Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006

Transkript

1 Faun rapport Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf Fax Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006 Oppdragsgiver: Landbrukskontoret for Hadeland VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING Lars Erik Gangsei KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING

2 Forord Undertegnende vil på vegne av takke for oppdraget med å gjennomføre aldersregistrering og bestandsvurdering av elg på Hadeland etter jakta Etter hvert begynner der å bli et betydelig tallmateriale fra Hadelandsområdet sammen med nabokommunene i nord og vest; Ringerike, Søndre Land og Sør-Aurdal. Vi skjeler en del til Ringerike, siden man der har aldersregistret elg siden 1988 og beregningene dermed er noe sikrere. Takk til tanninnsamlerne for et utmerket innsamlet materiale! Håper rapporten kommer til nytte. Fyresdal Lars Erik Gangsei Forsidefoto: Tor Gunnar Austjord; Innhegning med rognoppslag. Ellers Lars Erik Gangsei; Tannslitasje, Lite beita rogn og Tannsnitt 20 år gammel ku fra Sigdal. 1

3 Faun rapport : Tittel: Forfatter: Tilgjengelighet: Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006 Lars Erik Gangsei Fritt Oppdragsgiver: Landbrukskontoret for Hadeland Prosjektleder: Lars Erik Gangsei Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Aldersregistrering av skutte elg på Hadeland 2006 er gjennomført. Det er gjort beregninger av utviklinga i tetthet, produksjon og struktur i elgbestanden for perioden (07). Elgtettheten på Hadeland er redusert til rundt 0,7 elg per km 2 etter jakta Dette tilsvarer en total elgtetthet i overkant av 600 elg. Tettheten ser ut til å ha vært ganske stabil de siste tre-fire åra ved uttak på i overkant av 200 elg. Sammendrag: Norsk Dato: Tal sider: 20 + vedlegg Den individuelle produksjonen/ kondisjonen hos elgen på Hadeland ser ut til å være i bedring, selv om der var et lite tilbakeslag fra 2005 til Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: Epost: post@fnat.no Telefon: Telefax: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Lars Erik Gangsei Epost: leg@fnat.no Telefon: Telefax:

4 Innhold Sammendrag... 4 Materiale og metode... 5 Materiale... 5 Metode... 5 Resultat... 7 Hovedtall for de skutte elgene Vekt- og gevirutvikling med alder... 8 Elgtetthet, kjønnsforhold m.m Kondisjon Produksjon Jaktuttak Diskusjon Konklusjon Vedlegg

5 Sammendrag Elgtettheten på Hadeland er kratig redusert siden toppen midt på 90-tallet. Per 2006 er det beregnet at der er totalt litt i overkant av 600 elg på Hadeland etter jakta, tilsvarende en elgtetthet rundt 0,7 elg per km 2. Ku okseforholdet ser, både ut fra sett elg og bestandsvurderinga, ut til å ligge like i overkant av 1,5 ku per okse. Det ser ut til at kjønnsforholdet stadig går i retning av en litt høyere okseandel. Uttaket på 210 elg i 2006 vil trolig føre til stabil elgtetthet frem til jakta i Et tilsvarende uttak i 2007 med hensyn til antall og avskytningsprofil er beregnet å gi en stabil elgtetthet frem mot Det er vanskelig å vurdere elgbestanden på Hadeland under ett siden der er flere ulike elgstammer. Der er flere naturlige barrierer for utveksling av elg, noe som legger grunnlaget for forskjeller innenfor Hadeland. Blant annet omfatter både Elgregion Randsfjord Vest og Øvre Romerike Elgregion deler av Hadeland. Begge regionene har som mål å drive stammevis forvaltning. Den individuelle produksjonsevna, målt i form av kalv- og ungdyrvekter, samt kalvraten hos elgen på Hadeland synes å være i bedring, selv om det var et lite tilbakeslag fra 2005 til 06. Slaktevektene ligger rundt 65 kg for kalver og 130 kg for ungdyr i gjennomsnitt etter at de har vært nede på lavere nivå. Kalvratene (kalv per ku og kalv per kalvku) ble noe redusert i 2006 i forhold til 2005 og var på 0,62 kalv per ku og 1,11 kalv per kalvku, dvs. 11 % av de kalvførende kyrne hadde tvillingkalv. I perioden mellom 1995 til og med 2004 låg både kalvrate og tvillingrate lavere enn man observerte i 2006, noe som indikerer at man tross alt er i en viss fremgang med hensyn til elgens kondisjon. I forhold til områder i vest er elgtettheten på Hadeland lav. Man bør derfor kunne forvente ytterligere kondisjonsoppgang. Forskjellene mellom ulike områder av Hadeland ser ut til å være betydelige med hensyn til elgbestandens kondisjon. Som vist tidligere år blir det bekrefta at oksene har en utholdende vekst opp til 6-7 års alder både med hensyn til gevirstørrelse og vekt. Trenden er imidlertid langt fra så klar på Hadeland som i andre områder. Oksene ser ut til å miste mye av voksekraften alt ved 4-5 års alder ved gjennomsnittsvekter noe over 200 kg. Man har sett lignende tendenser i andre områder i perioder med høy elgtetthet/ dårlig kondisjon. Det ser ut til at også dette er et forhold som kan rette seg igjen dersom elgens kondisjon igjen øker. Kyrne stagnerer ved 3 års alder med hensyn til vektutvikling. De skutte eldre kyrne ligger rundt 165 kg i snitt. Gjennomsnittsaldrene til de eldre kyrne og oksene har ligget stabilt rundt 4,5 år for okser og 7,5 år for kyr i perioden Produksjonen av elgkjøtt er avhengig av flere faktorer. Elgtettheten er selvsagt det viktigste for den totale produksjonen, men de ulike kjønns- og aldersklassene har også ulik produksjonsevne. Kalver er den typen dyr som produserer mest kjøtt per individ, noe som blir enda tydeligere dersom man ser i forhold til fôrforbruk. Kuer produserer også bra med kjøtt, mens okser er de dårligste kjøttprodusentene. 4

6 Materiale og metode Materiale Aldersregistrering Aldersregistreringa skjer ved hjelp av tannsnitt. Som en del av kvalitetssikringa har vi ved Faun laget en egen prosedyre for aldersregistrering av hjortevilttenner. Kalken i de innsamlede tennene blir fjerna ved å sette tennene i 5 % saltsyre (HCl). Tennene blir da myke. For å fjerne syrerester fra tennene blir de satt i rennende vann minst 1 døgn. Det blir så tatt snitt (tykkelse mindre enn 40 tusendels millimeter) på langs av tanna fra nederst på tannrota og ca 1/3 opp på tannhalsen. Emaljen blir ikke brukt. Snitta blir farga i Hematoxylin (et fargestoff), lagt på objektglass og alderen blir avlest under lupe. Man kan da lese av åringer i kalklaget. Alle objektglass blir tatt vare på og registreringene fra tannkonvoluttene blir lagt inn i en egen tabell (jamfør vedlegg over alderer). Aldersregistreringer frå 2004 og frem til 2006 ligger til grunn for alle beregningene. Sett elg Data fra sett og felt elg er benytta. Data fra 2006 henta fra Hjorteviltregisteret ( Metode Kohortsanalyse Det vises til fjorårets rapport 1 for en noe grundigere forklaring. Konfidensintervall I flere av figurene blir det benyttet konfidensintervall. Under gitte forutsetninger (ikke alltid oppfylt!) viser disse intervalla yttergrensene hvor man med 95 % sikkerhet vet at den reelle verdien befinner seg innom. Dess større antall observasjoner som ligger bak, dess smalere blir konfidensintervalla. Konfidensintervalla viser også at ved kohortsanalyser er man mest usikker på beregningene for siste år. Dette er helt naturlig siden en stor del av elgbestanden fremdeles er i live. Produksjon Siden vi har vekter og alder for de enkelte felte dyr de ulike åra kan vi beregne forventa vekt ( gjennomsnittsvekt ) og vektvarians for de ulike aldersklassene de ulike åra. Kohortsanalysen gir grunnlag for å beregne antall dyr til stede i de ulike aldersklassene de ulike åra. Ved å multiplisere antall dyr med forventa individuell vekt for alle aldersklasser de 1 Gangsei, L.E. & Köller, P.C.A Bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta Faun rapport , 3870 Fyresdal. 26s. 5

7 enkelte åra finner man den totale kjøttvekta. Produksjonen fra et år til det neste kan man så beregne som differansen mellom total kjøttvekt før jakt neste år og total kjøttvekt dette år. Vi har brukt samme prinsippet og beregna den totale produksjonen for kalver, kyr og okser. For kalver er produksjonen lik differansen mellom vekt av åringene neste år, før jakt og vekt av kalvene i år, etter jakt. For okser er produksjonen lik differansen mellom vekt av okser 2,5 år + neste år, før jakt og vekt av okser 1,5 år + i år, dette år. For kyr brukes samme prinsipp som for okser, i tillegg legges den totale vekta av kalver før jakt, neste år til kyrnes produksjon. På Hadeland er det bare mulig å gjøre disse beregningene for 2004 (til 05) og 2005 (til 06), siden det bare er i denne perioden der finnes aldersregistreringer og vi kjenner vekter for de ulike aldersklassene. 6

8 Resultat Hovedtall for de skutte elgene 2006 Tabell 1: Hovedresultat for okser skutt 2006: Alder Antall dyr Snittvekt 2 0, , , , , , , , Mangl. tenner 6 Tabell 2: Hovedresultat for kyr skutt 2006 Alder Antall dyr Snittvekt 0, , , , , , , , Mangl. tenner 1 I alt ble det skutt 210 elg, 111 okser (inklusive 33 kalver) og 99 kyr (inkludert 31 kalv). 2 Bare dyr med veid vekt er tatt med. 7

9 Vekt- og gevirutvikling med alder Vekt-alder okser kg Alder (år) Figur 1: Vekt i forhold til alder for okser skutt på Hadeland i perioden (n = 240). Gjennomsnittstall med svarte ruter og enkeltobservasjoner med grått. +/- ett standardavvik med svarte streker. Vektsammmenligning okser Kg ,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 Figur 2: Sammenligning av gjennomsnittlig slaktevekt for okser på Hadeland i perioden (svart heltrukket linje), med okser på Ringerike. Grå heltrukket linje representerer okser født i perioden (n = 870), grå langstipla linje okser med fødselsår før 1988 (n = 524) og grå kortstipla linje okser med fødselsår etter 1999 (n = 1263). Alder 8

10 Gevir - alder Tal taggar Alder (år) 8 Figur 3: Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for elg skutt på Hadeland i perioden med svart heltrukket linje og svarte ruter (n=152). +/- ett standardavvik er vist med grå streker. Vekt-alder kyr kg Alder (år) Figur 4: Vekt i forhold til alder for kyr skutt på Hadeland i perioden (n = 205). Gjennomsnittstall med svarte ruter og enkeltobservasjoner med grått. +/- ett standardavvik med svarte streker. 9

11 Snittalderar. Eldre kyr, eldre oksar År Årstall Figur 5: Gjennomsnittsaldere for felte kyr (ruter, n = 139) og okser (kryss, n = 137) minst 2 år gamle felt på Hadeland i perioden Figur 1 og 3 viser at oksene vokser til de er 6-7 år gamle også på Hadeland. Man merker seg imidlertid at oksenes vekst ikke er like utholdende fra 4-5 års alder som man kjenner fra andre områder. I figur 2 har vi prøvd å illustrere dette. På Ringerike såg man en utvikling hvor okser som vokste opp da elgtettheten var på det høyeste og kondisjonen på det laveste ikke ble like tunge som før og mista vokseevnen ved 4-5 års alder. Disse oksene, født i perioden , er representert med den grå heltrukne linja i figur 2 og har mange fellestrekk med oksene på Hadeland (felt ). Etter at elgtettheten er redusert på Ringerike ser det igjen ut til at oksene, representert med dyr født i 1999 og senere, har fått tilbake egenskapen til å vokse, dette er vist med den kortstipla linja i figur 2. Figuren viser også vektutviklinga for oksene født før 1989 som i stor grad hadde vokst opp under gode forhold. De hadde en sterk vektutvikling. Det er først de tre siste åra, , man har sett en forbedring i kalv- og ungdyrvekter på Hadeland. Disse vektene har vært noe bedre over lenger tid på Ringerike. Det er sannsynlig at når årsklassene kommer opp i storoksealder på Hadeland vil disse igjen kunne nå høye vekter. Antall tagger i krona øker med alder for oksene på Hadeland opp til 7 års alder, sammenhengen mellom antall tagger og alder ser ut til å være enda klarere enn for vekt og alder. De eldre kyrne på Hadeland har gjennomsnittsvekt på ca 165 kg i Dette er noe høyere enn i 2004 og 05. Slaktevektene er lavere enn blant annet på Ringerike hvor man i 2006 igjen var over 170 kg i snitt for de eldre kyrne. Gjennomsnittsalderne for eldre kyr og okser har vært stabile i perioden Det går tydelig frem at kyrne blir eldre enn oksene. I forhold til andre områder er gjennomsnittsalderne på gjennomsnittlige nivå. 10

12 Elgtetthet, kjønnsforhold m.m. Elgtetthet før jakt , ,45 Antall elg ,3 Sett per dag År Figur 6: Beregna elgtetthet før jakt med svarte ruter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Sett per dag med kryss. 0,15 0 Kjønnsforhold før jakt 3 Ku per okse Figur 7: Beregna kjønnsforhold før jakt med svarte ruter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Ku per okse fra sett elg med kryss. År 11

13 Jaktpress % Figur 8: Beregna andel av oksene (ruter), kalvene (kryss) og kyrne (firkanter) som ble skutt i løpet av jakta for perioden på Hadeland. År Elgtetthet - sett per dag 0,8 0,6 Sett per dag 0,4 0, ,5 1 1,5 2 2,5 Elg per km2 Figur 9: Sett elg per jegerdag for Hadeland (kryss) og Ringerike (grå ruter) i forhold til beregna elgtetthet (elg per km 2 ) etter jakt i perioden for Hadeland og Ringerike. Trendlinja basert på data fra Hadeland og ikke tvunget gjennom origo. Det er regnet med 900 km 2 tellende elgareal på Hadeland. 12

14 Beregningene av elgtetthet ut fra kohortsanalyse på Hadeland har vært utfordrende, i og med at man bare har aldersregistreringer fra Årets beregninger stemmer bra med fjorårets 3 med hensyn til elgtetthet. Det ser også ut til at sett elg/ tetthet - forholdet på Hadeland er nær identisk med forholdet på Ringerike hvor vi har lengre dataserie med aldersregistreringer, og beregningene er sikrere, jamfør figur 9. Beregningene stemmer bra sammenlignet med kjønnsforholdet observert i sett elg. Det ser ut til at elgtettheten på Hadeland er stabilisert de siste tre årene, på et lavt nivå, ned mot 0,7 elg per km 2, noe som tilsvarer en observasjonsindeks rundt 0,2 elg per jegerdag. Med lavt nivå menes det sett i forhold til foregående års periode og sammenlignet med andre områder i Sørøst Norge. Kjønnsforholdet ser ut til å vri seg noe i retning av mer okser selv om utviklinga går langsomt. Det blir ofte anbefalt, noe usikkert hvorfor, å ha et kjønnsforhold rundt 1,5 ku per okse. Man ligger svært nær dette kjønnsforholdet på Hadeland per dato. Jaktpresset ser ut til å ha vært ganske stabilt de siste åra (figur 8). Antall jegerdagsverk er noe redusert fra ca ved årtusenskiftet til ca i Samtidig ser det ut til skutt av sett indeksen har økt litt slik at jaktpresset er relativt konstant. Man holder fremdeles et høyt jaktpress på kalv på Hadeland. Den økte kalvraten i 2005 og 2006 er en medvirkende årsak til at elgtettheten ikke er redusert ytterligere, til tross for at jaktpresset er opprettholdt på nær samme nivå. 3 Gangsei, L.E Bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta Faun Rapport faun Naturforvaltning AS, 3870 Fyresdal. 18s. 13

15 Kondisjon Tvillingrate 1,4 1,3 Kalv per kalvku 1,2 1, År Figur 10: Kalv per kalvku/ tvillingrate fra sett elg på Hadeland i perioden % konfidensintervall med grå streker. Kjønnsforhold kalv % hankalv Figur 11: Kjønnsforhold blant kalvene på Hadeland i perioden % konfidensintervall med grå streker. År 14

16 Kalvvekter Kg År Figur 12: Gjennomsnittsvekter for kalver med 95 % konfidensintervall (n = 126) på Hadeland i perioden Gjennomsnittsvekter for 1996 til 2004 for Gran kommune (data fra Gran kommune) er også vist. 150 Ungdyrvekter 140 Kg År Figur 13: Gjennomsnittsvekter for ungdyr med 95 % konfidensintervall (n = 113) på Hadeland i perioden Gjennomsnittsvekter for for Gran kommune (data fra Gran kommune) er også vist. 15

17 Kalv per ku før jakt 1 0,75 Kalv per ku 0,5 0, Figur 14: Kalv per ku før jakt etter beregningene (svarte ruter) med 95 % konfidensintervall og kalv per ku fra sett elg (kryss). I 2005 økte slaktevekter for kalver og ungdyr, og spesielt kalvraten på Hadeland. Vi forventa, ut fra den reduserte elgtettheten at fremgangen skulle fortsette i Talla viser imidlertid en liten tilbakegang. Kalvvektene er stabile rundt 65 kg i snitt, som er brukbart. Den gjennomsnittlige åringevekta sank litt i 2006 til 128 kg. Spesielt var kvigene relativt lette i 2006, 121 kg i gjennomsnitt. Det ser ut til at åringevektene har stabilisert seg på et høyere nivå de siste tre åra. Kalvraten og tvillingkalvandelen falt noe tilbake i 2006 i forhold til Likevel skal man merke seg at både kalvrate og tvillingrate i 2006 er de høyeste observerte siden 1998/ 95. Tilsvarende fremgang i 2005 med påfølgende mindre tilbakegang i 2006 observerte man også på Ringerike, i Sør-Aurdal og i Søndre Land. I bestander med dårlig kondisjon ser det ut til at kjønnsforholdet blant de skutte kalvene dreies i retning av flere hokalver. Tallmaterialet på Hadeland er sprikende og for lite til å trekke bastante konklusjoner. Det ser ut som om man hadde en klar overvekt av hannkalver på sent 80/ tidlig 90-tall. Dette ser ut til å være vridd i retning av mer hokalver på slutten av 90-tallet. Situasjonen per 2006 er vanskelig å uttale seg sikkert om. Det ble felt 33 hannkalv og 31 hokalv i Der ser i alle fall ikke ut til å være en pågående trend i retning av høyere andel hokalver. Det ser ut til at telgens produksjonsevne på Hadeland er forbedret de siste tre årene og ligger på et noe høyere nivå. Sammenlignet med andre områder, Ringerike, Søndre Land og Sør- Aurdal ser slaktevekter og tvillingrater ut til å være marginalt lavere. Kalvraten har ligget på samme nivå som disse områdene de to siste åra. År 16

18 Produksjon Individuell produksjon-grupper Kg/ individ Figur 15: Beregna gjennomsnittlig kjøttproduksjon per individ fra jaktslutt til jaktstart neste år i perioden på Ringerike. Kalv (firkant), kyr (kryss) og okser (ruter). Figur 15 viser beregninger for Ringerike av hvor mye kjøtt en kalv, ei ku og en okse produserer frem til neste år 4. Beregninger for Hadeland i (06) ligger i samme størrelsesorden. En kalv produserer ca 60 kg, ei ku i overkant av 40 kg og en okse i underkant av 30 kg kjøtt fra et år til det neste. Dersom man ser det i forhold til fôrinntak ser det ut til at kalver produserer ca. dobbelt så mye som kyr, som igjen produserer dobbelt så mye som okser. Forskjellene i produksjonseffektivitet for de ulike gruppene er størst når kalvraten er lav. Jaktstrategien på Hadeland med et forholdsvis høyt uttak av kalv gir stort utbytte i form av antall skutte elg i forhold til elgtettheten. Sett i forhold til kjøttutbytte er strategien ikke fullt så god, da lønner det seg å spare på kalvene. År 4 Gangsei, L.E Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta Faun Rapport , 3870 Fyresdal, 22s. 17

19 Jaktuttak 2007 Tabell 3: Minimums, mest trolig og maksimumsberegninger for antall elg fra og med før jakt 2006 til før jakt Jaktuttak 2007 som gir uendra bestand fra etter jakt 2006 til etter jakt Forutseningene er 5 % naturlig dødelighet og 0,65 kalv per ku i Minimun Før jakt 2006 Jaktuttak 2006 Etter jakt 2006 Før jakt 2007 Jaktuttak 2007* Etter jakt 2007 Kalv Okse Ku Totalt Mest trolig Kalv Okse Ku Totalt Maks Kalv Okse Ku Totalt Tabell 3 indikerer at et jaktuttak i 2007 som i 2006 vil føre til relativt stabil elgtetthet. Avskytningsprofilen har selvsagt også stor betydning for virkningene av ulike jaktuttak. 18

20 Diskusjon Ut fra utviklinga i sett elg, kjønnsforhold og sammenligning med Ringerike ser beregningene av elgbestandens størrelse og sammensetning på Hadeland ut til å være gode. Beregningene er enda prega av usikkerhet siden man bare har aldersregistrert materiale for 2004 til 06. I fjor så kondisjonen ut til å bedre seg markant, men det kom et lite tilbakeslag i Dette har man som tidligere nevnt sett i nabokommunene i vest og nord, men også, så langt vi har fått med oss, i det meste av Akershus. Man kan spekulere i om dette skyldes klimatiske forhold, forhold med hensyn til beiteplanter, snøforhold foregående vinter eller annet. På Hadeland hvor elgtettheten har vært gjennomgående lavere enn på Ringerike, har man likevel hatt en dårligere kondisjon. Det kan ha sammenheng med forskjeller innad i området på Hadeland, jamfør etterkommende avsnitt. Der er også en sjanse for at vi har undervurdert elgtettheten på Hadeland, spesielt i åra da den var på det høyeste. Hadeland er ikke et ensartet område. Elgen som blir felt i ulike deler av Hadeland tilhører forskjellige bestander. Deler går inn i Randsfjord-vest regionen som er kjennetegnet med redusert elgtetthet og begynnende bedret kondisjon, mens andre områder har vært enda lavere nede med hensyn til slaktevekter og produksjon. Så langt vi kjenner til, blant annet fra Søndre Land, har man ikke vært oppe i samme elgtettheter på østsiden av Randsfjorden som på vestsiden. Ser man Hadeland under ett er det liten tvil om at elgtettheten er betydelig redusert. Trolig vil dette på sikt gjøre seg utslag i bedret kondisjon hos elgen. Erfaringene fra Ringerike viser også at der er håp om at de virkelig store oksene kommer tilbake i skogen. Elgtettheten på Hadeland er beregnet å være lav sammenligna med nær alle områder vest- og sør for Hadeland. Vi kjenner områdene lenger øst dårligere med hensyn til tetthet og utvikling i elgbestandene. Sammenligner man med skogsområder for eksempel i Telemark har man på Hadeland lav elgtetthet, men betydelig høyere kalv- og ungdyrvekter, samt noe høyere kalvrater per Denne rapporten er ment å skulle beskrive tilstanden i elgbestanden. Man bør også huske på å vurdere elgbestanden påvirkning på andre samfunnsforhold når retningslinjene for elgforvaltninga legges. Elgbestandens virkning på trafikk og skogbruk er de mest opplagte faktorene å trekke inn i en slik vurdering. Vi kjenner til at der pågår samarbeid over administrative grenser med ulik grad av formalisering. Randsfjord Vest Elgregion og Øvre Romerike Elgregion er begge organisasjoner som omfatter deler av Hadeland. 19

21 Konklusjon Elgtettheten på Hadeland er redusert til rundt 0,7 elg per km 2 etter jakta 2006, fra et toppnivå som trolig låg i overkant av 1,5 elg per km 2 rundt Tetthet på 0,7 elg per km 2 tilsvarer en total elgtetthet i overkant av 600 elg etter jakta 2006 på Hadeland. Tettheten ser ut til å ha vært ganske stabil de siste tre-fire åra ved uttak på i overkant av 200 elg. Den individuelle produksjonen hos elgen på Hadeland ser ut til å være i bedring, selv om der var et lite tilbakeslag fra 2005 til

22 Vedlegg 1) Oversikt over felte elg jakta ) Oversikt over felte hjort jakta

23 Vedlegg 1: Elg 2006, Hadeland: Vald: 01 Gran Vest storvald Jaktfelt: 1A Gran almenning Jaktleder : Odd Tomteberget , ,5 Jaktfelt: 1B Gran almenning Jaktleder : Anders Stensrud , , ,5 Jaktfelt: 4 Vassliens Hjemrast Jaktleder : Anders Kvern , , ,5 Jaktfelt: 6 Brandbu og Jaktleder : Per Vestland ,5 Merka 3A og Ole Kristian Sørli ,5 Merka Fjorda og Ole Kristian Sørli Jaktfelt: 7 Brandbu og Jaktleder : Erik Avtjern ,5 Jaktfelt: 8 Brandbu og Jaktleder : Øivind Sørli , ,5 Jaktfelt: 9 V. Brandbu Jaktleder : Roy Arild Fossum , , ,5 22

24 Jaktfelt: 10 V. Brandbu Jaktleder : Roar Jønnes , ,5 Jaktfelt: 11 V. Brandbu Jaktleder : Nils Ragnar ,5 Jaktfelt: 13 Bjoneskog Jaktleder : Elling Wøien ,5 Tilleggsdyr, fikk kun tre konvolutter med nr , ,5 23

25 Vald: 02 Brandbu storvald Jaktfelt: 1A Gjervika vest Jaktleder : Lars Strande , , , ,5 Dyret ble vraket på grunn av byller. Jaktfelt: 2 Gjersjøen - Sytjern Jaktleder : Lars Ellingbø , ,5 Jaktfelt: 3A Kiær vest Jaktleder : Ingvald Løvbrøtte , , ,5 Jaktfelt: 3B Kiær øst Jaktleder : Harald Bergheim ,5 Underkjeven forsvant ,5 Underkjeven forsvant ,5 Underkjeven forsvant Jaktfelt: 6 Hennung - Jaktleder : Harald Molstad , , ,5 Jaktfelt: 6(?) Brandbu Jaktleder : Bjørn Vestengen , , ,5 24

26 Jaktfelt: 7 Høgkorsveien - Jaktleder : Morten Teslow , , , ,5 Jaktfelt: 8 Øst for RV4 Jaktleder : Harald Tanum , , ,5 Nedklassifisert Jaktfelt: 9 Sør for RV4 - RV180 Jaktleder : Roger Løvbrøtte , ,5 Jaktfelt: 10 Badstua Jaktleder : Eivind Seigerud , ,5 Jaktfelt: 11 Brandbu Jaktleder : Erik Avtjern ,5 Jaktfelt: 12 Egge og Bleiken Jaktleder : Ottar Lehre , , , ,5 Jaktfelt: 13 Nord Vasslia Jaktleder : Lars Sørum ,5 25

27 Jaktfelt: 14A Nordre Brandbu Jaktleder : Arne Erik Løvbrøtte , , , , , ,5 Jaktfelt: 15 Eidsand Jaktleder : Lars Ellingbø , , ,5 Pigger 26

28 Vald: 03 Gran Almenning Østås Jaktfelt: Ukjent jaktfelt Jaktleder : ,5 Geir Finstad ,5 Geir Finstad ,5 Aksel Hofsmarken ,5 Arne John Lien ,5 Åge Lindstadhagen ,5 Paul Ivar Briskelund ,5 Åge Lindstadhagen ,5 Arne John Lien ,5 Åge Lindstadhagen ,5 Paul Ivar Briskelund ,5 Aksel Hofsmarken ,5 Geir Finstad ,5 Geir Finstad ,5 Einar Helmen ,5 Halvard Lunden ,5 Tor Morten Morstad ,5 Tore Grina ,5 Emil Nilsen ,5 Jan Erik Westerberg ,5 Tor Morten Morstad ,5 Tor Morten Morstad ,5 Emil Nilsen ,5 Tor Morten Morstad ,5 Tore Grina ,5 Halvard Lunden ,5 Emil Nilsen ,5 Tor Morten Morstad, ikke utviklet jur 27

29 Vald: 04 Lunner Almenning Jaktfelt: Ukjent Jaktleder : ,5 Egil Grina ,5 Egil Grina ,5 Egil Grina ,5 Egil Grina ,5 Tor Egil Svarstad ,5 Hans Kristian Skau ,5 Egil Grina ,5 Hans Kristian Skau ,5 Hans Kristian Skau ,5 Even Løken ,5 Even Løken ,5 Even Løken ,5 Tor Egil Svarstad Vald: 05 Gran og Lunner grunneierlag Jaktfelt: Ukjent jaktfelt Jaktleder : ,5 Håvard Bjørmarken ,5 Håvard Bjørmarken ,5 Håvard Bjørmarken ,5 Lunner Grunneierlag, Torleif Tingelstad ,5 Lunner Grunneierlag, Asbjørn Andersen ,5 Einar Helmen ,5 Einar Helmen Jaktfelt: 2 Nord - øst Jaktleder : Bjørn Austad ,5 28

30 Vald: 06 Jevnaker storvald øst Jaktfelt: Ukjent jaktfelt Jaktleder : ,5 Per Olimb ,5 Hans Ruud ,5 Kristian Pettersen ,5 Per Olimb, skutt som "pigger" ,5 Per Olimb ,5 Glenn Hagen ,5 Leif Viggo Rognstadbråten ,5 Per Olimb ,5 Kristian Pettersen ,5 Leif Viggo Rognstadbråten ,5 Per Olimb ,5 Glenn Hagen ,5 Kristian Pettersen ,5 Glenn Hagen ,5 Per Olimb ,5 Johan Fredrik Bärnholdt 29

31 Vald: 07 Jevnaker storvald vest Jaktfelt: Ukjent jaktfelt Jaktleder : ,5 Karl Jacob Nøkleby ,5 Karl Jacob Nøkleby ,5 Karl Jacob Nøkleby ,5 Karl Jacob Nøkleby ,5 Karl Jacob Nøkleby ,5 Karl Jacob Nøkleby ,5 Karl Jacob Nøkleby ,5 Karl Jacob Nøkleby ,5 Karl Jacob Nøkleby Jaktfelt: 2 Almenningen Jaktleder : K.J. Nøkleby , , ,5 Vald: 08 Onsaker Jaktfelt: 1 Onsaker Jaktleder : Lars R Elnæs ,5 30

32 Vedlegg 2: Hjort 2006, Hadeland: Vald: 01 Gran Vest storvald Jaktfelt: 1B Gran almenning Jaktleder : Anders Stensrud ,5 Jaktfelt: 10 V. Brandbu Jaktleder : Roar Jønnes , , ,5 Jaktfelt: 12 V. Brandbu Jaktleder : Steinar Nyhus ,5 Jaktfelt: Ukjent jaktfelt Jaktleder : ,5 Ole Jonny Sørli ,5 Lars Ragnar Allerud Hansen ,5 Ole Svere Skamsar ,5 Trond Haslerud. Ene gevirstang knekt ved rosenkransen 31