Trøndelagsmodellen for Folkehelsearbeid Innovasjon i offentlig sektor- fra kunnskap til handling-fra handling til kunnskap Lillefjell, M. 1,2, Anthun K. S. 1,2, Horghagen S. 1, Magnus E. 1, 1 Fakultetet for medisin og helsevitenskap, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, Studieprogram Ergoterapi, NTNU, 2 NTNU Senter for helsefremmende forskning Fagkongress i ergoterapi Trondheim, 6.- 8. November 2017. Workshop: Folkehelse
Fra kunnskap til handling fra handling til kunnskap Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor 4-årig innovasjons- og forskningsprosjekt Lokale og regionale aktører i samarbeid med forskningsinstitusjoner Koordinere og samhandle på tvers av politikk, sektor, fag og nivå Bygger på erfaringer fra forprosjektet «Kunnskapsbasert folkehelsearbeid» (Lillefjell, Knudtsen & Wist, 2011; Lillefjell et al., 2013).
Rammeverk for folkehelsearbeidet Verdens helseorgansasjon WHO - Ottawa-charteret understreker at helsefremmende arbeid har klar sammenheng med politikk, med alle samfunnsnivåer, og med lokalmiljøet rundt oss.. Lov om planlegging og byggesaksbehandling setter fokus på samfunns- og arealplanleggingen som en viktig helsefremmende ressurs, hvor bygninger eller byggeprosesser kan påvirke omgivelsenes egnethet til å gi gode oppvekstsvilkår og et godt bomiljø. Folkehelseloven skal sikre at samfunnet fremmer helse, forebygger sykdom og utjevner sosiale helseforskjeller. Et grunnleggende prinsipp i den nye folkehelseloven er å tenke helse i alt vi gjør både for kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. 3
Kommunenes oppgaver 1. Få oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 2. Forankre folkehelse i kommunens planer 3. Sørge for medvirkning og deltakelse i planlegging og beslutningsprosesser 4. Koordinere og samhandle på tvers av politikkområder, sektorer, fag og nivå 4
Bakgrunn- utvikling av Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid Behov for: Kunnskapsbaserte strategier Bred involvering Tverrsektoriell innsats i folkehelsearbeidet 5
Formålet med prosjektet Bedre kvaliteten på implementering av folkehelsearbeidet i kommunene gjennom å utvikle og teste modeller og metoder for å omsette kunnskap til praksis og praksis til kunnskap. Utvikle konkrete eksempler på effektive styringssirkler i folkehelsearbeidet som kan standardiseres. Gjøre metodene og modellene som viser seg å fungere best tilgjengelig. 6
To parallelle prosesser 1. Innovasjon det praktiske arbeidet i kommunene 2. Forskning - sett på arbeidsmetoder 7
Tiltak i kommunene Malvik kommune: Malvikstien Steinkjer kommune: Byutvikling Rismelparken Vikna kommune; Lysløype/tursti+park i sentrum Utvikle lokale rekreasjonsområder hvor prinsipper for helsefremming tas i bruk: *Inkludering og sosial utjevning *Sosial møteplasser *Nye brukergrupper 8
Resultat Ny kunnskap og ny praksis Modell, mal, rutiner for tverrsektorielt samarbeid i kommunene Verktøy til bruk i folkehelsearbeidet i flere kommuner Vitenskapelige publikasjoner 9
Kunnskapsgrunnlag - TRØNDELAGSMODELLEN FOR FOLKEHELSEARBEID Følgeforskning med fokus på prosessen og arbeidsmetodene: Systematisk dokumentanalyse -plandokument Systematisk litteraturgjennomgang forskningsbasert litteratur, grå litteratur Individuelle dybdeintervju Fokusgruppeintervju Søkekonferanse Logg Folkemøter Systematisk samhandling og samrefleksjon mellom alle involverte aktører og lokalsamfunn 10
TRØNDELAGSMODELLEN FOR FOLKEHELSEARBEID Tar utgangspunkt i sentrale utfordringer Metode for å operasjonalisere kravet i lovverket Metoden er forskningsbasert Bygger på utvikling og evaluering av folkehelsetiltak Arbeidsmetode hvor målet er å utvikle og forbedre praksis
TRØNDELAGSMODELLEN FOR FOLKEHELSEARBEID Beskriver 7 steg for innhenting og omsetting av beste tilgjengelig kunnskap til målrettede tiltak gjennom: felles forståelse medvirkning forankring
TRØNDELAGSMODELLEN FOR FOLKEHELSEARBEID Hvordan vurderes helsetilstanden i befolkningen i kommunen? Hva er status for folkehelsearbeidet i kommunen? Hvordan omsette sentral politikk til lokal praksis? Hvordan ivareta koblingen mellom ulike politikkområder som klima og miljø, bolig, arealforvaltning og folkehelse? Hvordan velge og sette i verk målrettede tiltak? Hvilken kunnskap legges til grunn?
AKTØRSIRKELEN Hovedaktørene i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet som har definerte roller og ansvar Medvirkning Sikre at den offentlig innsatsen forankres i innbyggernes behov
Søkekonferanse Eva Magnus Involvere og skape en felles forståelse for folkehelsetiltak i kommunen Gjennomfør en idédugnad Lage en konkret plan for aktuelle folkehelsetiltak 25
Søkekonferanse en idédugnad Bygger på involvering, medvirkning og tverrsektorielt arbeid Utviklet av Merrelyn og Fred Emery, Australia på 1970-tallet
Planlegging og forberedelse Beslutninger som må tas: Hvilke utfordringer har vi i kommunen? Hvilket innsatsområde skal vi konsentrere oss om nå? Hvem skal planlegge konferansen? Hvem skal lede konferansen? Hvem skal inviteres til å delta? Stikkord: berøres, kan bidra, beslutte, har interesse av Hvem kan holde korte innlegg? Hvor mye tid skal vi avsette? 28
Skape idéer gruppearbeid 1 Arbeide i bredt sammensatte grupper Med din erfaring, og det du har hørt i dag, hvilke folkehelseprosjekt kan være aktuelle i din kommune? Så mange idéer som mulig Bygge på hverandres idéer Ikke vurdere hva som er mulig og ikke Presentasjon for plenum 30
Utvikle prosjektidéen Nye grupper bygger videre på valgt forslag og utvikler en prosjektidé, med: Prosjekttittel, beskrivelse av idéen og mål Målgruppe(-r) Hvordan realisere/hva skal gjøres Tidsramme Organisering Eventuelle barrierer eller utfordringer Kriterier for suksess Planen presenteres og diskuteres i plenum
Referanser Horghagen, S ---et al 2017 Lillefjell, M., Knudtsen, M. S., Wist, G., & Ihlebæk, C. (2013). From knowledge to action in public health management: Experiences from a Norwegian context. Scandinavian Journal of Public Health, 41:771-777. Lillefjell, M., Knudtsen, M. S., Wist, G., Magnus, E., Anthun, K. S., Horghagen, S., & Espelund, G.A. (2017). Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid: Veileder. Trondheim, Norway: Rapportserie fra NTNU Senter for Helsefremmende Forskning Rapport 2017/1. Magnus, E., Knudtsen, M. S., Wist, G., Weiss, D., & Lillefjell, M. (2016). The search conference as a method in planning community health promotion actions. Journal of Public Health Research, 5(2): 621. doi: 10.4081/jphr.2016.621 Ministry of Health and Care Services (2013). Public Health Report: Good health: A common responsibility. White paper 34. Oslo, Norway. Norwegian Government (2011). Public Health Act (Lov om folkehelsearbeid). Oslo, Norway: Norwegian Parliament (Stortinget). Urbanowski, R., Shaw, L., & Chemmuttut, L. C. (2013). Occupational science value propositions in the field of public policy. Journal of Occupational Science, 20(4), 314 325. http://dx.doi.org/10.1080/14427591.2013.806208 Weiss, D., Lillefjell, M., & Magnus, E. (2016). Facilitators for the development and implementation of health promoting policy and programs: A scoping review at the local community level. BMC Public Health, 16(1): 140. DOI: 10.1186/s12889-016-2811-9 World Health Organization (1986). The Ottawa Charter for Health Promotion. Geneva, Switzerland: World Health Organization. World Health Organization. (2012). Global plan of action on social determinants of health. Geneva, Switzerland: World Health Organization. 34
Takk til Guri Wist og Margunn Skjei Knudtsen, Nord-Trøndelag Fylkeskommune Takk til Geir Arild Espnes, NTNU Senter for Helsefremmende forskning 35