Utarbeidet av ergoterapeut Jorunn Ellingsen og spesialergoterapeut Bjørg Rene
|
|
- Trine Dahl
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosedyre for bruk av Assessment of Motor and Process Skills (AMPS) i kartlegging av pasienter med hjerneslag. Utarbeidet av ergoterapeut Jorunn Ellingsen og spesialergoterapeut Bjørg Rene Bakgrunn I den ergoterapeutiske arbeidsprosessen er det to hovedområder. Det ene er fortløpende å identifisere og presisere pasientens aktivitetsproblem. Det andre er å planlegge, gjennomføre og evaluere den målrettede intervensjonen på bakgrunn av de identifiserte aktivitetsproblemene. For å kunne identifisere pasientens aktivitetsproblem er det nødvendig med en systematisk undersøkelse som blant annet tar utgangspunkt i aktivitet og deltakelse (1). Prosedyren er utarbeidet på bakgrunn av føringer gitt i Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag (2). Der oppgis Assessment of Motor and Process Skills (AMPS) å være et globalt redskap for funksjonsvurdering av pasienter sin funksjon i daglige aktiviteter (ADL) i et rehabiliteringsforløp. Videre sier retningslinjen at det er viktig å kartlegge pasientens ADL ferdigheter for å få oversikt over dens enkeltes ressurser og begrensninger gjennom å bruke standardiserte kartleggingsinstrument (2). De fleste fast ansatte ved AFMR er sertifisert til å bruke AMPS. Dagens praksis er at AMPS brukes usystematisk og forholdsvis sjelden. Det blir brukt når ergoterapeuten mener det er et nyttig supplement i vurderingen av pasienten sine ADL vansker. Resultatene av testen anvendes ikke systematisk til å planlegge intervensjon. Vi benytter oss oftere av ustrukturerte ADL observasjoner som ikke har vært reliable og valide, og dermed ikke målbare i forhold til effekt av ergoterapeutiske tiltak. Vi ønsker på bakgrunn av dette å få økt kunnskap om hvordan AMPS kan benyttes i kartlegging av daglige aktiviteter i et rehabiliteringsforløp av pasienter med hjerneslag. Definisjoner /begrepsavklaringer Assessment of Motor and Process Skills - AMPS AMPS er et redskap for vurdering av menneskers utførelse av betydningsfulle ADLaktiviteter innenfor personlig ADL (P-ADL) og instrumentell ADL (I- ADL) (1). AMPS måler kvaliteten i en person sin aktivitetsutføring når det gjelder motoriske ferdigheter og 1
2 prosessferdigheter. Motoriske ferdigheter er de observerbare målrettede handlingene personen gjør i utføring av ADL oppgaver i den hensikt å bevege seg selv eller gjenstander i aktiviteten. Prosess ferdigheter er de observerbare handlingene personen gjør for å gjennomføre handlinger i en logisk rekkefølge over tid, velge og bruke passende redskap og materiell, samt tilpasse seg de problemer som kan oppstå underveis. Kvaliteten vurderes i forhold til grad av anstrengelse, effektivitet, sikkerhet og selvstendighet ved de målrettede handlinger personen gjør for å gjennomføre aktiviteten (3). AMPS tilfredsstiller kravene til reliabilitet, validitet og sensitivitet for endring (3,4,5,6), og er valid i fht kjønn, kultur, alder (7,8), og er egnet for mange diagnosegrupper (9, 10), inkludert hjerneslag. AMPS er testet for test-retest reliabilitet og viser at AMPS ADL ferdighetsmål forholder seg stabile fra en test til den neste (3). Forutsetning for å gjennomføre en AMPS test er at pasienten har aktivitetsproblemer knyttet til dagliglivet, og at pasienten samtykker til å gjennomføre testen. ADL ADL er forkortelsen for aktiviteter i dagliglivet, og inkluderer personnære aktiviteter i dagliglivet (PADL) som eks hygiene, toalett, spising, mobilitet, og mer utadrettede, instrumentelle aktiviteter i dagliglivet (IADL) som for eksempel matlaging, husarbeid, innkjøp og barnestell (11). Avdeling Fysikalsk Medisin og Rehabilitering (AFMR). Avdelingens sengeposter gir spesialisert tilbud til pasienter med sammensatte rehabiliteringsbehov. Hovedgruppen er pasienter med hjerneslag, traumatiske hodeskader, og andre nevrologiske lidelser som krever spesialisert rehabilitering. Oppholdstyper ved avdelingen er i hovedsak: primær rehabilitering, sekundær rehabilitering og kortvarige vurderingsopphold. Lengde på opphold varierer. Formål Formålet med prosedyren er å undersøke om AMPS som verktøy kan bidra til en mer systematisk kartlegging av aktivitetsproblemer for pasienter med hjerneslag for lettere å finne rett intervensjon basert på pasientens aktivitetsproblem, måle effekt av ergoterapeuters intervensjon og si noe om pasienten sitt hjelpebehov ved utskrivelse. 2
3 Pasientene er voksne personer med hjerneslag. Prosedyren er skrevet for ergoterapeuter ved AFMR, men er også aktuell for ergoterapeuter ved andre avdelinger ved Haukeland universitetssjukehus. Anbefalinger for praksis Anbefalingene er basert på vurdering av funn i studier, inkludert vurdering av artiklenes styrke i henhold til Sosial- og helsedirektoratet sin styrkeklassifisering som er sterk, moderat eller svak anbefaling, samt praksiserfaringer fra ergoterapeuter. Tidspunkt for å bruke AMPS i forhold til behandlingsforløp: Sterk anbefaling: I Nasjonale retningslinjer 2010 anbefales AMPS som et redskap for global funksjonsvurdering for pasienter med hjerneslag i en rehabiliteringsfase Kommentar fra praksisfeltet: AMPS kan benyttes i alle faser i et behandlingsforløp. AMPS ble mest brukt i forhold til pasienter med hjerneslag. AMPS anvendes ofte i sluttforløpet i forbindelse med sluttstatus Bruk av AMPS for å planlegge intervensjon: Svak anbefaling: AMPS gir et detaljert bilde av pasientens ferdigheter og gjør terapeuten i stand til å identifisere hvilke motoriske- og prosessferdigheter som støtter eller begrenser utførelsen av kjente daglige aktiviteter. Informasjon fra AMPS kan brukes til å velge nyttige kognitive undersøkelser, planlegge intervensjon i forhold til resultatene. Kommentar fra praksisfeltet: Anvendelse av AMPS gjør at intervensjonen raskt kan rettes mot de faktorer som har negativ innvirkning på kvaliteten av aktivitetsutførelsen. Moderat anbefaling: AMPS er egnet for å predikere hjelpebehov. Prosessferdigheter som er den beste predikatoren. AMPS alene er ikke tilstrekkelig for å avklare pasienten sitt hjelpebehov, men AMPS kan være en støtte, og eventuelt styrke den kliniske vurderingen når det gjelder pasienten sine behov for å leve et selvstendig liv. Kommentar fra praksisfeltet: AMPS anvendes ofte i sluttforløpet i forbindelse med sluttstatus og eventuell vurdering av fremtidig hjelpebehov. Bruk av AMPS for å dokumentere endring: Moderat anbefaling: Ved å implementere AMPS i klinisk praksis, bruke det systematisk kan ergoterapeuter dokumentere fremgang relatert til ADL ferdigheter. 3
4 Svak anbefaling: Når ergoterapeuter bruker resultatmål som gjenspeiler ergoterapeutisk tilnærming og mål for behandlingen, vil det kunne gi vår prestasjon evidens for bidrag i en rehabiliteringsprosess. Resultat fra standariserte kartleggingsredskap som for eksempel AMPS kan brukes for å evaluere effekten av den ergoterapeutiske intervensjonen. Kommentar fra praksisfeltet: Systematisk bruk av AMPS kan medvirke til ergoterapeuter arbeider mer evidensbasert, og kan være med på dokumentere effekten av vår intervensjon. AMPS er det beste redskapet vi har i forhold til gyldighet og pålitelighet, og det er et nyttig redskap i klinikken. Ut fra anbefalingene for praksis er det aktuelt å innføre en systematisk bruk av AMPS i kartleggingen av pasienter med hjerneslag. Ansvar Ergoterapeuter som er AMPS sertifisert har ansvar for å bruke AMPS på alle slagpasienter som har vansker med utførelse av daglige aktiviteter. Dersom pasienten blir behandlet av ergoterapeut som ikke er sertifisert, må pasienten henvises til sertifisert ergoterapeut som gjennomfører testen (se vedlegg 1 ). Plan for implementering Det er pr. i dag ikke nødvendig at flere ergoterapeuter sertifiseres i AFMR, men dersom en i fremtiden mangler ergoterapeuter som er sertifisert, vil det kreve kursutgifter. Barrierer for å implementere AMPS på en systematisk måte på en arbeidsplass kan påvirkes av mange faktorer. Ressurser til å utvikle ny kunnskap (tid, kunnskap, materiell), personlig motivasjon hos den enkelte ergoterapeut, tydelig lederskap og et støttende arbeidsmiljø er suksessfaktorer som må være tilstede for å lykkes (12,13). Plan for forventet ressursbruk Tid: En AMPS test tar til sammen minutter. I tillegg kommer tid til forberedende intervju, skåring av testen og gjennomgang av resultatene med pasienten. Dette vil normalt inngå i den 4
5 tiden ergoterapeuten setter av til pasientene uavhengig av om man tar test eller ikke. Tid til skåring kommer imidlertid i tillegg. Materiell rom: Det er nødvendig å ha et kjøkken med vanlig utstyr og matvarer tilgjengelig, samt utstyr man vanligvis finner i et hjem (eks strykejern og bord, støvsuger, seng og sengetøy ). Økonomi: Det kan være nødvendig at flere bør sertifiseres, og må da gjennomføre kurs. Det vil koste tid, penger og innsats. Personell: Det vil ta ekstra tid for ergoterapeutene som er sertifisert, når man også skal teste pasienter man ikke har behandlingsansvar for. Dette må tas hensyn til i planleggingen fra uke til uke. Plan for evaluering og oppdatering Evaluering av prosedyren er planlagt utført i løpet av høsten 2016 som et av målene for ergoterapeutene i avdeling AFMR, Haukeland universitetssjukehus. Ergoterapeutene ved nevrologiskavdeling, HUS vil være aktuelle samarbeidspartnere. Godkjenning Prosedyren en godkjent av: Unni Sveen, ergoterapispesialist ved Avdeling for fysikalsk medisin og Rehabilitering, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Matthias Hütler, Seksjonsoverlege ved Avdeling for Fysikalsk og Rehabilitering, Haukeland universitetssjukehus Regodkjent av Matthias Hütler desember
6 Metode for innhenting av kunnskapsgrunnlag I arbeidet med innhenting av kunnskapsgrunnlaget fulgte vi trinnene i modell for kunnskapsbasert praksis (14). Se vedlagt PICO skjema (vedlegg 2) og dokumentasjon av systematisk litteratursøk fra 2010, 2011 og (vedlegg 3, 4). Søk ble utført i databasene, PubMed, Cochrane Library, OTseeker, og Embase. Vi søkte i databaser for retningslinjer: Best Practice Journal, Guidelines International Network (G-I-N), National Guideline Clearingshouse, National Institute of Health and Clinical Exelleance (NICE), Kliniske retningslinjer Danmark, og Norskspråklige retningslinjer på Helsebiblioteket. Til slutt ble Google scholar brukt for enkeltsøk på tittel og/eller forfatter. Vi har søkt i Helsebiblioteket for å undersøke om andre arbeider med samme type retningslinje. Vi utførte et søk i oktober 2010 sammen med bibliotekar. I desember 2011 og august 2014 utførte vi et kontrollsøk med samme bibliotekar. I dokumentasjon av systematisk litteratursøk har vi i samråd med bibliotekar valgt kun å bruke Assessment of Motor and Process skills som søkeord. Begrunnelsen for dette er at det finnes få artikler vedrørende AMPS, og ved å bruke dette vil alle artikler som omhandler AMPS bli funnet. AMPS er det viktigste elementet i problemstillingen og må være med. Ved å søke på andre ord/uttrykk kunne vi ha gått glipp av aktuelle artikler. Dette ble gjort i samråd med bibliotekar. Inklusjonskriterier i arbeidet har vært artikler som omhandler AMPS i klinisk arbeid, i kartleggingen av pasienter med hjerneslag. Vi inkluderte artikler fra 1995 og oppover. Etter databasesøk sammen med universitetsbibliotekar leste vi mange sammendrag og flere artikler som i ettertid ble ekskludert på bakgrunn av de kriteriene vi hadde satt opp. Alle artiklene vi har lest, men ikke vurdert evidens på er satt inn samleskjema for artikler med en kort begrunnelse hvorfor ikke disse ble valgt (vedlegg 5). Etter dette ble valgte artiklene satt inn i samleskjema for artikler, vurdert med aktuelle sjekklister (15,16,17,18,19) og satt inn i styrkeskjema utarbeidet av Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer (20). (vedlegg 6). I søk 2014 ble det ikke funnet nye aktuelle artikler. 6
7 Resultat og diskusjon Dagens praksis for ergoterapitjentjenesten ved Avdeling for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering er som nevnt at de som er sertifisert til å bruke AMPS bruker det for lite og usystematisk. Vi ønsker å tilegne oss mer kunnskap om hvordan AMPS kan benyttes i kartleggingen av daglige aktiviteter i et rehabiliteringsforløp hos pasienter med hjerneslag. AMPS er funnet å være det beste redskapet for å kartlegge pasientens fungering i både IADL og PADL, som kan måle endring over tid, og som samtidig reflekterer begrepsgrunnlaget i ergoterapi (9, 21,3). Når ergoterapeuter bruker AMPS i kartlegging av pasientene sin aktivitetsfunksjon, vil det øke sannsynligheten for at pasienten får intervensjon som både er rettet mot problemene og ressursene som kom fram (9). Det er ikke funnet noen studier som viser pasienten sin erfaring med AMPS. Våre egne erfaringer, er at det for noen pasienter kan oppleves ubehagelig å bli observert og skåret i en aktivitet slik AMPS gjennomføres. Det er da av avgjørende betydning at man har bygget opp en god terapeut klient relasjon før man tester. Da kan resultatet fra AMPS bidra til økt forståelse og motivasjon for pasienten i rehabiliteringsprosessen, fordi resultatet tydeliggjør hva man jobber med. Det kan gi grunnlag for å diskutere mål, intervensjon og deretter gjennom ny testing, se om det er framgang. Klein (9) har sett på utgitte standardiserte utførelsesbaserte ADL mål for voksne og eldre for å finne hvilke redskap som passer best til ergoterapeutiske behandlingsprinsipp. De ble blant annet vurdert i forhold til om de er holistiske og klientsentrerte. AMPS var det eneste redskapet som møtte alle kriteriene i forhold til å være klientsentrert med blant annet å involvere pasienten i beslutningsprosesser, og som reflekterer et samarbeid mellom terapeut og pasient for sammen å finne relevante mål og utfallsmål. AMPS er funnet å være det beste redskapet som både reflekterer ergoterapien sitt begrepsgrunnlag og kartlegger pasienten sin aktivitetsutføring for mange diagnosegrupper, deriblant hjerneslag (9). Når ergoterapeuter 7
8 bruker utfallsmål som gjenspeiler ergoterapeutisk tilnærming og mål for behandling, vil det kunne være med å gi ergoterapeuten evidens for bidrag i en rehabiliteringsprosess. (9). Det vil være samsvar mellom det vi tenker og gjør som ergoterapeuter, og det vi undersøker hos pasienten for å gi mest mulig hensiktsmessig intervensjon til den enkelte pasient. Wæhrens og Fisher (22) antyder at AMPS kartlegger kvalitet på aktivitetsutføring og ikke bare hjelpebehovet. Ved å implementere AMPS i klinisk praksis og bruke det systematisk, kan ergoterapeuter dokumentere resultat og eventuell fremgang relatert til ADL ferdigheter. Resultat fra standariserte kartleggings redskap blir brukt til å beskrive pasientens problemer, si noe om mulighet for bedring, og for å evaluere effekten av den ergoterapeutiske intervensjonen (23). AMPS gir terapeuten et detaljert bilde av pasienten sine ferdigheter, og gjør terapeuten i stand til å identifisere hvilke motoriske- og prosessferdigheter som støtter eller begrenser utførelsen av kjente daglige aktiviteter. Josman og Birnboim (23) konkluderer med at for ergoterapeuter er AMPS det mest hensiktsmessige redskapet for å vurdere aktivitetesutførelse. Kizony og Katz (24) sammenligner resultat fra AMPS med et sammensatt testbatteri som undersøker kognitive og perseptuelle utfall. Det ble funnet moderat sammenheng mellom prosessferdigheter og kognitive utfall med høyest sammenheng knyttet til visuell oppmerksomhet og visuell kontekstuell hukommelse. Det antyder at oppmerksomhet og hukommelse er underliggende kapasitet som måles i AMPS. Studien antyder derfor at man først kan gjennomføre en AMPS, og deretter velge å gå videre med kognitive/perseptuelle undersøkelser om nødvendig (24). Dette kan tyde på at ergoterapeuter har nytte av å bruke informasjon fra AMPS til å velge nyttige kognitive undersøkelser, planlegge intervensjon i forhold til resultatene, og at det å teste pasient ved innkomst kan være nyttig. Merrit (4) sin studie hadde til hensikt å undersøke effekten av å anvende AMPS sine ferdighetsmål som evidens for å bestemme grad av avhengighet i samfunnet, det vil si hvor mye hjelp den enkelte har behov for. Studien viste at AMPS er egnet for å predikere hjelpebehov. Studien understreker at det er prosessferdigheter som er den beste prediktoren for grad av hjelpebehov (4). Prosessferdigheter kan være en indikator på pasienten sitt hjelpebehov knyttet opp mot det å ha et selvstendig liv (25). AMPS alene er ikke tilstrekkelig for å avklare pasienten sitt 8
9 hjelpebehov, men AMPS kan være en støtte, og kan eventuelt styrke den kliniske vurderingen når det gjelder pasienten sine behov for å leve et selvstendig liv (4). Erfaringer fra praksis Ergoterapeut Ewa Wæhrens hevder at anvendelsen av AMPS tidlig i forløpet, i kartleggingsfasen, har den fordel at intervensjonen raskt kan rettes mot de faktorer som har negativ innvirkning på kvaliteten av aktivitetsutførelsen (26). Hun skriver videre i artikkelen «AMPS til effektmåling i klinisk praksis» at det er i denne fasen det er mest aktuelt å bruke AMPS. I den ergoterapeutiske arbeidspross modellen OTIPM, Occupational Theraphy Intervention Process Model legges det opp til at AMPS anvendes i forbindelse med kartleggingfasen, i evaluering underveis og ved utskrivningsforløpet (26). AMPS kan også anvendes i sluttforløpet i forbindelse med sluttstatus, og som eventuell vurdering av fremtidig hjelpebehov. Systematisk bruk av AMPS kan i følge Wæhrens medvirke til at vi som ergoterapeuter arbeider mer evidensbasert, og at AMPS kan være med på å dokumentere effekten av vår intervensjon (26). Blant ergoterapeuter i Norge er det ulik praksis på hvordan AMPS blir brukt i kartlegging av pasienter med hjerneslag. Ved enkelte institusjoner brukes ikke AMPS på grunn av at ingen av ergoterapeutene som arbeider ved sykehuset er sertifisert. Ved noen arbeidsplasser brukes det sporadisk, men kan være vanskelig å få nye ergoterapeuter sertifisert. Dette kan skyldes at sertifiseringskursene er relativt kostbare, og man må reise utenlands for å kunne delta på kurs. Andre bruker AMPS inn mot de fleste komplekse rehabiliteringspasienter når disse er i stand til å kommunisere og gjennomføre aktiviteter, deriblant pasienter med hjerneslag. Noen har vansker med å innarbeide AMPS i klinikken, og få ergoterapeuter som er sertifisert til å bruke AMPS i sin kliniske praksis grunnet at de opplever det som et tidkrevende instrument. På tross av dette sier noen at AMPS er det beste redskapet vi har i forhold til gyldighet og pålitelighet, og at det er et meget nyttig instrument i klinikken. Noen trakk frem at AMPS var særlig nyttig når pasienten fungerte nokså godt, men likevel hadde problemer med «noe». Dette gjaldt for pasienter både i primær og sekundær opphold. Noen brukte AMPS mest i sub- 9
10 akutt fase, en annen når det nærmet seg utskrivelse etter et primæropphold. AMPS ble brukt mest i forhold til pasienter med hjerneslag. Konklusjon Ut ifra aktuelle artikler og erfaringer fra praksisfeltet er det mye som tyder på at AMPS er et nyttig redskap i kartleggingen av pasienter med hjerneslag. Det er ingen av artiklene som direkte tar for seg når i behandlingsforløpet det er mest hensiktsmessig å bruke AMPS. Kizony og Katz (24) antyder at siden oppmerksomhet og hukommelse er underliggende kapasitet som måles i AMPS kan det være hensiktsmessig å gjennomføre en AMPS test tidlig i pasientforløpet, og ut i fra resultat eventuelt velge å gå videre med kognitive/perseptuelle undersøkelser (24). Dette kan tyde på at det vil være nyttig å teste pasient ved innkomst for lettere å kunne planlegge videre intervensjon. AMPS vil kunne hjelpe ergoterapeuter i å finne ut hvilke motoriske- og prosessferdigheter som støtter eller begrenser pasienten sin utførelse av kjente daglige aktiviteter (23). De konkluderer med at for ergoterapeuter er AMPS det mest hensiktsmessige redskapet for å vurdere aktivitetsutførelse. Dette støttes av Klein (9) som sier at AMPS er det beste redskapet som både reflekterer ergoterapien sitt begrepsgrunnlag og som kartlegger pasienten sin aktivitetsutføring for mange diagnosegrupper, deriblant pasienter med hjerneslag (9). Ved å ta i bruk AMPS i klinisk praksis, bruke det systematisk kan ergoterapeuter bidra til å dokumentere resultat relatert til ADL ferdigheter (22). AMPS er egnet for å si noe om pasienten sitt hjelpebehov for å kunne leve selvstendig etter utskrivelse, men AMPS alene kan ikke avklare pasientens sitt hjelpebehov da dette ofte er komplekst og styres av mange ulike faktorer. AMPS kan være en støtte, og kan eventuelt styrke ergoterapeuters kliniske vurdering når det gjelder pasienten sine behov for å kunne leve et selvstendig liv etter utskrivelsen (4). 10
11 Referanser 1. Borg T, Runge U, Tjørnov J. Basisbog i ergoterapi-aktivitet og deltakelse. ). 1udgave, 2 opplag. Munksgaard Danmark, København s. 2. Helsedirektoratet. Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Oslo. Helsedirektoratet Fisher AG, Jones KB. Assessment of Motor and Process Skills. Volum 1: Development, Standardization, and Administration Manual Seventh Edition. Fort Collins, Colorado.USA. Three Star Press, Inc; 2010: s Merritt BK. Utilizing AMPS ability measures to predict level of community dependence. Scandinavian Journal of Occupational Theraphy Volum 12:1: Bergspång B, Fisher A.G. Validation of the Assessment of Motor and Process skills for use in sweden. Scandinavian Journal of Occupational Theraphy : Bergspång B. Rater calibration stability for the Assessment of Motor and Process Skills. Scandinavian Journal of Occupational Theraphy : Duran LJ, Fisher AG. ). Male and female performance on the Assessment of Motor and Process Skills. Arch Phys Med Rehabil August.75. (8): Merritt BK, Fisher AG. Gender differences in the performance of daily living. (2003). Arch Phys Med Rehab Dec; 84 (12): Klein S, Barlow I, Hollis V. Evaluating ADL measures form an occupational therapy perspective. Canadian Journal of Occupational Theraphy April. Volum 75 (2): Rexroth P, Fisher AG, Merritt BK, Gliner J. ADL differences in individuals with unilateral hemispheric stroke. The Canadian Journal of Occupational Theraphy Oct; 72: Norsk Ergoterapeut Forbund: Chard G. An investigation into use of the Assessment of Motor and Process skills (AMPS) in clinical practice. British Journal of Occupational Theraphy, 2000 October.63: Chard G. Adopting the Assessment of Motor and Process Skills into practice: Therapist`s voice. British Journal of Occupational Theraphy October. 69. (2): Nortvedt, M.W., Jamtvedt, G., Graverholt, B., Reinar, L.M. Å arbeide og undervise kunnskapsbasert en arbeidsbok for sykepleiere. Norsk Sykepleieforbund s. 15. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2006). Sjekkliste for vurdering av en faglig retningslinje. Hentet fra: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2006).Sjekkliste for vurdering av en Kohortestudie. Hentet fra: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2006). Sjekkliste for vurdering av prevalensstudie. Hentet fra: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2008). Sjekkliste for vurdering av en oversiktsartikkel. Hentet fra: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2006).Sjekkliste for å vurdere kvalitativ forskning. Hentet fra: Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Oslo: Helsebiblioteket. (2010). Hentet fra: Donnelley C, Carswell A. Individualized outcome measures: A review of the literature. The Canadian Journal of Occupational Theraphy; 2002 April. 69. (2):
12 22. Wæhrens E, Fisher AG. Improving quality of ADL performance after rehabilitation among people with acquired brain injury. Scandinavian Journal of Occupational Theraphy (4): Josman N, Birnboim S. Measuring kitchen performance: what assessment should we choose? Scandinavian Journal of Occupational therapy nr 8: Kizony R, Katz N. Relationships between Cognitive Abilities and the Process Scale and skills of the Assessment of Motor and Process skills (AMPS) in patients with stroke. Occupation, Participation and Health, spring 2002, volum 22:2: Linden A, Boschian K, Eker C, Schalen W, Norström C-H. Assessment of motor and Process Skills reflects brain-injured patients ability to resume independent living better than neuropsychological test. Acta Neura Scand Januar. 111 (1) : Wæhrens E. AMPS til effektmåling i klinisk praksis. Dansk Ergoterapeuten : The AGREE Collaboration. Appraisal of Guidelines for Research & Evaluation (AGREE) Instrument. Hentet fra: Sosial- og helsedirektoratet. Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer ISBN-nr Hentet fra: ngslinjer.pdf 12
13 Vedlegg 1. Retningslinje for bruk av AMPS i ergoterapitjenesten - Når behandlende ergoterapeut er sertifisert - Når behandlende ergoterapeut ikke er sertifisert 2. Pico 3,4 Dokumentasjon av litteratursøk 2010, 2011, Samleskjema for alle artikler som er lest, men ikke vurdert evidens på, samt kort begrunnelse på hvorfor de ikke er valgt. 6. Samleskjema for valgte artikler med styrkeskjema 7. Metoderapport 13
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Formålet med retningslinjen er å sikre kunnskapsbasert kartlegging av pasienter med hjerneslag. På denne måten
DetaljerSamleskjema for valgte artikler med styrkeskjema
Samleskjema for valgte artikler med styrkeskjema Metode Resultater Artikkel nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 2008 ADL redskap?
DetaljerDokumentasjon av systematisk litteratursøk
Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICOskjema: Hvordan kan ergoterapeuter kartlegge apraksi hos voksne med hjerneslag i venstre hemisfære PubMed, via UiB Dato for søk: 24. november
DetaljerBruk av COPM på slagpoliklinikk for pasienter med lette hjerneslag
Bruk av COPM på slagpoliklinikk for pasienter med lette hjerneslag Elisabeth Kjelgaard UXELKJ@ous-hf.no Medarbeidere: Sonja Aune og Karla Acencio Studien er støttet av Ergoterapeutene Bakgrunn Studien:
DetaljerEnhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby
Enhet for Ergoterapitjeneste COPM Foto: Carl-Erik Eriksson Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1 Canadian Model of Occupational Performance COPM er utviklet i Canada på 80-tallet. Oversatt til norsk
DetaljerDokumentasjon av litteratursøk
Søk skal dokumenteres på en slik måte at de kan reproduseres nøyaktig slik de ble gjennomført. Dato for søk skal alltid oppgis. oppgis der det er relevant. Trefflister og lenker til treff skal ikke legges
DetaljerBetydningen av jobbe strukturert og benytte kvalitetssikrede redskaper
Betydningen av jobbe strukturert og benytte kvalitetssikrede redskaper Jobber kunnskapsbasert Kombinerer forskningskunnskap, erfaringsog ekspertkunnskap og brukerkunnskap Søker aktivt, vurderer kritisk
DetaljerHvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?
Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse
DetaljerEnhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1
Enhet for Ergoterapitjeneste COPM Foto: Carl-Erik Eriksson Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1 MÅLSETTING Kort gjennomgang av: den kanadiske ergoterapimodellen vurderingsinstrumentet COPM Kristin Pelle
DetaljerKunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF
Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert
DetaljerFørerkortvurderinger. Et kunnskapstranslasjonsprosjekt. Mildrid Ofstad
Førerkortvurderinger Et kunnskapstranslasjonsprosjekt Mildrid Ofstad Bakgrunn Førerkortvurdering = avklaring om helsekravene for å oppnå/inneha førerkort er oppfylt Medisinsk Kognitivt Fysisk Aktivitet/praksis
DetaljerSamleskjema for litteratur
Samleskjema for litteratur Metode Artikkel nr. Årstall Studiedesign/ Utval/størrelse Intervensjon Kommentarar Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1. Warren M. A hierarchical model of perceptual dysfunction
DetaljerVerdien av kognitiv kartlegging -Erfaringer ved bruk av skrivebord- og aktivitetsbaserte redskaper. Lene Jevnesveen og Veronica K.
Verdien av kognitiv kartlegging -Erfaringer ved bruk av skrivebord- og aktivitetsbaserte redskaper. Lene Jevnesveen og Veronica K. Sagstuen Agenda Bakgrunn og hensikt Metode Resultater: kartlegging, bruk
DetaljerBlodtrykksmåling - METODERAPPORT
Blodtrykksmåling - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell, slik at blodtrykksmåling utføres på en sikker og hensiktsmessig
DetaljerStabilisering av columna
Norwegian trauma competency service Stabilisering av columna Metode, fremgangsmåte og resultat Elisabeth Jeppesen MPH, PhD Beskyttelse av columna - historikk 80 tallet: under bokstaven A i ATLS primærundersøkelse
DetaljerNakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.
Norwegian trauma competency service Nakkekrage mulighet for nasjonal konsensus www.traumatologi.no Nasjonalt kompetansetjeneste for Traumatologi Er en nasjonal tjeneste som jobber for å bedre behandlingen
DetaljerStudieplan for Kunnskapsbasert praksis
Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...
DetaljerAMPS Assessment of Motor and Prosess Skills
AMPS Assessment of Motor and Prosess Skills Ved ergoterapispesialist Randi Hoel Nettverkssamling 9. nov 2018 Hva er AMPS Utviklet av Ann Fisher Standardisert kartlegging av en persons evne til å utføre
DetaljerMetoderapport. Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren Alt med uthevet skrift må gjøres og dokumenteres for å oppfylle minstekravet.
Kategori: [ ] Gyldig fra: 06.04.2011 Organisatorisk plassering: Helse Bergen HF - Medisinsk servicedivisjon - Ergoterapiavdelingen - Plastikkirurgisk avd. Vedlegg Dok. eier: Dok. ansvarlig:
DetaljerCOPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS. Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Spesialergoterapeut Unni Martinsen
COPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS Spesialergoterapeut Unni Martinsen Dette vil jeg snakke om Erfaring med COPM fra studien The effect of occupational therapy in patients
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier
ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte
DetaljerDemens/kognitiv svikt - mistanke om
Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte
DetaljerDokumentasjon av systematisk litteratursøk
Kategori Pasientbehandling atikk Gyldig fra 05.12.2011 Organisatorisk plassering Helse Bergen HF - Medisinsk servicedivisjon - Ergoterapiavdelingen - Revmatologisk avd. Versjon 1.00 Skjema Dok. eier Solveig
DetaljerSpørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF
Spørsmålsformulering - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Agenda v Kunnskapsbasert praksis v Forberedelse til litteratursøk v Spørsmålsformulering
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med prosedyren er å sikre trygg og hensiktsmessig forflytning av pasienter med hjerneslag i tråd
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Kvalitetssikre gjennomføring og kliniske observasjon av pasient som blir behandlet med perifere nerveblokader
DetaljerPresentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure
Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure Gardermoen 22.januar 2015 Marianne Kopperud Selanger, ergoterapeut, Sørum Kommune Hva er COPM? Kartleggingsvertøy laget av og for ergoteraputer
DetaljerBlodprøvetaking - METODERAPPORT
Blodprøvetaking - METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for kapillær- og venøs blodprøvetaking. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske
DetaljerLett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert
Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen ehelsekonferansen 2010 www.kunnskapsbasert.no
DetaljerMetoderapport Hjerneslag/transitorisk iskemisk anfall (TIA) - Ergoterapi: Kartlegging av kognitive funksjoner i akuttfasen
Pasientbehandling Refnr. Ergoterapi: Kartlegging av kognitive funksjoner i AVGRENSNING OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Prosedyren skal sikre at pasienter som henvises ergoterapeut med hjerneslag
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Retningslinjens overordnede mål er å sikre at pasienter blir vurdert med tanke på om det foreligger apraksi,
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Retningslinjens overordnede mål er å sikre at pasienter blir vurdert med tanke på om det foreligger apraksi,
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Målet er optimal inhalasjonsbehandling til obstruktive barn fra 0 15 år. 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren
DetaljerKunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hva er kunnskapsbasert praksis? Trinnene i kunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hege Berge Rådgiver Evelyn Skalstad Rådgiver Skap gode dager Drammen kommune 27.04.2016 27.04.2016 2 Hva er kunnskapsbasert praksis? 27.04.2016 3 27.04.2016
DetaljerHverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer
Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Prosedyrens overordnede mål er å klargjøre for de ansatte hvilke undersøkelser, rutiner og omsorg som skal
DetaljerAseptisk teknikk METODERAPPORT
Aseptisk teknikk METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell slik at aseptisk teknikk utføres på en sikker og hensiktsmessig
DetaljerBruker norske ergoterapeuter undersøkelses- og vurderingsredskaper?
FAGLIG Bruker norske ergoterapeuter undersøkelses- og vurderingsredskaper? RESULTATER FRA MEDLEMSUNDERSØKELSEN I 2013: DEL 1 Av Cathrine Hagby, Tore Bonsaksen, Anne-Stine Dolva, Sissel Horghagen, Unni
DetaljerProsedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft
METODERAPPORT Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Målet med prosedyren er å forebygge, lindre og behandle
DetaljerUse of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study
Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study Anita Nordsteien Universitetsbibliotekar, HSN PhD-student, Bibliotek og informasjonsvitenskap, HiOA 6/15/2017 Nurse Education
DetaljerMetoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017
Metoderapport Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017 OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi evidensbaserte anbefalinger for fysioterapi
DetaljerAdministrering av klyster - METODERAPPORT
Administrering av klyster - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell slik at administrering av klyster utføres
DetaljerHvordan kan helsepersonell ivareta forsvarlig bruk og stell av etablert arteriekateter hos voksne pasienter, og slik forebygge komplikasjoner?
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Målet har vært å utarbeide en kunnskapsbasert fagprosedyre for stell og bruk av arteriekateter hos voksne pasienter
DetaljerHVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug
IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering
DetaljerHemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer
Hemodialyse Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 1 database Treff i 1 databaser Treff i 6 databaser Treff i 2 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte
DetaljerMedikamentell kreftbehandling og soleksponering
METODERAPPORT Medikamentell kreftbehandling og Oslo universitetssykehus HF, Klinikk for kreft og kirurgi, Radiumhospitalet Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren. Alt med uthevet skrift
DetaljerProsjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset
Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nasjonal satsing på kvalitet Styresak 42/10
DetaljerStrategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013
Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
DetaljerTourettes syndrom - utredning
Tourettes syndrom - utredning Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske
DetaljerHverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer
Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland Campus Bergen 21. september 2017 http://bora.uib.no/handle/1956/15926 Hverdagsrehabilitering
DetaljerErgoterapi og hjerneslag/tia
Ergoterapi og hjerneslag/tia 1 treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 1 database Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer
DetaljerIntravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT
Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:
DetaljerObstipasjon METODERAPPORT
Obstipasjon METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at obstipasjon hos pasienten forebygges eller behandles
DetaljerBlodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT
Blodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT Formålet med : Formålet med er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske kunnskapen hos utøveren slik at blodkulturtaking foregår på en forsvarlig, sikker
DetaljerSammendrag. Innledning
Sammendrag Innledning Omtrent 80 prosent av alle hjerneslag er iskemiske, et resultat av blokkering av oksygentilførselen til hjernen. Dersom det ikke blir påvist intrakraniell blødning og det ikke foreligger
DetaljerSamleskjema for artikler
Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt
DetaljerDesinfisering av hud - METODERAPPORT
Desinfisering av hud - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart avgrenset og definert: Å øke kunnskapen hos helsepersonell slik at huddesinfeksjon utføres på en forsvarlig,
DetaljerKognitiv rehabilitering. Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade
Kognitiv rehabilitering Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade Kjersti Eide Medisinsk divisjon, AFMR Lassa Kognitiv rehabilitering
DetaljerHentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering av Hanne Tuntlandog Nils Erik Ness, samt Fagartikler og COPM kurs av Ingvild Kjeken
Presentasjon av COPM ved Live Hafredal Lilienberg Spesial ergoterapeut, Innsatsteamet Skien kommune Konferanseinnlegg, hverdagsrehabilitering i praksis 17.09.14 i BØ Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering
DetaljerNasjonalt nettverk for kliniske prosedyrer
Nasjonalt nettverk for kliniske prosedyrer Karin Borgen Prosjektleder for nasjonale prosedyrer Leder for Nasjonalt nettverk for kliniske prosedyrer Leder styringsgruppe for kunnskapsbasert praksis Fagutviklingssykepleier,
DetaljerKognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?
Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på
DetaljerKognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?
Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på
DetaljerAvføringsprøve METODERAPPORT
Avføringsprøve METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske kunnskapen hos utøveren slik at avføringsprøve innhentes på en forsvarlig
DetaljerBruk av teknologi i rehabilitering. Anne-Marthe Sanders, Ergoterapeutspesialist i somatisk helse, Stipendiat UIO
Bruk av teknologi i rehabilitering Anne-Marthe Sanders, Ergoterapeutspesialist i somatisk helse, Stipendiat UIO 2 Sunnaas sykehus HF 3 Hvorfor teknologi i rehabilitering - Bakgrunn www.iisartonline.org
DetaljerAktivitetsanalyse som et sentralt verktøy for ergoterapeuter?
Aktivitetsanalyse som et sentralt verktøy for ergoterapeuter? Inger Brit Werge-Olsen Inger Brit Werge-Olsen, 2010 1 Aktivitetsanalyse Den ergoterapeutiske arbeidsprosessen Ergoterapeutens resonnering i
DetaljerCPAP/ NIV - METODERAPPORT
CPAP/ NIV - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset. Prosedyren skal bidra til å øke den kliniske kunnskapen hos helsearbeideren slik at faren for
DetaljerTeknologiplanlegger for implementering av elektroniske hukommelses- og organiseringshjelpemidler
Teknologiplanlegger for implementering av elektroniske hukommelses- og organiseringshjelpemidler Fagkongress i ergoterapi, Trondheim 7.november 2017 Anne-Marthe Sanders, ergoterapispesialist i somatisk
DetaljerLyskebrokk og lårbrokk
Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer
DetaljerProsedyre: Munnstell til palliative pasienter
Prosedyre: Munnstell til palliative pasienter Dette dokumentet dokumenterer litteratursøk utført i henhold til mal som ligger på http://www.helsebiblioteket.no/microsite/fagprosedyrer/verkt%c3%b8y/litteraturs%c3%b8k
DetaljerTerapeutisk hagebruk i rehabilitering - Erfaringer fra Hagegruppa ved Sunnaas sykehus HF
Terapeutisk hagebruk i rehabilitering - Erfaringer fra Hagegruppa ved Sunnaas sykehus HF Nina Levin, ergoterapispesialist, Sunnaas sykehus HF Grete Patil, førsteaman., NMBU Primærrehabilitering etter hjerneslag
DetaljerHjerneslag fire sykehus og en prehospital klinikk
Hjerneslag fire sykehus og en prehospital klinikk Et forbedringsarbeid på bakgrunn av et tilsyn og nasjonale kvalitetsmålinger Mai Bente Myrvold Adli Avdelingssjef jf Avdeling for nevrologi, revmatologi
DetaljerMetoderapport: Kirurgisk telling (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport: Kirurgisk telling (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1.Fagprosedyrens overordnede mål er: Forebygge gjenglemt utstyr i pasienten etter kirurgisk inngrep. 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren
DetaljerAdministrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT
Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er
DetaljerBlodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT
Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.
DetaljerMetoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter
Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter Bakgrunn Hypotermi, dvs. kjernetemperatur < 36,0 C, er vanlig forekommende
DetaljerKVALITETSSIKRING AV AVDELINGENS FYSIOTERAPEUTISKE PRAKSIS
KVALITETSSIKRING AV AVDELINGENS FYSIOTERAPEUTISKE PRAKSIS Formål - hensikt Satte spørsmåltegn ved egen praksis manglet redskaper i møte med pasientene, både ved utredning og behandling Fysioterapeutisk
Detaljer1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?
METODERAPPORT: MUNNSTELL TIL INTUBERTE BARN 1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? Prosedyrens overordnede mål er å forbygge komplikasjoner og nosokominale infeksjoner
Detaljer1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten.
Vedlegg 1: Metoderapport Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten.
DetaljerAdministrering av inhalasjoner METODERAPPORT
Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at inhalasjoner foregår på en forsvarlig,
DetaljerUrinprøve og urinstiks METODERAPPORT
Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at urinstiks og urinprøver tas på en forsvarlig,
DetaljerPasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel
Vårmøte 2012, Oslo Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling, Helse Fonna HF Institutt for
DetaljerErgoterapi og demensutredning
Ellen Gjertsen Clark Ergoterapi og demensutredning Ergoterapeutens rolle i demensutredning Klinisk kommunikasjon for eldre med demens 4. Mai 2016 1 ERGOTERAPI Fokus på aktivitet, ikke sykdom og aldring
DetaljerErfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune
Erfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune v/kristi Rørlien Fagkoordinator/sykepleier 29.Mai 2018 Takk til Bergen kommune for prioritering av tjenesten! Hvem er Innsatsteamet Team sammensatt av ergoterapeut,
DetaljerHverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?
Eline Aas, Universitetet i Oslo Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt? Evaluering finansiert av Helsedirektoratet: Samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Vestlandet (Eva Langeland, Hanne Tuntland,
DetaljerDokumentasjon av systematisk litteratursøk
Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICO skjema: Problemstilling: Hva er beste måte å administrere oksygenbehandling til voksne, ikke tracheostomerte innlagte pasienter på? Delspørsmål:
DetaljerNasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Bakgrunn og historikk Initiert i klinikken (OUS/Ullevål og Innlandet) Nettverk
DetaljerHelse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord
Helse Sør-Øst RHF Teknologi og ehelse/regionale standarder, prosedyrer, brukerveiledninger og opplæring for DIPS/Regionale Standardområder DIPS Utgave: 2.00 Utarbeidet/revidert av: Sykehuset Østfold HF
DetaljerHvordan søke etter systematiske oversikter?
SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5
DetaljerBrukermedvirkning i forskning
21. NOVEMBER 2017 Brukermedvirkning i forskning Torhild Holthe, Anne Lund og Irma Pinxsterhuis Agenda for workshopen Kort presentasjonsrunde Introduksjon Erfaringsutveksling i små grupper og plenum Eksempler
DetaljerUtviklet av J.C. Stehmann-Saris, C.M. van Heugten, A. Kinèbanian & J. Dekker.
ADL OBSERVASJONER Utviklet av J.C. Stehmann-Saris, C.M. van Heugten, A. Kinèbanian & J. Dekker. Formål Å vurdere nivå for selvstendighet ved utførelse av selvvalgte, meningsfulle aktiviteter. Å avgjøre
DetaljerKunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis Katrine Aasekjær Senter for kunnskapsbasert praksis 12.06.13 Evidence Based Practice Evidence Based Medicine Evidence Based Nursing Evidence Based Dentistry Evidence Based Mental
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk
DetaljerSVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG
SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG EIT KVALITETSFORBEDRINGS -PROSJEKT MED BRUK AV KRITERIEBASERT KLINISK AUDIT N E V R O KO N G R E S S, 1 1. - 1 2. J U N I 2 0 1 5 Jorun Sivertsen, Master i Kunnskapsbasert
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på retningslinjene? Hva forteller retningslinjene? Kan retningslinjene være til hjelp i praksis? Under de
Detaljer+ Nasjonale faglige retningslinjer Ingen funn. + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 1 databaser
Trygg transport av intensivpasienter + Nasjonale faglige retningslinjer + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 1 databaser + Kunnskapsbaserte retningslinjer Treff i 3 databaser + Kunnskapsbaserte
DetaljerSandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017
Hverdagsmestring Sandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017 Temaer Organisering hjemmerehabilitering i Sandefjord kommune Inkludering av pasienter en tverrfaglig vurdering Endringsarbeid
DetaljerPerifer venekanyle: Innleggelse, vedlikehold og fjerning - METODERAPPORT
Perifer venekanyle: Innleggelse, vedlikehold og fjerning - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om innleggelse av PVK, vedlikehold av PVK og fjerning av PVK. Formålet med prosedyrene:
Detaljernye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis
Vandvik Holmsbu Mai 2016 Innføring i GRADE på norsk med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik lege SIHF-Gjøvik og forsker ved Kunnskapssenteret Læringsmål:
DetaljerMetoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyren skal gi beslutningsstøtte for trygg og kunnskapsbasert bruk av lavflow i vedlikeholdsfase
DetaljerEvidensbasert sykepleie i møte med praksis
Evidensbasert sykepleie i møte med praksis En kvalitativ studie basert på intervju med 8 intensivsykepleiere Avvenning av respirator som eksempel på evidensbasert sykepleie. Hvordan erfarer intensivsykepleiere
Detaljer