E-18, strekningen Bommestad - Sky, kommunedelplan og konsekvensutredning

ArkivsakID.: 06/6054 Arkivkode: FE-143 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 066/09 Planutvalget 03.03.2009 030/09 Kommunestyret 30.03.2009 E-18, strekningen Bommestad - Sky, kommunedelplan og konsekvensutredning RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK 1. Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 33-6 godkjenner Larvik kommune som ansvarlig myndighet konsekvensutredningen for E-18 Bommestad datert mai 07. 2. Forslag til kommunedelplan for E-18, strekningen Bommestad Sky (Farriseidet) datert 24.02.09 etter alternativ 3Y og med tilhørende, reviderte bestemmelser av 23.02.09 vedtas. 03.03.2009 Planutvalget Møtebehandling: Per Manvik (FRP) fremmet følgende tilleggsforslag som punkt 3 og 4: 3. Planutvalget anmoder Statens vegvesen om at tunnelmasse deponeres på tilgjengelige steder for mulig bruk til annet formål. 4. Larvik kommune forventer at Statens vegvesen dekker kostnadene ved reguleringsarbeid. PLA-066/09 Vedtak: 1. Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 33-6 godkjenner Larvik kommune som ansvarlig myndighet konsekvensutredningen for E-18 Bommestad datert mai 07. 2. Forslag til kommunedelplan for E-18, strekningen Bommestad Sky (Farriseidet) datert 24.02.09 etter alternativ 3Y og med tilhørende, reviderte bestemmelser av 23.02.09 vedtas.

3. Planutvalget anmoder Statens vegvesen om at tunnelmasse deponeres på tilgjengelige steder for mulig bruk til annet formål. 4. Larvik kommune forventer at Statens vegvesen dekker kostnadene ved reguleringsarbeid. Mekling hos Fylkesmannen 25.03.09: Det ble avholdt mekling på Fylkesmannens kontor 25.03.09 kl. 14.15. Fra Larvik kommune møtte: ordfører Øyvind Riise Jenssen, leder i planutvalget Per Manvik og saksbehandler Tore Stafne. I tillegg møtte representanter fra Statens vegvesen, Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen og Vestfold fylkeskommune. Formelt sett var meklingen mellom Statens vegvesen og Larvik kommune fordi det kun er Statens vegvesen som har innsigelse til planutvalgets vedtak (alternativ 3Y), jfr. planutvalgets vedtak og saksfremstillingen. Larvik kommune og Statens vegvesen la frem sine syn i møtet, men meklingen førte ikke frem. Dette innebærer at partene opprettholder sine innsigelser. Etter at planen er behandlet i kommunestyret, oversender kommunen planen til Fylkesmannen for videre behandling. I planer hvor det foreligger innsigelse innebærer det at planen oversendes Miljøverndepartementet som fatter endelig avgjørelse i saken. 30.03.2009 Kommunestyret Møtebehandling: Per Manvik tok opp sitt forslag fra planutvalgets behandling av saken med den endring at ordet forventer i pkt. 4 endres til anmoder. Ved votering ble så vel rådmannens forslag som Per Manviks tilleggsforslag enstemmig vedtatt. KST-030/09 Vedtak: 1. Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 33-6 godkjenner Larvik kommune som ansvarlig myndighet konsekvensutredningen for E-18 Bommestad datert mai 07. 2. Forslag til kommunedelplan for E-18, strekningen Bommestad Sky (Farriseidet) datert 24.02.09 etter alternativ 3Y og med tilhørende, reviderte bestemmelser av 23.02.09 vedtas. 3. Planutvalget anmoder Statens vegvesen om at tunnelmasse deponeres på tilgjengelige steder for mulig bruk til annet formål. 4. Larvik kommune anmoder at Statens vegvesen dekker kostnadene ved reguleringsarbeid.

SAKSBEHANDLER: overingeniør Tore Stafne SAMMENDRAG: Som det fremgår av forslag til vedtak anbefaler rådmannen: Alternativ 3Y med tunnel i Martineåsen, ny bru forbi Farris, tunnel forbi Bøkeskogen og Månejordet og lang tunnel på Haga Bakgrunnen for vårt forslag er den brede enigheten som det synes å være i Larvik om alternativ 3Y, både blant befolkningen og politisk, og innsigelsene som foreligger både fra Fylkesmannen i Vestfold og Vestfold fylkeskommune til alternativ 3X. Fylkeskommunen har i sitt vedtak punkt 2 gitt uttrykk for det som mange føler og mener og det gjengis derfor her: Ingen byer mellom Drammen og Kristiansand har en så lang strekning med nærføring til befolkningen som denne parsellen av E18, Bommestad Farriseidet. Alt. 3Y er det eneste alternativet som i dag og i fremtiden ivaretar bomiljø og viktige rekreasjonsområder på en fullt ut tilfredsstillende måte. Fylkeskommunen mener derfor at de kostnader (150 mil. kr.) som dette alternativet er dyrere enn 3X, kan forsvares ut fra et bedre fremtidig miljø. Løsningen med kort tunnel vil gi betydelig støybelastning på boliger, barnehager og de store friluftsarealer som utgjør nærturområdet til byens befolkning. Fylkeskommunen mener at regulering og utbygging derfor må planlegges etter alternativ 3Y og fremmer innsigelse til alternativ 2X og 3X. Tiltaket omfatter ca. 8km motorveg (stamveg) som planlegges etter standardklasse H1, avkjørselsfri veg, med et normalprofil på 23m. Vegen dimensjoneres for et hastighetsnivå på 110km/t (med unntak av alt. 2 som har for krapp kurve på Farriseidet). Prosjektet startet i 05 med et omfattende arbeid for å finne gode alternativer for den nye vegen og for å få avklart hvilke temaer som skulle utredes. I en åpen prosess ble aktuelle alternativer utpekt. I samarbeid med Larvik kommune og berørte fagmyndigheter ble det også utarbeidet et sett med overordende mål for prosjektet. Disse målene er: løsningene skal gi sikker og god trafikkavvikling Farris skal sikres som drikkevannskilde det skal utvikles løsninger som gir helhet og god sammenheng mellom E18 som stamveg og hovedvegnettet i og omkring Larvik kommune E18 skal planlegges, bygges og driftes på en miljømessig god måte som ivaretar bomiljø og friluftsliv løsningene skal ha fokus på mulighetene for utvikling av Farriseidet/Hammerdalen for byutvikling, rekreasjon og kultur løsningen skal ha høy estetisk kvalitet Alternativene som skulle utredes var følgende: 1 Utvidelse langs dagens veg 2 Utvidelse langs dagens veg med ny bru på Farriseidet

3 Tunnel forbi Bøkeskogen og i Martineåsen. Ny bru på Farriseidet 4 Ny bru over Farris 5 Tunnel fra Månejordet til Sky I tillegg foreligger det flere varianter som kan kombineres med ett eller flere av hovedalternativene. Variantene er i hovedsak tunnelløsninger på deler av strekningen. Statens vegvesen la selv kommunedelplanen i 2 alternativer ut på høring, jfr. PBL s 9.4, i perioden 04.06 15.10.07. Alternativene var: Alternativ 1 D utvidelse langs dagens veg, beholde dagens bru på Farriseidet, men bygge ny bru med to felt ved siden av og med tunnel forbi Bøkeskogen Vegen lang dagens bru på Farriseidet må pga. kurvaturen skiltes med en hastighet på 90 km/t. Alternativ 2 D - utvidelse langs dagens veg, med nye bruer på Farriseidet med 2 felt på hver og med tunnel forbi Bøkeskogen Variant 2D forutsetter en ny bru på Farriseidet med geometrisk standard som resten av vegstrekningen mellom Bommestad og Sky. Etter høringsperioden har vegvesenet oppsummert kommentarene. I mange av uttalelsene har det kommet fram argumenter og innspill som Statens vegvesen har vurdert nærmere. Dette har ført til at det er gjennomført ytterligere grunnundersøkelser og geologisk kartlegging, og det er gjort nye detaljerte kostnadsoverslag for de aktuelle alternativer. Dette arbeidet har munnet ut i at Statens vegvesen i november 08 oversendte saken til kommunen og anbefalte at kommunedelplan for ny E-18 på strekningen Bommestad Sky vedtas etter følgende alternativ: Alternativ 3X Med tunnel I Martineåsen, ny bru over Farris, tunnel forbi Bøkeskogen og Månejordet og kort tunnel på Haga Statens vegvesen varslet samtidig innsigelse til: Alternativ 3Y Med tunnel I Martineåsen, ny bru over Farris, tunnel forbi Bøkeskogen og Månejordet og lang tunnel på Haga og til alternativ 2Y med kort tunnel ved Martineåsen, ny bru forbi Farris, yunnel forbi Bøkeskogen og Månejordet og lang tunnel ved Haga Statens vegvesen vurderer at også følgende alternativ er aktuelt: Alternativ 2X Kort tunnel ved Martineåsen, ny bru over Farris, tunnel forbi Bøkeskogen og Månejordet og kort tunnel ved Haga Statens vegvesen vurderer at de øvrige alternativene som er utredet i konsekvensutredningen enten har for høye investeringskostnader eller

at de er for dårlige trafikksikkerhetsmessig eller miljømessig til at de er aktuelle. Det varsles også innsigelse til disse alternativene basert på denne begrunnelsen Da vegvesenet sendte over saken til sluttbehandling var de av den oppfatning at endringene av planen ikke var så vesentlige at planen måtte legges ut på ny høring. Larvik kommune, både politisk og administrativt, var av en annen oppfatning. Planen eller planene slik de nå foreligger, var etter kommunens oppfatning så mye endret i forhold til de to alternativene som ble lagt ut på høring (alternati v 1 D og 2 D) at dette begrunnet å legge planen ut på ny høring. Som følge av kommunens vurdering ble saken behandlet i planutvalget den 04.11.08 som sak 276/08. Planutvalget fattet enstemmig vedtak om å legge de tre alternativene ut på høring i perioden 14.11-31.12.08. Oppsummering av høringsuttalelsene viser at det er bred lokal og regional enighet om alternativ 3Y, jfr. uttalelsene senere i saken, bla. fra: Hagatun velforening Torstvedt og vestre velforening Reaksjonsgruppen for 22 interesseorganisasjoner Trollstein barnehage Larvik næringsforening Videre kan nevnes at både Fylkesmannen og Fylkeskommunen går inn for alternativ 3Y og har varslet innsigelse til vegvesenets forslag, 3X og 2X. Det er bred enighet både lokalt og regionalt om alternativ 3Y. Slik situasjonen er nå vil kommunedelplanen havne hos Fylkesmannen til megling, fordi alle alternativene er beheftet med innsigelse. Dersom ingen trekker sine innsigelser underveis i prosessen vil saken havne i Miljøverndepartementet til endelig avgjørelse. HANDLINGSROM: Planen behandles som kommunedelplan etter PBL s bestemmelser, jfr. Kap. II, 9-1 - 15. Larvik kommune skal i denne sak ta stilling til hvilken trase E-18 på strekningen Bommestad Sky (Farriseidet) skal planlegges og bygges ut etter. Vedtaket og valg av trase skal igjen danne grunnlaget for utarbeidelse av reguleringsplanen på strekningen. Planutvalget behandlet den 19.09.06 som sak 0213/06 planprogram for konsekvensutredningen og kommunedelplanen. I denne sak skal det derfor også tas stilling til om utredningsplikten i forbindelse med konsekvensutredningen er oppfylt. Det foreligger innsigelser til alle de tre alternativene som Statens vegvesen har sendt inn for behandling. Hvis ingen av innsigelsesinstansene trekker innsigelsene i den videre prosess betyr dette at planen vil gå til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse der. Denne prosessen vil ta tid. Nærmere beskrivelse av alternativene og innsigelsene fremkommer senere i saken.

Reguleringsplanarbeidet for denne strekningen ble varslet i ØP 19.12.08. Begrunnelsen for denne varslingen er å spare tid som følge av prosessen over, og slik at vedtatt reguleringsplan kan foreligge så raskt som mulig. Det understrekes at reguleringsplanen ikke kan vedtas før kommunedelplanen er vedtatt. ESTETIKK: Disse forhold vil det bli fokusert mer på når arbeidet med reguleringsplanen starter opp. MILJØFAKTORER: De miljøforhold som har stått særlig sentralt i saken er: Støy/støv Vannforurensning, sikkerhet for at Farris også i fremtiden vil være en sikker vannforsyning. Grunnforhold Trafikk/trafikksikkerhet ØKONOMISKE KONSEKVENSER: Saken har ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen. Valg av alternativ vil kunne ha indirekte økonomiske konsekvenser for alle innbyggerne i kommunen. Utbygging av E-18 prosjektene skal bompengefinansieres. Hvorvidt det vil bli plassert en automatisk bomstasjon på strekningen Bommestad Sky er ikke endelig avklart. Innkrevingen av bompenger starter når vegen skal åpnes for trafikk. Bompengeperioden er satt til 15 år. Fremdriftsplanen for firefelts E18 gjennom Vestfold viser åpning av strekningen forbi Larvik i år 2013. Dette vil avhenge av at Stortinget vedtar bompengefinansieringen og når. KONSEKVENSER FOR BARN OG UNGE: Er ikke eget tema i konsekvensutredningen, men inngår bla. i næringsmiljø og friluftsliv. FAKTISKE OPPLYSNINGER: Saken gjelder: Med dette legges kommunedelplan for E-18, strekningen Bommestad Sky (Farriseidet) frem for politisk behandling i kommunen. Tiltakshaver/forslagsstiller: Statens vegvesen, Region sør. I tråd med PBL s 9-4 som er gjengitt under har Statens vegvesen utarbeidet kommunedelplanen for flere ulike alternativer. Statens vegvesen har både stått for varsling av planarbeidet og utlegging til offentlig ettersyn. 9-4. Samarbeid mellom Statens vegvesen, fylkeskommunen og kommunen om planlegging av riks- og fylkesveger Statens vegvesen kan utarbeide og fremme utkast til oversiktsplaner, herunder vegutredninger, etter kap. V og VI og regulerings- og bebyggelsesplan etter kap. VII. Beslutning om å legge slike planer ut til offentlig ettersyn kan gjøres av Statens vegvesen. Kommunen skal holdes orientert om planarbeide t.

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om vegplanlegging, herunder vegutredning, jfr. 6. Fylkeskommunen og kommunen plikter å gi planforslag fra Statens vegvesen en så rask behandling som mulig. Statens vegvesen kan normalt ikke selv fremme planforslag (kommunedelplaner og reguleringsplaner) for kommunen med forslag til vedtak. Dette innebærer at det er kommunen som saksbehandler og legger frem disse for behandling i kommunen. Formålet med planen: Formålet med planen er å bestemme traseen for ny firefelts E-18 på strekningen Bommestad Farriseidet. Planen skal også sikre areal for tilhørende anlegg som kryss med lokalveinettet, ramper osv. Planstatus i området / bakgrunn: Mesteparten av området er i gjeldende kommuneplan avsatt til LNF-område. Vedtak av denne kommunedelplan medfører følgende (jfr. reguleringsbestemmelsene 3): For dagsonene er det avsatt et belte på 50 meter på hver side av vegen som vegareal (viktige ledd i kommunikasjonssystemet, pbl 20-4 nr. 6). På strekningen Bommestad avkjørsel til Larvik er dette beltet utvidet for også å få med seg eksisterende E-18 som også er en del av denne planen, og som skal opphøre å eksistere som bilveg. Dette gir nødvendig rom for å optimalisere veglinjen i detaljplanleggingen av traséen i reguleringsplanfasen. Det beltet som i denne kommunedelplanen er avsatt til vegareal (i dagen) er bredere enn det som er nødvendig til ny E-18 med tilhørende anlegg (ramper, lokalveger, g/sveger osv). Ved utarbeidelsen og vedtak av reguleringsplanen fastettes linja for E-18 og tilhørende anlegg i detalj. Det arealet som ikke er nødvendig til vegareal vil da kunne gå over til annet formål. Bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel for Larvik, kommunedelplan for Larvik by og gjeldende reguleringsplaner der de overlapper denne kommunedelplanen gjelder der de ikke er i strid med denne kommunedelplanen med bestemmelser BAKGRUNN/TIDLIGERE SAKSGANG: Varsling: Planarbeidet ble varslet ved annonse i ØP 12.04.05. I tillegg ble offentlige etater og naboer varslet skriftlig pr. brev 22.04.05. Planprogram: Prosjektet startet i 05 med et omfattende arbeid for å finne gode alternativer for den nye vegen og for å få avklart hvilke temaer som skulle utredes. I en åpen prosess ble aktuelle alternativer utpekt. I samarbeid med Larvik kommune og berørte fagmyndigheter ble det også utarbeidet et sett med overordende mål for prosjektet. Disse målene er: løsningene skal gi sikker og god trafikkavvikling

Farris skal sikres som drikkevannskilde det skal utvikles løsninger som gir helhet og god sammenheng mellom E18 som stamveg og hovedvegnettet i og omkring Larvik kommune E18 skal planlegges, bygges og driftes på en miljømessig god måte som ivaretar bomiljø og friluftsliv løsningene skal ha fokus på mulighetene for utvikling av Farriseidet/Hammerdalen for byutvikling, rekreasjon og kultur løsningen skal ha høy estetisk kvalitet Planprogrammet var ute til høring vinteren 06. Gjennom høringen kom det inn et nytt alternativ. Alternativet ble innarbeidet i forslag til planprogram, som beskrev hvilke alternativer det skulle jobbes videre med og hvilke temaer som skulle utredes. Som nevnt under Handlingsrom over behandlet Planutvalget den 19.09.06 som sak 0213/06 planprogram for kommunedelplanen med konsekvensutredning. Følgende vedtak ble fattet: 1 Planutvalget vedtar forslag til planprogram for E-18, strekningen Bommestad Sky datert juni 06 med følgende tilføyelse under tema Drikkevannet Farris: og teknisk/økonomisk avklaring om hvordan drikkevannsforsyningen kan sikres dersom Farris i forbindelse med for eksempel uhellsutslipp blir uegnet som vannkilde. Her ble det vedtatt hvilke alternativer det skulle jobbes videre med og hvilke temaer som skulle utredes. Alternativene var: 1 Utvidelse langs dagens veg 2 Utvidelse langs dagens veg med ny bru på Farriseidet 3 Tunnel forbi Bøkeskogen og i Martineåsen. Ny bru på Farriseidet 4 Ny bru over Farris 5 Tunnel fra Månejordet til Sky I tillegg foreligger det flere varianter som kan kombineres med ett eller flere av hovedalternativene. Variantene er i hovedsak tunnelløsninger på deler av strekningen. Alternativene er beskrevet i E-18, kommunedelplanen med konsekvensutredning kortversjon, side 5-16. På sidene 16 22 er vegen lagt inn på fotomontasjer for å bedre illustrere hvordan den ferdige veg vil bli. Følgende temaer skulle utredes: nærmiljø og friluftsliv kulturmiljø landskapsbilde naturmiljø naturressurser (vann og landbruk) støy luftkvalitet by- og næringsutvikling trafikk anleggskostnader og prissatte konsekvenser

Offentlig ettersyn: Statens vegvesen la selv ut planene på høring, jfr. PBL s 9.4. De anbefalte at følgende varianter ble valgt og lagt ut til offentlig ettersyn: Alternativ 1 D utvidelse langs dagens veg, beholde dagens bru på Farriseidet, men bygge ny bru me d to felt ved siden av og med tunnel forbi Bøkeskogen Vegen langs dagens bru på Farriseidet må pga. kurvaturen skiltes med en hastighet på 90 km/t. Alternativ 2 D - utvidelse langs dagens veg, med nye bruer på Farriseidet med 2 felt på hver og med tunnel forbi Bøkeskogen Variant 2D forutsetter en ny bru på Farriseidet med geometrisk standard som resten av vegstrekningen mellom Bommestad og Sky. Kommunedelplanen i to alternativer lå ute til offentlig ettersyn i perioden 04.06 15.10.07. Det kom inn 20 uttalelser som er redigert i følgende rekkefølge: A Statlige organ 4 merknader B Fylkeskommunale organ 1 merknad C Berørt kommune og nabokommuner 2 merknader D Organisasjoner, foreninger og næringsliv 8 merknader E Private 2 merknader Oppsummering og vegvesenets anbefaling (Hva har skjedd i perioden etter offentlig ettersyn og frem til vegvesenet sendte saken over til kommunen for sluttbehandling): Endringer av kommunedelplanen og bestemmelsene og forslagsstillers (vegvesenets) vurdering av endringene: Etter høringsperioden har vegvesenet oppsummert kommentarene. I mange av uttalelsene har det kommet fram argumenter og innspill som Statens vegvesen har vurdert nærmere. Dette har ført til at det er gjennomført ytterligere grunnundersøkelser og geologisk kartlegging, og det er gjort nye detaljerte kostnadsoverslag for de aktuelle alternativer. I tillegg er det registrert fornminner under vann og det er utredet videre rundt farene for forurensing til Farris. Alt dette har gitt supplerende kunnskap til prosjektet og påvirket løsningsvalget. Denne prosessen har ført til de endringer som gir den løsningen som Statens vegvesen nå anbefaler. Prosessen og vegvesenets oppsummering og anbefaling er nærmere beskrevet i notatet E18 Bommestad Sky, kommunedelplan med konsekvensutredning, Oppsummering av høringsuttalelser og Vegvesenets anbefaling datert 14.11.08 som følger som vedlegg til saken. Vegvesenets anbefaling fremgår i sammendraget og er også beskrevet litt senere i saken.

Offentlig ettersyn etter at Statens vegvesen sendte inn saken til sluttbehandling: Da vegvesenet sendte over saken til sluttbehandling var de av den oppfatning at endringene av planen ikke var så vesentlige at det var nødvendig å legge den ut på ny høring. Larvik kommune, både politisk og administrativt, var av en annen oppfatning. Planen eller planene slik de nå foreligger, er etter kommunens oppfatning så mye endret i forhold til de to alternativene som ble lagt ut på høring (alternati v 1 D og 2 D) at dette begrunner å legge planen ut på en ny høring. Dette har kommunen både rett og plikt til å gjøre, jfr. både Plan- og bygningsloven og forvaltningsloven. I sistnevnte lov heter det i 17: Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes. Utgangspunktet og kjøreregelen for all saksbehandling innenfor offentlig forvaltning er at saken skal være tilstrekkelig belyst før den legges frem for politisk behandling. Som følge av kommunens vurdering ble saken behandlet i planutvalget den 04.11.08 som sak 276/08. Planutvalget fattet følgende enstemmige vedtak: Kommunedelplan for ny E18 på strekningen Bommestad Sky etter alternativ: 3X med tunnel i Martineåsen, ny bru forbi Farris, tunnel forbi Bøkeskogen og Månejordet og kort tunnel på Haga 3Y med tunnel i Martineåsen, ny bru forbi Farris, tunnel forbi Bøkeskogen og Månejordet og lang tunnel på Haga. 2X - kort tunnel ved Martineåsen, ny bru over Farris, tunnel forbi Bøkeskogen og Månejordet og kort tunnel ved Haga legges ut til offentlig ettersyn frem til 31.12.08 før saken tas opp til politisk sluttbehandling i kommunen. Som følge av vedtaket i planutvalget lå saken ute på høring fra 14.11 31.12.08. Det kom inn 14 merknader. Det fremgår av saken at Fylkemannen og Fylkeskommunen har fremmet innsigelse til til vegvesenets anbefaling, mens vegvesenet fremmer innsigelse til det alternativet som Fylkesmannen og Fylkeskommunen anbefaler. Dette innebærer at uansett hvilket alternativ Larvik kommune vedtar, så vil det være beheftet med innsigelse. Senere i saken så vil vi gi en oversikt over merknadene som kom inn ved høringen. Etter at planutvalget har fattet sitt vedtak, vil planen gå til mekling. Uansett om meklingen fører frem eller ikke, vil saken bli behandlet videre i kommunen, med endelig vedtak i kommunestyret. Er det fortsatt innsigelse til det alternativ kommunestyret vedtar vil saken gå til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. Larvik kommune mener det er viktig at det fremgår av saken med vedlegg hvilken bred lokal og regional enighet det er om alternativ 3Y. Selv om vi ikke skal foregripe begivenhetenes gang er det ganske sannsynlig at dette alternativet blir vedtatt i kommunen. Når Miljøverndepartementet skal ta sin endelige avgjørelse mener Larvik

kommune det er viktig at denne lokale og regionale enigheten kommer godt frem i det materialet som oversendes. Endringer av kommunedelplanen og bestemmelsene etter at planen lå ute til høring: Nå i sluttfasen er Statens vegvesen og Larvik kommune blitt enige om å utarbeide et mer detaljert plankart (for begge alternativene). Dette betyr at arealet innenfor planens begrensning er inndelt i andre formål enn kun vegformål (slik det fremgår under arealbruksformål i neste avsnitt). Planen er også fremstilt i en annen målestokk, noe som gjør det mye lettere å se hvilke områder som inngår i planområdet. Likeledes fremgår det også hvordan lokalvegnettet tenkes planlagt. Alt dette gjør at der mye enklere å sette seg inn i planen og hva den innebærer. Videre er bestemmelsene omarbeidet og konkretisert. Alt som var ren informasjon på de forrige bestemmelsene er tatt ut, og det er skilt mellom bestemmelser og retningslinjer. Det fremgår også hvilke konsekvenser plan og bestemmelser har. På Farriseidet overlapper kommunedelplanen et mindre areal av reguleringsplanen for ny jernbane på strekningen Farriseidet Telemark grense. Det er tatt med bestemmelser ( 2) som sier at komunedelplanen ikke setter reguleringsplanen til side. Videre er det tatt inn bestemmelser som sier noe om hvordan forholdet er til tilstøtende planer (jfr. 3, siste avsnitt). Mange av de endringene som er foretatt er av mer teknisk karakter, av denne grunn går vi ikke inn i detalj på de her. Alle endringer som er gjort på plankart og bestemmelser er skjedd i samarbeid og samråd med Statens vegvesen. Arealbruksformål: Arealet innenfor planens begrensning er satt av til: I II VI BYGGEOMRÅDER - bolig - bygning med allmennyttig formål - friområde LANDBRUK, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF) VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET (VEGFORMÅL) Beskrivelse av planområdet: Planområdet i denne saken er området fra Bommestad der hvor dagens anlegg for ny E-18 slutter og til forbi Farriseidet hvor anlegget knyttes sammen med planen for E-18, Sky Telemark grense, omtrent ved Barkefyllinga. Anbud for sistnevnte anlegg vil etter all sannsynlighet bli annonsert i løpet av tidlig vår. Planområdet med alternativ 3X og 3Y er for øvrig vist på kartet under:

Beskrivelse av planforslaget med vegvesenets anbefaling: Av notatet E18 Bommestad Sky, kommunedelplan med konsekvensutredning, Oppsummering av høringsuttalelser og Vegvesenets anbefaling datert 14.11.08 som følger som vedlegg til saken fremgår under kap 2 - Oppsummering og anbefaling på side 4 6b (jfr. det som er sagt over under Oppsummering og vegvesenets anbefaling): Strekningen Farriseidet - Sky Statens vegvesen har vurdert en optimalisering av alternativ 2D som vi anbefalte ved offentlig ettersyn. Mange av kommentarene som kom inn pekte på det uheldige ved at brua var lagt med 5 % stigning. Vi ville undersøke om den kunne legges slik at den ble mer horisontal. Dette førte til et alternativ 2X/Y. Her er brua senket med ca 20 meter i vest. Dette medførte at det var nødvendig å senke E18 i dagens trase rundt Martineåsen. E18 får da en kortere tunnelstrekning vest for brua, i tillegg må det bygges en egen tunnel for avkjøring til Larvik fra sør. Ved kostnadsberegninger viste det seg at dette ble en svært dyr løsning. Dette skyldes problemer med å sprenge seg dypt ned og tett inn til dagens veg rundt Martineåsen, tunnelstrekningene og at fundamenteringen av brua i Farris viste seg å være mer komplisert enn tidligere forutsatt. Grunnforhold for brua, kulturminner under vann ogforholdet til Farris som drikkevann var kostnadsdrivende faktorer. Figur 1 Vestre del av 2X/2Y Ved høringsuttalelsene kom det også inn kommentarer om at tunnelen gjennom Martineåsen i alternativ 3 kunne optimaliseres kostnadsmessig ved at den lengden kunne reduseres mot vest. Dette ble vurdert og resulterte i løsningen som er vist under. Brua ligger her mer over land på Farriseidet enn i 2X/Y, noe som fører til mindre problemer med grunnforhold, kulturminner under vann og vannforurensing

Figur 2 Vestre del av 3X/3Y Kostnadsmessig viste det seg at alternativet 3X/3Y med bru mer over land og 1300 lm tunnel i Martineåsen blir billigere enn alternativ 2X/Y med bru lenger ute i Farris og kort tunnel på vestsiden. Forskjellen mellom dem anslås til ca 50 mill kr. Statens vegvesen vurderer derfor at en bru etter alternativ 3X/Y er den beste løsningen for den vestre delen av prosjektet. Dette skyldes at den har miljømessige fordeler med mindre konflikter med fornminner under vann, den er sikrere i forhold til forurensing av Farris, den er bedre landskapsmessig og den er langt enklere i forhold til grunnforhold enn 2X/Y. Anleggsteknisk og i forhold til trafikkavvikling under bygging, er den også enklere. Ved høringen kom Mattilsynet med innsigelse knyttet til mange av de løsningene som bla utredet. De ønsker seg løsninger som går mest mulig over landog med færrest mulig pilarer i Farris. Bru etter alternativ 3 er et godt svar på dette. Strekningen Farriseidet - Bommestad Det har også skjedd endringer på den resterende delen av planen på strekningen mellom Farriseidet og Bommestad. Ny veg passerer Bøkeskogen i tunnel som foreslått i det alternativet som lå ute til offentlig ettersyn. Dette betyr at dagens viadukt rives og at dagens tunnel Larviksporten fylles igjen eller evt. brukes til annet formål enn veg. Ny tunnel for E18 vil her ligge vesentlig dypere enn dagens tunnel. Videre ved Månejordet hvor vegen legges i betongtunnel, er traseen trukket lenger motvest enn tidligere. Dette er gjort for å komme bort fra områder med kvikkleire og inn på mer fast grunn. Her er det enklere og billigere å bygge tunnel. Ved høringen ble det fra mange pekt på at det er store ulemper ved å legge vegen i en utvidelse av dagens trase, tett inn mot boligområdene på Haga. I mange høringsuttalelser ble det pekt på behovet for tunnel på hele eller deler av strekningen. Det kom også innsigelse fra Fylkesmannen knyttet til forholdene for Trollsteinen barnehage og lekeområdene ved boligene. På strekningen fra Månejordet til Bommestad ble det derfor sett på å trekke vegen lenger bort fra disse områdene. I tillegg ble tunnelstrekninger vurdert. Dette arbeidet munnet ut i to forslag. Det ene viser en kort tunnel på ca 80 meter forbitrollsteinen barnehage. Etter Statens vegvesens vurdering gir dette akseptable støyforhold både for barnehage og boligområder. Forutsetningen for dette er langsgående skjerming med voller og skjermer supplert med lokale skjermer der det er nødvendig. På grunn av

dårlige grunnforhold må ny E18 i dette alternativet legges i bru over Breimyr. Dagens E18 fjernes på strekningen fra Bøkeskogen til Nordlia. Figur 3 Plan østre del med tunnel under Bøkeskogen og Månejordet og kort tunnelforbi barnehagene 2/3X Det ble også arbeidet videre med et alternativ med en ca 1 km lang tunnel. Denne går for det meste i fjell, men vil få en kortere strekning med støpt betongtunnel på et parti uten fjell, se figur 4 under. Dette alternativet har 150 mill kr høyere anleggskostnad enn alternativet med kort tunnel som er vist i figur 3 over. Lang tunnel gir forbedringer for støysituasjonen både for boliger og leke- og friluftsområder samt fri tilgang til Vestmarka på en lang strekning. Også her fjernes dagens E18på strekningen fra Bøkeskogen til Nordlia. Figur 4 Plan østre del med tunnel under Bøkeskogen og Månejordet og lang tunnel forbi barnehagene og Haga 2/3Y På side 7 10 i notatet er det gjort en nærmere sammenlikning av alternativene for det enkelte tema. Det gjengis ikke her. De som er interessert kan lese det i noatet. Videre fremgår av notatet nederst på side 10 av øverst på side 11: Innsigelser framsatt ved høringen Ved høringen ble det framsatt innsigelse fra Fylkesmannen i Vestfold og fra Mattilsynet. Fylkesmannens innsigelse var rettet mot støyforholdene for Trollesteinen

barnehage og for lekeområdene i boligområdene på Haga. Mattilsynet framsatte innsigelse til alle varianter av alternativene 2, 3 og 4 ikonsekvensutredningen grunnet forurensingsfare til Farris. Etter at prosjektet har gjennomført et omfattende utredningsarbeid rundt vannforurensings-problematikken, har Mattilsynet i brev av 04. september 2008, frafalt sin innsigelse til variantene av alternativ 2 og 3. De stiller i stedet betingelser til bygging og drifting av ny veg. For å imøtekomme fylkesmannens innsigelse er det, som tidligere omtalt, gjort arbeid med forskyving av vegtraseen slik at den kommer lenger bort fra boligområdene og det er lagt inn en kort tunnel ved barnehagen. Alternativet er kalt 2/3X. Det er også vurdert en lengre tunnel forbi Hagaområdet alternativ 2/3Y. Fylkesmannen i Vestfold har i brev av 10. oktober 2008 varslet at de opprettholder sin innsigelse til alternativ2/3x med kort tunnel forbi Haga. Konklusjon: 3Y - Lang tunnel er bedre for støy, landskapsbilde og nærmiljø og friluftsliv, - og dårligere for anleggskostnader og vedlikeholdskostnader. 3X kort tunnel er bedre for anleggskostnader og vedlikeholdskostnader og dårligere for støy, landskapsbilde og nærmiljø og friluftsliv. For luft, naturmiljø, kulturmiljø og naturressurser er det ingen vesentlig forskjell på disse to alternativene. Måloppnåelsen er noe bedre for 3Y lang tunnel enn for/3x kort tunnel. Dette viser at 3Y miljømessig sett og i forhold til måloppnåelse, er et bedre valg enn 3X. 3X er bedre enn 3Y kostnadsmessig fordi den er ca 150 mill kr billigere. Statens vegvesen vurderer at de miljømessige fordelene og den bedre måloppnåelsen ved 3Y lang tunnel, ikke oppveies av den økte anleggskostnaden på 150 mill kr og de økte vedlikeholdskostnadene. Statens vegvesen har i dette notat (slik vi har redegjort for i sammendraget) oppsummert og anbefalt at kommundelplanen for ny E-18 på strekningen Bommestad Sky vedtas etter følgende alternativ: Alternativ 3X Med tunnel I Martineåsen, ny bru over Farris, tunnel forbi Bøkeskogen og Månejordet og kort tunnel på Haga Statens vegvesen varslet samtidig innsigelse til: Alternativ 3Y Med tunnel I Martineåsen, ny bru over Farris, tunnel forbi Bøkeskogen og Månejordet og lang tunnel på Haga og til alternativ 2Y med kort tunnel ved Martineåsen, ny bru forbi Farris, yunnel forbi Bøkeskogen og Månejordet og lang tunnel ved Haga Statens vegvesen vurderer at også følgende alternativ er aktuelt:

Alternativ 2X Kort tunnel ved Martineåsen, ny bru over Farris, tunnel forbi Bøkeskogen og Månejordet og kort tunnel ved Haga Statens vegvesen vurderer at de øvrige alternativene som er utredet i konsekvens-utredningen enten har for høye investeringskostnader eller at de er for dårlige trafikksikkerhetsmessig eller miljømessig til at de er aktuelle. Det varsles også innsigelse til disse alternativene basert på denne begrunnelsen ALTERNATIVE LØSNINGER: De alternative løsningene som foreligger er alternativ 2X og 2Y, løsning langs dagens veg med kort og lang tunnel forbi Haga, og 3X, ny bru på Farriseidet og kort tunnel forbi Haga. Alle alternativene er grundigere beskrevet tidligere i saken. VURDERINGER OG KONSEKVENSER: Innkomne uttalelser: Under er det gitt en oversikt over hovedpunktene i merknadene som er kommet inn ved høringen etter at planutvalget vedtok å legge planen ut på ny høring. I denne sak er det trasevalget som skal avgjøres, og i mindre grad detaljene som skal avklares. De kommer i neste omgang i reguleringsfasen. For enkelhets skyld kommenterer vi alle merknadene samlet til slutt: A Statlige organ 5 merknader Bergvesenet Ingen kommentarer til planforslaget NVE Ingen kommentarer ut over de som er gitt i brev 15.10.08 Statens vegvesen Viser til kommunens brev datert 10.11.08 om at saken er lagt ut til offentlig ettersyn. Statens vegvesen varsler med dette innsigelse mot alternativ 3 Y med tunnel i Martineåsen, ny bru over Farris, tunnel forbi Bøkeskogen og Månejordet og lang tunnel ved Haga. Begrunnelsen er den samme som i oversendelsesbrevet datert 14.11.08 Mattilsynet Mattilsynet har trukket innsigelsene for alternativene 2 og 3 for ny E-18, se brev av 04.09.08. Dette er gjort fordi teoretiske beregninger viser at det er svært lite sannsynlig at forurensninger fra veien kan medføre forurenset drikkevann ut til mottakerne. For øvrig vises til tidligere brev vedrørende begrunnelser.

Merknaden har følgende konklusjon: Mattilsynet ber om at alternativ 3 velges ved etablering av ny E18 fra Bommestad til Sky, fordi alternativ 2 vil medføre større risiko for forurensning av drikkevannskilden under byggingen, og større tilførsel av forurensende stoffer til vannet fra den ferdige vegen. Mattilsynet mener at alternativ 3 bør bygges med bro som fundamenteres på land og ikke med pilarer i Farrisvannet. Mattilsynet mener at det ikke må foretas utfylling i Farris ved etablering av ny E18 fra Bommestad til Sky. Mattilsynet mener at spesielle tiltak må planlegges og iverksettes for å beskytte Farrisvannet mot mulig forurensninger under bygging av veien, og når veien er i bruk. Fylkesmannen i Vestfold Innledningsvis i brevet opplyser Fylkesmannen at de opprettholder innsigelse til Vegvesenets anbefalte alternativ X ved Haga Torstvedt i Larvik. Begrunnelsen er uakseptabel støybelastning i lekeområder og turveier som følge av ny, firefelts E18 i alternativ X med kort tunnel i området. Fylkesmannen viser til at det foreligger et meget godt alternativ, benevnt Y som riktignok er 150 mill kr. dyrere å bygge på den aktuelle strekning. Forslaget om å flytte motorveien litt vestover ved Månejordet for å oppnå lengre miljøtunnel her bifalles. Alternativ 3 med tunnel i Martineåsen og bru nærmere land gir noe mer støy på Farriseidet. Alternativet gir imidlertid bedre landskapstilpasning og større sikkerhet mot vannforurensning i Farris under anlegg og drift. Alternativ 3 anbefales etter en samlet vurdering av støy, landskapspåvirkning og sikkerhet mot vannforurensning. Tidligere medvirkning Opprinnelig planmateriale med de to alternativene 1D og 2D ble lagt ut til offentlig ettersyn av Statens vegvesen, region sør i 07, jfr. brev datert 04.06.07. Det forelå samtidig en omfattende konsekvensutredning av fem hovedalternativer. Fylkesmannen fremmet innsigelse til alternativene 1D og 2D pga. nærføring, luftforurensning og støy i Haga Torstvedtområdet, jfr. brev datert 31.10.07. Især ble det vist til Trollstein barnehage, nærliggende lekeområder og boområder. Mattilsynet fremmet innsigelse til alternativene med henvisning til risiko for uakseptabel påvirkning av drikkevannskilden Farris. For å bedre situasjonen ved Haga Torstvedt utredet Vegvesenet her to alternative løsninger med tunnel på hhv. 80m (X) og 950m (Y). Fylkesmannen fastholdt i brev 10.10.08 innsigelse til alt. X og anbefalte alt. Y på strekningen. Vi viste til at støybelastningen i utendørs lekeområder og løypetraseer i alt. X ville overstige anbefalte grenseverdier i Miljøverndepartementets støyretningslinje T-1442. Vegvesenet har varslet innsigelse til alt. Y lang tunnel ved Haga Torstvedt med henvisning til merkostnaden på omkring 150 mill. kr. Etter at spørsmål om forurensning av Farris ble nærmere dokumentert, trakk Mattilsynet tilbake innsigelsen til alt. 3 og på visse betingelser også til alt. 2, jfr. brev av 04.09.08. Statens vegvesen har i perioden arbeidet videre med alternative løsninger både på Farriseidet og ved Månejordet. Under møte i samarbeidsgruppa den 09.09.08 opplyste vegvesenet at etaten nå anbefaler en tunnel i Martineåsen på 1300m og brualternativ 3

ved Farriseidet. Viser til at LK i saksfremlegget til planutvalget 04.11 har tolket situasjonen slik at det er bred tilslutning til dette alternativet. Vider er den omforente fjell- og miljøtunnelen ved Månejordet foreslått flyttet noe lengre vest for å unngå vanskelig grunnforhold. Haga Torstvedt Fylkesmannen konstaterer at det ikke foreligger nye opplysninger eller løsninger på denne strekningen. Dette innebærer at innsigelse til alt. X med kort tunnel ved barnehagen opprettholdes, jfr. brev datert 10.10.08. Begrunnelsen gjengis kortfattet: I konsekvensutredningens Temarapport Nærmiljø og friluftsliv av mai 2005 er områdets betydning for lek og rekreasjon beskrevet slik: Skogspartiene mellom bebyggelsen og E18 blir brukt til lek, og her går det også en mye brukt tursti/lysløype som er forbindelse mellom undergangen ved barnehagen og undergangen ved Vestmarkaveien. Like vest for grendehuset ligger Hagadumpen, hvor det er tilrettelagt lekeområde som har blitt oppgradert de seinere år. Her er det bla. akebakke, en liten hoppbakke, og fotballbane. Området har flomlys, slik at det kan brukes hele året, og det er også en skiløype vinterstid når det er snøforhold til det. Med henvisning til Retningslinje for behasndling av støy i arealplanlegging (T-1442) legger Fylkesmannen til grunn at anbefalt støygrense i slike områder er 45 50 db i middel for en aktuell periode om dagen. Døgnekvivalent veitrafikkstøy vil i det aktuelle området dels være i intervallet 50 55 dba den, dels 55 60 dba den, selv med ekstraordinære støyskjermingstiltak i dagsonen forbi området. Fylkesmannen anser at denne støyen er en vesentlig overskridelse av grensene i støyretningslinje T-1442. Videre legger Fylkesmannen vekt på Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Her heter det i pkt 5a: Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Miljøverndepartementet har i rundskriv T-2/08 bedt om at retningslinjene håndheves strengere enn tidligere med henvisning til at barns hverdag blir mer og mer stillesittende. På dette grunnlaget opprettholder Fylkesmannen innsigelse til ny E18 etter alternativ X på denne strekningen. Fylkesmannen viser samtidig til at det foreligger at meget godt alternativ, benevnt som alt. Y med tunnel på ca. 950m fobi barnehagen og de aktuelle lekeområdene. Vegvesenet opplyser for øvrig at alt. Y er klart gunstigere landskapsmessig, litt gunstigere for naturverdier og marginalt gunstigere for skogbruk. Etter Fylkesmannens vurdering er merkostnaden på 150 mill. kr. samfunnsmessig forsvarlig. Månejordet Opplyser at ved Månejordet foreligger det kun et alternativ, som nå krysser Gopledalsveien noe lengre nordvest enn ved forrige offentlig ettersyn, pga. grunnforholdene som viser områder med kvikkleire. Som tidligere er det forutsatt sammenhengende fjelltunnel/betongtunnel fra Farriseidet til kryssing av Gopledalsveien. Flyttingen omkring 100m mot nordvest gir vesentlig bedring av støyforholdene ved Månejordet. Traseen krysser imidlertid en boligeiendom som må innløses. Mener justeringen ved Månejordet er akseptabel. Støymessig vil situasjonen bli gunstigere for boliger og idrettsanlegg ved Månejordet sammenholdet med foregående alternativer. Ettersom linja ligger relativt dypt i terrenget anses støyulempene for Vestmarka som friområde ikke å bli vesentlig endret. Sammenhengende fjelltunnel/miljøtunnel vil generelt gi svært god adkomst/kontakt mellom Larvik by, inkludert strandsonene ved Farris.

Ellers tas opp forhold som en må komme tilbake til i reguleringsplanfasen. Farriseidet - Vassvik Vegvesenet anbefalere nå brualternativ 3 og tunnel på omkring 1300m i Martineåsen. Mot vest vil tunnelen munne ut i dagen nær dagens E18 syd for bebyggelsen på Vasvik, ca. 300m øst for krysset mellom E18 og gamle Sørlandske hovedvei. Fordelene med alternativet er at brua på Farriseidet i liten grad fordrer fundamentering ute i innsjøen, slik at konflikt med forurensninger og kulturminner i sedimentene unngås. Videre unngår Vegvesenet å bygge tunneler og skjæringer i skrenten nær inntil eksisterende E18, som skal føre ordinær trafikk i byggeperioden. Samlet er derfor alternativ 3 nå kalkulert omkring 50 mill. kr. lavere enn alt.2. Alt. 3 er imidlertid beheftet med større støyulemper på Farriseidet enn alt. 2. Dette er dokumentert i Notat 12 E18 Bommestad Sky, datert 31.1.08. Notatet viser at alt. 3 vil resultere i 39 flere boliger med støynivå over 55 dba den sammenlignet med alt. 2. Dette skyldes for en stor del at brua i alt. 3 ligger vesentlig nærmere bebyggelsen. I alt. 2 gjør motorveibruas retning og avstand til bebyggelsen på Farriseidet at støybelastningen her blir noe gunstigere. For begge alt. Er det lagt inn tosidig støyskjerm på motorveibrua med høyde 2.5m over veibanen. Ved Vasvik synes det å være liten forskjell på alternativenes støybelastning. I notatet om støy gjøres det oppmerksom på at andre veier ikke er tatt inn i beregningen. Etter deres vurdering er det sannsynlig at støy fra trafikk til/fra nytt E18- kryss ved Sky vil utjevne ulikehetene noe mellom alt. 2 og 3. I konsekvensutredningens temarapport Nærmiljø og friluftsliv av mai 2007 vurderes alt. 2 og 3 som tilnærmet like hva gjelder påvirkning på Farriseidet, selv om støypåvirkningen er noe større for alt. 3. Det forutsettes at Vegvesenet vil tilby fasadeisolering og støyskjermet uteplass til boliger som får beregnet støynivå over 55dBA den, i tråd med vanlig praksis og føringer i støyretningslinjen T-1442. Når det gjelder støy utover innsjøen og langs strandområdene, er det ingen forskjell,mellom alternativene ifølge støynotatet av 31.10.08. Når det gjelder landskapspåvirkning minnes om at Farris-/Siljanvassdraget er varig vernet mot ytterligere kraftutbygging som del av verneplan 1. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag fastsatt av MD 10.11.94 legger føringer for planlegging og forvaltning som berører vassdraget. Et viktig signal her er å unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø. Etter Fylkesmannens vurdering har alt. 2 en kalrt negativ påvirkning på landskapskvalitet omkring det søndre innsjøbassenget i Farris. Dette har sammenheng med markerte fjellskjæringer i skrenten mellom Farriseidet og Vasvik. Motorvei brua i alt. 2 ligger omkring 150m ut i innsjøen målt fra demningen/utløpet. Dette fordrer omfattende arbeid med peling og fundamentering. Dette skaper store utfordringer i å unngå spredning av forurensede sedimenter i innsjøen, forutsatt en buekonstruksjon over utløpsosen. Videre vil sikkerhet mot fremtidige trafikkulykker som kan påvirke innsjøen, være gunstigere i dette alternativet, herunder mindre fare for vannforurensning fra transport av farlig gods. Med henvisning til vurderingene ovenfor om støy, landskapspåvirkning og forurensning mener Fylkesmannen at alt.3 samlet sett kommer best ut. Har også merket seg at anleggskostnadene er beregnet til 50 mill. kr. lavere enn for alt. 2.

B Fylkeskommunale organ 1 merknad Vestfold fylkeskommune, Fylkesadm., Regionalavd. Fylkekommunen behandlet saken i hovedutvalg for plan og areal den 10.12.08 og fattet følgende vedtak: 1. Vestfold fylkeskommune er svært tilfreds med de bearbeidinger av alternativ 3 som har funnet sted etter høringen sommeren 2007. Det er grunn til å gi Statens vegvesen honnør for utførelsen av et krevende planarbeide på den mest komplekse parsellen av E18 gjennom Vestfold. 5. Ingen byer mellom Drammen og Kristiansand har en så lang strekning med nærføring til befolkningen som denne parsellen av E18, Bommestad Farriseidet. Alt. 3Y er det eneste alternativet som i dag og i fremtiden ivaretar bomiljø og viktige rekreasjonsområder på en fullt ut tilfredsstillende måte. Fylkeskommunen mener derfor at de kostnader (150 mil. kr.) som dette alternativet er dyrere enn 3X, kan forsvares ut fra et bedre fremtidig miljø. Løsningen med kort tunell vil gi betydelig støybelastning på boliger, barnehager og de store friluftsarealer som utgjør nærturområdet til byens befolkning. Fylkeskommunen mener at regulering og utbygging derfor må planlegges etter alternativ 3Y og fremmer innsigelse til alternativ 2X og 3X. 6. Statens vegvesen og kommunen oppfordres i den videre detaljreguleringen til å samarbeide om å finne gode kryssutforminger på Farriseidet og funksjonelle gang- og sykkelveger på kryss og langs Hammerdalen og som hensyntar kulturminnene i området. I tillegg gjengis fylkerådmannens bemerkninger i saken som gir en god oppsummering. Fylkesrådmannens bemerkninger Det har tatt betydelig med tid og bruk av ressurser å komme dit man har kommet i dag. Men resultatet viser at det har vært riktig å bruke tid på denne viktige prosessen. Det er derfor god grunn til å berømmevegvesenet for innsatsen som er gjort og fleksibilitet som er utvist når det gjelder å løse planleggingen av den mest komplekse motorveistrekningen gjennom Vestfold. Løsningen for alt. 3x/y ved Farriseidet er optimalisert slik fylkeskommunen ba om i sin tidligere høringsuttalelse. Alternativ 2x er dårligere på flere vesentlige områder, også kostnadsmessig viser utredningen fra vegvesenet, og bør derfor legges tilside. Uenigheten er om det skal bygges kort eller lang tunnel forbi Haga. Kostnaddifferansen er 150 mill. kr. Alternativ 3x med kort tunnel svarer ikke til en slik miljømessig løsning som fylkeskommunen i sitt tidligere høringsvedtak har etterspurt. Statens vegvesen mener at bruk av 150 mill kr. ikke kan forsvares, da en kort tunnel etter deres syn gir tilfredsstillende forhold. Denne 4-felts motorveien ligger svært nær Larvik by og vil ligge der i overskuelig fremtid. Saken representerer utvilsomt et valg som har med viktige vilkår for den framtidige utviklingen av Larvik å gjøre. Ingen andre byer mellom Drammen og Kristiansand får E18 og en motorvei så tett inn på seg som nettopp Larvik. Vegtrafikkstøyen vil trolig bare øke og gi kontinuerlig støybelastning for store arealer. Svært mange boliger og barnehager vil bli

rammet av støyen. Vestmarka som ligger helt inn til motorveien, er et meget brukt område for friluftsliv, som et nærturområde, sommer som vinter. Utredningen viser at hele 500 da friluftsareal får betydelig mer støy med kort tunnel, enn om man velger en lang tunnel. Alternativ 3x er vanskelig å få støyskjermet godt da vegen blir liggende på en bro over et myrområde. En lang tunell vil også frigjøre store arealer til leke- og friluftsformål som ellers ville vært inngjerdet motorvei. Fylkesrådmannen mener derfor at bruk at 150 mill. kr til å bedre miljøet for befolkningen i området, må være en riktig bruk av vegmidler i dette tilfelle. Det er også et faktum at siden vegen i stor grad er bompengefinansiert, og Larviks egen befolkning vil utgjøre en stor del av trafikkgrunnlaget, er det befolkningen i Larvik som i stor grad betaler for en best mulig miljøløsning. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at det fremmes innsigelse til alternativ 2x og 3x og anbefaler at alternativ 3y med lang tunnel forbi Haga legges til grunn for videre regulering. En innsigelse på dette grunnlaget vil, etter det fylkesadministrasjonen erfarer gjennom kontakt med Statens vegvesen, ikke være et forsinkende element i forhold til framdriften på utbyggingen. Vegvesenet vil også stå overfor en krevende detaljregulering av de ulike kryss og vegtilknytninger nede på Farriseidet, som skal fordele trafikken til og fra byen. Ikke bare fra E18, men Farriseidet er også viktig gjennomfartsåre for trafikk til vestre Brunlanes og de nye store boligområdene langs riksvei 302. Spesielt krevende er det å få til gode krysninger for de myke trafikkanter på tvers av Hammerdalen. Det foregår for tiden regulering av det gamle industriområdet til Treschow og planområdet strekker seg helt opp til E18. Noe av løsningen for en god gang-/sykkelveg mellom Farriseidet og byen, ligger sannsynligvis i å ta i bruk Hammerdalen. Statens vegvesen bør derfor kobles inn i arbeidet med denne planen samtidig som man detaljregulerer vegløsningene på Farriseidet. Planarbeidet må hensynta de mange kulturminnene i Hammerdalen. C Berørt kommune og nabokommuner 0 merknader D Organisasjoner, foreninger og næringsliv 8 merknader Torstvedt og Vestre velforening Viser til et av de overordnede målene som er definert for prosjektet: E18 skal planlegges, bygges og driftes på en miljømessig god måte som ivaretar bomiljø og friluftsliv. Mener alternativ 3Y er det eneste alternativet som oppfyller dette målet. Begrunner ellers sitt standpunkt med støyforhold og tilgjengelighet til Vestmarka. Andre alternativer enn 3Y vil medføre at ca. 60 boenheter vil få støy over 55 dba., langsgående skjermingstiltak vil også ha begrenset effekt. Også flere lekeområder nær vegen vil bli hardt rammet av støyen. Tunnel vil også gi redusert støy i Vestmarka som er et rekreasjonsområde for store deler av Larviks befolkning.

Tunnel på strekningen vil gi de som bor på Torstvedt vestre direkte tilgang til Vestmarka. For vannressurser, nærmiljø og friluftsliv mener de 3Y er det beste alternativet. Tolker det også som om vegvesenet mener 3Y er det beste alternativet, men at de mener det er for dyrt. Trollstein barnehage Går inn for alternativ 3Y. Viser til tidligere uttalelse. Mener fortsatt at barnehagen og nærmiljøet rundt, er best tjent med at det blir en lang tunnel forbi området. Både støy og svevestøv vil bli totalt borte ved en slik løsning. Samtidig vil tilgjengeligheten til marka og skogen bli langt bedre. Hagatun velforening, brev datert 01.12.08, vedlagt CD og brev datert 23.12.08 Opplyser innledningsvis at Velforeningen dekker området Vestmarkaveien til Bommestadkrysset med over 650 husstander innenfor sitt område. Har vedlagt kopi av høringsuttalelsen datert 20.07.07. Anser den som god argumentasjon for hvorfor de bør få tunnel forbi sitt område. Gir uttrykk for at de er skuffet og synes det er trist at Vegvesenet ikke har tatt hensyn til at de har en av Vestfolds største boligkonsentrasjoner så tett inntil E18. Dessuten med Larviks bymark Vestmarka med sine unike og attraktive naturområder rett på den andre siden av E18. Mener Statens Vegvesen må ta inn over seg at denne delstrekningen Bommestad Sky er den mest kompliserte og miljømessig utfordrende delen av hele E18 gjennom Vestfold. Dette sammen med det store antall beboere og brukere av områdene bør tilsi at man her er villig til å legge betydelige midler i en god, miljømessig og framtidsrettet vegløsning. Mener at løsningen med lang tunnel forbi Haga Torstvedt i ettertid vil fremstå som en god og framtidsrettet løsning med tilhørende god omdømmebygging for Vegvesenet mens en kort tunnel vil bidra til det motsatte. Opplyser at de inngår som en del av de 22 interesseorganisasjonene i Larvik og har levert felles høringsuttalelse med dem. De står sammen med dem om det felles syn som Larviks befolkning har/ og har hatt hele tiden. Ønsker å gi et tydelig budskap om at de ønsker 3Y fra Haga til Torstvedt, og viser til bla. Fylkesmannens og Fylkeskommunens innsigelser. Viser ellers til Fylkesmannens brev hav angår støy. Alternativ 3Y gir en rekke vesentlige fordeler for boområdet generelt og for barn og unge spesielt. Deres lekeområder, turveidrag og boliger opplever da ingen støybelastning over 45 db og de får ingen veritabel barrikade som stenger forbindelsen mellom boområdet og de store verdifulle friluftsområdene i Vestmarka. Deres barn, unge og beboere får tilgang til naturskjønne nærområder som blir attraktive for lek og turgåing. Det bygges en veg for fremtiden. Det er minst 50 år til neste gang en har muligheten til å la friluftslivet i Larvik få oppleve fri tilgang til Larviks bymark og stillhet, framfor kontinuerlig barriere og støy døgnet rundt. Deres ca. 2000 beboere og de mange tusen brukerne av området langs denne strekningen av dagens E-18 plages av støy, svevestøv, nitrogenoksider og estetisk forsøpling.

Deres boligområde er det største på strekningen og de blir sterkt berørt av denne nye firefelts motorveien. Ligger midt i smørøyet for gode naturopplevelser og friluftsopplevelser i Vestmarka. Merknaden konkluderer med følgende: Vi må nå stole på at politikerne i Larvik står samlet som de har lovet oss om å få til den løsningen vi vil ha til beste for Larvik og Larviks innbyggere. Vi håper på at politikerne går for minimum alternativ 3Y og bruker støtten fra Fylkesmannen/Fylkeskommunen for hva den er verdt, og tar kampen hele veien til Miljøverndepartementet for til slutt å sitte igjen med den bsete lsøningen for alle i Larvik. I sitt brev datert 23.12.08 opplyser Velforeninga at Hagatun grendehus er solgt til Trollstein barnehage. Ellers så må det opplyses at Hagatun velforening har vist et fantastisk og beundringsverdig engasjement i saken. De har levert et omfattende og grundig materiale hvor deres syn er grundig dokumentert, både nå og ved tidligere høringer. Det er dessverre ikke mulig å gå inn på dette i detalj. Dette skyldes dels hensyn til å begrense saken, dels har det med å gjøre hvilke alternativer en nå skal ta stilling til. Til slutt ønsker vi bare å gi uttrykk for at vi håper at det grundige og omfattende arbeidet bærer frukter. Redaksjonsgruppen for 22 interesseorganisasjoner De 22 interesseforeningene vil samlet fremheve at de mener at 3E er det riktigste alternativet, men vil i denne uttalelsen ta stilling til de alternativer som er lagt ut til offentlig høring. Strekningen Bommestad til Månejordet Har tidligere gitt uttrykk for at de ønsker at hele strekningen går i tunnel. Nå fremhever de at det primære for dem er å få tunnel fra haga (barnehagen) til Torstvedt og videre ned til Månejordet ( utvidet 3Y ). Sekundært og som absolutt minimumsløsning kan de akseptere å få tunnel mellom Haga og Torstvedt = 3Y. 2X og 3X er ikke akseptable løsninger, viser bla. til Fylkesmannens innsigelse. Strekningen Månejordet til Sky Ønsker alternativ 3 her. Konkluderer med at de ber det politiske Larvik om ikke å akseptere verken 2X eller 3X. Viser ellers til felles høringsuttalelse fra 28.08.07. Også her må vi gi uttrykk for at disse organisasjonen har vist et fantastisk og beundringsverdig engasjement i saken. De har levert et omfattende og grundig materaile hvor deres syn er grundig dokumentert, spesielt gjelder dette uttalelsen datert 28.08.07. Men også her gjelder samme begrunnelse som for Hagatun velforening når det gjelder muligheten av å gå inn i detalj i materialet. Fortidsminneforeningen Har ingen bemerkninger til alt. 3X og 3 Y. Har innvendinger mot alt. 2X, da dette vil berøre kjente og ukjente kulturminner under vann i Farris.

Mener det er særdeles viktig at utbyggingen skåner kulturhistoriske verdier som gamle ferdselsårer og evt. uoppdagede kulturminner. Fritzøe eiendom Har ingen spesielle synspunkter hva angår X og Y alt., men er opptatt av at saken ikke forsinkes. Mener alt. 3 i større grad enn alt. 2 vil kunne beslaglegge arealer. Er ellers opptatt av hva arealene utenom vegen på Farriseidet avsettes til. Opplyser at Farrisdammen i nær framtid vil bli gjenstand for en oppgradering og ombygging og at det må tas hensyn til dette. Mener det er svært viktig at man legger til rette for gode forbindelser til områdene ved Farriseidet, på Bergeløkka og i Hammerdalen. Understreker behovet for god adkomst til Bergeløkka, ved at det etableres egen avkjøringsarm fra den nye rundkjøringa. Viser ellers til planarbeidene i området. Mener det må legges til rette for at ny E18 ikke medfører større restriksjoner for arealutnyttelsen i området enn nødvendig. Man bør unngå bomstasjon på strekningen Bommestad Sky. Er opptatt av at Fritzøe skoger får minst like god tilgjengelighet til sine eiendommer som i dag. Larvik næringsforening Mener Vegvesenets videre behandling av de aktuelle alternativene etter høringsuttalelsene fra oktober i fjor, har resultert i klart bedre løsninger for Larvik.Både alt. 3X og 3Y gir gode løsninger for Farriseidet, mens det er alternativ 3Y som vil være det beste for strekningen fra Bommestad frem til Farriseidet. Viser til Fylkeskommunens uttalelse datert 10.12.08 hvor det heter: Alternativ 3Y er det eneste alternativet som i dag og i fremtiden ivaretar bomiljø og viktige rekreasjonsområder på en fullt ut tilfredsstillende måte. Fylkeskommunen mener derfor at de kostnader (150 mill. kr) som dette alternativet er dyrere enn 3X, kan forsvares ut fra et bedre fremtidigmiljø. Løsningen med kort tunnel vil gi betydelig støybelastning på boliger, barnehager og de store friluftsarealene som utgjør nærområdet til byens befolkning. Larvik kommune er inne i en viktig omstillingsfase, hvor både offentlige og private aktører inesterer store beløp i fremtidsrettet utvikling for å gjøre kommunen attraktiv som etableringssted for boliger og næringsaktivitet. Den nye E 18 er en sentral del av infrastrukturen, og det er viktig at den så langt som mulig ivaretar de natur- og miljøressusrser som er en viktig del av den helheten Larvik tilbyr. Larvik næringsforening mener derfor at alt. 3Y er det beste og bør legges til grunn for det videre planarbeidet. Avslutningsvis understreker Larvik næringsforening betydningen av å finne praktiske og effektive veiløsninger i tilknytning til E 18 på Farriseidet, ved utarbeidelsen av detaljreguleringen av de ny tilførselsveiene i dette sentrale innfartsområdet til Larvik

sentrum, Indre havn og Stavern/Brunlanes. I denne forbindelse er det også viktig med tilstrekkelig kapasitet i og mellom de nye rundkjøringene. E Private 2 merknader Bjørn Hellner Viser til tidligere innspill hvor han har gitt uttykk for at bru over Farris vil være den beste løsningen, og at nåværende E-18 vil være en fin lokalvei for distriktet. Kåre Fresjarå Foreslår å forlenge miljøtunnelen i sør ved Bergeløkka med ca. 100m. Mener videre at i Vestmarka vil det være en stor fordel med lengst mulig tunnel. Gir en omfattende begrunnelse for dette som ikke gjengis her. Mener huset Larvik skytterlag bør bevares fordi dette har en viss kulturhistorsik verdi som det siste huset i det gamle skytterlagskompleset. Bøkeskogens og kilens venner v/aage Slettsjø har underskrevet brevet og opplyst at de støtter uttalelsen. Saksbehandlers samlede vurdering av merknadene: Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har innsigelse til det alternativet som Vegvesenet går inn for (3X). Begge etatene har en grundig gjennomgang av saken og gir en god begrunnelse for hvorfor de går inn for alternativ 3Y med lang tunnel forbi Nordby Haga. Av organisasjoner, foreninger og næringsliv som har kommet med merknad kan bla. følgende nevnes: Torstvedt og Vestre velforening Trollstein barnehage Hagatun velforening Redaksjonsgruppen for 22 interesseorganisasjoner Larvik næringsforening Følgende som fremkommer av merknadene kan nevnes: delstrekningen Bommestad Sky er den mest kompliserte og miljømessig utfordrende delen av hele E18 gjennom Vestfold. Dette sammen med det store antall beboere og brukere av områdene bør tilsi at man her er villig til å legge betydelige midler i en god, miljømessig og framtidsrettet vegløsning. løsningen med lang tunnel forbi Haga Torstvedt i ettertid vil fremstå som en god og framtidsrettet løsning med tilhørende god omdømmebygging for Vegvesenet mens en kort tunnel vil bidra til det motsatte. 22 interesseorganisasjoner i Larvik har levert felles høringsuttalelse. De står sammen om det felles syn som Larviks befolkning har/ og har hatt hele tiden, nemlig at de ønsker å gi et tydelig budskap om at de ønsker 3Y fra Haga til Torstvedt, og viser til bla. Fylkesmannens og Fylkeskommunens innsigelser. Viser videre til Fylkesmannens brev angående støy.

Alternativ 3Y gir en rekke vesentlige fordeler for boområdet generelt og for barn og unge spesielt. De vil da oppleve at lekeområder, turveier og boliger ikke har støybelastning over 45 db. De får heller ingen veritabel barrikade som stenger forbindelsen mellom boområdet og de store verdifulle friluftsområdene i Vestmarka. Barn, unge, beboere og byens befolkning ellers vil få tilgang til naturskjønne nærområder som blir attraktive for lek og turgåing. Det bygges en veg for fremtiden. Det er minst 50 år til neste gang en har muligheten til å la friluftslivet i Larvik få oppleve fri tilgang til Larviks bymark og stillheten i naturen, framfor kontinuerlig barriere og støy døgnet rundt. Ca. 2000 beboere i området og de mange tusen brukerne av området langs denne strekningen av dagens E-18 plages av støy, svevestøv, nitrogenoksider og estetisk forsøpling. Vi viser også til Fylkeskommunens uttalelse datert 10.12.08 (som også Larvik næringsforening har vist til) som på en svært god måte oppsummerer saken. Her heter det i vedtakets punkt 2: Alternativ 3Y er det eneste alternativet som i dag og i fremtiden ivaretar bomiljø og viktige rekreasjonsområder på en fullt ut tilfredsstillende måte. Fylkeskommunen mener derfor at de kostnader (150 mill. kr) som dette alternativet er dyrere enn 3X, kan forsvares ut fra et bedre fremtidigmiljø. Løsningen med kort tunnel vil gi betydelig støybelastning på boliger, barnehager og de store friluftsarealene som utgjør nærområdet til byens befolkning. PLANFAGLIGE VURDERINGER Under har vi redegjort for konsekvensene av de ulike alternativer for utvalgte tema, utgangspunktet her er det vedtatte planprogrammet som følger til slutt i saken. Når en leser videre her så er det viktig å være klar over at de alternativer det vises videre i saken, er de 5 alternativene som skulle utredes i henhold til de vedtatte planprogrammet. For å gjøre det litt enklere gjentas alternativene her: 1 Utvidelse langs dagens veg 2 Utvidelse langs dagens veg med ny bru på Farriseidet 3 Tunnel forbi Bøkeskogen og i Martineåsen. Ny bru på Farriseidet 4 Ny bru over Farris 5 Tunnel fra Månejordet til Sky I tillegg foreligger det flere varianter som kan kombineres med ett eller flere av hovedalternativene. Variantene er i hovedsak tunnelløsninger på deler av strekningen. Sentrale tema fremkommer i konsekvensutredningen som følger: Tema Hovedrapport Kortversjon Alternativer side 36-50 Side 5-21 Vurdering av det enkelte tema Side 51-165 side 22-33 Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte side 166-178 side 34-39 konsekvenser Lokal og regional utvikling side 179 189 side 40-42 Vegvesenets anbefaling side 190-191 side 43 I tillegg er det utarbeidet temarapporter for følgende tema:

Nærmiljø og friluftsliv Kulturmiljø Naturmiljø Naturressurser vannressurser Naturressurser landbruk Landskapsbilde/bybilde Prissatte konsekvenser Støy Trafikk Byutvikling og næringsutvikling BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG KONSEKVENSENE FOR ULIKE TEMA: Standard og utforming på den nye motorvegen: Ny E18 planlegges som stamveg i spredt bebyggelse med standardklasse H1, avkjørselsfri veg, i henhold til gjeldende vegnormaler med normalprofil på 23m. Vegen dimensjoneres for et hastighetsnivå på 110 km/t (med unntak av alt. 2, som har for krapp kurve på Farriseidet. Denne kan maksimalt skiltes til 90 km/t). Skiltet hastighet vil være 100 eller 110 km/t, avhengig av framtidig regelverk i forhold til fartsgrenser. Trafikk: Trafikkberegningene er gjort ved bruk av trafikkmodellen Cube-Trips. Trafikkmodellen dekker hele Vestfold fylke, samt Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan kommuner i Telemark. Kommunene i Telemark er kun tatt med for å ivareta alternative kjøreruter gjennom Vestfold ved innføring av bomavgifter. Denne modellen fordeler trafikken utover vegnettet ut fra billigste reiserute for den enkelte trafikant basert på distansekostnader, tidskostnader og bomavgifter. Det er gjennomført trafikkberegninger av O-alternativet og alle utbyggingsalternativer for årene 2013 (antatt åpningsår) og 2028. Beregninger for 2028 er gjort med og uten bompengefinansiering. I åpningsåret 2013 har trafikken på de fleste veglenker økt med rundt 15%, eller 1.5% årlig. Frem til 2028 vokser trafikken ytterligere med rundt 12%, eller 0.8% årlig. De generelle trafikkmessige trekkene ved de ulike løsningene er at bomavgiften vil føre til en trafikkavvisning, som igjen fører til: økt trafikk på hovedvegene mot Bommestad, dvs. Rv 40 Elveveien og Rv 303 Tjøllingveien Dronningens gate Storgata Møllegata økt trafikk på den korteste veien parallelt E18 som er gamle E18 langs Nansetgata og Gamle Kongevei økt trafikkavvisning på øvrige E18 parseller mellom Holmestrand og Telemark grense på grunn av høyere bomavgift også på disse strekningene. Hvor stor denne lekkasjen blir, avhenger av størrelsen på bomavgiften og tiltak på lokalvegnettet.

Jo høyere anleggskostnad, jo høyere bomavgift og jo større behov for tiltak på lokalvegnettet. Det er relativt stor forskjell på hvordan trafikken kan avvikles i anleggsperioden. MILJØVERNFAGLIGE VURDERINGER Støy: Av kortversjonen under kap. 1.2.10 fremgår: Viktigste indikatorer for støy i driftsfasen er valgt som: Antall bygg med støyfølsomt bruksformål med støy over anbefalt grenseverdi LdenA = 55dBA Økning av nærmiljø og friluftsområder med stor verdi som har støy under LekvA=45dBA Beregningsresultater for fremtidig situasjon, er vist i tabell 1.1 og grafisk i figur 1.6. Beregningsresultatene tar kun hensyn til støy fra E18. Resultatene vil i varierende grad påvirkes av støy fra ramper, avkjøringsveier og sekundærvegnett. Resultatene for ny E18 er sammenlignet med 0-alternativet der disse vegene heller ikke er tatt med. Situasjonen som innbefatter støy fra alle veger vil dermed gi større total støyeksponering enn vist i tabellen under. Resultatene viser at tunneler gir støymessig gunstig virkning på strekningen Bommestad-Månejordet-Farriseidet, mindre virkning videre vestover. Dette skyldes boligtetthet, men også forventet god effektivitet av tradisjonelle langsgående skjermingstiltak Tabell 1-12: Oppsummering av støykonsekvenser. Alle data beregnet for situasjon i 2035, 20 år etter åpning Alternativ Variant Støy til nærmiljø og friluftsområ der med stor verdi Areal* med støy under 45dBA [daa] Støy til bebyggelse Antall bygninger over grenseverdi (redusert antall re 0- alt) 0-alternativet 2 000 420 1a 2 000 380 (-40) 1b 2 000 380 (-40) 300 1c 2 100 Utvidelse langs (-120) dagens veg 300 1d 2 200 (-120) 1e 2 900 200 (-220) 1i 3 000 210 (-210) Utvidelse langs 260 2a 2 000 dagens veg, (-160) med ny bru på 260 2b 2 000 Farriseidet (-160)

2c 2 100 180 (-240) 2d 2 100 130 (-290) 2e 2 800 80 (-340) 2i 2 900 40 (-380) Tunnel 140 3a 2 200 Månejordet. (-280) Bøkeskogen og 60 3e 3 000 Martineåsen (-360) 50 4a 2 800 Ny bru over (-370) Farris 30 4f 3 000 (-390) 100 Tunnel fra 5a 2 600 (-320) Månejordet til Sky 30 5h 3 000 (-390) *) Areal er avrundet til nærmeste 100, antall bygninger er avrundet til nærmeste titall Virkning av alternativene oppsummeres som følger: Hovedalternativ 1 med utvidelse av dagens veg gir små forbedringer i forhold til 0-alternativet, på tross av langsgående skjermingstiltak. Variantene med løsmassetunneler på ulike delstrekninger frem til Månejordet gir opp til 50% færre bygg med støy over grenseverdi og opp til 50% større areal med støy under 45dBA i verdifulle nærmiljø og friluftsområder. Alternativ 2 med ny bru på Farriseidet med større avstand til bebyggelsen, gir i utgangspunktet 50% reduksjon av antall støyutsatte boliger. I kombinasjon med løsmassetunneler av varierende lengder, gir løsningen betydelig bedre forhold med opp til ca 90% reduksjon av antall boliger med støy over 55dBA. For verdifulle nærmiljø og friluftsområder gir tiltaket omtrent samme virkning som alternativ 1. Alternativ 3 med ny bru ved Farris, gir tilsvarende effekt som alternativ 2. Løsmassetunneler på parsellen frem til Månejordet er også støymessig gunstig også for verdifulle friluftsområder i Vestmarka. Tunnel gjennom Martineåsen gir derimot beskjeden virkning da tunnelen avlaster en strekningen der det ikke er støyutsatte boliger eller naturområder med høy eller middels til høy verdi. Tiltaket gir drøyt 60%-85% reduksjon av antall støyutsatte boliger og 10-50% større areal med støy under 45dBA i verdifulle naturområder. Alternativ 4 med bru over Farris, har trasé med stor avstand til bebyggelsen. Dette gjenspeiles i antall boliger med støy over grenseverdisom reduseres med opp til 90% til ca 50 bygninger. For hovedalternativet er dette boliger ved Bommestad - Hagalia og enkelte ved Vassvik på vestsiden av brua. Variant 4f med tunnel fra Bommestad er mest gunstig og gir ca 30 boliger med støy over grenseverdi. Begge varianter har omtrent samme gunstige effekt på støy i viktige naturområder. Imidlertid vil støy til Farrisvannet og til strandområdene på begge sider dekke betydelige arealer. Alternativ 5 har tunnel fra Månejordet til Sky. Løsningen er gunstig for boligområder ved Farriseidet, men dagens parsell fra Farriseidet til Sky har få støyutsatte boliger eller viktige naturområder slik at avlastningen som denne tunnelen representerer er liten. Totalt sett reduseres antall bygninger med støy over grenseverdi med 75-90%. I nærmiljø og friluftsområder med stor verdi vil

samlet areal med lavt støynivå (under 45dBA) bli 30-50% større enn med 0- alternativet, hovedsakelig på grunn av tunnelstrekningene frem til Månejordet. Areal [daa] 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 1a 1b 1c 1d 1e 1i 2a 2b 2c 2d 2e 2i 3a 3e 4a 4f 5a 5h 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Antall bygninger 0- Utvidelse langs dagens veg alternativet Utvidelse langs dagens veg, med Tunnel Ny bru Tunnel fra ny bru på Farriseidet Månejordet. over Farris Månejordet Bøkeskogen til Sky og Områder med stor verdi med støy under 45dBA Bygninger med støy over 55dBA Luft: Av kortversjonen under kap. 1.2.11 fremgår: Geografisk er overskridelsene av luftkvalitetskriteriene for PM10 knyttet til området ved Farriseidet og strekningen fra Månejordet til og med eksisterende kryssområde på Bommestad. Variantene med tunnel på deler av disse strekningene gir følgelig god avlastningseffekt. Når det gjelder nitrogendioksid NO2 er det kun overskridelser av anbefalte luftkvalitetskriterier langs veg i dagen for to boliger langs alternativ 4 ved Vasvik. Disse ligger så nær vegen at de uansett må innløses. NO2 fra tunnelmunninger gir overskridelser av anbefalte luftkvalitetskriterier følgende steder: ved Farriseidet i alternativ 3 (2 boenheter) ved Månejordet i alternativ 5 (7 boenheter) Overskridelsen på Farriseidet gjelder boliger som uansett vil bli innløst. Ved Månejordet kan justering av beliggenhet for tunnelmunningen redusere antall boliger hvor anbefalte verdier for No2-nivået overskrides. Ingen boliger er utsatt for NO2-nivåer over nasjonale mål for luftkvalitet. Konsekvenser i anleggsperioden: Av kortversjonen under kap. 1.2.12 fremgår: Det er relativt stor forskjell i konsekvenser mellom alternativene når det gjelder anleggsperioden. Der hvor alternativene forutsetter arbeid tett ved eller under dagens E18, vil dette få følger for trafikkavv ikling, anleggsgjennomføring og kostnader. Detaljert gjennomgang av dette vil komme i senere planfaser når alternativ er valgt. Alternativ 1 er utfordrende å bygge på Farriseidet der det skal bygges ny bru og nytt kryssystem mens trafikken skal gå på vege ne. Dette forutsetter at trafikken kan overføres til annet vegnett i kortere perioder.

Alternativ 2 er enklere enn alternativ 1, ettersom den nye brua inne på Farriseidet ligger lenger vekk fra trafikken. Alternativ 3 er svært lik alternativ 2, men er sæ rlig komplisert å bygge forbi Lovisenlund/Månejordet og vest for Farriseidet grunnet store gravedybder tett inntil trafikkert vegnett. Alternativ 4 er enklest å bygge av alle alternativene, da store deler av anlegget ligger utenfor dagens trafikk. Å bygge en lang bru over en drikkevannskilde er komplisert og krever særlige tiltak. Alternativ 5 er meget krevende å bygge da den ligger nedgravd under der hvor dagens trafikk går på E18. Dette gir store utfordringer både i forhold til anleggsgjennomføring og trafikkavvikling. Videre fremgår av konsekvensutredningen (kortversjonen), under kap 1.3:

1.3 Samfunnsøkonomisk analyse: I den samfunnsøkonomiske analysen blir konsekvensene av de ulike løsningene vurdert ved å veie fordeler og ulemper opp mot hverandre. I analysen er det skilt mellom de prissatte konsekvensene som blir beregnet kvantitativt med tallverdier og de ikke-prissatte konsekvensene som vurderes kvalitativt med antall + og -. Til slutt i den samfunnsøkonomiske analysen sammenstilles disse til en samlet konsekvens. 1.3.1 Prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser beregnes med en årlig kostnad eller nytte. De prissatte konsekvensene beregnes som endringer i forhold til 0-alternativet. Den prissatte samfunnsøkonomiske lønnsomheten beregnes i form av alternativenes/- variantenes netto nytte og nytte-kostnadsbrøk. Det er gjort beregninger både med full statlig finansiering og med bompenger. Tabellen under viser de prissatte konsekvensene samlet. Det framgår at netto nytte er negativ i alle alternativene. Netto nytte er et mål for prosjektets lønnsomhet, og negativ netto nytte betyr at prosjektet ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt når en ser på de prissatte konsekvensene alene. Alle alternativene bidrar til færre ulykker, og alternativ 1,2,3 og 5 gir positiv trafikant- og transportbrukernytte. Alternativene med høyest investering har også størst negativ nettonytte. Dette skyldes at de viktigste nyttekomponentene, trafikant- og transportbrukernytte og ulykkesreduksjon, er minst like stor i de billigste som i de dyreste alternativene. Den viktigste nyttekomponenten for alternativ 1, 2, 3 og 5 er trafikant- og transportbrukernytten, i hovedsak pga. reduserte tidskostnader. Samtidig øker kjørekostnadene. Utbyggingen vil gi færre ulykker, dette tilsvarer en kostnadsreduksjon på opp til 200 mill. kr samlet for beregningsperioden. Hovedårsaken til dette er redusert ulykkesrisikoen på den nye firefeltsvegen. Endringene i miljøkostnader er relativt små. Delvis bompengefinansiering Tabellen under viser tilsvarende sammenstilling i scenariet med bompenger. Alle alternativene vil samlet sett ha negativ netto nytte. Bompengefinansieringen som er lagt til grunn for beregningene, vil bidra til å svekke de positive effektene av tiltaket. Dette gjelder alle alternativene, men det slår sterkest ut for de dyreste alternativene. Dette skyldes i hovedsak at trafikkavvisning fra E18 til alternative veger vil bidra til: Økte tidskostnader Økte ulykkeskostnader (høyere ulykkesrisiko på det alternative vegnettet) Varianter Det er gjennomført beregninger for en rekke varianter. Variantene er fortrinnsvis forskjellige fra hovedalternativene mht. omfanget av tunneler. Generelt viser beregningsresultatene at de prissatte miljøgevinstene er relativt små sammenliknet med økningen i investeringskostnader. Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 5 Trafikant- og transportbrukernytte 291 367 349-15 266

Operatørnytte 0 0 0 0 0 Budsjettvirkning for det offentlige -606-912 -1 595-1 598-3 075 Ulykker 176 201 197 115 117 Støy og luftforurensning -16-5 -6 2 4 Restverdi 87 119 194 204 364 Skattekostnad -121-182 -319-320 -615 Netto nytte -188-414 -1179-1612 -2940 Tabell 1-13: Sammenstilling av prissatte konsekvenser, neddiskonterte kostnader for hele beregningsperioden (25 år), positive tall betyr forbedringer i forhold til alternativ 0 (økt nytte eller reduserte kostnader), alle beløp er angitt i mill. kr, beregninger uten bompenger Trafikant- og transportbrukernytte Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 5-825 -835-1 167-1 557-2 426 Operatørnytte 0 0 0 0 0 Budsjettvirkning for det offentlige -31-327 -977-1 050-3 071 Ulykker 50 41-125 -237-1 473 Støy og luftforurensning -16-6 0 8 66 Restverdi 87 119 194 204 364 Skattekostnad -6-65 -196-210 -614 Netto nytte -741-1073 -2271-2842 -7154 Tabell 1.-14: Sammenstilling av prissatte konsekvenser, neddiskonterte kostnader for hele beregningsperioden (25 år), positive tall betyr forbedringer i forhold til alternativ 0 (økt nytte eller reduserte kostnader), alle beløp er angitt i mill. kr, beregninger med delvis bompengefinansiering 1.3.2 Ikke-prissatte konsekvenser Prinsippet i Vegvesenets metodikk for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser er: Områdenes verdi skal vurderes etter en tredelt skala, stor, middels, liten verdi Omfanget av effektene av tiltaket vurderes etter en femdelt skala, fra stort positivt omfang, via middels Positivt, lite/intet, middels negativt til stort negativt omfang På bakgrunn av verdi og omfang fastsettes konsekvensen langs en nidelt skala, se figur 5.3.1 Skalaen er glidende. Konsekvensene måles i forhold til alternativ 0. Landskapsbilde Områdebeskrivelse og verdisetting: Vann har generelt stor betydning for landskapsbilde. Farrisvannet med omkringliggende terreng vurderes å ha svært stor egenverdi som landskap. Stor verdi har Farrisvannet, strandsonen Kilen til Gopledal, Bøkeskogen og romdannende vegetasjon på sørsiden av Farriselva. Vestmarka og Martineåsen er vurdert til å ha middels verdi mens Farriseidet og Industriområde ved Sky er vurdert til liten verdi.

Omfang og konsekvens: Variantene 1A og 2A er vurdert til å ligge på den negative skala mens alt. 3A, 4A og 5A på den positive. De ulike alternativene gir til dels store utslag i konsekvenser for tema landskapsbilde. Det som er mest utslagsgivende for omfang og konsekvenser er knyttet til de ulike tunnellengdene. Lange tunneler betyr mindre vei i dagen og mer tilbakeført og rekonstruert landskap. Ut over dette er de negativt konsekvensene i hovedsak knyttet til verdifulle områder omkring Farrisvannet. Potensialet for forbedring av Farriseidet er svært stort for mange av alternativene. På grunn av dagens visuelle kaos blir verdivurderingen av dagens situasjon i området lav. Når verdien er liten og omfanget er stort positivt vil ikke det slå like positivt ut på konsekvensviften. Dette er gitt i metoden. Det må også bemerkes at de fysiske endringene i ett delområde også påvirker de visuelle forholdene i ett annet delområde. For eks. har nye skjæringer i Martineåsen betydning for visuelle forhold fra delområde Kilen Gopledal. Dette gjelder også andre tema. Alt. /var Konsekvens Reiseopplevelse Samlet Rang. 1A -/- - 0/- - 15 1B -/ - - 0/- - 16 1C - - - 14 1D + -/- - 0/+ 9 1E 0/+ - 0 11 1I ++ - - + 4 2A - - 0/- - 18 2B - - 0/- - 19 2C -/- - - - 17 2D +/0 -/- - 0 10 2E 0-0/- 13 2I +/++ - - 0/+ 8 3A +/++ -/- - + 3 3E ++ - - 0/+ 7 4A + ++ +/++ 2 4F +/++ + ++ 1 5A ++ - -/- - - + 6 5G 0/- - - 0/- 12 5H ++/ +++ - - -/- - - - + 5 Tabell 1-15: Landskapsbilde konsekvenser, reiseopplevelse, samlet vurdering og rangering. Reiseopplevelse: Forskjellen i reiseopplevelsen mellom de ulike alternativene og variantene er i hovedsak knyttet til tunnellengdene. Reiseopplevelsen i tunnel vurderes som negativ. Ett alternativ som har lengre tunnel men ellers er lik et annet alternativ, vurderes å ha dårligere reiseopplevelse. Nærmiljø og friluftsliv

Situasjonsbeskrivelse: Planområdet inneholder store boligområder, flere idrettsanlegg, en skole og to barnehager, og næringsområder. Dagens E18 ligger som en barriere gjennom området, men det er forholdsvis gode krysningsmuligheter under eller over E18 på de viktigste stedene. Bøkeskogen, Vestmarka og Farris er viktige områder som er mye brukt til friluftslivsaktiviteter. E18 gir støy og luftforurensing til boligområder og friluftsområder. Langs dagens veg er det ikke støyskjermingstiltak. Verdisetting: Bøkeskogen, de søndre delene av Vestmarka, Farris, Kilen, Månejordet, Lovisenlund og Fagerlibanen til Nanset IF er gitt stor verdi. Det samme er skoler og barnehager.generelt er vanlige gode boligområder gitt middels verdi. Boligområdene på Haga og Torstvedt er gitt middels til stor verdi fordi de har høyere boligtetthet og bedre tilgjengelighet til servicetilbud og rekreasjonsarealer enn de andre områdene. Industri, nærings og trafikkområder på Farriseidet og langs E18 på vestsiden av Farris er gitt liten verdi for dette temaet. Omfang og konsekvens: Viktige vurderingskriterier for nærmiljø og friluftsliv er barrierevirkning, støy og arealbeslag. Det er lagt inn støyskjermingstiltak i alle de nye alternativene/variantene. Tabell 1.5 illustrerer at for dette temaet er graden av tunnel viktig, generelt blir forholdene bedre jo lengre tunnel variantene har. Alternativ/ variant Samlet konsekvens Rangering 1A 0/- 18 1B - 19 1C 0 17 1D + 13 1E + 12 1I ++ 6 2A 0/+ 15 2B 0 16 2C + 14 2D ++ 9 2E ++ 7 2I ++ /+++ 3 3A + + 5 3E ++/ +++ 2 4A + 11 4F ++ 8 5A ++/ +++ 4 5G +/++ 10 5H +++ 1 Tabell 1-16: Nærmiljø og friluftsliv - samlet konsekvens og rangering Alternativ 1 kommer klart dårligst ut, dette skyldes i hovedsak at ny bru på Farriseidet langs dagens bru kommer nær på bebyggelsen og gir større støyplager enn i de alternativene. Variantene 5H, 5A, 3E og 2I er de beste, tettfulgt av 1I, 2D, 2E, 3A og 4F.

Feil! Ugyldig kobling. Figur1-40: Støyutsatte boenheter i de ulike variantene. Naturmiljø: Områdebeskrivelse og verdisetting: Planområdet er frodig med rik edelløvskog og rike sumpområder, til tross for næringsfattige bergarter Årsaken ligger delvis i marine løsmasser avsatt under istida og et gunstig klima. På grunnlendte koller og åser består vegetasjonen av fattig lyngfuruskog, men der jorda er dypere kommer det fort inn rikere skogstyper som lavurtgranskoger og edelløvskoger, samt sumpskoger i fuktige miljøer. I nærheten av E18 ligger et vernet område, Bøkeskogen. Der er det registrert en rekke vedboende rødlistede sopper. Mange av disse er knyttet til forekomst av bøk. Det er registrert viltpåkjørsler ved Martineåsen like øst for Sky. Farrisvannet er en del Siljanvassdraget. Vassdraget er vernet i verneplan I for vassdrag til tross for kraftutbygging og andre inngrep. Totalt 28 verdifulle lokaliteter er kartlagt. I tillegg til vurdering av enkeltlokaliteter er det funnet grunnlag for å avgrense større områder der enkeltlokalitetene kan settes i en større sammenheng ut fra funksjon, beliggenhet og artsforekomster. Det er funnet grunnlag for å definere seks delområder. Tre av områdene har til felles at dagens E18 fungerer som en barriere. Omfang og konsekvenser: Konsekvensene for de ulike hovedalternative vurderes som ganske like, men på variant-nivå er det forholdsvis store forskjeller, også innenfor hovedalternativene. Samlet konsekvens og rangering for de ulike alternativer med varianter er gitt i tabellen under. Alternativ 4 kommer dårligst ut siden dette alternativet berører nye naturområder i vesentlig grad. For de andre alternativene vurderes tunnelalternativene (alt. 3 og 5) som noe bedre enn 1 og 2 da de bl.a. har noe mindre påvirkning på naturtyper i tilknytning til Bøkeskogen/Farris og Martineåsen enn dagløsningene. Imidlertid er varianter av 1 og 2 med lang tunnel på strekningen Bommestad og Månejordet høyt rangert fordi arealtap ved Nordbytjern og Ytretjern unngås. Av denne grunn er slike varianter rangert høyere enn flere av variantene under 3 og 5.

Alt./variant Samlet konsekvens Rangering 1A / 13 1B / 14 1C / 12 1D 11 1E + 5 1I +/+ + 3 2A / 13 2B / 14 2C / 12 2D 11 2E + 6 2I +/+ + 4 3A / 9 3E + + 2 4A 15 4F / 10 5A 8 5G 7 5H + + 1 Tabell 1-17: Naturmiljø - samlet konsekvens og rangering Figur 1-41 Nordbytjern Kulturmiljø Områdebeskrivelse: Planområdets plassering mellom Lågen og Farrisvassdraget og Raet og framveksten av Larvik by i vika der Farriselva renner ut i fjorden, er viktige forutsetninger for kulturminnene. Verdisetting: Bøkeskogen er gitt stor verdi. Det er landskapsvernområde med automatisk fredede kulturminner. Kulturmiljøet har stor tidsdybde og stedet har hatt stor symbol- og identitetsskapende verdi for befolkningen i Larvik siden tidlig på 1800-tallet. Hammerdalen og Fritzøedammen er gitt stor verdi som verdifullt industrimiljø og område med dammer/rørgater og andre tekniske installasjoner. Motorvegbrua med tilhørende anlegg er et viktig samferdselshistorisk kulturminne av stor nasjonal interesse. Den er foreslått fredet og er gitt stor verdi. Skiensveien og Vestfoldbanen på Vestsiden av Farris er gitt middels til stor verdi som et kulturminne som forteller om en svært viktig periode for utbyggingen av kommunikasjon i Norge. Småbruket på Gopledal er også gitt middels til stor verdi. Det er representativt for småbrukene i Treschowskogen som ble beholdt som bolig for skogsarbeiderne. Småbruket er godt bevart og i sin opprinnelige sammenheng. Kilenområdet, Framnesodden og fabrikkområdet på Larvik Cell er gitt middels verdi Omfang og konsekvens Ingen av alternativene eller variantene etterkommer intensjonen om bevaring av motorvegbrua på Farriseidet slik det framkommer i verneplanen. Det vurderes at heller ikke alternativ 1 med omlegg av kryssområdet på Farriseidet og bygging av ny bru ved siden av dagens bru er i tråd med verneplanen. Alle varianter som har tunnelløsninger eller fjerning av dagens veg, noe som fører til avlastning av støy i Bøkeskogen og fjerning av barrierer mellom Bøkeskogen og Kilen/Eidet og mellom Farriseidet og Hammerdalen, kommer positivt ut for

kulturminnene hvis en ser bort fra motorvegbrua. Virkningene her styrker klart det regionale og lokalhistoriske perspektivet på kulturminnearven i området. Dette fører til at variant 5A og 5H og alle varianter av alternativ 4 kommer best ut. 1I og 1D er også blant de beste. De dårligste variantene er de som har bru i ny trase på Farriseidet og samtidig er uten tunnel forbi Bøkeskogen, det er 2A, 2B, 2C og 2E. Alt./ Variant Samlet konsekvens Potensial for konflikt med fornminner Rangering 1A S 14 1B S 15 1C S 13 1D S 6 1E M 12 1I M- 5 2A / S 18 2B / S 19 2C / S 17 2D / S 11 2E / M+ 16 2I / M+ 9 3A / M 10 3E / L+ 8 4A 0/ S- 4 4F 0/ M+ 3 5A 0 M 2 5G / M 7 5H 0 L 1 Tabell 1-18: Kulturmiljø samlet konsekvens og rangering Figur 1-42: Dagens kryssområde på Farriseidet Naturressurser Tema naturressurser inneholder både temaene vannressurs og landbruk. Disse beskrives og vurderes først hver for seg og sammenstilles deretter. Vannressurser Områdebeskrivelse og verdivurdering: Influensområdet er definert som de vannforekomstene som blir berørt av E18- utbyggingen mellom Bommestad og Sky. I hovedsak består dette av Farris, grunn-

vannsmagasinet mellom Farriseidet og Larviksfjorden, Farriselva, Numedalslågen og grunnvannsbrønner. Farris tilhører Siljanvassdraget, som er vernet i Verneplan I for vassdrag. Det følger av vassdragsvernet at både brukrysninger og inngrep i strandsoner og vassdragsbeltet må vurderes svært nøye. Farris med nedbørfelt er et område hvor mennesker i all tid har hatt sitt virke eller brukt sin fritid. Brukerinteressene er derfor mange. Det bor i dag ca. 2900 personer i nedbørfeltet til Farris. Figur 1-43: Oversikt over nedbørsfelt og delområder. Delområder er markert med blå skravur. To store vannverk, Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV) og Larvik hovedvannverk (Gopledal) benytter Farris som råvannkilde. Porsgrunn vannverk supplerer sin egen vannkilde ved å pumpe vann fra Farris. Det finnes også to mindre vannverk (ved Kjose og Eikenes) som tar vann fra Farris. Til sammen forsynes ca. 200 000 personer i Vestfold fylke og Porsgrunn kommune med vann fra Farris. Resultatet av en analyse av sedimentprøver viser at omfanget av pågående tilførsler av PAH er moderat og lite problematisk i grunne deler av Farris, med unntak av lokaliteten under småbåtanlegget i Kilen. Det antas at bly ikke vil være noe problem fremover ettersom bruken av blyholdig drivstoff er redusert betraktelig. Farris er en vannressurs med god kvalitet og stor kapasitet som også benyttes til energiformål. Farris er gitt stor verdi. Farris Fabrikker (Ringnes) utnytter Kong Olavskilden. Denne er lokalisert i området mellom Farris og Larviksfjorden, nedenfor Bøkeskogen. Kildens utbredelse er delvis kartlagt ved etablering av flere undersøkelsesbrønner i midtre og nedre del av Hammerdalen.

Grunnvannet er kilden til Farris Fabrikker, som produserer naturlig mineralvann. Vannet har god kvalitet. Grunnvannsmagasinet er gitt stor verdi. Farriselva er bindeleddet mellom Farris og Larviksfjorden. Elva er regulert uten krav til minstevannføring. Det er for lite vann til at det går fisk i elva. Vannkvaliteten i elva er klassifisert som mindre god til dårlig. Farriselva er gitt liten verdi. Utenfor planområdet ligger Numedalslågen som er ett av Norges største vassdrag. Den har sitt utspring på Hardangervidda og munner ut ved Larvik. Den delen av Numedalslågen, som kan få avrenning fra E18 på parsellen Bommestad Sky, blir hovedsakelig brukt til jordvanning av et fåtall oppsittere. Lågen vurderes å ha liten til middels verdi som vannressurs på denne strekningen. Omfang og konsekvenser Det forutsettes at ny E18 har langsgående lukket drenering med sandfang. Det er ikke forutsatt membran under veg og sideterreng for å fange opp mer av sprut og utslipp ved eventuelle utforkjøringer. Overløpsledningen fra sandfangene føres til et rensebasseng. Formålet med bassenget er å fjerne partikler (renseeffekt på 30-90 %), å gi mulighet for biologisk nedbrytning av en del stoffer i perioder uten regn og å fange opp utslipp fra uhell (beredskap). Utløpsvannet fra rensebassenget ledes til resipient. Dette kan være en lokal våtmark, Farriselva, eller overføringsledning til en bedre resipient. Dette må vurderes i detaljplanleggingen for valgt alternativ. Det finnes ingen norske undersøkelser av nyere dato som kan legges til grunn for beregning av utslippsfaktorer fra veg til jord. Både nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at det meste av det grove støvet faller innenfor 5meter fra vegen. Ved en avstand av 30 meter fra vegen er man nede på bakgrunnsnivå. Også over bruer i nedbørfeltet til Farris forutsettes oppsamling av vegvann og føring til rensebasseng. Risiko er definert som sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffe multiplisert med konsekvensen hvis det skjer. En hendelse som skjer ofte, men som har liten konsekvens, for eksempel oljesøl fra biler, kan ha samme risiko som en sjelden hendelse med stor konsekvens, som for eksempel flystyrt i vannet. Risikoen for at en vesentlig mengde utslipp av et stoff med betydning for vannkvaliteten skal nå Farris, er derfor svært lav og bør kunne sies å være akseptabel. Alvorlig forurensning av et større vannvolum i Farris vil anslagsvis ha en frekvens på rundt en gang hvert tusende år. I forbindelse med tunneldriving, sprengning av fjell og håndtering av sprengstein i åpne områder vil partikler vaskes ut. Partikler fra stedlige materialer gir misfarging. Størst risiko for massiv forurensning av partikler er fra avdekte leirskråninger ved kraftig regnvær. Det er meget lavt partikkelnivå i Farris, derfor vil slik forurensning være lett synlig. Avstand til vanninntak gjør at ev. utslipp vil være så fortynnet før de når dette området at det neppe er synlig. Hvis E18 skal legges på bru over Farris, må en fullverdig reservevannforsyning til Larvik være på plass. Vestfold Interkommunale Vannverk har tilfredsstillende dekning gjennom forsyning fra Eikern. Følgende alternativer er vurdert: kobling mellom Larvik vannverk og VIV s nett slik at Eikernvann kan forsyne Larvik forsterking av overføringsnett fra Hallevann til Gopledal slik at vann fra denne kilden kan behandles her nytt reservevannverk beliggende ved Hallevann

Alternativ/ variant Vann Landbruk Samlet konsekvens Rangering 0 0 0 0 18 1A + - + 12 1B + - + 12 1C + - + 11 1D +/+ + - +/+ + 7 1E + 0 + 10 1I +/+ + 0 +/+ + 6 2A 0/+ - 0/+ 16 2B 0/+ - 0/+ 16 2C 0/+ - 0/+ 15 2D + - + 9 2E 0/+ 0 0/+ 14 2I + 0 + 8 3A +/+ + 0/- +/+ + 5 3E + + 0/+ + + 2 4A 0/- 20 4F 0 19 5A +/+ + 0/- +/+ + 3 5G +/+ + 0/- +/+ + 4 5H + + 0 + + 1 Tabell 1-19: Naturressurser samlet konsekvens og rangering Landbruk Områdebeskrivelse og verdisetting: Planområdet består for en stor del av skog med varierende bonitet. Skogbruket drives effektivt og det er et godt utbygd skogsvegnett. Det er noen mindre dyrkede arealer på Månejordet og ved Farris. Det drives utleie av både stor- og småviltjakt i Vestmarka av Fritzøe Skoger. Mindre grunneiere jakter selv gjennom storvald eller leier ut jaktretten sin. Nærområdene til E18 er ikke attraktive jaktområder. I forhold til landbruk er berørt område stort sett gitt liten og middels verdi basert på bonitet. Områder med lettdrevet dyrket jord på Månejordet er gitt stor verdi. Omgang og konsekvens: Hovedalternativene har liten og ubetydelig negativ konsekvens for landbruk. Alternativ 1 og 2 har størst negativ konsekvens siden de har størst beslag av skog og dyrket mark. Alternativ 4 havner i en mellomstilling når det gjelder arealbeslag, men tilbakeføring av dagens E18 til naturtilstand mellom Haga og Farriseidet reduserer det samlede arealbeslaget av skog. Alternativ 3 og 5 vurderes som de beste alternativene siden de har minst beslag av skog. De er nærmest identiske, men alternativ 3 er noe bedre siden det beslaglegger noe mindre dyrket jord. De ulike variantene har betydning for arealbeslag grunnet ulike tunnellengder, men innefor den skalaen som benyttes gir dette små utslag i konsekvensvurderingene. En samlet vurdering av alternativene med varianter er gitt i tabell 1.8. Her er det også gitt en rangering. Selv om konsekvens for flere varianter er lik, viser rangeringen hvilke som er best for dette temaet. Varianter med lik rangering bedømmes å ha identisk konsekvens.

Figur1-44:Viser dagens veg på Månejordet sette fra øst Figur 1-45: Viser Månejordet tilbakeført til landbruksformål. Illustrasjonen gjelder alle varianter med tunnel fram til Gopledalsveien SAMMENSTILLING Av kap. 1.4.1 fremgår: Sammenstilling prissatte konsekvenser Netto nytte er et mål for prosjektets lønnsomhet, og negativ netto nytte betyr at prosjektet ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt når en ser på de prissatte konsekvensene alene. Det framgår at netto nytte er negativ i alle alternativene. Alle alternativene bidrar til færre ulykker, og alternativ 1,2,3 og 5 gir positiv trafikant- og transportbrukernytte. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig til å oppveie for investeringskostnadene. Alternativene med de høyeste investeringskostnadene har også den største negative nettonytten. Dette skyldes at de viktigste nyttekomponentene, trafikant- og transportbrukernytte og ulykkesreduksjon, er minst like stor i de billigste som i de dyreste alternativene. Den viktigste nyttekomponenten for alternativ 1, 2, 3 og 5 er trafikant- og transportbrukernytten, i hovedsak pga. reduserte tidskostnader. Samtidig øker kjørekostnadene. Utbyggingen vil bidra til færre ulykker, og dette tilsvarer en kostnadsreduksjon på opp til 200 mill. kr samlet for beregningsperioden. Det er beregnet prissatte konsekvenser både for full statlig finansiering og delvis bompengefinansiering. Bompengefinansieringen, slik det er lagt til grunn i beregningene, vil bidra til å svekke de positive effektene av tiltaket. Dette gjelder alle alternativene, men det slår sterkest ut for de dyreste alternativene som medfører mest avvisning. Dette skyldes i hovedsak at avvisning fra E18 til alternative veger vil bidra til: