VITENSENTRE Revidert strategi av 2006: Utvikling av regionale vitensentre Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 1 Strategi- og kriterieutvalget og vitensenterstyret... 2 Styrking av realfagskompetanse... 2 Vitensenterpedagogikk formidling som når fram... 3 Vitensentre er støttespillere for skoleverket... 3 Strategi for oppbyggig av regionale vitensentre... 4 Hovedmål... 4 Delmål... 4 Besøkspotensiale og tilgjengelighet... 4 Minstekrav... 4 Størrelse på grunnbevilgning... 5 Nettverksdrift... 5 Veien videre... 5 Vedlegg 1: Kriterier for støtte til regionale vitensentre... 7 Bakgrunn I brev av 13. mars 2003 ga Utdannings og forskningsdepartementet (UFD) Norges forskningsråd i oppdrag å: 1. Foreslå en strategi for utvikling av regionale vitensentre og følge opp strategien. 2. Lage kriterier for tildeling av sentrale midler, som skal bidra til langsiktighet i drift av vitensentrene. Det ble forutsatt at arbeidet foregikk i nært samarbeid med ABM-utvikling 1. Forskningsrådet ble gitt i oppdrag å forvalte tildelingen, som for 2003 var 4 mill. kroner. I departementets brev var det også gitt noen veiledende kriterier knyttet til oppdraget: Vitensentrene skal legge vekt på formidling av naturvitenskap og teknologi i en historisk, kulturell og allmenndannende sammenheng. Det skal skje gjennom interaktive presentasjoner, som viser vitenskap som prosess og setter den inn i et bredere samfunnsperspektiv. 1 ABM-utvikling vart oppretta 1. januar 2003 ved ei samanslåing av Statens bibliotektilsyn, Norsk museumsutvikling og Riksbibliotektenesta. ABM-utvikling skal vere eit strategisk utviklingsorgan, og arbeide med felles utviklings- og samarbeidstiltak og med sektorspesifikke utfordringar for dei tre sektorane. Kultur- og kyrkjedepartementet har det overordna ansvaret for ABM-utvikling, og direktør er Jon Birger Østby. 1/7
Ved tildeling prioriteres regionale vitensentre knyttet til fagdidaktiske miljøer ved universiteter og høyskoler. Det prioriteres å sikre stabil drift av regionale sentre før det gis tilskudd til etablering av eventuelle nye sentre. Det gis tilskudd i form av grunnbevilgning. Minstebevilgning for regionale sentre tilsvarer ca. et årsverk personalkostnad. For å få tilskudd, må vitensentret oppfylle minstekrav til driftsplaner og kvalitet for aktiviteter. Det kan øremerkes noe midler til nettverksdrift for å stimulere til nasjonal nettverksbygging og utvikling av fellesprosjekter. En mindre del av tilskuddene avsettes til å støtte utvikling av nye ideer, med mulighet for alle interesserte til å søke. Strategi- og kriterieutvalget og vitensenterstyret Til å forberede saken har derfor NTs administrasjon, i nært samarbeide med ABM-utvikling, oppnevnt et hurtigarbeidende strategi- og kriterieutvalg (Utvalget), som består av følgende personer: 1. Direktør Yngve Astrup, Norsk Skogmuseum (leder) 2 2. Ass. Direktør Ragnhild Sohlberg, Norsk Hydro 3 3. Direktør Asger Høeg, Experimentarium (København) 4 4. Konsulent AnnMarie Israelsson, Järfälla (Sverige) 5 Sekretær for Utvalget er rådgiver Merethe Frøyland, ABM-utvikling og saksansvarlig i Forskningsrådet er spesialrådgiver Torstein Pedersen. Etter levert strategiplan ble vitensenterutvalgets medlemmer og Rektor Geir Grav fra Åndalsnes ungdomskole 6 bedt om å sitte i vitensenterstyret. Styret fikk i ansvar å fordele årlige driftsmidler til vitensentre. Styret ble bedt om å fungere i perioden 2003 til og med 2006, og evaluere utviklingen i løpet av 2006. På grunnlag av erfaringene gjort gjennom perioden legger vitensenterstyret fram en revidert strategi for utvikling av regionale vitensentre. Styrking av realfagskompetanse Argumentene for å satse på Vitensentre i Norge er flere, men kan samles innenfor to hovedresonnementer: 1. Det er behov for å styrke realfagene i skolen og samfunnet 7. Vitensentre viser seg internasjonalt å være en viktig støttespiller for skoleverket på alle nivåer, og i noen grad også for UoH-sektor. De tar opp dagsaktuelle emner, også kontroversielle tema, som folk i dagens samfunn er opptatt av. På den måten er vitensentre også viktige i forhold til allmenndannelse og livslang læring. 2 Leder av Norsk Skogmuseum, som ble kåret til Årets Museum 2002. 3 Har arbeidet lenge med rekrutteringspolitikk, både nasjonalt og internasjonalt. Har og har hatt diverse styreverv i relevante utdannings- og forskningsinstitutsjoner. 4 Leder Danmarks vitensenter Experimentarium, og har lang erfaring med etablering og drift av vitensentre. 5 Var leder for Sveriges første vitensenter, og er nå frittstående konsulent. Har vært spesialutreder til den svenske regjeringen om science centres rolle i lærerutdanningen før statsbidraget i Sverige kom. Har siden vært innkalt som fristående ekspert till gruppen i Högskoleverket, som saksbehandlet og innstilte statsbidrag til vitensentre i Sverige, inntil 2005. 6 Er medlem av Referansegruppen for Den kulturelle skolesekken. 7 Jfr. Tiltaksplanen Strategi for styrking av realfagene 2002-2007: Realfag, naturligvis fra Utdannings- og forskningsdepartementet, november 2002, samt strategi og tiltaksplan 2006 Et felles løft for realfagene fra Kunnskapsdepartementet (midlertidig utgave juni 2006). 2/7
2. Et vitensenter setter publikum og læring i fokus, og er et laboratorium for utvikling av interaktiv formidling. Vitensenterpedagogikken når fram til et bredere publikum enn mer tradisjonell museumsformidling. Derfor kan vitensentre bidra med bedre metoder til formidling også for museene 8. Et vitensenter spiller en rolle i allmenndannelsen som en møteplass der publikum kan fornye sine kunnskaper på egne premisser. Et minimum av kjennskap til naturvitenskap og teknologi er nyttig for alle medborgere i et moderne demokrati. Dette omfatter både kunnskap som setter oss i stand til å ta stilling til aktuelle samfunnsspørsmål (f.eks. energiog miljøpolitikk, informasjonsteknologi og genteknologi) og praktisk hverdagskunnskap (f.eks. om bruk av teknologiske produkter). Naturvitenskap og teknologi er også en del av vår felles kulturarv. Vitenskapelige teorier, som relativitetsteorien og utviklingslæren, har hatt dyptgripende innvirkning på vårt syn på verden og vår egen plass i den. Nyvinninger, som informasjons- og bioteknologien, har endret arbeidsmåter og levekår, som økte kunnskaper innen naturvitenskap og teknologi har påvirket våre levekår til alle tider. Vitensenterpedagogikk formidling som når fram I en styrking av realfagskompetansen hos folk flest, og barn og unge spesielt, blir vitensentre viktige medspillere. De tar opp dagsaktuelle emner med utgangspunkt i en pedagogikk som når fram til et bredt publikum. De fleste vitensentre har en fast, interaktiv utstilling der publikum alene eller i grupper kan utforske fenomener. I tillegg tilbyr vitensentre aktuelle vandreutstillinger, ekskursjoner, foredrag, klubbaktiviteter, kurs, debatter, dramaforestillinger, osv. Vitensentrene er utformet i tråd med nyere teorier innen læringspsykologi, som blant annet understreker betydningen av motivasjon og læring gjennom flere sanser og ved hjelp av ulike tilnærmingsmåter. Formidling i et vitensenter dreier seg ikke om å få besøkende til å huske de "rette" svarene, men snarere om å gi dem selvtillit i forhold til vitenskap og teknologi. Målet er å gi brukeren tro på at de selv kan påvirke hvordan vitenskap og teknologi skal prege våre livsvilkår. I tillegg oppmuntrer vitensenterutstillingene til nysgjerrighet, kreativitet og eksperimentlyst innen naturvitenskap og teknologi. Flere undersøkelser viser at interaktive presentasjoner holder lengre på barns og unges oppmerksomhet enn statiske og mer tradisjonelle utstillinger. Samtalene mellom de besøkende dreier seg om utstillingens innhold og aktivitetene som skal gjennomføres. Voksne og barn utfordres ofte til å gjøre aktivitetene sammen, de har det gøy sammen og selv voksne synes det er morsomt å delta i aktiviteter. Gode interaktive utstillinger engasjerer publikum og får dem til å tenke over hva som skjer og hvordan det skjer. Det betyr at aktivitetene stimulerer både hands on og minds on. Vitensentre er støttespillere for skoleverket Både i læreplanene for grunnskolen og den videregående skolen legges det opp til undervisningsmetoder der eleven stimuleres til å styre sin egen læring i større grad enn tidligere. Elevene oppfordres til å ta i bruk flere informasjonskanaler enn lærebøker, slike som museer, bibliotek og Internett. Erfaringer fra de land som har et aktivt tilbud av vitensentre viser at vitensentre lykkes godt i sitt samarbeid med skoleverket på grunn av: En formidlingsform som engasjerer elevene. 8 Jfr. ABM-meldingen fra Kirke- og kulturdepartementet. 3/7
Tilbud om kurs og etterutdanning for lærere. Støtte til undervisningen i skolen gjennom utvikling av supplerende læremateriale. Arrangement av ekskursjoner. Aktivitetstilbud utenom skoletid i form av hjelp til lekselesning og klubbaktiviteter. Dette er erfaringer som det er viktig å ta med inn i arbeidet med å bygge opp regionale vitensentre i Norge. Strategi for oppbyggig av regionale vitensentre Hovedmål Det skal utvikles regionale vitensentre som skal være et tilbud for skoleverket og allmennheten i sin region. De skal fungere som ressurssentre for andre tiltak og institusjoner innen interaktiv formidling. Sammen skal de regionale vitensentrene utgjøre et helhetlig nasjonalt tilbud. Delmål Regionale vitensentre bør utvikles slik at de: er et tilbud for allmennheten, som setter livslang læring i fokus. kan tilby både undervisningsopplegg og aktiviteter utenom skoletid til skoleelever, samt kurs for lærere. har kapasitet og tar initiativ til samarbeidsprosjekt med universitetet/høyskole i regionen, både ved å fungere som et laboratorium for didaktisk forskning og gjennom å være en formidlingskanal for kunnskap om naturvitenskap og teknologi. samarbeider seg i mellom i et nasjonalt nettverk, blant annet gjennom felles prosjekter som for eksempel samarbeid om å utvikle vandreutstillinger. skal være faglig i front når det gjelder kompetanse i interaktiv formidling i Norge, og bør derfor også kunne tilby kurs om dette til andre institusjoner. kan tilby infrastruktur for andre rekrutteringstiltak, som Nysgjerrigper, Unge forskere og liknende aktiviteter/tiltak kan samarbeide med på regionalt nivå. har et nettilbud, som både kan tilby brukere relevant informasjon i forkant av besøk og som legger til rette for oppfølging etter besøk. Besøkspotensiale og tilgjengelighet Hovedbegrunnelsen for etablering av regionale vitensentre er å styrke realfagene i skolen, og antall barn og unge som møter et godt vitensenter vil være avgjørende for om tiltaket lykkes. Antall besøkende vil derfor være et viktig mål på tiltakets suksess. Tilgjengelighet, og derved potensiale for et stort antall besøkende, må tillegges vekt som kriterium for hvor vitensentre bør lokaliseres, og kan vektlegges som prioriteringskriterium i en konkurranse mellom flere søkere. Minstekrav Skal visjonen realiseres må vitensenteret ha en viss størrelse og oppfylle et minimum av faglige og funksjonelle krav. Utvalget har foreslått minstekrav, som ideelt sett bør være ambisjonen for regionale vitensentre, basert på erfaringer hentet fra tilsvarende virksomhet i Sverige, et større norsk museum og praksis med vitensenter i Danmark. Minstekravene er derfor å oppfatte som veiledende, og angir retning og nivå for en ønsket utvikling av regionale vitensentre. 4/7
Utstillingsareal: min. 1500 m2 der 1/3 av arealet gir plass for skiftende utstillinger (vandreutstillinger). I tillegg kommer areal til administrasjon, resepsjon, butikk, kafé, verksted m.m., som gjør at det totalt kreves et areal omtrent det dobbelte av utstillingsarealet. Det kreves dessuten arealer til andre støttefunksjoner som besøksparkering og lignende. Personale: anslagsvis 10 årsverk. Driftsbudsjett: 10 mill. kroner (inkl ordinær drift som lønn, husleie, strøm/telefon m.m. og vedlikehold av utstillinger). Midler til utvikling og etablering av nye utstillinger kommer i tillegg. Kravene er satt ut fra et ønske om å kunne gi et regionalt tilbud av høy kvalitet. Det bør imidlertid understrekes at flere svenske vitensentre, som i dag har bra aktivitet, ikke når opp til disse kravene, spesielt arealbehovene. Minstekravene må derfor ikke oppfattes som absolutte og praktiseres med skjønn. Her er det også mulig å vurdere det aktivitetstilbud vitensenteret ellers har ute i regionen som kompensasjon for manglede areal. For å fremstå som et attraktivt, godt og bredt publikumstilbud må utstillinger, butikk, kafé og internettilbud sees i sammenheng. Utstillinger må også hele tiden videreutvikles, fornyes og kvalitetssikres gjennom utprøving. Derfor er det også viktig å ha tilgjengelige arealer for skiftende utstillinger, blant annet vandreutstillinger, slik at tilbudet stadig er i forandring. Et vitensenter som inngår i et museum vil ideelt sett gi gode muligheter til at de interaktive elementer settes inn i en historisk og kulturell sammenheng. Men det er også erfaring for at vitensentre og museer representerer ganske ulike fagkulturer. Ofte vil museene ha fokus på registrering, bevaring og utstilling mens vitensentre har fokus på læring og formidling. Det er viktig at et vitensenter som etableres innenfor rammen av et museum har solid forankring i ledelsen, og at institusjonen kan vise til kompetent og bred satsning på interaktiv formidling. Størrelse på grunnbevilgning Statlig støtte går til drift av vitensentrene. Erfaringen er at offentlig tilskudd til drift av vitensentrene utgjør minst 2/3 av totalen. Det har vist seg å være vanskelig å skaffe driftsmidler fra næringslivet. Både Vitensenteret Innlandet og Bergen vitensenter har mottatt store summer fra næringslivet til etablering og tidsbegrensede enkeltprosjekter. Næringslivet er ikke like villig til å påta seg varige forpliktelser i form av driftsstøtte.. Det betyr at staten og lokale myndigheter må ta en større andel av driftsutgiftene. Vitensenterstyret anbefaler derfor at staten påtar seg ansvaret for å dekke inntil halvparten av driftsmidlene. For en utvikling av seks regionale vitensentre, som alle oppfyller minstekravene, betyr dette at samlet statstilskudd til finansiering av drift vil beløpe seg til minimum 30 mill. kroner årlig. Nettverksdrift Det er viktig at Nettverk av vitensentre (NAV) opprettholder sin aktivitet. Det foreslås derfor at det øremerkes midler til nettverksdrift, felles erfarings- og læringsarena og utvikling av samarbeidsprosjekter. Veien videre Til tross for betydelige private midler til enkelte vitensentre, er offentlig økonomisk støtte helt avgjørende for å lykkes i dette arbeidet. De årlige budsjettene til utvikling av regionale vitensentre har hittil ligget en god del lavere enn anbefalingene i Vitensenterutvalgets strategi for perioden 2003-06. Det er Vitensenterstyrets vurdering at samlet sett har ingen av 5/7
vitensentrene ennå nådd alle målene som er satt for et regionalt vitensenteret og at det er behov for fortsatt faglig oppfølging. Styret vil anbefale samme oppfølging i en ny periode, fra 2007 fram til 2009. Da vil alle sentrene, i henhold til dagens planer, ha åpnet sine nybygg og være en i driftfase som krever mindre oppfølging. Styret vil anbefale en økning i driftsstøtte til 30 millioner hvert år innen 2009. Det betyr en gjennomsnittlig økning på 6-7 mill kr/år de tre neste årene. 6/7
Vedlegg 1: Kriterier for støtte til regionale vitensentre Med bakgrunn i strategi for utvikling av regionale vitensentre er det utarbeidet kriterier for tildeling av offentlig støtte til drift (grunnbevilgning). Den offentlige støtten skal bidra til langsiktighet i drift av vitensentrene. For å sikre kvalitet på et tilbud om regionale vitensentre, må virksomhetens status i forhold til følgende krav dokumenteres i en søknad om grunnbevilgning: 1. Virksomheten skal med interaktive metoder 9 øke interesse for og innsikt i naturvitenskap og teknologi og skal kunne dokumentere kompetanse innen interaktiv formidling/pedagogikk i egen stab eller gjennom samarbeid med andre. 2. Virksomheten skal vise bredde og mangfold innenfor naturvitenskap og teknologi og sette dette inn i aktuelle, historiske og kulturelle sammenheng. 3. Virksomheten skal kunne dokumentere økonomisk støtte til sin virksomhet både fra det offentlige (fylket/kommune) og lokalt/regionalt næringsliv. 4. Virksomheten skal være selvstendig og avgrenset organisatorisk, økonomisk og fysisk og drives kontinuerlig med en kjerne av fast personale. 5. Virksomheten må disponere tilstrekkelige arealer til utstillinger og støttefunksjoner til å kunne gi et bredt opplevelsestilbud (jfr. strategiens drøfting av minstekrav ). 6. Virksomheten må kunne dokumentere en helhetlig tenkning i forhold til det opplevelsestilbud og den arealutnyttelse som tilbys brukerne (for eksempel utstilling, butikk, kafeteria, hvileareal, undervisningsrom, etc.). 7. Virksomheten skal ha lokal/regional forankring med tilbud både til skolen, på alle nivåer, og allmennheten, samt samarbeid med museene lokalt/regionalt. 8. Virksomheten skal kunne dokumentere at nye aktivitetstilbud prøves ut og justeres for å sikre at målene for aktivitetene blir nådd (evaluering, kvalitetssikring). 9. Virksomhet skal arbeide for fornyelse og oppdatering av eksisterende utstillinger slik at tilbudet er i stadig utvikling (fornyelse). 10. Virksomheten skal ha et tilbud på nettet. 11. Virksomheten bør ha aktivt samarbeid både med teknisk-naturvitenskapelige og sentrale didaktiske fagmiljø ved universitet eller høyskole i regionen. Samarbeidet kan dokumenteres i form av samarbeidsavtaler og relevante fellesprosjekter. 12. Virksomheten bør bidra til det nasjonale samarbeidet mellom vitensentre (NAV). 9 Med interaktivitet menes at besøkende har mulighet til i samspill med fysiske gjenstander å påvirke en hendelse. Det vil si at det settes fokus på prosessen fram til resultatet/faktakunnskapene og inviteres til dialog, refleksjon og/eller samarbeid. 7/7