Faun rapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Faun rapport"

Transkript

1 Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Ringerike kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei

2 Forord Nok et år takk til Liv og Hans hos Ringerike kommune for overlevert materiale iprikkfri stand. Og nok et år takk til jegerne for innsamla tannmateriale i tipp topp stand! I 2008 bedret heldigvis kalvratene seg i forhold til Det var positivt. Det ser også ut til at elgtettheten på Ringerike er/ har vært inne i forsiktig vekst fra ca. 2004/ 05. Det ser ut til at vi tidligere år har undervurdert elgtettheten noe. Vi tror derfor det var en svært klok beslutning å øke uttaket til opp mot 500 elg på Ringerike i Det er imponerende fulgt opp av forvaltning, rettighetshaver og jegere. Som det går frem av rapporten tror vi det vil være klokt å opprettholde et høyt uttak i Bestandskondisjonen ser ut til å være i bedring, men det går langsomt. Det hadde ikke vært farlig å få et år eller to med uttak som gir seg utslag i redusert sett per dag for å få bekreftet at man har god kontroll på elgtettheten gjennom jakta. Vi håper rapporten kommer til nytte for jegere, rettighetshavere og resten av viltforvaltningen på Ringerike. Fyresdal Lars Erik Gangsei Forsidefoto: Kjell Strømsodd. 2

3 Faun rapport : Tittel: Forfatter: Tilgjengelighet: Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2008 Lars Erik Gangsei Fritt Oppdragsgiver: Ringerike kommune Prosjektleder: Lars Erik Gangsei Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Aldersregistrering av skutte elg på Ringerike 2008 er gjennomført. Det er gjort beregninger av utviklinga i tetthet, produksjon og struktur i elgbestanden for perioden (09). I forhold til i 2007 har kalvraten og slaktevektene økt til normale nivå igjen. Elgtettheten etter jakta 2008 er beregnet til rundt 1200 elg, eller rundt 1 elg per km 2. Vi råder til å øke uttaket til rundt 550 elg i 2009 for å redusere elgtettheten noe. Sammendrag: Norsk Dato: Tal sider: 22 + vedlegg Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: Epost: post@fnat.no Telefon: Telefax: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Lars Erik Gangsei Epost: leg@fnat.no Telefon: Telefax:

4 Innhold Sammendrag... 5 Materiale og metode... 6 Materiale... 6 Metode... 6 Resultat... 8 Hovedtall for de skutte elgene Vekt- og gevirutvikling med alder... 9 Elgtetthet, kjønnsforhold m.m Bestandskondisjon Naturlig dødelighet Diskusjon Konklusjon Vedlegg

5 Sammendrag Bestandsstruktur og elgtetthet Den beregnede elgtettheten etter jakt 2008 er på rundt 1200 elg inkludert Hamremoenarealet i Krødsherad kommune. Per 2008 ser der ut til å være rundt 1,5 ku per okse etter jakt. Okseandelen blant de felte kalvene kom igjen godt over 50 %. Bestandskondisjon Slaktevektene for kalv økte betydelig sammenlignet med 2007 som var et dårlig år. I 2008 var gjennomsnittlig slaktevekt for kalv ca. 65 kg på Ringerike, noe vi regner som brukbart. Gjennomsnittsvektene for åringer låg på i underkant av 130 kg i 2008, noe som er litt lavere enn ønskelig. Tvillingraten såg ut til å være inne i en positiv trend 2005 og 2006, men har i 2007 og 2008 blitt redusert igjen. Ca 1 av 10 kyr som blir observert med kalv har tvillinger. Dette er mye lavere enn ønskelig, godt produserende bestander har gjerne en tvillingandel på minst 30 %. Kalvraten økte til 0,68 kalv sett per ku i Dette er en betydelig økning fra Gitt at tvillingraten hadde vært 30 % (1,3 kalv sett per kalvku) hadde kalv per ku vært på 0,73. Problemet til kalvraten er derfor i stor grad mangel på tvillinger, ikke lenger at der er for høy andel tomme kyr. Storokser og Produktivitet hos kyr Trolig vil storoksetilgangen på Ringerike øke betydelig de kommende årene. Det skyldes: 1) Der er okser i 3-5 års alder med storoksepotensiale. Det ble til og med felt en 5-åring med slaktevekt over 300 kg! 2) kjønnsforholdet på Ringerike er relativt jevnt, noe som vil gi redusert jaktpress på oksene og flere individ vil nå opp i alder på 6 år og eldre. Drektighetsraten blant de skutte kyrne ser ut til å være høyest fra 5 års alder. Selv om tallmaterialet fra 2008 blir lite må det ses som positivt at drektighetsratene for kyrne i 3-5 års gruppa felt i 2008 ligger høyere enn for gjennomsnittet i perioden Dette viser med stor grad av sannsynlighet at kyr født på Ringerike relativt raskt begynner å produsere kalver, noe som er en stor fordel for bestandens produktivitet. Naturlig dødelighet Den registrerte irregulære avgangen låg på svært høye nivå rundt Dette skyldes høyest sannsynlig i alle fall to forhold; høy elgtetthet og snørike vintere. I tillegg ser det ut til at den reelle naturlige dødlighetsraten i denne perioden har vært høyere enn i andre perioder og trolig betydelig mer enn 5 %. Dette bidrog sannsynligvis sammen med høye jaktuttak til den kraftige tetthetsreduksjonen på 90-tallet. Tilrådning Siden bedringen i bestandskondisjon går langsomt, og beitetakseringer fremdeles viser et hardt beitetrykk på Ringerike råder vi til å øke jaktuttaket ytterligere i 2009 for å redusere elgtettheten noe. Vi tror dette er klokt både for å legge grunnlag for en positiv kondisjonsutvikling, men også for å sikre seg at man fremdeles er i stand til å regulere elgtettheten gjennom jakt. 5

6 Materiale og metode Materiale Aldersregistrering Aldersregistreringa skjer ved hjelp av tannsnitt. Som en del av kvalitetssikringa har vi ved Faun laget en egen prosedyre for aldersregistrering av hjortevilttenner. Kalken i de innsamlede tennene blir fjerna ved å sette tennene i 5 % saltsyre (HCl). Tennene blir da myke. For å fjerne syrerester fra tennene blir de satt i rennende vann minst 1 døgn. Det blir så tatt snitt (tykkelse mindre enn 40 tusendels millimeter) på langs av tanna fra nederst på tannrota og ca 1/3 opp på tannhalsen. Emaljen blir ikke brukt. Snitta blir farga i Hematoxylin (et fargestoff), lagt på objektglass og alderen blir avlest under lupe. Man kan da lese av åringer i kalklaget. Alle objektglass blir tatt vare på og registreringene fra tannkonvoluttene blir lagt inn i en egen tabell (jamfør vedlegg over alderer). Fra 1984 til 2008 er det skutt elg på Ringerike 1. Av disse kjenner man alderen til over 99 % av de som er felt etter 1988 og i tillegg kalver og ungdyr felt i perioden , i alt elg. Sett elg Data fra sett og felt elg er benytta. Data fra 2008 er henta fra Hjorteviltregisteret ( Her kan man hente ut sett elg data ned på jaktfeltnivå. Metode Kohortsanalyse Metoden vi benytter finpusses noe fra år til år. Prinsippet er hele tiden det samme; dersom man ser bort fra migrasjon og naturlig dødelighet vil alle elger med leveområde på Ringerike før eller senere bli skutt på Ringerike. I og med at vi kjenner alderen til alle elger som er skutt på Ringerike vet vi i hvilken periode de har levd og hvilken alder de har hatt. For årene tidlig i perioden er i praksis alle elger som levde skutt, ergo kjenner vi også bestandens sammensetning. For de siste åra blir beregningene mer usikre siden der fremdeles er elg i live etter jakta 2008! I tillegg til at vi har regnet på vanlig måte med en naturlig dødelighetsrate på 5 %, har vi i år gjort et forsøk med å variere den naturlige dødeligheten ut fra registrert irregulær avgang. Vi har hentet data for registrert irregulær avgang på Her er den irregulære avgangen delt opp i ulike årsaker; ulykke på veg, ulykke med tog, ulovlig jakt, felt som skadedyr og annen registrert irregulær avgang. Vi har regnet med at all irregulær avgang som skyldes ulykker på veg og jernbane, samt elg felt som skadedyr er registrert. For 1 Dette inkluderer vinterjakt i 1997 og 2008, samt elg felt i Hamremoen vald i Krødsherad kommune. For årene 1984 til 1998 er antall elg skutt i Hamremoen beregnet. Det er lagt til grunn at forholdet mellom antall felte elg i Hamremoen og på Ringerike totalt i denne perioden var likt det samme forholdet i perioden etterpå. 6

7 ulovlig jakt og annen dødelighet har vi regnet med at den registrerte irregulære avgangen er proporsjonal med den reelle irregulære avgangen de ulike årene. Med andre ord: Reell irregulær avgang (ved ulovlig jakt og annen ) = a * Registrert irregulær avgang (ved ulovlig jakt og annen ) Vi har benyttet fire forskjellige verdier for a ; a = 1 (dvs. all irregulær avgang registrert), a = 3, a = 5 og a = 10 (dvs. henholdsvis 1/3-del, 1/5-del og 1/10 av den irregulære avgangen registrert). Konfidensintervall I flere av figurene blir det benyttet konfidensintervall. Under gitte forutsetninger (ikke alltid oppfylt!) viser disse intervalla yttergrensene hvor man med 95 % sikkerhet vet at den reelle verdien befinner seg innom. Dess større antall observasjoner som ligger bak, dess smalere blir konfidensintervalla. Konfidensintervalla viser også at ved kohortsanalyser er man mest usikker på beregningene for siste år. Dette er helt naturlig siden en stor del av elgbestanden fremdeles er i live. 7

8 Resultat Hovedtall for de skutte elgene 2008 Tabell 1: Hovedresultat for okser skutt 2008: Alder Tal dyr Snittvekt 2 0, , , , , , , , , , , Mangl. Tenner 0 Tabell 2: Hovedresultat for kyr skutt 2008 Alder Tal dyr Snittvekt 0, , , , , , , , , , , Mangl. Tenner 0 I alt ble det skutt 475 elg, 275 okser og 202 kyr. Av disse ble 28 stk felt under vinterjakt. 2 Bare elg med veid vekt er tatt med. 8

9 Vekt- og gevirutvikling med alder 350 Okser: Vekt - alder kg År Figur 1: Vekt i forhold til alder for okser skutt på Ringerike i perioden Svarte ruter viser gjennomsnittsvekter for hele perioden (n = 5 114) og svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventa vekt til de samme aldersklassene. Gjennomsnittsvekter for 2008 er vist med røde sirkler (n = 257) og grå ruter viser enkeltobservasjoner fra Kyr: Vekt - alder kg År Figur 2: Vekt i forhold til alder for kyr skutt på Ringerike i perioden Svarte ruter viser gjennomsnittsvekter for hele perioden (n = 4 322) og svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventa vekt til de samme aldersklassene. Gjennomsnittsvekter for 2008 er vist med røde sirkler (n = 185) og grå ruter viser enkeltobservasjoner fra

10 Antall tagger - alder Antall År Figur 3: Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for okser skutt på Ringerike i perioden med svarte ruter (n = 3 408). 95 % konfidensintervall for forventet antall tagger i forhold til alder med grå streker. Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for okser skutt i 2008 med røde sirkler (n = 176). 100 Drektighetsrate - alder 75 % År Figur 4: Andel elgkyr i ulike aldersklasser som var drektige året de ble skutt. Som drektige regnes kyr som hadde kalv(er) og/eller melk i juret. Grunnlaget er alle kyr med kjent alder minst 2,5 år felt på Ringerike i perioden (n = 2 347). 95 % konfidensintervall med grå streker. Drektighetsraten fra 2008 vist med røde sirkler (n = 102) 10

11 Gjennomsnittsalder - årstall År Årstall Figur 5: Gjennomsnittsaldere for felte kyr (kryss, n = 2348) og okser (ruter, n = 2725) minst 2 år gamle felt på Ringerike i perioden Storokser Figur 1 og 3 viser at okser har en utholdende vekst frem til ca. 7-års alder. Dette gjelder både gevir og vekt. I fjorårets rapport viste vi figurer som indikerte at oksene i storoksealder, dvs. 6 år og eldre ser ut til å ha blitt noe lettere. Figur 1 og 3 viser den samme tendensen for 2008, ved at alle aldersgruppene til og med 5/ 6 år felt i 2008 følger gjennomsnittlig utvikling, men at de oksene som var mellom 7 og 10 år var noe mindre enn man skulle forvente ut fra alder. Man må huske at dette er individ med fødselsår rundt/ i forkant av årtusenskiftet. De vokste opp mens bestandskondisjonen på Ringerike var på det dårligste. Trolig vil storoksetilgangen på Ringerike øke betydelig de kommende årene. Det skyldes to forhold: 1) Der er okser i 3-5 års alder med storoksepotensiale. Der ble felt en 5-åring med slaktevekt over 300 kg! 2) kjønnsforholdet på Ringerike er relativt jevnt, noe som vil gi redusert jaktpress på oksene og flere individ vil nå opp i alder på 6 år og eldre. Produktivitet hos kyr Figur 4 viser at drektighetsraten blant de skutte kyrne ser ut til å være høyest fra 5 års alder. I fjorårets rapport hadde vi med en figur som viste at produktiviteten syntes å synke noe igjen fra ca. 15 års alder. Forvaltningsmessig er dette av liten betydning. Selv om tallmaterialet fra 2008 blir noe lite må det ses som positivt at drektighetsratene for kyrne i 3-5 års gruppa ligger høyere enn for gjennomsnittet i perioden , jamfør figur 4. Dette viser med stor grad av sannsynlighet at kyr født på Ringerike relativt raskt begynner å produsere kalver, noe som er en stor fordel for bestandens produktivitet og hvor mye elg som kan høstes. Figur 2 viser at slaktevektene for kyr i 2008 ligger svært nær gjennomsnittet for alle år. Imidlertid skal man merke seg at gjennomsnittsvekta for eldre kyr på Ringerike (163 kg, n = 100 i 2008) for eksempel er langt lavere enn i Østfold (Rakkestad, Sarpsborg, Rømskog, Eidsberg og Marker) hvor gjennomsnittsvekta for eldre kyr i 2008 var på 179 kg (n = 101). 11

12 Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalderen til de eldre skutte dyra ser ut til å ha stabilisert seg i overkant av 4 år for okser. De skutte kyrne i 2008 hadde litt høyere gjennomsnittsalder, rundt 7,4 år. Årsaken til den økte alderen for kyr kjenner vi ikke. Elgtetthet, kjønnsforhold m.m. Elgtetthet etter jakt - Sett per dag , ,6 Antall ,4 Sett per dag 800 0, Årstall Figur 6: Beregna elgtetthet etter jakt med svarte ruter. Sett per dag med kryss. 5 % naturlig dødelighet lagt til grunn. 3 Kjønnsforhold 2,5 2 Ku per okse 1,5 1 0, Årstall Figur 7: Beregna kjønnsforhold etter jakt med svarte ruter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Ku per okse fra sett elg med kryss. 12

13 Beregningene av kjønnsforhold og tetthet er svært like beregningene fra tidligere år. Den beregnede elgtettheten etter jakt 2008 stemmer bra med beregningene som ble gjort i fjorårets rapport, dvs. rundt 1200 elg på Ringerike etter jakt. I årets tall er Hamremoen-arealet også med. Kjønnsforholdet i beregninga og sett elg stemmer bra med hverandre. Per 2008 ser der ut til å være rundt 1,5 ku per okse etter jakt. Okseandelen blant de fødte kalvene kom igjen godt over 50 % (figur 10), etter at den var under 50 % i Som tidligere år stemmer ikke de beregnede kalvratene fra kohortsanalysa særlig godt med de observerte kalvratene. Den mest sannsynlige forklaringa på dette er netto emigrasjon av elg på 80-tallet og netto immigrasjon i siste halvdel av 90-tallet. For 2000-tallet stemmer de beregnede kalvratene bra med observasjonene fra sett elg, noe som indikerer at tetthetsestimatet er brukbart. Det relativt jevne kjønnsforholdet kombinert med overvekt av hannkalver gjør at man med fordel kan opprettholde ei overvekt av hanndyr i jaktuttaket på Ringerike i Bestandskondisjon 2 Tvillingrate 1,75 Kalv per 1,5 kalvku 1, Årstall Figur 8: Kalv per kalvku/ tvillingrate fra sett elg på Ringerike i perioden % konfidensintervall med grå streker. 13

14 Kalvrate 1 0,75 Kalv per ku 0,5 0, Årstall Figur 9: Kalv per ku fra sett elg på Ringerike i perioden med kryss. 100 Hannkalvandel 75 % Årstall Figur 10: Kjønnsforhold blant kalvene på Ringerike i perioden % konfidensintervall med grå streker. 14

15 Kalvvekter kg Årstall Figur 11: Forventa (gjennomsnittsvekter) for kalver med 95 % konfidensintervall (n = 2 603) på Ringerike i perioden Ungdyrvekter kg Årstall Figur 12: Forventa (gjennomsnittsvekter) for ungdyr med 95 % konfidensintervall (n = 2715) på Ringerike i perioden

16 Bestandskondisjonen blir vurdert ut fra slaktevekter for kalver og ungdyr, samt kalv- og tvillingratene fra sett elg. På Ringerike økte slaktevektene for kalv betydelig sammenlignet med 2007 som var et dårlig år. I 2008 var gjennomsnittlig slaktevekt for kalv ca. 65 kg på Ringerike, noe man må regne som brukbart. Slaktevektene for åringer låg på i underkant av 130 kg i gjennomsnitt i 2008, noe som er litt lavere enn ønskelig, og samme nivå som i Tvillingraten såg ut til å være inne i en positiv trend 2005 og 2006, men har i 2007 og 2008 blitt redusert igjen. Ca 1 av 10 kyr som blir observert med kalv har tvillinger. Dette er mye lavere enn ønskelig, godt produserende bestander har gjerne en tvillingandel på minst 30 %. Ovarieundersøkelser fra andre elgbestander viser at kyr i 5-12 års alder er aldersgruppene som oftest har tvillinger. Ringerike har en høy andel kyr i disse aldersgruppene. Årsaken til lav tvillingrate ligger derfor ikke i kyrne sin aldersfordeling. Kalvraten økte til 0,68 kalv sett per ku i Dette er en betydelig økning fra 2007 (0,6 kalv per ku). Gitt at tvillingraten hadde vært 30 % (1,3 kalv sett per kalvku) hadde kalv per ku vært på 0,73 i Problemet til kalvraten er derfor i stor grad mangel på tvillinger, ikke lenger at der er for høy andel tomme kyr. Den brukbare andelen med drektige 3 til 5- åringer (jamfør figur 4) indikerer også at kyr på Ringerike kommer seg i produksjon. Hva som er årsaken til den lave tvillingraten er usikkert. En spekulasjon er at de potensielt tvillingproduserende aldersklassene er født og vokst opp i perioden med dårligst bestandskondisjon sent på 90-tallet/ tidlig på 2000-tallet. Som vist i fjorårets rapport og i figur 1 og 3 ser det ut til at okser i de samme årsklassene ikke når kapitalokseklasse. Naturlig dødelighet Bakgrunn og antagelser I alle tidligere år har vi regnet med 5 % naturlig dødelighet fra jaktslutt til jaktstart påfølgende år. Det er vanlig å sette naturlig dødelighet i norske elgbestander til 5 %. Den naturlige dødeligheten kjenner vi selvsagt ikke nøyaktig. Imidlertid kan man få visse indikasjoner på den naturlige dødeligheten ut fra registrert irregulær avgang og ut fra merkeprosjekter av elg. Under et merkeprosjekt på Vegårshei i Aust-Agder (lavkondisjonsbestand) ble det merket 25 elg i februar Etter 3 år har 12 av disse dødd. Ingen har blitt skutt under ordinær jakt. Dette tilsvarer en naturlig dødelighet på tett opp under 20 %. Selv om noe kan skyldes statistiske tilfeldigheter har der dødd så mange elg på Vegårshei at det er statistisk sikkert på 95 % nivå at den naturlige dødeligheten er over 5 %. Under andre merkeforsøk vi kjenner til, blant annet i Fyresdal i Telemark, har den naturlige dødeligheten vært svært lav. Dette tyder derfor på at der er betydelige forskjeller i naturlig dødelighet mellom ulike områder. Man har antatt at redusert bestandskondisjon først vises ved reduserte kalvrater og slaktevekter. Videre har det vært en vanlig antagelse at økt naturlig dødelighet først vil inntreffe i ekstremsituasjoner. Resultata frå Vegårshei gir grunn til å vurdere disse antagelsene nærmere. 16

17 Irregulær avgang på Ringerike Den irregulære avgangen er registrert hos Statistsk Sentralbyrå ( Figur 13 viser den irregulære registrerte avgangen på Ringerike. Som man ser av figuren var den naturlige dødeligheten høyest først på 90-tallet. Dersom der var konstant naturlig dødelighet i elgbestanden på Ringerike skulle man forvente at den registrerte irregulære avgangen var proporsjonal med elgtettheten. Elgtettheten har vi beregnet, jamfør figur 6. Man ser at elgtettheten var høyest tidlig på 90-tallet, samtidig med at den irregulære avgangen var høyest. Imidlertid ser der ikke ut til å være proporsjonalitet. I 5-årsperioden var der en gjennomsnittlig registrert irregulær avgang på 95 elg, mens der var registrert irregulær avgang på 20 elg i gjennomsnitt i perioden Altså nesten 5 ganger så høy total dødelighet i perioden som i perioden Til sammenligning var den beregnede tettheten ca dobbelt så høy både ut fra kohortsanalysa (henholdsvis ca elg etter jakt og ca elg etter jakt i gjennomsnitt) og sett per dag (0,60 mot 0,28 i gjennomsnitt). I tillegg til elgtettheten vil den irregulære avgangen, særlig i trafikken være avhengig av snøforholdene. Figur 14 viser gjennomsnittlig snødybde målt på Sokna i perioden 1988 til Man ser ved å sammenligne figur 13 og 14 at åra (med et lite unntak for 1991), 1998, 2000 og 2005 er kjennetegna ved lita snømengde og også relativt liten registrert irregulær dødelighet sammenlignet med naboårene. I åra 1989 til og med 1992 slapp man nok billig unna på Ringerike med hensyn til trafikkulykker og skogskader på grunn av de dårlige snøvintrene. Ut fra snøforholda og tettheten man beregner av elg skulle man imidlertid ha forventet høyere irregulær avgang de siste årene, dvs. på 2000-tallet. Dette har heldigvis ikke skjedd! Dette tyder på at den relative naturlige dødeligheten tidlig på 90-tallet var høyere enn i resten av perioden, og at dette ikke bare kan forklares med snøforhold. Kondisjonsfaktorene, dvs. kalv- og ungdyrvekter, samt kalv- og tvillingratene (figurene 8 til 12) ser ut til å ha holdt seg stabile frem til ca I perioden falt alle disse indeksene markert. Det er vanskelig å tenke seg at nedgangen i bestandskondisjon bare skyldes klimatiske forhold, særlig siden bestandskondisjonen ser ut til å være inne i en langsomt bedrende trend de helt siste årene, med relativt harde snøforhold. Figur 15 viser tetthetsberegninger med ulik naturlig dødelighet. Som man ser blir den beregnede elgtettheten høyere om man legger til grunn en høyere elgtetthet. Figuren ser også ut til å indikere at høy naturlig dødelighet i perioden rundt 1994/95 hjalp til med å redusere elgtettheten betydelig. I 1993/94 og 1994/95 ble det registrert henholdsvis 121 og 128 elg ved irregulær avgang på Ringerike ( Den beregnede elgtettheten etter jakt var på rundt 2400 elg disse årene (figur 6). En irregulær avgang på 120 elg tilsvarer dermed 5 % naturlig dødelighet. Det er derfor overveiende sannsynlig at den reelle naturlige dødeligheten disse årene har vært langt over 5 %, siden det høyest sannsynlig døde et betydelig antall elg naturlig som ikke ble registrert. 17

18 140 Registrert Irregulær avvgang - Årstall Antall Figur 13: Registrert irregulær avgang på Ringerike i perioden Data fra Dyr skutt ulovlig/ som skadedyr med grått, trafikkdrepte (veg + jernbane) med hvitt og dyr døde av andre årsaker med svart. Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 1988 representerer tidsrommet 1. april 2007 til 31. mars 2008 osv. Dvs. de tre vintermånedene januar, februar og mars ligger til rett årstall. 100 Snødybde februar, Sokna 75 cm Figur 14: Gjennomsnittlig snødybde i februar måned i perioden målt på Sokna. Data hentet fra eklima på 18

19 Elgtetthet etter jakt - Ulik dødelighet Antall Årstall Figur 15: Beregnet elgtetthet etter jakt i perioden 1984 til 2008 med varierende irregulær avgang. Røde åpne ruter representerer at all irregulær avgang er registrert. Svarte ruter, åpne røde sirkler og svarte sirkler viser beregninger hvor det er lagt til grunn at henholdsvis 1/3, 1/5-del og 1/10 del av irregulær avgang utenom trafikk og skadeelg er registrert. 19

20 Diskusjon Kondisjon I 2007 var det et tilbakeslag for bestandskondisjonen på Ringerike. I 2008 retta det seg noe. Særlig var det positivt at kalvraten var oppe i 0,68 kalv sett per ku, den høyeste observerte indeksen siden Kalv- og ungdyrvektene ser også ut til å være oppe igjen på vanlige nivå. Der mangler imidlertid en del på et tilfredstillende nivå for tvillingraten. Aldersregistreringene viser at det i alle fall ikke skyldes at kyrne har blitt for unge. Selv om det hele går langsomt fremover synes fremgangen å være relativt sikker. Fra 1995 til 2004 låg indeksen kalv per ku under 0,6 i 7 av 10 år. Fra og med 2005 har ikke indeksen vært under 0,6 kalv sett per ku. Vi ser det som positivt at en høy andel av de 3,5 år gamle kyrne som ble skutt var drektige, dvs. hadde kalv eller melk. Selv om bestandskondisjonen synes å bedres langsomt, er det likevel et stykke opp til nivået man lå på i perioden før Sammen med siste års beitetakseringer som indikerer et høyt beitepress i vinterbeiteområdene på Ringerike viser dette at man helst bør redusere elgtettheten noe. Slik sett var det etter vår mening svært bra at man økte uttaket i 2008 til opp mot 500 elg. Tetthet I fjorårets rapport ble sikkerheten i tetthetsvurderingene diskutert. Det synes som om tetthetsvurderingene gjennomgående har vært litt for lave de foregående år. Det er ikke tvil om at elgtettheten på Ringerike ble kraftig redusert gjennom 90 tallet med jaktuttak rundt 800 til 900 elg i året. Imidlertid ser det ut til at de senere års jaktuttak rundt 400 elg ved en elgtetthet som utvilsomt var/ er langt lavere enn gjennom 90-tallet ikke har ført til ytterligere reduksjon av tettheten, snarere en svak økning. Deler av dette kan tilskrives en økt kalvrate, men i tidligere års rapporter har netto immigrasjon av elg til Ringerike under siste del av 90- tallet vært sett på som den mest sannsynlige forklaringen. Både netto immigrasjon og varierende naturlig dødelighet kan forklare at der ikke er fullstendig samsvar mellom størrelsen på jaktuttakene og utviklingen i elgtetthet. Ved netto immigrasjon vil effekten av høye jaktuttak bli kompensert for ved at der kommer inn ny elg. Tetthetsreduksjonen blir dermed ikke så kraftig som uttakene skulle tilsi. Ved varierende naturlig dødelighet (dvs. høyere dødelighetsrate i år med høy tetthet) vil effekten av jaktuttakene i år med høy elgtetthet forsterkes av at det i tillegg er høy naturlig avgang. Det motsatte er tilfellet i år med lavere elgtetthet. Fra og med ca. år 2000 tyder alt på at elgtettheten på Ringerike har holdt seg relativt stabil med en bunn rundt Kohortsanalysa gjennomført etter jakta 2008 stemmer også svært bra med forventningene etter Det er verdt å merke seg at elgtettheten per vinteren 2009 ser ut til å ligge på nivå med elgtettheten vinteren Kjønnsforholdet og kalvraten er heller ikke så ulik. Rundt 1985 hadde man uttak på i underkant av 300 elg. Dette var langt fra nok til å hindre en kraftig økning av elgtettheten frem mot

21 Jaktuttak 2008 Heldigvis økte kalvraten i I 2008 beskattet man igjen oksene relativt hardt i forhold til kyrne. Dersom kalvraten holder seg rundt 0,7 kalv per ku i 2009 vil følgen være at den totale produksjonen trolig reduseres i svært liten grad. Vi tror det var svært klokt å øke uttaket til 475 elg i Ut fra beitetakseringene som fremdeles viser hardt beitepress, samt at der fremdeles gjenstår noe før man kan si seg helt fornøyd med bestandskondisjonen tror vi det er et godt råd å øke uttaket av elg ytterligere i Det kan se ut som at bestandskondisjonen bedres ved å holde sett per dag på rundt/ i underkant av 0,3 elg sett per dag. For å få redusert sett per dag ned mot eller under 0,3 vil det trolig være nødvendig med et uttak på opp mot 550 elg i Ut fra utviklingen i sett per dag og bestandskondisjon ser det ut til å være viktigst å holde jakttrykket oppe i Soknedalen og Tyristrand-Ask. I Ådalen har tetthetsreduksjonen vært tydeligere. Tabell 3: Beregninger for antall elg fra og med før jakt 2008 til før jakt Foreslått jaktuttak 2008 med rødt. Forutseningene er 5 % naturlig dødelighet og 0,7 kalv per ku i Det er lagt til grunn en hannkalvandel på 52 %. Før jakt 2008 Jaktuttak 2008 Etter jakt 2008 Før jakt 2009 Foreslått jaktuttak 2009 Etter jakt 2009 Før jakt 2010 Kalver Kyr Okser Sum Ku per okse 1,19 1,48 1,28 1,67 1,39 Kalv per ku 0,75 0,72 0,7 0,71 0,7 21

22 Konklusjon Bestandskondisjonen hos elg på Ringerike ser ut til å være i bedring, men det går langsomt. Jaktuttakene rundt 400 elg gjennom det meste av 2000 tallet ser ut til å ha gitt grunnlag for en svært langsom økning av elgtettheten. Det er beregnet at jaktuttaket på 475 elg i 2008 vil føre til stabil eller noe redusert elgtetthet frem mot Siden bedringen i bestandskondisjon går langsomt, og beitetakseringer fremdeles viser et hardt beitetrykk på Ringerike råder vi til å øke jaktuttaket ytterligere i 2009 for helst å redusere elgtettheten noe. Vi tror dette er klokt både for å legge grunnlag for en positiv kondisjonsutvikling, men også for å sikre seg at man er i stand til å regulere elgtettheten gjennom jakt. 22

23 Vedlegg 1) Oversikt over felte elg jakta ) Oversikt over felte hjort jakta

24 Elg på Ringerike 2008 Lokalt valdnr. Lokalt Jaktfeltnr Felt dyr Veid Antatt Melk i Antall Fjølgevir Antall Tvil-. Jaktleder (ansvarlig) nummer Kjønn Dag Mnd. År vekt vekt jur kalv tagger Alder ling 2 A+B Egil Hamremoen 1 Hann ,5 2 A+B Egil Hamremoen 2 Ho ,5 2 A+B Egil Hamremoen 3 Ho ,5 2 A+B Egil Hamremoen 4 Ho ,5 2 A+B Egil Hamremoen 5 Hann ,5 2 A+B Egil Hamremoen 6 Ho ,5 2 A+B Egil Hamremoen 7 Hann ,5 2 A+B Egil Hamremoen 8 Ho ,5 2 A+B Egil Hamremoen 9 Ho ,5 2 A+B Egil Hamremoen 10 Ho ,5 2 A+B Egil Hamremoen 10 Hann ,5 2 A+B Egil Hamremoen 11 Ho ,5 2 A+B Egil Hamremoen 12 Hann ,5 2 A+B Egil Hamremoen 13 Ho ,5 2 A+B Egil Hamremoen 14 Ho ,5 2 C Karl Erik Melbye 1 Hann ,5 2 C Karl Erik Melbye 2 Hann ,5 2 C Karl Erik Melbye 3 Ho ,5 2 C Karl Erik Melbye 4 Hann ,5 2 C Karl Erik Melbye 5 Ho ,5 2 D Lars Kjelsrud 1 Hann ,5 2 D Lars Kjelsrud 2 Hann ,5 1 2 D Lars Kjelsrud 3 Hann ,5 2 D Lars Kjelsrud 4 Ho ,5 2 D Lars Kjelsrud 5 Ho ,5 3 B Erik Skogmo 1 Hann ,5 3 B Erik Skogmo 2 Hann ,5 3 B Erik Skogmo 3 Ho ,5 3 B Erik Skogmo 4 Ho ,5 3 B Erik Skogmo 5 Ho ,5 3 C Per Olav Ouff 1 Ho ,5 3 C Per Olav Ouff 2 Hann ,5 3 C Per Olav Ouff 3 Ho ,5 3 C Per Olav Ouff 4 Hann ,5 3 C Per Olav Ouff 5 Ho ,5 3 C Per Olav Ouff 6 Ho ,5 3 C Per Olav Ouff 7 Hann ,5 3 D Leif Heiern 1 Ho ,5 3 D Leif Heiern 2 Ho ,5 3 D Leif Heiern 3 Ho ,5 3 D Leif Heiern 4 Hann ,5 3 D Leif Heiern 5 Hann ,5 3 D Leif Heiern 6 Ho ,5 6 A Tor Erik Skotland 1 Hann ,5 6 A Tor Erik Skotland 2 Hann ,5 6 A Tor Erik Skotland 3 Hann ,5 6 A Tor Erik Skotland 4 Hann ,5 6 A Tor Erik Skotland 5 Ho ,5 6 A Tor Erik Skotland 6 Hann ,5 6 A Tor Erik Skotland 7 Hann ,5 6 A Tor Erik Skotland 8 Ho ,5 6 A Tor Erik Skotland 9 Hann ,5 6 B Martin Bjerkerud 1 Ho ,5 6 B Martin Bjerkerud 2 Hann ,5 6 B Martin Bjerkerud 3 Hann ,5 6 B Martin Bjerkerud 4 Hann ,5 6 B Martin Bjerkerud 5 Hann ,5 6 B Martin Bjerkerud 6 Hann ,5 6 C Knut Juvet 1 Ho ,5 6 C Knut Juvet 2 Ho ,5 6 C Knut Juvet 3 Ho ,5 6 C Knut Juvet 4 Hann ,5 6 D Bjørn Olav Nyhus 1 Hann ,5 6 D Bjørn Olav Nyhus 2 Hann ,5 6 D Bjørn Olav Nyhus 3 Hann ,5 6 D Bjørn Olav Nyhus 4 Ho ,5 6 D Bjørn Olav Nyhus 5 Hann ,5 6 E Geir Roskifte 1 Hann ,5 6 E Geir Roskifte 2 Hann ,5 6 E Geir Roskifte 3 Ho ,5 24

25 Lokalt valdnr. Lokalt Jaktfeltnr Felt dyr Veid Antatt Melk i Antall Fjølgevir Antall. Jaktleder (ansvarlig) nummer Kjønn Dag Mnd. År vekt vekt jur kalv tagger Alder 8 A Thorstein Strand 1 Hann ,5 8 A Thorstein Strand 2 Hann ,5 8 A Thorstein Strand 3 Hann ,5 8 A Thorstein Strand 4 Hann ,5 8 A Thorstein Strand 5 Ho ,5 8 B Otto Tandberg 1 Hann ,5 8 B Otto Tandberg 2 Ho ,5 8 B Otto Tandberg 3 Ho ,5 8 B Otto Tandberg 4 Ho ,5 8 B Otto Tandberg 5 Hann ,5 8 B Otto Tandberg 6 Hann ,5 8 B Otto Tandberg 7 Hann ,5 8 B Otto Tandberg 8 Hann ,5 8 B Otto Tandberg 9 Hann ,5 8 B Otto Tandberg 10 Hann ,5 8 B Otto Tandberg 11 Ho ,5 8 B Otto Tandberg 12 Ho ,5 8 B Otto Tandberg 13 Hann ,5 8 B Otto Tandberg 14 Ho ,5 8 B Otto Tandberg 15 Hann ,5 8 B Otto Tandberg 16 Hann ,5 8 B Otto Tandberg 17 Hann ,5 8 B Otto Tandberg 18 Ho ,5 8 B Otto Tandberg 19 Ho ,5 8 C Jan Rundtom 1 Hann ,5 8 C Jan Rundtom 2 Hann ,5 8 D Frank Solli 1 Hann ,5 8 D Frank Solli 2 Hann ,5 8 D Frank Solli 3 Hann ,5 8 D Frank Solli 4 Hann ,5 8 D Frank Solli 5 Hann ,5 8 D Frank Solli 6 Ho ,5 8 D Frank Solli 7 Ho ,5 8 D Frank Solli 9 Hann ,5 8 D Frank Solli 10 Ho ,5 8 E Øyvind Smørholm 1 Hann ,5 8 E Øyvind Smørholm 2 Ho ,5 8 F Steinar Skinnes 1 Hann ,5 8 F Steinar Skinnes 2 Ho ,5 8 G Hans Terje Hamremoen 1 Ho ,5 8 G Hans Terje Hamremoen 2 Hann ,5 8 G Hans Terje Hamremoen 3 Ho ,5 8 G Hans Terje Hamremoen 4 Hann ,5 8 G Hans Terje Hamremoen 5 Ho ,5 8 G Hans Terje Hamremoen 6 Hann ,5 8 G Hans Terje Hamremoen 7 Ho ,5 8 G Hans Terje Hamremoen 8 Ho ,5 8 G Hans Terje Hamremoen 9 Hann ,5 8 H Truls Slevigen 1 Ho ,5 8 H Truls Slevigen 2 Hann ,5 8 H Truls Slevigen 3 Ho ,5 8 H Truls Slevigen 4 Hann ,5 8 H Truls Slevigen 5 Ho ,5 8 I Ole Jakob Jemtland 1 Hann ,5 11 A Petter T. Andersen 1 Hann ,5 11 A Petter T. Andersen 2 Hann ,5 11 A Petter T. Andersen 3 Ho ,5 11 A Petter T. Andersen 4 Hann ,5 11 A Petter T. Andersen 5 Ho ,5 11 A Petter T. Andersen 6 Hann ,5 11 A Petter T. Andersen 7 Hann ,5 11 A Petter T. Andersen 8 Ho ,5 11 A Petter T. Andersen 9 Ho ,5 Tvilling 25

26 Lokalt valdnr. Lokalt Jaktfeltnr 16 E Steinar Hagen 4 Ho ,5 16 E Steinar Hagen 5 Hann ,5 16 E Steinar Hagen 6 Ho ,5 16 E Steinar Hagen 7 Hann ,5 16 E Steinar Hagen 8 Ho ,5 16 E Steinar Hagen 9 Hann ,5 16 E Steinar Hagen 10 Hann ,5 16 E Steinar Hagen 11 Ho ,5 16 E Steinar Hagen 12 Hann ,5 16 E Steinar Hagen 13 Hann ,5 16 F Svein Egil Komma 1 Hann ,5 16 F Svein Egil Komma 2 Hann ,5 16 F Svein Egil Komma 3 Hann ,5 16 F Svein Egil Komma 4 Ho ,5 16 F Svein Egil Komma 5 Hann ,5 16 F Svein Egil Komma 6 Ho ,5 16 G1 Martin Bjerkerud 1 Hann Felt dyr Veid Antatt Melk i Antall Fjølgevir Antall. Jaktleder (ansvarlig) nummer Kjønn Dag Mnd. År vekt vekt jur kalv tagger Alder 12 A John Brattestå 1 Hann ,5 12 A John Brattestå 2 Ho ,5 12 A John Brattestå 3 Hann ,5 12 A John Brattestå 4 Ho ,5 12 A John Brattestå 5 Ho ,5 12 A John Brattestå 6 Hann ,5 12 A John Brattestå 7 Hann ,5 12 A John Brattestå 8 Ho ,5 12 A John Brattestå 9 Hann ,5 12 A John Brattestå 10 Hann ,5 12 A John Brattestå 11 Ho ,5 12 A John Brattestå 12 Hann ,5 12 A John Brattestå 13 Ho ,5 12 A John Brattestå 14 Hann ,5 12 A John Brattestå 15 Ho ,5 12 A John Brattestå 16 Ho ,5 12 A John Brattestå 17 Hann ,5 12 B Erik Haraldsen 1 Hann ,5 12 B Erik Haraldsen 2 Hann ,5 12 B Erik Haraldsen 3 Ho ,5 12 B Erik Haraldsen 4 Hann ,5 12 B Erik Haraldsen 5 Hann ,5 12 B Erik Haraldsen 6 Hann ,5 12 B Erik Haraldsen 7 Ho ,5 12 B Erik Haraldsen 8 Hann ,5 12 B Erik Haraldsen 9 Hann ,5 12 B Erik Haraldsen 10 Ho ,5 12 B Erik Haraldsen 11 Hann ,5 14 A Øystein Kvam 1 Ho ,5 14 A Øystein Kvam 2 Hann ,5 14 A Øystein Kvam 3 Hann ,5 14 A Øystein Kvam 4 Ho ,5 14 A Øystein Kvam 5 Ho ,5 14 A Øystein Kvam 6 Hann ,5 14 A Øystein Kvam 7 Ho ,5 14 A Øystein Kvam 8 Ho ,5 14 A Øystein Kvam 9 Hann ,5 14 A Øystein Kvam 10 Ho ,5 16 A Ole Espen Strømmen 1 Hann ,5 16 A Ole Espen Strømmen 2 Hann ,5 16 A Ole Espen Strømmen 3 Ho ,5 16 A Ole Espen Strømmen 4 Ho B Bjørn Solheim 1 Ho ,5 16 B Bjørn Solheim 2 Ho ,5 16 B Bjørn Solheim 3 Ho ,5 16 B Bjørn Solheim 4 Hann ,5 16 B Bjørn Solheim 5 Ho ,5 16 B Bjørn Solheim 6 Hann ,5 16 B Bjørn Solheim 7 Hann ,5 16 B Bjørn Solheim 8 Hann ,5 16 B Bjørn Solheim 9 Hann ,5 16 C Elling Tuft 1 Ho ,5 16 C Elling Tuft 2 Hann ,5 16 C Elling Tuft 3 Hann ,5 16 C Elling Tuft 4 Hann ,5 16 C Elling Tuft 5 Hann ,5 16 D Geir Inge Illøkken 1 Hann ,5 16 D Geir Inge Illøkken 2 Ho ,5 16 D Geir Inge Illøkken 3 Hann ,5 16 E Steinar Hagen 1 Hann ,5 16 E Steinar Hagen 2 Ho ,5 16 E Steinar Hagen 3 Ho ,5 Tvilling 26

27 Lokalt valdnr. Lokalt Jaktfeltnr Felt dyr Veid Antatt Melk i Antall Fjølgevir Antall. Jaktleder (ansvarlig) nummer Kjønn Dag Mnd. År vekt vekt jur kalv tagger Alder 16 G1 Martin Bjerkerud 1 Hann ,5 16 G1 Martin Bjerkerud 2 Hann ,5 16 G1 Martin Bjerkerud 3 Hann ,5 16 G1 Martin Bjerkerud 4 Hann ,5 16 G2 Steinar Hagen 1 Ho ,5 16 G2 Steinar Hagen 2 Hann ,5 16 H Bente Strømsodd 1 Hann ,5 16 H Bente Strømsodd 2 Ho ,5 16 H Bente Strømsodd 3 Ho ,5 16 H Bente Strømsodd 4 Ho ,5 16 H Bente Strømsodd 5 Ho ,5 16 H Bente Strømsodd 6 Hann ,5 16 H Bente Strømsodd 7 Hann ,5 16 H Bente Strømsodd 8 Hann ,5 16 H Bente Strømsodd 9 Ho ,5 16 H Bente Strømsodd 10 Ho ,5 16 H Bente Strømsodd 11 Hann ,5 16 H Bente Strømsodd 12 Ho ,5 16 H Bente Strømsodd 13 Ho ,5 16 H Bente Strømsodd 14 Hann ,5 16 I Ragnar Strømsodd 1 Ho ,5 18 A Ragnar Guldbrandsen 1 Hann ,5 18 A Ragnar Guldbrandsen 2 Ho ,5 18 A Ragnar Guldbrandsen 3 Hann ,5 18 A Ragnar Guldbrandsen 4 Hann ,5 18 A Ragnar Guldbrandsen 5 Hann ,5 18 A Ragnar Guldbrandsen 6 Hann ,5 18 A Ragnar Guldbrandsen 7 Ho ,5 18 A Ragnar Guldbrandsen 7 Ho ,5 18 A Ragnar Guldbrandsen 8 Ho ,5 18 A Ragnar Guldbrandsen 9 Hann ,5 18 B Ole Kristian Oppen 1 Hann ,5 18 B Ole Kristian Oppen 2 Hann ,5 18 B Ole Kristian Oppen 3 Ho ,5 18 B Ole Kristian Oppen 4 Hann ,5 18 B Ole Kristian Oppen 5 Ho ,5 18 B Ole Kristian Oppen 6 Ho ,5 18 B Ole Kristian Oppen 7 Ho ,5 18 B Ole Kristian Oppen 8 Hann ,5 18 B Ole Kristian Oppen 9 Hann ,5 18 B Ole Kristian Oppen 10 Ho ,5 18 C Kjell Kasa 1 Ho ,5 18 C Kjell Kasa 2 Hann ,5 18 C Kjell Kasa 3 Hann ,5 18 E Jon Are Venås 1 Ho ,5 18 E Jon Are Venås 2 Hann ,5 18 E Jon Are Venås 3 Hann ,5 18 E Jon Are Venås 4 Ho ,5 18 E Jon Are Venås 5 Ho ,5 18 E Jon Are Venås 6 Hann ,5 18 E Jon Are Venås 10 Ho ,5 18 F Ole Ø. Vatningen 1 Hann ,5 18 F Ole Ø. Vatningen 2 Hann ,5 18 F Ole Ø. Vatningen 3 Hann ,5 18 F Ole Ø. Vatningen 4 Ho ,5 18 F Ole Ø. Vatningen 5 Hann ,5 18 F Ole Ø. Vatningen 6 Hann ,5 18 F Ole Ø. Vatningen 7 Hann ,5 18 F Ole Ø. Vatningen 8 Ho ,5 18 D Rune Skåne 1 Hann ,5 20 A Terje Bakken 1 Hann ,5 20 A Terje Bakken 2 Hann ,5 20 A Terje Bakken 3 Ho ,5 20 B Svein Erik Bjerkeli 1 Hann ,5 20 B Svein Erik Bjerkeli 2 Hann ,5 20 B Svein Erik Bjerkeli 3 Hann ,5 20 B Svein Erik Bjerkeli 4 Ho ,5 20 B Svein Erik Bjerkeli 4 Hann ,5 20 C Gulbrand Elviken 1 Hann ,5 20 C Gulbrand Elviken 2 Ho ,5 20 C Gulbrand Elviken 3 Ho ,5 20 D Ole Kristian Hansen 1 Ho ,5 22 A Hans Jørgen Gundersby 1 Hann ,5 22 A Hans Jørgen Gundersby 2 Hann ,5 22 A Hans Jørgen Gundersby 3 Hann ,5 22 B Vidar Grøtåsen/ Terje 1 Ho ,5 22 B Vidar Grøtåsen/ Terje 2 Hann ,5 22 C Per Engebreth Askilsrud 1 Hann ,5 30 A Jan Nygård 1 Hann Tvilling 27

28 Lokalt valdnr. Lokalt Jaktfeltnr Felt dyr Veid Antatt Melk i Antall Fjølgevir Antall Tvil-. Jaktleder (ansvarlig) nummer Kjønn Dag Mnd. År vekt vekt jur kalv tagger Alder ling 30 A Jan Nygård 1 Hann ,5 30 A Jan Nygård 2 Ho ,5 30 A Jan Nygård 3 Hann ,5 30 A Jan Nygård 4 Ho ,5 30 A Jan Nygård 5 Hann ,5 30 A Jan Nygård 6 Hann ,5 30 A Jan Nygård 7 Hann ,5 30 B Sverre Tangestuen 1 Ho ,5 30 B Sverre Tangestuen 2 Hann ,5 30 B Sverre Tangestuen 3 Hann ,5 30 B Sverre Tangestuen 4 Hann ,5 30 C Niels Chr. Bang 1 Hann ,5 30 C Niels Chr. Bang 2 Ho ,5 30 C Niels Chr. Bang 3 Ho ,5 30 C Niels Chr. Bang 4 Hann ,5 30 D Steinar Hagen 1 Ho ,5 30 D Steinar Hagen 2 Hann ,5 30 D Steinar Hagen 3 Hann ,5 30 D Steinar Hagen 4 Hann ,5 30 E Ole Ringerud 1 Ho ,5 30 F Anders Strande 1 Hann ,5 30 F Anders Strande 2 Ho ,5 32 A Kjell Simarud 1 Ho ,5 32 A Kjell Simarud 2 Ho ,5 32 A Kjell Simarud 3 Ho ,5 32 A Kjell Simarud 4 Hann ,5 32 B Lars Ole Kristiansen 1 Hann ,5 32 B Lars Ole Kristiansen 2 Hann ,5 32 B Lars Ole Kristiansen 3 Ho ,5 32 B Lars Ole Kristiansen 4 Hann ,5 32 C Jan Erik Stensrud 1 Hann ,5 32 D Jarle Nymoen 1 Ho ,5 32 D Jarle Nymoen 2 Ho ,5 35 A Sverre Mæhlum 1 Ho ,5 35 A Sverre Mæhlum 2 Hann , A Sverre Mæhlum 3 Hann ,5 35 A Sverre Mæhlum 4 Ho , A Ivar Thorstensrud 1 Hann ,5 37 A Ivar Thorstensrud 2 Ho ,5 37 A Ivar Thorstensrud 3 Hann ,5 37 A Ivar Thorstensrud 4 Ho ,5 37 A Ivar Thorstensrud 5 Ho ,5 38 A Gudbrand Brekke 1 Hann ,5 38 A Gudbrand Brekke 2 Ho ,5 38 A Gudbrand Brekke 3 Hann ,5 38 A Gudbrand Brekke 4 Hann ,5 38 A Gudbrand Brekke 5 Ho ,5 38 A Gudbrand Brekke 6 Ho ,5 38 A Gudbrand Brekke 7 Hann ,5 38 A Gudbrand Brekke 8 Hann ,5 38 A Gudbrand Brekke 9 Ho ,5 38 A Gudbrand Brekke 10 Hann ,5 38 A Gudbrand Brekke 11 Hann ,5 38 A Gudbrand Brekke 12 Hann ,5 38 B Torgrim E. Holte/ Rune 1 Hann ,5 38 B Torgrim E. Holte/ Rune 1 Hann ,5 38 B Torgrim E. Holte/ Rune 2 Hann ,5 38 B Torgrim E. Holte/ Rune 3 Ho ,5 38 B Torgrim E. Holte/ Rune 4 Ho ,5 38 B Torgrim E. Holte/ Rune 5 Ho ,5 38 B Torgrim E. Holte/ Rune 7 Ho ,5 38 B Torgrim E. Holte/ Rune 8 Hann ,5 38 B Torgrim E. Holte/ Rune 9 Hann ,5 38 B Torgrim E. Holte/ Rune 10 Hann ,5 38 B Torgrim E. Holte/ Rune 11 Hann ,5 38 B Torgrim E. Holte/ Rune 12 Hann ,5 38 C Odd Kåre Westlie 1 Ho ,5 38 C Odd Kåre Westlie 2 Hann ,5 38 C Odd Kåre Westlie 3 Ho ,5 38 C Odd Kåre Westlie 4 Hann ,5 38 C Odd Kåre Westlie 5 Hann ,5 38 C Odd Kåre Westlie 6 Hann ,5 38 D Jan Erik Stensrud 1 Hann ,5 38 D Jan Erik Stensrud 2 Hann ,5 38 E Bjarne Berg 1 Hann ,5 38 E Bjarne Berg 2 Ho ,5 38 F Harry Heggerudstad 1 Hann ,5 38 F Harry Heggerudstad 2 Hann ,5 38 F Harry Heggerudstad 3 Ho ,5 38 G Dag Henaug 1 Ho ,5 38 G Dag Henaug 2 Hann ,5 38 G Dag Henaug 3 Ho ,5 38 G Dag Henaug 4 Hann ,5 38 G Dag Henaug 5 Hann ,5 40 A Geir Tore Ekre 1 Hann

29 Lokalt valdnr. Lokalt Jaktfeltnr Felt dyr Veid Antatt Melk i Antall Fjølgevir Antall. Jaktleder (ansvarlig) nummer Kjønn Dag Mnd. År vekt vekt jur kalv tagger Alder 40 A Geir Tore Ekre 1 Hann ,5 40 A Geir Tore Ekre 2 Ho ,5 40 A Geir Tore Ekre 3 Hann ,5 40 A Geir Tore Ekre 4 Ho ,5 40 A Geir Tore Ekre 5 Ho ,5 40 A Geir Tore Ekre Hann ,5 42 A Jan Arild Røise 1 Hann ,5 42 A Jan Arild Røise 2 Hann ,5 42 A Jan Arild Røise 3 Hann ,5 42 B Helge Petter Waagard 1 Hann ,5 42 B Helge Petter Waagard 2 Ho ,5 42 C Odd Arne Holden 1 Hann ,5 42 C Odd Arne Holden 2 Ho ,5 42 C Odd Arne Holden 3 Hann ,5 42 D Anders H. Holte 1 Ho ,5 42 D Anders H. Holte 2 Hann ,5 42 D Anders H. Holte 3 Hann ,5 42 D Anders H. Holte 4 Hann ,5 42 D Anders H. Holte 5 Hann ,5 42 D Anders H. Holte 6 Ho ,5 42 D Anders H. Holte 7 Hann ,5 42 D Anders H. Holte 8 Ho ,5 42 D Anders H. Holte 9 Hann ,5 42 D Anders H. Holte 10 Ho ,5 42 D Anders H. Holte 11 Hann ,5 42 D Anders H. Holte 12 Ho ,5 42 E Rune Bøe 1 Hann ,5 42 E Rune Bøe 2 Hann ,5 42 E Rune Bøe 3 Ho ,5 44 A Svein Molstad 1 Hann ,5 44 A Svein Molstad 2 Ho ,5 44 B Arnfinn Slette 1 Hann ,5 44 B Arnfinn Slette 2 Ho ,5 44 B Arnfinn Slette 3 Ho ,5 44 C Jo Inge Skanes 1 Ho ,5 44 C Jo Inge Skanes 2 Hann ,5 44 C Jo Inge Skanes 3 Hann ,5 44 C Jo Inge Skanes 4 Ho ,5 44 C Jo Inge Skanes 5 Hann ,5 44 C Jo Inge Skanes 6 Hann ,5 44 D Ole L. Haug 1 Ho ,5 44 D Ole L. Haug 2 Ho ,5 44 D Ole L. Haug 3 Ho ,5 44 D Ole L. Haug 4 Ho ,5 44 D Ole L. Haug 5 Ho ,5 44 D Ole L. Haug 6 Hann ,5 44 D Ole L. Haug 7 Hann ,5 44 E rond H. Buttingsrud Otterse 1 Hann ,5 44 E rond H. Buttingsrud Otterse 2 Ho ,5 44 E Trond H. Buttingsrud 3 Hann ,5 44 E Trond H. Buttingsrud 4 Hann ,5 44 E Trond H. Buttingsrud 5 Hann ,5 44 F Stig Thon 1 Ho ,5 44 F Stig Thon 2 Hann ,5 44 F Stig Thon 3 Hann ,5 44 F Stig Thon 4 Hann ,5 44 F Stig Thon 5 Ho ,5 44 F Stig Thon 6 Ho ,5 44 H Truls Olsen 1 Ho ,5 44 H Truls Olsen 2 Hann ,5 44 H Truls Olsen 3 Hann ,5 44 H Truls Olsen 4 Hann ,5 44 G Sam Juul 1 Ho ,5 44 G Sam Juul 2 Hann ,5 44 G Sam Juul 3 Hann ,5 44 G Sam Juul 4 Ho ,5 46 A Kjell Kristiansen 1 Ho Tvilling 29

Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2005

Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2005 Faun rapport 7-26 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 25 Oppdragsgiver: Ringerike kommune VILTFORVALTNING

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008. Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen

Detaljer

Faun rapport 009-2009

Faun rapport 009-2009 Faun rapport 009-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Landbrukskontoret for Hadeland Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord På Hadeland har det

Detaljer

Faun rapport 011-2009

Faun rapport 011-2009 Faun rapport 11-29 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 28 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke Søndre Land kommune

Detaljer

Faun rapport 016-2010

Faun rapport 016-2010 Faun rapport 16-21 Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 29 Oppdragsgivere: -Skien -Siljan -Porsgrunn -Drangedal kommuner Forfatter: Lars Erik Gangsei og Anne Nylend Forord Vi

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 002-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Sør-Aurdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til jegerne i Sør-Aurdal

Detaljer

Forord Vi vil takke kommunene i Nedre Telemark for oppdraget med å vurdere elg- og hjortebestanden etter jakta 2007.

Forord Vi vil takke kommunene i Nedre Telemark for oppdraget med å vurdere elg- og hjortebestanden etter jakta 2007. Faun rapport 14-28 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 27 Oppdragsgivere:

Detaljer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.

Detaljer

Faun rapport 004-2012

Faun rapport 004-2012 Faun rapport 004-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg på Ringerike etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Ringerike kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden 1 Forord Denne rapporten er en av de første

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 12-21 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 29 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Ole Bjørn Bårnes Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Kristin Halvorsen

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 009-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Modum etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -Modum kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Jeg håper rapporten skaper et godt grunnlag

Detaljer

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Oppdragsgivere: Søndre Land kommune, Søndre Land Viltlag, Fluberg Vest driftsplanområde og Fluberg Øst

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 003-2013 Oppdragsgiver: Søndre Land Kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil jeg

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 005-2013 Oppdragsgiver: Ringerike kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil jeg takke

Detaljer

Faun rapport 003-2012

Faun rapport 003-2012 Faun rapport 003-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Froland etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Froland kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Undertegnede vil herved takke for oppdraget

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 004-2015 Oppdragsgiver: Ringerike kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord takker Ringerike kommune

Detaljer

Vurdering av hjorteviltbestander

Vurdering av hjorteviltbestander Aldersregistrering av hjortevilt Vurdering av hjorteviltbestander -Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Om Faun Naturforvaltning AS Faun har lang og bred erfaring med aldersbestemming av hjortevilt,

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 010-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Drangedal etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Drangedal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til jegerne i Drangedal for

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2015 Oppdragsgiver: ValHal elgregion Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Takk til ValHal elgregion

Detaljer

Faun rapport 026-2010

Faun rapport 026-2010 Faun rapport 026-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i ValHal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -ValHal Elgregion Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke ValHal Elgregion ved

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 016-2014 Oppdragsgiver: ValHal elgregion Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi retter en takk

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 014-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -Sør-Aurdal kommune Ole Bjørn Bårnes Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til alle

Detaljer

Vi håper rapporten er til nytte i forvaltningen av elg i Sør-Aurdal. Vi takker med dette jegerne for et plettfritt innsamla tannmateriale.

Vi håper rapporten er til nytte i forvaltningen av elg i Sør-Aurdal. Vi takker med dette jegerne for et plettfritt innsamla tannmateriale. Faun rapport 013-2007 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 2006 Oppdragsgiver:

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 002-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sigdal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -Sigdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Jeg håper rapporten skaper et godt grunnlag

Detaljer

Faun rapport 011-2012

Faun rapport 011-2012 Faun rapport 011-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil med dette, på vegne

Detaljer

Faun rapport 010-2012

Faun rapport 010-2012 Faun rapport 010-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Stange etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Stange kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil på vegne av takke for oppdraget

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 007-2014 Oppdragsgiver: Ringerike kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil undertegnede

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 011-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil med dette, på vegne

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 007-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sigdal etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Sigdal kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil på vegne av takke for oppdraget

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2015 Oppdragsgiver: Flå og Nes kommuner Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord takker Flå og Nes kommuner

Detaljer

Takk til alle jegere som har bidratt med å skaffe til veie et meget bra tannmateriale.

Takk til alle jegere som har bidratt med å skaffe til veie et meget bra tannmateriale. Fau un rappo ort 004 2 2013 Oppdraagsgiver:: Notodd den Komm mune Alde ersregisstrerin ng og b bestan ndsvurderingg av elgg i Notodd N den ettter jakkta 201 12 Maggnus Ste enbrend den vi jjobber med d

Detaljer

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006 Faun rapport 015-2007 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006 Oppdragsgiver:

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2014 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2014 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi vil takke Hjartdal kommune for oppdraget

Detaljer

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2009-2011 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandsituasjon... 4 Søndre Land kommune...4

Detaljer

Bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2005

Bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2005 Faun rapport -6 Fyresdal Næringshage 87 Fyresdal Tlf. 5 6 77 Fax. 5 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 5 Oppdragsgiver: Landbrukskontoret for Hadeland (Kommunene

Detaljer

Faun rapport 022-2011

Faun rapport 022-2011 Faun rapport 22-211 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg og hjort i ValHal etter jakta 21 Oppdragsgiver: -ValHal Elgregion Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke ValHal Elgregion

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2013 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå -vi jobber med natur Forord Vi vil

Detaljer

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 001-2015 Oppdragsgiver: Midt-Telemark landbrukskontor Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne

Detaljer

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2007

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2007 Faun rapport 017-2008 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2007 Oppdragsgiver:

Detaljer

I samarbeid med: Lars Erik Gangsei. Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune

I samarbeid med: Lars Erik Gangsei. Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Faun rapport 7-6 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 5 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune VILTFORVALTNING

Detaljer

1. Øvre Romerike Elgregion ØRE

1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1.1 Områdebeskrivelse Området er avgrenset av E6 i øst og Rv4 i vest, og inkludere de deler av Gran og Lunner kommuner i Oppland som er organisert i Øvre Romerike Elgregion

Detaljer

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum Antall felte elg Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum 1.1 Områdebeskrivelse Området omfatter vestre del av Nittedal kommune, Oslo kommune nord for E6 samt hele Asker og Bærum. Region Vest er relativt

Detaljer

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden Rosfjord Strandhotell, Lyngdal 01.04.2014 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler,

Detaljer

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland Elg og hjort i Agder v / Morten Meland Kristiansand 8. mars 217 Om Faun Naturforvaltning AS 9 fast ansatte Kontor i Fyresdal i Vest-Telemark Oppdrag over hele landet 5/5 private/offentlige Viktigste fagområder:

Detaljer

Faun rapport 023-2012

Faun rapport 023-2012 Faun rapport 023-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Drangedal etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Drangedal kommune Forfattere: Lars Erik Gangsei og Magnus Stenbrenden 1 Forord

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 005-2016 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Faun Naturforvaltning AS takker Vest-Agder fylkeskommune

Detaljer

Faun rapport 15-26 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 25 Oppdragsgiver: Vinje

Detaljer

Aldersregistering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2017

Aldersregistering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2017 Foto: Morten Meland Aldersregistering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2017 FAUN RAPPORT 11 2018 Viltforvaltning Ole Roer & Morten Meland Oppdragsgiver: Ringerike kommune Tittel Aldersregistering

Detaljer

Hjorteviltrapport 2017

Hjorteviltrapport 2017 Hjorteviltrapport 2017 Foto: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 2 Innhold Elg... 3 Avskyting... 3 Bestandsutvikling... 4 Hjort... 5 Rådyr... 5 Skrantesyke... 6 Fallvilt... 6 Rapportering... 6

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 016-2011 Bestandsvurdering for elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2010 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2013 Oppdragsgiver: Østfold fylkeskommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer -vi jobber med natur

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 013-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 2008 Oppdragsgjevar: -Vinje kommune Forfattar: Lars Erik Gangsei Føreord Vi ønskjer å takke jegerane i Vinje for

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2016 Oppdragsgiver: Søndre Land kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Faun rapport 012-2016:

Detaljer

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 011-2016 Oppdragsgiver: Ringerike kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2015 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Faun rapport 011-2016: Tittel:

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 011-2017 Oppdragsgiver: Ringerike kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Faun rapport 011-2017: Tittel:

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i Midt-Troms 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden

Detaljer

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden Strand Hotell Fevik, 03.04.2013 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler, «flått

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2018

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2018 Foto: Ole Roer Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2018 FAUN RAPPORT R014 2019 Viltforvaltning Ole Roer & Morten Meland Oppdragsgiver: Ringerike kommune Tittel Aldersregistrering

Detaljer

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:

Detaljer

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS Bestandsplan for elg og hjort 2017-2021 Ole Martin Aanonsen Søndre Land Viltlag Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Innhold 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse...

Detaljer

Region Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

Region Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen Antall felte elg Region Østmarka 1.1 Områdebeskrivelse Østmarka omfatter Østmarka Elgregion, som er hele Rælingen, Lørenskog, og Enebakk kommuner, samt deler av Oslo og Ski kommune. Tillegg omhandles valdene

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 009-2015 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Undertegnede

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Faktagrunnlag...2 Hjorteviltbestandene...2 Arealbruk...6 Skogskader...8 Trafikkpåkjørsler...9 1

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1997 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett elg i 14 28 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Trond Rian

Trond Rian Verdal kommune Sakspapir Hjorteviltjakta 2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian trond.rian@innherred-samkommune.no 74048552 Arkivref: 2008/12609 - /K46 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen Antall felte elg 1. Region Follo 1.1 Områdebeskrivelse Follo Omfatter bestandsplanområdet Follo Elgregion, som er valdene Ski Viltstell og Kråkstad Grunneierlag i Ski kommune, samt hele Vestby, Ås, Frogn,

Detaljer

Bestandsvurdering for elg og hjort i Drangedal etter jakta 2005

Bestandsvurdering for elg og hjort i Drangedal etter jakta 2005 Bestandsvurdering for elg og hjort i Drangedal etter jakta 25 Oppdragsgiver: Drangedal kommune www.at.skog.no atpost@at.skog.no www.fnat.no post@fnat.no I samarbeid med: Peter C. A. Köller & Lars Erik

Detaljer

Vi ønskjer å sende ei stor takk til Lasse Mathiesen for god hjelp ved overlevering av eit svært oversikteleg materiale.

Vi ønskjer å sende ei stor takk til Lasse Mathiesen for god hjelp ved overlevering av eit svært oversikteleg materiale. Faun rapport 010-2007 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 2006 Oppdragsgjevar:

Detaljer

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen Østskogen Storvald Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen (Tvillingku, 12. august 2011. Foto: Svein J. Pettersens viltkamera) Styret i Østskogen Storvald,

Detaljer

Fluberg Vest Driftsplanområde

Fluberg Vest Driftsplanområde Bestandsplan for elg og hjort 2017-2021 Ole Martin Aanonsen Fluberg Vest Driftsplanområde Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Innhold 1. Bestandsplanens avgrensning

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 013-2013 Oppdragsgiver: Telemark fylkeskommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1)

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) En vurdering av elgbestandene i fylket ved Rune Hedegart Oddvar Hallås Tor Kvam Geir Modell Erling Solberg T. Kvam, HiNT 1 Gjennomsnittsvekter

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2015. Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer

Elg og hjort i Aust-Agder 2015. Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2015 Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi takker Aust-Agder fylkeskommune ved

Detaljer

OPPSUMMERING AV ELG-HJORTEJAKTA I FLÅ Flå kommune april 2018

OPPSUMMERING AV ELG-HJORTEJAKTA I FLÅ Flå kommune april 2018 OPPSUMMERING AV ELG-HJORTEJAKTA I FLÅ 27 Flå kommune april 28 INNHOLD: INNLEDNING... AVSKYTING ELG... 2 BESTANDSKONDISJON ELG... 3 ELGTETTHET, KJØNNSFORHOLD... 6 HJORT... 8 INNLEDNING Elgavskytingen i

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2007 INNHOLD Side 2 Innledning 3-4 Oppsummering 5-6 Elgfellinger 1955-2007 7-14 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 15-27 Elgfellinger, diagrammer 28-43

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2008 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2008 5-6 Elgfellinger 1955-2008 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd

Detaljer

Bestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent

Bestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent Bestandsplan for hjortevilt i Iveland 219-221-godkjent Iveland viltlag Innhold Bestandsplanområdet Iveland viltlag... 2 Elg... 2 Bestandstall elg i Iveland... 2 Fellingstall for Iveland... 2 Kjønns- og

Detaljer

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Elgregion Trysil Øst etter jakta Oppdragsgiver: Elgregion Trysil Øst

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Elgregion Trysil Øst etter jakta Oppdragsgiver: Elgregion Trysil Øst Faun rapport 3-6 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg i Elgregion Trysil Øst etter jakta 5 Oppdragsgiver: Elgregion Trysil Øst

Detaljer

Hjorteviltjakta i Steinkjer kommune 2013

Hjorteviltjakta i Steinkjer kommune 2013 Hjorteviltjakta i Steinkjer kommune 2013 Elgfellinger i Steinkjer kommune 2013 Vald Vald- Sum Kalv 1,5 år 2,5 år nr. navn ant. elg Okse Ku Okse Ku Okse Ku 1 Sparbu 146 44 30 % 39 27 % 21 14 % 16 11 % 17

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2017

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2017 Foto: Morten Meland Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2017 FAUN RAPPORT 13 2018 Viltforvaltning Morten Meland & Ole Roer Oppdragsgiver: Søndre Land kommune Tittel

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2009 5-6 Elgfellinger 1955-2009 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I SNÅSA 2006. Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug

ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I SNÅSA 2006. Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I SNÅSA 6 Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug BÆREKRAFTIG FORVALTNING = Størst mulig uttak balansert mot minst mulig skogskade, trafikkskade

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2019 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter

Detaljer

Aldersregistering og bestandsvurdering av elg i Fredrikstad etter jakta 2018

Aldersregistering og bestandsvurdering av elg i Fredrikstad etter jakta 2018 Foto: Morten Meland Aldersregistering og bestandsvurdering av elg i Fredrikstad etter jakta 2018 FAUN RAPPORT R012 2019 Viltforvaltning Morten Meland & Ole Roer Oppdragsgiver: Fredrikstad kommune Tittel

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett hjort i 14 28 Sett hjort-metoden er et hjelpemiddel for å oppnå en kunnskapsbasert hjorteforvaltning.

Detaljer

Elg og hjort i Vest-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Vest-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2013 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2013 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Utviklingen til bestandene

Detaljer