Ditt Valg Bolig Først! DRAMMEN KOMMUNE

Transkript

1 Ditt Valg Bolig Først! DRAMMEN KOMMUNE Prosjektplan 2013 Innhold Innledning... 2 Prosjektorgansiering... 2 Styringsgruppe:... 3 Beslutningsteam... 3 Arbeidsleder for Housing First teamet... 3 Prosjektmål... 3 Hovedmål... 3 Målgruppe og prosjektomfang... 4 Prosjektperiode... 4 Resultatoppfølging... 4 Etablering av Housing first team... 5 Økonomi... 6 De tre sentrale elementene i Housing first som metode Brukerens valgfrihet Tjenester Boliger

2 Innledning Boligsosial handlingsplan ( ) ble vedtatt av Bystyret i Drammen i mai Ett av tiltakene i handlingsplanen er å prøve ut Housing First som metode for at bostedsløse skal bo trygt og godt. Kommunen startet planleggingen av tiltaket våren 2012, og ønsker å prosjektorganisere arbeidet. Kommunen har deltatt i flere nettverkssamlinger med andre kommuner, og planlagt prosjektstart er våren Housing first er en tilnærming som baserer seg på rask stabilisering av den bostedsløses boligsituasjon kombinert med individuelt tilpasset recoveryorientert støtte som viktig element. Den individuelle støtten forsøkes å oppnås gjennom blant annet praktisk booppfølging, hjelp til å håndtere kontakt med offentlig myndighet, stabilisering av økonomi, behandlingstilbud etc. Innsatsen skal være helhetsorientert mot den enkeltes konkrete behov. (Kilde: Rambølls rapport; Housing First muligheter og hindringer for implementering i Norge, s.5) Housing First har tre sentrale elementer: 1. Brukerens valgfrihet Customers choise 2. Tjenester 3. Boliger Styringsgruppen for boligsosialt utviklingsprogram har bestemt at prosjektsatsingen med bruk av Housing First metoden skal hete: Ditt valg Bolig Først I det følgende beskrives prosjektorganisering, prosjektmål og planer for resultatoppfølging. På flere av områdene under vil det i tiden frem mot oppstart skje avklaringer og ytterligere detaljering, av bla budsjett, oppfølgingstjenester, og kartleggings-/måleparametere. Deretter redegjøres det for hvordan Drammen kommune i hovedtrekk planlegger Ditt valg Bolig Først - prosjektet med utgangspunkt i de tre sentrale elementene i metoden. Prosjektorgansiering Prosjektet Ditt valg Bolig Først er et delprosjekt i kommunens boligsosiale utviklingsprogram som gjennomføres i samarbeid med Husbanken Sør. For å få tilstrekkelig tid til utprøving og erfaringsinnhenting foreslås det at prosjektarbeidet gjennomføres over en periode på 3 år fra oppstart. Prosjekteier og styringsgruppe er den samme som for som for Boligsosialt utviklingsprogram. Prosjekteier er rådmannen ved Helse- og sosialdirektør.. 2

3 Styringsgruppe: Eva Milde Grunvald, leder av gruppen, helse- og sosialdirektør Paul Røland, leder av Drammen Eiendom KF Bente Moen, virksomhetsleder for Senter for rusforebygging Hege Østvold Vagle, konstituert virksomhetsleder for NAV Drammen Inger Johanne Eide, virksomhetsleder for virksomhet for Psykisk helse John Dutton, leder for Boligtjenesten Kirsten Blindheim, virksomhetsleder for kontor for tjenestetildeling Elisabeth Futsæter Solberg, virksomhetsleder for Introduksjonssenteret Hilde Haslum, Byplansjef Gunnar Sveri, observatør, Husbanken Sør Glenny Jelstad, referent, prosjektleder for boligsosialt utviklingsprogram Styringsgruppen vedtar prosjektplan, og diskuterer fremdrift, utvikling og resultater i Ditt valg Bolig Først prosjektet i styringsgruppemøtene etter oppsatt plan. Beslutningsteam For å få smidighet og effektivitet i nødvendige løpende beslutninger etableres et beslutningsteam som ledes av leder for Boligtjenesten. Øvrige medlemmer i teamet er virksomhetsledere for Psykisk helse og Senter for rusforebygging, NAV leder Drammen og en representant for fagorganisasjonene. Arbeidsleder for Ditt valg Bolig Først -teamet deltar i møtene. Eksempler på saker som bør drøftes i beslutningsteamet kan være: den konkrete rekrutteringen inn i prosjektet, forvaltningsmessige forhold (som vedtaksutforming, organisering av beredskap, sikkerhetsvurderinger for ansatte) etc. Arbeidsleder for Ditt valg Bolig Først - teamet Arbeidslederen har ansvar for å lage detaljert fremdriftsplan for delprosjektet, etablere samarbeidsrutiner mellom samarbeidende instanser som for eksempel Samhandlingsteamet (tidligere FACT team), virksomheter som søker inn deltakere i prosjektet, Fylkesmannen (i forhold til forvaltningsmessige utfordringer) og andre det er relevant å etablere samarbeid med, rapportering til styringsgruppen om resultater og, hvis det er behov for det, foreslå justeringer av prosjektplan og fremdrift for styringsgruppen. Prosjektmål Hovedmål Målet er færre bostedsløse i Drammen. Ditt valg Bolig Først skal prøves ut som en metode for at bostedsløse skal kunne bo trygt og godt (Vedtatt tiltak i Boligsosial handlingsplan). Opplevelsen av å bo trygt og godt er subjektiv. Deltakerne selv skal oppleve at de får den hjelpen de trenger for å klare å bo og de skal selv ikke lenger definerer seg som bostedsløs. 3

4 Brukerens frihet til å velge er en forutsetning i metodeutviklingen. Det betyr at alt arbeid, fra fremskaffelse av bolig til definere behov for tjenester, skal funderes på brukerens valg. Tilbudet i Ditt valg Bolig Først skal gi målgruppen andre muligheter enn det kommunen kan gi i dag: 1. Via prosjektet prøves det ut nye systemer for tjenestekoordinering slik at deltakerne opplever tilgjengelige, umiddelbare og tidsubestemte tjenester ut fra det deltakeren definerer som sitt behov. 2. Via prosjektet profesjonaliseres de ansatte til å kunne bistå deltakere i det å få varige og trygge boforhold, i henhold til deltakerens ønsker og økonomiske muligheter. Målgruppe og prosjektomfang Målgruppen er tjenestemottakere med rus- og psykiatriproblematikk som har behov for helse og sosialfaglige tjenester, booppfølging og praktisk bistand for å kunne bo i egen bolig. Deltakere må ønske oppfølging fra prosjektet og være villig til å inngå avtale om deltakelse Prosjektteamet vil fungere som inntaksteam hvor det i startfasen vil være nødvendig å drøfte rekrutteringen i beslutningsteamet. Det er et mål med 8 10 brukere per team medarbeider, totalt brukere. Teamet selv lager en plan for hvor raskt deltakerne rekrutteres inn, men innen utgangen av 2013 skal det være rekruttert minst 24 deltakere. Prosjektperiode Det planlegges prosjektoppstart i løpet av våren 2013 og prosjektevaluering i annet halvår Resultatoppfølging 1. Bo-stabilitet Hvor mange av de etablerte boforhold som varer ved, vil være en god indikator på hvor vellykket en klarer å være i bosetting. Dette måles/kartlegges pr halvår. I kartleggingen må det også dokumenteres hva som skjer med de som ikke opprettholder boforholdet/ endrer bolig, og eventuelle årsaker til dette. 2. Andre aspekter Det må også rapporteres på målbare indikatorer på en del områder, både hvordan situasjonen har vært forut for bosetting, og hvordan situasjonen er etter hvert halvår. Dette for kartlegging og registrering av endring. 4

5 Eksempler på slike indikatorer kan være: Helse o antall diagnoser, alvorlighet etc? o antall innleggingsdøgn siste halvår/år? Adferd o Telle og kategorisere henvendelser/klager på bråk, uro m.m. Rusmestring, avvenning o Hvor mange har nedgang i fht rus, sjeldnere rusing, andre stoffer, LAR Arbeid o Hvor mange deltar i arbeidstreningstiltak, opplæring/undervisning etc. o Hvor mange er i utdanning? o Hvor mange har arbeid? Økonomi o Hvor mange går fra sosialhjelp til kvalifisering til AAP etc? o Oversikt/kartlegging av gjeld? o Hvor mye ressurser har kommunen anvendt på hver bruker de foregående 3 år? Sosialhjelp, boutgifter m.m. Kriminalitet o Antall/lengden på dommer? Etablering av Ditt valg Bolig Først team Bosettings- og oppfølgingsteamet vil bli sammensatt tverrfaglig. Teamet rekrutteres fra ansatte i virksomhetene: Senter for rusforebygging, Psykisk helse, NAV og Boligtjenesten. Intern rekruttering er ønskelig fordi: 1. Vi vil kunne bruke ansatte med spisskompetanse og bred erfaring som gjør at de vil ha svært relevant, bred og god kunnskap med seg inn i teamet 2. Vi vil kunne legge til rette for erfaringsdeling og spredning fra prosjektarbeidet inn virksomhetenes fagmiljø 3. Vi vil kunne legge til rette for god implementering etter prosjektavslutning ved å unngå å etablere en silo på utsiden av ordinær drift Intern rekruttering vil forutsette at virksomhetene gis mulighet til å erstatte de medarbeiderne som frigis til prosjektarbeidet. Det søkes derfor om kompetansemidler til å finansiere dette frikjøpet. Dersom søknaden om kompetansemidler ikke innvilges må det gjøres ny vurdering av prosjektet. I en forsøksperiode vil arbeidsgiveransvaret for de ulike stillingene være i linjen som i dag. Teamet vil ha en ha en arbeidsleder, ansatt som prosjektmedarbeider i Boligtjenesten. Ved prosjektstart vil team medarbeiderne ha sin fysiske arbeidsplass i egen virksomhet som i dag fordi det per i dag ikke tilgjengelige lokaler som gir mulighet for samlokalisering Det vil være krevende å få forankret felles forståelse av arbeidsmetodikk og et operativt tverrfaglig samarbeid basert på et umiddelbart og tidsubestemt tilbud (definert av deltakeren), når teamet ikke er samlokalisert. Teamet skal derfor lage en plan for hvordan dette skal sikres. Planen skal inneholde kompetanseplan for teamet, synliggjøre formalisering av samarbeidet, 5

6 og beskrive hvordan samhandlingen mellom virksomhetene og teamet skal være i forhold til ressursbruk. Økonomi Lønnsutgifter Arbeidsleder lønnes av prosjektmidler fra Fylkesmannen. Det er forventet finansiering i 2013 og De tre teammedarbeiderne beholder sin lønn fra virksomheten de er ansatt i. Det søkes kompetansemidler av Husbanken til finansiering av frikjøp av disse tre ansatte. Kompetanseutvikling/ teambuilding Teamet vil ha behov for å styrke sin kompetanse på Housing First metodikken. Det bør vurderes om det er mulig å legge til rette for hospitering i Sverige eller Danmark som har erfaringer med bruk av metoden og som bruker den i dag. Det søkes prosjektmidler av Husbanken til finansiering. Driftsutgifter Det vil påløpe driftsutgifter når arbeidet igangsettes; transportkostnader, evt. bostøtte/husleiedekning, mulige kostnader til utbedring/rehabilitering av boliger/inventar, kjøp av tjenester som ikke teamet/ ordinære offentlige tjenester kan dekke. Det søkes prosjektmidler av Husbanken til finansiering av utviklingsarbeidet knyttet til utprøving av ulike virkemidler/tjenester. De tre sentrale elementene i Ditt valg Bolig Først som metode 1. Brukerens valgfrihet Modellen Housing First er basert på at bolig er en grunnleggende rett og at bosted og bistand i bolig er basert på valgfrihet (consumers choice). Tilbud skal vurderes ut fra brukers perspektiver og skal legge til rette for at bruker selv definerer sine behov og målsetninger. Oppfølgingen i bolig bør i størst mulig grad bli gitt av et tverrfaglig team med representanter fra både 1. og 2. linje. Fokus er på skadereduksjon, på en pragmatisk, ambulant og tilgjengelig oppfølging i tråd med en ACT (Assertive Community Treatement) tilnærming. For hver bruker/deltaker må det lages en plan for oppfølging/kontakt, også hvordan dette kan skje utenfor ordinær kontortid. Det er dermed viktig å legge til rette for at teamets medlemmer kan ha en arbeidstid også utover ordinær kontortid. Et viktig element i den videre utviklingen av tjenestene i Drammen kommune, er valgfrihetsaspektet ift bolig og bydel/område. Det er også viktig med en utvidelse av tilgjengelighet på tjenester og større grad av tverrfaglighet i oppfølgingsarbeidet. 6

7 Det snakkes ofte om at det kan være behov for et mindshift hos ansatte for å få en forståelse av hvilke konsekvenser en slik valgfrihet for brukerne har å si i det praktiske arbeidet. Relasjonsbygging og respekt er sentrale stikkord. Mange ansatte praktiserer i dag en arbeidsmetodikk som ivaretar et slikt perspektiv. Ved bruk av Housing First som metode i prosjektet Ditt valg Bolig Først, vil det å videreutvikle og forankre en tverrfaglig felles forståelse av hva valgfrihet for brukeren betyr i praksis, være sentralt i arbeidet. 2. Tjenester Oppfølgingstjenestene i Ditt valg Bolig Først skal bygge på tre hovedprinsipper: Oppfølgingen skal være brukerstyrt Tjenestene skal være umiddelbart tilgjengelige for brukeren og tilgjengelige så lenge brukeren ønsker det Oppfølgingen skal være ambulant og tverrfaglig Brukerstyring defineres vanligvis i ytterste forstand som en situasjon hvor brukere har fullstendig kontroll over både samarbeidsprosessen og alle beslutningene som tas i prosessen. I ambulant brukerstyrt tilnærming angir brukerne kurs og retning, og har kontroll over samarbeidsprosessen selv om de ikke har hatt full kontroll over alle beslutninger i prosessen, for eksempel knyttet til omfanget av økonomiske ytelser. Det er brukeren som veileder sin kontaktperson i prosjekt teamet, og på den måten angir kurs og retning i oppfølgingen. Et viktig prinsipp er at alle de tjenester brukeren mener å ha behov for skal være umiddelbart tilgjengelig. Det vil si at tjenestene ikke skal være avhengig av ledig kapasitet, lang saksbehandlingstid eller liknende. Brukeren skal være trygg på at tjenestene er tilgjengelig så lenge brukeren selv ønsker det. En definisjon på å jobbe ambulant kan være å jobbe der hvor bruker til en hver tid befinner seg. Å være ambulant kan også beskrives som å vandre blant, i betydningen at hjelper vandrer blant dem man yter tjenester til eller for. I en ambulant brukerstyrt tilnærming er det naturlige å jobbe på de områder og de arenaer hvor brukeren ønsker man skal jobbe. Dette handler om både fysisk og kognitiv tilstedeværelse, og evne til å jobbe ambulant både fysisk og kognitivt. De ansatte møter brukerne på den arena brukerne selv ønsker. Dette kan være i hjemmet, på kafé, på kontoret, på fjelltur, i fengsel, i institusjon etc. Å jobbe etter en ambulant tilnærming innebærer også at man har hatt tett samarbeid med andre i brukernes nettverk. Først og fremst knyttet til andre samarbeidspartnere, men også til pårørende. Sammensetningen av oppfølgingsressursene må ivareta tverrfaglighet. Kompetanse fra ulike aspekter i brukernes livssituasjon må ivaretas enten i temaet, eller i nært samarbeid med oppfølgings- og behandlingsressurser utenfor teamet. Teamet vil ha regelmessig og nært samarbeid med det nystartede Samhandlingsteamet. Dette teamet er et samarbeid mellom Vestre Viken helseforetak, Lier og Drammen kommuner. Brukere i målgruppen vil kunne få tjenester fra begge team. 7

8 3. Boliger Et viktig element for en vellykket «Housing first» tilnærming er hvilke boliger som anvendes i prosjektet, og valgfrihet for deltakere i forhold til hvilken bydel de ønsker å bosette seg i. De fleste vil oppleve at en forutsetning for å kunne lykkes med å klare å stabilisere boforholdet er at boligen ligger i ordinære bomiljø, uten for store innslag av andre vanskeligstilte. I Ditt valg Bolig Først bør vi unngå bosetting i kommunale utleieboliger, og i stedet forsøke å få til bosetting i private utleieboliger. Erfaringer med privat leie av bolig kan bla hentes fra Drammen Eiendom, Senter for rusforebygging, NAV og Introduksjonssenteret. Kommunen disponerer ca. 800 ordinære utleieboliger boliger i ulike former for borettslag, sameier etc. Via Boligløftet blir det ervervet flere slike boliger i arbeidet med å øke antall utleieboliger. En del av disse vil også kunne brukes i Ditt valg Bolig Først, og være et supplement til det en eventuelt vil kunne få tilført i innleie/private boliger. Dersom deltakeren selv ønsker en bolig med fast bemanning må valget av bolig begrenses til en av de kommunale boligene som har bemanning. 8