Sørum kommunalteknikk KF Reguleringsplan med konsekvensutredning Høydebasseng Utgave: Vedtatt 20.6.2012 Dato: 2012-05-31

Sørum kommunalteknikk KF Reguleringsplan med konsekvensutredning Høydebasseng Utgave: Vedtatt 20.6.2012 Dato: 2012-05-31

Reguleringsplan med konsekvensutredning 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Reguleringsplan med konsekvensutredning Utgave/dato: Etter offentlig ettersyn / 2012-05-31 Arkivreferanse: bikube/oppdrag/528189/dokumenterbikube/oppdrag/528189/dokumenterbikube/oppdrag/5 28189/dokumenter Oppdrag: Oppdragsbeskrive lse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 528189 Nytt høydebasseng i Sørum Reguleringsplan med konsekvensutredning Christensen Petter Plan Vann Detaljplan (PBL) Okstad Berit Petter Christensen www.asplanviak.no

Reguleringsplan med konsekvensutredning 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Sørum kommune ved Sørum Kommunalteknikk KF for å bistå i arbeidet med reguleringsplan for nytt høydebasseng i Sørum kommune. Det er utarbeidet to alternative forslag til lokalisering av anlegget med atkomstveg. Forslagene har vært lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 16. april til 30. mai. Berit Okstad Oppdragsleder Petter Christensen Kvalitetssikrer

Reguleringsplan med konsekvensutredning 4

Reguleringsplan med konsekvensutredning 5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 6 1.1 Tiltakshaver... 6 1.2 Formålet med planen... 6 1.3 Dagens situasjon... 6 1.4 Alternativer som er vurdert... 7 2 Planområdet... 8 1.1 Beskrivelse av planområdet... 8 2.1 Atkomst og naboer... 9 2.2 Eiendomsforhold... 9 3 Føringer for planarbeidet... 9 3.1 Overordnede nasjonale føringer... 10 3.2 Lokale og regionale føringer... 10 4 Planprosess og medvirkning... 11 4.1 Planprogram... 11 4.2 Forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning - Offentlig ettersyn... 13 5 Beskrivelse av planforslaget... 16 5.1 Intensjon... 16 5.2 Hovedgrep... 16 5.3 Atkomstvei... 20 5.4 Arealer og formål... 20 6 Konsekvenser av planforslaget... 21 6.1 Sammendrag av konsekvensutredningen... 21 6.2 Trafikk og atkomst... 22 6.3 Jordvern og landbruksdrift... 23 6.4 Naturmiljø og biologisk mangfold... 25 6.5 Kulturminner... 29 6.6 Friluftsliv... 29 6.7 Grunnforhold... 35 6.8 ROS analyse... 35 6.9 Flom... 35 6.10 Landskapsvern... 35 6.11 Overvannshåndtering... 41 6.12 Barn og unges interesser... 41 7 Nedfotografert plankart... 43 8 Veigeometri... 46 8.1 Alternativ 1... 46 8.2 Alternativ 2... 47 9 Referanser... 48

Reguleringsplan med konsekvensutredning 6 1 BAKGRUNN 1.1 Tiltakshaver Tiltakshaver for planarbeidet er Sørum Kommunalteknikk KF (SKT KF). 1.2 Formålet med planen Bakgrunnen for planen er kapasitet og sikkerhet i vannforsyningen til Sørumsand som i dag ikke er tilfredsstillende. For å øke slokkevannskapasiteten og leveringssikkerheten har Sørum kommune ønsket å få bygget et høydebasseng for Sørumsand. Det er blitt regulert et nytt industriområde i Sørumsand - Orderud næring som er avhengig av at bassenget er på plass for å få tilstrekkelig slokkevannskapasitet. Sørum kommune har derfor ønsket bassenget ferdigbygget i løpet av 2012. Tiltaket er et viktig bidrag til en bærekraftig utvikling av samfunnet lokalt. Nytt høydebasseng Sørumsand er innarbeidet i Økonomiplan for SKT KF 2012-2015 med ferdigstillelse i løpet av 2012. Økonomiplanen ble vedtatt av kommunestyret 15. juni 2011. 1.3 Dagens situasjon Sørumsand forsynes i dag via en vannledning over Glomma fra Nedre Romerike vannverk IKS. Denne enkle forsyningen i kombinasjon med begrenset tverrsnitt på fordelingsnettet fører til at det ikke kommer nok vann til Sørumsand for å klare 50 l/s og samtidig opprettholde et tilstrekkelig trykk (10 mvs) på vann-nettet. Tilstrekkelig trykk er nødvendig for at det ikke blir fare for undertrykk og innsug av urenheter i nettet. 50 liter pr sekund er et mengdekrav på hvor mye vann som brannvesenet trenger for å slokke brann i industriområder 1. Ved et eventuelt brudd på vannledningen kan Sørum Kommunalteknikk KF (SKT KF) åpne forsyning fra Blaker vannverk BA og Fet kommune via to mindre ledninger. Dette er ikke tilstrekkelig i forhold til å opprettholde en god nok leveringskapasitet og leveringssikkerhet i forsyningen. Ved å bygge et nytt høydebasseng ved Sørumsand vil man løse denne utfordringen. Høydebassenget vil også gjøre det enklere for NRV å overføre reservevann fra Aurskog-Høland til Sørum. Plassering av et høydebasseng ved Sørumsand vil også gi en betydelig økt sikkerhet i SKT KF sitt eget nett på Sørumsand, ved at man får på plass en alternativ forsyning i den eksisterende forsyningsringen på Sørumsand. Denne effekten vil på sikt bli enda større når denne ringen blir forsterket. Dette vil bidra til at sikkerheten på forsyningssystemet blir betydelig forbedret, og at man vil ha tilfredsstillende forsyning også ved en driftsforstyrrelse på dette forsyningssystemet.

Reguleringsplan med konsekvensutredning 7 1.4 Alternativer som er vurdert Sørum Kommunalteknikk KF har sett på tre mulige plasseringer av nytt høydebasseng, men det er besluttet å gå videre med to av alternativene: i Orderudåsen og i Gullsmedåsen som vist på Figur 1. Det er en forutsetning i forhold til behovet for vanntrykk at bassenget blir lagt på kote 185. Alternativ 1 i Orderudåsen har en hensiktsmessig beliggenhet da det ligger nærmere tyngdepunktet i nettet og nærmere abonnementene som først blir trykkløse ved et større slokkevannsuttak. Dette gjør det til et bedre egnet alternativ med tanke på større punktuttak i Sørumsand sentrum. Alternativ 2 i Gullsmedåsen tilfredsstiller også tekniske forutsetningene for plassering av et høydebasseng, men krever vesentlig lenger overføringsledninger. Kjøring for inspeksjon og drift må skje over en privat skogsbilvei. Byggekostnadene for alternativ 2 er mindre forutsigbare enn for alternativ 1, da at det ikke er helt klart hvor ledningstraseen skal gå. Det mangler infrastruktur i området og det er flere berørte parter og at andre aktører (NRV) må inn på banen for å få gjennomført prosjektet. Det er ønskelig å få bassenget driftsklart i løpet av 2012, dette forutsetter at det blir bygget etter alternativ 1. Alternativ 2 Gullsmedåsen vil høyst sannsynlig ikke kunne bli ferdigstilt før 2013, da tilhørende ledningsarbeid er for omfattende til å få traseen godkjent, prosjektert og bygget i løpet av 2012. Figur 1. Oversiktskart som viser omtrentlig plassering av høydebasseng: alternativ 1, Orderudåsen og alternativ 2, Gullsmedåsen.

Reguleringsplan med konsekvensutredning 8 2 PLANOMRÅDET 1.1 Beskrivelse av planområdet Alternativ 1 Alternativ 1 ligger i Orderudåsen like øst for Skogkanten barnehage ca. på kote 185. Den aktuelle beliggenheten er i LNF-området øst for Orderudveien. Plasseringen er god i forhold til eksisterende infrastruktur som ligger i Orderudvegen like ved. Alternativet er også hensiktsmessig i forhold til eksisterende og fremtidige trykksoner på ledningsnettet, og nærheten til eksisterende ringledning på Sørumsand. Det vil bli lagt nye ledninger langs Orderudvegen ned til dagens trykkøkningsstasjon PV200 Orderud. Lengde er ca. 1 km. Området består av furuskog med en del fjell i dagen. Det er utgangspunkt for stier og turgåing. Området er ikke omtalt i «kommunedelplan kulturminnevernplan 2009-2012». Figur 2. Illustrasjonen viser det området som er undersøkt i forbindelse med konsekvensutredningen for alternativ 1. Alternativ 2 Alternativ 2 ligger i Gullsmedåsen ved Monsruddamtjernvegen på ca. kote 185. Også dette alternativet har beliggenhet i LNF-område. Plasseringen er valgt i forhold til eksisterende og fremtidige trykksoner på ledningsnettet. Det ligger imidlertid ingen infrastruktur i dette området pr. i dag. Alternativet krever ca. 1,5 km nytt ledningsnett langs skogsbilvegen nordover frem til Blakervegen. Nærmeste hovedledning for tilkobling blir den nye gjensidige reservevannforsyningen mellom Nedre Romerike vannverk IKS (NRV IKS) og Aurskog-Høland kommune (AHK). Dette prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2016. Alternativet krever ca. 1,5 km nytt ledningsnett nordover langs skogsbilvei og Monsrudvegen frem til Blakervegen. På grunn av at det kreves en ekstra ledningstrase på deler av strekningen vil den totale ledningsavstanden bli 2,3 km fra høydebassenget til Sørumsand.

Reguleringsplan med konsekvensutredning 9 Figur 3. Illustrasjonen viser det området som er undersøkt i forbindelse med konsekvensutredningen for alternativ 2. 2.1 Atkomst og naboer Alternativ 1: Atkomstveien planlegges langs eksisterende tursti ca. 50 meter inn fra Orderudveien. Publikum på tur vil kunne følge atkomstveien frem til der stien fortsetter ut i marka. Nærmeste nabo er Skogkanten barnehage. Alternativ 2: Det reguleres en 50 meter lang atkomstvei fra Monsruddamtjernvegen som er uregulert skogsbilvei. Det er langt fra nærmeste bebyggelse. 2.2 Eiendomsforhold Alternativ 1: Hjemmelshaver for alternativ 1 er Aksel Asbjørn Orderud, gnr. 125 bnr. 1. Alternativ 2: Alternativ 2 ligger hovedsakelig på eiendommen gnr. 123 bnr. 7 og noe på gnr 123 bnr 4. Hjemmelshaver er Per Stykket for 123/7 og Halvor Smedsrud på 123/4. Monsruddamtjernvegen går også over en del andre eiendommer: gnr 123, bnr 2, gnr. 123, bnr. 7, gnr. 123, bnr. 9 og gnr. 126, bnr. 2. 3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET Etablering av nytt høydebasseng i Sørumsand må søke å ivareta lokale, regionale og nasjonale rammebetingelser i planarbeidet. I dette kapitlet følger en kort oppsummering av de antatt viktigste føringene for planarbeidet.

Reguleringsplan med konsekvensutredning 10 3.1 Overordnede nasjonale føringer Nytt høydebasseng i Sørumsand vil måtte forholde seg til en rekke nasjonale lover og forskrifter. De viktigste er: Forurensningsloven med forskrift: o Forurensningsforskriften. Energiloven med flere forskrifter. Naturmangfoldloven. Forurensningsforskriften samler alle tidligere forskrifter som regulerer utslipp til luft, jord og vann. De mest relevante paragrafene er 15A-4, Påslipp til offentlig avløpsnett og 36, Behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Fylkesmannen i Oslo og Akershus vil være forurensningsmyndighet for tiltaket og vil fastsette krav til utslipp m.v. fra anlegget i egen tillatelse etter forurensningsloven. Naturmangfoldloven setter krav til at naturen tas vare på ved bærekraftig bruk og vern. Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, pkt. 5. Krav til fysisk utforming gir krav til at arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. 3.2 Lokale og regionale føringer Fylkesplan for Akershus er vedtatt i 2003 (forlenget ut 2009) og omhandler strategier for hovedtemaene arealbruk og transport, kompetanse og verdiskaping og folkehelse. Fylkesdelplan Romerike møter framtida 2005-2025. Som ledd i fylkesplanarbeidet er det utarbeidet en fylkesdelplan; Regional utviklingsplan for Romerike 2005 2025 Romerike møter framtida. Fylkesdelplanen behandler utviklingen på Romerike på svært lang sikt. Det er en konkretisering av rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, med mål og retningslinjer for utbyggingsmønster og arealbruk på Romerike. Kommuneplan for Sørum 2009 2021 trekker opp strategiske mål for Sørum kommune 2009 2012: 1. Sikret økonomisk handlefrihet ved et årlig overskudd på 2 %. 2. Gjennomføre utviklingsarbeid som styrker tverrfaglig ressursutnyttelse og helhetlige tjenester. 3. Fortsette den helhetlige samfunnsbyggingen med vekt på forebyggende arbeid, kulturelt mangfold og miljø. 4. Gjennomføre kompetansetiltak hos ledere og medarbeidere som styrker drift og utvikling av tjenester. 5. Samarbeide lokalt og regionalt for å oppnå fleksible energiløsninger i bygg og bil og bedret vannkvalitet i våre vassdrag. 6. Drive aktiv rekruttering for å sikre tilstrekkelig bemanning med riktig kompetanse.

Reguleringsplan med konsekvensutredning 11 4 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 4.1 Planprogram 4.1.1 Varsling og behandling av planprogram Tiltaket er vurdert å falle inn under forskrift om konsekvensutredninger. Det er derfor utarbeidet planprogram. Området skal detaljreguleres i henhold til Plan- og bygningslovens 12-3. Varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram ble sendt til myndigheter, naboer og berørte 15.11.2011 med frist for innspill og merknader 04.01.2012. 6 desember 2011 ble det avholdt åpent møte i kommunestyresalen i Sørumsand, med gjennomgang av foreløpig status. Sørum Kommunalteknikk KF og Asplan Viak informerte om bakgrunnen for og hensikten med planen, og de fremmøtte fikk mulighet til å stille spørsmål. 4.1.2 Innkomne merknader til planprogrammet I løpet av høringsperioden ble det mottatt tre merknader til planprogrammet. Fylkesrådmannen minner om «RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen», og anbefaler at bevaringsverdige naturkvaliteter kartlegges tidligst mulig for ikke å utsette slike områder for unødvendige inngrep. Dette vil ivaretas i det videre planarbeidet. STATENS VEGVESEN Region øst, 23.11.2011 Høydebassenget blir ikke liggende ved veger Statens vegvesen forvalter, og adkomst fra fylkesvegnettet vil skje via kommunalt vegnett. Ingen merknader til planarbeidet. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE, 12.12.2011 Automatisk fredete kulturminner Det er foretatt en synfaring av de to lokaliseringsalternativene 6. desember 2011. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner i områdene. En videre utredning av forholdet til fornminner synes unødvendig. Tiltakshavers kommentarer Tas til orientering. Tiltakshavers kommentarer Tas til orientering Nyere tids kulturminner Ingen merknader. Andre regionale interesser Fylkesrådmannen minner om «RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen», og anbefaler at bevaringsverdige naturkvaliteter kartlegges tidligst mulig i planfasen slik at steder som er naturlig egnet for lek og opphold ikke utsettes for unødige inngrep. Viktig at slike områder avmerkes på plankart og stilles krav til sikringstiltak i anleggsfasen i bestemmelsene. Tas til etterretning og vil ivaretas i det videre planarbeidet.

Reguleringsplan med konsekvensutredning 12 Fylkesrådmannens vurdering Mener tiltaket er i samsvar med vedtatt kommuneplan og gjeldende fylkesplan/-delplaner. ROAF, 22.12.2011 Ingen merknader til planarbeidet. Skogkanten barnehage, 30.01.2012 Innstillingen til eierstyret, tillitsvalgte, verneombud og daglig leder i Skogkanten barnehage, er at vi ikke ønsker å få et høydebasseng bak barnehagen. Tiltakshavers kommentarer Tas til orientering. Tiltakshavers kommentarer Tas til orientering Skogkanten barnehage ønsker å påpeke at: Området er et aktivt tur og rekreasjonsområde, og at det blir brukt hver dag av barna i barnehagen og beboere i nærområdet. Barnehagen har de to siste årene fått mye vann inn på området fra myra/ bekken som renner langs gjerdet. Dette gjerdet grenser mot skogen, og bekken blir oversvømt i perioder med snøsmelting eller mye regnvær. Vi er i samme moment bekymret for sikkerhet rundt et høydebasseng med tanke på oversvømmelse. Forstår at dette vil kreve en lang periode med anleggstrafikk. Vår barnehage blir berørt av dette og en konsekvens er at vi ikke kan benytte vårt nærområde i denne perioden. Barnehagen er bekymret for barnas sikkerhet. De minste barna går ikke så langt når de er på tur. For dem er det selvsagt mye bedre å komme rett ut i kupert terreng og ikke ut på vei som er en følge av å plassere et høydebasseng bak barnehagen. Barnehagen vil få en økt trafikk som en følge av vedlikehold og tilsyn av høydebassenget Tas til orientering. Utløpet for drenering rundt bassenget, nedtappingtapping og evt. overløp vil bli lagt nedstrøms barnehagen. Det vil si lenger nede i bekken langs Orderudveien. Det vil derfor ikke påvirke negativt til vannivået i bekken som renner lags barnehage. Det vil bli satt som krav til utbygger at anleggsområdet skal sikres og spesielt siden nærmeste nabo er en barnehage. Nødvendig inngjerding vil bli satt opp. Det blir også satt krav til utbygger om maks krav til rystelser ved sprengningsarbeid og kommunen vil følge opp med rystelsesmålinger hvis det blir nødvendig. Det vil bli en del anleggstrafikk under byggingen, men det blir satt krav om at anleggstrafikken skal pågå innen gitte tidsperioder for ikke å være til for mye sjenanse for beboeren i området. Det vil ikke bli mye trafikk til bassenget som følge av tilsyn. Bassenget vil styres automatisk

Reguleringsplan med konsekvensutredning 13 og kun bli ettersett ukentlig av driftspersonell fra kommunen. Det vil bli anlagt en egen parkering for driftspersonell på bassengtomten. 4.1.3 Miljø- og utviklingsutvalgets vedtak om planprogrammet Miljø- og utviklingsutvalget fastsatte i sitt møte den 31.01.2012, sak 6/12, Planprogram for konsekvensutredning ved regulering av Høydebasseng Sørumsand, datert januar 2015. Utvalget forutsetter en fortsatt aktiv dialog mot NRV IKS for en fremtidig kostnadsdeling. 4.2 Forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning - Offentlig ettersyn har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan i to alternativer og gjennomført konsekvensutredning i henhold til planprogrammet. 4.2.1 Miljø- og utviklingsutvalgets vedtak Reguleringsplanen med tilhørende konsekvensutredning ble den 10.04.2012 forelagt Miljøog utviklingsutvalget som enstemmig fattet følgende vedtak (sak 18/12): Forslag til reguleringsplan med bestemmelser og konsekvensutredning for høydebasseng Sørumsand, alternativ 1 og 2 godkjennes lagt ut til offentlig ettersyn med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-10 og 14-2. I sitt saksframlegg opplyste rådmannen at man fram mot 2. gangs behandling ville vurdere om bestemmelsenes 7 knyttet til skjerming skal konkretiseres mer, f. eks i form av hvor tett/høy beplantingen skal være. Det må også vurderes om det er sikret godt nok ( 8) at stier som blir avskåret, føres ut på terreng og reetableres slik at de treffer eksisterende stier igjen, utenfor planområdet. Reguleringssaken har vært lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 16. april til 30. mai og varsel ble sendt til naboer og berørte myndigheter og organisasjoner. 4.2.2 Orienteringsmøter Det ble holdt et åpent orienteringsmøte om reguleringssaken den 22.05. I møtet ble det blant annet stilt spørsmål om overvann eller eventuell flom ved hurtig nedtapping av bassenget. Sørum kommunalteknikk opplyste at overvann vil ledes ut i Orderudbekken Dette vassdraget har god kapasitet dersom det noen gang skulle bli behov for en hurtig nedtapping. Det vil i forbindelse med arbeidene bli gjennomført en befaring av vassdraget, og dersom det er behov for rensk av bekken, for å sikre tilstrekkelig kapasitet vil dette bli gjort. I tillegg var sikkerheten, for klatring på anlegget et tema. All adkomst opp på bassenget vil være innvendig i ventilkammer. Det vil ikke være noen utvendig adkomst.

Reguleringsplan med konsekvensutredning 14 I tillegg var det spørsmål om estetikk, der det ble vist frem flere ulike design av høydebasseng, gjennomgående gikk det på at anlegget skulle utformes med farger tilpasset naturen. De bilder som ble vist var med brunbeiset trekledning. Det ble holdt et informasjonsmøte med Skogkanten barnehage den 26.04.2012, der Sørum kommunalteknikk orienterte om planene for nytt høydebasseng og redegjorde for begrunnelsen for at plasseringen i Orderudåsen prioriteres. Som kompenserende tiltak vil Sørum kommunalteknikk se på muligheten for å etablere en port mot nord-øst og bedre tilgang til skogen. Det kan også tilbys å anlegge bålplasser etter at anlegget er fullført. Barnehagens representanter opplyste at det er sovetid kl. 12 14 i rom som vender mot byggeplassen. Sørum kommunalteknikk kunne ikke love at det ikke blir noe støy, men kan eventuelt prøve å unngå sprengning i denne perioden. Det vil bli montert rystelsesmåler på barnehagen før sprengning. Før byggearbeidene begynner vil det bli holdt oppstartsmøte, hvor barnehagens daglige leder bli invitert til å delta. Fra barnehagen ble det også stilt spørsmål om det kan gjøres noe med det eksisterende fotgjengerfeltet utenfor barnehagen. 4.2.3 Innkomne merknader 1) Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen har vurdert varslet planforslaget ut ifra regionale og nasjonale hensyn innenfor sine ansvarsområder. Basert på den oversendte informasjonen har de ingen konkrete merknader til noen av alternativene. 2) Akershus fylkeskommune Fylkesrådmannen har vurdert tiltaket ut fra fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet med basis i fylkesplan, fylkesdelplaner, rikspolitiske retningslinjer for utvalgte innsatsområder samt oppgaver etter friluftsloven og som fagmyndighet for kulturminnevern. Fylkesrådmannen viser til tidligere uttalelse til varsel om igangsatt reguleringsarbeid for området og har følgende merknader til planforslaget: Tiltakshavers kommentarer Sørum kommunalteknikk har ingen kommentar. Tiltakshavers kommentarer Sørum kommunalteknikk har ingen kommentar til Fylkeskommunens merknad. Automatisk fredete kulturminner Området er ikke befart. Uttalelse gis på grunnlag av arkivmateriale. Det er ingen registrerte fornminner i området. Nyere tids kulturminner Området er ikke befart. Uttalelse gis på grunnlag av arkivmateriale. Fylkesrådmannen har ingen merknader

Reguleringsplan med konsekvensutredning 15 knyttet til nyere tids kulturminner. Fylkesrådmannens vurdering Under forutsetning av at det tas hensyn til nærheten til barnehagen som ligger i nærheten av alternativ 1, har fylkesrådmannen ingen ytterligere merknader til planforslaget. 3) Blaker Vannverk BA Blaker Vannverk har som en del av sitt arbeid med å utvikle vannverket sett behovet for å etablere et høydebasseng ute i ledningsnettet. Det har også vært kjent at et slikt behov eksisterer i Sørum kommunalteknikks ledningsnett. Blager Vannverk understreker at det på mange plan har vært et godt samarbeid mellom Sørum kommunalteknikk og Blaker Vannverk og anser at et samarbeid om nytt høydebasseng ville være en naturlig forlengelse av dette. Under Sørum kommunalteknikks arbeid med «hovedplan vann» uttalte da også ekstern kompetanse (Ræstad) at det ville være klokt å samarbeide. Den 1. februar ble det gjennomført et uformelt møte med politisk ledelse i Sørum og samme dag ble det gitt et skriftlig forslag og tilbud. Blaker Vannverk kan levere vann til en meget konkurransedyktig pris og kvalitet. Blaker Vannverk fremhever noen fordeler som ikke er vektlagt i forslaget til reguleringsplan: Den totale vannforsyningen i Sørumsandområdet bedres, da både Sørum kommunalteknikk og Blaker Vannverk har dette som forsyningsområde, Større sikkerhet for både Sørum kommunalteknikk og Blaker Vannverk, Kostnad for selve investeringen fordeles og bør i neste omgang gi lavere vanngebyr til abonnenter i begge vannverk. Vil gi en ytterligere styrking i Blaker Vannverks forsyningsområde når utbygging av Fossumjordet kommer til realisering. Blaker Vannverk er velvillig til å bistå og bidra i en prosess der man utreder mulighet for samarbeid om en løsning til felles utbytte. Partene bør ikke være låst av standpunkt fram til nå. Tiltakshavers kommentarer Sørum Kommune har forpliktet seg til å kjøpe alt vann fra Nedre Romerike Vannverk IKS. Det er derfor ikke aktuelt å samarbeide om høydebasseng, men Sørum kommunalteknikk er interessert i å videreføre sitt gode forhold og samarbeid med Blaker Vannverk. Utover dette har Sørum kommunalteknikk følgende kommentarer: Et høydebasseng inngår i et forsyningssystem, og plasseringen av dette er viktig for at man skal kunne drifte forsyningsnettet på en optimal måte. Sørum kommunalteknikk KF har vurdert en plassering av høydebasseng i Orderudåsen som det beste alternativet, både kapasitetsmessig og sikkerhetsmessig. Denne plasseringen gir ikke grunnlag for samarbeid. I tillegg er de to vannverkenes ulike trykk en utfordring som gjør at det ene av vannverkene vil få høydebassenget plassert på en uhensiktsmessig måte. Dette vil gjøre at alt vannet må pumpes enten inn eller ut av bassenget, noe som igjen vil gi økte driftskostnader og redusert sikkerhet.

Reguleringsplan med konsekvensutredning 16 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 5.1 Intensjon Bakgrunnen for planen er kapasitet og sikkerhet i vannforsyningen til Sørumsand som i dag ikke er tilfredsstillende. For å øke slokkevannskapasiteten og leveringssikkerheten har Sørum kommune ønsket å få bygget et høydebasseng for Sørumsand. Det er også blitt regulert et nytt industriområde i Sørumsand - Orderud næring som er avhengig av at bassenget er på plass for å få tilstrekkelig slokkevannskapasitet. Sørum kommune har derfor ønsket bassenget ferdigbygget i løpet av 2012. Tiltaket er et viktig bidrag til en bærekraftig utvikling av samfunnet lokalt. 5.2 Hovedgrep Hovedfunksjoner til det nye høydebassenget blir: Øke leveringssikkerheten i Sørumsand (reservevolum). Økt slokkevannskapasitet i Sørumsand. Jevne ut trykket i Sørumsand. Tilpasses trykksonene i Sørumsand på en hensiktsmessig måte. Etter ønske fra Sørum kommune er volumet dimensjonert etter en befolkningsvekst frem til 2035. Nødvendig vannvolum i bassenget er beregnet til 3000 m 3 for en befolkning på ca. 8000 mennesker i 2035. Bassenget skal plasseres i terrenget slik at overløpet blir på kote 190. Det vil da kunne forsyne størstedelen av Sørumsand med selvfall. Bassenget skal ha følgende funksjonalitet. Tokammerløsning. God gjennomstrømning i bassenget. Omløp forbi bassenget. Mulighet for klordosering i nytt ventilkammer. Måling av vannmengder inn og ut av bassenget. Rørbruddsfunksjon på utløpsledningen. Ventilkammer til over topp tak for sikker adkomst og utlufting av bassenget. Vanntett dør i bassengvegg i ventilkammer. Trykkreduksjon på vannet inn. Innbrudd- og hærverkssikkert ventilkammer og basseng. (Pumpestasjon integrert i ventilkammer ved valg av alternativ 1) For å ivareta størst mulig konkurranse i forbindelse med utbyggingen, skal planen gi mulighet for både prefabrikkerte og plassbygde løsninger. De ulike alternativene må tilpasses de aktuelle tomtene. Alternativ 1:

Reguleringsplan med konsekvensutredning 17 Dette alternativet går ut på å bygge et høydebasseng øverst på Orderudfeltet, like ved Skogkanten barnehage. Bassengtomta ligger på kote 185 inne i skogen, ca. 60 m. mot øst fra Orderudvegen. Tomta ligger rett ovenfor eksisterende tursti. Det er blandingsskog og fjell i dagen eller tynt jorddekke på tomta. Plasseringen er godt egnet for ett eller to bassenger. Bassenget vil oppta en flate på mellom 600 700 m 2 som blir å anse som tette flater. Veien inn til det nye bassenget blir på ca. 300 400 m 2. Disse arealene er ikke større en at overvann kan ledes til terreng eller lokal bekk. Alternativ 2: Alternativ 2 ligger i Gullsmedåsen, ca. 50 meter vest for Monsruddamtjernvegen. Sammenlignet med alternativ 1, blir bassenget plassert noe lengre unna tyngdepunktet for forbruket, og det blir noe lengre ledningsstrekk som er kostnadsdrivende. Bassenget er plassert på kote 185 med gravitasjon mot Sørumsand. Det inngår i planen en atkomstvei fra nærmeste hovedledning for tilkobling er den nye reservevannsforsyningen til AHK. Denne er i dag ikke lagt men vil være ca. DN300 2 og ligger ca. 1,5 km unna aktuell plassering av bassenget. Det er ytterligere 800 m fra påkobling til reservevannforsyning til hovedstammen i ringforbindelsen rundt Sørumsand. Det blir derfor en total ledningsavstand på 2,3 km fra høydebassenget til Sørumsand. Det er ingen annen infrastruktur i området rundt. Plasseringen er godt egnet for ett eller to bassenger. Ventilkammeret plasseres også her inntil det nye bassenget og vil gå over tak på bassenget. Det går en liten dreneringsgrøft langs veien, men det er anbefalt å legge den nye ledningen under eksisterende skogsvei for drenering, tapping og overløp. Bassenget vil oppta en flate på mellom 600 700 m 2 som blir å anse som tette flater. Veien inn til det nye bassenget blir på ca. 300 400 m 2. Disse arealene er ikke større en at overvann kan ledes til terreng eller lokal bekk. Utforming av anlegget: Det nye høydebassenget vil være en lukket konstruksjon med en antatt høyde ca. 9 meter over terreng, avhengig av valg av bassengkonsept. Det vil ligge delvis nedgravet i terrenget. Det må være kjøreatkomst frem til bassenget og plass til oppstilling av en bil i forbindelse med driften av anlegget. Det blir liten aktivitet på anlegget, litt avhengig av hvilken rutine driftsavdelingen i Sørum har. Det antas at det blir ukentlig kontroll/ettersyn med bassenget. Atkomstveien vil bli vinterbrøytet. I forhold til vanntrykk er det en forutsetning at anlegget plasseres på kote 185. Toppen av bassenget vil i begge alternativer ligge på kote 194. 2 DN300 = Nominell diameter på ledning gitt i mm.

Reguleringsplan med konsekvensutredning 18 Figur 1. basseng. Eksempel på utforming og plassering av høydebasseng, tomt alternativ 1, med to runde Figur 2. basseng. Eksempel på utforming og plassering av høydebasseng, tomt alternativ 2, rektangulært

Reguleringsplan med konsekvensutredning 19 Figur 3. Eksempel på utforming og plassering av høydebasseng, tomt alternativ 2, rundt basseng. Anbefaling: Begge alternativene vil øke sikkerheten i vannforsyningen og bedre brannvannkapasiteten i Sørumsand. Begge alternativene vil også gi økt sikkerhet i forhold til brudd på NRVledningen. Alternativ 1 Orderudfeltet ligger nærmere tyngdepunktet i nettet og nærmer abonnementene som først blir trykkløse ved et større slokkevannsuttak. Dette gjør det til et bedre egnet alternativ med tanke på større punktuttak i Sørumsand sentrum. Simuleringer utført i EPANETT på Sørum modellen date 22.03.11. viser at alternativ 2 Gullsmedåsen gir akkurat 50 l/s i Sørumsand sentrum, mens alternativ 1 Orderudfeltet gir 60 l/s i sentrum, gitt at man har bygget fase 2 av ledningsanlegget. Dette skyldes bassengets nære plassering til belastningspunktet. Det er utarbeidet kostnadsoverslag for alternativ 1 og 2. For å få sammenlignbare tall er det tatt med ny pumpestasjon eller oppgradering av PV200 Orderud, samt ringforbindelse med muligheten for full gjennomstrømning gjennom bassenget. Alternativ 1 kan deles opp i to faser for gjennomføring, mens i alternativ 2 må alt ledningsarbeid gjøres i en fase. Alternativ 1 Orderudfeltet vil få en totalkostnad på kr. 29 106 308,- Alternativ 2 Gullsmedåsen vil få en totalkostnad på kr. 28 542 630,- Det er større usikkerheter knyttet til kostnadsoverslaget og fremdriften for alternativ 2, Gullsmedåsen kontra alternativ 1, Orderudfeltet. Dette skyldes at det ikke er klart hvor ledningstraseen skal gå, at det er flere berørte parter og at andre aktører (NRV) må inn på banen for å få gjennomført prosjektet. På bakgrunn av økt leveringskapasitet i sentrumsområdet, mer forutsigbare bygekostnader, enklere adkomst til bassenget, lavere fremtidige driftsutgifter og raskere framdrift anbefaler alternativ 1, Orderudfeltet som tomt for nytt høydebasseng.

Reguleringsplan med konsekvensutredning 20 5.3 Atkomstvei Alternativ 1: Det reguleres atkomstvei fra Orderudvegen inn til bassenget langs eksisterende sti. Dette blir en gruset vei med en snuhammer/plass inn mot ventilkammeret. Alternativ 2: Atkomst til bassenget vil bli langs eksisterende skogsbilvei. Sørum kommunalteknikk vil inngå avtale om bruk av veien med rettighetshaverne. Det reguleres en ca. 50 meter lang kjøreadkomst fra denne veien fram til bassenget. Det blir også her en gruset vei med snuhammer/plass inn mot ventilkammeret. 5.4 Arealer og formål Tabellen nedenfor viser arealfordeling for Alternativ 1: Reguleringsformål Areal i m2 2011-Kjøreveg 102,4 2019-Annet vegareal, grønt 155,6 1540- Vannforsyningsanlegg 2859,9 3060- Vegetasjonsskjerm 2240,1 Totalt areal planområde 5358,0 Tabellen nedenfor viser arealfordeling for Alternativ 2: Reguleringsformål Areal i m 2 2011-Kjøreveg 74,9 2019-Annet vegareal, grønt 66,4 1540- Vannforsyningsanlegg 2568,6 3060- Vegetasjonsskjerm 1903,0 Totalt areal planområde 4613,8

Reguleringsplan med konsekvensutredning 21 6 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 6.1 Sammendrag av konsekvensutredningen Tema Konsekvens alt.1 Konsekvens alt. 2 Konsekvensutredning Trafikk og atkomst kap 6.2 Jordvern og landbruksdrift kap 6.3 Naturmiljø og biologisk mangfold kap 6.4 Kulturminner, automatisk fredede og nyere tids. Kap 6.5 Friluftsliv kap 6.6 Tiltaket vil gi liten økt trafikkbelastning i området i driftssituasjonen, og det er hovedsakelig snakk om kjøring for tilsyn med anlegget. Anleggsperioden vil gi negative konsekvenser for alternativ 1, da barnehagebarn ferdes i området. Begge tomtene ligger i områder bestående av blandingsskog med lav bonitet Tiltaket vil ikke gi noen konsekvenser for driften. Konsekvensen for biologisk mangfold vurderes til å være liten negativ for begge alternativene (alternativ 1 og 2) og det er ikke grunnlag for å prioritere ett av alternativene fremfor det andre på ut fra hensynet til naturmangfold. Det er gjennomført feltundersøkelser, men det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner på noen av alternativene. Det er ikke kjente kulturminner fra nyere tid i eller i nærheten av noen av planområdene. Tiltaket vil være negativt i forhold til friluftsaktiviteter ved Skogkanten Barnehage. Tiltaket ligger i innfallsporten til et område med svært høy regional verdi mht. friluftsliv/rekreasjon. Konsekvensen av tiltaket mht. friluftsliv er vurdert til å være middels negativ. Tiltaket vil i liten grad påvirke friluftslivet i området, men kan til en viss grad gjøre den nordligste delen av veien som passerer på østsiden av tomta mindre attraktiv mht. naturopplevelse. Konsekvensen av tiltaket mht. friluftsliv er vurdert til å være ubetydelig - liten negativ. Grunnforhold kap 6.7 ROS-analyse kap 6.8 Flom kap 6.9 Landskapsvern kap 6.10 Overvannshåndtering kap 6.11 Begge tomtene har fjell i dagen. Området er ikke spesielt utsatt for radon. Særskilt grunnundersøkelse er derfor vurdert ikke å være nødvendig. Gjennomføring av tiltaket vil medføre anleggstrafikk. Denne vil særlig i alternativ 1 kunne medføre risiko for trafikkulykker, særlig pga. nærheten til barnehagen. Avbøtende tiltak kan være å styre anleggstrafikken til tider da den kommer i minst konflikt med nærmiljøet. Under gjennomføring av anlegget må anleggsplassen sikres mot at uvedkommende kommer inn på anleggsområdet og kan skade seg. Det anses som usannsynlig at noen av bassengtomtene skal kunne bli utsatt for eller være årsak til flom. Alternativ 1 vil gi størst påvirkning for nærvirkning, da plasseringen er nært eksisterende bebyggelse. Ut fra landskapsmessige hensyn vurderes alternativ 2 å ha minst konsekvenser. Det anses som tilstrekkelig overvannshåndtering å føre vegvannet og takvannet til terreng eller lokal bekk. Det må vurderes om det må plastres ved taknedløp og utløp til bekk for å hindre erosjon. Barn og unges interesser kap 6.12 Alternativ 1 vil gi konsekvenser for området som ofte benyttes av barnehagebarn, hovedsakelig i anleggsperioden, men visuelt også noe i driftsperioden. Alternativ 2 vil ikke gi konsekvenser for barn og unges interesser.

Reguleringsplan med konsekvensutredning 22 6.2 Trafikk og atkomst Tiltaket vil generere noe anleggstrafikk under byggingen. Det bør settes krav om at anleggstrafikken skal pågå innen gitte tidsperioder for ikke å være til for stor sjenanse for beboerne i området. I driftsfasen vil ikke anlegget medføre mye trafikk som følge av tilsyn. Bassenget vil styres automatisk og kun ha ukentlig ettersyn som gjøres av driftspersonell fra kommunen. Drift av et høydebasseng vil normalt kreve ettersyn 1-2 ganger i uka. Da er det tatt hensyn til at man tar ukentlige vannprøver fra bassenget. Det kan bli aktuelt med tyngre biler ved spesielle situasjoner. Det anlegges egen parkering for driftspersonell på bassengtomten. 6.2.1 Alternativ 1 For alternativ 1 vil det bli bygget atkomstvei langs eksisterende sti fra Orderudveien inn til høydebassenget. Illustrasjonen nedenfor viser vegløsningen. Denne løsningen vil gjelde uavhengig av utformingen av anlegget, og det vil i tillegg legges inn en snuhammer i tilknytning til bygget. Terrenget er relativt flatt. Figur 4. Kart som viser vegløsning for alternativ 1. Den røde stiplede linjen viser planens avgrensning. 6.2.2 Alternativ 2 Alternativ 2 vil benytte en eksisterende skogsbilvei. Atkomstvei fra skogsbilveien reguleres som en del av planen. Denne løsningen vil gjelde uavhengig av valgt utforming av anlegget, og det vil i tillegg legges inn en snuhammer i tilknytning til bygget. Adkomstveien får en stigning på over 9,4 % på det bratteste.

Reguleringsplan med konsekvensutredning Figur 5. 23 Kart som viser vegløsning for alternativ 2. Den røde stiplede linjen viser planens avgrensning. 6.3 Jordvern og landbruksdrift Begge planområdene ligger i skogsområder sør for Sørumsand sentrum. Figur 6. Illustrasjon som viser de to alternative plasseringer av høydebasseng.

Reguleringsplan med konsekvensutredning 24 Alternativ 1 ligger i nærområdet til boligfeltet i Orderudåsen, med Skogkanten barnehage som nærmeste nabo. Figur 7. Ortofoto som viser skogtypen i området alternativ 1 er tenkt plassert. Figur 8. Foto som viser deler av tomten for alternativ 1 (Foto: Oddmund Wold). Alternativ 2 ligger lenger fra bebyggelsen, med atkomst fra en skogsbilvegs g.

Reguleringsplan med konsekvensutredning 25 Figur 9. Ortofoto som viser skogstypen i området alternativ 2 er tenkt plassert. Både alternativ 1. og alternativ 2. er lokalisert i grunnlendt blandingsskog med lav bonitet. Skogsbilveien til alternativ 2 vil ikke bli negativt berørt i form av trafikk til og fra anlegget, da denne trafikken vil være minimal Tiltaket vil ikke gi noen konsekvenser for driften. 6.4 Naturmiljø og biologisk mangfold 6.4.1 Dagens situasjon Sørumsand ligger i boreonemoral vegetasjonsregion, på overgangen mellom kontinental og oseanisk region (Moen 1998) ). Berggrunnen i området består av diorittiskk til granittisk gneis el. migmatitt (www.ngu.no), dvs harde, sure og relativt næringsfattigee bergarter. Begge lokaliteter har tynt morenedekke og partier med bart fjell. 6.4.2 Alternativ 1: Vegetasjonen i området er dominert av fattig furuskog av relativt ung alder. I tillegg til furu inngår noe gran og litt bjørk i tresjiktet. t I busksjiktet inngår foruten gran og furu, selje, ørevier og einer. Vanlige lyngarter veksler i dominans i feltsjiktet: røsslyng, tyttebær, blåbær og blokkebær er vanlige. Bunnsjiktet er godtt utviklet, med vanlige arter som dominerer. De tørrestee rabbene, nesten uten jorddekke,, er dominert av lav, hvor grå- og lys reinlav samt islandslav er vanligst. En rekke arter av begerlav (Cladonia spp.), som pigglav, inngår. Sigdmoser (Dicranum spp.)inngår også vanlig i tørrere partier. Med litt bedre fuktighetsforhold og jordsmonn finner vi mer moser, som for eksempel etasjemose, furumose og vanlig bjørnemose. På fuktigere flekker inngår torvmoser som for eksempel furutorvmose.

Reguleringsplan med konsekvensutredning 26 Det er ikke registrert naturtypelokaliteter, viltområder (www.naturbase.no) eller spesielt interessante arter, verken sjeldne eller rødlistede (http://artskart.artsdatabanken.no/) som blir berørt av tiltaket. Figur 10. Skogbilde fra alternativ 1. Fattig og relativt ung lavfuruskog og bærlyngskog. Foto: O. Wold 14.10.2011. Figur 11. Pigglav (Cladonia uncinalis) er en vanlig begerlav i slike skogtyper. Foto: O. Wold 14.10.2011. 6.4.3 Alternativ 2: Vegetasjonsbildet i alternativ 2 er nokså likt alternativ 1. Skogen er noe eldre, men har ikke gammelskogspreg. Tresjiktet er i dominert av furu med et betydelig innslag av saktevoksende gran. Feltsjiktet har større innslag av røsslyng, og med noe høyere dekning

Reguleringsplan med konsekvensutredning 27 av lav. For øvrig er det mye av de samme artene som inngår; slik som tyttebær, blåbær og blokkebær. Bunnsjiktet er godt utviklet, med partier med nesten bart fjell, dominert av lav. Også her er grå- og lys reinlav samt islandslav de vanligste artene, samt et utvalg av diverse begerlaver (Cladonia spp.). I mindre fuktige forsenkninger og på steder med tilgang på tilstrekkelig fuktighet danner furumose tette matter. Sigdmoser inngår også her vanlig i tørrere partier. Ellers inngår furumose, etasjemose, sigdmoser (Dicranum spp) og bjørnemoser (Polytrichum spp.). Det er ikke registrert naturtypelokaliteter, viltområder (www.naturbase.no) eller spesielle arter, sjeldne eller rødlistede (http://artskart.artsdatabanken.no/), som blir berørt av tiltaket. Figur 12. Skogbilde fra alternativ 2. Fattig bærlyngskog med lavfuruskog på rabbene. Foto: O. Wold 14.10.2011. Figur 13. Furutorvmose er vanlig i fattige furuskogstyper. Foto: O. Wold 14.10.2011.

Reguleringsplan med konsekvensutredning 28 6.4.4 Vurdering av verdi Alternativ 1: Vegetasjon og flora i planområdet (alt.1) er av en relativt fattig type med regionalt vanlige arter i alle sjikt. Fattige skogtyper kan ha høy biologisk diversitet hvis det er gammel skog med mye død ved og lang kontinuitet i tresjikt/tilgang på død ved. Slike skogområder vil ha mange arter av sopp, moser, lav og insekter, deriblant ofte mange rødlistede arter. Skogen i alternativ 1 er relativt ung, har ikke død ved av betydning eller lang kontinuitet, og må karakteriseres som å være av liten verdi mht. biologisk mangfold. Vurdering av verdi av naturmiljø/biologisk mangfold i alternativ 1: Liten Middels Stor ------------------- ---------------- ---------------- Alternativ 2: Vegetasjon og flora i planområdet (alt. 2) er av en relativt fattig type med regionalt vanlige arter i alle sjikt. Skogen i alternativ 2 er noe eldre enn i alternativ 1, men må betraktes som kulturskog, og har ikke lang kontinuitet eller død ved av betydning. Området er av liten verdi mht. biologisk mangfold. Vurdering av verdi av naturmiljø/biologisk mangfold i alternativ 1: Liten Middels Stor ------------------- ---------------- ---------------- 6.4.5 Vurdering av omfang Alternativ 1 og 2 De berørte arealene vil sannsynligvis bli fullstendig nedbygd, og naturlig forekommende vegetasjon og naturtyper vil bli totalt endret. Fordi kun trivielle og vanlig forekommende naturtyper blir berørt, vurderes omfanget for begge alternativene til likevel å være kun middels negativt mht. naturmangfold. Lite Middels Stort negativt negativt negativt ------------------- ---------------- ----------------

Reguleringsplan med konsekvensutredning 29 6.4.6 Konsekvenser Vurdering av konsekvens Konsekvensen for biologisk mangfold vurderes til å være liten negativ (kfr. Statens vegvesen 2006) for begge alternativene (alternativ 1 og 2), og det er ikke grunnlag for å prioritere ett av alternativene fremfor det andre på ut fra hensynet til naturmangfold. 6.4.7 Oppsummering og avbøtende tiltak Det er få avbøtende tiltak mht. naturmiljø som kan utføres i denne sammenhengen, utover å begrense terrenginngrep og fyllinger til et minimum, og å forsøke å restaurere påvirkede arealer i størst mulig grad der det er mulig, og fortrinnsvis med stedegent plantemateriale ved tilplanting. 6.5 Kulturminner Det er gjennomført registrering på de to lokaliseringsalternativene 6. desember 2011. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner i områdene. Det er ikke kjente kulturminner fra nyere tid i eller i nærheten av noen av planområdene. 6.6 Friluftsliv 6.6.1 Dagens situasjon Begge alternativene ligger syd for tettstedet Sørumsand. Det er et nettverk av merkede fotruter (fig. 16) og sykkelruter (fig. 17) i området. Planområdet er i grøntstrukturkart for Romerike, temakart friluftsliv, vist som friluftsområde med svært høy regional verdi (fig. 18). Alternativ 1 ligger innenfor 1 km buffersone rundt tettstedet. Figur 14. Turkart. Rød linje: merket fotrute. Alternative plasseringer av høydebasseng er angitt. Kilde: http://tema.webatlas.no/sorum/turkart

Reguleringsplan med konsekvensutredning 30 Figur 15. Figur. Turkart. Rød linje: regional sykkelrute. angitt. Kilde: http://tema.webatlas.no/sorum/turkart Alternative plasseringer av v høydebasseng er 1 2 Figur 16. Utsnitt fra «Grøntstruktur Romerike Temakart friluftsliv». De foreslåtte alternativene for høydebassenget ligger innenfor et område som er vurdert som friluftsområdf de av svært høy regional verdi. Alternativenee for høydebasseng er omtrentlig angitt med nummer. Kilde: http://www.akershus.no/tema/kulturminne/kulturlandskap/romerike/ Alternativ 1: Alternativ 1 ligger i nærområdet til boligfeltet i Orderudåsen. Området er en del brukt som nærfriluftsområde og det går en tursti gårr inn i markaa fra parkeringsplassen ved Skogkanten barnehage (ikke del av det merkede løypenettet). Den første delen av turstien vil bli berørt av atkomstveien. Stien forgrenerr seg, og gir inntrykk av å være enn del brukt (fig. 17).

Reguleringsplan med konsekvensutredning 31 I følge informasjon fra Skogkanten Barnehage er arealet som beslaglegges ved en plassering av høydebassenget etter alternativ 1 et viktig nærområde for uteaktiviteter i barnehagen. Videre går det stier gjennom området fra det nærliggende boligområdet til skogsbilvei- og stinettet i åstraktene sør- og østover. Dette er et område som karakteriseres som å ha svært høy regional verdi som friluftsområde (Figur 16). I kommuneplanen for Sørum 2009 2021 er området for alternativ 1 avmerket som LNFområde hvor friluftsliv er dominerende. Figur 17. Sti fra Orderudveien til sti- og veinettet sør- og østover fra alt. 1. Foto: O. Wold 14.10.2011. Figur 18. Like utenfor tomta for alt. 1. Området benyttes av barn i nærområdet. Foto: O. Wold 14.10.2011.

Reguleringsplan med konsekvensutredning 32 Alternativ 2: Alternativ 2 ligger lenger fra bebyggelsen og er trolig mindre brukt som friluftsområde. Skogsbilveien til Monsruddamtjernet er markert som sykkelrute og rute for fotturer i Sørum kommunes turkart. Dette er et område som karakteriseres som å ha svært høy regional verdi som friluftsområde (Figur 16). I kommuneplanen for Sørum 2009 2021 er område for alternativ 2 avsatt til arealformål LNF område, uten at friluftsliv er spesielt nevnt. Det ble ikke registrert stier eller turveier som krysser tomta for alternativ 2. Det går en mer eller mindre gjengrodd og kort traktorvei inn fra nord, men denne har ingen funksjon som turvei. Det er først og fremst skogsbilveien på østsiden av tomten for alternativ 2 som har betydning for friluftslivet, siden denne veien gjør betydelige arealer sørover lett tilgjengelig for sykkel- og fotturer. Figur 19. Området for alternativ 2 er lite preget av tråkkslitasje eller andre spor etter fritidsaktiviteter. Foto: O. Wold 14.10.2011. 6.6.2 Vurdering av verdi Alternativ 1: Tomta for alternativ 1 beslaglegger deler av nærområdet som benyttes av Skogkanten barnehage. I tillegg går det stier som gjennom eller nær tomta som fører til et større nett av stier og skogsbilveger på østsiden av alternativ 1. Hensynet til at dette er en del av barns nærmiljø, og at det benyttes relativt ofte, må tillegges vekt (jf. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, pkt. 5). I henhold til disse kriteriene vurderes verdien av dette området mht. friluftsliv til middels (-stor).

Reguleringsplan med konsekvensutredning 33 Vurdering av verdi: liten middels stor ------------- -------------- Alternativ 2: Tomta for alternativ 2 beslaglegger et areal som er dominert av fattige skogtyper, og som ikke direkte er benyttet til friluftsliv. Et høydebasseng vil oppleves som et «fremmedelement» i skognaturen, men anlegget vil ikke fremstå som et hinder for utøvelse av friluftsliv, siden veien som benyttes til en viss grad til sykkel- og fotturer passerer på østsiden av tomta. I henhold til disse kriteriene vurderes verdien av dette området mht. friluftsliv til å være liten (-middels). Vurdering av verdi: liten middels stor ------------- -------------- 6.6.3 Vurdering av omfang Alternativ 1 Tiltaket vil medføre arealbeslag i størrelsesorden 1 1,5 daa i nærområdet til en barnehage, og vil endre «inngangsporten» til et relativt mye benyttet område mht. friluftsliv/rekreasjon. Omfanget vurderes derfor til å være av middels negativt omfang. Anleggsperioden vil også by på spesielle utfordringer i forhold til at det ligger en barnehage i nærheten. Vurdering av omfang: lite middels stort negativt ------------- -------------- Alternativ 2 Tiltaket vil medføre arealbeslag i størrelsesorden 1 1,5 daa i et område som ligger inntil en turvei som er noe benyttet for sykling og fotturer. Tiltaket skaper ikke barrierer eller beslaglegger areal som benyttes i friluftssammenheng, men vil gi en negativ opplevelse som et fremmed innslag i skognaturen. Omfanget vurderes derfor til å være lite negativt. Vurdering av omfang: lite middels stort negativt ------------- --------------

Reguleringsplan med konsekvensutredning 34 6.6.4 Konsekvenser Alternativ 1: Tiltaket vil være negativt i forhold til friluftsaktiviteter ved Skogkanten Barnehage, og endrer tilgangen til et mye benyttet område med svært høy regional verdi mht. friluftsliv/rekreasjon. Konsekvensen av tiltaket mht. friluftsliv er vurdert til å være middels negativ. Vurdering av konsekvens: liten middels stor negativ ------------- -------------- Alternativ 2: Tiltaket vil i liten grad påvirke friluftslivet i området, men kan til en viss grad gjøre den nordligste delen av veien som passerer på østsiden av tomta mindre attraktiv mht. naturopplevelse. Konsekvensen av tiltaket mht. friluftsliv er vurdert til å være ubetydelig - liten negativ. Vurdering av konsekvens: liten middels stor negativ ------------- -------------- 6.6.5 Konklusjon Av de to vurderte alternativene for plassering av høydebasseng gir alternativ 2 minst konsekvenser med hensyn til friluftsliv. 6.6.6 Oppsummering og avbøtende tiltak I anleggsfasen bør inngrep i terreng og vegetasjon begrenses til et minimum. Det er spesielt viktig å ta hensyn til trær/skog som kan ha en avskjermende virkning i forhold til brukere av områdene. Ved fullføring av tiltaket bør berørte arealer som ikke benyttes til adkomstvei, parkering osv. tilsås/tilplantes i størst mulig grad. Ved tilplanting bør stedegent materiale benyttes. Furu vil være godt egnet for avskjerming, siden den er rasktvoksende. Hvis alternativ 1 velges, så må stier som har blitt berøres settes i stand på en tilfredsstillende måte, evt. hvis eksisterende stier blir nedbygd, så må nye stier anlegges slik at områdene sør og øst for høydebassenget er tilgjengelig fra Orderudveien på samme måte som i dag. Hvis alternativ 2 velges, så vil det være mulig å ta hensyn i planleggingen til at eksisterende skog kan ha en avskjermende virkning i forhold til veg.