Oppstartssamling Lektor2 2016/17

Hefte fra oppstartssamling for nye Lektor2-skoler 2016/17 Hefte er tenkt som et oppslagsverk i arbeidet med å utvikle undervisningsopplegg etter Lektor2-modellen. På oppstartssamlingen gikk vi igjennom det teoretiske grunnlaget denne modellen bygger på, i tillegg til eksempler fra praksis. I heftet finner du en tilsvarende teoretisk gjennomgang, i tillegg til to beskrivelser av undervisningsopplegg utarbeidet etter Lektor2-modellen. Du finner også eksempler på oppdragsbrev. På samlingen startet du arbeidet med planlegging av eget Lektor2-opplegg i samarbeid med din koordinator, hvor du bl.a. fylte inn tanker om tema og innfallsvinkler på s. 28. Til slutt finner du praktisk informasjon om Lektor2 og kontaktinformasjon til koordinatorene. Lykke til med planlegging og gjennomføring av Lektor2-opplegg! Innhold Side Lektor2-modellen 2 Undervisningsopplegg 1 9 Undervisningsopplegg 2 18 Oppdragsbrev 25 Tankekart 28 Årshjul Lektor2 29 Rapportering 30 Koordinator 31 For mer informasjon om Lektor2 besøk: www.lektor2.no Eller kontakt oss på: post@lektor2.no 1

Lektor2-modellen Samarbeid med arbeidslivet høres veldig fint ut i teorien, men er ikke alltid like lett å få til i praksis. Vi har derfor utviklet Lektor2- modellen et verktøy som skal hjelpe lærer og samarbeidspartner med å utvikle undervisningsopplegg som bidrar til elevenes læring og motivasjon i realfag. Selve modellen består av fem trinn (se under). Trinn 1 4 gir rammen for undervisningsopplegget, mens trinn fem handler om innholdet i undervisningen, det vil si alle aktivitetene elevene skal gjøre i og utenfor klasserommet i løpet av samarbeidet. Hvor involvert samarbeidspartneren er i de ulike trinnene varierer, men som et minimum skal lærer og partner samarbeide om å finne et felles tema, et oppdrag elevene kan løse, og diskutere på hvilke måter samarbeidspartneren kan bidra inn i undervisningen. Når dette er avklart, kan læreren designe resten av undervisningsopplegget. Lektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisning 1. Velg tema 2. Finn et oppdrag som elevene skal løse 3. Hvilke kunnskaper og ferdigheter trenger elevene for å løse oppdraget? 4. Hva kan elevene gjøre sammen med partneren som de ikke kan gjøre i klasserommet? 5. Velg aktiviteter* som setter elevene i stand til å løse oppdraget *klasse/gruppediskusjoner, veiledning fra partner, forsøk, lese- og skriveoppgaver, innhente/vurdere informasjon etc. 2

1. Velg tema Det første læreren bør gjøre er å velge et overordnet tema for undervisningssamarbeidet. Dette temaet blir "bestillingen" til koordinator, som kan hjelpe til med å finne en passende samarbeidspartner. Som lærer er det viktig å være åpen for at det opprinnelige temaet justeres og avgrenses i det første møtet med partneren slik at det passer til det fagpersonen jobber med. Temaet må være interessant for både læreren, fagpersonen og elevene samtidig som det selvfølgelig skal være relevant for læreplanen i ett eller flere av realfagene. Andre fag kan gjerne inkluderes dersom det er naturlig. I tillegg bør temaet være rikt, det vil si at elevene skal kunne nærme seg temaet på mange slags vis. For å sjekke om temaet er rikt, kan det være nyttig med en «brainstorming» av ulike innfallsvinkler til temaet. For eksempel: Er det noe tallmateriale, noe elevene kan regne ut? Er det en fortelling knyttet til temaet? Hvordan samarbeider folk som jobber innenfor dette temaet i arbeidslivet, hvilke metoder bruker de? Kan elevene gjøre noe praktisk innenfor temaet? Kan elevene filosofere rundt temaet, er det noe eksistensielt ved det? Har temaet en kunstnerisk eller estetisk side, er det inspirert av kunst eller mote? Hvilke logiske resonnementer kan elevene gjøre innen temaet? Hvis X, så Y? 3

2. Finn et oppdrag som elevene skal løse I Lektor2 er et oppdrag definert som en situasjon fra arbeidslivet utenfor skolen som krever anvendelse av realfaglige kunnskaper og ferdigheter. Gjennom å løse det konkrete oppdraget skal elevene få oppleve hvordan realfag brukes i arbeidslivet. Oppdraget bør derfor være knyttet til problemstillinger som samarbeidspartneren jobber med. Gjennom undervisningen må elevene lære seg de kunnskapene og ferdighetene de trenger for å løse oppdraget. Det betyr at læreren må bruke oppdraget som utgangspunkt for å planlegge innholdet i undervisningsopplegget. Slik blir oppdraget hovedmålet for undervisningen og for elevene. Et godt oppdrag i Lektor2 oppfyller fire kjennetegn: Samarbeidspartneren er avsender av oppdraget og mottaker av elevenes løsning. Det er en stor fordel om samarbeidspartneren kan presentere oppdraget for elevene Oppdraget ligner på problemstillinger som fagpersonen eller arbeidsplassen jobber med Oppdraget gir elevene begrensete valgmuligheter underveis. Elevene bør altså få mulighet til å gjøre egne valg knyttet til for eksempel fremgangsmåte eller valg av løsning. Når oppdraget gir elevene valgmuligheter er det viktig å kreve at de begrunner valget de lander på. Det er kvaliteten på elevenes begrunnelse som skal vektlegges i vurderingen av elevenes læring og ikke det eksakte svaret eller valget de kommer frem til Oppdraget kan ikke løses uten å forstå. Sagt på en annen måte bør oppdraget være formulert slik at elevene ikke kan «google» seg frem til et svar 4

3. Hvilke kunnskaper og ferdigheter trenger elevene for å løse oppdraget? Hvordan ser en god løsning på oppdraget ut? En analyse av dette danner grunnlaget for å utforme selve undervisningsopplegget. I arbeidslivet er det ofte ikke nok å ha faktakunnskap. Man må også kunne anvende kunnskapen og presentere arbeidet sitt på en hensiktsmessig måte. Et godt tips til lærer er derfor å dele opp det elevene må forstå i fire ulike kategorier: kunnskap, metode, hensikt og form*. Kunnskap: Hvilke nøkkelbegrep må elevene kunne for å løse oppdraget? Hvilke realfaglige ideer og teorier må de kunne noe om? Metode: Hvilke ferdigheter trenger elevene for å løse oppdraget? Dette kan for eksempel være hvordan de skal samle inn informasjon, hvordan de skal registrere og analysere data eller hvordan de skal argumentere for løsninger Hensikt: Ett av målene med Lektor2 er at elevene skal få bedre innsikt i anvendelsen av realfag i arbeidslivet. Derfor er det viktig at elevene også lærer hva som er hensikten med kunnskapen og ferdighetene de skal tilegne seg, hva bruker fagpersonen dette til på arbeidsplassen, hvorfor trenger samfunnet denne kunnskapen? Form: Elevene må ofte formidle løsningen på oppdraget i form av rapporter, presentasjoner, brosjyrer eller lignende. Elevene må da få opplæring og veiledning i presentasjonsformen de skal bruke, slik at de behersker den *Mansilla & Gardner (1998): What are the qualities of understanding? I Wiske (1998) 5

4. Hva kan elevene gjøre sammen med partneren som de ikke kan gjøre i klasserommet? I møte med samarbeidspartneren er det viktig å diskutere hva som er det unike med arbeidsplassen hva er det de kan tilby elevene som skolen ikke har selv? Det er disse aktivitetene som gir mulighet til å utnytte læringspotensialet som ligger i samarbeid med eksterne aktører og bruk av andre læringsarenaer i realfagundervisningen. Eksempler på hva samarbeidspartneren kan bidra med: Reelle oppdrag til elevene kan elevene gjøre en jobb for samarbeidspartneren? Være en ekte oppdragsgiver og mottaker for elevenes løsning på oppdraget Veilede elevene mens de jobber med en løsning på oppdraget Låne bort utstyr, objekter etc. som skolen ikke har selv La elevene besøke arbeidsplassen Stille med ansatte som elevene kan intervjue Skaffe autentiske data, tallmateriale etc. som elevene kan jobbe med Ansatte som kan fungere som rollemodeller for utdanningsvalg og karriere I en idefase er det naturlig å lufte alle mulige samarbeidsaktiviteter, men et godt råd er å velge aktivitetene som elevene trenger for å løse oppdraget. 6

5. Velg aktiviteter som setter elevene i stand til å løse oppdraget Ettersom et oppdrag i Lektor2 krever at elevene må anvende kunnskap og ferdigheter, må undervisningen forberede dem på dette. Det vil si at elevene må få aktiviteter som krever noe mer enn å memorere faktakunnskap eller kopiere svar fra lærebøker og internett. Et kontrollspørsmål læreren bør stille seg er: Kan elevene gjøre aktiviteten uten å forstå? Et nyttig verktøy i denne sammenhengen er de såkalte tankeprosessene (oversatt fra engelsk: «thinking moves»). Disse kan brukes for å sjekke om aktivitetene som er planlagt stimulerer elevenes tenkning og bidrar til å bygge forståelse. Gode undervisningsaktiviteter bør få elevene til å gjøre en eller flere av følgende tankeprosesser*: Må elevene observere nøye og beskrive det som er der? bygge forklaringer og tolkninger? resonnere basert på evidens/data? vurdere ulike perspektiver og synspunkter? fange essensen og formulere konklusjoner? undre og stille spørsmål? avdekke kompleksitet og gå i dybden? *Ritchhart, R., Church, M. & Morrison, K. (2011): Making Thinking Visible. How to promote engagement, understanding, and independence for all learners. Jossey-Bass. 7

Å tilegne seg kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for å løse et oppdrag krever ofte at elevene jobber med temaet og oppdraget over tid. Det betyr ikke nødvendigvis at læreren må sette av mange uker til Lektor2-opplegget. Det kommer an på hvor krevende oppdraget er for elevene og hvor mye lærer og samarbeidspartner forventer at elevene skal greie. Uansett kan det være nyttig å dele undervisningsopplegget inn i ulike faser: Fase 1: Forarbeid Motivere elevene. Det kan for eksempel være å introdusere oppdraget fra samarbeidspartneren og kartlegge elevenes forkunnskaper om temaet Fase 2: Gjennomføring Elevene jobber med ulike aktiviteter. Aktivitetene må gi elevene den kunnskapen og ferdighetene de trenger for å løse oppdraget, og helst stimulere noen av tankeprosessene Fase 3: Etterarbeid Elevene anvender det de har lært til å løse oppdraget Fase 4: Refleksjon Elevene reflekterer over løsningen på oppdraget og hva har de vært med på. Hva føler elevene at de sitter igjen med? Ville de løst oppdraget annerledes dersom de fikk sjansen på nytt? Hva tenker de om realfag i arbeidslivet? 8

Beskrivelse av undervisningopplegg: Avfall som ressurs: Avfallshåndtering og energigjenvinning Av: Anne Vegusdal Fag og trinn: Matematikk og naturfag, 8. trinn Skole: Samfundets skole, samarbeidspartner: Returkraft 1. Velg tema Tema: Avfall som ressurs: Avfallshåndtering og energigjenvinning Mange innfallsvinkler: Fortelling: Hver enkelt gjenstand har sin historie Tallmateriale/statistikk: Økonomisk konsekvens av bedre sortering og gjenvinning av energi (privat, samfunnsmessig), innhente og bearbeiding av data Estetikk, sanselig: Gjenbruk, design/redesign, lukt Eksistensiell: Hva skjer om vi ikke sorterer? Konsekvens for miljø lokalt, globalt Etisk: Ta vare på avfall som ressurs; overflod kontra fattigdom Praktisk: Hvordan håndtere stor mengder avfall. «Ikke noe sted som heter vekk» Logisk: Hvis avfallsmengden fortsatt øker (eller ikke reduseres) hvilke konsekvenser vil dette ha? Sosial dimensjon: Hvordan samarbeider ulike instanser? Renovasjonsselskap, kommuner, politikere, andre? Teoretisk: Hvordan produsere elektrisk energi fra avfall? 9

2. Finn et oppdrag som elevene skal løse Oppdraget slik det ble presentert for elevene: Hvordan få folk i Agder til å sortere avfallet riktig? Avfall, eller søppel, er noe alle mennesker lager. Veldig mye av avfallet kan gjenvinnes, så lenge det er sortert først. Avfall Sør Husholdning har undersøkt avfallet til ulike mennesker i Agder, og det viser seg at vi ikke er veldig gode til å sortere søpla vår. Mye av avfallet som kunne vært gjenvunnet går rett i restavfallet og brennes på Returkraft. Vi ønsker å få en oversikt over problemet, og trenger derfor hjelp fra elever ved Samfundets skole. Vi ønsker herved å gi dere i oppdrag å gjennomføre en undersøkelse om søppelsortering og kunnskap om gjenvinning på Agder. Vi har blant annet behov for å finne ut: hvem sorterer mest feil? hvorfor sorterer folk feil? Bruk undersøkelsen til å foreslå tiltak som gjør at mer søppel gjenvinnes i Agder. Vi håper dere stiller dere positive til oppdraget og imøteser deres tilbakemelding på saken. Med vennlig hilsen Returkraft AS 10

3. Hvilke kunnskaper og ferdigheter trenger elevene for å løse oppdraget? Kunnskap Materialgjenvinning, energiutnyttelse, ressurs, watt, avfallsreduksjon, den omvendte avfallspyramide, kostnad, histogram, forskningsmetodikk Informasjon om bedriftens virksomhet og om Avfall Sørs undersøkelser av søppelsortering Metode/ferdigheter «Unge forskere»: metoder for spørreskjema, pilotundersøkelse, observasjon, datainnsamling og analyse, grafisk fremstilling, tolkning, konklusjon, div. litteratur, lage rapport og presentasjon, samarbeid, nytenkning/kreativitet Hensikt Finne ut hvorfor så mye søppel feilsorteres. Bidra til at det settes i gang tiltak som gjør at mer søppel sorteres riktig og dermed gjenvinnes. Redusere total mengde restavfall Form/formidling Hvordan presentere resultater, evt. hvordan nå ut med informasjon til folk, hvordan lage gode visuelle uttrykksformer 11

4. Hva kan elevene gjøre sammen med fagpersonen/bedriften som de ikke kan gjøre i klasserommet? Få en omvisning i bedriften som er direkte relatert til matematikkoppgavene de like etterpå skal jobbe med Forståelse av søppel som ressurs Synliggjøring av energiovergangen fra kjemisk energi i søppel til strøm og fjernvarme gjennom omvisningen og ved at elevene utfører et praktisk forsøk med dampmaskinmodeller: Her får elevene erfare at varmeenergi (briketter som brenner) overføres til elektrisk strøm (pære som lyser) Elevene møter faglig ekspertise (ingeniører m.m. i bedriften) og veiledning av bedriftspedagog Foto: Tormod Flem Vegge, Fædrelandsvennen 12

5. Velg aktiviteter som setter elevene i stand til å løse oppdraget 1. Forarbeid Bedriftspedagog ved Returkraft besøker elevene i to skoletimer for å presentere oppdraget for klassen. A. Første time: Som introduksjon viser hun bilder og figurer og forklarer problemet med og konsekvenser av dårlig sortering av søppel, sløsing av ressurser og energi osv. Hun kommer inn på viktige begreper som materialgjenvinning, den omvendte avfallspyramide, energigjenvinning, ressurs, avfallsreduksjon og kostnader. Hun stiller spørsmål og er i aktiv dialog med elevene. Hun formidler at Returkraft ønsker hjelp av elevene for å få oversikt over «hvor skoen trykker» (dårlig sortering + manglende kunnskap om Returkrafts virksomhet) og de trenger hjelp til å finne løsningsforslag. B. Bedriftspedagogen avslutter timen med å presentere selve oppdragsformuleringen (power point). Hun har også med oppdraget i form av et oppdragsbrev fra Returkraft som hun til slutt overleverer til læreren. 13

C. Andre time: Læreren leder denne timen (med bedriftspedagogen til stede). Han orienterer elevene om rammene for hvordan oppdraget skal gjennomføres og forklarer samtidig viktige begreper (kort innføring i prosjektarbeid og hypotetisk deduktiv metode, forskningsmetodikk m.m.). Han gir elevene «tilbud» om eventuelt å sende inn resultatet fra arbeidet til Unge Forskere og delta i konkurransen. Oppdraget skal løses gjennom 8 prosjektoppgaver og det er den hypotetiskdeduktive metode som skal brukes: Problemstilling Hypotese Planlegge og gjennomføre spørreundersøkelsen (datainnsamling) Bearbeide og analysere innsamlet data Oppsummering og konklusjon Formidling D. Elevene diskuterer oppdraget i plenum sammen med lærer og bedriftspedagog, de deles så i 8 elevgrupper (2-4 stk. pr gr.). Videre aktiviteter i elevgruppene ble påbegynt denne timen, bedriftspedagogen og læreren gikk rundt til gruppene og deltok i idémyldringen, veiledning osv. 14

2. Gjennomføring. Klassens aktiviteter for å løse oppdraget (pågår over en periode på 6 uker) A. Start på loggbok som delingsdokument i Google Doc. Hver elevgruppe fører logg gjennom hele prosessen B. Idémyldring: Hvordan skal vi løse oppdraget? Metoder for innsamling av data? a) Hver gruppe lager en underproblemstilling som kan være med på å gi svar på hovedproblemstillingen b) Planlegging av undersøkelsen: Hver gruppe lager sin hypotese og kommer med forslag til spørsmål som kan gi svar på underproblemformuleringen c) Elevene velger i fellesskap ut og samler spørsmål til én felles spørreundersøkelse som skal skje på ipad d) Felles spørreundersøkelse lagt inn på ipad, på App n: Feed2Go e) Opplæring i bruk av Feed2Go C. Pilot: Test av metode (program og ipad) og spørsmålsformulering i lokalmiljøet (elevene prøver det ut på noen voksne hjemme) D. Datainnsamling: Elevene velger ut områder i Kristiansand: Sørlandsparken, Trekanten, Sandens, Slottet (lokale handlesentre). Går det bra, skal elevene deretter øke avstanden både øst (Arendal), vest (Farsund) og nord (Evje) for Kristiansand. Målet er å stille spørsmålene til totalt 2200 personer (100 stk. pr elev). (Kommentar: For å få fart på datainnsamlingen, la elevene spørreundersøkelsen ut på Facebook og sendte den også ut via e-post. Dette resulterte i 2489 svar totalt i undersøkelsen) 15

E. Felles drøftinger av utfordringene med spørreundersøkelsen: Hvorfor er det så mange folk som svarer at de ikke vil svare på spørsmålene? F. Opplæring i bruk av Google Skjemaer for å legge over spørreundersøkelsen her: a. Overføring til Google regneark b. Korrigering av feilføringer c. Uthenting av data fra Google regneark, opplæring i bruk av kommandoer d. Dataanalyse: Hver gruppe tar ut de dataene de trenger for å kunne undersøke sin problemformulering G. Fremstilling av resultatene i Microsoft Excel. Opplæring i bruk av regnearket og fremstillinger av diagrammer H. Lage rapport. Elevgrupper som ønsker det, kunne melde seg på konkurransen Unge forskere I. Trening på fremføring J. Presentasjon av resultatene for Returkraft (bedriftspedagoger og ledelse) K. Besøk hos Returkraft: Omvisning, oppgaveløsning, elevforsøk med dampmaskiner (lage strøm fra kjemisk energi - som illustrasjon på sammenhengen mellom å brenne avfall og produksjon av strøm). Elevene måler og logger watt, regner om og sammenligner med «ekte» tall fra Returkraft. Strømproduksjon/salg og fjernvarme 16

3. Etterarbeid A. Jobbe videre på skolen med matematikkoppgavene fra Returkraft B. Oppsummering i klassen for at elevene skal se sammenhengen mellom de ulike aktivitetene i det totale undervisningsopplegget. Diskutere det de har vært gjennom, erfaringer osv. Diskutere koblingen mellom oppdraget, omvisningen, elevforsøk og matematikkoppgavene ved Returkraft og oppdraget i etterarbeidet. Diskutere sammenhengen mellom matematikken på skolen, energigjenvinning og en jobb ved Returkraft C. Returkraft ga til slutt elevene et lite «oppsummerende» oppdrag basert på det elevene selv har lært om Returkraft, energigjenvinning og søppelsortering. Oppdraget ble denne gangen formidlet av læreren og var som følger: Returkraft trenger hjelp av dere til å lage et lite undervisningsopplegg til elever på mellomtrinnet. Det skal være et opplegg som Returkraft kan benytte når de har besøk på anlegget av elever fra mellomtrinnet D. Elevene brukte kun noen få skoletimer på å forberede undervisningsopplegget. Det fikk følgende innhold og ble av to skoletimers varighet: a. Et kort foredrag om Returkraft med demonstrasjon av søppelsortering b. En Kahoot om søppelsortering c. En søppelsorterings-konkurranse 17

Beskrivelse av undervisningopplegg: Naturforvaltning elgbestanden i Fyresdal Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Matematikk og naturfag, 8. trinn Skole: Gimle skole, samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning 1. Velg tema Tema: Naturforvaltning- elgbestanden i Fyresdal Mange innfallsvinkler: Fortelling: Jakthistorier ("alle" i Fyresdal er på jakt), opplevelser på skogstur Undring: Hvorfor er det viktig med viltforvaltning? Hvordan kan vi finne ut hvor mange elg som finnes i Fyresdal? Eksistensiell: Er det farlig for elgen hvis det er lite furu, mye bjørk mm? Er det farlig at skogen beites for mye? Estetisk: Kan vi skille de ulike plantene ved å bruke sansene lukte, føle, smake? Har vi vakre bilder av elg? Praktisk: Hvordan tar man prøver, teller planter i skogen? Hvordan ser en takseringsstav ut? Hva kan man lage av skog? Logisk: Hvis elgbestanden ikke reguleres, hva vil skje da? Verdiskaping: Hva betyr en elgbestand i god kondisjon og en sunn skog for verdiskapingen? Hva kan vi produsere av skog - skogen som ressurs 18

2. Finn et oppdrag som elevene skal løse Oppdraget slik det ble presentert for elevene: Fyresdal kommune ønsker å ha oversikt over elgbestanden og skogens tilstand i kommunen. Vi i Faun Naturforvaltning AS har derfor fått et oppdrag fra kommunen om å gjennomføre en såkalt elgbeitetaksering det betyr at vi er ute i felten og sjekker hvor mye elgen har spist av furu, bjørk mm i løpet av vinteren. Fyresdal kommune er stor vi trenger derfor hjelp fra dere elevene ved Gimle skule til å gjennomføre takseringen. Dere vil få opplæring fra oss i hvordan takseringen gjennomføres, og hvordan dere kan dokumentere det dere finner. Denne dokumentasjonen er viktig for kommunen og grunnlag for beslutninger om elgbestanden og skogpleie. Etter gjennomført taksering og dokumentasjon vil vi derfor invitere dere til et møte med kommunen sammen med oss, der dere presenterer deres funn. 19

3. Hvilke kunnskaper og ferdigheter trenger elevene for å løse oppdraget? Kunnskap Sammenhengen mellom elgens kondisjon, kalveproduksjon og tilgang til næring Elgens beitevaner Beiteplanter (furu, bjørk, rogn, osp, selje, vier og einer), å kunne kjenne igjen plantene med og uten blader Begreper som prøveflate, taksering og beitegrad Elgen er en buskspiser, dvs. at elgens fysikk (bein, halslengde, mage, m.m.) passer til en diett med mye blader fra trær og busker om sommeren, og kvist fra det samme sjiktet vinterstid Matematikk: areal av sirkel, gjennomsnitt, prosentregning, regneark Metode Bruke kompass Elevene må lage sin egen takseringsstav hvordan skal den se ut for å kunne definere nøyaktig radius på takseringspunktene? I felten: o o o o o Hvilke trær skal vi telle med? Hvordan og hva skal vi registrere? Hva slags hjelpemidler finnes/ kan vi lage? Regne ut gjennomsnittshøye på de dominerende treslagene i hodet Hvordan noterer vi funnene? Hvordan kan vi jobbe sammen på en effektiv måte? 20

Etter feltarbeid: o o o Hensikt Registrere funn i regneark og lage diagrammer Regne ut gjennomsnitt av trær pr. daa, og prosentvis endring av beitegrad Sammenligne med Fauns egne funn fra 2015 og trekke konklusjoner (fra år 2 i samarbeidet skal elevene også sammenligne med tidligere elevers funn for å se utviklingen): Hva sier resultatene om elgbestanden og elgens kondisjon? Hva sier resultatene om skogens kondisjon? Oppdraget skal gjennomføres hvert år, oppdragsgiver Fyresdal kommune bruker resultatene for å fastsette fellingskvoter og for å avgjøre hvordan skogen skal pleies. Form/Formidling Rapport som presenteres for oppdragsgiveren. Hvordan dokumentere og presentere funnene slik at oppdragsgiver forstår? 21

4. Hva kan elevene gjøre sammen med fagpersonen/bedriften som de ikke kan gjøre i klasserommet? Elgbeitetakseringen foregår i terrenget der elgen beiter. Elevene får tildelt et areal i skogen (prøveflater), der de skal anvende kunnskapen, dvs. undersøke og registrere. Dette brukes senere i klasserommet der elevene skal tolke og dokumentere sine funn med en fagperson fra Faun som veileder. Elevene får også lære om hva bedriften driver med gjennom at Faun får presentert sine ansatte/ yrkesgrupper i bedriften. Foto: Kerstin Laue 22

5. Velg aktiviteter som setter elevene i stand til å løse oppdraget 1. Forarbeid A. På skolen: a. Elevene lager en presentasjon av bedriften og forbereder spørsmål til speed-dating med de ansatte i Faun b. Elevene reflekterer over hvorfor det er viktig med naturforvaltning B. I bedriften - ½ dag: a. Elevene fremfører sine presentasjoner under sitt første møte i bedriften b. Elevene har speed-dating med de ansatte som samtidig er rollemodeller for hva man kan bruke realfaglig utdanning til c. På slutten av besøket blir oppdraget introdusert. C. Kunnskapsgrunnlaget (fagperson fra Faun kommer til skolen) - ½ dag: Lærer og Lektor2-person fra Faun er sammen om undervisningen: a. Undring: Hvorfor er det viktig å vite hva og hvor mye elgen beiter? Hvordan kan vi se hvor elgen har beitet? Hva betyr for mye/ for lite elg for skogen mm b. Kunnskapsgrunnlaget og innføring i metoden (se liste under punkt 3) c. Idémyldring: Hvordan kan vi måle nedbeitingen på en effektiv måte når det bare skal måles i en viss høyde? Hva bruker andre? d. Elevene lager så sine egne takseringsstaver 23

2. Gjennomføring. Feltarbeid 1 dag Dagen er delt i to. Først får elevene praktisk opplæring i beitetaksering av fagperson fra Faun. Deretter jobber elevene sammen i små grupper, hvor hver gruppe får tildelt sin prøveflate. Elevene må finne en arbeidsmåte hvordan samarbeide på en effektiv måte når det både skal måles og registreres? Hvordan skrive notater om funnene? Trening i hoderegning beregne gjennomsnittshøyde av trærne i prøvefeltet. 3. Etterarbeid. På skolen: A. Tolkning av innsamlete data: Hva har vi funnet? Hva fant ekspertene fra Faun i fjor? Hvilke konklusjoner kan vi trekke ut fra sammenligningen? B. Hvordan kan vi dokumentere våre funn og tolkninger slik at andre (oppdragsgiver Fyresdal kommune) forstår det og kan anvende det videre? C. Lage en presentasjon D. Framføre presentasjonen med oversikt over funn og tolkning for ansatte i Faun og skogssjefen i Fyresdal kommune E. Oppsummering/refleksjon på skolen hva lærte vi/ hvordan var det å være "ansatt i Faun"? 4. Refleksjon Tilbakemelding fra elever hva var bra, hva kan gjøres annerledes (hadde vi nok forkunnskaper mm). 24

Eksempel på oppdragsbrev 25

Fortelling Logisk Ulike innfallsvinkler TEMA: Estetisk Eksistensiell Numerisk/statistikk 28 Sosialt Praktisk

Årshjul for Lektor2-skoler Oppstartssamling Lektor2-modellen Økonomirapport Kontakt med samarbeidspartner Designe Lektor2- opplegg Regionsamling Presentasjon av gjennomføring, feedback og forslag til redesign Søknad om deltakelse i Lektor2 for neste skoleår Rapportering av gjennomført opplegg Elevspørreundersøkelse Gjennomføre Lektor2-opplegg Støttemidler for 2017/18 lyses ut primo februar! 29

Rapportering 1. Rapport for hvert undervisningsopplegg Bør fylles ut av involvert faglærer Leveres rett etter gjennomføring 2. Elevspørreundersøkelsen Besvares kort tid etter gjennomføring Viktig informasjon til oss og til skolen 3. Økonomirapport Frist 15.6.17 For mer informasjon besøk: www.lektor2.no Eller kontakt oss på: post@lektor2.no 30

Koordinatorer Akershus, Hedmark og Oppland: Cathrine Jansen, cathrine.jansen@ue.no Tlf. 907 56 116 Aust- og Vest-Agder: Anne Vegusdal, anne.vegusdal@uia.no Tlf. 984 34 772 Buskerud: Erlend Eggen, erlend.eggen@ue.no Tlf. 97729867 Hordaland: Gry Sæterdal, gry.saeterdal@ue.no Tlf. 90105212 Møre og Romsdal: Ingeborg Johannessen, ingeborg.johannessen@ue.no Tlf. 976 29 726 Nordland: Liv Ragnhild Hov, liv.hov@me.com Tlf. 911 05 565 Oslo: Anette Braathen, anette.braathen@naturfagsenteret.no Tlf. 22 85 56 85 Rogaland: Asbjørn Velde, asbjoern.velde@rogfk.no Tlf. 51 92 25 19/959 78 975 Sogn og Fjordane: Holger Aasen, holger.aasen@ue.no Tlf. 958 17 898 Sør- og Nord-Trøndelag: Frank Nordbeck, Frank.Norbeck@ue.no Tlf. 901 21 612 Telemark og Vestfold: Kerstin Laue, kerstin.laue@naturfagsenteret.no Tlf. 958 86 696 Troms og Finnmark: Geir Sagelv, geir@sagelv.no Tlf. 417 58 038 Østfold: Sille Solberg, sille.solberg@ue.no Tlf. 416 40 415 31