Vinje kommune. Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta Hauggrend 3870 Fyresdal.

Transkript

1 Hauggrend 387 Fyresdal Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 23 Tlf: Fax: Epost: post@fnat.no Utarbeida av: -Lars Erik Gangsei Februar 24 Oppdragsgjevar: Vinje kommune

2 Føreord Vi vil med dette takke Vinje kommune for oppdraget med å snitte tenner, samt utarbeide denne rapporten. Vi vonar kommune og driftsplanområda vil ha praktisk nytte av resultata vi presenterer. Vi er og ei stor takk skuldig til alle jegerar, grunneigarar, samt Lasse Mathiesen i Vinje kommune som saman har sørgja for å overrekke oss eit tannmateriale i plettfri stand. Vi set stor pris på dette. Vi har og merka oss at i 23 auka jaktpresset på kyrne, samstundes med at det blei redusert for oksane, og vi vonar våre innspel i nokon grad påverka dette. Som de vil sjå i rapporten er jaktpresset på oksane framleis høgare enn for kyrne. Det er farlig å ha gevir i september/ oktober! Vinje har framleis ein god oksedel i bestanden. Likevel ser ein relativt klare teikn på sviktande produksjon hjå elgen i Vinje, både slaktevekter og kalvproduksjonen synast å vere inne i ein negativ trend. Svært mykje tyder på at dette skuldast det som i fagterminologien kallast tetthetsavhengige faktorar, på godt norsk matmangel. Vi veit at mange synes det er dumt å redusere elgbestanden for mykje, det gir færre elg å jakte på. Vi vil få peike på at dersom produksjonsevna i bestanden reduserast (færre kalv (-ar) per ku) vil ein og få færre elg å jakte på, i tillegg til at ein vil finne seg sjølv i ein situasjon som stadig forverrar seg sjølv ( ond sirkel ). Vi trur den beste løysinga på sikt er å halde fram med å redusere elgtettheten i Vinje, også i jakta 24. Vi vil understreke at dette gjeld generelt for kommunen, i ein så stor kommune som Vinje vil ein vente å finne forskjellar mellom ulike område. Vår tilråding byggjer soleis på målsetjingar om framleis reduksjon av elgtettheten, samt at ein ønskjer å vere forsiktig med oksane. Resultatet blir tilrådingar som i nokon grad bryt med den tradisjonelle retta avskyting. Vi meiner å kunne grunngje desse avvika på ein tilfredsstillande måte ut frå resultata ein har frå aldersregistreringane og sett elg. Til sist vil vi og i år rette ei stor takk til Åsmund Pålerud som har stått for aldersregistreringane tidlegare. Hauggrend Lars Erik Gangsei Hauggrend 387 FYRESDAL

3 Tittel: Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 23 Forfattarar: Lars Erik Gangsei Publikasjon: Oppdragsgivar: Vinje kommune Prosjektleiar: Lars Erik Gangsei, Faun Naturforvalting AS Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Aldersregistrering av dei felte elgane i Vinje 23 er gjennomført ved hjelp av tannsnitt. Elgar bedømt til 1,5 år av jegerane er visuelt kontrollert. Bestandsestimering er gjennomført, samt vurdering av produksjonsutvikling og migrasjon i bestanden. Bestanden i Vinje såg ut til å auke i perioden frå 1995 til ein topp rundt 12 dyr før jakt i 2. Dette ser ut til å vere redusert til om lag 1 dyr før jakt i 24. Samandrag: Norsk Dato: Tal sider: 19 + vedlegg Emneord: Vinje, elg, aldersregistrering Utgivar: Faun Naturforvalting 387 Fyresdal Tlf , fax Epost: post@fnat.no Web: 3 Hauggrend 387 FYRESDAL

4 Innhald Samandrag... 5 Materiale og metode... 6 Aldersregistrering:... 6 Vektutvikling... 6 Bestandsestimering... 6 Migrasjon... 7 Resultat... 8 Hovudtal for dei skotne elgane Vektutvikling i perioden Bestandsutvikling Produksjon og storoksar Kjønnsforhold Diskusjon og forvaltningsforslag Vurdering av berekningane Forslag til overordna mål for elgbestanden i Vinje Verknader av ulike uttak i Konklusjon... 2 Vedlegg Hauggrend 387 FYRESDAL

5 Samandrag I 8 år, frå 1995 til og med 23, har dei skotne elgane i Vinje blitt aldersregistrert (manglar i 21). I tillegg til alder er slaktevekt, reproduktiv status, fellingsdato, vald og gevirstorleik registrert for dei felte elgane. Av i alt 1871 skotne elg i perioden (utanom 21) er alderen til 187 (97 %) kjent. Bestanden i Vinje hadde ein topp på rundt 12 dyr før jakt rundt år 2. Bestandsestimatet for 24 er redusert til i underkant av 1 dyr. Trenden i bestandsestimatet er samanfallande med sett elg per jegerdagsverk. Jaktuttaket auka jamt frå 17 i 1995 til om lag 25 i 1999, noe som med mindre variasjonar har halde seg sidan. Eldre kyr var i praksis freda (totalt uttak mindre enn eller rundt 2 dyr) til og med Det har vore mykje spekulasjon rundt innvandring av oksar til Vinje. Det er sannsynlig at dette har vore tilfellet, spesielt tidlig i perioden. Berekningane av dette tilskotet er usikre, men det ser i alle høve ut til at den eigenproduserte elgen er den viktigaste. Å basere forvaltinga på føresetnad om innvandring av hanndyr vil vere eit sjansespel. Reproduksjonsraten (kalv per ku) har halde seg jamn gjennom perioden. Når ein går nøyare gjennom tala ser ein likevel at reproduksjonsevna er redusert. Den relative delen med kyr i høgproduktive aldersklasser (4,5 år og eldre) har auka gjennom perioden. Dette burde ført til ein høgare kalvefrekvens, noe det ikkje har gjort. Det er derfor grunn til å gå ut frå at reduksjon i så vel reproduksjonsrate som vekter kjem av såkalla tetthetsavhengige faktorar, høgst truleg mangel på (godt) beite. Trass negativ slaktevektsutvikling, og redusert reproduksjonsrate er der og positive trekk ved elgbestanden i Vinje; bestandsreduksjonen er begynt, oksedelen er samanlikna med andre område framleis høg, samt at kalv og ungdyrvekter ikkje er skremmande låge. Ein må likevel ta faresignala på alvor. Så langt ser ein få teikn på å ha stoppa eller snudd dei negative trendane. Vi foreslår at ein i Vinje fortsetter å redusere elgtettheten, noe ein kan gjere med eit totalt uttak på om lag 25 dyr som i 23. Kjønnsforholdet har blitt skeivare dei siste åra, saman med ein aukande hokalvdel betyr dette at ein framleis må vere svært varsam med å ta ut oksar. For å undersøke statusen for elgbeitet i Vinje vil vi anbefale at beiteregistreringskurset som blei halde i 23 blir følgt opp, gjerne i samband med bestandsplanarbeid. 5 Hauggrend 387 FYRESDAL

6 Materiale og metode Aldersregistrering: Elg skote i jakta i Vinje har blitt aldersregistrert i perioden 1995 til 2 av Åsmund Pålerud frå Rollag. Pålerud har gitt Faun Naturforvalting AS (heretter Faun) opplæring i metodikken. I 22 og 23 har Faun gjort aldersregistreringa i Vinje. Dei to fremste framtennene frå alle vaksne (1,5 år og eldre) elgar vert samla inn i konvoluttar tilpassa føremålet. Tennene er reingjort. Konvoluttane inneheld informasjon om kjønn, alder (kalv, 1.5 år, 2.5 og eldre), slaktevekt, fellingsdato, vald, tal taggar, type gevir og reproduktiv status (utan kalv, 1 kalv, 2 kalvar eller mjølk). Ei punktvis framstilling av metoden er gitt i fjorårets rapport. Vektutvikling Vektutviklinga til dei ulike aldersklassene er undersøkt ved å finne gjennomsnitt og legge inn trendlina i høve til år (tid) for vektene til elgar i dei ulike kjønns- og aldersklassene. Dette er lagt inn i ein eigen figur for tolking. Trendlinene i figurane har grunnlag i gjennomsnittsvektene dei 5 siste åra med kjente vekter, dvs. 21 er kutta ut på grunn av manglande aldersregistreringar. I dei same figurane er det tatt med plott av enkeltobservasjonane for å gje inntrykk av spreiinga i datamaterialet. Bestandsestimering Bestandsestimeringa som blir lagt til grunn i denne rapporten er utført etter ein metodikk utvikla i samarbeid med Solve Sæbø, stipendiat på institutt for matematiske fag, NLH. Metoden byggjer på dataintensive metodar innom statistikk og bruk av programmet WinBugs. Metoden bygger på grunnprinsippa for kohortsanalyse, dvs. at sidan vi kjenner alderen til (nær) alle dyr som er skutt i perioden 1995 til 23 kan ein finne fødeåret til dei einskilde individa og dermed kjenner ein kva perioden dei levde i. Bestanden i dei ulike åra blir soleis summen av dei dyra som ein då veit var i live. Utfordringa ligg i at dyr som framleis er i live ikkje kjem med i desse summane. Tal dyr som er i live vert berekna ut frå ein føresetnad om at jaktutaket er ein funksjon av jaktinnsats og bestandsstorleik. Naturleg dødleghet er tatt høgde for i berekninga. Vi har gått ut frå 5 % naturleg dødleghet for vaksne dyr frå jaktslutt til jaktstart neste år og 1 % for kalv i same periode (kalvdødlegheten er berre brukt i migrasjonsberekningane). Vi har rekna med at dei skotne elgane i 21 hadde same aldersfordeling som snittet av 2 og 22. Metoden gir absolutte estimat (berekningar) for tal dyr til stade i alle aldersklasser for både oksar og kyr i heile perioden 1995 til 23 og kor sikre desse estimata er, gitt at føresetnadane i modellen er rette. Modellen bygger på registreringane av vaksne dyr, kalvar er ekskludert. Excel rekneark er nytta for å lage figurar. 6 Hauggrend 387 FYRESDAL

7 For spørsmål til metodikken ber vi om at de tar kontakt med Lars Erik Gangsei ved Faun. Det ligg framleis føre konkrete planar om kvalitetssikring av metoden (publisering), men arbeidet går dessverre noe rykkvis. Migrasjon Migrasjonsestimatet er funnen ved å bruke berekninga for kor mange dyr som har vore til stade i Vinje av dei ulike årsklassene ut frå metoden gjort greie for over (desse kan vere skotne, naturleg daude eller framleis i live). Desse berekningane er uavhengige av kunnskap om reproduksjonsraten (kalv per ku) dei ulike åra. Sidan ein i perioden kjenner estimat (berekningar) for kalv per ku frå sett elg og totalt tal kyr (frå metoden gitt over) kan ein på dette grunnlag berekne tal kalvar født dei einskilde åra (ein alternativ måte å berekne årsklassestyrken på). Differansen mellom desse to alternative måtane å berekne tal kalvar på dei ulike åra er brukt som eit estimat på immigrasjonen til Vinje. 7 Hauggrend 387 FYRESDAL

8 Resultat Hovudtal for dei skotne elgane 23 For oversyn over dei enkelte individa viser vi til vedlegg 1 og 2. Hovudresultata for 23 er samanfatta i tabell 1 og 2. Tabell 1: Hovudresultat for oksar skote 23: Alder Tal dyr %-av aldersreg. Snittvekt* Standardavvik, vekt**, , , , , , , , *** 38 Mangl. tenner Tabell 2: Hovudresultat for kyr skote 23: Alder Tal dyr %-av aldersreg. Snittvekt* Standardavvik, vekt**, , , , , , ,5 7, Mangl. tenner 9 (3 kalv u. vekt) *Bare dyr med veid vekt er tatt med **Standardavvik er eit mål for spreiing. De større spreiing vektene har, de høgare blir standardavviket. Som tommelfingerregel er det vanleg å rekne med at 68 % av observasjonane (vektene) vil ligge innom intervallet snittvekt standardavviket til snittvekt + standardavviket. ***Ein okse på 9,5 år vog berre 129 kg. Dette påverkar gjennomsnittet mykje. 8 Hauggrend 387 FYRESDAL

9 Vektutvikling i perioden ,5 1, ,5 3, ,5 5, ,5 7, Figur 1: Vektutviklinga for oksar,5 til 7,5 år+ i Vinje i perioden Elgar med veid vekt og kjent alder er lagt til grunn. I figurane er det plotta gjennomsnittsvekt for aldersklassene i ulike år ( svart ruter ), dei einskilde observasjonane ( grå ruter ), og ei trendline for dei 6 siste åra. 9 Hauggrend 387 FYRESDAL

10 ,5 1, ,5 3, ,5 5, ,5 7, Figur 2: Vektutviklinga for kyr,5 til 7,5 år+ i Vinje i perioden Elgar med veid vekt og kjent alder er lagt til grunn. I figurane er det plotta gjennomsnittsvekt for aldersklassene i ulike år ( svart ruter ), dei einskilde observasjonane ( grå ruter ), og ei trendline for dei 6 siste åra. 1 Hauggrend 387 FYRESDAL

11 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Figur 3: Vektutvikling for kyr (venstre figur) (n=87) og oksar (høgre figur) (n=89) i høve til alder (enkeltobservasjonar med grå ruter, snitt med svart ruter, standardavvik med svarte korte strek ). Kumulativ aldersfordeling (% som er minst så gamle ved fellingstidspunkt) med svart strek. Av figurane 1 til 3 ser ein at: 1. Gjennomsnittsvekta for dei ulike aldersklassene, unntatt eldre kyr, har vist ein minkande trend sidan Dette er heilt samanfallande med situasjonen på Ringerike. 2. Små utval i enkelte aldersklasser kan gje uforholdsmessig stor effekt, t.d. gjeld dette 6,5 år gamle kyr. 3. Oksar veks minst til dei er 7,5 år gamle. 4. Svært få av dei skotne oksane blir gamle. 5. Det er stor spreiing i vekt for kvar aldersklasse. 11 Hauggrend 387 FYRESDAL

12 Bestandsutvikling Før jakt Etter jakt 16,8 16,8 12,6 12,6 8,4 8,4 4,2 4, Før jakt kyr Før jakt oksar Etter jakt kyr 6 Etter jakt oksar Figur 4: Estimat for totalt tal elg før jakt (inkludert kalv)(øvre venstre figur) og totalt tal elg etter jakt (inkludert kalv) (øvre høgre figur) i Vinje i perioden 1995 til og med 23 (-4) med svarte ruter. 95 % tryggleiksintervall (det er 95 % sikkert at den reelle verdien ligg i dette intervallet) er vist med grå strek. Sett elg per jegerdag er vist med svarte kryss (skala på høgre side av delfigurane). Dei fire nedre figurane viser totalt tal kyr og oksar før og etter jakt i same periode, med tryggleiksintervall. Før jakt bestand for 24 er også vist. Av figur 4 ser ein at bestanden ser ut til å vere noe redusert dei siste to til tre år. Dette gjeld både sett elg og bestandsestimatet frå aldersregistreringane. Totalt tal oksar endra seg lite i starten av perioden ( ), men er redusert mot slutten. For kyrne er toppen rundt år 2 tydlegare. Figur 5 viser at dette er naturleg. Eldre kyr vart i praksis ikkje skotne før i 1998! 12 Hauggrend 387 FYRESDAL

13 8 Kyr 8 Oksar Figur 5: Tal eldre dyr (2,5 år og eldre) i uttaket i perioden 1995 til 23. Kyr i venstre figur og oksar i høgre figur. 2,5 år med svart, 3,5 år med mørk grått, 4,5 år med lys grått og 5,5 år+ med kvitt (samt at alle eldre dyr i 21 er vist med kvitt). Produksjon og storoksar Kalvproduksjon og alder på kyr Storoksar ,8 8 4,6 4 2, , Figur 6:Venstre figur viser kor stor del i % (venstre akse) av dei vaksne kyrne i bestanden før jakt som var minst 4,5 år gamle ( svart ruter ), 95 % tryggleiksintervall gitt med grå strek. Kalv sett per ku er vist med svarte kryss (høgre akse) for perioden 1995 til 23. Høgre figur viser totalt tal oksar minst 6,5 år gamle før jakt (svarte ruter ) med 95 % tryggleiksintervall. Figur 5 viser at ein i Vinje har gjennomført retta avskyting til punkt og prikke i perioden , dvs. eldre kyr er i praksis freda. Figur 6 viser resultatet, ved å spare på eldre kyr akkumulerer det seg mange gamle (eldre enn 4,5 år) dyr i bestanden, samtidig som ein legg hardt press på kalvar og ungdyr, noe som fører til at rekrutteringa av nye dyr til produksjonsbestanden blei redusert (mot tidlegare då ein verkeleg underbeskatta). Problemet er at ein i Vinje ikkje har hausta dei fruktene ein kunne vente av å ha ein kubestand med svært stor del kyr i dei høgproduktive aldersklassene! Det er sannsynleg at gevinsten er eten opp av generelt dårlegare kondisjon og individuell produksjonsevne. Dette visast og ved at tvillingraten ikkje er svært høg trass i at ein heilt sikkert har mange kyr i tvillingproduserande alder. 13 Hauggrend 387 FYRESDAL

14 ,8,7,6,5,4,3,2,1, Figur 7: Del hanndyr i uttaket av kalv i perioden 1995 til 23. Dei grå strekane viser 95 % tryggleiksintervall for oksedelen blant kalvane (under føresetnad om lik sjanse for å skyte okse- og kukalvar). Figur 7 viser at hanndyrdelen blant kalvane er redusert gjennom perioden. I fjølge undersøkingar gjort av NINA på øya Vega kan dette skuldast ein redusert del med oksar og færre store oksar. Som ein har sett kan dette vere ei forklaring i Vinje. Det er likevel rart at effektane skulle gjere seg gjeldande allereie ved så små skeivheter i kjønnsforholdet som i Vinje, kor den gode oksedelen nett er trekt fram som ein styrke ved bestanden. I så måte er det interessant å merke seg undersøkingar om hjort utført på øya Rum utanfor Skotland. Her har dominante hinder i god kondisjon som lever i tynne bestandar (under bærenivået) svært stor sjanse for å få hannkalvar og omvendt (hinder i tette bestandar og dårlig kondisjon får mykje hindkalvar). Kjønnsforhold Ku per okse før jakt Ku per okse etter jakt 3 2,5 2 1,5 1, ,5 2 1,5 1, Figur 8: Ku per okse etter modellbestanden (svarte ruter ) med 95 % tryggleiksintervall (grå sterk) før jakt (venstre figur) og etter jakt (høgre figur) samanlikna med ku/ okseforholdet frå sett elg (kryss). 14 Hauggrend 387 FYRESDAL

15 Kjønnsforholdet i bestanden berekna ut frå aldersregistreringane stemmer bra med resultata frå sett elg. Ein ser av figur 8 at sett elg stemmer best med tilhøva i før jakt berekninga, noe som skil seg litt ut frå resultata for bestanden t.d. på Ringerike kor sett elg stemmer best med etter jakt berekninga. Trenden i perioden er at kjønnsforholdet har blitt skeivare. Det vil ikkje vere heldig å fortsette denne utviklinga.,4,35,3,25,2,15,1,5, Figur 9: Sjanse for at ein okse blir skutt gitt at han blir sett ( svarte ruter ) og tilsvarande for kyr (svarte kryss) i perioden 1995 til 23 frå sett elg. 95 % tryggleiksintervall gitt med grå strek. Figur 9 viser at kyr opplever eit stadig høgare jaktpress samanlikna med oksane og i 23 ser ein at skutt ku av sett ku gjorde eit hopp. Likevel er det framleis (23) farlegare å vere okse enn ku i Vinje! 15 Hauggrend 387 FYRESDAL

16 Migrasjon Migrasjon Figur 1: Berekna immigrasjon av elg til Vinje for årsklassene født med svart ruter. Intervallet mellom dei grå strekane angir 95 % tryggleiksintervall, dvs. med 95 % tryggleik ligger den reelle immigrasjonen i dette intervallet. Under føresetnad av at migrasjonen skjedde sommaren dyra var 1 år må ein vere klar over at den fysiske migrasjonen for årsklassa 1995 skjedde i 1996 osv. (forskyve eit år i høve til skalaen på figuren). Migrasjonsberekninga viser at det truleg var innvandring av elg til Vinje tidleg i perioden. Innvandringa skuldast hovudsakeleleg oksar, men toppen for 1996 årsklassa (altså kalvar fødd i 1996, innvandra sommaren 1997) skuldast i like stor grad kyr. Vi mistenkjer at dette kan skuldast at den observerte kalvfrekvensen dette året kanskje var for liten og dermed blir immigrasjonsestimatet for stort. Det må understrekast at berekningane er usikre. 16 Hauggrend 387 FYRESDAL

17 Diskusjon og forvaltningsforslag Vurdering av berekningane Som observante lesarar vil sjå har bestandsestimatet endra seg noe frå i fjor til i år. (Vi berekna 31 oksar før jakt 23 i fjorårets rapport, tilsvarande berekning i år er 286, for kyr og kalvar er tilsvarande tal etter tur 499 mot 456 og 275 mot 279). Marginane er godt på innsida av maksimums og minimumsestimata vist i tabell 3. Utviklingstrendane er og samsvarande, med ein topp på om lag 12 dyr rundt år 2. Resultata frå i år indikerer ein noe tydlegare reduksjon gjennom dei tre siste åra, noe som og stemmer med sett elg. Ein må seie at dei to metodane stemmer godt med kvarandre. Rett nok er sett elg per jegerdag for låg i høve til estimatet i 21 og for høg i 22. I tillegg til tilfeldige statistiske variasjonar kan ein spekulere i om den høge observasjonsfrekvensen i 22 hadde samanheng med tidleg bladfall på bjørka (sopp) og påfølgjande gode observasjonsforhold (i høgda). I tillegg kom snøen tidleg. Dette kan ha utløyst ein tidlegare trekkaktivitet enn vanleg, noe ein og vil vente at aukar sjansane for at dei trekkande elgane blir observert. Metodikken gir relativt stor usikkerhet for dei eldste aldersklassene. Vi trur dette kan ha samanheng med geografien i Vinje kor vi mistenker at der er store område (med tynn elgbestand) kor det blir jakta sporadisk. Dyr som held til i desse områda vil kunne bli gamle trass i eit tilsynelatande hardt jaktpress generelt i kommunen. Når slike dyr ei gong blir tatt ut kan dei lage støy i høve til føresetnadane i modellen. Truleg er det derfor at berekninga for tal potensielle storoksar (eldre enn 6,5 år, jamfør figur 6) er usikre. For dei siste åra er det grunn til å tru at usikkerheta i immigrasjonsberekningane er større enn det som går fram av figur 1 1. At innvandringa er redusert er naturleg med tanke på at nabokommunar og har gjennomført reduksjonsavskytingar. Modellbestanden stemmer bra når ein samanliknar med sett elg. Dette gjeld både utviklinga i kjønnsforholdet og utviklinga i elgtetthet (jamfør figur 4 og 8). Forslag til overordna mål for elgbestanden i Vinje Etter vårt syn bør dei overordna måla for elgbestanden vere: Auke produksjonsevna i bestanden. Auke av hanndyrdelen. I tillegg foreslår vi som ei målsetjing at ein: Får oversikt over beitestatus ved å gjennomføre beiteregistreringar. For å oppnå målsetjingane vil det framleis vere nødvendig å redusere elgtettheten ytterlegare. Om dette ikkje skal gå ut over hanndyrdelen må dette gjerast ved å legge hovudvekta av uttaket på kyr. 1 Dette heng truleg saman med at usikkerheten i dei siste åra berre er avhengig statistisk usikkerhet, medan for tidlegare år vil eventuelt mindre avvik i føresetnadane for tabellen også spele inn. Temaet bør undersøkast meir nøyaktig, dette har det dessverre ennå ikkje blitt tid til. 17 Hauggrend 387 FYRESDAL

18 Tabell 3: Bestand før jakt 23 og 24 (ikkje berekna noen immigrasjon) Minimum Mest truleg Maksimum Ku Okse Kukalv Oksekalv Differanse Sum Ku Okse Kukalv Oksekalv Sum Verknader av ulike uttak i 24 Tabell 4: 3 ulike tenkte uttak i 24 og deira verknad på 25 bestanden. Det er tatt utgangspunkt for 24 estimata (min., mest truleg, og maks.) i tabell 3 og vist verknaden i alle tre tilfella. % endring mellom 24 og 25 (før jakt) bestandane er og vist. Halvtannaåringar er med i ku og okse og ikkje skilt ut for seg sjølv. Før jakt bestand 25 Uttak Minimum Mest truleg Maksimum 24 Antall % endringantall % endringantall % endring Ku Okse "Som i år" Kukalv Oksekalv Sum Ku Okse Vårt råd Kukalv Oksekalv Sum Ku Okse "Retta Kukalv avskyt." Oksekalv Sum Vårt råd som vist i tabell 4 vil gje ein sikker reduksjon av bestanden, ein vil og trygge at mange oksar blir spart. Det er bra å skyte ungdyr/ kyr som ikkje har kalv. Ein må finne seg i at for å redusere bestanden, samstundes med at ein rettar på kjønnsforholdet må ein felle mange eldre kyr. Dette er ikkje til å kome utanom. Ein ser at eit uttak som i år og vil oppretthalde reduksjonen, men det vil bli tatt ut i overkant mykje oksar (sjølv om de i Vinje 18 Hauggrend 387 FYRESDAL

19 har gjort ein betydeleg innsats for å bli betre). Ei tradisjonell retta avskyting vil vere uheldig for oksedelen. 19 Hauggrend 387 FYRESDAL

20 Konklusjon Ein har gjennom aldersregistreringane god kunnskap om elgbestanden i Vinje. Kunnskapen om beitegrunnlaget er ved samanlikning mangelfull. Ved å skyte om lag 25 elg, av desse 12 kyr inkludert kviger, i 24 vil bestanden framleis reduserast sikkert. Effektane av uttaket er også i høg grad avhengige av fordelinga av dyra i uttaket. Det er etter vårt syn viktig å fortsette reduksjonen for å sikre seg at beitesituasjonen ikkje blir forverra. Ein må erkjenne at ein på sikt ikkje kan oppretthalde like høge uttak av elg som ein har i dag. 2 Hauggrend 387 FYRESDAL

21 Vedlegg 1. Liste med data for skotne oksar i Vinje Liste med data for skotne kyr i Vinje Transparentgrunnlag for noen sentrale figurar. 21 Hauggrend 387 FYRESDAL

22 Liste med data for skotne oksar i Vinje 23 Reg. nr. Vald Jaktfelt Felt dag Valdnamn Jaktleiar 1 1 Rauland A Knut Kostveit , Rauland A Knut Kostveit , Rauland A Knut Kostveit , Rauland A Knut Kostveit , Rauland A Knut Kostveit , Rauland A Knut Kostveit , Rauland A Knut Kostveit , Rauland A Knut Kostveit , Rauland C Halvor Lognvik , Rauland C Halvor Lognvik , Rauland C Halvor Lognvik , Rauland D Jan Hamarsnes , Rauland D Jan Hamarsnes Rauland D Jan Hamarsnes , Rauland E Otto Tveiti , Rauland E Otto Tveiti x 2, Rauland F Tov Persen , Rauland F Tov Persen ,5 23 Bjørn H Rauland G Malkomsen , Rauland H Erling Svalastog , Nedre Vinje A Bjørn Botne , Nedre Vinje B Torjus Bringsvær , Nedre Vinje B Torjus Bringsvær , Nedre Vinje B Torjus Bringsvær , Nedre Vinje B Torjus Bringsvær , Nedre Vinje B Torjus Bringsvær , Nedre Vinje B Torjus Bringsvær , Nedre Vinje D Øystein Groven ,5 x Nedre Vinje D Øystein Groven , Nedre Vinje D Øystein Groven , Nedre Vinje D Øystein Groven , Nedre Vinje D Øystein Groven , Nedre Vinje D Øystein Groven , Nedre Vinje D Øystein Groven , Nedre Vinje D Øystein Groven , Øyfjell A Arild Øygarden , Øyfjell A Arild Øygarden , Øyfjell D Jan H. Landsverk Øyfjell D Jan H. Landsverk , Øyfjell D Jan H. Landsverk , Øyfjell D Jan H. Landsverk , Øyfjell D Jan H. Landsverk , Øyfjell E Jan Skolås ,5 22 Felt måned Felt år Veid vekt Antatt vekt Stanggevir Fjølgevir Alder Tvillingkalv Født år 22 Hauggrend 387 FYRESDAL

23 44 3 Øyfjell E Jan Skolås , Øyfjell G Aslak Rorge , Øyfjell G Aslak Rorge x 9, Øyfjell G Aslak Rorge , Bøgr./Ytre A Øystein Høgetveit Bøgr./Ytre A Øystein Høgetveit , Bøgr./Ytre A Øystein Høgetveit , Bøgr./Ytre A Øystein Høgetveit , Bøgr./Ytre A Øystein Høgetveit , Bøgr./Ytre A Øystein Høgetveit , Bøgr./Ytre B Steffa Verpe , Bøgr./Ytre B Steffa Verpe , Bøgr./Ytre D Bjørn Hylland , Bøgr./Ytre D Bjørn Hylland , Bøgr./Ytre D Bjørn Hylland , Bøgr./Ytre D Bjørn Hylland , Bøgr./Ytre D Bjørn Hylland , Bøgr./Ytre D Bjørn Hylland , Bøgr./Ytre E Håvard Kleiv , Bøgr./Ytre F Svein Olav Vaa , Bøgr./Ytre F Svein Olav Vaa , Bøgr./Ytre F Svein Olav Vaa , Bøgr./Ytre F Svein Olav Vaa , Bøgr./Ytre F Svein Olav Vaa , Bøgr./Ytre F Svein Olav Vaa , Bøgr./Ytre G Halvor Øygarden , Bøgr./Ytre G Halvor Øygarden , Bøgr./Ytre H Øyvind Bauer , Bøgr./Ytre I Ånund Jordstøyl , Bøgr./Ytre I Ånund Jordstøyl , Bøgr./Ytre I Ånund Jordstøyl , Bøgr./Ytre J Halgeir Kostveit , Bøgr./Ytre J Halgeir Kostveit , Bøgr./Ytre J Halgeir Kostveit , Bøgrend/Gr. A Nils Åge Lio , Bøgrend/Gr. A Nils Åge Lio , Bøgrend/Gr. A Nils Åge Lio , Bøgrend/Gr. A Nils Åge Lio , Bøgrend/Gr. A Nils Åge Lio , Bøgrend/Gr. A Nils Åge Lio , Grungedal 2 B Josef Kili , Grungedal 2 B Josef Kili , Bøgrend/Gr. C Øystein Romtveit , Bøgrend/Gr. C Øystein Romtveit , Bøgrend/Gr. C Øystein Romtveit , Bøgrend/Gr. C Øystein Romtveit , Bøgrend/Gr. D Kjetil Negarden , Bøgrend/Gr. D Kjetil Negarden , Bøgrend/Gr. D Kjetil Negarden , Bøgrend/Gr. E Bjørn Fetveit , Hauggrend 387 FYRESDAL

24 94 5 Bøgrend/Gr. E Bjørn Fetveit , Øvre Vinje A Halvor Midtveit , Øvre Vinje A Halvor Midtveit , Øvre Vinje C Svein Ekre , Øvre Vinje C Svein Ekre , Øvre Vinje C Svein Ekre , Øvre Vinje C Svein Ekre Øvre Vinje C Svein Ekre x 2, Øvre Vinje D Torbjørn Hagen , Øvre Vinje D Torbjørn Hagen Øvre Vinje E Gunnar Sollid , Øvre Vinje F Svein Tore Kåsa , Øvre Vinje F Svein Tore Kåsa , Øvre Vinje F Svein Tore Kåsa , Øvre Vinje G Magne Kaasa , Øvre Vinje G Magne Kaasa , Øvre Vinje H Eivind Særen , Øvre Vinje H Eivind Særen , Øvre Vinje I Rune Kåsa Øvre Vinje J Eivind Gardsteig , Øvre Vinje K Jon Olav Hauge , Øvre Vinje L Olav Seltveit x 2,5 21 Henry-Arne Øvre Vinje N Solvang , Øvre Vinje S Nils Åge Lio , Øvre Vinje O Einar Apeland , Tangen B Olav H. Dagalid , Tangen B Olav H. Dagalid , Tangen D Bjørn Killingtveit , Tangen D Bjørn Killingtveit , Hovden A Sveinung Golid , Hovden A Sveinung Golid , Argehovd A Ingar Hagen , Førnes/Vår. A Halvor Lien , Skindalen/Ha. A Herdis Lien , Skindalen/Ha. A Herdis Lien , Dyrdal A Oddbjørn Carlsen , Hauggrend 387 FYRESDAL

25 Liste med data for skotne kyr i Vinje 23 Reg. nr. Vald Jaktfelt Felt dag Valdnamn Jaktleiar 1 1 Rauland A Knut Kostveit , Rauland A Knut Kostveit , Rauland A Knut Kostveit , Rauland A Knut Kostveit , Rauland C Halvor Lognvik x 1 7, Rauland C Halvor Lognvik , Rauland C Halvor Lognvik x 1 13, Rauland D Jan Hamarsnes Rauland D Jan Hamarsnes , Rauland D Jan Hamarsnes , Rauland D Jan Hamarsnes , Rauland E Otto Tveiti x 1 3, Rauland E Otto Tveiti , Rauland E Otto Tveiti , Rauland E Otto Tveiti , Rauland E Otto Tveiti , Rauland F Tov Persen Rauland F Tov Persen , Rauland F Tov Persen ,5 2 Bjørn H. 2 1 Rauland G Malkomsen ,5 23 Bjørn H Rauland G Malkomsen , Rauland H Erling Svalastog , Rauland I Erland Tveiti x 5, Rauland J Tore Tjønn , Nedre Vinje A Bjørn Botne , Nedre Vinje A Bjørn Botne , Nedre Vinje A Bjørn Botne Nedre Vinje A Bjørn Botne , Nedre Vinje A Bjørn Botne , Nedre Vinje A Bjørn Botne , Nedre Vinje A Bjørn Botne , Nedre Vinje A Bjørn Botne , Nedre Vinje A Bjørn Botne , Nedre Vinje B Torjus Bringsvær x 1 3, Nedre Vinje B Torjus Bringsvær x 1 8, Nedre Vinje B Torjus Bringsvær , Nedre Vinje B Torjus Bringsvær x 1 3, Nedre Vinje C Trond Sandok , Nedre Vinje C Trond Sandok , Nedre Vinje C Trond Sandok , Nedre Vinje C Trond Sandok , Nedre Vinje D Øystein Groven ,5 x 23 Felt måned Felt år Veid vekt Antatt vekt Melk i jur Ant. kalv Alder Tvillingkalv Født år 25 Hauggrend 387 FYRESDAL

26 43 2 Nedre Vinje D Øystein Groven , Nedre Vinje D Øystein Groven , Nedre Vinje D Øystein Groven , Nedre Vinje D Øystein Groven , Nedre Vinje D Øystein Groven x 13, Nedre Vinje D Øystein Groven , Nedre Vinje D Øystein Groven , Nedre Vinje D Øystein Groven , Øyfjell D Jan H. Landsverk x 1 9, Øyfjell D Jan H. Landsverk , Øyfjell D Jan H. Landsverk , Øyfjell E Jan Skolås , Øyfjell E Jan Skolås , Øyfjell E Jan Skolås ,5 x Øyfjell E Jan Skolås , Øyfjell E Jan Skolås , Øyfjell F Torbjørn Berge , Øyfjell G Aslak Rorge , Øyfjell G Aslak Rorge , Bøgr./Ytre A Øystein Høgetveit x 1 11, Bøgr./Ytre A Øystein Høgetveit , Bøgr./Ytre A Øystein Høgetveit , Bøgr./Ytre A Øystein Høgetveit x 12, Bøgr./Ytre B Steffa Verpe , Bøgr./Ytre B Steffa Verpe , Bøgr./Ytre C Olav Bakkestøyl , Bøgr./Ytre D Bjørn Hylland , Bøgr./Ytre D Bjørn Hylland , Bøgr./Ytre D Bjørn Hylland x 1 5, Bøgr./Ytre D Bjørn Hylland , Bøgr./Ytre E Håvard Kleiv , Bøgr./Ytre E Håvard Kleiv , Bøgr./Ytre E Håvard Kleiv , Bøgr./Ytre E Håvard Kleiv , Bøgr./Ytre E Håvard Kleiv , Bøgr./Ytre E Håvard Kleiv , Bøgr./Ytre F Svein Olav Vaa , Bøgr./Ytre H Øyvind Bauer , Bøgr./Ytre I Ånund Jordstøyl , Bøgr./Ytre I Ånund Jordstøyl , Bøgr./Ytre J Halgeir Kostveit , Bøgr./Ytre J Halgeir Kostveit , Bøgr./Ytre J Halgeir Kostveit , Bøgr./Ytre J Halgeir Kostveit , Bøgrend/Gr. A Nils Åge Lio , Bøgrend/Gr. A Nils Åge Lio , Bøgrend/Gr. A Nils Åge Lio x 4, Bøgrend/Gr. A Nils Åge Lio , Grungedal 2 B Josef Kili , Bøgrend/Gr. C Øystein Romtveit , Hauggrend 387 FYRESDAL

27 93 5 Bøgrend/Gr. C Øystein Romtveit , Bøgrend/Gr. C Øystein Romtveit , Bøgrend/Gr. D Kjetil Negarden x 4, Bøgrend/Gr. D Kjetil Negarden , Bøgrend/Gr. D Kjetil Negarden x 1 16, Bøgrend/Gr. E Bjørn Fetveit , Bøgrend/Gr. F Henry-Arne Solvang , Øvre Vinje A Halvor Midtveit , Øvre Vinje A Halvor Midtveit x 1 1, Øvre Vinje A Halvor Midtveit , Øvre Vinje B Olav Flothyl , Øvre Vinje B Olav Flothyl x 1 5, Øvre Vinje C Svein Ekre , Øvre Vinje C Svein Ekre , Øvre Vinje C Svein Ekre , Øvre Vinje D Torbjørn Hagen , Øvre Vinje D Torbjørn Hagen , Øvre Vinje D Torbjørn Hagen , Øvre Vinje E Gunnar Sollid , Øvre Vinje E Gunnar Sollid , Øvre Vinje F Svein Tore Kåsa , Øvre Vinje F Svein Tore Kåsa , Øvre Vinje G Magne Kaasa , Øvre Vinje G Magne Kaasa , Øvre Vinje G Magne Kaasa , Øvre Vinje G Magne Kaasa , Øvre Vinje H Eivind Særen , Øvre Vinje I Olav E. Aslaksen , Øvre Vinje O Einar Apeland x 1 8, Øvre Vinje R Knut Christenson Øvre Vinje T Erik H. Vik , Tangen A Bjørn Skinnarland , Tangen A Bjørn Skinnarland , Tangen B Olav H. Dagalid , Tangen B Olav H. Dagalid , Tangen C Trond Hove , Hovden A Sveinung Golid x 1 11, Hovden A Sveinung Golid , Argehovd A Ingar Hagen , Skindalen/Ha. A Herdis Lien , Skindalen/Ha. A Herdis Lien x 8, Mogen A Jon Torvetjønn , Laagefjeld A Halvor Nordjordet , Hauggrend 387 FYRESDAL

28 Transparentgrunnlag for noen figurar 28 Hauggrend 387 FYRESDAL

29 Før jakt kyr Før jakt oksar Totalt tal kyr og oksar før jakt i perioden med tryggleiksintervall 29 Hauggrend 387 FYRESDAL

30 Etter jakt kyr Etter jakt oksar Totalt tal kyr og oksar etter jakt i perioden med tryggleiksintervall. 3 Hauggrend 387 FYRESDAL

31 Før jakt 16,8 12,6 8,4 4, Etter jakt 16,8 12,6 8,4 4, Totalt tal elg før og etter jakt med 95 % tryggleiksintervall. Sett elg per jegerdag med kryss. 31 Hauggrend 387 FYRESDAL

32 Ku per okse før jakt 3 2,5 2 1,5 1, Ku per okse etter modellbestanden (svarte ruter ) med 95 % tryggleiksintervall etter jakt samanlikna med ku/ okseforholdet frå sett elg (kryss). 32 Hauggrend 387 FYRESDAL

33 Migrasjon Berekna immigrasjon av elg til Vinje for årsklassene født med svart ruter. og 95 % tryggleiksintervall, 33 Hauggrend 387 FYRESDAL

34 ,8,7,6,5,4,3,2,1, Del hanndyr i blant kalvane i perioden 1995 til 23. med 95 % tryggleiksintervall 34 Hauggrend 387 FYRESDAL

35 Kalvproduksjon og alder på kyr 8 1 6,8 4,6 2, ,2 % (venstre akse) av dei vaksne kyrne i bestanden før jakt som var minst 4,5 år gamle ( svart ruter ), 95 % tryggleiksintervall. Kalv sett per ku er vist med svarte kryss (høgre akse) for perioden 1995 til Hauggrend 387 FYRESDAL

36 Storoksar Totalt tal oksar minst 6,5 år gamle før jakt (svarte kryss), 95 % tryggleiksintervall. 36 Hauggrend 387 FYRESDAL