøving av Housing first metoden gjøres over en prosjektperiode på 3 år fra oppstart. Prosjektperiode Det planlegges prosjektoppstart primo 2017 og sluttevaluering med rapport utformes i annet halvår 2019. 2 20

Prosjektskisse prosjekt «Housing First i Bodø» 1 Bakgrunn Bodø kommune har over de siste årene erfart at personer med rus- og psykiatrirelaterte problemer og lidelser ikke bare har behov for en bolig, men at det er nødvendig at kommunen yter nødvendig bistand for at den enkelte skal kunne mestre sin bosituasjon og få en trygg og god opplevelse i sitt hjem. I følge boligkontoret har en i de senere år sett en dreining der stadig flere vanskeligstilte, herunder personer med rus- og psykiatrirelaterte problemer, er søkere av kommunale utleieboliger. Ved tildeling av bolig medfører dette større risiko for mislighold av leieforholdet som manglende innbetaling av husleie, vesentlig skadeverk og husbråk med dertil klager fra naboer i nærmiljøet. Boligkontoret erfarer videre at stadig flere beboere i kommunalt disponerte boliger har behov for bistand for å kunne bo trygt og godt. Det er en klar oppfatning av at det ikke er tilstrekkelig å skaffe vanskeligstilte en egnet bolig. Der behov for hjelp er kartlagt eller avdekkes under leietiden vurderes det viktig at oppfølging gis i boligen for at leietaker skal kunne mestre sin bosituasjon, bo trygt og godt og for å unngå at leietaker mister boligen og blir bostedsløs. I all hovedsak bor leieboere med utfordringer knyttet til boevne i kommunalt disponerte utleieboliger fordi den enkelte ikke vil kunne mestre et boforhold i det private leiemarkedet. Mange av disse brukerne har i dag tjenester fra kommunen i form av vedtak om oppfølging. Det er imidlertid en utfordring å treffe brukerne til avtalte tidspunkt noe som medfører at vedtakstimer ikke blir effektuert og følgelig at nødvendig bistand ikke blir gitt. Det er derfor nødvendig å utvikle nye framgangsmåter i oppfølgingsarbeidet. Housing first er en tilnærming som baserer seg på rask stabilisering av den bostedsløses boligsituasjon kombinert med individuelt tilpasset recoveryorientert støtte som viktig element. Den individuelle støtten forsøkes å oppnås gjennom blant annet praktisk booppfølging, hjelp til å håndtere kontakt med offentlig myndighet, stabilisering av økonomi, behandlingstilbud etc. Innsatsen skal være helhetsorientert mot den enkeltes konkrete behov. (Kilde: Rambølls rapport; Housing First muligheter og hindringer for implementering i Norge, s.5) Housing First har tre sentrale elementer: 1. Brukerens valgfrihet Customers choise 2. Tjenester 3. Boliger 3 21

Prosjektskisse prosjekt «Housing First i Bodø» 1.1 Lovhjemler vedrørende ivaretakelse av boligsosiale utfordringer: Bodø kommunes forpliktelser knyttet til ivaretakelse av vanskeligstilt på boligmarkedet er regulert gjennom følgende lovhjemler: Plan og bygningsloven 3-1 bokstav f - Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Lov om sosiale tjenester i NAV lovens formålsparagraf Lov om sosiale tjenester i NAV 27 midlertidig botilbud Lov om sosiale tjenester i NAV 15 boliger til vanskeligstilte Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 jfr. 3-1 - omhandler blant annet kommunens forpliktelser til å yte bistand i forbindelse med botilbud Helse- og omsorgstjenesteloven 3-7 - boliger til vanskeligstilte Helse- og omsorgstjenesteloven 7-1 vedrørende individuell plan Lov om husleieavtale (husleieloven)- kommer til anvendelse ved utleie 1.2 Forankring i planverk: Det vises til kommuneplan 2014-2026 strategisk samfunnsdel Bodø 2030 hovedmål 2: Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet. Her fremholdes blant annet at «Bodø er et pressområde og utvikling i boligmarkedet de siste årene gjør at stadig fler har utfordringer med å skaffe bolig. Kommunen skal bidra til en offensiv boligpolitikk som vektlegger ulike gruppers behov». Tiltaket er forankret i rusmiddel politisk handlingsplan 2011 2016 Forebygging og brukerbehandling I kapittel 7.2 Boliger står det: «Ved etablering av nye botiltak i Bodø kommune søkes det å få til bedre oppfølging og ettervern av rusavhengige enn det en har erfart i nåværende bomiljøer. Det er vanskelig å få til god rehabilitering eller habilitering der bomiljøet består av mennesker i en aktiv russituasjon. Det understrekes at alle skal sikres et sted å bo, også de som ikke er i en rehabiliteringssituasjon. Slikt sett må en satse på et bredt spekter av botilbud, både boliger med personell og selvstendige leiligheter ute i etablerte bomiljøer. Det må gjøres grundige vurderinger før tildeling av bolig, slik at beboeren kan settes i stand til å øke sine ferdigheter knyttet til det å bo. Om nødvendig med hjelp av personale, og vektlegging av styrket boevne gjennom tilpasset bolig og tilpasset personalinnsats.» Tiltaket er videre forankret i boligpolitisk handlingsplan 2014 2017 Tiltak 2.5.1 - Gjennomføre erfaringsutveksling med formål å videreutvikle samarbeid og metode som bidrar til økt bosetting av vanskeligstilte i privat leid/eid bolig. 4 22

Prosjektskisse prosjekt «Housing First i Bodø» Kommunen ønsker å finne nye framgangsmåter (prosess og metode) i oppfølgingsarbeidet av prosjektets målgruppe. Videreutvikling av samarbeidet internt i kommunen blir viktig generelt, men erfaringsutveksling med kommuner som allerede benytter seg av metoden blir spesielt viktig. Her vil en kunne dra nytte av erfaringer som er gjort i andre kommuner. Tiltak 2.6.4 - Gjennomføre evaluering av metoder og tiltak som kan bidra til gode bomiljø i boligområder med kommunale boliger. Formål både å øke bokvalitet for kommunale leietakere og naboer, samt forebygge bostedsløshet på grunn av atferd, støy, uro, og ødeleggelser. Kommunen ønsker å utvide sine virkemidler for bedring av bomiljø til vanskeligstilte på boligmarkedet. En svært viktig del av prosjektet omhandler å finne gode framgangsmåter i oppfølgingsarbeidet. Det vil bli lagt opp til å finne gode løsninger i samhandling med den enkelte leietaker/beboer og øvrig tjenesteapparat internt i kommunen, men og i samarbeid med eksterne tjenester f.eks. innenfor psykiatrien og rusfeltet. Tiltak 2.7.1 - Utarbeide søknader for Husbankens kompetansetilskudd og Fylkesmannen i Norlands tilskudd til boligsosialt arbeid som en del av finansieringen av større prosjekter for å heve kommunens kunnskap innen boligpolitiske områder, eller for å styrke og utvikle de ordinære tjenestene i kommunen på feltet. Kommunen ønsker fortsatt å benytte statlige tilskuddsordninger aktivt for å utvikle ny metodikk, og ser at også tilskudd som her omsøkes vil være et hensiktsmessig og nyttig virkemiddel i arbeidet. Det vektlegges å finne nye løsninger, noe som på sikt kan medføre innfasing av nye stillinger/funksjoner når dette er hensiktsmessig og mulig. 2 Mål 2.1 Målsetting Målsetting med prosjekt «Housing First i Bodø» er å utvikle et oppfølgingstilbud som bidrar til at mennesker med rusmiddel- og psykiatrirelaterte problemer, alene eller i kombinasjon andre tilleggsproblemer og lidelser, sikres en varig trygg bolig med helhetlig og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Målet er å redusere antall personer som blir bostedsløse som følge av manglende bokompetanse. Konkrete mål for prosjekt «Housing First i Bodø»: Å redusere bostedsløshet i Bodø kommune Å satse på at flere mennesker kan bo selvstendig med adekvat hjelp som den enkelte behøver Å satse på at personer i målgruppen har en vilje til å komme tilbake inn i samfunnet når riktig hjelp gis Housing first skal prøves ut som en metode for at bostedsløse skal kunne bo trygt og godt. Opplevelsen av å bo trygt og godt er subjektiv. Brukerne selv skal oppleve at de får den hjelpen de trenger for å klare å bo og de skal selv ikke lenger definere seg som bostedsløs. 5 23

Prosjektskisse prosjekt «Housing First i Bodø» Brukerens frihet til å velge er en forutsetning i metodeutviklingen. Det betyr at alt arbeid, fra fremskaffelse av bolig til å definere behov for tjenester, skal funderes på brukerens valg. Konkrete mål på individnivå: På kort sikt at den enkelte klarer å bli boende med riktig hjelp Forbedret livskvalitet helse og regi i eget liv Økt stabilitet reduksjon i rusmisbruk og bedring av psykisk helse Økt grad av integrasjon og inklusjon f.eks. sysselsetting og/eller kontakt med nettverk På lengre sikt gradvis minkende behov for hjelp og at den enkelte skal kunne mestre et selvstendig hushold Prosjekt «Housing First i Bodø» skal gi målgruppen andre muligheter enn det kommunen kan gi i dag: Ved hjelp av Housing first metoden prøves det ut nye systemer for tjenestekoordinering slik at brukerne opplever tilgjengelige, umiddelbare og tidsubestemte tjenester ut fra det brukeren definerer som sitt behov. Ved hjelp av Housing first metoden profesjonaliseres de ansatte til å kunne bistå brukere i det å få varige og trygge boforhold, i henhold til brukerens ønsker og økonomiske muligheter. Prosjekt «Housing First i Bodø» vil bestå av et team med en prosjektleder og tre prosjektmedarbeidere. Det er et mål at 8 10 brukere skal følges opp per teammedarbeider, totalt 30-40 brukere og etter hvert kanskje flere. Teamet lager en plan for hvor raskt deltakerne rekrutteres inn, men innen et år fra oppstart skal det være rekruttert minst 30 deltakere. 2.2 Målgruppe Tilbudet skal gjelde personer med rus- og psykiatrirelaterte problemer som har behov for bistand og oppfølging for å etablere en varig og trygg bosituasjon. Dette kan gjelde personer som står uten bolig (kommer fra midlertidig botilbud) og personer som står i fare for å miste sin bolig. Deltakere må ønske oppfølging fra prosjektet og være villig til å inngå avtale om deltakelse. 2.3 Etablering av Housing first team Det etableres et bosettings- og oppfølgingsteam som skal sammensettes tverrfaglig. Teamet rekrutteres fra ansatte i virksomhetene. Aktuelle virksomheter vil være oppfølgingstjenesten for psykisk helse og rus, NAV, evt. flyktningkontor og barnevernstjenesten. Intern rekruttering fordi: Det vil være relevant å benytte ansatte med spisskompetanse og bred erfaring som gjør at de vil ha svært relevant, bred og god kunnskap med seg inn i teamet. En vil kunne legge til rette for erfaringsdeling og spredning fra Housing First arbeidet inn virksomhetenes fagmiljø. En vil kunne legge til rette for god implementering etter prosjektavslutning ved å unngå å etablere et særopplegg på utsiden av ordinær drift. Intern rekruttering vil forutsette at virksomhetene gis mulighet til å erstatte de medarbeiderne som frigis til prosjektarbeidet. 6 24

Prosjektskisse prosjekt «Housing First i Bodø» 3 Organisering Det overordnede ansvar for prosjektet ligger hos kommunaldirektør i Helse- og omsorgsavdelingen. Prosjektmidler, tilskudd fra Fylkesmannen i Nordland og Husbanken, disponeres av leder for helse og omsorgstjenesten som er økonomiansvarlig for prosjektet. Det skal etableres en styringsgruppe som skal holde den overordnede oversikten med prosjektet, og bidra til at prinsipielle problemstillinger blir avklart. Prosjektleder skal ha ansvar for den daglige driften prosjektet. Prosjektleder vil ha ansvar for: Koordinering og drift - herunder helse, miljø og sikkerhet. Kartlegging og vurdering av den enkelte brukers hjelpebehov. Etablere samarbeid med aktuelle hjelpeinstanser. Utvikle miljørettet og medisinsk oppfølging av brukerne i prosjektet. Bistå den enkelte med å få etablert egnet tjenestetilbud. Rapportering, dokumentasjon og formidling Det skal etableres en prosjektgruppe som skal fungere som en ressursgruppe for styringsgruppen ved igangsetting av prosjektet, og som kan fungere som ressursgruppe for prosjektleder i prosjektperioden. 3.2 Prosjekt «Housing First i Bodø» skisse organisering Styringsgruppe Helse og omsorgsavdelingens ledergruppe Ledere involverte fagkontorer Prosjektleder Person med prosjektkompetanse som har gode lederegenskaper Prosjektgruppe/arbeidsgruppe/ ressursgruppe/rådgivende Representanter fra helse- og omsorgsavdelingen, fagkontor, brukerorganisasjoner mm 7 Prosjektmedarbeidere (miljørettet arbeid) 25

Prosjektskisse prosjekt «Housing First i Bodø» 3.3 Prosjekt «Housing First i Bodø» møtestrukturer Gruppe Styringsgruppen Arbeids-/ressursgruppen Hyppighet Hver måned i startfasen og ved behov Hyppig i en oppstartsfase etter hvert ved behov Prosjektleder har ansvar for å kalle inn til alle møter i styrings- og arbeids-/ressursgruppen. Prosjektleder har ansvar for at referat skrives fra alle møter. 4 Gjennomføring 4.1 Om videre arbeidet med prosjektet (under forutsetning av innvilgede søknader om tilskudd og vedtak om kommunal egenandel) Det tilsettes en prosjektleder for prosjekt «Housing First i Bodø». Prosjektlederen har ansvar for å lage detaljert fremdriftsplan for prosjektet, etablere samarbeidsrutiner mellom samarbeidende instanser som for eksempel virksomheter som søker inn deltakere i prosjektet, Fylkesmannen (vedr forvaltningsmessige utfordringer) og Husbanken, herunder etablering av regionalt læringsnettverk om Housing First metoden, samt andre det er relevant å etablere samarbeid med f.eks. profesjonelle boligutleiere. Prosjektleder har ansvar for rapportering om resultater, oppdatere og foreslå justeringer av prosjektplan og fremdrift for styringsgruppen. I oppstartsperioden vil arbeidsgiveransvaret for de ulike stillingene være i linjen som i dag. Ved prosjektstart vil sannsynligvis teammedarbeiderne ha sin fysiske arbeidsplass i egen virksomhet som i dag fordi det ved oppstart sannsynligvis ikke vil være tilgjengelige lokaler som gir mulighet for samlokalisering. Det må derfor hurtig igangsettes arbeid for å finne egnede lokaler for teamet. Det vil være krevende å få forankret felles forståelse av arbeidsmetodikk og et operativt tverrfaglig samarbeid basert på et umiddelbart og tidsubestemt tilbud (definert av deltakeren), så lenge teamet ikke er samlokalisert. Teamet skal derfor lage en plan for hvordan dette skal sikres. Planen skal inneholde kompetanseplan for teamet, synliggjøre formalisering av samarbeidet, og beskrive hvordan samhandlingen mellom virksomhetene og teamet skal være vedrørende ressursbruk. Planen skal også beskrive hvordan resultatene av arbeidet skal formidles internt og eksternt. 4.2 Metodikk i arbeidet Personen, der han eller hun er i dag, skal stå i sentrum og danne grunnlaget for det videre arbeidet. Med andre ord skal brukerstyrt hjelp være en bærebjelke i tenkningen rundt prosjektet. 8 26

Prosjektskisse prosjekt «Housing First i Bodø» Det vil bli lagt opp til å motivere samtlige beboere til å se nytten av at etableres en individuell plan for den enkelte. Videre vil det i samhandling med den enkelte være fokus på følgende: Å knytte til andre hjelpeinstanser ved behov Å ivareta økonomiske forpliktelser knyttet til å bo Å ivareta ro og orden i sitt boforhold Å ivareta et godt forhold til sine naboer Å unngå unormal slitasje eller ødeleggelser i boligen Å skape stabilitet i bosituasjonen som kan gi mulighet for å mestre andre utfordringer i livet Å etablere en relevant relasjon til naboer og andre aktuelle personer Jevnlige evalueringer av samarbeidet med den enkelte beboer Nav Bodø sitt brukerutvalg, brukerorganisasjoner og ruspolitisk råd i Bodø kommune vil bli involvert i arbeidet. Housing first metodikken en kort beskrivelse Oppstart Oppstarten skjer gjennom henvendelse i form av en enkel søknad med brukerens navn og fødselsnummer fra NAV, psykisk helse eller annen instans. Brukerne kan også henvende seg direkte til prosjektet. Oppstart skjer når tjenesteoppfølging er avtalt med nødvendige instanser. I den innledende samtalen med brukeren legges det vekt på å informere om hva det betyr å være en del av et Housing First-program, bl.a. forklare hva som er fordeler og ulemper. Det er viktig å understreke at brukeren selv må ønske å delta. Prosjektet tar en beslutning om opptak og tar initiativ til en avtale med brukeren. Brukeren har ansvar for å bestemme tid og sted for samtaler samt fremme ønsker om hvor og hvordan boligen og oppfølgingen skal være. Brukeren foretar sammen med en program-medarbeider en kartlegging av egne styrker og svakheter. Det bør legges vekt på å finne fram til personens ressurser og ferdigheter. Metodens verdigrunnlag er at forandring er mulig for alle, uavhengig av tidligere opplevelser og den aktuelle situasjonen. Brukeren får bistand til å finne boligen på egenhånd eller blir tilbudt noen alternative boliger å velge mellom, vanligvis 2-3, som prosjektet leter fram på leiemarkedet. Det er viktig at brukeren selv avgjør hvilken bolig vedkommende ønsker å flytte inn i. Brukeren flytter inn i boligen med en standard leiekontrakt. Innflytting skjer så raskt som mulig og seinest 6 8 uker etter at vedkommende er blitt deltaker i prosjektet. 9 27

Prosjektskisse prosjekt «Housing First i Bodø» Underveis Housing First teamet (v/primærkontakt) og beboeren har møter og kontakt minimum ukentlig. Hyppigheten vurderes ut i fra hva brukeren ønsker og hva som er behovet underveis. Fagpersoner tilknyttet teamet skal ha en stor grad av tilgjengelighet. Dersom brukeren flytter ut eller blir kastet ut av boligen, skal oppfølgingstjenestene videreføres. Det samme gjelder om personen legges inn på institusjon eller har et fengselsopphold. (NAV bistår med å skaffe midlertidig bolig dersom permanent bolig ikke er mulig.) Avslutning Oppfølgingstjenestene knyttet til Housing First avtales vanligvis med en tidsramme, på f.eks. tre år. Brukeren kan likevel bestemme at den enkelte tjeneste skal opphøre, i samråd med hjelpeapparatet. Boliger Et viktig element for en vellykket «Housing first» tilnærming er hvilke boliger som anvendes i prosjektet, og valgfrihet for deltakere i forhold til hvilken bydel de ønsker å bosette seg i. De fleste vil oppleve at en forutsetning for å kunne lykkes med å klare å stabilisere boforholdet er at boligen ligger i ordinære bomiljø, uten for store innslag av andre vanskeligstilte. En bør søke å unngå bosetting i kommunale utleieboliger, og i stedet forsøke å få til bosetting i private utleieboliger. Erfaringer med privat leie av bolig kan bla hentes fra boligkontoret og flyktningkontoret i Bodø kommune. Det vil i tillegg være mulig å framskaffe relevante boliger gjennom ordningen med tilvisningsavtaler. Kommunen disponerer per i dag ca. 450 ordinære utleieboliger boliger i ulike former for borettslag, sameier etc. En del av disse vil også kunne brukes i prosjektet, og være et supplement til det en eventuelt vil kunne få tilført i innleie/private boliger. Dersom deltakeren selv ønsker en bolig med fast bemanning må valget av bolig begrenses til en av de kommunale boligene som har bemanning. Tjenester Oppfølgingstjenestene i Housing First skal bygge på tre hovedprinsipper: Oppfølgingen skal være brukerstyrt Tjenestene skal være umiddelbart tilgjengelige for brukeren og tilgjengelige så lenge brukeren ønsker det Oppfølgingen skal være ambulant og tverrfaglig Brukerstyring defineres vanligvis i ytterste forstand som en situasjon hvor brukere har fullstendig kontroll over både samarbeidsprosessen og alle beslutningene som tas i prosessen. I ambulant brukerstyrt tilnærming angir brukerne kurs og retning, og har kontroll over samarbeidsprosessen selv om de ikke har hatt full kontroll over alle beslutninger i prosessen, for eksempel knyttet til omfanget av økonomiske ytelser. 10 28

Prosjektskisse prosjekt «Housing First i Bodø» Det er brukeren som veileder sin kontaktperson i Housing First teamet, og på den måten angir kurs og retning i oppfølgingen. Et viktig prinsipp er at alle de tjenester brukeren mener å ha behov for skal være umiddelbart tilgjengelig. Det vil si at tjenestene ikke skal være avhengig av ledig kapasitet, lang saksbehandlingstid eller liknende. Brukeren skal være trygg på at tjenestene er tilgjengelig så lenge brukeren selv ønsker det. En definisjon på å jobbe ambulant kan være å jobbe der hvor bruker til en hver tid befinner seg. Å være ambulant kan også beskrives som å vandre blant, i betydningen at hjelper vandrer blant dem man yter tjenester til eller for. I en ambulant brukerstyrt tilnærming er det naturlige å jobbe på de områder og de arenaer hvor brukeren ønsker man skal jobbe. Dette handler om både fysisk og kognitiv tilstedeværelse, og evne til å jobbe ambulant både fysisk og kognitivt. De ansatte møter brukerne på den arena brukerne selv ønsker. Dette kan være i hjemmet, på kafé, på kontoret, på fjelltur, i fengsel, i institusjon etc. Å jobbe etter en ambulant tilnærming innebærer også at man har hatt tett samarbeid med andre i brukernes nettverk. Først og fremst knyttet til andre samarbeidspartnere, men også til pårørende. Sammensetningen av oppfølgingsressursene må ivareta tverrfaglighet. Kompetanse fra ulike aspekter i brukernes livssituasjon må ivaretas enten i temaet, eller i nært samarbeid med oppfølgings- og behandlingsressurser utenfor teamet. Teamet vil ha regelmessig og nært samarbeid med andre deler av hjelpeapparatet også spesialisthelsetjenesten. 5 Rapportering, resultatoppfølging og dokumentasjon Prosjektleder skal utarbeide rapporteringssystem for prosjektet etter ønske fra styringsgruppen. Aktuelle variabler for rapportering og resultatoppfølging vil være: Bo-stabilitet Hvor mange av de etablerte boforhold som varer ved, vil være en god indikator på hvor vellykket en klarer å være i bosetting. Dette måles/kartlegges pr halvår. I kartleggingen må det også dokumenteres hva som skjer med de som ikke opprettholder boforholdet/ endrer bolig, og eventuelle årsaker til dette. Andre aspekter Det må også rapporteres på målbare indikatorer på en del områder, både hvordan situasjonen har vært forut for bosetting, og hvordan situasjonen er etter hvert halvår. Dette for kartlegging og registrering av endring. Eksempler på slike indikatorer kan være: Helse o antall diagnoser, alvorlighet etc? o antall innleggingsdøgn siste halvår/år? Adferd o Telle og kategorisere henvendelser/klager på bråk, uro m.m. Rusmestring, avvenning 11 29

Prosjektskisse prosjekt «Housing First i Bodø» o Hvor mange har nedgang i fht rus, sjeldnere rusing, andre stoffer, LAR Arbeid o Hvor mange deltar i arbeidstreningstiltak, opplæring/undervisning etc. o Hvor mange er i utdanning? o Hvor mange har arbeid? Økonomi o Hvor mange går fra sosialhjelp til kvalifisering til AAP etc? o Oversikt/kartlegging av gjeld? o Hvor mye ressurser har kommunen anvendt på hver bruker de foregående 3 år? Sosialhjelp, boutgifter m.m. Kriminalitet o Antall/lengden på dommer? Erfaringer og dokumentasjon fra gjennomførte, pågående og planlagte aktiviteter i prosjektet med fokus på «de gode grep» skal danne grunnlag for videre strategiske valg som kommunen tar for å ivareta boligsosiale utfordringer. 6 Risikovurdering Nr. Beskrivelse av problem / hendelse / risiko 1 Prosjektmidler fra FM og/eller Husbanken uteblir/opphører. Det gis avslag på søknad om videre prosjektmidler 2. Prosjektet er ikke tilstrekkelig forankret i ledelsen 3. Manglende prosjektorganisering. Målgruppe, aktiviteter og resultater er dårlig avgrenset i forhold til ordinær drift. 4. Prosjektet sliter med å finne gode metoder og modeller i arbeidet med brukerne. Konsekvenser Prosjektet stopper opp Ikke finansiering til stillinger Uenighet om prioriteringer som målgruppe, målsetting og eller økonomiske innsatser Vanskelig å måle virkning/effekt av prosjektet. Vanskelig å identifisere nye metoder og modeller. Mangelfull rapportering og mangelfull evaluering. Vanskeliggjør fremdrift og måloppnåelse. Tiltak Møte i styringsgruppen omgående videre strategi må planlegges Tett oppfølging i styringsgruppen Møteaktiviteten økes Finne løsninger Tydelige krav om prosjektorganisering som også etterlyses i rapportering. Styringsgruppen avklarer Innhente kunnskap nettverksbygging og erfaringsdeling med 12 30

Prosjektskisse prosjekt «Housing First i Bodø» 5. Prosjektet har ikke etablert planlagt samarbeid med brukere/brukerorganisasjoner. Tiltakene treffer ikke brukergruppenes behov, og prosjektets målsettinger blir vanskelige å nå. lignende prosjekter. Prosjektet skal redegjøre for sine tiltak og rutiner for brukerinnflytelse. Evaluering og «ny kurs» 7 Milepælsplan/framdriftsplan MP nr Milepælsbeskrivelse Frist Ansvar Gjennomført 1 Søke FM om prosjektmidler 01.02.2016 RHS OK 2 Innvilget tilskudd fra FM 25.04.2016 HO OK 3 Søke boligsosialt kompetansetilskudd Husbanken 01.06.2016 RHS OK 4 Politisk sak kommunal egeninnsats 17.08.2016 RHS OK 6 Tilsette prosjektleder i henhold til tilsagn fra Husbanken og under forutsetning av kommunal egenandel vedtas av bystyret 01.12.2016 8 Budsjett per år Tiltaket finansieres med tilskudd/prosjektmidler fra Fylkesmannen i Nordland og Husbanken samt en kommunal egenandel: Tiltak utgifter Aktivitet Beløp Prosjektleder Miljøterapeuter og miljøarbeidere i vaktordning Driftsutgifter (2575000)/0,86 = 2994186-2575000 Kompetanseutvikling regionale nettverkssamlinger 1 årsverk 3 årsverk 700.000,- 1.875.000,- 419.186,- 200.000,- Sum 3.194.186,- Finansiering inntekter Beløp 13 31

Prosjektskisse prosjekt «Housing First i Bodø» Prosjektmidler/tilskudd kommunalt rusarbeid Fylkesmannen i Nordland 1.700.000,- Prosjektmidler/boligsosialt kompetansetilskudd - Husbanken 500.000,- Egeninnsats kommunal andel 994.186,- Sum 3.194.186,- 14 32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

Prosjekt «Housing«First i Bodø» Vi skal samarbeide med brukere Vi skal utvikle oss og bli bedre 43

Bakgrunn Boligkontoret erfarer at stadig flere beboere i kommunalt disponerte boliger har behov for bistand for å kunne bo trygt og godt. Det er en klar oppfatning av at det ikke er tilstrekkelig å skaffe vanskeligstilte en egnet bolig. Der behov for hjelp er kartlagt eller avdekkes under leietiden vurderes det viktig at oppfølging gis i boligen for at leietaker skal kunne mestre sin bosituasjon, bo trygt og godt og for å unngå at leietaker mister boligen og blir bostedsløs. 44

Forankring i planverk Det vises til kommuneplan 2014-2026 strategisk samfunnsdel Bodø 2030 hovedmål 2: Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet. Her fremholdes blant annet at «Bodø er et pressområde og utvikling i boligmarkedet de siste årene gjør at stadig fler har utfordringer med å skaffe bolig. Kommunen skal bidra til en offensiv boligpolitikk som vektlegger ulike gruppers behov». Rusmiddel politisk handlingsplan 2011 2016 «Ved etablering av nye botiltak i Bodø kommune søkes det å få til bedre oppfølging og ettervern av rusavhengige enn det en har erfart i nåværende bomiljøer. Det er vanskelig å få til god rehabilitering eller habilitering der bomiljøet består av mennesker i en aktiv russituasjon. Det understrekes at alle skal sikres et sted å bo, også de som ikke er i en rehabiliterings-situasjon. Slikt sett må en satse på et bredt spekter av botilbud, både boliger med personell og selvstendige leiligheter ute i etablerte bomiljøer. Det må gjøres grundige vurderinger før tildeling av bolig, slik at beboeren kan settes i stand til å øke sine ferdigheter knyttet til det å bo. Om nødvendig med hjelp av personale, og vektlegging av styrket boevne gjennom tilpasset bolig og tilpasset personalinnsats.» Boligpolitisk handlingsplan 2014 2017 Tiltak 2.5.1 - Gjennomføre erfaringsutveksling med formål å videreutvikle samarbeid og metode som bidrar til økt bosetting av vanskeligstilte i privat leid/eid bolig. Tiltak 2.6.4 - Gjennomføre evaluering av metoder og tiltak som kan bidra til gode bomiljø i boligområder med kommunale boliger. Formål både å øke bokvalitet for kommunale leietakere og naboer, samt forebygge bostedsløshet på grunn av atferd, støy, uro, og ødeleggelser. 45

Formål med prosjektskissen Skissen er utarbeidet som et vedlegg til søknad til Fylkesmannen i Nordland om tilskudd 2016 Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov Statsbudsjettet kap. 0765 post 60 og søknad til Husbanken om boligsosialt kompetansetilskudd. Det søkes om tilskudd til prosjekt «Housing First i Bodø» Prosjekt Housing First i Bodø er et prosjekt i kommunens boligsosiale utviklingsarbeid som vil gjennomføres i samarbeid med, og med finansiering fra, Fylkesmannen i Nordland og Husbanken. For å få tilstrekkelig tid til utprøving og erfaringsinnhenting foreslås det at utprøving av Housing first metoden gjøres over en prosjektperiode på 3 år fra oppstart. Det er et mål at 8 10 brukere skal følges opp per teammedarbeider, totalt 30-40 brukere og kanskje flere etter hvert. Teamet selv lager en plan for hvor raskt deltakerne rekrutteres inn, men innen et år fra oppstart skal det være rekruttert minst 30 deltakere. 46

Målsetting med prosjektet Målsetting med prosjekt «Housing First i Bodø» er å utvikle et tjeneste- og oppfølgingstilbud som bidrar til at mennesker med rusmiddel- og psykiatrirelaterte problemer, alene eller i kombinasjon andre tilleggsproblemer og lidelser, sikres en varig trygg bolig med helhetlig og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Målet er å redusere antall personer som blir bostedsløse som følge av manglende bokompetanse. 47

Housing First Housing first er en tilnærming som baserer seg på rask stabilisering av den bostedsløses boligsituasjon kombinert med individuelt tilpasset recoveryorientert støtte som viktig element. Den individuelle støtten forsøkes å oppnås gjennom blant annet praktisk booppfølging, hjelp til å håndtere kontakt med offentlig myndighet, stabilisering av økonomi, behandlingstilbud etc. Innsatsen skal være helhetsorientert mot den enkeltes konkrete behov. (Kilde: Rambølls rapport; Housing First muligheter og hindringer for implementering i Norge, s.5) Housing First har tre sentrale elementer: 1. Brukerens valgfrihet Customers choise 2. Tjenester 3. Boliger Lenke til Fafo-rapport februar 2015 - http://www.fafo.no/images/pub/2014/20399.pdf 48

Recovery-perpektivet Tro på og mål om at folk selv opplever meningsfulle liv tross ulike utfordringer og begrensninger Ingen er like alle trenger individuell behandling for å finne sin egen vei -Ulike drømmer, mål og behov -Ulik behandling/tiltak -Ulike behov for varighet på behandlinga H. O. P. E. Hold on pain ends 49

Prosjekt «Housing first i Bodø» Prosjekt «Housing First i Bodø» skal gi målgruppen andre muligheter enn det kommunen kan gi i dag: Ved hjelp av Housing first metoden prøves det ut nye systemer for tjenestekoordinering slik at brukerne opplever tilgjengelige, umiddelbare og tidsubestemte tjenester ut fra det brukeren definerer som sitt behov. Ved hjelp av Housing first metoden profesjonaliseres de ansatte til å kunne bistå brukere i det å få varige og trygge boforhold, i henhold til brukerens ønsker og økonomiske muligheter. Prosjekt «Housing First i Bodø» vil bestå av et team med en prosjektleder og tre prosjektmedarbeidere. 50

Etablering av Housing first team Det etableres et bosettings- og oppfølgingsteam som skal sammensettes tverrfaglig. Teamet rekrutteres fra ansatte i virksomhetene. Aktuelle virksomheter vil være oppfølgingstjenesten for psykisk helse og rus, NAV, evt. flyktningkontor og barnevernstjenesten. Intern rekruttering fordi: Det vil være relevant å benytte ansatte med spisskompetanse og bred erfaring som gjør at de vil ha svært relevant, bred og god kunnskap med seg inn i teamet (jf erfaringer knyttet til etablering av Bolig Nu). Vi vil kunne legge til rette for erfaringsdeling og spredning fra Housing First arbeidet inn virksomhetenes fagmiljø. Vi vil kunne legge til rette for god implementering etter prosjektavslutning ved å unngå å etablere et særopplegg på utsiden av ordinær drift. Intern rekruttering vil forutsette at virksomhetene gis mulighet til å erstatte de medarbeiderne som frigis til prosjektarbeidet. 51

Organisering Det overordnede ansvar for prosjektet ligger hos HO-avdelingens ledelse. Prosjektmidler kr 1.700.000,- tilskudd fra Fylkesmannen i Nordland og kr 500.000,- tilskudd fra Husbanken samt kommunal egenandel disponeres av leder for helse og omsorgstjenesten som er økonomiansvarlig for prosjektet. Det skal etableres en styringsgruppe som skal holde den overordnede oversikten med prosjektet, og bidra til at prinsipielle problemstillinger blir avklart. Prosjektleder skal ha ansvar for den daglige driften prosjektet. Prosjektleder vil ha ansvar for planlegging av prosjektet: Koordinering og drift - herunder helse, miljø og sikkerhet. Kartlegging og vurdering av den enkelte brukers hjelpebehov. Etablere samarbeid med aktuelle hjelpeinstanser. Utvikle miljørettet og medisinsk oppfølging av brukerne i prosjektet. Bistå den enkelte med å få etablert egnet tjenestetilbud. Rapportering, dokumentasjon og formidling Det skal etableres en prosjektgruppe som skal fungere som en ressursgruppe for styringsgruppen ved igangsetting av prosjektet, og som kan fungere som ressursgruppe for prosjektleder i prosjektperioden. 52

Gjennomføring Det tilsettes en prosjektleder for prosjekt «Housing First i Bodø». Prosjektlederen har ansvar for å lage detaljert fremdriftsplan for prosjektet, etablere samarbeidsrutiner mellom samarbeidende instanser som for eksempel virksomheter som søker inn deltakere i prosjektet, Fylkesmannen (i forhold til forvaltningsmessige utfordringer) Husbanken og andre det er relevant å etablere samarbeid med f.eks profesjonelle boligutleiere. Det vil være krevende å få forankret felles forståelse av arbeidsmetodikk og et operativt tverrfaglig samarbeid basert på et umiddelbart og tidsubestemt tilbud (definert av brukeren), så lenge teamet ikke er samlokalisert. Teamet skal derfor lage en plan for hvordan dette skal sikres. Planen skal inneholde kompetanseplan for teamet, synliggjøre formalisering av samarbeidet, og beskrive hvordan samhandlingen mellom virksomhetene og teamet skal være vedrørende ressursbruk. 53

Tjenester Oppfølgingstjenestene i Housing First skal bygge på tre hovedprinsipper: Oppfølgingen skal være brukerstyrt Tjenestene skal være umiddelbart tilgjengelige for brukeren og tilgjengelige så lenge brukeren ønsker det Oppfølgingen skal være ambulant og tverrfaglig Det er brukeren som veileder sin kontaktperson i Housing First teamet, og på den måten angir kurs og retning i oppfølgingen. Et viktig prinsipp er at alle de tjenester brukeren mener å ha behov for skal være umiddelbart tilgjengelig. Det vil si at tjenestene ikke skal være avhengig av ledig kapasitet, lang saksbehandlingstid eller liknende. Brukeren skal være trygg på at tjenestene er tilgjengelig så lenge brukeren selv ønsker det. Sammensetningen av oppfølgingsressursene må ivareta tverrfaglighet. Kompetanse fra ulike aspekter i brukernes livssituasjon må ivaretas enten i temaet, eller i nært samarbeid med oppfølgings- og behandlingsressurser utenfor teamet. Teamet vil ha regelmessig og nært samarbeid med andre deler av hjelpeapparatet også spesialisthelsetjenesten. 54

Boliger Et viktig element for en vellykket «Housing first» tilnærming er hvilke boliger som anvendes i prosjektet, og valgfrihet for deltakere i forhold til hvilken bydel de ønsker å bosette seg i. De fleste vil oppleve at en forutsetning for å kunne lykkes med å klare å stabilisere boforholdet er at boligen ligger i ordinære bomiljø, uten for store innslag av andre vanskeligstilte. En bør søke å unngå bosetting i kommunale utleieboliger, og i stedet forsøke å få til bosetting i private utleieboliger. Erfaringer med privat leie av bolig kan bla hentes fra boligkontoret og flyktningkontoret i Bodø kommune. Kommunen disponerer ca. 450 ordinære utleieboliger boliger i ulike former for borettslag, sameier etc. En del av disse vil også kunne brukes i prosjektet, og være et supplement til det en eventuelt vil kunne få tilført i innleie/private boliger. Dersom deltakeren selv ønsker en bolig med fast bemanning må valget av bolig begrenses til en av de kommunale boligene som har bemanning. 55

Rapportering, resultatoppfølging og dokumentasjon Prosjektleder skal utarbeide rapporteringssystem for prosjektet etter ønske fra styringsgruppen. Aktuelle variabler for rapportering og resultatoppfølging vil være: Bo-stabilitet hvor mange opprettholder varige boforhold Helse antall diagnoser, alvorlighet, innleggingsdøgn siste halvår Adferd telle og kategorisere henvendelser, klager, bråk og uro mm Rusmestring, avvenning hvor mange har reduksjon av rusing Arbeid hvor mange deltar i arbeidstreningstiltak eller opplæring Økonomi hvor mange går fra sosialhjelp til kvalifiseringstiltak AAP» Hvor mye ressurser har kommunen tidligere anvendt på bruker Kriminalitet antall og lengde på dommer Erfaringer og dokumentasjon fra gjennomførte, pågående og planlagte aktiviteter i prosjektet med fokus på «de gode grep» skal danne grunnlag for videre strategiske valg som kommunen tar for å ivareta boligsosiale utfordringer. 56

Budsjett Tiltaket finansieres med tilskudd/prosjektmidler fra Fylkesmannen i Nordland, Husbanken og en kommunal egenandel: Miljøterapeuter og miljøarbeidere i vaktordning Driftsutgifter (2575000)/0,86 = 2994186-2575000 Kompetanseutvikling regionale nettverkssamlinger 3 årsverk Tiltak utgifter Aktivitet Beløp Prosjektleder 1 årsverk 700.000,- 1.875.000,- 419.186,- 200.000,- Sum 3.194.186,- Finansiering inntekter Beløp Prosjektmidler/tilskudd kommunalt rusarbeid Fylkesmannen i 1.700.000,- Nordland Prosjektmidler/boligsosialt kompetansetilskudd - Husbanken 500.000,- Egeninnsats kommunal andel 994.186,- Sum 3.194.186,- 57

PS 16/21 Referatsaker 58

Grunnskolekontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 01.07.2016 52941/2016 2014/5618 X06 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/15 Ruspolitisk råd 25.08.2016 Komite for Helse, omsorg og sosial 31.08.2016 Komite for Oppvekst og kultur 31.08.2016 Bystyret 08.09.2016 Rusmiddelpolitisk handlingsplan, forebyggende del. Rullering Rådmannens forslag til vedtak Tas til orientering. Saksopplysninger Rusmiddelpolitisk handlingsplan (2011-2016) er under revisjon. Planen består av 3 deler: 1. Brukerbehandling 2. Bevillingspolitikk 3. Forebyggende del Det er HO som står ansvarlig for del 1 og 2 i Rusmiddelpolitisk handlingsplan, mens OKavdelingen har ansvar for del 3. I forbindelse med Levekårsaken (PS 15/153), ble den forebyggende delen evaluert. Det er vedtatt å starte arbeidet med ny Oppvekstplan. Det vil bli gjennomført en bred prosess, der også barn og unge vil bli involvert. Den forebyggende delen av Rusmiddelpolitisk handlingsplan omhandler faktorer som har betydning for barn og unges oppvekstvilkår, og det er naturlig at dette er tema som drøftes i prosessen med Oppvekstplanen. Samtidig er det viktig at Rusmiddelpolitisk handlingsplan tar for seg hele spekteret, jf. den 3- delingen som planen har bestått av siden 2008. Vurderinger Den forebyggende delen retter seg i hovedsak mot barn og unge og det er et stort fokus på de universelle arenaene; helsestasjonene, familiesentrene, barnehage, skole samt lavterskel fritidstilbud/møteplasser. I tillegg er det strategier og tiltak rettet mot særlig sårbare grupper. I planen beskrives risikofaktorer og beskyttelsestiltak. Det arbeidet som er gjort med evaluering av den forebyggende delen, legges til grunn for en revidert forebyggende del. Det kan være nye utviklingstrekk, tema, innfallsvinkler og forslag til tiltak som kommer frem under arbeidet med Oppvekstplan, og det vurderes som naturlig å se disse prosessene i sammenheng. 59

Vi foreslår derfor at den forebyggende delen av Rusmiddelpolitisk handlingsplan for perioden 2017-2020 blir en del av Oppvekstplanen, og at dette evt. kan evalueres ved neste rullering. Strategier og tiltak som fremmer gode oppvekstvilkår for barn og unge vil som regel også virke rusforebyggende. Konklusjon Rullering av Rusmiddelpolitisk handlingsplan, forebyggende del, sees i sammenheng med utarbeidelse av Oppvekstplan. Strategier og tiltak for å fremme gode oppvekstvilkår for barn og unge vil dermed fremkomme i Oppvekstplanen og ikke som en del av Rusmiddelpolitisk handlingsplan for perioden 2017-2020. Saksbehandler: Hedvig Pedersen Holm Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Evaluering av Rusmiddelpolitisk handlingsplan, forebyggende del Evaluering av Rusmiddelpolitisk handlingsplan, forebyggende del Utrykte vedlegg: 60

Evaluering av rusmiddelpolitisk handlingsplan 2011-2016 Forebyggende del Bodø kommune, OK-avdelingen, november 2015 61