Faun rapport 15-26 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 25 Oppdragsgiver: Vinje kommune VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING I samarbeid med: Lars Erik Gangsei & Peter C. A. Köller

Forord Undertegnende vil på vegne av takke for oppdraget med å gjennomføre aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Vinje etter jakta 25. Ei spesiell takk til Lasse Mathisen som har stått for overlevering av tenner og datamateriale. Takk også til jegerne som har samla inn tenner. Plettfritt tannmateriale! I år er også alle åringstenner snitta og kontrollert, så aldrene oppgitt i vedlegga til denne rapporten er korrekte. Rapporten er lagt opp med ei generell innledning og en spesifikk del for Vinje. I den generelle delen forsøker vi å gjøre greie for de utfordringer vi står overfor i elgforvaltninga i Telemark. I så måte peker vi på høy elgtetthet (mer eller mindre redusert) som hovedutfordringa. Dette synet har fått brei støtte i de aller fleste forvaltningsmiljø, senest gjennom en NINA-rapport (nr. 125, Elgen i Norge sett med jegerøyne 1 ) utgitt mars 26 (2 sider, kan lastes ned på www.nina.no). Vi har prøvd å illustrere utfordringene gjennom sammenligninger med Ringerike i Buskerud og Østfold fylke. Den nevnte rapporten fra NINA trekker i all hovedsak de samme konklusjonene med hensyn til hvilke utfordringer vi står overfor! Vi håper rapporten kommer til nytte i Vinje. Fyresdal/ Skien 15.3.26 Lars Erik Gangsei Peter Köller Forsidefoto: Åsne Nygård. Tannsnitt av reg.nr 66 i Vinje, Vald 4, jaktfelt A (Øystein Høgetveit), 196 kg tung ku blind på ene øyet. 15,5 år (14 åringer). Bildet er tatt fra en mikrofilmleser. 1 Solberg, E.J., Rolandsen, C.M., Heim, M., Grøtan, V., Garel, M., Sæther, B-E., Nilsen, E.B, Austerheim, G. Herfindal, I. 26. Elgen i Norge sett med jegerøyne En analyse av jaktmaterialet fra overvåkingsprogrammet for elg og det samlede sett elg-materialet for perioden 196-24 NINA Rapport 125. 197 s. 2

Faun rapport 15-26: Tittel: Bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 25 Forfatter: Lars Erik Gangsei & Peter C. A. Köller Tilgjengelighet: Fritt Oppdragsgiver: Vinje kommune Prosjektleder: Lars Erik Gangsei Prosjektstart: 1.12.25 Prosjektslutt: 15.3.26 Referat: Aldersregistrering av skutte elg i Vinje 25 er gjennomført. Sett elg er plotta i elgbasen og overføres hjorteviltregisteret. Det er gjort beregninger av utviklinga i tetthet, produksjon og struktur i elgbestanden for perioden 1991-25(6). Elgtettheten er beregna til ca 65 elg i Vinje kommune etter jakta 25, tilsvarende litt over,5 elg per km 2 tellende elgareal. Dette er en reduksjon med opp mot 4 % fra toppnivået i 1998. Kalvproduksjonen hos elgen i Vinje er fremdeles lav (under,6 kalv per ku), men noen positive tegn er til stede, blant annet øker tvillingraten. Kalv- og ungdyrvekter er brukbare. Et uttak i 26 som i 25 vil stabilisere elgtettheten. Vi råder til at man nøye vurderer om man ønsker å fortsette med å ta ut flere okser enn kyr i Vinje. Dette vil føre til et skeivere kjønnsforhold. Sammendrag: Norsk Dato: 15.3.26 Tal sider: 26 + vedlegg Kontaktopplysninger Faun Naturforvaltning AS: Post: Fyresdal Næringshage 387 FYRESDAL Internet: www.fnat.no Epost: post@fnat.no Telefon: 35 6 77 Telefax: 35 6 77 9 Kontaktopplysninger AT-Skog BA: Post: Pb. 116 Sentrum, 371 SKIEN Internet: www.at.skog.no Epost: atpost@at.skog.no Telefon: 35 58 82 Telefax: 35 58 82 1 Kontaktopplysninger forfattere: Navn: Lars Erik Gangsei Epost: leg@fnat.no Telefon: 35 6 77 1 Telefax: 35 6 77 9 Navn: Peter Köller Epost: peter.koller@at.skog.no Telefon: 35 58 82 23 Telefax: 35 58 82 1 3

Innhold Sammendrag... 5 Bakgrunn/ Generell del... 6 Hvordan er det vi tenker? En innledning.... 6 Utfordringer... 8 Kondisjon... 9 Hvorfor spare okser?... 12 Materiale og metode... 13 Materiale... 13 Metode... 13 Resultat Vinje... 15 Aldersregistrering 25... 16 Vekt- og gevirutvikling med alder... 17 Kondisjon... 19 Elgtetthet, kjønnsforhold m.m... 21 Jaktpress... 23 Elgtetthet, produksjon og avskyting... 23 Diskusjon og forvaltning... 25 Usikkerhet i beregningene... 25 Anbefaling... 25 Avskytingsstrategier... 25 Konklusjon... 26 4

Sammendrag Plotting av sett elg, aldersregistrering av skutt elg og vurdering av elgbestanden i Vinje etter jakta 25 er gjennomført. Elgen i Vinje viser et klassisk vektutviklingsmønster i forhold til alder. Oksene har utholdende vekst både med hensyn til gevir og alder, de vokser (minst) til syv års alder. Kyrnes vekst derimot stopper ved 3-4 års alder samtidig med at de begynner å reprodusere seg. Vekta stabiliserer seg rundt 17 kg i gjennomsnitt. Det er flere kyr enn okser som blir gamle. Et jevnt kjønnsforhold i bestanden fører til at jaktpresset på den enkelte okse reduseres, flere okser vil bli gamle. Dette vil i sin tur gi flere storokser. Beregningene viser at elgtettheten i Vinje er redusert med opp mot 4 % fra 1998. Reduksjonen har skjedd jevnt og trutt gjennom jevnt jaktpress fra år til år. Det er beregna en elgtetthet på 65 elg etter jakt 25, like over,5 elg per km 2 tellende elgareal, noe som er en lav elgtetthet sammenligna med de fleste andre områder. Men elgarealet i Vinje skiller seg nok ganske mye ut fra mer typiske skogområder. Kjønnsforholdet i Vinje er blitt skeivere i de siste åra. Jaktuttaket i 25 vil føre til et enda skeivere kjønnsforhold. Kalvproduksjonen hos elgen i Vinje er fremdeles lav (under,6 kalv per ku), men noen positive tegn er til stede, blant annet øker tvillingraten. Kalv- og ungdyrvekter er brukbare. Et uttak i 26 som i 25, (dvs. ca. 2 elg) vil stabilisere elgtettheten. Problemet med en høy elgtetthet har vist seg å være at man kommer inn i en vond spiral. Mange dyr legger hardt press på beita. Overbeita planter (med høy fôrkvalitet) produserer mindre beite. Beitepresset på de gjenværende plantene blir enda høyere. Dette gir dårligere kondisjon. Som igjen gir lavere kalvrate, noe man har sett i Vinje. Dette fører til at det kreves høyere elgtetthet for å produsere like mange kalver. Som i sin tur fører til enda høyere beitepress. Osv. Vinje er en kommune med mye fjellareal, og mindre klassisk elgareal (skogsmark). Det er derfor usikkert i hvor stor grad man kan bruke erfaringene fra skogkommuner i Vinje. Nedre Vinje, den delen av kommunen med mest skogsterreng har og sett den kraftigste nedgangen i elgtetthet. Dette tror vi har vært fornuftig sett på grunnlag av erfaringer fra andre skogkommuner. All ny kunnskap indikerer at det er nødvendig å holde på en relativt lav elgtetthet (sammenligna med toppåra 1995-2) for å sikre høye slaktevekter og god kalvproduksjon. 5

Bakgrunn/ Generell del Hvordan er det vi tenker? En innledning. Vil i det følgende forsøke å gi inntrykk av hvordan vi tenker når vi gir anbefalinger innen elgforvaltninga. Forvaltningssystemet Lokal forvaltning er et begrep som etter hvert har fått fotfeste. Enkelt fortalt, kan det forklares med at man gjennom formelle prosesser har flyttet ansvarsforhold fra et sentralt nivå, representert gjennom Fylkesmannen og Direktoratet for Naturforvaltning, til det kommunale nivået. I tillegg til forflytningen av det offentlige ansvaret, har rettighetshaverne fått økt ansvar når det gjelder den praktiske forvaltningen av ressursen. Synliggjøring av rettighetshavernes økt ansvar, gjøres best gjennom alle valda som i dag administreres gjennom bestandsplaner, og at det gjennom forskrift sies at kommunen skal motivere og legge til rette for driftsplanbasert forvaltning. Datainnsamling og bearbeiding Den aller viktigste brikken når det gjelder elgforvaltninga, er elgjegerne. Dette gjennom utfylling av Sett elg skjema og fellingsrapporter. Uten disse rådataene, er det umulig å vurdere endringer i bestandsstørrelse og bestandsstruktur. Det er derfor avgjørende at skjemaene blir fylt ut så bra som mulig. Alle data blir lagt inn i Elgbasen og Hjorteviltregisteret. Gjennom analyse av dataene, kan vi danne oss bilde av bestandsendringer, kjønnssammensetning og kalveproduksjon. Vi kan imidlertid ikke gjøre direkte vurderinger av hvor mange elg det er. Materialet kan bare indikere om det har blitt flere eller færre elg sammenliknet med tidligere år. Om det fødes færre eller flere kalver sammenliknet med tidligere, og hvordan ku:okseforholdet endrer seg. Sammenholdt med data om vektutviklingen, er dette likevel tilstrekkelig til at en kan danne seg bilde av forskjellige forhold vedrørende elgbestanden. Under skal vi se på, og kommentere, de viktigste faktorene for å kunne tolke bestands- og strukturutvikling. Tolking og modellering Sett dyr pr. jegerdagsverk eller 8-timers dag, er en faktor som brukes for å vurdere endringer i bestandstetthet. Antall 8-timers jaktdager beregnes ved å multiplisere antall jegere som har jaktet en bestemt dag med antall timer de har vært ute, for så å dele på 8. Har 6 jegere vært ute i 5,5 timer, har de en samlet innsats telt i 8-timers dager på (6*5,5/8) = 4,13. Sett dyr indeksen blir beregnet ved at man tar totalt antall observerte dyr samme dag og deler på antall 8-timers dager. Dersom nevnte jaktlag så 3 elger den aktuelle jaktdagen, får de sett elg pr. 8-timers jaktdag på (3/4,13),73. Flere undersøkelser blant annet gjennomført av NINA i Nordland (Grane, Vefsn og Hattfjelldal), samt resultat basert 11 aldersregistrerte elg (perioden 1988-25) fra Ringerike i Buskerud viser at de relative (forventede) endringer i sett elg per dag samsvarer bra med de relative endringene i elgbestanden. Dersom elgtettheten reduseres med 1 % fra et år til det neste, vil man forvente at sett elg per dag også reduseres med 1 %. 6

Elgtetthet etter jakt 4 1 3,75 Antall elg 2 1 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 Antall elg etter jakt på Ringerike 2 med svarte ruter. Sikkerhetsintervall (95 % konfidensintervall) med grå streker. Sett elg per dag med kryss. Kalv pr. ku er en av indikatorene på hvordan det står til med produktiviteten. For å finne verdien tar vi totalt antall kalver vi ser og deler på totalt antall kyr vi ser (husk at her er også 1,5-årige kviger med). Dersom vi forutsatte at alle kyr fikk kalv, og de kun får en kalv hver, betyr en indeks på,6 at 6 % av alle observerte kyr har kalv. Siden det i den virkelige verden fødes noen tvillingkull (og en sjelden gang større kull), men også er kyr som ikke har kalv, sier indeksen kun noe om den samla produksjonen. Indeksen % ku med kalv av alle kyr forteller imidlertid noe om hvor stor andel av registrerte kyr som ses med kalv. Kalv pr. kalvku er indeksen som forteller noe om hvor mange av de kyrne som har fått kalv, som faktisk har fått tvillinger. Prinsippet er at ei ku som har fått kalv er produktiv og interessant å ha i stammen, mens ei ku som har fått tvillinger er enda mer produktiv og desto mer interessant å ha til stedet. Indeksen beregnes ved å summere antall observerte kyr (single og tvillinger) for så å regne ut prosentandelen tvillingkyr av denne summen. Ku:okse-forholdet får vi ved å ta alle observerte kyr og dele på alle observerte okser. 1,5- åringene inkludert.,5,25 Sett per dag 2 Jamfør Gangsei, L.E. 26. Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Ringereike etter jakta 25. Faun rapport 6/26. Faun Naturforvaltning AS, 387 Fyresdal. 7

Kjønnsforhold etter jakt 3 Ku per okse 2 1 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 Ku:okse-forholdet etter jakt på Ringerike med svarte ruter. Sikkerhetsintervall (95 % konfidensintervall) med grå streker. Ku okse forholdet fra sett elg med kryss. De nevnte undersøkelsene fra Nordland og Ringerike viser at det er godt samsvar mellom (det forventede) ku:okse-forholdet fra sett elg og det reelle ku:okse-forholdet i bestanden. Vanligvis dreies ku:okse-forholdet gjennom jakta ved at jaktpresset er hardere på oksen enn på kyr. Det har vist seg at ku:okse-forholdet i sett elg ligger nærmest det reelle forholdet etter jakt. Utfordringer Det er i alle forvaltningsmiljø stor enighet om at den store utfordringa i hele Sørøst Norge med unntak av Østfold er produksjonsevne hos elgen. Dette gir seg utslag i reduserte kalvrater (kalv per ku og kalv per kalvku), samt reduserte slaktevekter. Det store spørsmålet er hvorfor produksjonen synker. De vanligste forklaringene er: 1) mangel på (stor)okser 2) lav gjennomsnittsalder/ gjennomsnittsvekt hos kyrne Tetthetsuavhengige faktorer 3) redusert fôrkvalitet Tetthetsavhengig faktor Dersom det er tetthetsuavhengige forklaringer på nedgangen i produksjonsevna hos elgen (1-2 jamfør over) kan situasjonen bedres uten at elgtettheten reduseres, og motsatt. For å analysere årsakssammenhengen nærmere sammenligner vi i det videre situasjonen i Telemark med situasjonen på Ringerike og i Østfold. 8

Kondisjon 8 Kalvvekter 2 Tvilingrate Kg 6 4 2 Kalv per kalvku 1,75 1,5 1,25 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 1 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 Gjennomsnittlige kalvvekter (venstre delfigur) og kalv per kalvku (høyre delfigur) for Østfold (stipla linje, grå ruter), Ringerike (prikkete linje, kryss) og Telemark (heltrukket linje, sirkler). Figurene over viser at produksjonsutviklingen i Østfold, på Ringerike og i Telemark har vært helt forskjellig. I Østfold har det vært stabilt høye kalvvekter (rundt 7 kg i snitt) og høy tvillingrate, selv om denne kanskje er noe svekka de par siste åra. På Ringerike har vektene holdt seg tilfredsstillende, rundt 65 kg i snitt for kalv. Tvillingraten (kalv per kalvku) ble sammen med kalv per ku sterkt redusert i perioden 199-95 på Ringerike. I 25 ser denne ut til å ha økt igjen. I Telemark er kalvvektene mye lavere (under 6 kg) og viser ikke klare tegn på å snu. Kalvproduksjonen er og synkende og på et stadig lavere nivå. Mangel på (stor)okser? Kjønnsforhold 3 2,5 Ku per okse 2 1,5 1 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 Ku per okse for Østfold (stipla linje, grå ruter), Ringerike (prikkete linje, kryss) og Telemark (heltrukket linje, sirkler). 9

Det er mange meninger om effekten av skjevt kjønnsforhold ikke minst som et følge av undersøkelser gjort på øya Vega. Der fant man ut at ku:okse-forholdet hadde betydning for kjønnsfordelingen blant født kalv. Det hevdes også at en høy okseandel virker brunstfremmende på kyrne, hvilket medfører tidligere kalving og bedret kondisjon. Uansett betydning, er det enighet om at kjønnsforholdet mellom kyr og okser ikke bør bli for skeivt. Ei mye brukt anbefaling er et ku:okse-forhold på 1,5 ku per okse. Som figuren på s. 9 viser, har Østfold gjennom hele perioden hatt et svært skeivt kjønnsforhold. Telemark har hatt det jevneste kjønnsforholdet, utenom de par siste åra da det igjen har blitt en høyere oksedel på Ringerike. Man kan ikke ut fra dette slutte at kjønnsforholdet er uten betydning for produksjonsevna i elgbestanden, men uansett viser det i alle fall at det er fullt ut mulig med svært høy produksjon i en elgbestand uten en høy okseandel. Lette kuer/ lav gjennomsnittsalder? Kuvekter Kualder 2 1 15 8 Kg 1 5 Alder (år) 6 4 2 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 Gjennomsnittlige slaktevekter (venstre delfigur) og alder (høyre delfigur) for eldre kyr i Østfold (stipla linje, grå ruter), Ringerike (prikkete linje, kryss) og Telemark (heltrukket linje, sirkler). Som figuren over viser har de eldre kyrne som blir skutt i Telemark (dvs. alder bare fra kommunene Vinje, Sauherad, Bamble), samme egenskaper som på Ringerike med hensyn til alder og vekt. De skutte kyrne i Østfold er gjennomsnittlig tyngre, men yngre. Det virker derfor ikke som om for lav gjennomsnittsalder blant de eldre kyrne er noe problem i Telemark. Det hadde selvsagt vært ønskelig med en høyere gjennomsnittsvekt for eldre kyr både på Ringerike og i Telemark, men produksjonsnedgangen på Ringerike kom uten endring i vektene blant de eldre kyrne. Oppgangen i 25 kom samtidig med at vektene på eldre kyr var rekordlave. 1

Tetthet? Elgtethet 1,75 Sett elg per dag,5,25 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 Sett elg per dag i Østfold (stipla linje, grå ruter), Ringerike (prikkete linje, kryss) og Telemark (heltrukket linje, sirkler). Figuren over viser at elgtettheten er redusert på Ringerike til ned mot 1/3-del av 1992-nivået. I Østfold har elgtettheten hele tiden vært lav (de hadde en topp i avskytinga i 1981), men øker fremdeles per 25, mens det var en topp i Telemark rundt årtusenskiftet. Fylket sett under ett er elgtettheten redusert etter dette, men ikke svært mye. Undersøkelser viser også at jegerne på Ringerike og i Østfold ser om lag like mye elg ved like store tettheter, og disse tetthetene er lave per 25 (rundt 1 elg per km 2 tellende elgareal). Merk at Ringerike er en skogkommune med svært høy andel elgterreng. Østfold består av både skogkommuner og kulturlandskapsdominerte kommuner, men produksjonen er høy i alle deler. Det er altså ikke slik at tetthetene blir lave fordi man har regnet inn mye fjell/ uproduktiv mark i bakgrunnsarealet. Disse tallene viser altså at i områder med lav elgtetthet (Østfold) har man fremdeles høy produksjonsevne tross lav okseandel og lav gjennomsnittsalder blant kyrne. Områder hvor elgtettheten er sterkt redusert (Ringerike) ser positive utslag i form av økt produksjonsevne av dette. Undersøkelser fra Østfold og Sørlandet viser at elgen i våre trakter er avhengig av fôr fra busker både sommer (blad) og vinter (kvist). Flere beiteundersøkelser i Telemark de siste 5 åra viser at der er et stort potensial for å produsere fôr av høy kvalitet (rogn, osp, selje, vier), men at disse artene er hardt overbeita og per dato ikke utgjør noen beiteressurs. 11

Hvorfor spare okser? For det første er det grunn til å tro at det er noe i resultata fra Vega, høy okseandel og god tilgang på storokser er trolig gunstig for kyrne sin produksjonsevne. Dernest vil mange forvaltere ha det som et mål i seg selv å ha god tilgang på storokser, både for jakta sin del og annen rekreasjon. Som figurene under viser, vokser oksene i alle fall til de er 7 år gamle (på Ringerike), både med hensyn til vekt og gevir. Kyrne stagnerer ved 3-4 års alder. Man ser også tydelig at i storoksealder (7,5 år og eldre) er der svært få skutte okser, men ganske mange kyr. Dette kommer av det ulike jaktpresset på kyr og okser. Ved å ha et relativt jevnt kjønnsforhold vil man få et ganske jevnt jaktpress, noe som igjen vil føre til flere okser i storoksealder. Vekt-alder oksar Gevir - alder kg 35 3 25 2 15 1 5 2 4 6 8 1 Alder (år) Tal taggar 16 14 12 1 8 6 4 2 2 4 6 8 1 Alder (år) 35 Vekt-alder kyr 1 Antall-aldersklasse 3 25 75 kg 2 15 1 5 Antall 5 25 2 4 6 8 1 Alder (år) 2,5 3,5 4,5 5,5 6,5 7,5 8,5 9,5 1,5 Alder (år) Vekt i forhold til alder for okser (venstre øvre delfigur) og kyr (venstre nedre delfigur) på Ringerike. Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder i øvre høgre delfigur. Svarte korte streker viser +/- et standardavvik. Antall skutte eldre okser (svarte søyler) og kyr (grå søyler) på Ringerike i perioden 1988-25 etter alder i nedre høyre delfigur. 12

Materiale og metode Materiale Sett elg Data fra sett og felt elg er benytta. Data fra 25 er plotta i elgbasen og vil bli overført til hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). Her kan man hente ut sett elg data ned på jaktfeltnivå. Aldersregistrering Aldersregistreringa skjer ved hjelp av tannsnitt. Som en del av kvalitetssikringa har vi ved Faun laget en egen prosedyre for aldersregistrering av hjortevilttenner. De innsamlede tennene blir dekalsinert (kalken blir fjerna og tennene blir myke) ved å sette tennene i 5 % saltsyre (HCl). For å fjerne syrerester fra tennene blir de satt i rennende vann minst 1 døgn. Det blir så tatt snitt (tykkelse mindre enn 4 tusendels millimeter) på langs av tanna fra nederst på tannrota og ca 1/3 opp på tannhalsen. Emaljen blir ikke brukt. Snitta blir farga i Hematoxylin (et fargestoff), lagt på objektglass og alderen blir avlest under lupe. Man kan da lese av åringer i kalklaget. Alle objektglass blir tatt vare på og registreringene fra tannkonvoluttene blir lagt inn i en egen tabell (jamfør vedlegg over alderer). Metode Forklaring på noen ord og uttrykk fra sett elg Sett elg Brukes som betegnelse på registreringssystemet Sett elg. Alle observasjoner av elg under ordinær jakt registreres på eget skjema. Opplysningene samles inn årlig, bearbeides og brukes til å analysere utviklingstrekk i elgstammen. Kalv sett per kalvku Tvillingandelen blant kyr som har kalv. Hvis verdien av kalv sett per kalvku er 1,2, betyr det at 2 % eller hver femte ku med kalv har tvillinger. Kalv sett per ku Totalt antall kalver som er sett delt på totalt antall kyr som er sett. Ku sett per okse Totalt antall kyr 1,5 år og eldre som er sett delt på totalt antall okser 1,5 år og eldre som er sett. Sett elg per dagsverk Totalt antall elg som er sett delt på antall jaktdagsverk. Utviklinga i sett elg per dagsverk sier noe om bestanden av elg øker eller minker. Felt av sett elg Alle felte elg delt på alle sette elg ganger hundre. Dersom felte av sette okser ligger på 33 % betyr det at vi skyter hver tredje okse vi ser. 13

Kohortsanalyse Metoden baserer seg på aldersregistreringene. Følgende oppdiktede eksempel illustrerer metodikken: 1 kalver født år 2 Levende Skutte før jakt 35 kalver skutt i år 2 1-35 Av 65 åringer i 21 ble 3 skutt 65-3 Av 35 2-åringer i 22 ble 15 skutt 35-15 Av 2 3-åringer i 23 ble 1 skutt 2-1 Av 1 4-åringer i 24 ble 5 skutt 1-5 Av 5 5-åringer i 25 ble 2 skutt 5-2 Gjenlevende 26 3 Sum 97 Som man ser vil en i dette tenkte tilfellet kjenne fødsels- og dødsår for 97 av de 1 kalvene født i 2. Problemet er de 3 gjenlevende dyra i 26 + uregistrerte dyr (naturlig døde). I samarbeid med Solve Sæbø ved UMB har vi utvikla en metode for å beregne antall gjenlevende dyr best mulig. Metoden baserer seg på prinsippet i kohortsanalyse ved at det blir tilpasset en bestand etter jakt siste år (25) slik at jaktuttaka de foregående år blir maksimalt sannsynliggjort ut fra jaktpress og elgbestand. Dataprogrammet winbugs blir benytta. Vi ber om at det taes kontakt med Lars Erik Gangsei ved Faun om der er spørsmål rundt metodikken. Konfidensintervall I flere av figurene blir det benyttet konfidensintervall. Under gitte forutsetninger (ikke alltid oppfylt!) viser disse intervalla yttergrensene hvor man med 95 % sikkerhet vet at den reelle verdien befinner seg innom. Det større antall observasjoner som ligger bak, de smalere blir konfidensintervalla. Konfidensintervalla viser også at ved kohortsanalyser er man mest usikker på beregningene for siste år. Dette er helt naturlig siden en stor del av elgbestanden fremdeles er i live. Vekt, kondisjon m.m. I de enkelte figurene er det gjort rede for hvilke tall som ligger til grunn. Materiale fra aldersregistreringene, sett- og felt elg blir benyttet. 14

Resultat Vinje Tabell 1: Sett elg rådata Jaktin Jegerd agsver k Okse Ku Ku + 1 kalv Ku + 2 kalver Alle kalver Ukjent Sum Okse kalv Ku kalv Okse 1½ år Ku 1½ år 1988 1394 95 44 56 4 7 21 29 14 5 12 2 25 11 69 1989 2269 15 8 82 2 124 23 479 9 9 9 3 38 19 87 199 1885 173 81 91 17 133 53 548 9 7 9 4 39 6 74 1991 2448 197 96 116 15 157 73 654 15 11 16 1 43 15 11 1992 2354 212 94 1 31 163 77 677 18 13 17 1 48 17 114 1993 2596 317 13 154 31 22 1 952 32 17 21 7 65 15 157 1994 291 314 18 161 11 19 13 986 23 16 24 25 61 18 167 1995 3176 341 198 211 21 254 142 1167 24 2 26 2 65 15 17 1996 2794 285 195 185 13 227 176 181 3 24 14 2 7 23 181 1997 336 343 253 239 18 278 188 1319 31 28 36 24 66 24 29 1998 2959 394 218 266 15 3 256 1449 34 33 28 27 62 39 223 1999 36 498 312 293 7 317 313 174 32 39 46 3 74 48 269 2 3123 397 248 285 18 329 222 1499 47 34 36 27 73 49 266 21 3781 357 285 266 2 314 217 1459 38 4 43 3 73 4 264 22 3384 43 292 296 19 343 244 1597 41 51 49 22 63 59 285 23 373 341 236 272 23 325 187 1384 36 41 48 32 45 62 264 24 422 361 37 227 29 296 24 1424 36 28 38 39 51 6 252 25 3871 247 28 171 26 231 129 112 18 24 39 24 54 37 196 Tabell 2: Sett elg indekser Sett per dag Ku per okse Sette dyr i antall Kalv per ku Kalv per kalvku Skutt av sett okse Skutt av sett ku Skutt av sett kalv 1988,21 1,9,67 1,7,39,13,27 1989,21 1,21,68 1,2,31,12,15 199,29 1,9,7 1,16,28,5,12 1991,27 1,15,69 1,11,3,7,17 1992,29 1,6,72 1,24,31,8,19 1993,37,99,7 1,17,27,7,22 1994,34 1,12,54 1,6,27,12,21 1995,37 1,26,59 1,9,27,8,17 1996,39 1,38,58 1,7,29,11,24 1997,4 1,49,55 1,7,3,9,21 1998,49 1,27,6 1,5,23,13,22 1999,48 1,23,52 1,2,24,13,22 2,48 1,39,6 1,6,27,14,25 21,39 1,6,55 1,7,32,12,25 22,47 1,51,57 1,6,28,13,27 23,37 1,56,61 1,8,27,18,24 24,34 1,56,53 1,11,25,18,22 25,26 1,64,57 1,13,38,15,18 Skutte dyr i antall Eldre okse Eldre ku Sum 15

Aldersregistrering 25 Tabell 3: Hovedresultat for okser skutt 25: Alder Tal dyr %-av aldersreg. Snittvekt 3 Standardavvik, vekt 4,5 16 15 63 15 1,5 38 35 136 16 2,5 16 15 171 34 3,5 12 11 198 32 4,5 6 6 189 27 5,5 7 6 219 22 6,5 3 3 242 9 7,5+ 1 9 235 42 Mangl. tenner 3 Tabell 4: Hovedresultat for kyr skutt 25 Alder Tal dyr %-av aldersreg. Snittvekt Standardavvik, vekt,5 24 28 64 14 1,5 23 27 12 22 2,5 16 19 155 16 3,5 3 4 17 25 4,5 2 2 142 6 5,5 1 1 174 6,5 1 1 193 7,5+ 15 18 166 23 Mangl. tenner I alt ble det skutt 196 elg, 93 okser, 61 kyr og 42 kalv hvorav 18 hannkalv. 3 Bare dyr med veid vekt er tatt med 4 Standardavvik er et mål for spredning. Dess større standardavvik dess større spredning i vektene. 16

Vekt- og gevirutvikling med alder Gevir - alder 16 14 12 Tal taggar 1 8 6 4 2 2 4 6 8 1 Alder (år) Figur 1: Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for elg skutt i Vinje i perioden 1995-25 med svarte ruter (n=685). +/- et standardavvik er vist med svarte streker. Vekt-alder okser 35 3 25 2 kg 15 1 5 2 4 6 8 1 Alder (år) Figur 2: Vekt i forhold til alder for okser skutt i Vinje i perioden 1995-25 (n = 1142). Gjennomsnitt og +/- et standardavvik med svart. Vekt-alder kyr 35 3 25 2 kg 15 1 5 2 4 6 8 1 Alder (år) Figur 3: Vekt i forhold til alder for kyr skutt i Vinje i perioden 1995-25 (n = 872). Gjennomsnitt og +/- et standardavvik med svart. 17

Figurene 1 til 3 viser at okser vokser til de er 6-7 år gamle i Vinje, mens kyrnes vekst stagnerer ved 3-4 års alder. Disse trendene er velkjente over hele Norge (overalt hvor der er elg), men også for andre arter, både ville dyr og husdyr. Kyrnes vekst stagnerer når de begynner å reprodusere seg (føde kalver). Ved sammenligning med Ringerike (jamfør figurer i den generelle delen) ser man at kyrne har nær identisk vektutvikling. Oksene derimot vokser like lenge som på Ringerike, men det ser ut til at oksene på Ringerike er noe større i gjennomsnitt, spesielt med hensyn til gevirutviklingen. Blant de potensielle storoksene (6 år og eldre) som ble skutt i Vinje i 25 var de største oksene som ble felt, men også en del mindre okser. Der var et par rugger med slaktevekt over 275 kg. Figurene 1 og 2 viser tydelig at dersom det er et mål å øke storoksedelen i Vinje er det viktig å la flere okser få bli gamle. Dette gjøres enklest ved å holde et jevnt kjønnsforhold. Vinje har et relativt jevnt kjønnsforhold i bestanden. Dette gjør også at der er en brukbar del med gamle okser. I Vinje ser man som i hele Agder og Telemark en tendens til at det blir født en høyere andel hokalver enn før. Dette er ei ekstra utfordring for kjønnsforholdet i bestanden og ser ut til å være et dårlig tegn for elgens kondisjon. 18

Kondisjon Tvillingrate 2 1,75 Kalv per kalvku 1,5 1,25 1 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 Figur 4: Kalv per kalvku med 95 % konfidensintervall for Vinje i perioden 1988-25. Kalv per ku før jakt 1,75 Kalv per ku,5,25 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 Figur 5: Kalv per ku før jakt etter kohortsanalysa med svarte ruter. 95 % konfidensintervall med grå streker. Kalv per ku fra sett elg med kryss. 18 Kalv/ ungdyrvekter 12 Kg 6 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 Figur 6: Gjennomsnittsvekter for kalv (ruter, n = 498) og ungdyr (kryss, n = 572) i perioden 1995-25. 95 % konfidensintervall med grå streker. 19

Snittalderar. Eldre kyr, eldre okser 1 8 6 4 2 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 stall Figur 6: Gjennomsnittsalder for skutte eldre (dvs. minst 2,5 år) kyr (kryss, n = 43) og okser (ruter, n = 61) i Vinje i perioden 1995-25. Det ligger svært få elg til grunn for resultata i 23. Figurene 4 og 5 viser at kalvproduksjonen i Vinje er redusert fra tidlig 199-tall. Tvillingraten, som regnes som et godt mål på kyrne sin kondisjon, ligger fremdeles lavt, men tross alt rundt 13 % (1,13 kalv per kalvku), det høyeste nivået siden 1993! Tvilligraten i Vinje har aldri vært så høy som i typiske skogsområder. Kalv per ku er klart redusert og ligger på et lavt nivå, tross en liten økning fra 24. Kalv per ku ligger ned mot,5 til tross for en tvillingrate opp mot 15 %. Dette betyr at der er en svært høy andel med kyr uten kalv i Vinje. Dette skyldtes ikke spesielt hardt jaktpress på kalvene i 25 (jamfør figur 11). Sett elg viser at man i Vinje lå på ca. 2 % tvillingkyr (kalv per kalvku på 1,2) og rundt,7 kalv per ku frem til 199. Kalvproduksjonen ble redusert i Vinje på samme tidspunkt som resten av Telemark (tidlig 9-tall). Det bør være mulig å få kalvproduksjonen i Vinje opp igjen på dette nivået. Der er også positive tegn: Kalvvekter opp mot 65 kg i snitt og ungdyrvekter opp mot 13 kg i snitt er blant de høyeste i Telemark. Det er ikke noen tydelig negativ utvikling i kalv- og ungdyrvekter, snarere økte de litt i 25. 2

Elgtetthet, kjønnsforhold m.m. Kjønnsforhold før jakt Kjønnsforhold etter jakt 3 3 Ku per okse 2 Ku per okse 2 1 1 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 Figur 7: Beregna kjønnsforhold før- (venstre delfigur) og etter jakt (høyre delfigur) med svarte ruter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Ku per okse fra sett elg med kryss. Elgtetthet før jakt Elgtetthet etter jakt 16,6 16,8 12,45 12,6 Antall elg 8 4 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25,3,15 Sett per dag Antall elg 8 4 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 Figur 8: Beregna elgtetthet før- (venstre delfigur) og etter jakt (høyre delfigur) med svarte ruter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Sett per dag med kryss.,4,2 Sett per dag Sammenligning: Sett per dag - tetthet 1,2 Sett per dag,9,6,3,5 1 1,5 2 2,5 Elg per km2 Figur 9: Sammenligning mellom sett per dag og beregna elgtetthet etter jakt (kohortsanalyse) for Ringerike (kryss) og Vinje (ruter). Brukt tellende elgareal 1 212 km 2 for Ringerike og 118 km 2 for Vinje etter tall fra Vinje kommune. 21

Elgtetthet etter jakt 2,5 2 Elg per km2 1,5 1,5 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 Figur 1: Sammenligning av beregna elgtetthet etter jakt i Vinje (svarte ruter, svart strek), med Ringerike (grå kryss, grå stipla strek) og Østfold (grå sirkler, prikkete linje). Kohortsanalysa og sett elg viser godt samsvar med hensyn til utviklinga i kjønnsforhold og utviklinga i elgtetthet. Vinje hadde lenge et svært jevnt kjønnsforhold i bestanden. Dette kjønnsforholdet er blitt stadig skeivere. Uttaket i 25 med klar overvekt av hanndyr samtidig med at bestanden reduseres vil bidra til at denne utviklinga fortsetter. Som nevnt i den generelle delen er det vanlig å anbefale et kjønnsforhold på rundt 1,5 ku per okse. Det ser ut til at kjønnsforholdet per 25 er noe skeivere i Vinje. Kjønnsforholdet blant de skutte kalvene i Vinje har variert. Det har vist seg at oksedelen/ storokser har innvirkning på kjønnsforholdet blant kalver (Vega-prosjektet, jamfør innledningen). Viktigere er det at det i områder med elg i dårlig kondisjon blir det født overvekt av hokalver. Dette stemmer bra med den såkalte Trivers-Willard hypotesa. Hypotesa er omdiskutert, men går ut på at et hodyr i en tett bestand, dårlig kondisjon og som ikke er dominante vil ha stor sjanse for å få hokalv og omvendt. I Agder og Telemark er denne effekten observert ved at en stadig høyere del av de skutte kalvene har vært hokalver. (I Telemark er hannkalvandelen redusert fra 55 % til ned mot 45 % de siste 1-15 åra). Når det gjelder elgtettheten hadde Vinje kommune en tydelig topp rundt 1998. Tettheten ser ut til å være redusert med opp mot 4 % fra 1998 til 25. Sett elg per dag indikerer et enda sterkere fall fra 24 til 25, men dette skyldes trolig også litt tilfeldigheter (sett elg per dag i 21 er også en utligger ). Beregningene stemmer godt med fjorårets beregninger da det var beregna drøyt 8 elg før jakt 25. I år er tilsvarende beregning ca 85 elg (jamfør tabell 5), men differansen skyldes hovedsakelig at det (heldigvis) så ut til å bli født noe mer kalv i 25 enn det beregninga fra i fjor la opp til. Vinje skiller seg klart fra klassiske elgkommuner ved at en mindre del av arealet er skogsmark. Der er opplagt en høy andel fjellelg i Vinje, en stor del av denne bestanden er høyest sannsynlig trekkende. Elgtettheten ser ut til å være kraftigst redusert i Nedre Vinje som er skogdelen av kommunen. 22

Jaktpress Skutt av sett 1 75 % 5 25 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 Figur 11: Skutt av sett for okse (ruter), ku (kryss) og kalv (sirkler). Ved å se på skutt av sett for okse, ku og kalv (figur 11) ser man at jaktpresset er høyere på okser og kalver enn på kyr. Jaktpresset på okser, målt som skutt okse av sett okse har de siste åra vært svært lavt. Jaktpresset på okse økte betydelig igjen i 25. Man ser også at en i Vinje har økt jaktpresset på kyr noe i 23 og 24, noe som nok førte til tetthetsreduksjon. Skutt ku av sett ku på rundt 2 % fører erfaringsmessig til tetthetsreduksjon. Det ser ut til at presset på kyrne minka noe igjen i 25. Sammen med det økte presset på oksene og tetthetsreduksjon vil dette føre til skeivere kjønnsforhold. Dette vil som nevnt i den generelle delen føre til at færre okser blir gamle og redusert andel storokser i bestanden. Jaktpresset på kalv sank betydelig i 25, kanskje som en følge av bevisste valg fra jegerne. Elgtetthet, produksjon og avskyting Dersom man sammenligner med rapporten fra i fjor ser man at den beregna elgtettheten ligger nesten på nøyaktig samme nivå. Dette skulle tyde på at beregningene er gode, men som konfidensintervalla på figurene viser at der er usikkerhet: Tabell 5: Beregning av elgtetthet før jakt 24 ut fra antall skutte kalv i 24 og åringer i 25. Samt kalvproduksjon og kjønnsforhold fra sett elg. Alternativ 1 går ut fra at 5 % av åringene til stede før jakt 25 ble skutt, mens alternativ 2 går ut fra at 4 % av åringene til stede før jakt ble skutt. Alternativ 1: Alternativ 2: Antall kalver skutt 24 74 74 +Antall åringer skutt 25 63 63 +Antall åringer i live etter jakt 25 63 95 +Naturlig døde kalver 24-25 (ca. 5 %) 2 28 = Antall kalv født 24 22 26 +Antall ku før jakt 24 = antall kalv* 2 (,5 kalv per ku) 44 52 +Antall okse før jakt 24 (1,5 ku per okse) = Antall ku: 1,5 29 35 = Antall elg før jakt 24 95 113 23

Som tabell 5 viser, viser en alternativ beregningsmetode minst samme elgtetthet som beregnet ut fra kohortsanalysa, gitt at 5 % av åringene ble skutt i 25, dette er et svært hardt jaktpress på åringer. Jaktpresset (skutt av sett) økte spesielt for okser i 25. Kanskje gjaldt dette spesielt åringsokser. Denne beregningsmetoden indikerer at elgtettheten er minst så høy som kohortsanalysa viser. På den andre sida tyder det relativt store fallet i sett elg per dag fra 24 til 25 på at jaktuttaket på 252 elg i 24 var et uttak godt over tilveksten. Alt i alt ser den beregna elgtettheten på rundt 85 elg før jakt 25 ut til å være fornuftig. Som figur 8 og tabell 6 viser er der betydelig usikkerhet. Tabell 6 viser også at jaktuttaket i 25 ser ut til å stabilisere elgtettheten frem til 26. Kjønnsforholdet vil bli skeivere på grunn av at det ble tatt ut klar overvekt av okser i 25. Tabell 6: Minimums, mest trolig og maksimumsberegninger for antall elg fra og med før jakt 25 til før jakt 26. Jaktuttak 26 som gir uendra bestand fra etter jakt 25 til etter jakt 26. Forutseningene er 5 % naturlig dødelighet og,55 kalv per ku i 26. Minimun Før jakt 25 Jaktuttak 25 Etter jakt 25 Før jakt 26 Jaktuttak 26* Etter jakt 26 Kalv 186 42 144 19 46 144 Okse 24 93 111 174 63 111 Ku 353 61 292 346 54 292 Totalt 743 196 547 79 163 547 Mest trolig Kalv 218 42 176 223 47 176 Okse 234 93 141 217 76 141 Ku 4 61 339 45 66 339 Totalt 851 196 655 845 19 655 Maks Kalv 257 42 215 261 47 215 Okse 267 93 174 267 93 174 Ku 454 61 393 475 82 393 Totalt 978 196 782 14 222 782 * Markerer at dette jaktuttaket vil ut fra de gitte forutsetningene stabilisere bestanden fra etter jakt 25 til etter jakt 26. 24

Diskusjon og forvaltning Usikkerhet i beregningene Alt tyder på at aldersregistreringa og kohortsanalysene kombinert med sett elg gir et pålitelig grunnlag for å vurdere elgtetthet og struktur i elgbestanden. Det ser ut til at i bestander med redusert kondisjon merker man det først på kalvproduksjonen og først senere på kalv og ungdyrvekter. For Vinje sin del er kalvproduksjonen redusert, mens kalv- og ungdyrvektene er brukbare. Dette kan tolkes som at tetthetsreduksjonen kom tidlig nok til å unngå den verste kollapsen i vekter slik tilfellet har vært i skog- og kystområda i Telemark. Der er og litt positive tegn å spore i kalvraten, tvillingraten var den høyeste siden 1993. Det er ikke sikkert fjellområda i Vinje har potensial for en like produktiv elgbestand som skogområda i andre deler av Telemark og Sørnorge for øvrig. Imidlertid er det heva over tvil at kalvproduksjonen er betydelig redusert siden tidlig 9-tall. Som et tankeeksperiment kan man tenke seg at det ble født,75 kalv per ku istedenfor,55 kalv per ku. Etter beregninga (jamfør tabell 6) ville det da bli født 34 istedenfor 223 kalver i 26, en differanse på over 8 dyr. Eller sett på en annen måte: En bestand på 3 kyr ville være tilstrekkelig til å føde 225 kalver istedenfor de 4 kyrne som per dato må til. Dette virker direkte på beitepresset. Anbefaling Problemet med en høy elgtetthet har vist seg å være at man kommer inn i en vond spiral. Mange dyr legger hardt press på beita. Overbeita planter (av høy beitekvalitet) produserer mindre beite. Beitepresset på de gjenværende plantene blir enda høyere. Dette gir dårligere kondisjon. Som igjen gir lavere kalvrate. Som fører til at det kreves høyere elgtetthet for å produsere like mange kalver. Som i sin tur fører til enda høyere beitepress osv. Vi vil derfor råde til at man legger opp til et jaktuttak i 26 som sikrer en fremdeles lav elgtetthet i Vinje. Trolig er kjønnsforholdet i Vinje ennå ikke så skeivt at det går ut over produksjonsevna i bestanden. Vi vil likevel peke på at avskytinga i 25 vil føre til skeivere kjønnsforhold og færre potensielle storokser. Vi råder derfor til at dette forholdet blir nøye vurdert av elgforvaltere i Vinje. Avskytingsstrategiene skissert nedenfor gir grove retningslinjer for hvilke virkemidler man må bruke for å nå forskjellige mål! Avskytingsstrategier Man bør, kanskje særlig på rettighetshavernivå, diskutere hvilke målsetninger man har i elgforvaltninga. Ønsker man å maksimere antall skutte dyr, kjøttutbyttet eller sjansen for å skyte trofédyr? Dette fins ingen fasit på, men bør taes stilling til lokalt. Følgende hovedregler gjelder: 1) Elgtettheten må være tilstrekkelig lav til å unngå overbeiting og med det sikre høy produksjon. 2) Vil man skyte flest mulig dyr: Skyt svært høy andel kalv, ha et skeivt kjønnsforhold i bestanden. 3) Vil man maksimere kjøttutbyttet: Ha et skeivt kjønnsforhold i bestanden. Skyt så lite kalv som mulig. Skyt så mye ungdyr som mulig. 4) Vil man ha stor tilgang på trofédyr: Ha et så jevnt kjønnsforhold som mulig. 5) Vil man ha så enkel jakt som mulig: Legg opp til en struktur i jaktuttaket som er mest mulig lik strukturen i bestanden. 25

Konklusjon Elgbestanden i Vinje er redusert med opp mot 4 % fra toppnivået i 1998. Kalvproduksjonen hos elgen i Vinje er fremdeles dårlig, men noen positive tegn er til stede, blant annet øker tvillingraten. Kalv- og ungdyrvekter er brukbare. Et uttak i 26 som i 25 vil stabilisere elgtettheten. Vi råder til at man nøye vurderer om man ønsker å fortsette med å ta ut flere okser enn kyr i Vinje. Dette vil føre til et skeivere kjønnsforhold. 26

Vedlegg: Oversikt overaldersregistrerte dyr 25. Kyr: Reg. nr. Felt elg nr. Kommune Vald Jaktleder Jaktfelt 129 1 Vinje 1 Sigbjørn Strømme A 25 9 25 144 2,5 23 Vinje 1 Sigbjørn Strømme A 9 1 25 194 2,5+ 133 1 Vinje 1 Jarle Nordjordet B 9 1 25 12 1,5 137 3 Vinje 1 Ragnar Gundersen C 8 1 25 9 1,5 136 2 Vinje 1 Ragnar Gundersen C 1 1 25 148 4,5 26 Vinje 1 Jan Hamarsnes D 11 1 25 88,5 139 1 Vinje 1 Jan Hamarsnes D 25 9 25 138 1,5 141 3 Vinje 1 Jan Hamarsnes D 2 1 25 154 2,5 147 3 Vinje 1 Tov Persen F 8 1 25 131 1,5 148 Vinje 1 Bjørn H. Malkomsen G 6 11 25 145 3,5 15 2 Vinje 1 Tore Tjønn H 8 1 25 119 1,5 27 Vinje 2 Tom Kroken A 8 1 25 75,5 18 1 Vinje 2 Tom Kroken A 1 1 25 18 1,5 111 4 Vinje 2 Tom Kroken A 1 1 25 128 1,5 113 7 Vinje 2 Tom Kroken A 8 1 25 115 x 7,5 112 6 Vinje 2 Tom Kroken A 8 1 25 15 x 1 9,5 114 8 Vinje 2 Tom Kroken A 9 1 25 2 14,5 29 Vinje 2 Torjus Bringsvær B 25 9 25 55,5 116 2 Vinje 2 Torjus Bringsvær B 25 9 25 18 1 1,5 117 4 Vinje 2 Torjus Bringsvær B 8 1 25 17 1 16,5 12 2 Vinje 2 Trond Sandok C 26 9 25 136 4,5 119 1 Vinje 2 Trond Sandok C 25 9 25 165 16,5 211 Vinje 2 Torjus Ljostad D 25 9 25 75,5 212 Vinje 2 Torjus Ljostad D 2 1 25 72,5 123 3 Vinje 2 Torjus Ljostad D 26 9 25 138 1,5 124 4 Vinje 2 Torjus Ljostad D 26 9 25 148 1,5 122 2 Vinje 2 Torjus Ljostad D 26 9 25 168 2,5 125 5 Vinje 2 Torjus Ljostad D 26 1 25 172 2,5 128 9 Vinje 2 Torjus Ljostad D 12 11 25 193 6,5 213 Vinje 3 Arild Øygarden A 1 1 25 57,5 x 97 4 Vinje 3 Arild Øygarden A 9 1 25 17 12,5 214 Vinje 3 Jan H. Landsverk D 25 9 25 8,5 x 215 Vinje 3 Jan H. Landsverk D 9 1 25 75,5 1 4 Vinje 3 Jan Hallgeir Landsverk D 2 1 25 162 2,5 11 5 Vinje 3 Jan Hallgeir Landsverk D 8 1 25 17 x 1 7,5 216 Vinje 3 Jan Skolås E 23 1 25 58,5 217 Vinje 3 Jan Skolås E 15 1 25 47,5 12 1 Vinje 3 Jan Skolås E 25 9 25 131 1,5 17 4 Vinje 3 Jan Skolås E 3 9 25 18 x 9,5 16 2 Vinje 3 Aslak Rorge G 12 1 25 186 9,5 Felt dag Felt måned Felt år Veid vekt Antatt vekt Melk i jur Ant. kalv Alder Tvillingkalv 27

Reg. nr. Felt elg nr. Kommune Vald Jaktleder Jaktfelt 66 3 Vinje 4 Øystein Høgetveit A 1 1 25 196 15,5 21 4 Vinje 4 Steffa Verpe B 1 1 25 61,5 7 1 Vinje 4 Steffa Verpe B 26 9 25 19 1,5 71 2 Vinje 4 Steffa Verpe B 27 9 25 155 2,5 74 1 Vinje 4 Olav Bakkestøyl C 3 1 25 163 x 1 7,5 219 Vinje 4 Bjørn Hylland D 29 9 25 44,5 22 Vinje 4 Bjørn Hylland D 2 1 25 68,5 77 5 Vinje 4 Bjørn Hylland D 16 1 25 16 1,5 81 3 Vinje 4 Håvard Kleiv E 1 1 25 131 1,5 82 4 Vinje 4 Håvard Kleiv E 2 1 25 144 2,5 84 5 Vinje 4 Odd Arne Hommo F 2 1 25 17 1,5 83 3 Vinje 4 Odd Arne Hommo F 1 1 25 144 1,5 221 Vinje 4 Svein Olav Vaa F 26 9 25 84,5 222 Vinje 4 Svein Olav Vaa F 2 1 25 72,5 85 2 Vinje 4 Halvor Øygarden G 26 9 25 163 2,5 88 3 Vinje 4 Åsmund Jordstøyl I 9 1 25 174 5,5 226 Vinje 4 Halgeir Kostveit J 25 9 25 58,5 91 4 Vinje 4 Halgeir Kostveit J 8 1 25 96 1,5 228 Vinje 5 Nils Åge Lio A 7 1 25 49,5 227 Vinje 5 Nils Åge Lio A 7 1 25 173 x 1 2,5+ 53 3 Vinje 5 Josef Kili B 5 11 25 113 1,5 51 1 Vinje 5 Josef Kili B 15 1 25 127 2,5 52 2 Vinje 5 Josef Kili B 23 1 25 148 2,5 54 1 Vinje 5 Øystein Rometveit C 9 1 25 112 1,5 55 2 Vinje 5 Øystein Rometveit C 16 1 25 9 1,5 6 4 Vinje 5 Kjetil Negarden D 15 1 25 17 1,5 16 2 Vinje 6 H. Midtveit A 3 9 25 146 2,5 18 5 Vinje 6 H. Midtveit A 16 1 25 135 2,5 15 1 Vinje 6 H. Midtveit A 25 9 25 18 x 8,5 23 Vinje 6 Halvor Midtveit A 2 1 25 32,5 231 Vinje 6 Svein Ekre C 26 9 25 62,5 232 Vinje 6 Svein Ekre C 23 1 25 52,5 233 Vinje 6 Torbjørn Hagen D 25 9 25 55,5 25 2 Vinje 6 Torbjørn Hagen D 28 9 25 148 2,5 46 1 Vinje 6 Gunnar Sollid E 25 9 25 75 1,5 31 1 Vinje 6 Svein Tore Kåsa F 26 9 25 195 3,5 38 5 Vinje 6 Eivind Særen H 6 1 25 137 x 15,5 42 1 Vinje 6 Jon Olav Hauge K 2 1 25 151 x 1 1,5 238 Vinje 6 Erik H. Vik T 25 9 25 53,5 239 Vinje 7 Bjørn Skinnarland A 25,5 12 1 Vinje 7 Bjørn Killingtveit D 1 1 25 138 1,5 1 2 Vinje 8 Sveinung Golid 22 1 25 17 2,5 243 Vinje 9 Åsmund Løvås A 25 9 25 81,5 4 4 Vinje 11 Herdis Lien 1 1 25 146 1,5 6 1 Vinje 14 Oddbjørn Carlsen 15 1 25 146 2,5 8 2 Vinje 15 Halvor Norjordet 3 9 25 185 3,5 Felt dag Felt måned Felt år Veid vekt Antatt vekt Melk i jur Ant. kalv Alder Tvillingkalv 28

Okser: Reg. nr. Felt elg nr. Kommune Vald Jaktleder Jaktfelt 24 Vinje 1 Sigbjørn Strømme A 9 1 25 5,5 25 Vinje 1 Sigbjørn Strømme A 5 11 25 4,5 13 Vinje 1 Sigbjørn Strømme A 2 1 25 189 x 2,5 132 Vinje 1 Sigbjørn Strømme A 15 1 25 166 x 2,5 131 4 Vinje 1 Sigbjørn Strømme A 9 1 25 25 6,5 134 2 Vinje 1 Jarle Nordjordet B 24 1 25 146 x 1,5 138 4 Vinje 1 Ragnar Gundersen C 1 1 25 148 2 1,5 135 1 Vinje 1 Ragnar Gundersen C 25 9 25 216 x 5 3,5 14 2 Vinje 1 Jan Hamarsnes D 26 9 25 162 x 2 3,5 22 4 Vinje 1 Jan Hamarsnes D 8 1 25 193 x 2 2,5+ 144 1 Vinje 1 Stein Håvard Vaagen E 3 9 25 14 1,5 143 2 Vinje 1 Stein Håvard Vaagen E 2 1 25 1 1,5 142 3 Vinje 1 Stein Håvard Vaagen E 8 1 25 224 x 5 5,5 146 2 Vinje 1 Tov Persen F 25 9 25 146 1,5 145 1 Vinje 1 Tov Persen F 25 9 25 246 5,5 149 1 Vinje 1 Tore Tjønn H 2 1 25 23 x 7 6,5 28 Vinje 2 Tom Kroken A 13 11 25 63,5 11 3 Vinje 2 Tom Kroken A 1 1 25 135 x 4 1,5 115 9 Vinje 2 Tom Kroken A 12 11 25 16 x 1,5 19 2 Vinje 2 Tom Kroken A 1 1 25 215 x 6 3,5 21 Vinje 2 Torjus Bringsvær B 8 1 25 65,5 118 7 Vinje 2 Torjus Bringsvær B 5 11 25 2 x 15 9,5 121 3 Vinje 2 Trond Sandok C 3 9 25 126 2 1,5 126 6 Vinje 2 Torjus Ljostad D 1 1 25 14 x 2 1,5 127 8 Vinje 2 Torjus Ljostad D 7 1 25 238 x 6 5,5 96 3 Vinje 3 Arild Øygarden A 1 1 25 14 1 1,5 95 2 Vinje 3 Arild Øygarden A 1 1 25 246 x 8 6,5 98 2 Vinje 3 Jan Hallgeir Landsverk D 25 9 25 157 x 2 2,5 99 3 Vinje 3 Jan Hallgeir Landsverk D 2 1 25 242 x 6 1,5 13 2 Vinje 3 Jan Skolås E 26 9 25 175 1,5 14 3 Vinje 3 Jan Skolås E 3 9 25 179 x 4 2,5 218 Vinje 3 Torbjørn Berge F 29 1 25 92,5 15 1 Vinje 3 Aslak Rorge G 25 9 25 118 1,5 65 2 Vinje 4 Øystein Høgetveit A 3 9 25 13 x 1,5 64 1 Vinje 4 Øystein Høgetveit A 25 9 25 117 x 2 1,5 68 5 Vinje 4 Øystein Høgetveit A 15 1 25 178 x 4 2,5 69 6 Vinje 4 Øystein Høgetveit A 7 11 25 15 x 4,5 67 4 Vinje 4 Øystein Høgetveit A 15 1 25 19 x 4 5,5 72 3 Vinje 4 Steffa Verpe B 27 9 25 187 x 3,5 78 6Vinje 4Bjørn Hylland D 16 1 25 137 x 2 1,5 75 3 Vinje 4 Bjørn Hylland D 8 1 25 148 x 2 3,5 76 4Vinje 4Bjørn Hylland D 15 1 25 242 x 7 9,5 79 1 Vinje 4 Håvard Kleiv E 25 9 25 124 1,5 8 2 Vinje 4 Håvard Kleiv E 25 9 25 187 x 5 4,5 73 1 Vinje 4 Odd Arne Hommo F 25 9 25 218 x 5 3,5 223 Vinje 4 Svein Olav Vaa F 16 1 25 88,5 x 224 Vinje 4 Halvor Øygarden G 28 9 25 58,5 225 Vinje 4 Ånund Jordstøyl I 21 1 25 76,5 87 2 Vinje 4 Åsmund Jordstøyl I 1 1 25 127 1,5 86 1 Vinje 4 Åsmund Jordstøyl I 25 9 25 263 11 1,5 92 5 Vinje 4 Halgeir Kostveit J 9 1 25 159 x 2 1,5 9 3 Vinje 4 Halgeir Kostveit J 28 9 25 141 x 2 2,5 94 7 Vinje 4 Halgeir Kostveit J 22 1 25 139 x 2 2,5 89 1 Vinje 4 Halgeir Kostveit J 25 9 25 215 x 4 4,5 93 6 Vinje 4 Halgeir Kostveit J 14 1 25 16 x 2 4,5 Felt dag Felt måned Felt år Veid vekt Antatt vekt Fjølhorn Stanggevir Ant. tagger Alder Tvillingkalv 29

Reg. nr. Felt elg nr. Kommune Vald Jaktleder Jaktfelt 229 Vinje 5 Nils Åge Lio A 27 9 25 58,5 47 2 Vinje 5 Nils Åge Lio A 27 9 25 146 x 2 1,5 48 7 Vinje 5 Nils Åge Lio A 9 1 25 126 x 2 1,5 5 3 Vinje 5 Nils Åge Lio A 28 9 25 187 x 2 3,5 49 4 Vinje 5 Nils Åge Lio A 28 9 25 267 x 7 3,5 56 3 Vinje 5 Øystein Rometveit C 16 1 25 19 x 5 5,5 57 1 Vinje 5 Kjetil Negarden D 2 1 25 134 3 1,5 58 2 Vinje 5 Kjetil Negarden D 2 1 25 111 2 1,5 59 3 Vinje 5 Kjetil Negarden D 9 1 25 225 x 4 4,5 61 5 Vinje 5 Kjetil Negarden D 16 1 25 26 x 13 5,5 62 1 Vinje 5 Bjørn Fetveit E 25 9 25 142 1,5 63 2 Vinje 5 Bjørn Fetveit E 22 1 25 15 2,5 19 6 Vinje 6 H. Midtveit A 21 1 25 125 x 2 1,5 17 3 Vinje 6 H. Midtveit A 2 1 25 224 x 2 3,5 2 1 Vinje 6 Olav Flathyl B 2 1 25 134 2 1,5 24 5 Vinje 6 Svein Ekre C 15 1 25 127 x 1 1,5 21 1 Vinje 6 Svein Ekre C 25 9 25 148 3 2,5 23 4 Vinje 6 Svein Ekre C 3 9 25 147 2,5 22 2 Vinje 6 Svein Ekre C 26 9 25 25 x 4 3,5 27 4 Vinje 6 Torbjørn Hagen D 15 1 25 132 x 2 1,5 26 3 Vinje 6 Torbjørn Hagen D 28 9 25 18 x 3 2,5 28 5 Vinje 6 Torbjørn Hagen D 15 1 25 16 x 4 3,5 234 Vinje 6 Gunnar Sollid E 12 1 25,5 29 2 Vinje 6 Gunnar Sollid E 11 1 25 132 x 2 1,5 3 4 Vinje 6 Gunnar Sollid E 16 1 25 164 x 2 2,5 235 Vinje 6 Svein Tore Kåsa F 22 1 25 53,5 32 2 Vinje 6 Svein Tore Kåsa F 2 1 25 135 x 3 1,5 33 3 Vinje 6 Svein Tore Kåsa F 2 1 25 23 x 2 13,5 35 1 Vinje 6 Magne Kåsa G 3 9 25 141 1,5 36 2 Vinje 6 Magne Kåsa G 1 1 25 149 1,5 37 4 Vinje 6 Magne Kåsa G 15 1 25 186 x 8 3,5 34 4 Vinje 6 Magne Kåsa G 28 1 25 195 x 6 4,5 236 Vinje 6 Magne Kaasa G 1 1 25 53,5 39 1 Vinje 6 Eivind Særen H 25 9 25 125 1,5 4 2 Vinje 6 Eivind Særen H 22 1 25 145 x 4 8,5 41 Vinje 6 Tor Ole Solheim I 2 1 25 154 x 2,5 237 Vinje 6 Jon Olav Hauge K 2 1 25 47,5 43 2 Vinje 6 Jon Olav Hauge K 2 1 25 164 x 2,5 44 1 Vinje 6 Alfred Apeland O 26 1 25 122 2 1,5 45 1 Vinje 6 Alfred Apeland O 29 1 25 19 1,5 24 Vinje 7 Bjørn Skinnarland A 3 9 25 286 x 7 2,5+ 1 2 Vinje 7 Olav H. Dagalia B 15 1 25 179 1,5 9 1 Vinje 7 Olav H. Dagalia B 15 1 25 155 1,5 11 Vinje 7 Helge Hovden C 26 9 25 284 13 8,5 13 2 Vinje 7 Bjørn Killingtveit D 1 1 25 156 x 2 1,5 14 3 Vinje 7 Bjørn Killingtveit D 7 11 25 132 x 2 1,5 241 Vinje 8 Sveinung Golid A 26 9 25 68,5 x 242 Vinje 8 Sveinung Golid A 22 1 25 56,5 2 1 Vinje 9 Åsmund Løvås 25 9 25 242 x 6 5,5 244 Vinje 11 Herdis Lien A 1 1 25 65,5 245 Vinje 11 Herdis Lien A 1 1 25 75,5 3 1 Vinje 11 Herdis Lien 1 1 25 24 9,5 246 Vinje 13 Jon Torvetjønn A 7 1 25 65,5 5 1 Vinje 13 Jon Torvetjønn 7 1 25 275 x 9 9,5 7 1 Vinje 15 Halvor Norjordet 28 9 25 245 x 7 13,5 Felt dag Felt måned Felt år Veid vekt Antatt vekt Fjølhorn Stanggevir Ant. tagger Alder Tvillingkalv 3

Vedlegg: Transperentgrunnlag. 31

Kalvvekter 8 6 Kg 4 2 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 Gjennomsnittlige kalvvekter for Østfold (stipla linje, grå ruter), Ringerike (prikkete linje, kryss) og Telemark (heltrukket linje, sirkler).