Veileding = undervisning? Veiledning i (real)-fag Veiledning med læring i fag som mål Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Læringens tre faser 'Input' Bearbeiding - Lesing - Dialog - Forelesing - Refleksjon Veiledning? 'Konsolidering' - Systematisere - Oppsummere Veilede individuelt, grupper, samlet klasse? Ulike kunnskapstyper ulik veiledning? Hvordan fremme elevenes kunnskapsbygging? Læringens mål: Begrepsforståelse! Økt evne til deltagelse? Kunne kommunisere og bruke fag i kollektiv problemløsning? Ferdigheter? Plan HVA ER UTFORDRINGENE? Betingelser for læring i realfag HVORDAN VEILEDE OG TILRETTELEGGE? Kontraster og kognitive konflikter Fremme forankring Læringsdialoger Learning by doing Sosial relatering (Veiledning ved prosesskunnskap) VEILEDNING AV LÆRERSTUDENTER Diskusjonsoppgave 1 Hva er de faglige utfordringene ved veiledning i ditt fag? Hva kjennetegner forståelse? Ytre kjennetegn Språksette kunnskapen Kognitiv skjematenkning Forankring Relasjoner 1
Sollys Kognitivt skjema fotosyntese 1 inneholder Pugg absorberes i CO2 Vann klorofyll transformeres i innebærer ikke-vilkårlig forankring til kjent stoff, i logisk meningsfulle strukturer danner Sukker næring omdannes til inneholder fungerer som stivelse Kognitivt skjema fotosyntese 2 brukes i CO2 Vann klorofyll brukes i fotosyntesen Sukker næring stivelse er Vev er bygget opp av celler Meningsfull læring er aktiv, fordi den lærende må aktivt knytt forbindelser mellom nytt læringsmaterial og eksisterende ideer samtidig som også eksisterende ideer (strukturer) endres og tilpasses Hverdagsforestillinger Sollys lysenergi innebærer vilkårlig forankring til kjent stoff (og gjenfinning vanskelig) Meningsfull læring fotosyntesen Kjemisk bundet energi Ausubel Materie lysenergi Energi kan brukes opp Kritt kan kuttes opp i det uendelige (Materien er kontinuerlig) Det krever kraft å holde noe i bevegelse Hvalen er en fisk 0,12 mer enn 0,7 Teori er tolkninger av observasjoner Tolkninger er teoristyrte Ser du ikke at jorden ruller? Nei, jeg ser at solen står opp 2
Det krever teori å se naturfenomener? Naturvitenskapelig kunnskap er: Språklig kunnskap Teoretisk kunnskap: ikke observerbar Fortolkninger av observasjoner Tolkningene er teoristyrte Selv løkceller? Celler =? Avgrenset ting? Noe mer? L Skjønte dere det dere arbeidet med forrige time? E Ja (mang ja ) L Hva skjønte dere? (Går så fra gruppe til gruppe og spør Hva lærte dere?.) E1 Å lage molekyler [PR] L Hva kan dere andre legge til? E2 Lærte om forskjeller [OM] E3 Når vi skal bruke lange og korte stenger (mellom kulene) [PR] E4 Se hvordan de var når vi hadde bygget [OM] E5 At de kunne ha greiner [AT] E6 Jeg forstod ikke forfor det var noen korte og noen lange [SP] L Dere? E7 Hydrokarboner, om hvordan bygget opp og satt sammen [OM] E8 Mye av det samme [OM] E9 Ja, mye av det samme [OM] Læring gjennom skriving Eksempel fra matematikk: Oppgave om tredje kvadratsetning: Formuler setningen med ord, og forklar hvilken sammenheng setningen beskriver. (Matematikk grunnkurs) Resultat: Katastrofalt! Språk og læring [...] språk ikke bare beskriver eller gjenspeiler på forhånd eksisterende begrepsmessige strukturer; språk aktivt skaper disse strukturene. Keys, C. W. (1997). Revitalizing instruction in scientific genres: Connecting knowledge production with writing to learn science. Science Education, 83, 115-130. Side 115. Forankring til eksisterende kunnskap > Aktiver forkunnskaper Observasjoner Elevene trenger Observasjoner > Elevøvelser Kobling er krevende Naturvitenskap Elevene trenger å språksette > Skrive, samtale Teori - Abstrakt - Språk Læring forutsetter tenkning > Utfordre med spørsmål Er naturfaglig teori sosialt relevant for eleven? 3
Vygotskys nærmeste utviklingssone Klassesamtale om Termodynamikkens 2. lov og endring i energikvalitet i energikjeder Vygotskys nærmeste utviklingssone Termodynamikkens 1. lov: energi forbrukes ikke, den bare omformes. Termodynamikkens 2. lov Det som forbrukes, eller forringes, er energiens kvalitet. I 2. lovs tradisjonelle formulering uttrykkes dette forbruk av kvalitet ved at en annen størrelse, entropien, øker. DEL 2: HVORDAN VEILEDE OG TILRETTELEGGE GITT UTFORDRINGENE? Kontraster og kognitive konflikter Fremme forankring Aktivere forkunnskaper Utfordrende tenkespørsmål Læringsdialoger i klasse Learning by doing veilede til refleksjon Sosial relatering (Veiledning ved prosesskunnskap) Læring Individuell, kognitiv prosess Lytte, lese, tenke Sosial-interaktiv prosess Samspill, dialog konfrontasjon mellom ulike stemmer Forforestillinger Hvorfor skal eleven endre disse? Hvorfor yter elever ofte motstand mot å endre disse? Individsentrert konstruktivisme Utvikling av kunnskap skjer gjennom et samspill mellom: Sanseinntrykk / observasjoner Teorier / forforståelser / hypoteser Skape kognitive konflikter? 4
Stimulere til faglig samtale og gjennomtenkning Stimulere til faglig samtale og gjennomtenkning Veiledning av elever Oppgave: På melkekartongen kan vi lese at 100 g melk gir 188 kj energi. Hvor kommer denne energien fra? Dialog: E: "Kor kommer energien fra då?" L: "Hva i melken er det som inneholder energi?" E: "Fettet?" L: "Ja, hvorfor tror du det?" / "Ja, men andre stoff i tillegg?" Veiledning av elever (forts.) E:...? L: "Hvor kommer fettet, melkesukkeret og proteinene fra?" E: "Fra kuen." L: "Og hvor fikk kuen de stoffene fra?" E:? L: "Hva spiser en ku?" E: "Gress og kraftfor!"... Kjennetegn på god faglig samtale? Respekter at elever strever Lytte Autentiske spørsmål Dvele Overkjøring?? Egeninnsats? 5
Oppgave 2 Under veileding: Hvilke sosial forhold virker inn på elevens læring som bør tas hensyn til? Sosio-kulturelle aspekt ved læring Språk som felles Artefakter som fokuserende Kunnskapen er distribuert Kunnskap er situert (?) Kunnskap må være sosialt relevant! Sosialt relevant? Ulike faglig kunnskap knyttet til ulike subkulturer Kognitiv eller sosial konflikt? Dankert: Får dere lys? Elev: Nei. Er det vi som er dum, eller? WMS, reduksjonisme, determinisme Hverdagskunnskap vs. disiplinkunnskap Hvordan gjøre kunnskap sosialt meningsfult? Tydeliggjøre brukskontekst Viktig for noe? Viktig for meg? Eksperimentelt detektivarbeid Radioaktivt nedfall Målinger juli 1986 Multiple intelligenser? 6
Radioaktivitet og helse Kan stråling fra radioaktive stoffer stoppes? Noen kan lett stoppes, andre vanskeligere Sjekk på labben Kartet viser den radioaktive strålingen av thorium i Fensfeltet i Telemark. Rødt og rosa markerer høyest stråling, blått lavest. En oppsummering Vi må treffe i sonen : Diagnostisk Få frem forankringspunkter Aktivere elevenes forkunnskaper Elevens erfaringer og observasjoner Faglig teori Anvendelse, samfunn, aktuelle saker Elevene må språksette Elevene må utfordres til å gjøre tenkearbeid (vs. kokebok-forsøk?) Synliggjøre mestring Prinsipper Læringsstrategier Opplæring i å lære å lære Modellering Stillas 7