Vi ønskjer å sende ei stor takk til Lasse Mathiesen for god hjelp ved overlevering av eit svært oversikteleg materiale.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vi ønskjer å sende ei stor takk til Lasse Mathiesen for god hjelp ved overlevering av eit svært oversikteleg materiale."

Transkript

1 Faun rapport Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf Fax Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 2006 Oppdragsgjevar: Vinje kommune VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING Lars Erik Gangsei

2 Forord Underteiknande vil på vegne av takke for oppdraget med å gjennomføre aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta Det er svært hyggeleg å kunne konstatere ein del positive teikn hjå elgen i Vinje. Vi prøver kvart år å sjå på nye tema. I år har vi prøvd å sjå litt nærare på berekning av kjøttproduksjon i forhold til type dyr og areal. Vi har og prøvd å sjå litt nærare på utviklinga i hjortebestanden i Vinje. Vi ønskjer å sende ei stor takk til Lasse Mathiesen for god hjelp ved overlevering av eit svært oversikteleg materiale. Vi ønskjer i år som tidligare år å takke samtlege tanninsamlarar for eit plettfritt innsamla materiale! Fyresdal Lars Erik Gangsei Forsidefoto: Lasse Mathiesen (Ved Faun lurer vi på om det er eit hint til at elgtettheten er i lågaste laget i Vinje når maur er det næraste ein kjem jaktbart vilt i perioden 25. september og utover!) 1

3 Faun rapport : Tittel: Forfattar: Tilgjengelegheit: Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 2006 Lars Erik Gangsei Fritt Oppdragsgjevar: Vinje kommune Prosjektleiar: Lars Erik Gangsei Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Aldersregistrering av skotne elg og hjort i Vinje 2006 er gjennomført. Det er gjort berekninger av utviklinga i tetthet, produksjon og struktur i elgbestanden for perioden (07). Elgtettheten etter jakta 2006 var rundt 600 elg, eller litt i overkant av 0,5 elg per km 2 tellande elgareal. Tettheten har vore synkande frå 1999 men ser ut til å ha auka frå 2005 til Oksedelen er stabil eller svakt synkande rundt 1,5 ku per okse. Den individuelle produksjonsevna har vært aukande dei siste åra. Kalvar er dei beste kjøttprodusentane sett i høve til fôrforbruk. Samandrag: Norsk Dato: Tal sider: 23 + vedlegg Kontaktopplysningar : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: Epost: post@fnat.no Telefon: Telefax: Kontaktopplysningar forfattar: Namn: Lars Erik Gangsei Epost: leg@fnat.no Telefon: Telefax:

4 Innhald Samandrag... 4 Materiale og metode... 5 Materiale... 5 Metode... 5 Resultat... 7 Hovudtal for dei skotee elgane Vekt- og gevirutvikling med alder... 8 Elgtetthet, kjønnsforhold m.m Kondisjon Produksjon Jaktuttak Hjort Diskusjon Konklusjon Vedlegg

5 Samandrag Produksjonsevna hjå elgen i Vinje ser ut til å betre seg. Dette gjeld kalvraten og slaktevektene, særskilt for ungdyr. Det ser ut til at den auka produksjonsevna har samanheng med den reduserte elgtettheten. Elgtettheten ser ut til å vere redusert med dryge 30 % frå om lag 900 elg etter jakt i 1999 til 600 elg etter jakt i Etter jakt tettheten i 2006 er berekna å vere marginalt høgare enn i 2005, grunna et noko lågare jaktuttak i 2006 og noko auka kalvratar. Som vist tidligare år blir det stadfesta at oksane har ein uthaldande vekst opp til 6-7 års alder både med omsyn til gevirstorleik og vekt. Der er noen teikn på at oksane ikkje lenger har same uthaldande vekst. Ein liknande tendens såg ein på Ringerike, men her er trenden snudd etter at elgen si produksjonsevne har betra seg gjennom fleire år. Kyrne stagnerer ved 3 års alder med omsyn til vektutvikling ved om lag 170 kg i gjennomsnitt. Kyrne har høgare gjennomsnittsalder enn oksane noe som skuldast eit gjennomgåande lågare jaktpress. Produksjonen av elgkjøt er avhengig av fleire faktorar. Elgtettheten er sjølvsagt det viktigaste, men dei ulike individa har også ulik produksjonsevne. Kalvar er den typen dyr som produserer mest kjøtt per individ, noe som blir enda tydeligare dersom ein ser i forhold til fôrforbruk. Kyr produserer også bra med kjøtt, mens oksar er dei dårlegaste kjøttprodusentane. Elgtettheten ser ut til å ha verknad på den individuelle kjøttproduksjonen til dei ulike gruppene. Kalvanes produksjonsevne ser ut til å være relativt lite påverka av tetthet, mens kyrne og delvis oksane sin produksjonsevne ser ut til å være markert påverka. Det er berekna at kvar elg i Vinje produserer opp mot 45 kg kjøtt i gjennomsnitt i året. Dette tilsvarer om lag 25 kg kjøtt per km 2 tellande elgareal i Rundt årtusenskiftet var dette opp mot 35 kg per km 2. Sett i høve til andre område er dette relativt lite, mest på grunn av låg elgtetthet i Vinje. Ein må imidlertid rekne med at mykje av elgarealet i Vinje er marginale områder, slik at samanlikningar utelukande ut frå areal med andre kommunar er vanskeleg. Der ser stadig ut til å bli meir hjort i Vinje. Der blir nesten ikkje skoten eldre hind i Vinje, noe som gjer det svært sannsynleg at hjortetettheten aukar. 4

6 Materiale og metode Materiale Aldersregistrering Aldersregistreringa skjer ved hjelp av tannsnitt. Som ein del av kvalitetssikringa har Faun laga ei eiga prosedyre for aldersregistrering av hjortevilttenner. Kalken i dei innsamla tennene blir fjerna ved å sette tennene i 5 % saltsyre (HCl). Tennene blir mjuke. For å fjerne syrerestar frå tennene blir dei sett i rennande vatn minst 1 døgn. Det blir så tatt snitt (tjukkleik mindre enn 40 tusendels millimeter) på langs av tanna frå nedst på tannrota og ca 1/3 opp på tannhalsen. Emaljen blir ikkje brukt. Snitta blir farga i Hematoxylin (et fargestoff), lagt på objektglas og alderen blir avlest under lupe. Ein kan da lese av åringar i kalklaget. Alle objektglas blir tatt vare på og registreringane frå tannkonvoluttane blir lagt inn i ein eigen tabell (jamfør vedlegg over aldrar). Aldersregistreringar frå 1995 og fram til 2006 (i alt 2380 elgar) ligg til grunn for alle berekningane. Sett elg Data frå sett og felt elg er nytta. Data er motteke frå Vinje kommune ved Lasse Mathiesen. Metode Kohortsanalyse Det vises til fjorårets rapport 1 for ein noko grundigare forklaring. Konfidensintervall I fleire av figurane blir det nytta konfidensintervall. Under gitte føresetnader (ikkje alltid oppfylt!) viser desse intervalla yttergrensene kor ein med 95 % tryggleik vet at den reelle verdien er innom. Det større tal observasjonar som ligg bak, det smalare blir konfidensintervalla. Konfidensintervalla viser også at ved kohortsanalysar er ein mest usikker på berekningane for siste år. Dette er helt naturlig sidan ein stor del av elgbestanden framleis er i live. Produksjon Sidan vi har vekter og alder for dei enkelte felte dyr dei ulike åra kan vi berekne forventa vekt ( gjennomsnittsvekt ) og vektvarians for dei ulike aldersklassene dei ulike åra. Kohortsanalysa gir grunnlag for å berekne tal dyr til stade i dei ulike aldersklassene dei ulike åra. Ved å multiplisere tal dyr med forventa individuell vekt for alle aldersklasser dei enkelte åra finn ein den totale kjøttvekta. Produksjonen frå eit år til det neste kan ein så berekne som differansen mellom total kjøttvekt før jakt neste år og total kjøttvekt dette år. 1 Gangsei, L.E. & Köller, P. C.A Bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta Faun rapport , 3870 Fyresdal. 26s. 5

7 Vi har brukt same prinsippet og berekna den totale produksjonen for kalvar, kyr og oksar. For kalvar er produksjonen lik differansen mellom vekt av åringane neste år, før jakt og vekt av kalvane i år, etter jakt. For oksar er produksjonen lik differansen mellom vekt av oksar 2,5 år + neste år, før jakt og vekt av oksar 1,5 år + dette år. For kyr brukast same prinsipp som for oksar, i tillegg leggast den totale vekta av kalvar før jakt, neste år til kyrnes produksjon. Ut frå dette har vi også berekna relativ produksjon. Dette er forholdet mellom produsert kjøttvekt (jamfør førre to avsnitt) og total kjøttvekt etter jakt. For å samanlikne dei enkelte klassene sin kjøttproduksjonseffektivitet i forhold til beiting har vi laga ein indeks. Denne baserer seg på metabolsk vekt. Det har vist seg at energiforbruket, og med det truleg fôrinntaket, ikkje er proporsjonalt med kroppsstorleik. Det ser ut til at det er proporsjonalt med vekta opphøgd i 0.75-de potens. Vi reknar derfor ut desse metabolske vektene for dei ulike aldersklassene dei ulike åra og ser på produksjon i forhold til desse for dei ulike klassene. Ved at vi gir produksjonseffektivitetsindeksen lik 1 for total produksjon dividert på total metabolsk vekt kan vi finn produksjonseffektivitetsindeksar for kalv, ku og oksar i forhold til denne. Ein produksjonseffektivitetsindeks på 2 vil bety at denne gruppa produserer 2 gangar så mykje kjøtt som gjennomsnittet i forhold til metabolsk vekt (les fôrforbruk ). 6

8 Resultat Hovudtal for dei skotee elgane 2006 Tabell 1: Hovudresultat for oksar skote 2006: Alder Tal dyr Snittvekt 2 0, , , , , , , , Mangl. tenner Tabell 2: Hovudresultat for kyr skote 2006 Alder Tal dyr Snittvekt 0, , , , , , , , Mangl. tenner 4 I alt blei det skote 162 elg, 85 oksar og 77 kyr i følgje fellingsskjema. Tannkonvoluttane viste 2 oksar meir og tre kyr mindre. 2 Bare dyr med veid vekt er tatt med 7

9 Vekt- og gevirutvikling med alder Vekt-alder okser kg Alder (år) Figur 1: Vekt i forhold til alder for oksar skote i Vinje i perioden (n = 1226). Enkeltobservasjonar med grå ruter, gjennomsnitt med heiltrukken line og svarte ruter.+/- eit standardavvik med svarte strekar. Vekt-alder kyr kg Alder (år) Figur 2: Vekt i forhold til alder for kyr skote i Vinje i perioden (n = 944). Enkeltobservasjonar med grå ruter, gjennomsnitt med heiltrukken line og svarte ruter.+/- eit standardavvik med svarte strekar. 8

10 Gevir - alder Tal taggar Alder (år) Figur 3: Gjennomsnittlig tal taggar i forhold til alder for elg skote i Vinje i perioden med svart heiltrukken linje og svarte ruter (n=735). +/- eit standardavvik er vist med grå strekar. 10 Snittalderar. Eldre kyr, eldre oksar 8 6 År Årstall Figur 4: Gjennomsnittsalderar for felte kyr (kryss, n = 439) og oksar (ruter, n = 642) minst 2 år gamle felt i Vinje i perioden

11 Figur 1-3 viser som før at oksane veks til minst 6 års alder, mens kyrnes vekst stagnerer ved tre års alder. Gjennomsnittsalderen til de skutte eldre oksane i 2006 var høg samanlikna med tidlegare år. Det kan og sjå ut til at ein del av dei eldste oksane ikkje lenger er like store som dei var før, veksten ser ut til å ha flata noe ut. Grunnen til at der vert felt ein høg del eldre oksar er truleg i hovudsak at årsklassene født rundt årtusenskiftet var store. Desse er nå 6-7 år gamle, altså i storoksealder. På Ringerike i Buskerud hadde ein same tendens, det vart skoten eldre oksar med relativt låg slaktevekt. På Ringerike ser det ut til at oksane igjen har fått tilbake den uthaldande veksten. Slaktevektene for kalvar og ungdyr hjelpte seg på Ringerike for rundt 5-6 år sidan. Det same har vi sett tendensar til i Vinje dei par siste åra. De eldre kyrne sin gjennomsnittsalder har vore stabil rundt 7 år i perioden etter årtusenskiftet. Det vert framleis skote gamle kyr i Vinje. I 2006 var den eldste kua 18,5 år. 10

12 Elgtetthet, kjønnsforhold m.m. Elgtetthet etter jakt , ,45 Antall elg 600 0,3 Sett per dag År Figur 5: Berekna elgtetthet etter jakt med svarte ruter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Sett per dag med kryss. 0,15 0 Kjønnsforhold før jakt 2 1,75 Ku per okse 1,5 1, Figur 6: Berekna kjønnsforhold før jakt med svarte ruter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Ku per okse frå sett elg med kryss. Merk at skalaen begynner på 1 År 11

13 Jaktpress % Figur 7: Berekna del av oksane (ruter), kalvane (kryss) og kyrne (firkantar) som var til stede før jakt som blei skote i løpet av jakta for perioden i Vinje. År Berekningane av elgtetthet og kjønnsforhold er svært like berekningane frå tidligare år. Elgtettheten etter jakt var på topp etter jakta 1998 med ca. 900 elg totalt i Vinje. Etter dette har tettheten blitt redusert jamt og trutt ned til rundt 600 elg etter jakt i 2005 og Det ser ut til at jaktuttaket i 2006 om lag stabiliserte etter jakt- tettheten sett i høve til etter jakt tettheten i Kjønnsforholdet i berekninga og sett elg stemmer brukbart med kvarandre. I figur 6 er det samanlikna med det berekna kjønnsforholdet før jakt. Dette forholdet ser ut til å ligge rundt 1,5 ku per okse. Det berekna kjønnsforholdet etter jakt er skeivare. I alle berekningane som er gjort for Vinje har kohortsanalysa vist skeivare kjønnsforhold enn det som er observert i sett elg. Både sett elg og kohortsanalysa viser at kjønnsforholdet langsamt er blitt skeivare, men at det ser ut til å vere stabilisert dei seinare åra. Jaktpresset i Vinje auka jamnt og trutt for alle typar dyr fram til 2001, for kyr heilt fram til Dei par siste åra ser jaktpresset ut til å vere noko redusert, særskilt for kalvar. Det reduserte jaktpresset skuldast delvis at det vert lagt ned litt færre jegerdagsverk (ca i 2006 mot 4200 på toppen i 2004), men også at jegerane ikkje er like hissige på avtrekkaren. Dette gjeld særskilt for kalvane kor bare 16 % av dei sette kalvane vart skote i 2006 mot 27 % i

14 Kondisjon Tvillingrate 1,4 1,3 Kalv per kalvku 1,2 1, År Figur 8: Kalv per kalvku/ tvillingrate frå sett elg i Vinje i perioden % konfidensintervall med grå strekar. Kjønnsforhold kalv % hankalv Figur 9: Kjønnsforhold blant kalvane i Vinje i perioden Konfidensintervall med grå strekar. År 13

15 Kalvvekter Kg År Figur 10: Gjennomsnittsvekter for kalvar med 95 % konfidensintervall (n = 541) i Vinje i perioden Ungsdyrvekter 140 Kg År Figur 11: Gjennomsnittsvekter for ungdyr med 95 % konfidensintervall (n = 623) i Vinje i perioden

16 Kalv per ku før jakt 0,8 0,7 Kalv per ku 0,6 0,5 0, Figur 12: Kalv per ku før jakt etter berekningane (svarte ruter) med 95 % konfidensintervall og kalv per ku frå sett elg (kryss). Merk at skalaen begynner på 0,4. År Kondisjonen ser ut til å være i forbetring i Vinje. Spesielt ser tvillingraten (kalv per kalvku) og slaktevektene for ungdyr ut til å ha auka. Kalvraten (kalv per ku) ser også ut til å ha auka. Dette kan ha litt samanheng med at jaktpresset på kalvar er redusert dei par siste åra. I mange områder har ein sett at delen med hannkalvar er høgare i periodar kor kondisjonen hjå elgen er god. Denne reaksjonen har ein førebels ikkje sett i Vinje. Talmateriale er lite til å uttale seg sikkert, jamfør figur 9. Kalv og ungdyrvekter, rundt 65 og opp mot 135 kg i gjennomsnitt i Vinje er bra! Samanlikna med andre strøk av Telemark kor kalvvektene ligg ned mot 50 kg i gjennomsnitt er det svært bra. Ei auke i kalvproduksjon frå 0,55 til 0,65 kalv per ku, vil med den berekna elgtettheten i Vinje bety at tal fødde kalvar aukar frå om lag 210 kalvar til 250 kalvar. Sjølvsagt har dette ganske stor verknad på kor mykje elg ein kan ta ut over tid. 15

17 Produksjon Individuell produksjon-grupper Kg/ individ Figur 13: Berekna gjennomsnittlig kjøttproduksjon per individ frå jaktslutt til jaktstart neste år. Kalv (firkant), kyr (kryss) og oksar (ruter) i perioden i Vinje. År Produksjonseffektivitet - grupper 3 2,5 Effektivitetsindeks 2 1,5 1 0, År Figur 14: Produksjonseffektvitsindeksar for kalv (firkant), kyr (kryss) og oksar (ruter) i Vinje i perioden

18 Figur 13 viser at som kjøttprodusent er kalvar den aldersklassa som er best, mens kyr er betre enn oksar. Dette kjem sjølvsagt av at kyr får kalvar. I utregninga har ikkje oksane fått noko av æra for kalvkjøttet, ei lita forenkling! Det må som kjent også oksar til for at kalvar skal bli født! Figur 14 viser også at tal kg kjøtt produsert per kalv er svært jamnt. Denne berekna produksjonen er i praksis bare avhengig av differansen mellom kalvvektene eitt år og ungdyrvektene neste år. For dei som leser figur 13 nøye vil ein sjå at kjøttproduksjonen for kalv er noe mindre enn differansen mellom kalv og ungdyrvektene for dei respektive årsklassene. Dette skuldast at der er rekna med 5 % naturlig dødeleghet. Kjøttvekta til dei naturlig døde er med som minus i regnskapet. For kyr ser ein meir markert utvikling enn for kalvane. Kyrne sin kjøttproduksjon kjem først og fremst av kalvkjøttproduksjon, men også av eigen kjøttproduksjon, spesielt for 1,5-årige kyr. Figur 13 indikerer som naturlig er at kyrne sin produksjon blei redusert mot slutten av 90 talet som følgje av redusert kalvproduksjon og delvis reduserte kalvvekter. Trenden ser ut til å ha snudd dei siste 3-5 åra! For å berekne kjøttproduksjon i forhold til fôrforbruk brukte vi metabolsk kroppsmasse, dvs. vi opphøgde slaktevekta til dei ulike gruppene i 0,75. Dette skal da tilsvare fôrforbruk, følgjen er at store dyr bruker mindre fôr per kg enn små dyr. Figur 14 viser ein indeks for fôrutnytting. Ein gjennomsnittleg produserande elg har indeks lik 1 kvart år. Som ein ser er kalvane absolutt mest effektive! Litt forenkla sagt produserer kalvane ca dobbelt så mykje kjøtt i forhold til forbrukt fôr som kyrne som igjen produserer dobbelt så mykje som oksane. Ein ser også at forholdet er skeivest i åra med låg produksjon hjå kyrne. Det kjem sjølvsagt av at kalvane produserer så å si like mykje hele tida, mens det for kyrne sin del varierer. Ein skal merke seg at kalvane sin produksjonseffektivitet truleg er noko overvurdert sidan den metabolske vekta er rekna ut frå kalvvekta. Denne doblast jo i løpet av produksjonsåret, noe som ikkje er tatt omsyn til i berekninga. Dersom det er ei målsetjing å produsere ei størst mengde kjøt sett i høve til brukt fôrmengde er det ein god strategi å dempe jaktpresset på kalv slik ein har gjort i Vinje dei par siste åra. Dersom ein derimot ønskjer å felle mange elg i høve til tettheten og ha ei enkel jakt kan kalvskyting vere ein god strategi. Det er særskilt i år kor kalvproduksjonen hjå kyrne er låg at kalvar skil seg ut som gode kjøtprodusentar. Kalvskyting er soleis ein betre strategi i bestandar med høge kalvratar enn motsett, i alle høve sett opp mot kjøtproduksjon/ fôrforbruk. 17

19 Kjøttproduksjon per km kg/km Figur 15: Berekna kjøttproduksjon per km 2 (rekna med 1108 km 2 teljande elgareal) med 95 % konfidensintervall for perioden 1995 til 2005 i Vinje. År Produksjonsrate-tetthet 2 60 Elg per km2 etter jakt 1,5 1 0, Kg produsert kjøtt per elg per å År 0 Figur 16: Samanlikning mellom berekna kjøttproduksjon per individ (ruter) og elgtetthet etter jakt (kryss) for Vinje i perioden 1988 (1995-) % konfidensintervall med grå strekar. 18

20 Figur 15 viser at produksjonen per arealeining i hovudsak er avhengig av elgtettheten. Produksjonen dei siste åra har auka per individ (figur 16). Dette, saman med noe aukande kudel i bestanden gjer at den totale kjøttproduksjonen/ kjøttproduksjon per arealeining har vore stabil dei siste tre åra trass redusert elgtetthet. Der kan sjå ut til å vere ein samanheng ved at den individuelle produksjonen har auka etter at elgtettheten er redusert (figur 16). Jaktuttak 2007 Tabell 4: Minimums, mest truleg og maksimumsberekningar for tal elg frå og med før jakt 2006 til før jakt Jaktuttak 2007 som gir uendra bestand frå etter jakt 2006 til etter jakt Føresetnadane er 5 % naturlig dødeleghet og 0,6 kalv per ku i Minimun Før jakt 2006 Jaktuttak 2006 Etter jakt 2006 Før jakt 2007 Jaktuttak 2007* Etter jakt 2007 Kalv Okse Ku Totalt Mest trolig Kalv Okse Ku Totalt Maks Kalv Okse Ku Totalt Tabell 4 indikerer at eit jaktuttak i 2007 som i 2006 på 162 elg vil føre til noe auka elgtetthet. 19

21 Hjort Skutte hjort Antall Eldre Hind Eldre Bukk 1,5 ho 1,5 hann Hankalv År Figur 17: Tal skotne hjort i perioden i Vinje fordelt på aldersgrupper. Ingen hokalvar er registrert. Vekt-alder bukk kg Alder (år) 8 Figur 18: Slaktevekt for hjortebukker i Luster i 2006 med grå ruter i forhold til alder (n = 84). Gjennomsnitt med heiltrukken line og standardavvik med svarte strek. Observasjonar frå Vinje i 2006 med svarte ruter. 20

22 Vekt-alder hind kg Alder (år) 8 Figur 19: Slaktevekt for hjortehinder i Luster i 2006 med grå ruter i forhold til alder (n = 78). Gjennomsnitt med heiltrukken line og standardavvik med svarte strek. Observasjonar frå Vinje i 2006 med svarte ruter (2 åringar). Tal skotne hjort i Vinje ser ut til å vere aukande (figur 17). Ein ser og at eldre bukk utgjer ei stor overvekt. Dette er ikkje unormalt i nyetablerte bestandar og kan forklarast ved følgjande faktorar: Nyetablerte bestanda vil oftast vere i vekst. Jaktuttaket er dermed lite sett i høve til tilveksten og har liten betydning for utviklinga i bestanden. Bukkar er dei artigaste dyra å jakte på. I nyetablerte bestandar vil det ofte vere overvekt av hanndyr. Både i form av at desse truleg kjem først (immigrerer lettare) og overvekt av hannkalvar. Figur 18 og 19 viser (med tal frå Luster, som er det einaste vi har) at slaktevektene for hinder og bukkar hjå hjort visar akkurat same utvikling med alder som elg. Der er ein klar vekst i bukkane fram i alle høve til 6 års alder. Ein ser og i Luster at dei har fått ei aldersfordeling kor dei har gamle hinder, men unge bukkar, svært samanfallande med elgen på austlandet. Vi vil peike på følgjande moment som ein kan ha i bakhovudet i hjorteforvaltninga i Vinje: Med unntak for 2005 har det ikkje blitt skoten eldre hinder. Dette fører overveiande sannsynleg til at hjortebestanden er i vekst. I bestandar som veks går det først seint, så stadig fortare når snøballen byrjar å rulle. Ein kan og stille spørsmålet (vi ved Faun påstår ikkje å ha noe sikkert svar!) om i kva grad jegerkorpset i Vinje innanfor dagens jakttidsrammer er i stand til å stabilisere/ redusere hjortetettheten? Dersom ein vil ha store bukkar, og bukkane i Telemark er per dato blant dei største i landet, må ein la ein del bukkar bli gamle. Erfaringsmessig, t.d. frå Drangedal og Nome, er hjorten i den tidlege etableringsfasen samla i flokkar innanfor svært avgrensa geografiske område. Etter kvart som tettheten aukar vert det hjort over alt. 21

23 Diskusjon Alt tyder på at aldersregistreringa og kohortsanalysane gir eit pålitelig grunnlag for å vurdere elgtetthet og struktur i elgbestanden. Samanhengen mellom den berekna bestanden og sett per dag/ kjønnsforhold er bra. Det er svært positivt at produksjonsraten i elgbestanden i Vinje ser ut til å vere aukande. Det ser ut til at dette i alle høve delvis er ei følgje av redusert elgtetthet, sjølv om nok også andre faktorar kan spele ei rolle. Som nemnt i tidlegare års rapportar er det utfordrande å vurdere korleis samspelet mellom elgtetthet og produksjonsratar er i Vinje. Ein merkjer seg at i Telemark er Vinje blant dei kommunane med høgast slaktevekter og kalvratar per Dette skuldast neppe dei naturgitte tilhøva. Mykje av Vinje må reknast som marginalt elgareal. Dette vert og underbygd ved at kalvratane i Vinje aldri har vore veldig høge samanlikna med meir kystnære/ skogområde i Telemark. Jaktpresset er noe redusert i 2006 og ein må forvente at kalvproduksjonen held seg på eit noko høgare nivå (heldigvis!). Dette medfører at ein etter all sannsynleghet minst må oppretthalde, helst auke, jaktuttaket i 2007 sett i høve til jaktuttaket i 2006 dersom elgtettheten ikkje skal auke. Produksjonsevna/ tal kalvar som vert fødd i Vinje held seg truleg ganske høgt som følgje av den noe auka kalvraten og at kyr utgjer ein noko større del av bestanden. Beitetakseringane gjennomført i Nedre Vinje i viste eit hardt beitepress på rogn, osp og selje (ROS) og dei få furuene som er til stade. Bjørk derimot fekk for det meste stå i fred. I områder med verkeleg dårlig kondisjon er erfaringa at også bjørk vert hardt beita. Det er liten tvil om at med den avskytingsprofilen ein har på hjorten så vil tettheten auke. Dataa er enno for små til at ein kan trekkje klare konklusjonar rundt hjortetettheten. 3 Gangsei, L.E Elgbeitetaksering i Vinje Faun rapport , 3870 Fyresdal. 17s. 22

24 Konklusjon Produksjonsevna hjå elgen i Vinje synast å bli betre. Særskilt er det gledeleg med auka kalvratar, både kalv per ku og tvillingrate. Slaktevektene hjå kalvar og ungdyr ligg og på gode nivå. Ut fråberekningane vil jaktuttaket på 162 elg i 2006 føre til marginalt auka elgtetthet i

25 Vedlegg 1) Oversikt over felte elg jakta ) Oversikt over felte hjort jakta

26 Vedlegg 1: Elg 2006, Vinje: Vald: 01 RAULAND DRIFTSPLANOMRÅDE Jaktfelt: A HADDLAND Jaktleder : Sigbjørn Strømme , , , , , , ,5 Jaktfelt: B TORVETJØNN Jaktleder : Jarle Nordjordet , ,5 Dyret hadde ødelagt venstre framfot. Stygg betendelse nedenfor kne. Jaktfelt: C AUSTBØ ØVRE Jaktleder : Sivert Vaagen , , ,5 Jaktfelt: D AUSTBØ NEDRE Jaktleder : Jan Hamarsnes , , , , ,5 Jaktfelt: E RAULANDSGREN Jaktleder : Stein Håvard ,5 Jaktfelt: F NESLAND Jaktleder : Tov Persen , ,5 25

27 Jaktfelt: G BJORTJØNN Jaktleder : Bjørn H ,5 Vald: 02 NEDRE VINJE DRIFTSPLANOMRÅDE Jaktfelt: A BERDAL Jaktleder : Tom Kroken , , , , , , , Tenner mangler Jaktfelt: B LIGREND Jaktleder : Torjus Bringsvær , , , , , ,5 Jaktfelt: C NESLAND Jaktleder : Trond Sandok , , ,5 Jaktfelt: D MANNÅS Jaktleder : Torjus Ljostad , , , , , , , , ,5 26

28 Vald: 03 ØYFJELL DRIFTSPLANOMRÅDE Jaktfelt: A RORGE RUNDT Jaktleder : Arild Øygarden , , ,5 Jaktfelt: D KRYPEN Jaktleder : Jan Halgeir , , , , , , Jaktfelt: E ØYFJELL JEGER Jaktleder : Jan Skolås , ,5 Jaktfelt: G LID Jaktleder : Aslak Rorge , , ,5 27

29 Vald: 04 BØGREND - YTRE VINJE Jaktfelt: A BØGREND/VÅMAR Jaktleder : Øystein Høgetveit , , , , , ,5 Jaktfelt: B MISSÆ/SUNDE Jaktleder : Steffa Verpe , ,5 Mangler vekt Jaktfelt: C TVEITO Jaktleder : Olav Bakkestøyl ,5 Jaktfelt: D HYLLAND Jaktleder : Bjørn Hylland , , , , , , ,5 Jaktfelt: E ÅBØ Jaktleder : Håvard Kleiv , , ,5 28

30 Jaktfelt: F VEHUS Jaktleder : Svein Olav Vaa , , ,5 Knekt stanggevir på eine sida ,5 Dette må være kalv ikke 1,5 år ,5 Jaktfelt: G ØVRE VEHUS Jaktleder : Halvor Øygarden ,5 Jaktfelt: I TJØNNEGREND Jaktleder : Ånund Jordstøyl ,5 Jaktfelt: J KOSTVEIT Jaktleder : Halgeir Kostveit , , , , , , , , ,5 29

31 Vald: 05 BØGREND - GRUNGEDAL Jaktfelt: A GRUNGEDAL/MO Jaktleder : Nils Åge Lio , , , ,5 Jaktfelt: B GRUNGEDAL II Jaktleder : Josef Kili , ,5 Jaktfelt: C VINJE Jaktleder : Øystein Romtveit , , , , , ,5 Jaktfelt: E BØGREND Jaktleder : Bjørn Fetveit , ,5 30

32 Vald: 06 ØVRE VINJE DRIFTSPLANOMRÅDE Jaktfelt: A HAUKELI Jaktleder : Halvor Midtveit , ,5 Jaktfelt: B FLEREFJØDD Jaktleder : Olav Flothyl , ,5 Skrapeleg, hadde berre 3 framtenner , ,5 Jaktfelt: C TVEITEN Jaktleder : Svein Ekre ,5 Skade i høgre lår , , ,5 Jaktfelt: D EDLAND 1 Jaktleder : Torbjørn Hagen , , , , ,5 Jaktfelt: E EDLAND 2 Jaktleder : Gunnar Sollid , , ,5 Jaktfelt: F VÅGSLID Jaktleder : Svein Tore Kåsa , , ,5 31

33 Jaktfelt: G VAMARK Jaktleder : Magne Kaasa , , , , , ,5 Jaktfelt: H BUNUTEN Jaktleder : Eivind Særen , ,5 Jaktfelt: K TJØNNESTØYL Jaktleder : Jon Olav Hauge ,5 Jaktfelt: M REINEVOE Jaktleder : Aslak Kåsa ,5 Jaktfelt: N HYLJELIE Jaktleder : Henry-Arne Solvang ,5 Jaktfelt: R VETRHUS Jaktleder : Knut Christenson ,5 Vald: 07 TANGEN DRIFTSPLANOMRÅDE Jaktfelt: B BOSSBØEN Jaktleder : Olav Henning , , , ,5 Jaktfelt: C HOVE/ERLANDSG Jaktleder : Helge Hovden ,5 32

34 Jaktfelt: D TANGEN Jaktleder : Bjørn Killingtveit ,5 Vald: 08 HOVDEN Jaktfelt: 08 Hovden Jaktleder : Sveinung Golid , , , ,5 Vald: 09 ARGEHOVD Jaktfelt: 09 ARGEHOVD Jaktleder : Åsmund Løvås , , ,5 Vald: 11 SKINDALEN/HAMAREN Jaktfelt: 11 SKINDALEN/HAM Jaktleder : Herdis Lien , , ,5 Vald: 13 MOGEN Jaktfelt: 13 MOGEN Jaktleder : Jon Torvetjønn ,5 Vald: 15 LAAGEFJELD Jaktfelt: 15 LAAGEFJELD Jaktleder : Halvor Nordjordet , ,5 33

35 Vedlegg 2: Hjort 2006, Vinje: Vald: 02 NEDRE VINJE DRIFTSPLANOMRÅDE Jaktfelt: D MANNÅS Jaktleder : Torjus Ljostad Manglartenner Vald: 04 BØGREND - YTRE VINJE Jaktfelt: B MISSÆ/SUNDE Jaktleder : Steffa Verpe ,5 Jaktfelt: C TVEITO Jaktleder : Olav Bakkestøyl ,5 Jaktfelt: E ÅBØ Jaktleder : Håvard Kleiv ,5 Vald: 05 BØGREND - GRUNGEDAL Jaktfelt: A GRUNGEDAL/MO Jaktleder : Nils Åge Lio ,5 Jaktfelt: B GRUNGEDAL II Jaktleder : Josef Kili ,5 Jaktfelt: C VINJE Jaktleder : Øystein Romtveit ,5 Jaktfelt: D SMØRKLEPP Jaktleder : Kjetil Negarden Tenner i biter. Truleg 2 år ,5 34

36 Vald: 06 ØVRE VINJE DRIFTSPLANOMRÅDE Jaktfelt: A HAUKELI Jaktleder : Halvor Midtveit , , ,5 Jaktfelt: D EDLAND 1 Jaktleder : Torbjørn Hagen ,5 Vald: 11 SKINDALEN/HAMAREN Jaktfelt: 11 SKINDALEN/HAM Jaktleder : Herdis Lien ,5 35

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 013-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 2008 Oppdragsgjevar: -Vinje kommune Forfattar: Lars Erik Gangsei Føreord Vi ønskjer å takke jegerane i Vinje for

Detaljer

Vinje kommune. Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta Hauggrend 3870 Fyresdal.

Vinje kommune. Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta Hauggrend 3870 Fyresdal. Hauggrend 387 Fyresdal Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 23 Tlf: 35 6 77 Fax: 35 6 77 9 Epost: post@fnat.no Utarbeida av: -Lars Erik Gangsei Februar 24 Oppdragsgjevar:

Detaljer

Vi håper rapporten er til nytte i forvaltningen av elg i Sør-Aurdal. Vi takker med dette jegerne for et plettfritt innsamla tannmateriale.

Vi håper rapporten er til nytte i forvaltningen av elg i Sør-Aurdal. Vi takker med dette jegerne for et plettfritt innsamla tannmateriale. Faun rapport 013-2007 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 2006 Oppdragsgiver:

Detaljer

Faun rapport 15-26 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 25 Oppdragsgiver: Vinje

Detaljer

Forord Vi vil takke kommunene i Nedre Telemark for oppdraget med å vurdere elg- og hjortebestanden etter jakta 2007.

Forord Vi vil takke kommunene i Nedre Telemark for oppdraget med å vurdere elg- og hjortebestanden etter jakta 2007. Faun rapport 14-28 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 27 Oppdragsgivere:

Detaljer

Faun rapport 016-2010

Faun rapport 016-2010 Faun rapport 16-21 Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 29 Oppdragsgivere: -Skien -Siljan -Porsgrunn -Drangedal kommuner Forfatter: Lars Erik Gangsei og Anne Nylend Forord Vi

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 2004

Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 2004 Hauggrend 387 Fyresdal Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 24 Tlf: 35 6 77 Fax: 35 6 77 9 Epost: post@fnat.no Utarbeida av: -Lars Erik Gangsei Oppdragsgjevar: Februar 25

Detaljer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.

Detaljer

Faun rapport 009-2009

Faun rapport 009-2009 Faun rapport 009-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Landbrukskontoret for Hadeland Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord På Hadeland har det

Detaljer

Faun rapport 011-2009

Faun rapport 011-2009 Faun rapport 11-29 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 28 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke Søndre Land kommune

Detaljer

Vurdering av hjorteviltbestander

Vurdering av hjorteviltbestander Aldersregistrering av hjortevilt Vurdering av hjorteviltbestander -Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Om Faun Naturforvaltning AS Faun har lang og bred erfaring med aldersbestemming av hjortevilt,

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2015 Oppdragsgiver: ValHal elgregion Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Takk til ValHal elgregion

Detaljer

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006 Faun rapport 015-2007 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006 Oppdragsgiver:

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 002-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Sør-Aurdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til jegerne i Sør-Aurdal

Detaljer

Status for elgbestanden og råd for avskyting i Rauland-, Nedre Vinje- og Øyfjell driftsplanområder. Oppdragsgjevar: -Vinje kommune

Status for elgbestanden og råd for avskyting i Rauland-, Nedre Vinje- og Øyfjell driftsplanområder. Oppdragsgjevar: -Vinje kommune Hauggrend 387 Fyresdal Status for elgbestanden og råd for avskyting i Rauland-, Nedre Vinje- og Øyfjell driftsplanområder Tlf: 35 6 77 Fax: 35 6 77 9 Epost: post@fnat.no Utarbeida av: -Lars Erik Gangsei

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje 2002

Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje 2002 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje 22 Hauggrend 387 Fyresdal Tlf: 35 6 77 Fax: 35 6 77 9 Epost: post@fnat.no Utarbeida av: -Lars Erik Gangsei Oppdragsgivarar: Februar 23 -Vinje kommune

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008. Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 12-21 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 29 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Ole Bjørn Bårnes Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Kristin Halvorsen

Detaljer

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Oppdragsgivere: Søndre Land kommune, Søndre Land Viltlag, Fluberg Vest driftsplanområde og Fluberg Øst

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 016-2014 Oppdragsgiver: ValHal elgregion Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi retter en takk

Detaljer

I samarbeid med: Lars Erik Gangsei. Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune

I samarbeid med: Lars Erik Gangsei. Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Faun rapport 7-6 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 5 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune VILTFORVALTNING

Detaljer

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2009-2011 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandsituasjon... 4 Søndre Land kommune...4

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

Bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2005

Bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2005 Faun rapport -6 Fyresdal Næringshage 87 Fyresdal Tlf. 5 6 77 Fax. 5 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 5 Oppdragsgiver: Landbrukskontoret for Hadeland (Kommunene

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 003-2013 Oppdragsgiver: Søndre Land Kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil jeg

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 010-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Drangedal etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Drangedal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til jegerne i Drangedal for

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 002-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sigdal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -Sigdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Jeg håper rapporten skaper et godt grunnlag

Detaljer

Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2005

Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2005 Faun rapport 7-26 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 25 Oppdragsgiver: Ringerike kommune VILTFORVALTNING

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 009-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Modum etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -Modum kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Jeg håper rapporten skaper et godt grunnlag

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 2004

Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 2004 Hauggrend 387 Fyresdal Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 24 Tlf: 35 6 77 Fax: 35 6 77 9 Epost: post@fnat.no Utarbeida av: -Lars Erik Gangsei Oppdragsgjevar: Mars

Detaljer

BESTANDSPLAN. ovreguddal.storvald.com

BESTANDSPLAN. ovreguddal.storvald.com BESTANDSPLAN Øvre Guddal Storvald 2011 2013 Innhaldsliste: Del 1: Innleiing...3 Planområde...3 Areal...3 Medlemmar...3 Planperiode...4 Hovudmål og delmål...4 Del 2: Status og vurderingar...5 Hjorteviltstammens

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 001-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Ringerike kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Nok et år takk til Liv og Hans

Detaljer

Til jaktlaga i Flora kommune

Til jaktlaga i Flora kommune Til jaktlaga i Flora kommune Oppsummering av jakta i 2011 Av ei tildeling på tilsaman 894 dyr vart det felt 679 dyr som gjev ein fellingsprosent på 76 %. Dette var ein liten oppgong frå året før då det

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 014-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -Sør-Aurdal kommune Ole Bjørn Bårnes Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til alle

Detaljer

Faun rapport 004-2012

Faun rapport 004-2012 Faun rapport 004-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg på Ringerike etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Ringerike kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden 1 Forord Denne rapporten er en av de første

Detaljer

Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010

Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010 Faun rapport 026-2011 Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010 VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING evar Helge Kiland og Lars Egil Libjå Faun rapport 026-2011: Tittel: Tynningsfiske

Detaljer

Faun rapport 011-2012

Faun rapport 011-2012 Faun rapport 011-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil med dette, på vegne

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2014 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi vil takke Hjartdal kommune for oppdraget

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2013 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå -vi jobber med natur Forord Vi vil

Detaljer

Elgbeitetaksering i Vinje 2006

Elgbeitetaksering i Vinje 2006 Faun rapport 34-26 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 post@fnat.no Elgbeitetaksering i Vinje 26 Oppdragsgivar: Vinje kommune VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING

Detaljer

Faun rapport 010-2012

Faun rapport 010-2012 Faun rapport 010-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Stange etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Stange kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil på vegne av takke for oppdraget

Detaljer

Bestandsplan Sogndal og Luster årsleveområde for hjort

Bestandsplan Sogndal og Luster årsleveområde for hjort Bestandsplan Sogndal og Luster årsleveområde for hjort 2016-2018 Vedteken på skipingsmøte 25 april 2016. Per Ivar Lomheim per.ivar.lomheim@sfj.no Områdeavgrensing Det har gjennom prosjektarbeid med arbeidsmøter

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 004-2015 Oppdragsgiver: Ringerike kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord takker Ringerike kommune

Detaljer

1. Øvre Romerike Elgregion ØRE

1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1.1 Områdebeskrivelse Området er avgrenset av E6 i øst og Rv4 i vest, og inkludere de deler av Gran og Lunner kommuner i Oppland som er organisert i Øvre Romerike Elgregion

Detaljer

Faun rapport 003-2012

Faun rapport 003-2012 Faun rapport 003-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Froland etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Froland kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Undertegnede vil herved takke for oppdraget

Detaljer

Tynningsfiske i Skrevatn 2011

Tynningsfiske i Skrevatn 2011 Faun rapport 027-2012 Tynningsfiske i Skrevatn 2011 VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING evar Helge Kiland Faun rapport 027-2011: Tittel: Tynningsfiske i Skrevatn 2011

Detaljer

Faun rapport 023-2012

Faun rapport 023-2012 Faun rapport 023-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Drangedal etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Drangedal kommune Forfattere: Lars Erik Gangsei og Magnus Stenbrenden 1 Forord

Detaljer

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2007

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2007 Faun rapport 017-2008 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2007 Oppdragsgiver:

Detaljer

VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl.: Plan- og miljøutvalet Formannskapssalen :30

VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl.: Plan- og miljøutvalet Formannskapssalen :30 VINJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval Stad Dato Kl.: Plan- og miljøutvalet Formannskapssalen 18.06.2008 09:30 Det vert med dette kalla inn til møte, Sakene er lagt ut på Tenestetorget fram til møtedagen.

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 011-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil med dette, på vegne

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2004

Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2004 Hauggrend 387 Fyresdal Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 24 Tlf: 35 6 77 Fax: 35 6 77 9 Epost: post@fnat.no Utarbeida av: -Lars Erik Gangsei Mars 25 Oppdragsgjevar:

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2014 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av

Detaljer

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Bestandsplan xxxxxxxx årsleveområde for hjort Vedteken på skipingsmøte

Bestandsplan xxxxxxxx årsleveområde for hjort Vedteken på skipingsmøte Bestandsplan xxxxxxxx årsleveområde for hjort 217-22 Vedteken på skipingsmøte. 217. 1 Føreord Dette er bestandplanen for Bestandsplanområde i kommunane Naustdal, Flora, deler av Bremanger og deler vav

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2015 Oppdragsgiver: Flå og Nes kommuner Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord takker Flå og Nes kommuner

Detaljer

Bestandsplan Ytre Sogn og Sunnfjord årsleveområde for hjort

Bestandsplan Ytre Sogn og Sunnfjord årsleveområde for hjort Bestandsplan Ytre Sogn og Sunnfjord årsleveområde for hjort 2016-2018 Vedteken på skipingsmøte 4 april 2016 Leiar :Morten Torvund morten.torvund@hoyanger.kommune.no Områdeavgrensing Bestandsplanen har

Detaljer

Faun rapport 026-2010

Faun rapport 026-2010 Faun rapport 026-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i ValHal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -ValHal Elgregion Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke ValHal Elgregion ved

Detaljer

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS Bestandsplan for elg og hjort 2017-2021 Ole Martin Aanonsen Søndre Land Viltlag Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Innhold 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse...

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 007-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sigdal etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Sigdal kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil på vegne av takke for oppdraget

Detaljer

Fluberg Vest Driftsplanområde

Fluberg Vest Driftsplanområde Bestandsplan for elg og hjort 2017-2021 Ole Martin Aanonsen Fluberg Vest Driftsplanområde Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Innhold 1. Bestandsplanens avgrensning

Detaljer

Bestandsvurdering for elg og hjort i Drangedal etter jakta 2005

Bestandsvurdering for elg og hjort i Drangedal etter jakta 2005 Bestandsvurdering for elg og hjort i Drangedal etter jakta 25 Oppdragsgiver: Drangedal kommune www.at.skog.no atpost@at.skog.no www.fnat.no post@fnat.no I samarbeid med: Peter C. A. Köller & Lars Erik

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017

RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017 RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017 OPPDRAGET Vi vil takke Faun AS v/ Tor Gunnar Austjord for oppdraget. Oppdraget var å gjennomføre beitetaksering av eit område på Momrak/Stavdalen på 5 dekar (daa).

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 001-2015 Oppdragsgiver: Midt-Telemark landbrukskontor Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne

Detaljer

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Faun rapport 022-2011

Faun rapport 022-2011 Faun rapport 22-211 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg og hjort i ValHal etter jakta 21 Oppdragsgiver: -ValHal Elgregion Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke ValHal Elgregion

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 007-2014 Oppdragsgiver: Ringerike kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil undertegnede

Detaljer

Ku kalv ungdyr eller okse?

Ku kalv ungdyr eller okse? Ku kalv ungdyr eller okse? Torstein Storaas Høgskolen i Hedmark Evenstad Agder 3. mars 2016 Älgfrode Kommunale mål Sett elg Vekter Kalv per ku Tvillingku per kalvku Avskytingsprosent Antal felt Trafikkulukker

Detaljer

Takk til alle jegere som har bidratt med å skaffe til veie et meget bra tannmateriale.

Takk til alle jegere som har bidratt med å skaffe til veie et meget bra tannmateriale. Fau un rappo ort 004 2 2013 Oppdraagsgiver:: Notodd den Komm mune Alde ersregisstrerin ng og b bestan ndsvurderingg av elgg i Notodd N den ettter jakkta 201 12 Maggnus Ste enbrend den vi jjobber med d

Detaljer

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden Rosfjord Strandhotell, Lyngdal 01.04.2014 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler,

Detaljer

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2016 Oppdragsgiver: Søndre Land kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Faun rapport 012-2016:

Detaljer

Region Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

Region Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen Antall felte elg Region Østmarka 1.1 Områdebeskrivelse Østmarka omfatter Østmarka Elgregion, som er hele Rælingen, Lørenskog, og Enebakk kommuner, samt deler av Oslo og Ski kommune. Tillegg omhandles valdene

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 005-2013 Oppdragsgiver: Ringerike kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil jeg takke

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1997 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 012/17 Formannskapet Revisjon av Forvaltningsmål for hjortebestanden i Bremanger kommune

Saksnr. Utval Møtedato 012/17 Formannskapet Revisjon av Forvaltningsmål for hjortebestanden i Bremanger kommune Bremanger kommune JournalpostID: 16/11898 Sakshandsamar: Bjørn Henry Marthinussen Dato: 14.11.2016 Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 012/17 Formannskapet 18.01.2017 Revisjon av Forvaltningsmål for hjortebestanden

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett elg i 14 28 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden Strand Hotell Fevik, 03.04.2013 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler, «flått

Detaljer

Denne presentasjonen er lagt til rette av

Denne presentasjonen er lagt til rette av Denne presentasjonen er lagt til rette av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett hjort i 17 21 Sett hjort-metoden er eit hjelpemiddel for å oppnå ei kunnskapsbasert hjorteforvalting.

Detaljer

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 016-2011 Bestandsvurdering for elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2010 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 009-2015 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Undertegnede

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR HJORT

BESTANDSPLAN FOR HJORT BESTANDSPLAN FOR HJORT INSTEDALEN STORVALD 1 INNHALDSLISTE DEL 1 INNLEIING 1.1 Planområde.3 1.2 Planperiode.3 1.3 Hovudmål og delmål...3 DEL 2 STATUS OG VURDERINGAR 2.1 Hjorteviltstammas utbreisle og trekkforhold...3

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune

Elgforvaltning i Steigen kommune Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Værnes 1.11.2012 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Kunnskap, bestandsplaner, målsettinger, prosess,

Detaljer

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2 FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar

Detaljer

Utviklingstrekk for hjortebestanden I Bestandsplanområde 13 Jølster Aust Basert på Sett Hjort og fellingsstatistikk

Utviklingstrekk for hjortebestanden I Bestandsplanområde 13 Jølster Aust Basert på Sett Hjort og fellingsstatistikk Utviklingstrekk for hjortebestanden I Bestandsplanområde 13 Jølster Aust Basert på Sett Hjort og fellingsstatistikk Fagrapport 3-215 1 Forord Utmarksavdelinga til Vestskog As takkar for oppdraget og vonar

Detaljer

2014/

2014/ Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær

Detaljer

Velkommen til hjortakveld

Velkommen til hjortakveld Velkommen til hjortakveld Måndag 1. september Uggdal, Tysnes Opning: Velkomen til Hjortakveld! Hjortejakta 27: Oppsummering, resultat m.m. Hjortejakta 28: Avskytingsprofil, målsetjingar m.m. Forvaltningsplan

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2013 Oppdragsgiver: Østfold fylkeskommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer -vi jobber med natur

Detaljer

Kjelde: alle figurar PANDA/SSB

Kjelde: alle figurar PANDA/SSB Kort om føresetnader for befolkningsprognosen Befolkningsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisontar

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i Midt-Troms 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden

Detaljer

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2014 var 201 (snittvekt 0,9 kg). Det har vore ein avtakande tendens sidan årtusenskiftet, med unntak av bra fangstar i 2010

Detaljer

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum Antall felte elg Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum 1.1 Områdebeskrivelse Området omfatter vestre del av Nittedal kommune, Oslo kommune nord for E6 samt hele Asker og Bærum. Region Vest er relativt

Detaljer

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Elgregion Trysil Øst etter jakta Oppdragsgiver: Elgregion Trysil Øst

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Elgregion Trysil Øst etter jakta Oppdragsgiver: Elgregion Trysil Øst Faun rapport 3-6 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg i Elgregion Trysil Øst etter jakta 5 Oppdragsgiver: Elgregion Trysil Øst

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA

FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden 1986 til 2012 var gjennomsnittleg årsfangst 32 laks (snittvekt 2,9 kg) og 5 sjøaurar (snittvekt 1,5 kg). I 2012 vart det fanga 100 laks (snittvekt 3,5 kg), det

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd

Detaljer