Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013



Like dokumenter
Ernæringsmessige behov hos eldre

ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter

ERNÆRING OG FALL «Med riktig mat og drikke, så faller pasienten kanskje ikke»

Ernæringssvikt hos gamle

Underernæring og sykdom hos eldre

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Forebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Forskningssykepleier Christina Frøiland

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

Sammen om å skape de gode matopplevelsene

Hva er en tiltakspakke?

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Mat og rehabilitering

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer

v/ Hild Mari H. Kristoffersen Klinisk ernæringsfysiolog Fagdag om ernæring hos eldre Haugesund sjukehus,

Kostrådene i praksis

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Sjømat og helse hos eldre

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Helhetlig matopplevelse

Ernæringsstatus, fall og brudd

Systematisk ernæringsarbeid

Kort om TINE SA og Forskning og Utvikling (FoU) i TINE Trender som er viktige Melkeprotein Sunnere seniorer YT og andre eksempler. Johanne Brendehaug

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:

Generelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring:

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

Omsorg gjennom mat og måltider. Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken. Brukersynspunkt

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Vanlig mat som holder deg frisk

Ernæring og Duchenne muskeldystrofi

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling

SYKEHJEM UNDER SAMHANDLINGSREFORMEN helhet og sårbarhet Samfunns - salen. Ernæring og underernæring Hvordan innfri forskriftene

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Retningslinjer for ernæringstiltak ved rehabilitering

Osteoporose, hoftebrudd og konsum av sild - En naturlig sammenheng? Jannike Øyen, PhD, Seniorforsker, Havforskningsinstituttet (HI)

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Ernæring for rus og avhengihetsbehandling. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Eldre versus gammel. Underernæring hos eldre. Ufrivillig vekttap er relatert til. Anoreksi. For lite matinntak

VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT. Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

Veilederen er utarbeidet av:

Ernæring til den palliative pasienten

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL :

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Ernæring og lungesykdom. Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere. Disposisjon: Lungesykdom og overvekt/fedme. Overvekt og fedme

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Helseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Næringsstoffer i mat

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Underernæring hos eldre personer

Ernæring- fra screening til handling

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering

Ernæringspraksis i fokus

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus

Hjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge

Frukt og grønt for eldre

ERNÆRING, KOSTHOLD OG HELSE

Hjertesvikternæringsstatus. Sissel Urke Olsen Klinisk ernæringsfysiolog RD, MSc Phd stipendiat 2018

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert

Kostholdets betydning

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold

Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT

Forebyggende hjemmebesøk til eldre. Forslag til interkommunal samarbeidsmodell

Transkript:

Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO Dehydrering Anemi

Næringsbehov 65+ Energibehovet synker med økende alder - men kan være økt ved akutt/alvorlig sykdom! Vitamin-og mineralbehovet er uendret, eller i visse tilfeller økt. Økt proteininntak for å bremse sarkopeni??

Underernæring, definisjon «Underernæring defineres som en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller andre næringsstoffer forårsaker en målbar ugunstig effekt på kroppssammensetning og funksjon, samt klinisk resultat.» Fra Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (Helsedirektoratet 2009).

Forekomst av underernæring hos eldre Hjemmeboende eldre: ca. 5 % Hjemmeboende syke eldre: 10-20 % Eldre pasienter i sykehus og sykehjem: 50-70 % Gamle som bor alene, er lite fysisk aktive, og/eller har kronisk sykdom, er ekstra utsatt.

Ernæringskarusellen (M. Elia) Pasientene underernærte ved innleggelse Hjemme Flere legebesøk Mer behov for hjemmetjenester Flere sykehusinnleggelser Sykehus Lengre liggetid Flere dødsfall på sykehus Mer hjelp etter utskrivelse Flere dødsfall etter utskrivelse ca 70% av pasientene utskrevet har lavere vekt enn v/ innkomst

Årsaker til svekket ernæringsstatus Dårlig tannstatus, nedsatt tygge- og svelgfunksjon Redusert smaksopplevelse og minsket matlyst Ensomhet, sosial isolasjon, sorg Nedsatt mage-tarmfunksjon; forstoppelse, tidlig metthet Psykiatrisk sykdom, kognitiv svikt Medisin-bivirkninger; munntørrhet, kvalme, diaré Fysisk svekkelse/immobilitet Økt næringsbehov og/eller tap av næringsstoffer grunnet sykdom (cancer, kols, trykksår, pneumoni, gastroenteritt etc.)

Kroppsmasseindeks (KMI) hos eldre Stigende mortalitet sees ved KMI under 22 kg/m². Studier tyder på at eldre med moderat overvekt (KMI 25-29,9 kg/m²) har best helse og livskvalitet, og lavest mortalitet. (Bl.a. Tromsø-studien og HUNT) Justert KMI for personer over 65 år: Undervekt: <22 kg/m² (<18,5 kg/m²) Normal vekt: 22-30 kg/m² (18,5-25 kg/m²) Overvekt: >30 kg/m² (>25 kg/m²)

Uønsket vekttap Ufrivillig vekttap på bare 5 % over en tre års periode kan relateres til økt mortalitet hos hjelpetrengende eldre. (Newman et al. 2001) Gjentatte studier har også vist en sammenheng mellom vekttap og hoftebrudd. (Faglige retningslinjer for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd, Helsedirektoratet 2005)

Vekt og fall Tynne eldre: redusert muskelmasse/styrke, svakere beinbygning og mindre polstring økt risiko for fall, samt økt frakturrisiko. Svært høy vekt/bmi (>30): tyngden gjør det vanskeligere å korrigere mindre feilsteg/ubalanse, samt utgjør ekstra belastning på muskler og ledd økt fallrisiko.

Kost og beinhelse Demineralisering av skjelettet - del av den naturlige aldringsprosessen. Tilstrekkelige mengder av både kalsium og vitamin D bidrar til å bremse tap av beinmasse. Forskning tyder på at D-vitamintilskudd (10-20µg/dag) kombinert med kalsium minsker risiko for frakturer hos eldre institusjonsbeboere (Lamberg- Allardt et al. 2013).

Kost og beinhelse forts. Vitamin K inngår i dannelsen av beinstruktur, og C-vitamin fremmer syntese og reparasjon av kollagen. B12 og folat synes å ha betydning for beintettheten, og lave nivåer knyttes til økt risiko for osteoporose. (Cagnacci et al. 2008, Morris et al. 2005, Stone et al. 2004)

D vitamin: 10 µg 1 kokt egg 2,5 µg Smør på 4 skiver 1,6 µg 3 gl. ekstra lettmelk 1,8 µg Røkelaks til 1 skive 1,4 µg Sursild til 1 skive 3 µg Totalt 10,4 µg Kalsium: 800 mg 2 glass melk 300 mg Gulost til en skive 160 mg Brunost til en skive 52 mg 1 lite beger yoghurt 162 mg 125 g brokkoli 59 mg 30 g mandler 72 mg Totalt 805 mg 125 g laks 10 µg 5 ml tran 10,8 µg

Forstyrret væskebalanse Tørstfølelsen minsker med økende alder drikker for lite. Eldre er «tørrere»; væskemengden i kroppen redusert fra 60% til 50 %. Nyrenes evne til å konsentrere urinen avtar. Svekket homeostatisk kontroll. Bruk av diuretika. DEHYDRERING OG ØKT FALLRISIKO! Lavt blodtrykk Utmattelse Forvirring Tap av bevissthet

Flere faktorer. D-vitaminmangel kan - foruten å svekke skjelettet - lede til muskelsvakhet, og dermed falltendens. Anemi, som følge av mangel på jern, B12 eller folat, er en kjent risikofaktor for fall. Hypoglykemi grunnet for lite/sjeldent matinntak eller diabetes.

Konklusjon Jevnlig påfyll av Nok kalorier Nok væske Nok protein Nok kalsium, D-vitamin, jern, folat, B12 og andre essensielle næringsstoffer er nødvendig å holde seg på beina! TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!