Bruk av COPM på slagpoliklinikk for pasienter med lette hjerneslag

Like dokumenter
Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure

Enhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby

Enhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1

Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering av Hanne Tuntlandog Nils Erik Ness, samt Fagartikler og COPM kurs av Ingvild Kjeken

Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME

COPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS. Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Spesialergoterapeut Unni Martinsen

COPM I HVERDAGSREHABILITERING

Hverdagsrehabilitering Kari Jokstad, Drammen kommune

Sandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017

Bruk av COPM for å avdekke aktivitetsvansker forårsaket av fatigue etter hjerneslag

Hvordan kan ergoterapeuten fremme brukermedvirkning i rehabiliteringsprosessen?

COPM (Canadian occupational performance measure)

Fagutvikling kan defineres som systematisk virksomhet

EKSEMPLER PÅ VALG AV UTFALLSMÅL I REHABILITERINGSPROSJEKTER

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom

Canadian Model of Occupational Performance and Engagement (CMOP - E) Canadian Occupational Performance Measure (COPM)

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Brukermedvirkning i forskning

Helse- og omsorgskonferanse i Tromsø Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen. Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen

VELKOMMEN TIL KURS I THE CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE

Aktivitetsrettet rehabilitering

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder

Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni Tidslinje.

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Samarbeidsprosjektet Hverdagsrehabilitering i Norge. Liv Overaae Seniorrådgiver KS

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade»

Hverdagsaktivitet når livet røyner på.

COPM bygger på the Canadian

Karin Hoegh Matre Ergoterapiavdelingen, Ortopedisk klinikk, Haukeland universitetssjukehus. Fagkongress i Ergoterapi 2017 Trondheim 7.

Hverdagsrehabilitering - forskningsresultater fra to norske studier. Norsk fagkongress i ergoterapi 2017

Verdien av kognitiv kartlegging -Erfaringer ved bruk av skrivebord- og aktivitetsbaserte redskaper. Lene Jevnesveen og Veronica K.

Betydningen av jobbe strukturert og benytte kvalitetssikrede redskaper

Det enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet

MESTRING AV AKTIVITETER I

Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen

Erfaringer med bruk av ICF i rehabilitering Utprøvingsprosjekt ved UNN

Kognitiv funksjonsinstrument (KFI) - et nylig oversatt redskap for beskrivelse av endring i kognitiv funksjon: selvrapportert og pårørenderapportert

Slagrehabilitering 2013

Presentasjon av forskningsresultater når det gjelder helseeffekt

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?

COPM bygger på the Canadian

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Hverdagsrehabilitering i Birkenes kommune. Av Anette Lien og Kristine Saaghus

VELKOMMEN TIL KURS I THE CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Lærdommer fra prototyping Fase 3 - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

3-døgns tverrfaglig utredning i sykehus av eldre hjemmeboende med fokus på ergoterapeutens rolle. Sangita Sharma, Irmelin Smith Eide

Øyet og synsfunksjonen

Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere?

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013

Merete H-Eriksen, Ergoterapeutspesialist, MSc Introduksjonskurs i revmatologi,

LARVIK KOMMUNES DELTAGELSE I FØLGEFORSKNINGEN OG DRIFT AV HVERDAGSREHABILITERING I DAG. Ved Susan Henriksen og Siri Gunnes

Erfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune

SAMHANDLING I REHABILITERING. Hilde Sørli Spesialfysioterapeut Sykehuset Buskerud HF

Utarbeidet av ergoterapeut Jorunn Ellingsen og spesialergoterapeut Bjørg Rene

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

ERGOTERAPI I SKOLEN HVERDAGSMESTRING

Madeleine Sæthereng Strøm Ergoterapeut RevmaAktiv

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen

CPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities. Formål og bruk av redskapet. CPCHILD skjema og manual

Hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering. Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012

Rapport Gjemnes kommune 2018:

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE

Kunsten å leve et fullverdig liv med usynlige utfordringer. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009

Verken syk eller helt frisk

Aktivitetsprioritering i gruppe

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Hverdagsmestring Trondheim kommune

Skadeforebyggende tiltak og trygghetstiltak

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Hverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil

WES-RC UNDERSØKELSE OM ARBEIDSERFARINGER FOR MENNESKER MED REVMATISKE SYKDOMMER

Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor.

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Øyunn Vågslid Lindheim

Teknisk brukerveiledning. Hverdagsrehabilitering. Brukerveiledning for administrator, innregistrer og rapportbruker

Samleskjema for valgte artikler med styrkeskjema

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Knut Engedal Prof.em. Disposisjon. Menneskerettighet/rettighet og demens. Er det så spesielt?

- CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE (COPM) - GOAL ATTAINMENT SCALING (GAS) - SMART-MÅL

Håndmotorikk. Daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sekine Skeie, Britt Elin Lien og Cathrine Thingbø,

Tverrfaglig samarbeid. Hva er tverrfaglig samarbeid? En arbeidsform, en metode

ELDRES PERSPEKTIVER PÅ DELTAKELSE INTERVJUGUIDE

IPLOS. Greta Irene Hanset. 21. okt 2019

Kvalitetsforbedring. for å styrke pårørendes tilfredshet. Trulte Konsmo, seniorrådgiver, Seksjon for kvalitetsutvikling

Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet

Wolf Motor Function Test (WMFT) Martin Vatshaug Spes.Ergoterapeut FMR Døgnpost rehabilitering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet?

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

«Jeg kan delta» Den trygge utprøvingsarenaen som startsted for framtidstro og deltakelse, også etter endt rehabiliteringsopphold?

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

AFASI OG KOMMUNIKASJON. Hege Riis, logoped Tlf:

Transkript:

Bruk av COPM på slagpoliklinikk for pasienter med lette hjerneslag Elisabeth Kjelgaard UXELKJ@ous-hf.no Medarbeidere: Sonja Aune og Karla Acencio Studien er støttet av Ergoterapeutene

Bakgrunn Studien: Er en delstudie under prosjektet «Hidden impairments after stroke» som utføres ved Seksjon for hjerneslag ved OUS avd. Ullevål. Ønsket var: Få kunnskap om Canadian Occupational Performance Measure (COPM) er egnet på en slagpolikinikk og spesielt for vurdering av personer med lette hjerneslag. Nysgjerrig på: Om COPM kan avdekke vansker/utfall som fatigue, selvinnsikt og aksept av en ny livssituasjon, paralellt med aktivitetsvansker i PADL og IADL.

Canadian Occupational Performance Measure - COPM COPM anvendes på tvers av diagnosegrupper Basert på et klientsentrert semistrukturert intervju som omhandler aktivitetsområdene: Personlige daglige aktiviteter (PADL), Produktivitet, Fritid. Munner ut i en tallfestet skåre: Hvor grad av problem med utførelse av, og tilfredshet med, å utføre ADL-aktiviteter skåres. Utførelse og Tilfredshet skåres på en skala fra 1-10 1 tilsvarer: «kan ikke utføre/ikke tilfreds» og 10 tilsvarer «kan utføre svært bra/er veldig tilfreds». COPM dokumenterer klientens vurderinger av og tilfredshet med utføring av aktiviteter som vedkommende har problemer med å mestre, og som er av betydning. (Law 2005, Kjeken 2012)

Canadian Occupational Performance Measure COPM Klienten velger selv ut opptil 5 aktiviteter, som er betydningsfulle, og vanskelige å utføre (skala fra 1-10). Aktivitetene rangers etter betydning. COPM egner seg til å fange opp endringer i klientens vurdering av egen aktivitetsutførelse over tid (responsivitet). (Larsen 2004) Instrumentet er testet for validitet og reliabilitet i forhold til pasienter med hjerneslag. (Cup 2003)

Canadian Occupational Performance Measure - COPM PADL Produktivitet Fritid Personlig stell Mobilitet Fungere i samfunnet Arbeid Husarbeid Lek,skole, utdanning Rolige aktiviteter Fysisk krevende Sosiale aktivteter Personlig hygiene, påkledning, spise Forflytning, innendørs, utendørs Transport, innkjøp, økonomi Lønnet ulønnet Rengjøring matlaging Lek, lekser TV, lesing, hobbyer Sport, turer reiser Besøk, gå ut, annet COPM er utført etter 3 måneder og 12 måneder. Resultatene ved 3 måneder presenteres i dag, 07.11.17. Resultatene ved 12 måneder er ikke ferdige enda.

Materiale 60 pasienter er inkludert i studien. 15 av pasientene anga ingen aktivitetsvansker ved 3 mnd. kontroll 1 pasient trakk seg fra studien før 3 mnd. kontroll 44 pasienter anga aktivitetsvansker og utgjør bakgrunn for tallene som presenteres om aktivitetsvansker.

Informasjon om pasientene, n=44 Alder : mean 53 år (range 30-70) Kjønn: Kvinner: 10 Menn: 34 Diagnose: Hjerneinfarkt: 42 Hjerneblødning: 2 MMSE-skår: mean 28,7/30 (range 20-30) Arbeid v/ 3 måneder: Ikke i arbeid: 26 4 er pensjonert 1 er uføretrygdet 1 er på AAP 1 er i permisjon Delvis i arbeid: 15 (15-80%) Fullt arbeid: 3

Fordeling av antall pasienter som angir aktivitetsvansker på områdene P-ADL, Produktivitet og Fritid Grønn=Ja-har vansker Blå=-Nei-har ikke vansker P-ADL: 22/44 Produktivitet: 29/44 Fritid: 35/44 P-ADL: personlig stell, mobilitet, fungere i samfunnet Produktivitet: lønnet/ulønnet arbeid, husarbeid, lek/skole/utdanning Fritid: rolige, fysisk krevende og sosiale aktiviteter

De 22 som hadde problemer på området PADL anga her 16 aktivitetsvansker. De 29 som hadde problemer på området Produktivitet anga her 38 aktivitetsvansker. PADL Produktivitet 2 7 9 5 7 24 Personlig stell: påkledning, spise, personlig hygiene Mobilitet: forflytning innendørs/utendørs Fungere i samfunnet: transport, innkjøp, økonomi Arbeid: få/beholde en jobb, frivillig arbeid Husarbeid: rengjøring, matlaging Lek,skole,utdanning: lek, lekser

De 35 som hadde problemer på området Fritid har her angitt 53 aktivitetsvansker. Fritid 19 9 25 1. Rolige aktiviteter: TV, lesing, hobby 2. Fysisk krevende aktiviteter: sport, turer, reiser 3. Sosiale aktiviteter: besøk, gå ut, annet

Utfall/vansker som rapporteres parallelt med aktivitetsvansker etter 3 mnd. (n=60) 26 pasienter anga fatigue/tretthet 24 pasienter anga høyere kognitive funksjoner(multitasking, planlegging, oppmerksomhet, hukommelse) 11 pasienter anga angst/depresjon 11 pasienter anga synsvansker 7 pasienter anga finmotoriske vansker 4 pasienter anga sensibilitetsforstyrrelser

Utfall/vansker, forts. Aksept: 3 pasienter sier noe om dette. En sier «det er vanskelig å identifisere seg som slagpasient» To sier at det har vært en utfordring for dem at «de nærmeste pårørende ikke forstår de usynlige vanskene» Selvinnsikt: Ingen sier noe om dette. Pasientene har god oversikt over egne resursser og begrensninger De fleste har gode resultater på kognitive tester Noen strever med å forstå/godta: Ikke å få kjøre bil igjen Vansker ift. eksekutiv funksjon

Oppsummering COPM får godt frem pasientens egen oppfatning av aktivitetsvansker, dette var som forventet. COPM med sin semistrukturerte form får frem fatigue. COPM gir terapeuten en pekepinn på pasientens egenoppfattelse av innsikt og aksept av en ny livssituasjon. Det må tas i betraktning at 3 måneder er tidlig i forløpet ift. å bearbeide og eventuelt akseptere en ny livssituasjon.

Referanser Law M., Baptiste S., Carswell A., MacColl M., Polatasjko H., Pollock N. Canadian Occupational Performance measure (Manual). 4thed. CAOT Publications ACE; 2005. Kjeken I., Sand-Svarterud A.L. The Canadian Occupational Performance Measure brukt i rehabilitering. Ergoterapeuten 2012. Larsen 2004 Larsen A.E. 2004 Hva COPM kan og ikke kan. Lokalisert på verdensveven: http//web.etf.dk./ergoterapi/copm/index.htm#hvad COPMkan og ikke kan Cup E.H.C., Scholte op Reimer W.J.M., Thijssen M.C.E., Van Kuyk-Minis M.A.H. Reliability and validity of the Canadian Occupational Measure in stroke patients. Clinical Rehabiltation 17: 402-409, 2003. Tusen takk til informantene! Tusen takk til veilederne, Unni Sveen og Mona Michelet! Takk for oppmerksomheten. Mail til Elisabeth: UXELKJ@ous-hf.no