INFORMASJONSDOKUMENT I forbindelse med foreslått sammenslutning mellom Klepp Sparebank og Time Sparebank og Den Sammensluttede Bankens navn blir Jæren Sparebank 20. oktober 2014 Rådgivere:
Viktig informasjon Vennligst se punkt 13.1 Definisjoner for en nærmere forklaring av definerte begreper i Informasjonsdokumentet, som også får anvendelse på Informasjonsdokumentets forside. Dette informasjonsdokumentet ( Informasjonsdokumentet ) er utarbeidet i forbindelse med den planlagte sammenslutningen av Klepp Sparebank og Time Sparebank ( Bankene ). Regnskapsmessig gjennomføres sammenslutningen som en omvendt overtakelse, det vil si at Klepp Sparebank som er juridisk overtakende bank, reelt sett er overdragende, og at Time Sparebank som er juridisk overdragende bank anses reelt sett som overtakende. Formålet er å gi en beskrivelse av den sammensluttede sparebankens (den Sammensluttede Banken eller Jæren Sparebank ) stilling etter Sammenslutningen. Informasjonsdokumentet er utarbeidet i henhold til verdipapirhandelloven 7-3 og 7-5 nr. 5, samt Oslo Børs' løpende forpliktelser punkt 3.5 og er kontrollert av Oslo Børs. Distribusjon av Informasjonsdokumentet kan være underlagt restriksjoner i visse jurisdiksjoner. Med unntak av kontroll av Informasjonsdokumentet fra Oslo Børs, er det ikke gjort tiltak for å tillate distribusjon av Informasjonsdokumentet i noen jurisdiksjon hvor særskilte tiltak kreves. Enhver som mottar Informasjonsdokumentet må orientere seg om, og opptre i henhold til, slike restriksjoner. Ingen andre enn de som er beskrevet i Informasjonsdokumentet er gitt tillatelse til å gi informasjon eller tilsagn på vegne av Bankene eller Rådgivere i forbindelse med sammenslutningen omhandlet i dette Informasjonsdokumentet. Dersom noen andre likevel gir slik informasjon, må disse anses som uberettiget til dette. Den enkelte investor oppfordres til å gjøre en selvstendig vurdering av Sammenslutningen som beskrives i Informasjonsdokumentet. Den enkelte investor oppfordres videre til å vurdere behovet for å innhente supplerende informasjon eller konferere med egen juridisk rådgiver, bedriftsrådgiver eller skatterådgiver for juridisk, bedriftsmessig eller skattemessig råd. Informasjonen som fremkommer i Informasjonsdokumentet skal være à jour per dato for Informasjonsdokumentet og er basert på kilder som er ment å være pålitelige. All informasjon og beregninger som gjelder fremtidige forhold er basert på vurderinger etter beste skjønn. Distribusjon av Informasjonsdokumentet betyr ikke at det ikke kan ha skjedd endringer i forhold vedrørende det som er beskrevet i dette Informasjonsdokumentet etter dato for dette Informasjonsdokumentet. Eventuelle tvister vedrørende Informasjonsdokumentet er underlagt norsk lov og skal underlegges norske domstolers eksklusive myndighet. Informasjonsdokumentet er kun utarbeidet på norsk. Vedleggene til Informasjonsdokumentet er å anse som en del av Informasjonsdokumentet. 2
1 INNHOLDSFORTEGNELSE Viktig informasjon... 2 1. SAMMENDRAG... 6 1.1 Bakgrunn for og formålet med Sammenslutningen... 6 1.2 Sammenslutningen... 6 1.3 Proforma finansiell informasjon for den Sammensluttede Banken... 8 1.4 Risikofaktorer... 11 1.5 Dokumenter til gjennomsyn... 12 2 RISIKOFAKTORER... 13 2.1 Risiko for den Sammensluttede Banken som omfatter utviklingen i verdipapirmarkedet samt endring i rammebetingelser... 13 2.2 Forretningsmessig risiko... 14 2.3 Risiko knyttet til gjennomføringen av Sammenslutningen... 20 2.4 Andre forhold... 21 3 ERKLÆRINGER... 22 3.1 Ansvarserklæringer... 22 4 OM SAMMENSLUTNINGEN... 23 4.1 Bakgrunn for og formålet med Sammenslutningen... 23 4.2 Hovedavtalen... 24 4.3 Nærmere om Sammenslutningen... 24 4.4 Omkostninger... 30 4.5 Rådgivere... 30 5 DEN SAMMENSLUTTEDE BANKEN... 31 5.1 Informasjon om den Sammensluttede Banken... 31 5.2 Hovedstyre, ledelse og styrende organer... 31 5.3 Organisasjonen i den Sammensluttede Banken... 33 5.4 Målsetninger og ambisjoner for den Sammensluttede Banken... 34 5.5 Sparebankstiftelsene... 35 5.6 Beskrivelse av den Sammensluttede Bankens virksomhet... 37 5.7 Proforma finansiell informasjon for den Sammensluttede Banken... 38 5.8 Beskrivelse av Eika Gruppen... 48 5.9 Eierstyring og selskapsledelse... 51 5.10 Forskning og utvikling, patenter og lisenser... 51 5.11 Miljø... 51 5.12 Arbeidskapital... 51 6 SPAREBANKSTIFTELSENE... 52 6.1 Bakgrunnen for opprettelse av sparebankstiftelsene... 52 6.2 Opprettelse av stiftelse... 52 6.3 Formål... 52 3
6.4 Stiftelsenes kapital... 53 6.5 Stiftelsenes organer... 53 6.6 Lovregulering, registrering og tilsyn... 53 7 PRESENTASJON AV Klepp Sparebank... 54 7.1 Informasjon om Klepp Sparebank... 54 7.2 Historikk... 54 7.3 Visjon og forretningsidé... 54 7.4 Organisasjon... 54 7.5 Klepp Sparebanks kundegrunnlag og markedsposisjon... 55 7.6 Omsetning innen ulike segmenter... 57 7.7 Innskudd... 58 7.8 Utlånsportefølje... 58 7.9 Tap og mislighold... 58 7.10 Klepp Sparebanks finansiering... 59 7.11 Organisasjon, styre og ledelse... 61 7.12 Eierstyring og selskapsledelse... 64 7.13 Finansiell informasjon for Klepp Sparebank... 64 8 PRESENTASJON AV TIME SPAREBANK... 70 8.1 Informasjon om Time Sparebank... 70 8.2 Historikk... 70 8.3 Visjon og forretningsidé... 70 8.4 Organisasjon... 70 8.5 Time Sparebanks kundegrunnlag og markedsposisjon... 72 8.6 Omsetning innen ulike segmenter... 73 8.7 Innskudd... 73 8.8 Utlånsportefølje... 74 8.9 Tap og mislighold... 74 8.10 Time Sparebanks finansiering... 75 8.11 Organisasjon, styre og ledelse... 76 8.12 Eierstyring og selskapsledelse... 79 8.13 Finansiell informasjon for Time Sparebank... 79 9 EIERANDELSKAPITAL OG EGENKAPITALBEVISEIERE... 84 9.1 Eierandelskapitalen i den Sammensluttede Banken... 84 9.2 Største egenkapitalbeviseiere i Klepp... 84 10 SKATT... 86 10.1 Innledning... 86 10.2 Skattemessig virkning av sammenslutningen... 86 10.3 Egenkapitalbeviseiere skattemessig bosatt i Norge... 87 10.4 Kildeskatt på utbytte til utenlandske egenkapitalbeviseiere... 88 11 JURIDISKE FORHOLD... 90 4
11.1 Selskapsrettslig virkning av Sammenslutningen... 90 11.2 Tvister... 90 11.3 Vesentlige kontrakter... 90 12 Annen informasjon... 91 12.1 Dokumenter til gjennomsyn... 91 12.2 Tredjepartsinformasjon... 92 13 DEFINISJONER, LOVER OG FORSKRIFTER... 93 13.1 Definisjoner... 93 13.2 Relevante lover og forskrifter... 94 VEDLEGG 1: Hovedavtale... 95 VEDLEGG 2: Forslag til vedtekter for den Sammensluttede Banken... 105 VEDLEGG 3: Vedtekter for Klepp sparebank... 111 VEDLEGG 4: Vedtekter for Time Sparebank... 117 VEDLEGG 5: Uttalelse fra Deloitte vedrørende proformatall... 121 VEDLEGG 6: Plan for sammenslutning (fusjonsplan)... 124 VEDLEGG 7: Rapport om sammenslutning... 134 VEDLEGG 8: Revisjonsberetning, Klepp Sparebank... 135 VEDLEGG 9: Revisjonsberetning, Time Sparebank... 146 5
1. SAMMENDRAG Sammendraget er ment å gi en kortfattet beskrivelse av de mest sentrale områdene i Informasjonsdokumentet, og informasjonen er ikke uttømmende. Sammendraget må leses som en innledning til resten av Informasjonsdokumentet, og er underordnet den mer utfyllende informasjonen som finnes annet steds i Informasjonsdokumentet samt i vedleggene til Informasjonsdokumentet. Enhver beslutning om å investere i den Sammensluttede Banken må baseres på Informasjonsdokumentet som helhet. I Informasjonsdokumentet benyttes en rekke begreper som er skrevet med stor forbokstav. Disse begrepene skal forstås i samsvar med definisjonslisten som er inntatt i kapittel 13 i Informasjonsdokumentet. 1.1 Bakgrunn for og formålet med Sammenslutningen Styrene i Klepp Sparebank og Time Sparebank har kommet til at de interesser deres banker skal ivareta vil være best tjent med at virksomheten i bankene slås sammen. Sammenslutningen skjer ved at sparebankvirksomheten i Time Sparebank overføres til det om i dag er Klepp Sparebank. Den Sammensluttede Banken videreføres under navnet Jæren Sparebank. Time Sparebank etablerte i 2014 Sparebankstiftelsen Time og Hå, og Klepp Sparebank vil etablere en sparebankstiftelse i forbindelse med sammenslutningen. Sparebankstiftelsene skal fremme sparebankvirksomhet i henholdsvis Klepp, Time og Hå kommuner (Kommunene) gjennom å eie egenkapitalbevis i Jæren Sparebank og disponere utbytte til allmennyttige formål. Målsetningen er å videreføre sparebankvirksomheten i Klepp Sparebank og Time Sparebank gjennom Jæren Sparebank med lokal forankring i Kommunene, sikre et godt banktilbud i Kommunene og samtidig skape en lokal bankenhet med god konkurransekraft, lønnsomhet og evne til å bidra til lokalsamfunnenes videre utvikling. 1.2 Sammenslutningen 1.2.1 Hovedavtalen Avtalen om sammenslutning av Time Sparebank og Klepp Sparebank, datert 22. september 2014. Med Hovedavtalen følger en Fusjonsplan, med detaljer rundt fusjonen. 1.2.2 Gjennomføring av Sammenslutningen Sammenslutningen søkes gjennomført per 1. januar 2015, eller hvis dette ikke lar seg gjøre per nevnte dato, så raskt som mulig deretter, dog senest innen 1. februar 2015. Sammenslutningen gjennomføres med regnskapsmessig virkning innenfor rammen av regnskapslovgivningen. Teknisk ventes fusjonen gjennomført 2 kvartal 2015. Sammenslutningen skjer ved at eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres fra Time Sparebank til det som i dag er Klepp Sparebank. Klepp Sparebank og Time Sparebank videreføres som Jæren Sparebank. 1.2.3 Bytteforholdet Samlet bokført egenkapital i bankene i henhold til mellombalanse pr. 31. august 2014 utgjør NOK 1 188 millioner. Justert for mer- og mindreverdier i Klepp Sparebank, som er regnskapsmessig overdragende bank, blir bokført verdi i utkast til åpningsbalanse pr. 31. august 2014 NOK 1 185 millioner, hensyntatt avsetninger til gaver og utbytte på NOK 10 millioner. Sett hen til vektet 6
normalresultat før skatt og markedsprising, gir det et bytteforhold på 58,0 % til Time Sparebank og 42,0 % til Klepp Sparebank. 1.2.4 Eierandelskapital i den Sammensluttede Banken Grunnkapitalen i den Sammensluttede Banken skal utgjøre NOK 502 millioner og etableres med innskudd fra nåværende grunnfondskapital i henholdsvis Klepp Sparebank og Time Sparebank. Andel grunnfondskapital fordeles likt mellom bankene, slik at hver av bankene skyter inn NOK 251 millioner. Gitt bytteforholdet skal Sparebankstiftelsen Klepp ha en andel av den totale eierandelskapitalen på 14,5 % og Sparebankstiftelsen Time og Hå skal ha en andel på 63,9 %. Eierandelskapitalen i den Sammensluttede Banken vil utgjøre NOK 123 313 075, hensyntatt kapitalnedsettelse som er foreslått i Klepp Sparebank forut for gjennomføring av sammenslutningen som nærmere beskrevet i planen for sammenslutning. 1.2.5 VPS-registrering og notering på Oslo Børs Klepp Sparebank er per dato for Informasjonsdokumentet notert på Oslo Børs under tickerkode KLEG (ISIN-nr. NO 001 035 9433). I forbindelse med gjennomføringen av Sammenslutningen, vil overtakende selskap, Klepp Sparebank, videreføre sin notering under det nye navnet på den Sammensluttede banken, Jæren Sparebank. Etter gjennomføringen av Sammenslutningen vil den Sammensluttede banken beholde Klepp Sparebanks ISIN-nummer. Tickerkoden for Jæren Sparebank vil være JAEREN. Inntil utbytte for 2014 er utbetalt, opprettes separat ISIN (verdipapirnummer) for de egenkapitalbevisene som utstedes til de to sparebankstiftelsene. Egenkapitalbevisene som eies av stiftelsene vil derfor ikke bli børsnoterte før alle egenkapitalbevisene får felles ISIN. 1.2.6 Tidsplan for Sammenslutningen Nedenfor følger en oversikt over forventet tidsplan for Sammenslutningen. TABELL 1 - TIDSPLAN FOR SAMMENSLUTNING Tidspunkt Begivenhet 22. september 2014 Styrene i Bankene vedtok forslag til: avtale om sammenslåing, plan for sammenslåing, styrerapport for sammenslåing, opprettelse av sparebankstiftelse (fullmakt), stiftelsesdokument og vedtekter for sparebankstiftelse, utkast til åpningsbalanse, konvertering av grunnfond til eierandelskapital (fullmakt), utstedelse av egenkapitalbevis (fullmakt), kapitalnedsettelse med endring av pålydende verdi på egenkapitalbevisene og endring av vedtekter. 23. oktober 2014 Forstanderskapsmøter i Bankene der styrenes forslag behandles. Deretter gis melding til relevante offentlige myndigheter, herunder søknad til Finanstilsynet sendes etter at det er fattet vedtak i Bankenes forstanderskap. Et informasjonsdokument som nærmere redegjør for sammenslåingen og bankene vil bli offentliggjort så snart som mulig, men vil kun foreligge i forkant av forstanderskapsmøtene dersom dokumentet er ferdig godkjent av relevante myndigheter på dette tidspunkt. 1. kvartal 2015 Sammenslutningen forventes gjennomført tidlig 1. kvartal 2015 (forutsatt godkjenning fra relevante offentlige myndigheter og oppfyllelse av øvrige vilkår). Endelig teknisk sammenslåing ventes i løpet av 2. kvartal 2015. 1.2.7 Ansatte Ingen ansatte skal sies opp som følge av Sammenslutningen. Sparebanken Klepp har per i dato for Informasjonsdokumentet 49 ansatte, tilsvarende 43 årsverk, mens Sparebanken Time har 57 ansatte, tilsvarende 49 årsverk. 7
1.3 Proforma finansiell informasjon for den Sammensluttede Banken Tabellene nedenfor viser proforma resultatregnskap og balanse per 31. desember 2013 og per 31. august 2014 for den Sammensluttede Banken. Den ureviderte proforma finansielle informasjonen har blitt sammenstilt for å ivareta kravene i seksjon 3.5.2.6 av Oslo Børs løpende forpliktelser for børsnoterte selskap. Den ureviderte proforma finansielle informasjonen har blitt sammenstilt i samsvar med kravene i Annex II of Regulation (EC) 809/2004 samt ESMAs anbefalinger for konsistent implementering av den Europeiske Kommisjonens forordning om prospekter nummer 809/2004. Den proforma finansielle informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med SEC Regulation S-X og hadde egenkapitalbevis skulle registreres i USA under U.S: Securities Act of 1933, ville denne ureviderte proforma finansielle informasjonen, inkludert uttalelsen fra revisor bli endret/eller fjernet fra dokumentet. Den proforma finansielle informasjonen er utarbeidet basert på de reviderte konsernregnskapene for Time Sparebank og Klepp Sparebank for 2013 og de ureviderte tallene per 31. august 2014. Dette var gjort for å få så oppdaterte proforma tall som mulig. 1.3.1 Proforma resultatoppstilling TABELL 2 - PROFORMA RESULTATREGNSKAP 2013 Proforma resultatregnskap 2013 TIME TIME (IFRS NGAAP justeringer) KLEPP Basis for Pro-forma IFRS Proforma justeringer oppkjøpsanalyse Proforma resultat Revidert Revidert Urevidert Urevidert Renteinntekter 236 092-244 708 480 800 480 800 Rentekostnader 141 961-156 622 298 583-13 709 284 874 b4,b5,b6 Netto renteinntekter 94 131-88 086 182 217-13 709 168 508 Provisjonsinntekter m.v. 42 240-39 315 81 555 81 555 Provisjonskostnader m.v. 4 541-3 994 8 535 8 535 Andre driftsinntekter 319-2 588 2 907 2 907 Inntektsført negativ goodwill 110 528 110 528 b8 Netto provisjons- og andre inntekter 38 018-37 909 75 927 186 455 Utbytte og resultat investeringer etter egenkapitalmetoden 6 170 594 6 762 13 526 13 526 a5 Netto verdiendring på fin. instrumenter til virkelig verdi over resultat 2 098-6 667 679-3 890-3 890 a1, a2, a3 - - Noter Netto inntekter fra finansielle investeringer 8 268-6 073 7 441 9 636 9 636 Lønn og sosiale kostnader 39 449 109 34 916 95 849 95 849 a6 Generelle administrasjonskostnader 17 905-21 375 17 905 17 905 b1,b3 Avskrivninger og nedskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 1 621-1 926 3 547 4 215 7 762 b1 Andre driftskostnader 13 347 1 920 11 325 26 592 26 592 a8 Sum driftskostnader 72 322 2 029 69 542 143 893-120 022 148 108 Driftsresultat før tap 68 095-8 102 63 894 123 887-120 022 216 491 Nedskrivninger og tap på utlån og garantier 3 743 5 916 9 659 9 659 Driftsresultat før skatt 64 352-8 102 57 978 114 228-120 022 206 832 Skattekostnad 18 408-3 731 13 934 28 611 2 563 31 174 b7 Resultat etter skatt 45 944-4 372 44 044 85 617-117 459 175 658 - - - - 8
Utvidet resultatregnskap - - Verdiendring finansielle eiendeler tilgjengelig for salg - 10 364 14 976 25 340 25 340 a4 Estimatavvik pensjonsforpliktelser - -3 136-2 527-5 663-5 663 a6 Skattekostnad utvidet resultatregnskap - 725 682 1 407 1 407 a7 Totalresultat 45 944 3 581 57 175 106 701-117 459 196 742 TABELL 3 - PROFORMA RESULTATREGNSKAP 31. AUGUST 2014 Proforma resultat 31.8 2014 TIME IFRS REGNSKAP TIME (IFRS justeringer) KLEPP Basis for Pro-forma IFRS Proforma justeringer Proforma resultat Urevidert Urevidert Urevidert Urevidert Renteinntekter 159 093-166 083 325 176 325 176 Rentekostnader 94 163-103 062 197 225-9 849 187 376 b4,b5,b6 Netto renteinntekter 64 930-63 021 127 951 9 849 137 800 - - Provisjonsinntekter m.v. 32 562-30 085 62 647 62 647 Provisjonskostnader m.v. 3 415-2 840 6 255 6 255 Andre driftsinntekter 223-1 137 1 360 1 360 Inntektsført negativ goodwill 110 528 110 528 b8 Netto provisjons- og andre inntekter 29 370-28 382 57 752-168 280 - - Utbytte og resultat investeringer etter egenkapitalmetoden 4 597 371 5 456 10 424 10 424 a5 Netto verdiendring på fin. instrumenter til virkelig verdi over resultat 8 219 2 807 7 351 11 077 11 077 a1,a2,a3 Netto inntekter fra finansielle investeringer 12 815 3 178 12 807 21 500-21 500 - - Lønn og sosiale kostnader 27 906-142 26 113 53 877 53 877 a6 Generelle administrasjonskostnader 11 997-14 677 26 674 26 674 b1,b3 Avskrivninger og nedskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 1 664-1 203 2 867 2 810 5 677 b1 Andre driftskostnader 8 565 1 280 7 516 17 361 17 361 a8 Sum driftskostnader 50 132 1 138 49 509 100 779 2 810 103 589 - - Driftsresultat før tap 56 983 2 040 54 702 106 425 117 567 223 992 Nedskrivninger og tap på utlån og garantier -722-1 744-6 278-6 278 - - Driftsresultat før skatt 57 705 2 040 52 958 112 703 117 567 230 270 Skattekostnad 12 372 796 11 104 24 272 1 901 26 173 b7 - - Resultat etter skatt 45 333 1 244 41 854 88 431 115 667 204 098 - - Utvidet resultatregnskap - - Verdiendring finansielle eiendeler tilgjengelig for salg - -1 385-1 162-2 547 - -2 547 a7 Totalresultat 45 333-141 40 692 85 884 115 667 201 551 Noter 9
1.3.2 Proforma balanse TABELL 4 - PROFORMA BALANSE 2013 Proforma balanse 2013 TIME NGAAP TIME (IFRS justeringer) KLEPP Basis for Proforma IFRS Proforma justeringer oppkjøpsanalyse Proforma balanse Kontanter og fordringer på sentralbanker 64 748-63 874 128 622 128 622 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 300 815-235 111 535 926 535 926 Utlån til kunder 5 228 934-4 637 5 023 460 10 247 757 10 247 757 a1 Kunderelasjoner - - - - 35 774 35 774 b1 Eiendeler holdt for salg - - 67 249 67 249 1 300 68 549 b2 Investeringseiendommer - - - - - Sertifikater og obligasjoner 430 261 2 116 487 432 919 809 919 809 a2 Noter Aksjer og fondsandeler (virkelig verdi over resultat) 2 698-11 654 14 352 14 352 a4 Finansielle instrumenter tilgjengelig for salg 114 862 31 240 155 687 301 789 301 789 a4 Finansielle derivater - 286 23 309 309 a3 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 7 684-3 818 839 4 705 4 705 a5 Negativ goodwill - - Utsatt skattefordel 763 6 483 1 7 247 7 247 a7 Varige driftsmidler 13 446-20 124 33 570 5 760 39 330 b3 Andre eiendeler 277 314 591 591 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 13 665 18 114 31 779 31 779 SUM EIENDELER 6 178 152 31 670 6 083 883 12 293 704 42 835 12 336 539 - Gjeld til kredittinstitusjoner 116 609-250 019 366 628 545 367 173 b4 Innskudd fra kunder 4 391 721-3 343 393 7 735 114 7 735 114 Verdipapirgjeld 999 975 286 1 773 101 2 773 362 17 302 2 790 664 a3, b5 Annen gjeld 8 204-7 555 15 759 15 759 Betalbar skatt 18 393-1 920 14 150 30 623 30 623 a8 Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 13 519 1 920 21 401 36 840 36 840 a8 Finansielle derivater - 6 205 6 438 12 643 12 643 a3 Utsatt skatt - - - - 5 193 5 193 b7 Avsetning til pensjonsforpliktelser 13 496 15 284 3 262 32 042 32 042 a6 Ansvarlig lånekapital - 178 858 178 858 5 752 184 610 b6 Sum gjeld 5 561 917 21 775 5 598 177 11 181 869 28 792 11 210 661 - Egenkapitalbeviskapital - 107 650 107 650 15 663 123 313 Øvrig egenkapital 616 234 9 895 378 057 1 004 186-1 620 1 002 566 Sum egenkapital 616 234 9 895 485 706 1 111 835 14 043 1 125 878 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 6 178 152 31 670 6 083 883 12 293 704 42 835 12 336 539 TABELL 5 - PROFORMA BALANSE 31. AUGUST 2014 Proforma balanse 31.8.2014 TIME NGAAP TIME (IFRS justeringer) Basis for Proforma KLEPP IFRS Proforma justeringer oppkjøpsanalyse Pro-forma balanse Kontanter og fordringer på sentralbanker 67 718-67 043 134 761 134 761 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 496 562-226 592 723 154 723 154 Utlån til kunder 5 110 240 534 5 059 893 10 170 667 10 170 667 a1 Kunderelasjoner - - - - 37 099 37 099 b1 Eiendeler holdt for salg - - 50 751 50 751 1 300 52 051 b2 Investeringseiendommer - - - - - Sertifikater og obligasjoner 536 087 2 086 657 799 1 195 972 1 195 972 a2 Noter 10
Aksjer og fondsandeler (virkelig verdi over resultat) 2 734-12 326 15 060 15 060 a4 Finansielle instrumenter tilgjengelig for salg 121 529 29 855 165 461 316 845 316 845 a4 Finansielle derivater - - - - - a3 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 7 684-3 448 700 4 936 4 936 a5 Negativ goodwill - - Utsatt skattefordel 763 5 686 1 6 450 6 450 a7 Varige driftsmidler 12 779-19 039 31 818 5 840 37 658 b3 Andre eiendeler 82 269 351 351 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 17 129 19 077 36 206 36 206 SUM EIENDELER 6 373 306 34 714 6 278 952 12 686 972 44 239 12 731 210 - Gjeld til kredittinstitusjoner 116 620-150 022 266 642 933 267 575 b4 Innskudd fra kunder 4 517 494-3 459 344 7 976 838 7 976 838 Verdipapirgjeld 963 327-1 861 811 2 825 138 20 566 2 845 704 b5 Annen gjeld 24 712-26 483 51 195 51 195 Betalbar skatt - - - - - Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 81 410 52 70 266 151 728 151 728 a8 Finansielle derivater - 8 539 7 210 15 749 15 749 a3 Utsatt skatt - - - - 4 531 4 531 b7 Avsetning til pensjonsforpliktelser 13 496 16 369 3 262 33 127 33 127 a5 Ansvarlig lånekapital - 179 031 179 031 5 960 184 991 b6 Sum gjeld 5 717 060 24 960 5 757 429 11 499 449 31 990 11 531 439 - Egenkapitalbeviskapital 100 000 107 650 207 650-84 337 123 313 Øvrig egenkapital 556 247 9 754 413 873 979 874 96 588 1 076 462 Sum egenkapital 656 246 9 754 521 522 1 187 522 12 251 1 199 773 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 6 373 306 34 714 6 278 952 12 686 971 44 239 12 731 210 1.4 Risikofaktorer Det er flere risikofaktorer knyttet til investeringer i egenkapitalbevis. Dette er risiko knytet både til utviklingen i verdipapirmarkedet, endringer i rammebetingelser, forretningsmessig risiko, samt risiko knyttet til gjennomføringen. Potensielle risikofaktorer er: - Utvikling i verdipapirmarkedet og egenkapitalbevisets likviditet - Utviklingen i regional og nasjonal økonomi - Rammebetingelser og myndigheters handlinger - Kredittrisiko - Likviditetsrisiko - Markedsrisiko - Operasjonell risiko - Risiko knyttet til personell - Eierrisiko - Forretningsrisiko - Omdømmerisiko - Marginpress - Konkurransesituasjon - Strategisk risiko - Systemrisiko - Compliance risiko, etc. 11
1.5 Dokumenter til gjennomsyn Alle dokumenter som det henvises til i dette Informasjonsdokumentet er tilgjengelig for fysisk inspeksjon på kontorene til Time Sparebank og Klepp Sparebank. Se også kapittel 12. Finansielle rapporter for de siste tre årene kan også lastes ned fra bankenes nettsider, og finansielle rapporter kan lastes ned fra www.newsweb.no. 12
2 RISIKOFAKTORER Investeringer i egenkapitalbevis er beheftet med risiko. Nedenfor er det beskrevet en del risikoforhold som anses som relevante og vesentlige for å vurdere risikoen knyttet til en investering i egenkapitalbevis i den Sammensluttede Banken. Beskrivelsen av de ulike risikoforhold i dette kapittelet er en oppsummering og er ikke ment som en uttømmende liste over alle mulige risikofaktorer som kan være relevante for den Banken eller vurderingen av Bankens egenkapitalbevis. Dersom én eller flere av risikofaktorene faktisk inntreffer, vil den Sammensluttede Bankens virksomhet, finansielle stilling, driftsresultat og/eller egenkapitalbeviskurs kunne bli vesentlig negativt påvirket. Bankene har også egne risiko- og kapitalstyringssystemer for å støtte opp under Bankenes strategiske utvikling og måloppnåelse, og samtidig sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. 2.1 Risiko for den Sammensluttede Banken som omfatter utviklingen i verdipapirmarkedet samt endring i rammebetingelser 2.1.1 Utvikling i verdipapirmarkedet og egenkapitalbevisets likviditet Kursen på egenkapitalbevis i den Sammensluttede Banken vil påvirkes av den generelle utvikling i verdipapirmarkedene. Dette innebærer at kursen på den Sammensluttede Bankens egenkapitalbevis vil kunne gå opp eller ned uavhengig av den Sammensluttede Bankens underliggende utvikling. Prissettingen av egenkapitalbeviset vil også kunne påvirkes av likviditetsmessige forhold. Dersom handelen i egenkapitalbeviset blir preget av relativt liten omsetning, vil dette kunne føre til at eventuelle store handler innenfor en kort tidshorisont gir store positive eller negative kursutslag. 2.1.2 Utvikling i regional og nasjonal økonomi Eventuell økt og vedvarende volatilitet, nye markedsforstyrrelser eller forringelse i den globale økonomien kan ha vesentlig negativ effekt på den Sammensluttede Bankens evne til å få tilgang til kapital og/eller virksomheten for øvrig, resultater av virksomheten og/eller økonomiske tilstand. Den Sammensluttede Bankens inntjening og resultater kan bli negativt påvirket av en forverring i økonomiske forhold i den regionen virksomheten drives. En forverring av makroøkonomiske forhold i Norge kan ha negativ effekt på den Sammensluttede Bankens resultater og økonomiske stilling, spesielt om arbeidsløshet eller inflasjon øker eller verdier på eiendom faller. I tillegg til å redusere etterspørselen etter den Sammensluttede Bankens produkter og tjenester, kan kvaliteten på den Sammensluttede Bankens kreditt portefølje påvirkes negativt og den Sammensluttede Banken vil kunne oppleve kredittap. 2.1.3 Rammebetingelser og myndigheters handlinger Statlige myndigheter kan til enhver tid innenfor rammene av EØS-avtalen innføre regelverk eller gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Bankens og resten av finansindustriens inntekter og kostnader. Et eksempel på dette er beskatning av utbytte. Myndighetene kan også innføre andre tiltak som kan påvirke Bankens virksomhet, eksempelvis gjennom skjerpede soliditetskrav eller andre spesifikke krav. Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet, vil myndighetene også kunne foreta disponeringer som påvirker Bankens virksomhet direkte. Som følge av blant annet finanskrisen er omfanget av finansreguleringen innen EU de senere år blitt betydelig utvidet. Tilsynet er også vesentlig styrket. Myndighetenes mål er at når de såkalte Basel III- 13
regler og prinsipper er vedtatt, og nasjonal implementering er gjennomført, vil sannsynligheten for og omfanget av kriser i finanssektoren bli redusert. Det er forventet at dette skjer gradvis i tidsperioden 2013-2019. Ytterligere informasjon vedrørende Basel-komitéens standard finnes på Baselkomitéen og Finanstilsynets hjemmesider www.bis.org og www.finanstilsynet.no. For finansnæringen innebærer nye/endrede rammebetingelser blant annet: (i) Økte krav til kjernekapitaldekning (ii) Nye krav til sammensetning av kjernekapital (iii) Økte krav til likviditetsstyring og likviditetsbuffere 2.2 Forretningsmessig risiko 2.2.1 Kredittrisiko Kredittrisiko defineres som faren for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor den Sammensluttede Banken. Kredittrisiko oppstår i tre av Bankens forretningsområder; (i) utlån, kreditter og garantier for personkunder, (ii) utlån, kreditter og garantier for bedrifter, og (iii) utlån og investering i banker, obligasjoner og ansvarlige lån. Den Sammensluttede Bankens tilgang til korrekt og fullstendig finansiell informasjon og generell kredittinformasjon om låntakere er avgjørende for Bankens vurdering av den kredittrisiko som er knyttet til den enkelte låntaker. Den Sammensluttede Banken kjenner sitt markedsområde godt, og vil analysere sin kredittportefølje på kontinuerlig basis, og klassifisere lån i henhold til deres kredittkvalitet. Beregninger av tap på utlån vil baseres på tilgjengelig informasjon, forutsetninger og anslag, og vil således være underlagt usikkerhet. En betydelig økning i utlånstapene i næringene som den Sammensluttede Banken vil være eksponert mot kan ha en negativ effekt på den Sammensluttede Banken finansielle stilling, likviditet og/eller resultatet av driften. Den Sammensluttede Banken vil rutinemessig utføre transaksjoner med motparter i finansielle tjenester, blant annet verdipapirforetak, banker, forsikringsselskaper og andre institusjonelle kunder, noe som vil resultere i daglige oppgjør og kreditteksponering. Mange av disse transaksjonene vil eksponere den Sammensluttede Banken for risikoen for kontraktsmessig mislighold. Hvis den Sammensluttede Bankens motparter går konkurs eller på annen måte ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser overfor den Sammensluttede Banken, kan den Sammensluttede Bankens finansielle stilling bli negativt påvirket. I tillegg til den spesifikke risiko som ligger i den Sammensluttede Bankens utlånsportefølje, vil den fremtidige tapsutvikling også påvirkes av andre faktorer som for eksempel den generelle økonomiske utviklingen, fremtidig rentenivå og løpende håndtering av kredittrisikoen. 2.2.2 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at den Sammensluttede Banken ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økning i eiendeler. Det vil si at en ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansielle økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av dyrere finansiering. Nivået på institusjonens ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig finansiering til enhver tid. Den Sammensluttede Banken er avhengig av tilgang til ekstern kapital på tilfredsstillende vilkår for å kunne innfri sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Denne likviditetsrisikoen er latent innenfor bankvirksomhet, og kan særskilt gjøre seg gjeldende på grunn av for stor avhengighet til en bestemt 14
finansieringskilde, endringer i kreditt-ratinger eller mer generelle endringer i markedet, for eksempel naturkatastrofer. Videre er den Sammensluttede Banken avhengig av tilstrekkelig finansiering for å kunne drive sin utlånsvirksomhet. Den Sammensluttede Bankens utlånsvirksomhet er i stor grad dekket gjennom kundeinnskudd. Slike innskudd er i midlertidig utsatt for variasjoner som skyldes hendelser utenfor den Sammensluttede Bankens kontroll, som for eksempel bortfall i kunders tiltro til markedet og økt konkurranse, som kan føre til at banken i en periode får en vesentlig reduksjon i sine kundeinnskudd. I tillegg kan enhver usikkerhet knyttet til den Sammensluttede Bankens finansielle stilling føre til vesentlig kontantuttak som kan resultere i et finansieringsunderskudd. Den Sammensluttede Bankens lånekunder ønsker som regel langsiktig finansiering, mens innskuddskunder i praksis, på meget kort varsel, kan disponere sine innskudd. Den Sammensluttede Banken har derfor et tidsgap som medfører en risiko for tap dersom banken ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader. Denne likviditetsrisikoen oppstår idet løpetiden på kundeinnskudd og innlån fra kapitalmarkedet er ulik kunders låneperiode. Selv om den Sammensluttede Banken har en konservativ holdning til likviditetsrisiko, og til enhver tid søker å diversifisere sine kilder til finansiering for å bli mest mulig uavhengig av hendelser i det enkelte marked, medfører den typen virksomhet banken driver en latent likviditetsrisiko som vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på den Sammensluttede Bankens resultat, likviditet og finansiell stilling. Det er gjensidig avhengighet mellom finansinstitusjoner og bekymringer om en institusjon kan føre til betydelige likviditetsproblemer, tap eller mislighold hos andre institusjoner. Selv oppfattet manglende kredittverdighet, eller spørsmål om, kan føre til tap eller mislighold. Denne risikoen er noen ganger referert til som "system risiko". System risikoen kan ha en vesentlig negativ effekt på den Sammensluttede Bankens evne til å hente inn ny finansiering, økonomiske stilling, driftsresultater og likviditet. 2.2.3 Markedsrisiko Markedsrisiko er en samlebetegnelse som omfatter risikoen for tap knyttet til poster på og utenfor balansen som følge av endringer i markedspriser. Verdipapirrisiko, valutarisiko, renterisiko, risiko forbundet med egenbeholdning og/eller bruk av egenkapital i syndikater, samt garantistillelse for fulltegning av emisjoner er inkludert i denne risikoklassen. En nedgradering i kredittvurdering av den Sammensluttede Bankens kunder eller verdipapir den Sammensluttede Banken eier vil kunne ha en negativ innvirkning på Bankens inntekter og risikovekt, som kan føre til økte kapitalkrav. Den Sammensluttede Bankens virksomhet vil være eksponert for risiko knyttet til rentemarginer realisert mellom utlån og lånekostnader. Endringer i renteforskjellene kan direkte påvirke den Sammensluttede Banken i den grad de påvirker avkastning på rentebærende eiendeler, og renter betalt på rentebærende gjeld, og spesielt om endringene er uforholdsmessige eller uventede, eller på annen måte påvirker forholdet mellom marginer på utlån og lån. Den Sammensluttede Bankens viktigste finansieringskostnader vil være rente betalt på innskudd og finansiering fra pengemarkedet, mens de viktigste renteinntektene kommer fra utlån til kunder og rentebærende verdipapirer. Når tidspunktet for justeringer av renter ikke er sammenfallende, for eksempel når en økning av rentene i fundingmarkedet ikke er mulig å overføre til utlån, kan dette påvirke inntektene negativt. Den Sammensluttede Banken er forventet å ha investeringer i verdipapirer hvor verdi er avhengig av volatilitet og generell utvikling av flere variabler, for eksempel renter, valutakurser, kredittspreader og 15
aksjekurser. En negativ utvikling i verdi på disse verdipapirene vil ha en negativ påvirkning på den Sammensluttede Bankens finansielle stilling og/eller resultat. 2.2.4 Operasjonell risiko Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes utilstrekkelig eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og/eller systemer, samt eventuelle eksterne hendelser. Dette kan eksempelvis være svikt i rutiner, svikt i datasystem, kompetansesvikt, feil hos bankens underleverandører, tillitsbrudd hos ansatte og kunder, ran, underslag m.m. Den Sammensluttede Banken er avhengig av et betydelig antall operasjoner hver dag i en rekke ulike markeder og geografiske områder (hovedsakelig på Jæren). Den Sammensluttede Bankens virksomhet avhenger av evnen til å håndtere disse operasjoner effektivt på tvers av ulike enheter, og rapportere disse operasjonene nøyaktig. Den Sammensluttede Banken vil være eksponert for operasjonell risiko som for eksempel svikt eller mangler i interne prosesser og systemer (inkludert, men ikke begrenset til, finansiell rapportering og risikostyringssystemer), IT-infrastruktur, utstyr/maskiner, dokumentasjon av transaksjoner eller avtaler med tredjeparter, manglende sikring av eiendeler, ansattes feil, manglende opprettholdelse av forsvarlige fullmakter, og manglende oppfyllelse av regulatoriske krav (inkludert, men ikke begrenset til, databeskyttelse og anti-hvitvaskingslover). Den Sammensluttede Banken er også utsatt for operasjonell risiko på grunn av klager fra kunder og svikt i eksterne systemer. Dessuten kan den Sammensluttede Banken bli negativt påvirket av uredelige handlinger eller brudd på interne instrukser begått av egne ansatte. Den Sammensluttede Banken kan ikke forutsi hvorvidt slike tilfeller av interne misligheter vil oppstå, eller hvis de skulle oppstå, i hvilken grad disse handlinger ville få negativ innvirkning. Metoder for risikostyring av operasjonell risiko bygger på estimater, forutsetninger og tilgjengelig informasjon som kan være feil eller utdatert. Dersom risikostyring er utilstrekkelig kan dette ha en vesentlig negativ effekt på den Sammensluttede Banken. Skulle operasjonell risiko som er nevnt ovenfor materialisere seg, kan dette føre til både omdømmemessig og økonomisk skade, og kan ha en vesentlig negativ effekt på den Sammensluttede Bankens virksomhet, økonomiske stilling, likviditet og/eller resultatet av driften. Den Sammensluttede Bankens operasjoner vil være avhengig av sin evne til å behandle og overvåke, på daglig basis, et stort antall transaksjoner, hvorav mange kan være komplekse, på tvers av ulike markeder, og i forskjellige valutaer. Den Sammensluttede Bankens økonomi, regnskap, databehandling eller andre operativsystemer og transaksjonsvolum, hvilket kan ha en negativ effekt på den Sammensluttede Bankens evne til å behandle transaksjoner eller yte tjenester. Andre faktorer som kan forårsake at den Sammensluttede Bankens operativsystemer stopper eller ikke fungerer ordentlig, omfatter en forverring i kvaliteten på IT-utvikling, support og drift prosesser og særlig høy utskifting av ansatte, noe som resulterer i et utilstrekkelig antall personell til å håndtere den vekst og økende kompleksiteten i operasjoner. Til tross for Bankenes betydelig utgifter på eksisterende og nye ITsystemer (som forventes videreført), kan det ikke være noen sikkerhet for at disse utgiftene vil bli tilstrekkelig eller at IT-systemer vil fungere og/eller bli gjennomført som planlagt. Enhver forstyrrelse av IT eller andre systemer som vil brukes av den Sammensluttede Banken, herunder systemer som eies av kontraktsparter, kan ha vesentlig negativ effekt på den Sammensluttede Bankens virksomhet, finansielle stilling og resultater. Til tross for beredskapsplaner og fasiliteter Bankene har på plass, kan virksomheten i den Sammensluttede Banken bli negativt påvirket av en forstyrrelse i den infrastrukturen som støtter systemene. Dette kan omfatte en forstyrrelse som involverer elektrisk, kommunikasjon, transport eller andre tjenester som vil benyttes av den Sammensluttede Banken eller tredjeparter som den vil drive virksomhet, eller en katastrofal hendelse som involverer alle steder der den Sammensluttede Banken har en betydelig operasjonell base. 16
Den Sammensluttede Bankens operasjoner vil være avhengig av sikker bearbeiding, lagring og overføring av konfidensiell og annen informasjon i sine datasystemer og nettverk. De datasystemer, programvarer og nettverk som brukes av Bankene kan være sårbare for uautorisert tilgang, datavirus eller annen ondsinnet kode og andre ytre angrep eller interne brudd som kan være en trussel mot datasikkerheten. Hvis en eller flere slike hendelser oppstår, kan noen av dem potensielt true konfidensielle og andre opplysninger om den Sammensluttede Banken, kunder eller motparter. Den Sammensluttede Banken kan bli nødt til å bruke ekstra ressurser for å endre beskyttende tiltak eller for å undersøke og avhjelpe sårbarheter eller andre eksponeringer. Den Sammensluttede Banken kan også bli gjenstand for søksmål og økonomisk tap for forhold som det enten ikke er forsikret mot eller som det ikke fullt ut er dekket for gjennom forsikringer. Risikoen for fremtidige hendelser i forhold til hvitvasking finnes alltid for finansinstitusjoner. Dette er en økende risiko, men dog høyere i fremvoksende markeder enn i Norge. Eventuelle brudd på antihvitvaskings regler, eller forsøk på brudd, kan ha alvorlige juridiske og omdømmemessige konsekvenser for den Sammensluttede Banken og kan resultere i negativ innvirkning på den Sammensluttede Bankens virksomhet. Den Sammensluttede Banken vil kunne utvide omfanget av sin virksomhet og sin kundebase og iverksetter nye retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse for å hindre potensielle interessekonflikter. Å identifisere og håndtere interessekonflikter er komplekst, delvis på grunn av at interne brudd på retningslinjer kan være vanskelig å oppdage. Den Sammensluttede Bankens omdømme kan bli skadet, og viljen for kundene til å inngå transaksjoner der en slik konflikt kan oppstå kan bli berørt, dersom den Sammensluttede Banken ikke klarer, eller synes å ikke klare, å identifisere og håndtere interessekonflikter. 2.2.5 Risiko knyttet til personell Den Sammensluttede Bankens virksomhet er avhengig av den kollektive innsatsen av sine ansatte på alle nivåer. Konkurransen om de beste medarbeiderne fra finanssektoren og fra bedrifter utenfor finansnæringen, er hard. Dersom den Sammensluttede Banken ikke er i stand til å beholde og tiltrekke seg tilstrekkelig personell med rikelig kompetanse, kan dette ha en negativ effekt på virksomheten. Videre kan tap av nøkkelpersonell og ledelse ha en negativ effekt på den Sammensluttede Bankens virksomhet, strategi, finansielle stilling og/eller resultater. 2.2.6 Eierrisiko Eierrisiko er risikoen for at den Sammensluttede Banken blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. 2.2.7 Forretningsrisiko Den Sammensluttede Banken er utsatt for uventede svingninger i inntekter og kostnader som kan inntreffe i ulike forretnings- eller produktsegmenter. Ettersom det vesentligste av den Sammensluttede Bankens inntekter kommer fra kjernevirksomheten og omfatter rentenetto og provisjonsinntekter fra andre banktjenester som betalingsformidling, forsikring og lignende, er kostnadene også tilpasset disse kjerneaktivitetene. Det er likevel en risiko for at uforutsette konjunktursvingninger eller endret kundeatferd kan forekomme. Dette kan igjen medføre at den Sammensluttede Bankens kostnader vesentlig overskrider inntektene, som igjen vil kunne ha stor innvirkning på driftsresultatet, likviditet og finansielle situasjon. Den Sammensluttede Bankens virksomhet vil være underlagt skatt og moms i samsvar med lovgivning og praksis. Framtidige tiltak av den norske eller andre regjeringer til å øke skatte- og avgiftsberegningen eller å pålegge ekstra skatter eller avgifter vil redusere den Sammensluttede Bankens lønnsomhet. Revisjoner av skatt eller merverdiavgift eller endringer i tolkingen samt 17
forskjeller i oppfatning mellom den Sammensluttede Banken og skattemyndighetene med hensyn til tolkning av relevante lovgivningen kan også påvirke den Sammensluttede Bankens finansielle stilling i fremtiden. Slike endringer kan ha en negativ effekt på den Sammensluttede Bankens virksomhet, økonomiske stilling, resultater og likviditet. Videre kan det ikke være noen garanti for at slik endring i skatt- og merverdiavgiftslovgivning eller tolkningen av skatt og merverdiavgift lovgivning ikke kan ha tilbakevirkende effekt på Bankenes virksomhet, økonomiske stilling, resultater og likviditet. De ansattes pensjonsordninger vil bli videreført og samordnet innenfor rammen av lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon kapittel 13. Detaljene rundt videreføringen vil foreligge før sammenslutningen gjennomføres. Vilkår og ytelser knyttet til gavepensjon, førtidspensjonering, dekningsnivå på forsikringer mv. skal samordnes med virkning fra Gjennomføringsdato. Detaljene rundt videreføringen vil foreligge før sammenslutningen gjennomføres. 2.2.8 Omdømmerisiko Omdømmerisiko er risikoen for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, aksjemarked og myndigheter. Den Sammensluttede Bankens omdømme vil være en av de viktigste eiendelene og den er helt avhengig av å opprettholde et godt omdømme og tillit i markedet for å tiltrekke seg nye, og beholde eksisterende, kunder, innskytere og investorer. Den Sammensluttede Banken er også avhengig av et godt omdømme hos motparter, egenkapitalbevismarkedet og hos myndighetene. Svekket omdømme kan skyldes en rekke årsaker, blant annet utro tjenere, aktiviteter av forretningspartnere der den Sammensluttede Banken har begrenset eller ingen kontroll, alvorlig eller langvarig økonomisk tap, usikkerhet om den Sammensluttede Bankens soliditet eller pålitelighet eller brudd på den Sammensluttede Bankens code of conduct. 2.2.9 Marginpress Rentemarginen for norske banker har over lang tid vært under press. Bankenes utlånsvekst har bidratt til å kompensere delvis for effekten av press på rentenettoen, men et forsterket press på rentenetto, sammen med eventuell lavere volumvekst, kan i fremtiden bidra til å svekke den Sammensluttede Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter. 2.2.10 Konkurransesituasjon Den Sammensluttede Bankens fremtidige økonomiske resultater vil kunne påvirkes av konkurransemessige forhold. Spesielt vil dette være tilfellet dersom eksisterende eller nye aktører intensiverer sin tilstedeværelse på de områder som er den Sammensluttede Bankens satsningsområder. Det forventes at den fremtidige utviklingen i banksektoren fortsatt vil preges av sterk konkurranse om kunder og prosjekter. Økt konkurranse kan gi reduserte marginer, som igjen vil kunne ha en negativ virkning på den Sammensluttede Bankens virksomhet. Det er betydelig konkurranse innenfor alle forretningsområdene der den Sammensluttede Banken operer. Konkurranse kan øke som følge av lover, forskrifter, teknologi eller andre faktorer. Økt konkurranse kan føre til at den Sammensluttede Banken mister markedsandeler eller får redusert lønnsomhet på sine produkter og tjenester, og ellers ha en negativ effekt på virksomheten sin økonomiske stilling og resultater. Det er også en risiko for ytterligere konsolidering, som kan føre til økt konkurranse. 18
2.2.11 Strategisk risiko Strategisk risiko er risikoen for tap som følge av feilslåtte strategiske satsninger. Den Sammensluttede Banken vil hovedsakelig drive tradisjonell sparebankvirksomhet på Jæren. Som en del av fremtidig strategi, kan den Sammensluttede Banken velge å gjennomføre strategiske transaksjoner (inkludert oppkjøp, salg, etc.), eller gjøre om på strategiske satsninger til enten å styrke driften eller trekke ut et virksomhetssegment eller geografisk område. Det er ingen garanti for at den Sammensluttede Banken vil være i stand til å fullføre integrasjonen av eventuelle oppkjøpte enheter, fullføre salg som tilsiktet eller med hell identifisere alle potensielle forpliktelser før transaksjonene er avsluttet. Enhver slik hendelse kan ha negativ effekt på den Sammensluttede Bankens virksomhet, finansielle stilling, likviditet og/eller resultater. 2.2.12 Systemrisiko Det høye nivået av avhengighet mellom de ulike institusjonene i finansnæringen medfører at den Sammensluttede Banken er spesielt utsatt for forverringer i kommersiell og finansiell soliditet, eller oppfattet soliditet, av andre finansinstitusjoner. Innenfor finansnæringen kan finansielle institusjoners mislighold påvirke og føre til soliditets- og likviditetsrisiko hos andre finansielle institusjoner. Tvil rundt, eller mislighold av, kun én institusjon i finansnæringen kan føre til store likviditetsproblemer, tap eller mislighold av andre institusjoner. Dette henger sammen med den kommersielle og finansielle soliditeten knyttet til finansinstitusjoner som følge av kreditt, handel, clearing eller andre relasjoner. Selv en oppfatning av, eller spørsmål om, mangel på kredittverdighet hos en motpart kan føre til likviditetsproblemer. Dette kan refereres til som systemrisiko og kan få en vesentlig negativ effekt på de finansielle mellomleddene, for eksempel clearing agencies, clearing houses, banker, verdipapirforetak, og ytelser hos dem som den Sammensluttede Banken samarbeider med og er avhengig av i det daglige. Systemrisikoen kan ha vesentlige negative effekter på den Sammensluttede Bankens evne til å skaffe ny kapital til sin virksomhet, på dens finansielle posisjon, på driftsresultat, på likviditet og/eller framtidsutsikters. 2.2.13 Compliance risiko (etterlevelse) Compliance risiko er risikoen for at den Sammensluttede Banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Nye eller endring i lover, forskrifter og øvrige juridiske og regulatoriske krav for hvordan den Sammensluttede Banken opererer kan innebære betydelige kostnader å etterkomme. Områder hvor endringer eller utviklingen i regulering og/eller tilsyn kan ha en negativ innvirkning omfatter, men er ikke begrenset til) (i) endringer i penge-, rente- og øvrig politikk, (ii) generelle endringer i regjeringen og regulerende myndighet som kan påvirke investorers beslutninger eller øke kostnadene av å gjøre forretninger, (iii) endringer i konkurranse og prissettingsområdene, (iv) differensiering blant finansinstitusjoner av regjeringer med hensyn til utvidelsen av garantier til bankinnskudd fra kunder og vilkårene knyttet til slike garantier, (v) videre utvikling i den finansielle rapporteringen, (vi) endringer i regelverket for den Sammensluttede Bankens struktur per Sammenslutningen, (vii) annen ugunstig politisk, militær eller diplomatisk utvikling, sosial ustabilitet eller juridisk usikkerhet, som igjen kan påvirke etterspørselen etter den Sammensluttede Bankens produkter og tjenester og (viii) ekspropriasjon, nasjonalisering og inndragning av eiendeler. Som svar til dagens økonomiske uro eller fremtidig krise eller andre bekymringer, kan regulatoriske myndigheter vedta nye eller ytterligere reguleringer, for eksempel restriksjoner eller begrensninger på den Sammensluttede Bankens virksomhet, herunder, men ikke begrenset til, høyere kapitalkrav, økte rapporteringskrav og restriksjoner på visse typer transaksjoner. Den Sammensluttede Banken vil operere i et juridisk og regulatorisk miljø som utsetter den for potensielle rettssaker og regulatorisk risiko. Som et resultat kan den Sammensluttede Banken bli 19
involvert i ulike tvister og juridiske, administrative og offentlige saker i Norge og andre jurisdiksjoner som potensielt kan utsette den Sammensluttede Banken for tap. Slike krav, tvister og søksmål er gjenstand for mange usikkerheter, og deres resultater er ofte vanskelig å spå, spesielt i de tidlige stadier av en sak. Tap av rettssaker kan resultere i sanksjoner av ulike typer for den Sammensluttede Banken, inkludert men ikke begrenset til, betaling av bøter eller erstatning, ugyldigkjennelse av kontrakter, eller begrensninger på den Sammensluttede Banken virksomhet, noe som kan ha en negativ effekt på den Sammensluttede Bankens omdømme eller finansielle stilling. Fra tid til annen endres relevant lovgivning, standarder eller anbefalinger som styrer og/eller påvirker utarbeidelsen av regnskapet. Videre kan det forekomme endringer i tolkninger av, eller det kan oppstå forskjell i oppfatning mellom den Sammensluttede Banken og myndigheter med hensyn til anvendelse av, slikt regelverk. Slike endringer eller forskjeller i oppfatning kan være vanskelig å forutsi og kan vesentlig påvirke hvordan Banken bokfører og rapporterer resultater av virksomheten. I noen tilfeller kan den Sammensluttede Banken bli pålagt å bruke en ny eller revidert regel, eller endre anvendelsen av en eksisterende regel, med tilbakevirkende kraft. Enhver slik endring i de Sammensluttede Bankens regnskapsprinsipper eller gjeldende regnskapsregler kan påvirke rapporterte finansielle tall og/eller resultater. 2.3 Risiko knyttet til gjennomføringen av Sammenslutningen 2.3.1 Godkjennelse av Sammenslutningen I henhold til sparebankloven må Sammenslutningen godkjennes av forstanderskapene i Klepp Sparebank og i Time Sparebank ved deres annen gangs behandling av Sammenslutningen. Slik godkjennelse krever flertall som for vedtektsendring. Klepps vedtekter 11-1 medfører at det i tillegg til flertall som for vedtektsendringer i forstanderskapet også kreves minst 2/3 flertall av de stemmer som avgis av de eiere som er valgt av egenkapitalbeviseierne for å godkjenne Sammenslutningen. Uten slik godkjennelse vil Sammenslutningen ikke kunne gjennomføres. I henhold til Egenkapitalbevisforskriften 10 kan egenkapitalbeviseiere som representerer minst 1/10 av eierandelskapitalen i Klepp Sparebank kreve at det innkalles til egenkapitalbeviseiermøte for å ta stilling til om eierandelskapitalen skal kreves innløst. Egenkapitalbeviseierne som representerer til sammen minst 2/3 av den samlede eierandelskapitalen som også inkluderer minst to tredjedeler av de stemmer som avgis av, eller på vegne av, egenkapitalbeviseierne (jfr. Klepp Sparebanks vedtekter 11-1 og 11-2), kan beslutte å kreve sine bevis innløst etter markedsverdi. Ved en slik beslutning forutsetter gjennomføringen av Sammenslutningen at styrene i Bankene er enige om dette. 2.3.2 Offentlige godkjennelser Gjennomføringen av Sammenslutningen krever konsesjon fra Finansdepartementet, som har delegert godkjenningen til Finanstilsynet. Konkurranseloven gir Konkurransetilsynet anledning til å gripe inn mot Sammenslutningen dersom det finner at den vil lede til en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med konkurranselovens formål. Det er også en forutsetning for gjennomføringen av Sammenslutningen at Finansdepartementet innvilger skattefritak etter skatteloven 11-22. 2.3.3 Samtykker fra kontraktsparter Sammenslutningens gjennomføring er betinget av at samtykke blir gitt på akseptable vilkår fra de av bankenes kontraktsparter som har betinget seg rett til å si opp kontrakter eller har andre særskilte rettigheter som utløses ved Sammenslutningen. Slike samtykker er dog bare en betingelse for Sammenslutningens gjennomføring dersom en slik oppsigelse eller slike særskilte rettigheter etter begge bankenes styrers oppfatning vil ha vesentlig og negativ betydning for den Sammensluttede Bankens finansielle stilling eller videre virksomhet. 20
2.4 Andre forhold 2.4.1 Egenkapitalbevisene Markedet for egenkapitalbevis kan variere vesentlig og raskt som følge av, blant annet, faktorene nevnt nedenfor: - Forskjeller mellom Bankens faktiske finansielle og øvrige resultater og det som er forventet av markedet og analytikere, - Oppfattede muligheter for den Sammensluttede Bankens virksomhet og bankindustrien, - Offentliggjøringer fra den Sammensluttede Banken eller dens konkurrenter vedrørende vesentlige kontrakter, oppkjøp, strategiske samarbeid, joint ventures, eller kapitalforpliktelser, - Endringer i driftsresultat, - Endringer i analytikeres estimater av den Sammensluttede Bankens ytelse og anbefalinger, - Endringer i markedets vurdering av lignende foretak, - Involvering i søksmål, - Ansettelse eller oppsigelse av ledende personer/nøkkelpersoner, og - Endringer i generelle finansielle forhold. Negativ publisitet, herunder de som relaterer seg til noen av den Sammensluttede Bankens største egenkapitalbeviseiere eller nøkkelpersoner kan ha vesentlig negativ påvirkning på prisingen av egenkapitalbevisene, uavhengig av om slik publisitet medfører riktighet. 2.4.2 Utbyttepolitikk Tidspunktet for og størrelsen på fremtidige utbetalinger av utbytte vil avhenge av den Sammensluttede Bankens fremtidige resultater, den Sammensluttede Bankens kapitalbehov samt nødvendig kapital- og kjernekapitaldekning, slik disse er definert etter lov og forskrifter i Norge. Utbytte vedtas videre av forstanderskapet og dersom dette velger å ikke utdele utbytte vil ikke egenkapitalbeviseierne ha noe krav på slik utbetaling. Fravær av og/eller nivået på utbytte kan ha negativ innvirkning på prisen av egenkapitalbevis. 2.4.3 Begrenset anledning for utenlandske egenkapitalbeviseiere til å delta i fremtidige emisjoner I henhold til finansieringsvirksomhetsloven har eksisterende egenkapitalbeviseiere fortrinnsrett til å tegne nye egenkapitalbevis med mindre disse rettighetene er satt til side i henhold til vedtak i den Sammensluttede Bankens forstanderskap. Amerikanske egenkapitalbeviseiere og egenkapitalbeviseiere i andre jurisdiksjoner kan være forhindret fra å motta, handle og utøve slik fortrinnsrett til tegning av nye egenkapitalbevis i henhold til gjeldende lover. Dersom slike egenkapitalbeviseiere ikke kan motta, handle eller utøve slike fortrinnsretter tildelt deres egenkapitalbevis i en fortrinnsrettsemisjon i den Sammensluttede Banken, risikerer disse å miste den økonomiske fordelen slike rettigheter representerer og deres forholdsmessige eierandel i den Sammensluttede Banken kan bli utvannet. 21
3 ERKLÆRINGER 3.1 Ansvarserklæringer 3.1.1 Styret i Klepp Sparebank Opplysningene i Informasjonsdokumentet er så langt styret kjenner til i samsvar med de faktiske forhold. Så langt styret kjenner til, forekommer det ikke utelatelser fra Informasjonsdokumentet som er av en slik art at de kan endre Informasjonsdokumentets betydningsinnhold. Styret har gjort alle rimelige tiltak for å sikre dette. Kleppe, 20. oktober 2014 3.1.2 Styret i Time Sparebank Opplysningene i Informasjonsdokumentet er så langt styret kjenner til i samsvar med de faktiske forhold. Så langt Styret kjenner til, forekommer det ikke utelatelser fra Informasjonsdokumentet som er av en slik art at de kan endre Informasjonsdokumentets betydningsinnhold. Styret har gjort alle rimelige tiltak for å sikre dette. Bryne, 20. oktober 2014 22
4 OM SAMMENSLUTNINGEN 4.1 Bakgrunn for og formålet med Sammenslutningen Klepp Sparebank har sitt sete i Klepp kommune. Time Sparebank har sitt sete i Time kommune, og har avdelingskontor i Hå kommune. Styrene i Klepp Sparebank og Time Sparebank har vurdert de utfordringer som bankene står overfor i tiden fremover med hensyn til økonomi, produkttilbud, kompetanseutvikling og regulatoriske forhold og har konkludert med at bankdriftens samlede målsetninger best kan innfris gjennom en sammenslutning av Bankene. På grunnlag av dagens markeds- og konkurransesituasjon ser styrene i Klepp Sparebank og Time Sparebank det som viktig å opprettholde og styrke grunnlaget for en fremtidig sparebankvirksomhet med lokal forankring. Ut i fra ønsket om å skape en bankenhet med større konkurransekraft, lønnsomhet og evne til å bidra til Jærens videre utvikling, besluttet styrene i møter 18. mars 2014 at en prosjektgruppe skulle gjennomføre utredninger som danner grunnlag for styrenes vurdering og eventuelt beslutning om å gå i forhandlinger om Sammenslutningen. I prosjektgruppen deltok fra hver av Bankene styrets leder / nestleder og administrerende banksjef. På bakgrunn av ovennevnte prosess fattet styrene i Bankene 24. juni 2014 et prinsippvedtak om å innlede forhandlinger om Sammenslutningen. I perioden frem til 22. september 2014 forhandlet Bankene om sammenslutningsavtalen, herunder ble det gjennomført en økonomisk og juridisk gjennomgang av Bankene. Den 22. september 2014 vedtok og signerte styrene i Bankene hovedavtalen og fusjonsplanen. Sammenslutningen vil etter planen bli endelig behandlet i bankenes forstanderskap 23. oktober 2014. Sammenslutningen søkes gjennomført per 1. januar 2015, eller hvis dette ikke lar seg gjøre per nevnte dato, så raskt som mulig deretter, dog senest innen 1. februar 2015. Sammenslutningen gjennomføres med regnskapsmessig virkning innenfor rammen av regnskapslovgivningen. Bakgrunnen for vedtaket om Sammenslutningen er blant annet forventninger om: - sterkere konkurransekraft gjennom en større enhet - mer attraktive arbeidsplasser med større mulighet for å etablere sterke kompetanse- og fagmiljøer med mindre sårbarhet - økt forvaltningskapital og rimeligere finansiering - bedre kostnadseffektivitet - økte muligheter for å være en støttespiller for lokalt næringsliv - gjennom stiftelser bidra i lokalsamfunnet med gaver til allmennyttige formål Den Sammensluttede Bankens navn skal være Jæren Sparebank. Visjonen for den Sammensluttede Banken er å bli lokalbanken for Jæren en totalleverandør av finansielle produkter og tjenester til privatkunder, landbruks- og næringslivskunder. Bankene utfyller hverandre geografisk, og vil sammen posisjonere seg som Jærens ledende sparebank. Den Sammensluttede Banken vil få en forvaltningskapital på ca. NOK 12,7 mrd. og en egenkapital på ca. NOK 1,2 mrd. Den Sammensluttede Banken vil få totalt ca. 35 000 kunder og være den nest største sparebanken i Eikaalliansen. Kapitalen i Bankene blir igjen i lokalsamfunnet ved at de to sparebankstiftelsene blir eiere og dekker slik de kommunene hvor de to bankene driver virksomhet i dag. Administrerende banksjef i Klepp Sparebank, Tor Egil Lie, vil bli foreslått som administrerende banksjef. Arne Nordheim vil bli foreslått som ny styreleder. Arne Nordheim har lang og omfattende 23
erfaring fra ledelse i bank, og er i dag selvstendig næringsdrivende og har flere styreverv på Jæren og i Stavangerregionen. Tor Audun Bilstad, i dag styreleder i Klepp Sparebank og Jostein Frøyland, i dag styreleder i Time Sparebank, vil bli foreslått som medlemmer av den nye bankens styre. Første gangs styre velges som beskrevet under avsnitt 5.2.2. Ingen ansatte skal sies opp som følge av Sammenslutningen. 4.2 Hovedavtalen Bankene vedtok i møter den 22. september 2014 en Hovedavtale. Forslaget ble enstemmig vedtatt i begge Bankenes styrer. Se for øvrig Vedlegg 1, Hovedavtale, samt de følgende avsnittene, for nærmere informasjon om prinsippene i avtalen. 4.3 Nærmere om Sammenslutningen Sammenslutningen gjennomføres ved at Bankene sluttes sammen i henhold til finansieringsvirksomhetsloven 2c-2, jf. 2c-3 og 2c-4. Regnskapsmessig gjennomføres sammenslåingen som en omvendt overtakelse, det vil si at Klepp Sparebank som er juridisk overtakende bank, reelt sett er overdragende, og at Time Sparebank som er juridisk overdragende bank anses reelt sett som overtakende. Eiendeler, rettigheter og forpliktelser i Klepp Sparebank skal regnskapsføres som overdratte eiendeler, rettigheter og forpliktelser. Sammenslutningen skal selskapsrettslig anses gjennomført når den er registrert i Foretaksregisteret. Gjennomføring av sammenslutningen består av følgende hovedaktiviteter (i) konvertering av bokført grunnfondskapital i Klepp Sparebank til eierandelskapital med opprettelse av Sparebankstiftelsen Klepp, (ii) overdragelse av eiendeler og forpliktelser fra Time Sparebank til Klepp Sparebank (iii) kapitalforhøyelse i Klepp Sparebank som skifter navn til Jæren Sparebank og den allerede opprettede Sparebankstiftelsen Time og Hå som også vil motta egenkapitalbevis i Jæren Sparebank. Samtidig med Sammenslutningens registrering i Foretaksregisteret vil således: 1. Andelen av grunnfondskapitalen i Klepp Sparebank som ikke skal utgjøre grunnfondet i den Sammensluttede Banken bli konvertert til eierandelskapital 2. Sparebankstiftelsen Klepp bli opprettet 3. Sparebankstiftelsen Klepp motta egenkapitalbevis for grunnfondskapital som blir konvertert til eierandelskapital etter punkt 1 4. Eiendeler, rettigheter og forpliktelser i Time Sparebank bli overført til den Sammensluttede Banken 5. Sparebankstiftelsen Time og Hå har allerede blitt opprettet 6. Sparebankstiftelsen Time og Hå vil motta vederlag i egenkapitalbevis for eiendeler, rettigheter og forpliktelser overført til den Sammensluttede Banken 7. Eierandelskapitalen i Klepp Sparebank bli forhøyet og egenkapitalbevis overført til Sparebankstiftelsen Time og Hå som vederlag for overtakelsen av eiendeler, rettigheter og forpliktelser fra Time Sparebank i samsvar med punkt 4. 8. Klepp Sparebank endre navn til Jæren Sparebank 4.3.1 Bytteforholdet Bytteforholdet er fastsatt etter forhandlinger mellom bankene og bytter på en prosess som inneholder: - Finansiell due diligence gjennomført av EY AS - Gjennomgang av bankenes balanser per 30. juni 2014, sammen med vurdering av mer- og mindreverdier av eiendeler og forpliktelser, med påfølgende justeringer basert på oppdatert regnskap per 31. august 2014 også hensyntatt IFRS konvertering i Time Sparebank 24
- Vektlegging av i hovedsak verdijustert egenkapital, og med henblikk på normalisert resultat (analyse av bankene historiske resultatnivå justert for engangshendelser og tilfeldige verdiendringer) og markedsprising (analyse av markedsprising av sammenlignbare sparebanker på Oslo Børs med fokus på pris/bok og ren kjernekapital) - Utarbeidelse av fairness opinion fra Fondsfinans AS og Norne Securities AS Bytteforholdet er fremforhandlet basert på Bankenes finansielle stilling per 31. august 2014. Partene er enige om at bytteforholdet skal være 58,0 % i favør Time og 42,0 % i favør Klepp. Det fremforhandlede bytteforholdet er basert på en verdsettelse med utgangspunkt i verdijustert egenkapital, estimert normalresultat for de to bankene, samt markedsprising av sammenlignbare sparebanker. Bytteforholdet er også justert for forventet utbetaling av utbytte til Time Hå Stiftelsen og gave ved oppstart til Klepp Stiftelsen. Hver av Bankene skal bidra med NOK 251 millioner til sparebankfondet i den sammensluttede banken, totalt NOK 502 millioner. Time Sparebank skal kunne betale utbytte for 2014 til Time Hå Stiftelsen tilsvarende inntil NOK 5 millioner, mens Klepp Sparebank skal kunne utbetale inntil NOK 5 millioner i kontanter til den nye stiftelsen i forbindelse med etableringen. Uten at det får innvirkning på bytteforholdet kan Time Sparebank disponere sitt gavefond på NOK 4,49 millioner mens Klepp Sparebank kan disponere et tilsvarende beløp til utbytte og gaveutdeling som også skal inkludere NOK 500 000 som eventuelt foreslås øremerket til samme prosjekt som Time Sparebank planlegger å utdele til. Resterende årsresultat for 2014 vil bli fordelt i henhold til eierbrøken i hver av bankene pr. 31. desember 2014. 4.3.2 Utstedelse av egenkapitalbevis Det legges til grunn at den sammensluttede banken vil ha en kapitalstruktur med grunnfondskapital og eierandelskapital. Klepp Sparebank skal i forbindelse med gjennomføring av sammenslutningen konvertere deler av grunnfondskapitalen til eierandelskapital og utstede egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen Klepp. Som følge av at børskursen på egenkapitalbevisene ligger under pålydende, foreslås det å gjennomføre en reallokering av eierandelskapitalen ved en kapitalnedsettelse for blant annet å legge til rette for en mulig fremtidig kapitalforhøyelse. Endringen av pålydende påvirker ikke eierbrøken eller markedsverdien av egenkapitalbevisene. Styret fremmer derfor sak overfor forstanderskapet i Klepp Sparebank om at gjeldende eierandelskapital nedsettes med NOK 80 737 500 fra NOK 107 650 000 til NOK 26 912 500 ved endring av pålydende fra NOK 100 til NOK 25. Nedsettelsesbeløpet skal benyttes til avsetning til overkursfondet. Som følge av nedsettelse av eierandelskapitalen endres vedtektenes 2-2 til å lyde: Sparebankens eierandelskapital utgjør kr 26 912 500 fordelt på 1 076 500 egenkapitalbevis á kr. 25,- fullt innbetalt. Det foreslås at forstanderskapet i Klepp Sparebank fatter følgende vedtak: "Styret i Klepp Sparebank gis i samsvar med finansieringsvirksomhetsloven 2b-23 (2), jf. (1), jf. 2b-9 (2), jf. allmennaksjeloven 10-14 fullmakt til å forhøye eierandelskapitalen ved konvertering av grunnfondskapital og ved nytegning av egenkapitalbevis som følger: a. Eierandelskapitalen skal forhøyes med NOK 96 400 575 ved utstedelse av 3 856 023 nye egenkapitalbevis. b. Egenkapitalbevisenes pålydende skal være NOK 25. c. Tegningskursen for egenkapitalbevisene er NOK 137. d. Egenkapitalbeviseiernes fortrinnsrett fravikes. Sparebankstiftelsen Klepp under etablering tegner 704 975 egenkapitalbevis og Sparebankstiftelsen Time og Hå tegner 3 151 048. 25
e. Egenkapitalbevisene tegnes i protokollen for det styremøte som vedtar utstedelse av nye egenkapitalbevis, dersom styret ikke fastsetter annen frist for å tegne egenkapitalbevisene. f. Oppgjør for egenkapitalbevisene skjer samtidig med gjennomføring av sammenslutning mellom Klepp Sparebank og Time Sparebank, jf. finansieringsvirksomhetsloven 2c-6. Egenkapitalbevisene som tegnes av Sparebankstiftelsen Klepp utstedes ved at Klepp Sparebank konverterer grunnfondskapital til eierandelskapital, jf. finansieringsvirksomhetsloven 2c-4, jf. 2b-2 (2) og 2b-3. Egenkapitalbevisene som tegnes av Sparebankstiftelsen Time og Hå utstedes som vederlag for andel av eierandelskapitalen i Time Sparebank og for at Time Sparebank overfører eiendeler, rettigheter og forpliktelser som tingsinnskudd til Klepp Sparebank i samsvar med Hovedavtale datert 22. september 2014 mellom Klepp Sparebank og Time Sparebank om sammenslutning (Hovedavtalen), jf. finansieringsvirksomhetsloven 2c-3, jf. 2c-4. g. Egenkapitalbevisene skal ha rett til utbytte fra og med regnskapsåret 2015. h. Overkurs fordeles i samsvar med finansieringsvirksomhetsloven 2b-14. i. Styret kan gjøre de endringer i vedtektene som kapitalforhøyelsen gjør påkrevd. j. Den fullmakt som er gitt styret etter dette vedtaket gjelder i 12 måneder regnet fra det tidspunkt hvor vedtaket er registrert i Foretaksregisteret, jf. finansieringsvirksomhetsloven 2c-5. k. Kostnadene ved fusjonen er estimert til om lag NOK 10 millioner med tillegg for merverdiavgift. Kostnadene i forbindelse med konvertering og utstedelse av egenkapitalbevis vil ikke la seg spesifisere ytterligere idet de inngår i kostnadene for hele fusjonsprosessen. Gjennomføringen av kapitalforhøyelsene nevnt ovenfor, er betinget av sammenslåingen, og er ventet gjennomført ca. 2. januar 2015. Samlet bokført egenkapital i bankene i henhold til mellombalanse pr. 31. august 2014 utgjør NOK 1 188 millioner. Justert for mer- og mindreverdier i Klepp Sparebank, som er regnskapsmessig overdragende bank, blir bokført verdi i utkast til åpningsbalanse pr. 31. august 2014 NOK 1 185 millioner, hensyntatt avsetninger til gaver og utbytte på NOK 10 millioner. Sett hen til vektet normalresultat før skatt og markedsprising, gir det et bytteforhold på 58,0 % til Time Sparebank og 42,0 % til Klepp Sparebank. Dette innebærer således at sum egenkapital etter utkastet til åpningsbalansen på NOK 1 185 millioner skal fordeles med 58,0 % til Time Sparebank og 42,0 % til Klepp Sparebank. Med fradrag av innskudd til grunnfondet vil den øvrige egenkapitalen utgjøre eierandelskapital og tilhørende fond med NOK 682,6 millioner. Denne kapitalen vil være fordelt mellom Sparebankstiftelsen Time og Hå, Sparebankstiftelsen Klepp og eksisterende eiere av egenkapitalbevis i Klepp Sparebank. Bokført verdi pr egenkapitalbevis utstedt av Klepp Sparebank er pr 31. august 2014 beregnet til NOK 141,46. Tegningskursen er satt til NOK 137 pr egenkapitalbevis for å reflektere prisingen av Klepp Sparebank i forhandlingene mellom partene om bytteforholdet. Tegningskursen er lik for både konverteringen av grunnfond til eierandelskapital i Klepp Sparebank og utstedelse av egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen Time og Hå som fusjonsvederlag. Basert på en tegningskurs på NOK 137 pr egenkapitalbevis innebærer det at vederlaget til Sparebankstiftelsen Time og Hå utgjør NOK 431,7 millioner. Eierandelskapitalen inkludert tilhørende fond i den fusjonerte banken vil utgjøre totalt NOK 682,6 millioner fordelt på 4 932 523 egenkapitalbevis, hvorav Sparebankstiftelsen Time og Hå vil eie 3 151 048 egenkapitalbevis, tilsvarende 63,9 %, og Sparebankstiftelsen Klepp vil eie 704 975 egenkapitalbevis, tilsvarende 14,3 %. Eksisterende egenkapitalbeviseiere i Klepp Sparebank eier totalt 1 076 500 egenkapitalbevis, tilsvarende 21,8 % av eierandelskapitalen inkludert tilhørende fond i den fusjonerte banken. Vedtektsfestet eierandelskapital i den sammensluttede banken vil utgjøre NOK 123 313 075, hensyntatt kapitalnedsettelse som er foreslått i Klepp Sparebank forut for gjennomføring av sammenslutningen som nærmere beskrevet i planen for sammenslutning punkt 10. 26
Ved eventuell senere konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital i Jæren Sparebank, skal antall egenkapitalbevis som utstedes ved konverteringen fordeles likt mellom sparebankstiftelsene. Ved eventuelle fremtidige sammenslutninger av Jæren Sparebank og andre sparebanker der overdragende bank bidrar med innskudd i grunnfondet, skal Sparebankstiftelsen Klepp og Sparebankstiftelsen Time og Hå godtgjøres forholdsmessig. Oppgjør skjer ved gjennomføring av sammenslutningen. Basert på bokført egenkapital per 31. august 2014 i Klepp Sparebank og Time Sparebank vil egenkapitalen i den Sammensluttede Banken fordeles slik: TABELL 6 - FORDELING AV EGENKAPITAL Fordeling av egenkapital Beløp i NOK millioner Prosentandel Grunnfondsbidrag Klepp Sparebank 251,0 21,2 % Eierandelskapital mv. Klepp (stiftelsen + eksisterende) 246,5 20,8 % Sum Klepp Sparebank 497,5 42,0 % Grunnfondsbidrag Time Sparebank 251,0 21,2 % Eierandelskapital Time (stiftelsen) 436,1 36,8 % Sum Time Sparebank 687,1 58,0 % Sum Jæren Sparebank 1 184,6 100,0 % 4.3.3 Korrigering av bytteforhold/konverteringskurs Hovedavtalen bygger på sparebankenes økonomiske stilling da forhandlingene ble gjennomført. Dersom det etter sparebankenes avlagte regnskap per 31. august 2014 avdekkes nye opplysninger som må antas å være av vesentlig betydning for gjennomføring av Hovedavtalen, kan styrene i Klepp Sparebank og Time Sparebank før Gjennomføringsdato kreve nye forhandlinger eller alternativt, med godkjenning fra forstanderskapene, trekke tilbake sparebankens tilslutning til Hovedavtalen med tilhørende felles plan for sammenslutning. I forhold til bytteforholdet skal et avvik på mer enn NOK 15 millioner anses å være av vesentlig betydning. I forhold til alternativet om å trekke tilbake sparebankenes tilslutning til Hovedavtalen med tilhørende felles plan for sammenslutning skal et avvik på mer enn NOK 30 millioner anses å være av vesentlig betydning. 4.3.4 Vedtak og egenkapital i den Sammensluttede Banken Etter regelverket for sparebanker skal eierandelskapitalen ved sammenslutning inngå i den Sammensluttede Banken. Egenkapitalbeviseiernes rettslige stilling er regulert i finansieringsvirksomhetsloven 2b-2 jf. kap. 2b II og sparebankloven 8, vedtektene i den Sammensluttede Bank og Egenkapitalbevisforskriften. 4.3.5 Betingelser for gjennomføringen av Sammenslutningen Gjennomføringen av Sammenslutningen er betinget av at: 1. Forstanderskapene i Klepp Sparebank og Time Sparebank treffer de nødvendige vedtak. 2. Kontraktsparter som har betinget seg rett til å si opp kontrakter eller har andre særskilte rettigheter som utløses ved sammenslutningen har gitt samtykke på vilkår som er akseptable for bankenes styrer. 3. Kreditorvarselperioden på seks uker i henhold til finansieringsvirksomhetsloven 2c-5 (2), jf. allmennaksjeloven 13-15 skal være utløpt og forholdet til bankens kreditorer skal ikke være til hinder for gjennomføringen. 27
4. Finansdepartementet/Finanstilsynet gir nødvendig godkjenning av Hovedavtalen med felles plan for sammenslutning og vedlegg i samsvar med finansieringsvirksomhetsloven 2c-2 (1), 2d-1 og 2d-6. 5. Utkastet til vedtekter for Sparebankstiftelsen Klepp og endringer i vedtektene for Sparebankstiftelsen Time og Hå godkjennes av rette konsesjonsmyndighet (Finansdepartementet/Finanstilsynet) og Stiftelsestilsynet. 6. Klepp Sparebank/Sparebankstiftelsen Klepp og Time Sparebank/Sparebankstiftelsen Time og Hå gis skattelempe av Finansdepartementet ved overføringen av aktiva og passiva fra Time Sparebank til Klepp Sparebank mot vederlag i egenkapitalbevis. 7. Konkurransetilsynet ikke stiller vilkår som etter bankenes styrers oppfatning vesentlig endrer de forutsetninger partene har lagt til grunn for avtalen om sammenslutning. 4.3.6 Egenkapitalbeviseiernes rettigheter i forbindelse med Sammenslutningen I forbindelse med beslutningen om Sammenslutningen, kan egenkapitalbeviseiere som representerer minst 1/10 av eierandelskapitalen kreve at det innkalles til egenkapitalbeviseiermøte for å ta stilling til om eierandelskapitalen skal kreves innløst i forbindelse med Sammenslutningen. Egenkapitalbeviseierne som representerer til sammen minst 2/3 av den samlede eierandelskapitalen, kan beslutte å kreve sine bevis innløst etter markedsverdi. Innløsningsverdien fastsettes i mangel av minnelig overenskomst ved skjønn. Eventuelt innløsningskrav vil bortfalle dersom Sammenslutningen ikke gjennomføres. 4.3.7 VPS-registrering og notering på Oslo Børs Klepp Sparebank er per dato for Informasjonsdokumentet notert på Oslo Børs under tickerkode KLEG (ISIN-nr. NO 001 035 9433). I forbindelse med gjennomføringen av Sammenslutningen, vil overtakende selskap, Klepp Sparebank, videreføre sin notering under det nye navnet på den Sammensluttede banken, Jæren Sparebank. Etter gjennomføringen av Sammenslutningen vil den Sammensluttede banken beholde Klepp Sparebanks ISIN-nummer. Tickerkoden for Jæren Sparebank vil være JAEREN. Inntil utbytte for 2014 er utbetalt, opprettes separat ISIN (verdipapirnummer) for de egenkapitalbevisene som utstedes til de to sparebankstiftelsene. Egenkapitalbevisene som eies av stiftelsene vil derfor ikke bli børsnoterte før alle egenkapitalbevisene får felles ISIN. 4.3.8 Endring i eierandel Basert på tallene brukt i forhandlingene vil sammenslutningen medfører at eierandelen i den større Sammensluttede Banken for egenkapitalbeviseierne i Klepp Sparebank vil være mindre enn deres nåværende eierandel i Klepp Sparebank. Sparebankstiftelsen Klepp skal ha en andel av eierandelskapitalen på 14,3 %, Sparebankstiftelsen Time og Hå skal ha en andel av eierandelskapitalen på 63,9 % og eksisterende eiere av egenkapitalbevis vil ha en andel på 21,8 %. 4.3.9 Tidsplan for Sammenslutningen I Tabell 7 er hovedpunktene i forventet tidsplan for Sammenslutningen (med forbehold om endringer): TABELL 7 - FORVENTET TIDSPLAN FOR SAMMENSLUTNINGEN Tidspunkt Begivenhet 22. september 2014 Styrene i Bankene vedtok forslag til: avtale om sammenslåing, plan for sammenslåing, styrerapport for sammenslåing, opprettelse av sparebankstiftelse (fullmakt), stiftelsesdokument og vedtekter for sparebankstiftelse, utkast til åpningsbalanse, konvertering av grunnfond til eierandelskapital (fullmakt), utstedelse av egenkapitalbevis (fullmakt), kapitalnedsettelse med endring av pålydende verdi på egenkapitalbevisene og endring av vedtekter. 28
23. oktober 2014 Forstanderskapsmøter i Bankene der styrenes forslag behandles. Deretter gis melding til relevante offentlige myndigheter, herunder søknad til Finanstilsynet sendes etter at det er fattet vedtak i Bankenes forstanderskap. Et informasjonsdokument som nærmere redegjør for sammenslåingen og bankene vil bli offentliggjort så snart som mulig, men vil kun foreligge i forkant av forstanderskapsmøtene dersom dokumentet er ferdig godkjent av relevante myndigheter på dette tidspunkt. 1. kvartal 2015 Sammenslutningen forventes gjennomført tidlig 1. kvartal 2015 (forutsatt godkjenning fra relevante offentlige myndigheter og oppfyllelse av øvrige vilkår). Endelig teknisk sammenslåing ventes i løpet av 2. kvartal 2015. 4.3.10 Regnskapsmessig behandling I tråd med IFRS, antas Sammenslutningen regnskapsmessig å bli behandlet som en transaksjon. Sammenslutningen skal ha regnskapsmessig virkning fra den dag hvor sammenslutningen gjennomføres. Gjennomføringen skjer ved melding til Foretaksregisteret etter finansieringsvirksomhetsloven 2c-6 og er planlagt til 1. januar 2015. Regnskapsmessig gjennomføres sammenslutningen som en omvendt overtakelse, det vil si at Klepp Sparebank som er juridisk overtakende bank, reelt sett er overdragende, og at Time Sparebank som er juridisk overdragende bank anses reelt sett som overtakende. Eiendeler, rettigheter og forpliktelser i Klepp Sparebank skal regnskapsføres som overdratte eiendeler, rettigheter og forpliktelser. Regnskapsføringen av egenkapitalens størrelse vil ikke være påvirket av den juridiske strukturen som er lagt til grunn for gjennomføring av overtakelsen. Sammenslutningen gjennomføres regnskapsmessig som en transaksjon, noe som innebærer at Klepp Sparebanks eiendeler, rettigheter og forpliktelser videreføres i den fusjonerte banken til virkelig verdi. Fordelingen av egenkapitalen vil være basert på virkelig verdier. Andelen knyttet til egenkapitalbevis utgjør NOK 286,3 millioner. Eksisterende egenkapitalbevis i Klepp og nye bevis utstedt til Sparebankstiftelsen Klepp utgjør "vederlagsaksjene" i den regnskapsmessige transaksjonen. Differansen mellom virkelig verdi av det som tilføres ved fusjonen og virkelig verdi av "vederlagsaksjene" på gjennomføringstidspunktet vil medføre en negativ goodwill («badwill») som i samsvar med IFRS inntektsføres. Det inntektsførte beløpet vil søkes gjennom konsesjonen overført til utjevningsfond. Grunnfond i Time Sparebank blir tilført sin andel av virkelige verdier som kommer inn fra Klepp Sparebank. Fra og med gjennomføringstidspunktet for fusjonen vil fordelingen mellom kapitalklassene (grunnfondskapital og eierandelskapital) være slik at eierandelskapitalen (egenkapitalbrøken) utgjør 57,6 % i den fusjonerte banken. Transaksjonstidspunkt vil følge av risikoovergang, og antas å sammenfalle med tidspunktet for selskapsrettslig virkning, det vil si fra det tidspunkt sammenslutningen blir registrert gjennomført i Foretaksregisteret. Det vil bli utarbeidet proforma finansiell informasjon som viser den samlede virksomheten for hele regnskapsåret. 4.3.11 Avtaler med ledelse/styre i forbindelse med Sammenslutningen Det foreligger ikke opplysninger om tjenestekontrakter mellom medlemmer av styre, ledelse eller tilsynsorganer og utsteder som fastsetter ytelser ved avslutning av ansettelsesforhold. 4.3.12 Ansatte Det fremgår av Hovedavtalens punkt 8.1 at ingen ansatte i Klepp Sparebank eller Time Sparebank sies opp som følge av sammenslutningen. Ansatte skal også beholde opparbeidet ansiennitet og ansettelsesvilkår på samme nivå som i dag, men det må påberegnes at en del ansatte vil måtte tilpasse seg endring av arbeidssted og/eller funksjon samt krav til kompetanse. 29
4.4 Omkostninger Omkostningene i forbindelse med Sammenslåingen forventes å utgjøre ca. NOK 10 millioner for Bankene, forutsatt at Sammenslutningen blir gjennomført. Dette beløpet skal dekke finansielle rådgivere, utgifter til bankenes revisorer, honorar til DD-revisor, honorar til juridisk rådgivere, honorar til foreslått ny styreleder, betaling for øvrige kostnader (informasjonsdokumentavgift, VPS kostnader m.v.) og SDC. Det kan også påløpe andre kostnader i forbindelse med gjennomføringen av Sammenslutningen. Den enkelte egenkapitalbeviseier i Klepp Sparebank vil ikke bli belastet med noen omkostninger. Kostnadene dekkes 50/50 mellom partene dersom ikke annet besluttes i løpet av prosessen, dog med unntak av: - IFRS konvertering som dekkes 100 % av Time Sparebank - Opprettelse av stiftelse i Klepp Sparebank som dekkes av Klepp 4.5 Rådgivere Swedbank har vært koordinator og finansiell rådgiver i sammenslåingsprosessen. Adressen er: Postboks 1441 Vika, 0115 Oslo. Telefon: 04010. Advokatfirmaet Selmer DA har vært juridisk rådgiver for begge Bankene i forbindelse med Sammenslutningen. Adressen er: Postboks 1324 Vika, 0112 Oslo. Telefon: +47 23 11 65 00. 30
5 DEN SAMMENSLUTTEDE BANKEN Dette kapitlet presenterer den Sammensluttede Banken, Jæren Sparebank, men gir ikke detaljert informasjon om alle deler av virksomheten og heller ikke regnskapstall for Klepp Sparebank og Time Sparebank. Detaljert informasjon om Klepp Sparebank fremgår i kapittel 7 og Time Sparebank i kapittel 8. 5.1 Informasjon om den Sammensluttede Banken Det foreslås at den Sammensluttede Bankens navn skal være Jæren Sparebank. fremhever bankens lokalisering og tilhørighet. Dette navnet Visjonen for den Sammensluttede Banken er å være lokalbanken for Jæren. Med sterkt fokus på lokalbankperspektivet og kundeopplevd kvalitet skal den Sammensluttede Banken bygge langsiktige kunderelasjoner basert på gjensidig tillit og lojalitet. Banken skal ha et sterkt og positivt omdømme i sitt lokale markedsområde, og være jærbuens naturlige valg av bank. Den Sammensluttede Bankens forretningsidé er å være en totalleverandør av finansielle produkter og tjenester til folk flest, landbruks- og næringslivskunder, herunder gjennom sin tilknytning til Eikasamarbeidet. Hovedkontoret til den Sammensluttede Banken vil bli etablert på Bryne, hvilket er det største tettstedet og midt i det geografiske kjerneområdet for den Sammensluttede Banken med kommunene Klepp, Time og Hå. Inntil hovedkontoret blir etablert vil forretningsadressen og telefon være: - Klepp Sparebank: Jærveien 532, 4352 Kleppe. Telefon: 51 78 96 00 - Time Sparebank: Jernbanegata 6, 4349 Bryne. Telefon: 51 77 91 00 Jæren Sparebank vil operere i Norge og reguleres av norsk rett. Den sammensluttede sparebanken har konsesjon som sparebank etter sparebankloven 3 og er underlagt tilsyn av Finanstilsynet. Forslag til vedtekter for den Sammensluttede Banken fremgår av Vedlegg 2. 5.2 Hovedstyre, ledelse og styrende organer Bankene er enige om prinsippene for hvordan hovedstyret og øvrige styrende organer skal velges for å sikre at den Sammensluttede Banken blir én integrert bank som bygges på en felles kultur og strategi. 5.2.1 Forstanderskapet Forstanderskapet i den Sammensluttede Banken foreslås å bestå av totalt 20 medlemmer. Medlemmene velges av henholdsvis innskytere, egenkapitalbeviseiere og ansatte i Bankene. Mer spesifikt er forslaget som følger: - De innskytervalgte medlemmene forslås å utgjøre 7 medlemmer (35 %), hvorav minst ett av de innskytervalgte medlemmene med en personlig valgt varamedlem skal representere samfunnsfunksjonen. Forhandlingsutvalget foreslår at innskyterne i henholdsvis Time og Klepp nominerer 3 innskyterrepresentanter hver, mens 1 forstander velges av innskyterne i begge bankene. - De egenkapitalbeviseiervalgte medlemmene foreslås å utgjøre 8 medlemmer (40 %) som velges i et eget valgmøte for egenkapitalbeviseiere. Som utgangspunkt er antall egenkapitalbevis avgjørende for valgretten i egenkapitalbeviseiermøtet og således for representasjonsretten i forstanderskapet. Det foreslås ikke stemmerettsbegrensning. 31
- De ansatte foreslås å velge 5 medlemmer (25 %). Ved første gangs valg foreslås det at de ansatte i Klepp Sparebank velger 2 medlemmer, de ansatte i Time Sparebank velger 2 medlemmer og de to bankene i samråd velger 1 medlem. Den foreslåtte fordeling medfører at det ikke velges politiske forstandere slik som tidligere (kommunevalgte), men at dette som nevnt ovenfor løses ved at et medlem blant innskyterne skal representere samfunnsfunksjonen. Dette er allerede gjennomført i Time Sparebank. Første gangs valg av medlemmer til forstanderskapet skjer før gjennomføringsdato, men betinget av gjennomføring (og evt. tillatelse til fusjon dersom valget må avholdes før tillatelse foreligger) og følger ordinære valgregler så langt disse passer. Det avholdes et valgmøte i hver av bankene før gjennomføring for valg av innskyterrepresentanter (avhengig av endelig hovedavtale mellom bankene). Her benyttes normalt de relevante valgkomiteene i hver av bankene. Valg av egenkapitaleierrepresentanter skjer på Gjennomføringsdato. Ved første gangs valg er det foreslått at leder av forstanderskapet i den Sammensluttede Banken utpekes av forstanderskapet i Time Sparebank forut for sammenslutningen og at forstanderskapet i Klepp Sparebank utpeker forstanderskapets nestleder. 5.2.2 Styrets sammensetning Vedtektene til den nye banken vil angi hvor mange styremedlemmer styret skal ha og retningslinjer for valg, herunder den nye bankens valgkomité. I fremtiden, etter første valgperiode, er det følgelig Forstanderskapets og valgkomiteens ansvar i den nye banken å innstille til og foreta valg av styre. Forhandlingsutvalgets innstilling er at det vedtektsfestes at antall styremedlemmer skal være fra minst 5 til maksimalt 7 faste medlemmer og inntil 3 varamedlemmer. 1 medlem skal velges blant ansatte, med tilhørende varamedlem. Første valgperiode skal være 1 år for alle styremedlemmer, inklusive det ansattevalgte styremedlemmet. Det vil derfor bli søkt Finanstilsynet om unntak fra sparebanklovens ordinære valgperiode på 2 år. Varamedlemmene som velges, skal ha møterett det første året. Forhandlingsutvalgets innstilling til styresammensetning ved første gangs valg er presentert i Tabell 8: TABELL 8 - STYRESAMMENSETNING VED FØRSTE GANGS VALG Funksjon Navn 1 ekstern styreleder Arne Norheim 2 medlemmer utpekt av FS Klepp Sparebank Tor Audun Bilstad og Randi S. Egeland 2 medlemmer utpekt av FS Time Sparebank Jostein Frøyland og Grete Karin Tøsse 1 ansattvalgt - 2 varamedlemmer med møterett Per Bergstad og Snorre Haukali 1 varamedlem, ansattevalgte med møterett - Innstillingen er basert på et ønske om i) en fornuftig og effektiv størrelse på styret, ii) balanse i antall representanter fra hver side i oppstartsfasen, iii) nødvendig grad av kontinuitet i en viktig periode for den nye banken samt iv) ønske om en ny ekstern/uavhengig og erfaren styreleder for den nye banken. Forstanderskapet er den som beslutter styresammensetningen og kan velge å følge eller ikke følge innstillingen. Det foreslås at nevnte møterett for varamedlemmene ikke skal være vedtektsfestet. Denne retten foreslås derfor regulert i avtaleverket knyttet til sammenslåingen. 32
5.2.3 Ledelsen Nåværende banksjef i Klepp Sparebank, Tor Egil Lie, foreslås som administrerende banksjef for Jæren Sparebank. Se avsnittene 7.11.4 for en bakgrunns beskrivelse av Tor Egil Lie. For å sikre en god ledelse i banken og for å beholde viktige ansatte, vil alle lederstillingene bli utlyst internt i de to bankene. 5.2.4 Ansatte Den Sammensluttede Banken vil få 106 ansatte, svarende til 92 årsverk. Den kompetanse og ressursbase de ansatte representerer, vil være en viktig suksessfaktor for den Sammensluttede Bankens videre utvikling og vekst. Det vil være en målsetning for den Sammensluttede Banken å skape en attraktiv arbeidsplass med motiverte og engasjerte medarbeidere og med ansatte og ledere med god kompetanse. Bankens organisasjonskultur skal være løsningsorientert, positiv og endringsvillig og det skal være kvalitet i alle ledd. Viktige kjennetegn på organisasjonen skal være kunnskap, ferdigheter og holdninger for salg. Ingen ansatte vil bli sagt opp som følge av sammenslutningen, men sammenslutningen vil kunne medføre at enkelte ansatte vil måtte tilpasse seg endringer med hensyn til arbeidssted og/eller funksjon. 5.2.5 Revisor Revisor for den Sammensluttede Banken velges av det konstituerende Forstanderskapet i Jæren Sparebank, og valget forberedes av styret for den Sammensluttede Banken. Begge bankene benytter per i dag Deloitte som sin revisor. 5.3 Organisasjonen i den Sammensluttede Banken I Figur 1 vises en foreløpig skisse til organisering av Jæren Sparebank: FIGUR 1 - FORSLAG TIL ORGANISERING AV JÆREN SPAREBANK Styre - Forvaltning - Tilsyn Adm. Banksjef Risikostyring og compliance Internrevisjon Personmarked - Avdelingskontor - Forsikring - Sparing og plassering - Kundeservice Bedriftsmarked - Rådgivning - Kundekontakt - Kreditt og salgsbredde Dagligbank - Avdelingskontor - Kasse - Ekspedisjon - Inng. Telefonhenvendelser - Betalingsformidling, kort mv Økonomi/finans - Finansiering, likv. Styring - Regnskap, rapporteringer - Kapitalforvaltning - Boligkreditt Fellesfunksjoner/støtte - Depot/låneservice - Personal - Inkasso - Marked - Eiendom og sikkerhet - IKT 33
5.4 Målsetninger og ambisjoner for den Sammensluttede Banken Visjonen for den Sammensluttede Banken er å være lokalbanken for Jæren. Med sterkt fokus på lokalbankperspektivet og kundeopplevd kvalitet, skal den Sammensluttede Banken bygge langsiktige kunderelasjoner basert på gjensidig tillit og lojalitet. Forretningsideen er å være en totalleverandør av finansielle produkter og tjenester til privatkunder og landbruks- og næringslivskunder, herunder gjennom sin tilknytning til Eika-samarbeidet. Jæren Sparebank vil ha som mål å oppnå robust lønnsomhet gjennom godt bankhåndverk. Det vil være en målsetning for Jæren Sparebank å skape en attraktiv arbeidsplass med motiverte og engasjerte medarbeidere og med ansatte og ledere med god kompetanse. Den sammensluttede banken skal gjennom en lønnsom og hensiktsmessig kapitalstruktur og drift trygge bankens soliditet for derved å styrke konkurransekraften på lang sikt. Den sammensluttede banken vil derfor så snart sammenslutningen er gjennomført utarbeide en ny kapitalplan som vil hensynta myndighetenes og markedets forventede krav til kapitaldekning samt forventninger til fremtidig vekst. Den sammensluttede banken vil ha som målsetning å gi en konkurransedyktig avkastning til eierne. Markedet anses for tiden å forvente en egenkapitalavkastning på i området 10 prosent over tid for investering i egenkapital i en ordinær bank. Kostnadsgrad er viktig for å oppnå denne målsetningen, og bør være konkurransedyktig målt mot andre banker, og ikke avvike negativt/betydelig fra 50 prosent over tid. 5.4.1 Markedet Primærmarkedet for den Sammensluttede Banken skal være Hå, Time og Klepp kommuner. Målet for den Sammensluttede Banken vil være å opprettholde bankenes markedsandel i Klepp og Time kommuner, og ta sikte på økt markedsandel i Hå kommune. Banken skal ha en lav til moderat risikoprofil og veksten skal være kontrollert og lønnsom, innenfor utvalgte markedssegmenter. Sekundærmarkedet skal være andre Jær-kommuner og privatpersoner som har flyttet/har relasjoner til Jæren Den Sammensluttede Banken vil ha et samlet kundegrunnlag på ca. 35 000 kunder. Ca. 9 000 av disse kundene er næringsdrivende/lag og foreninger og de resterende ca. 26 000 er privatkunder. Ut fra folkemengden (SSB 20. august 2014), vil bankens markedsandel i primærmarkedet være nær 48 %. Innenfor landbruket vil banken være dominerende i primærmarkedet. Når det gjelder annen næringsvirksomhet er markedsandelen betydelig lavere. Her foreligger ikke eksakte tall fordelt på kommuner. 5.4.2 Vekst Banken vil ha fokus på vekst i sine prioriterte områder og kundegrupper som nevnt ovenfor. Veksten vil tilpasses markedsforholdene og kapitalsituasjonen til den Sammensluttede Banken. 5.4.3 Produkter Den Sammensluttede Banken har tilgang til alle relevante produkter gjennom sin tilknytning til Eika Alliansen. Det er viktig for den Sammensluttede bankens å tilpasse seg digitaliseringstrenden, noe den har mulighet til gjennom blant annet produktplattformen til Eika Alliansen 34
5.5 Sparebankstiftelsene Etter endringen i finansieringsvirksomhetsloven som trådte i kraft den 1. juli i 2009, kan sparebanker slutte seg sammen og omdannes til banker med grunnfond og eierandelskapital. Eierandelskapitalen vil bestå av kapital utstedt som egenkapitalbevis, samt fond som hører sammen med denne kapitalen. Der to eller flere sparebanker skal slutte seg sammen, bankenes virksomhet ønskes videreført i en felles kapitalstruktur, og det skal være representasjon fra begge sparebankene i forstanderskapet i den Sammensluttede Banken, er stiftelsesmodellen egnet. I denne modellen opprettes det en eller flere sparebankstiftelser som blir eiere av egenkapitalbevis i banken, og som har som formål blant annet å støtte opp om virksomheten i den Sammensluttede Banken. Ved denne modellen sikrer man samtidig at den kapitalen som er oppsamlet i de sparebanker som går inn i en større enhet, forblir i lokalsamfunnet og forvaltes gjennom sparebankstiftelsen. Time har allerede opprettet Sparebankstiftelsen Time og Hå, mens Klepp skal opprette Sparebankstiftelsen Klepp i forbindelse med fusjonen. Den Sammensluttede Banken kan etter stiftelsesmodellen være en nystiftet sparebank eller en videreføring av en av sparebankene. Regnskapsmessig gjennomføres, som nevnt i kapittel 11, Sammenslutningen som en omvendt overtakelse, det vil si at Klepp Sparebank som er juridisk overtakende bank, reelt sett er overdragende, og at Time Sparebank som er juridisk overdragende bank anses reelt sett som overtakende. Eiendeler, rettigheter og forpliktelser i Klepp Sparebank skal regnskapsføres som overdratte eiendeler, rettigheter og forpliktelser. Det er derfor teknisk sett denne banken som videreføres under navnet Jæren Sparebank. Den Sammensluttede Banken vil ha en kapitalstruktur som en sparebank med grunnfond (sparebankens egne fond) og eierandelskapital (emittert kapital). I tillegg til grunnfondet kan bankens fond bestå av kompensasjonsfond og gavefond. Kompensasjonsfondet tilsvarer overkursfondet for eierandelskapitalen. Eierandelskapitalen utgjør sammen med grunnfondet egenkapitalen i den Sammensluttede Banken. For eierandelskapitalen utstedes egenkapitalbevis som fordeles mellom sparebankstiftelsene i samsvar med det bytteforholdet som er avtalt mellom sparebankene og hensyntatt det grunnfond den nye banken vil ha. Eierandelskapitalen omfatter også overkursfond og utjevningsfond. Overkursfondet bygges opp av innbetalt overkurs (kurs over pålydende) ved nye emisjoner av egenkapitalbevis. Utjevningsfondet bygges opp over tid ved å tilbakeholde midler som ikke utbetales i utbytte til eierne av egenkapitalbevisene, og kan benyttes til å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen. Eierne av egenkapitalbevisene inkludert stiftelsene som eier egenkapitalbevis har krav på sin relative andel av avkastningen fra både egenkapitalbeviskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet. Sparebankstiftelsenes inntekter vil i den første tiden i det alt vesentlige komme fra utbytte på egenkapitalbevisene i den Sammensluttede Banken. 5.5.1 Navn/forretningskontor Navnene på sparebankstiftelsene er: Sparebankstiftelsen Klepp (skal opprettes) og Sparebankstiftelsen Time og Hå (opprettet i 2014). Sparebankstiftelsene skal ha forretningskontor i sparebankenes nåværende hjemkommuner. 5.5.2 Formål Nedenfor er formålsbestemmelser i 1-2 i Sparebankstiftelsen Time og Hå gjengitt: Stiftelsens formål er å forvalte egenkapitalbevis den ble tilført ved opprettelsen og å utøve et langsiktig og stabilt eierskap i Time Sparebank. Stiftelsen kan for øvrig plassere midlene på en 35
hensiktsmessig og betryggende måte ut fra hensynet til sikkerhet, risikospredning, likviditet og med sikte på å oppnå en markedsmessig avkastning på egenkapitalen. Stiftelsen kan disponereoverskudd og utdele utbyttemidler til allmennyttige formål. Stiftelsen skal i sin utdeling av utbyttemidler fortrinnsvis ta hensyn til det distriktet som har bygget opp kapitalen i Time Sparebank. Ved sin virksomhet skal stiftelsen gjennom sitt eierskap i Time Sparebank og videreføring av sparebanktradisjoner sikre et godt lokalt forankret sparebanktilbud i Time og Hå. For øvrig kan stiftelsen utøve annen virksomhet som er forenlig med angitt formål og de rammer som til en hver tid følger av regelverket for sparebankstiftelser. Det forventes at Sparebankstiftelsen Klepp inntar en lignende formålsbestemmelse, se avsnitt 6.3. 5.5.3 Kapital Grunnkapitalen i den Sammensluttede Banken skal utgjøre NOK 502 millioner og etableres med innskudd fra nåværende grunnfondskapital i henholdsvis Klepp Sparebank og Time Sparebank. Andel grunnfondskapital fordeles likt mellom bankene, slik at hver av bankene skyter inn NOK 251 millioner. Samlet bokført egenkapital i bankene i henhold til mellombalanse pr. 31. august 2014 utgjør NOK 1 188 millioner. Justert for mer- og mindreverdier i Klepp Sparebank, som er regnskapsmessig overdragende bank, blir bokført verdi i utkast til åpningsbalanse pr. 31. august 2014 NOK 1 185 millioner, hensyntatt avsetninger til gaver og utbytte på NOK 10 millioner. Sett hen til vektet normalresultat før skatt og markedsprising, gir det et bytteforhold på 58,0 % til Time Sparebank og 42,0 % til Klepp Sparebank. Sparebankstiftelsen Klepp skal ha en andel av eierandelskapitalen på 14,3 % og Sparebankstiftelsen Time og Hå skal ha en andel av eierandelskapitalen på 63,9 %. Eksisterende eiere av egenkapitalbevis vil ha en andel på 21,8 %. Eierandelskapitalen i den Sammensluttede Banken vil utgjøre NOK 123 313 075, hensyntatt kapitalnedsettelsen som nevnt i Klepp Sparebank forut for gjennomføring av Sammenslåingen. Sparebankstiftelsenes kapital kommer fra virksomheten til sparebankene som inngår i den Sammensluttede Banken. Kapitalen til sparebankstiftelsene vil fra gjennomføringen av sammenslåingen bestå av egenkapitalbevis i den Sammensluttede Banken, og eventuelle kontanter og gaver mottatt fra sparebankene i forbindelse med sparebankstiftelsenes opprettelse. Sparebankstiftelsenes inntekter vil i alle fall i den første tiden i det alt vesentlige komme fra utbytte på egenkapitalbevisene i den Sammensluttede Banken. Inntil utbytte for 2014 er utbetalt, opprettes separat ISIN (verdipapirnummer) for de egenkapitalbevisene som utstedes til de to sparebankstiftelsene. Egenkapitalbevisene som eies av stiftelsene vil derfor ikke bli børsnoterte før alle egenkapitalbevisene får felles ISIN. 5.5.4 Organer Sparebankstiftelsen Time og Hå har et styre bestående av 3 medlemmer og 1 varamedlem og en generalforsamling bestående av 6 medlemmer. Tilsvarende organer forventes bli etablert for Sparebankstiftelsen Klepp. Det vil være etablert en valgkomité for Sparebankstiftelsen Klepp som skal forberede første gangs valg av styre og generalforsamling i stiftelsen. Valgkomiteen skal bestå av den respektive banks leder av forstanderskapet, styreleder og leder i bankens valgkomité. Videre skal det etableres en valgkomité i sparebankstiftelsene på 3 medlemmer for fremtidige valg. 36
Hver sparebankstiftelse kan selv avgjøre om og i tilfelle når, det skal ansettes/engasjeres forretningsfører/administrerende direktør i sparebankstiftelsene. Generalforsamlingen settes sammen etter nærmere bestemmelser i sparebankstiftelsens vedtekter. Sammensetningen skal avspeile kundestruktur, andre interessegrupper og samfunnsmessige interesser knyttet til sparebankstiftelsens virksomhet. For øvrig vil det være opp til hver sparebank å vurdere generalforsamlingen og styrets sammensetning. Det er de eksisterende forstanderskap som velger medlemmer til generalforsamlingene og styrene ved første gangs valg. Dette skjer før Sammenslutningen finner sted. 5.5.5 Lovregulering og tilsyn Sparebankstiftelsene reguleres av finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2d. I tillegg til at enkelte regler i allmennaksjeloven gis anvendelse, gjelder reglene om næringsstiftelser i stiftelsesloven tilsvarende så langt de passer såfremt ikke annet er fastsatt i eller i medhold av finansieringsvirksomhetsloven. Sparebankstiftelsene vil bli registrert i Foretaksregisteret og i Stiftelsesregisteret samtidig med registrering av gjennomføring av Sammenslutningen. Sparebankstiftelsene og deres virksomhet vil være under tilsyn av Finanstilsynet etter bestemmelser i finansieringsvirksomhetsloven 2d-1 (2), jf. 2d-5. 5.6 Beskrivelse av den Sammensluttede Bankens virksomhet Den Sammensluttede Bankens virksomhet skal preges av å være en lokalbank. Den Sammensluttede Banken vil i likhet med dagens Klepp Sparebank og Time Sparebank, tilby et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester. 5.6.1 Finansiering Jæren Sparebank vil tilby finansieringsprodukter til personkunder, bedriftskunder og offentlig sektor. Produktene omfatter finansiering både med og uten sikkerhet. Det tilbys flexilån, avdragslån med flytende- og fast rente, samt kontokreditter. Den Sammensluttede Banken vil også tilby Factoring og Leasing gjennom Eika Gruppen. 5.6.2 Sparing/plassering Jæren Sparebank vil tilby spareprodukter til person- og bedriftskunder. Produktene er innenfor sparing/plassering kan hovedsakelig deles inn i følgende kategorier: - Investering i aksjer og fond - Pensjon - Sparing innen BSU, fremtidskonto, kapitalkonto og fastrenteinnskudd 5.6.3 Forsikring Jæren Sparebank vil tilby person- og skadeforsikring til person- og bedriftskunder. De viktigste produktene antas å ville være kollektiv pensjon, livs og uføredekninger, samt forsikring av hus/hjem og bil. 37
5.6.4 Betalingsformidling Jæren Sparebank vil tilby betalingsprodukter til personkunder, bedriftskunder og offentlig sektor. Den Sammensluttede Banken vil ha et bredt utvalg av både automatiserte/selvbetjente løsninger og manuelle tjenester. De viktigste produktene antas å ville være Betalingskort, NettBank, Telebank, SMS/Mobilbank og elektroniske løsninger for bedrifter. Leverandør av produktene vil være den Sammensluttede Banken selv, alene eller gjennom Eika-samarbeidet. 5.6.5 Eiendomsmegling Jæren Sparebank vil tilby eiendomsmegling gjennom Aktiv Eiendomsmegling Jæren AS. 5.6.6 Den Sammensluttede Bankens marked Gjennom sitt eierskap i Eika Gruppen vil Jæren Sparebank høste av samarbeidet med andre sparebanker for å utvikle infrastruktur og finansielle produkter. Dette vil være med på å styrke opp om Jæren Sparebanks posisjon i lokalmarkedet. Jæren Sparebank vil være den neste største sparebanken i Eika Gruppen med ca. 35 000 kunder, med en visjon om å øke andelen totalkunder. Den Sammensluttede Banken vil ha en økt mulighet for å være støttespiller for lokal næringsliv, med målsetting om å være den foretrukne banken for næringslivet i markedsområdet. Små og mellomstore bedrifter vil fortsatt stå i sentrum, samtidig som banken vil kunne betjene større engasjement enn tidligere. Hovedkontoret skal etableres på Bryne, men kundene skal betjenes lokalt slik som i dag. Selv etter sammenslåingen mellom Klepp Sparebank og Time Sparebank vil lokalprofilen bli ivaretatt som grunnpilar og styrke. Langsiktige kunderelasjoner vil være basert på åpenhet og oppfølging. Jæren Sparebank vil sørge for attraktive arbeidsplasser i kommunene, og bidra til lokalsamfunnet med gaver til allmennyttige formål gjennom diverse stiftelser. 5.7 Proforma finansiell informasjon for den Sammensluttede Banken Dette avsnittet presenterer proforma finansiell informasjon, som er utarbeidet for å vise den sammensluttede finansielle informasjonen for bankene justert som om transaksjonen hadde blitt gjennomført med effekt fra 1. januar 2014 for proformatallene for 2014 og fra 1. januar 2013 for proformatallene for 2013. Proformainformasjonen er utarbeidet utelukkende for veiledende formål, og det er høyere usikkerhet knyttet til proforma finansiell informasjon enn den historiske finansielle informasjonen. Proforma finansiell informasjon etter sitt formål beskriver en hypotetisk situasjon og avspeiler derfor ikke utsteders faktiske økonomiske stilling eller resultat, ei heller reflekterer den nødvendigvis hva de faktiske resultatene ville ha vært om transaksjonen ble gjennomført tidligere, og den er ikke en indikasjon på fremtidige resultater eller finansiell informasjon. Styrene i Klepp Sparebank og Time Sparebank vedtok den 22. september 2014 en felles fusjonsplan. Sammenslutningen gjennomføres ved at de to sparebankene sluttes sammen i samsvar med prinsippene i lov av 24. mai 1961 nr 1 om sparebanker og reglene i finansieringsvirksomhetsloven 2c-2, jf. 2c-3 og 2c-4. Overdragelse og videreføring av sparebankvirksomheten skjer ved at det regnskapsmessig gjennomføres en omvendt overtakelse. Det vil si at Klepp Sparebank er juridisk overtakende bank, altså reelt sett er overdragende, og at Time Sparebank som er juridisk overdragende bank anses reelt sett som overtakende. Denne proforma finansielle informasjonen består av proforma resultatregnskap og balanse for 2013 som om sammenslutningen fant sted 1. januar 2013 og proforma resultatregnskap pr 31.august 2014 38
og proforma balanse per 31.august 2014 som om Sammenslutningen fant sted 1. januar 2014. Proforma er informasjonen sammenstilt etter regnskapsprinsipper som er konsistente med IFRS som beskrevet i årsregnskapet for Klepp Sparebank 2013 og 2. kvartalsrapporten for 2014. Den ureviderte finansielle informasjonen inneholder ikke all informasjon og noter som kreves for regnskap/delårsregnskap utarbeidet i samsvar med IFRS og må sees i sammenheng med den historiske informasjonen for selskapene. 5.7.1 Basis for proformainformasjonen Tabellene nedenfor viser proforma resultatregnskap per 31. desember 2013 og per 31. august 2014 og proforma balanse per 31. august 2014 for den Sammensluttede Banken. Den ureviderte proforma finansielle informasjonen har blitt sammenstilt for å ivareta kravene i seksjon 3.5.2.6 av Oslo Børs løpende forpliktelser for børsnoterte selskap. Den ureviderte proforma finansielle informasjonen har blitt sammenstilt i samsvar med kravene i Annex II of Regulation (EC) 809/2004 samt ESMAs anbefalinger for konsistent implementering av den Europeiske Kommisjonens forordning om prospekter nummer 809/2004. Den proforma finansielle informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med SEC Regulation S-X og hadde egenkapitalbevis skulle registreres i USA under U.S: Securities Act of 1933, ville denne ureviderte proforma finansielle informasjonen, inkludert uttalelsen fra revisor bli endret/eller fjernet fra dokumentet. Den proforma finansielle informasjonen er utarbeidet basert på de reviderte regnskapene for Time Sparebank og Klepp Sparebank for 2013 og de ureviderte tallene per 31. august 2014. 5.7.2 Proforma resultatoppstilling Tabellen nedenfor viser hvordan proforma resultatregnskap for 2013 fremkommer. De to bankenes årsregnskaper er vist til venstre. Justeringene fra opprinnelige regnskapstall til proformatall er så vist i egen kolonne. Proformaresultatet fremkommer i kolonnen nest lengst til høyre. TABELL 9 - PROFORMA RESULTATREGNSKAP 2013 Proforma resultatregnskap 2013 TIME TIME (IFRS NGAAP justeringer) KLEPP Basis for Pro-forma IFRS Proforma justeringer oppkjøpsanalyse Proforma resultat Revidert Revidert Urevidert Urevidert Renteinntekter 236 092-244 708 480 800 480 800 Rentekostnader 141 961-156 622 298 583-13 709 284 874 b4,b5,b6 Netto renteinntekter 94 131-88 086 182 217-13 709 168 508 Provisjonsinntekter m.v. 42 240-39 315 81 555 81 555 Provisjonskostnader m.v. 4 541-3 994 8 535 8 535 Andre driftsinntekter 319-2 588 2 907 2 907 Inntektsført negativ goodwill 110 528 110 528 b8 Netto provisjons- og andre inntekter 38 018-37 909 75 927 186 455 Utbytte og resultat investeringer etter egenkapitalmetoden 6 170 594 6 762 13 526 13 526 a5 Netto verdiendring på fin. instrumenter til virkelig verdi over resultat 2 098-6 667 679-3 890-3 890 a1,a2,a3 - - Noter Netto inntekter fra finansielle investeringer 8 268-6 073 7 441 9 636 9 636 - Lønn og sosiale kostnader 39 449 109 34 916 95 849 95 849 a6 Generelle administrasjonskostnader 17 905-21 375 17 905 17 905 b1,b3 39
Avskrivninger og nedskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 1 621-1 926 3 547 4 215 7 762 b1 Andre driftskostnader 13 347 1 920 11 325 26 592 26 592 a8 Sum driftskostnader 72 322 2 029 69 542 143 893-120 022 148 108 Driftsresultat før tap 68 095-8 102 63 894 123 887-120 022 216 491 Nedskrivninger og tap på utlån og garantier 3 743 5 916 9 659 9 659 Driftsresultat før skatt 64 352-8 102 57 978 114 228-120 022 206 832 Skattekostnad 18 408-3 731 13 934 28 611 2 563 31 174 b7 Resultat etter skatt 45 944-4 372 44 044 85 617-117 459 175 658 Utvidet resultatregnskap - - - - - Verdiendring finansielle eiendeler tilgjengelig for salg - 10 364 14 976 25 340 25 340 a4 Estimatavvik pensjonsforpliktelser - -3 136-2 527-5 663-5 663 a6 Skattekostnad utvidet resultatregnskap - 725 682 1 407 1 407 a7 Totalresultat 45 944 3 581 57 175 106 701-117 459 196 742 Tabellen nedenfor viser hvordan proforma resultatregnskap for 31. august 2014 fremkommer. De to bankenes perioderegnskaper er vist til venstre. Justeringene fra opprinnelige regnskapstall til proformatall er så vist i egen kolonne. Proformaresultatet fremkommer i kolonnen nest lengst til høyre. TABELL 10 - PROFORMA RESULTATREGNSKAP 31. AUGUST 2014 Proforma resultat 31.8 2014 TIME IFRS REGNSKAP TIME (IFRS justeringer) KLEPP Basis for Pro-forma IFRS Proforma justeringer Proforma resultat Urevidert Urevidert Urevidert Urevidert Renteinntekter 159 093-166 083 325 176 325 176 Rentekostnader 94 163-103 062 197 225-9 849 187 376 b4,b5,b6 Netto renteinntekter 64 930-63 021 127 951 9 849 137 800 - - Provisjonsinntekter m.v. 32 562-30 085 62 647 62 647 Provisjonskostnader m.v. 3 415-2 840 6 255 6 255 Andre driftsinntekter 223-1 137 1 360 1 360 Inntektsført negativ goodwill 110 528 110 528 b8 Netto provisjons- og andre inntekter 29 370-28 382 57 752-168 280 - - Utbytte og resultat investeringer etter egenkapitalmetoden 4 597 371 5 456 10 424 10 424 a5 Netto verdiendring på fin. instrumenter til virkelig verdi over resultat 8 219 2 807 7 351 11 077 11 077 a1,a2,a3 Netto inntekter fra finansielle investeringer 12 815 3 178 12 807 21 500-21 500 - - Lønn og sosiale kostnader 27 906-142 26 113 53 877 53 877 a6 Generelle administrasjonskostnader 11 997-14 677 26 674 26 674 b1,b3 Avskrivninger og nedskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 1 664-1 203 2 867 2 810 5 677 b1 Andre driftskostnader 8 565 1 280 7 516 17 361 17 361 a8 Sum driftskostnader 50 132 1 138 49 509 100 779 2 810 103 589 - - Driftsresultat før tap 56 983 2 040 54 702 106 425 117 567 223 992 Nedskrivninger og tap på utlån og garantier -722-1 744-6 278-6 278 - - Driftsresultat før skatt 57 705 2 040 52 958 112 703 117 567 230 270 40 Noter
Skattekostnad 12 372 796 11 104 24 272 1 901 26 173 b7 - - Resultat etter skatt 45 333 1 244 41 854 88 431 115 667 204 098 - - Utvidet resultatregnskap - - Verdiendring finansielle eiendeler tilgjengelig for salg - -1 385-1 162-2 547 - -2 547 a7 Totalresultat 45 333-141 40 692 85 884 115 667 201 551 5.7.3 Proforma balanse Tabellen nedenfor viser hvordan proforma balanse pr 31.desember 2013 fremkommer. De to bankenes årsregnskaper er vist til venstre. Justeringer fra opprinnelige regnskapstall til proformatall er så vist i egen kolonne. Proformabalanse pr 31. desember 2013 fremkommer i kolonnen nest lengst til høyre. TABELL 11 - PROFORMA BALANSE 2013 Proforma balanse 2013 TIME NGAAP TIME (IFRS justeringer) KLEPP Basis for Proforma IFRS Proforma justeringer oppkjøpsanalyse Proforma balanse Kontanter og fordringer på sentralbanker 64 748-63 874 128 622 128 622 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 300 815-235 111 535 926 535 926 Utlån til kunder 5 228 934-4 637 5 023 460 10 247 757 10 247 757 a1 Kunderelasjoner - - - - 35 774 35 774 b1 Eiendeler holdt for salg - - 67 249 67 249 1 300 68 549 b2 Investeringseiendommer - - - - - Sertifikater og obligasjoner 430 261 2 116 487 432 919 809 919 809 a2 Noter Aksjer og fondsandeler (virkelig verdi over resultat) 2 698-11 654 14 352 14 352 a4 Finansielle instrumenter tilgjengelig for salg 114 862 31 240 155 687 301 789 301 789 a4 Finansielle derivater - 286 23 309 309 a3 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 7 684-3 818 839 4 705 4 705 a5 Negativ goodwill - - Utsatt skattefordel 763 6 483 1 7 247 7 247 a7 Varige driftsmidler 13 446-20 124 33 570 5 760 39 330 b3 Andre eiendeler 277 314 591 591 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 13 665 18 114 31 779 31 779 SUM EIENDELER 6 178 152 31 670 6 083 883 12 293 704 42 835 12 336 539 - Gjeld til kredittinstitusjoner 116 609-250 019 366 628 545 367 173 b4 Innskudd fra kunder 4 391 721-3 343 393 7 735 114 7 735 114 Verdipapirgjeld 999 975 286 1 773 101 2 773 362 17 302 2 790 664 a3, b5 Annen gjeld 8 204-7 555 15 759 15 759 Betalbar skatt 18 393-1 920 14 150 30 623 30 623 a8 Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 13 519 1 920 21 401 36 840 36 840 a8 Finansielle derivater - 6 205 6 438 12 643 12 643 a3 Utsatt skatt - - - - 5 193 5 193 b7 Avsetning til pensjonsforpliktelser 13 496 15 284 3 262 32 042 32 042 a6 Ansvarlig lånekapital - 178 858 178 858 5 752 184 610 b6 Sum gjeld 5 561 917 21 775 5 598 177 11 181 869 28 792 11 210 661 - Egenkapitalbeviskapital - 107 650 107 650 15 663 123 313 Øvrig egenkapital 616 234 9 895 378 057 1 004 186-1 620 1 002 566 Sum egenkapital 616 234 9 895 485 706 1 111 835 14 043 1 125 878 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 6 178 152 31 670 6 083 883 12 293 704 42 835 12 336 539 41
Tabellen nedenfor viser hvordan proforma balanse for 31. august 2014 fremkommer. De to bankenes perioderegnskaper er vist til venstre. Justeringene fra opprinnelige regnskapstall til proformatall er så vist i egen kolonne. Proformabalanse fremkommer i kolonnen nest lengst til høyre. TABELL 12 - PROFORMA BALANSE 31. AUGUST 2014 Proforma balanse 31.8.2014 TIME NGAAP TIME (IFRS justeringer) Basis for Proforma KLEPP IFRS Proforma justeringer oppkjøpsanalyse Pro-forma balanse Kontanter og fordringer på sentralbanker 67 718-67 043 134 761 134 761 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 496 562-226 592 723 154 723 154 Utlån til kunder 5 110 240 534 5 059 893 10 170 667 10 170 667 a1 Kunderelasjoner - - - - 37 099 37 099 b1 Eiendeler holdt for salg - - 50 751 50 751 1 300 52 051 b2 Investeringseiendommer - - - - - Sertifikater og obligasjoner 536 087 2 086 657 799 1 195 972 1 195 972 a2 Noter Aksjer og fondsandeler (virkelig verdi over resultat) 2 734-12 326 15 060 15 060 a4 Finansielle instrumenter tilgjengelig for salg 121 529 29 855 165 461 316 845 316 845 a4 Finansielle derivater - - - - - a3 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 7 684-3 448 700 4 936 4 936 a5 Negativ goodwill - - Utsatt skattefordel 763 5 686 1 6 450 6 450 a7 Varige driftsmidler 12 779-19 039 31 818 5 840 37 658 b3 Andre eiendeler 82 269 351 351 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 17 129 19 077 36 206 36 206 SUM EIENDELER 6 373 306 34 714 6 278 952 12 686 972 44 239 12 731 210 - Gjeld til kredittinstitusjoner 116 620-150 022 266 642 933 267 575 b4 Innskudd fra kunder 4 517 494-3 459 344 7 976 838 7 976 838 Verdipapirgjeld 963 327-1 861 811 2 825 138 20 566 2 845 704 b5 Annen gjeld 24 712-26 483 51 195 51 195 Betalbar skatt - - - - - Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 81 410 52 70 266 151 728 151 728 a8 Finansielle derivater - 8 539 7 210 15 749 15 749 a3 Utsatt skatt - - - - 4 531 4 531 b7 Avsetning til pensjonsforpliktelser 13 496 16 369 3 262 33 127 33 127 a5 Ansvarlig lånekapital - 179 031 179 031 5 960 184 991 b6 Sum gjeld 5 717 060 24 960 5 757 429 11 499 449 31 990 11 531 439 - Egenkapitalbeviskapital 100 000 107 650 207 650-84 337 123 313 Øvrig egenkapital 556 247 9 754 413 873 979 874 96 588 1 076 462 Sum egenkapital 656 246 9 754 521 522 1 187 522 12 251 1 199 773 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 6 373 306 34 714 6 278 952 12 686 971 44 239 12 731 210 5.7.4 Noter til proforma oppstillingene per årsslutt 2013 Som utgangspunkt for proformatallene er 2013 rapporteringen for begge bankene lagt til grunn. Time Sparebank er omarbeidet til IFRS pr 1. januar 2013 for å beregne resultateffekter etter IFRS for året 2013 som grunnlag for balanse pr 31. desember 2013. I proforma oppstillingen er Time Sparebank vurdert som regnskapsmessig overtakende part og således er det mer-/mindreverdiene i forhold til bokførte verdier i Klepp Sparebank som er allokert til de 42
respektive regnskapspostene i proforma oppstillingene, jfr. b-notene. Mer-/mindreverdier på eiendeler og gjeld er beregnet per 31. august 2014. Det er foretatt følgende IFRS-justeringer for Time Sparebanks resultat og balanse pr 31. desember 2013: a1. Utlån til kunder: Fastrenteutlån er etter NGAAP regnskapsført til amortisert kost. Balanseført verdi pr 31. desember 2013 var NOK 450,3 millioner. Klepp Sparebank regnskapsfører fastrenteutlån til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Virkelig verdi i Time Sparebank av disse utlånene var NOK 445,6 millioner. Det gir en justering pr 31. desember 2013 på NOK - 4,6 millioner. Verdiendringer i løpet av 2013 er reflektert i resultatregnskapet med NOK -4,9 millioner. a2. Sertifikater og obligasjoner: Obligasjonsporteføljen var etter NGAAP balanseført til laveste verdi av kost og virkelig verdi. Etter IFRS er porteføljen klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Opplyst markedsverdi pr 31. desember 2013 er NOK 432,4 millioner. Bokført verdi etter NGAAP til kost var NOK 430,3 millioner. Det er foretatt IFRSjusteringer til virkelig verdi. Obligasjonsporteføljen er justert med NOK 2,2 millioner. Verdiendringer i løpet av 2013 er reflektert i resultatregnskapet med NOK -1,1 millioner. a3. Finansielle derivater: Verdiendringer på finansielle derivater blir ikke løpende regnskapsført etter NGAAP, men reflekteres i regnskapet ved realisasjon. Etter IFRS skal derivater vurderes til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Verdien på finansielle derivater er fastsatt basert på rapporter fra motparter pr 31. desember 2013 hvor markedsverdi eksklusive påløpt rente er lagt til grunn. Derivatene føres brutto i balansen som henholdsvis eiendel og gjeld. Derivater benyttes til sikring av fastrenteutlån og fastrente innlån. Det er anvendt sikringsbokføring for innlån i 2013, fastrente innlån er verdijustert med NOK 0,3 millioner i balansen Det er foretatt en justering med NOK 6,2 millioner på gjeldssiden basert på virkelig verdi. I resultatet for 2013 er det innregnet NOK -0,7 millioner i netto verdiendring på derivater. a4. Aksjer og fondsandeler/finansielle instrumenter tilgjengelig for salg: Balanseført verdi på aksjer, andeler og EK-bevis etter NGGAP utgjør NOK 117,6 millioner. Plasseringer klassifisert som langsiktige(anleggsaksjer) etter NGGAP er etter IFRS klassifisert i kategorien tilgjengelig for salg med verdiendring mot totalresultatet. Øvrige investeringer er klassifisert enten som holdt for omsetning eller til virkelig verdi over resultatet, det vil si med verdiendring over resultatet. Øvrige plasseringer (omløpsportefølje) er bokført med virkelig verdi over resultatet, og dermed ingen IFRS justering. Omløpsporteføljen er pr 31. desember 2013 bokført til NOK 2,7 millioner. Verdijusteringer av anleggsaksjer bokføres mot egenkapitalen og reflekteres i totalresultatet. I tilfeller hvor virkelig verdi er lavere enn kostpris og forventes å forbli lavere enn kostpris, nedskrives imidlertid posten over resultatet. Verdiene per 31. desember 2013 er basert på kurser mottatt fra tredjepart eller estimert verdijustert EK opplyst fra selskapene. Balanseført verdi etter NGAAP utgjør NOK 114,9 millioner. Estimert virkelig verdi av aksjene og balanseført verdi etter IFRS utgjør NOK 146,1 millioner. Anleggsaksjene er justert med NOK 31,2 millioner hvorav verdiendring over totalresultat i 2013 er NOK 10,4 million. a5. Eierinteresser i tilknyttede selskaper: Eierinteresser i tilknyttede selskaper er etter NGGAP vurdert i henhold til historisk kost. Etter IFRS benyttes egenkapitalmetoden. Etter egenkapitalmetoden resultatføres selskapets andel av tilknyttet selskap og justerer balanseført verdi på det tilknyttede selskapet. Utbytte fra de tilknyttede selskapene føres direkte som en reduksjon av balanseført verdi. Transaksjoner, salg og kjøp, mellom Time og tilknyttet selskap justeres for eierandel. Balanseført verdi er NOK 7,7 millioner etter NGAAP. Etter justeringer for resultater, utbytter og transaksjoner er balanseført verdi etter IFRS justert ned med NOK 3,8 millioner, til NOK 3,9 millioner. Dette innebærer en årlig inntektsføring etter skatt mot balanseført verdi tilknyttede selskap på de neste 25 år som følge av periodisering av gevinst ved salg av bankbygget fra Time 43
Sparebank til det tilknyttede selskapets datterselskaper. Resultateffekten for 2013 er NOK 0,5 millioner. a6. Avsetning til pensjonsforpliktelser: Pensjoner er basert på innhentet aktuarberegning 31. desember 2013. Det er foretatt justeringer knyttet til avvik mellom regnskapsmessig behandling av estimat avvik mellom NGAAP prinsipper (korridormetoden) og regnskapsmessig behandling av estimatavvik etter IFRS. Pr 31. desember 2013 utgjør netto pensjonsforpliktelse etter IFRS NOK 28,8 millioner, som medfører en økning i pensjonsforpliktelsen pr 31.desember 2013 med NOK 15,3 millioner. Pensjonskostnad for 2013 endres dels fordi aktuarmessige forutsetninger (diskonteringsrenten) er forskjellig fra NGAAP og IFRS og dels fordi resultateffekter av amortisering av estimatavvik bortfaller. Pensjonskostnad er endret med NOK 0,1 millioner, og estimatavvik regnskapsført over utvidet resultat er NOK -3,1 millioner. a7. Utsatt skattefordel: Endring i skattekostnad og utsatt skatt er en effekt av beregnet skatteeffekt på de øvrige endringene. a8. Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter: Formuesskatt er reklassifisert fra skattekostnad til andre driftskostnader, og medfører IFRS justering også over balansen mot påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter samt udisponert resultat. Beløpet er NOK 1,9 millioner. I tillegg er det gjort følgende justeringer gjennomført i resultat og balanseoppstillingene basert på oppkjøpsanalysen av Klepp Sparebank: b1. Kunderelasjoner: Kunderelasjoner som ved sammenslåingen tilfredsstiller kravet til kontraktsmessige rettigheter for identifikasjon som immateriell eiendel. Verdien i en kunderelasjon ligger i fordelen ved å få overført en kundeportefølje ved en transaksjon i motsetning til å måtte gå ut i markedet for selv å skaffe nye kunder ved ordinær drift. Kunderelasjonen er beregnet å ha en verdi estimert til NOK 39,7 millioner. Kunderelasjonene amortiseres over antatt levetid på 10 år, amortiseringer på NOK 4 millioner er dermed belastet resultatet. Bokført verdi i proformabalansen pr 31. desember 2013 er NOK 35,8 millioner. b2. Eiendeler holdt for salg: Det er vurdert å foreligge merverdier utover bokført verdi på NOK 1,3 millioner basert på inngåtte avtaler med kjøper. b3. Varige driftsmidler: Det er vurdert å foreligge merverdi utover bokført verdi på NOK 6 millioner basert på oppdatert estimat fra takstmann. Merverdien avskrives over byggets levetid som estimeres til 25 år, avskrivninger på NOK 0,2 millioner er dermed belastet resultat. Bokført verdi i proformabalansen 31. desember 2013 er dermed økt med NOK 5,8 millioner. b4. Gjeld til kredittinstitusjoner: Det er identifisert et avvik mellom virkelig verdi og bokført verdi på kredittinstitusjoner som endringer i rentemarkedet pr 31. august 2014. Avviket er på NOK 1,7 millioner og øker forpliktelsen. Virkelig verdijusteringen på gjelden amortiseres over lånenes løpetid. Et års amortisering på NOK 1,2 millioner er ført som en redusert rentekostnad i proformaresultatet for 2013. Balanseført verdijustering i proformabalansen pr 31. desember 2013 utgjør NOK 0,5 millioner. b5. Verdipapirgjeld: Det er identifisert en mindreverdi knyttet til utstedte obligasjonslån på til sammen NOK 29,2 millioner. Verdiendringen er knyttet til obligasjonslån målt til amortisert kost. Virkelig verdijusteringen på gjelden amortiseres over lånenes løpetid. Et års amortisering på NOK 11,9 millioner er ført som en redusert rentekostnad i proformaresultatet for 2013. Balanseført verdijustering i proformabalansen pr 31. desember 2013 utgjør NOK 17,3 millioner. b6. Ansvarlig lån: Det er identifisert en mindreverdi knyttet til utstedte obligasjonslån på til sammen NOK 6,4 millioner. Verdiendringen er knyttet til obligasjonslån målt til amortisert kost. Virkelig verdijusteringen på gjelden amortiseres over lånenes løpetid. Et års amortisering på NOK 0,6 millioner er ført som en redusert rentekostnad i proformaresultatet for 2013. Balanseført verdijustering i proformabalansen pr 31. desember 2013 utgjør NOK 5,8 millioner. 44
b7. Utsatt skatt: Utsatt skatt relaterer seg til de overnevnte PPA justeringene og resulterer i en utsatt skatt på NOK 2,6 millioner. Utsatt skatt er regulert for resultatførte endringer knyttet til PPA justeringene i proformaresultatet med NOK 2,6 millioner i skattekostnad, og en tilsvarende økning i bokført forpliktelse. b8. Negativ goodwill: Negativ goodwill beregnes og betegnes som differansen mellom virkelig verdi av utstedte egenkapitalbevis og deres andel av nettoeiendeler på transaksjonstidspunktet. Virkelig verdi av de 1 781 475 egenkapitalbevisene som er utstedt som vederlag til egenkapitalbeviseirene i Klepp Sparebank er satt til kr. 94 pr. egenkapitalbevis basert på omsetningskurs på egenkapitalbevis i Klepp Sparebank per 29. august 2014. Negativ goodwill er beregnet til NOK 110,5 millioner. Negativ goodwill skal i henhold til IFRS ikke balanseføres og må inntektsføres umiddelbart. Som en følge av dette er negativ goodwill inntektsført i proforma oppstillingene. Det er for proforma formål ikke foretatt noen ny beregning av negativ goodwill per 1. januar 2013.. Proformajustering som nevnt i note b8 er en engangseffekt som følge av transaksjonen. Av øvrige IFRS-justeringer og proforma justeringer i resultatet er det ingen som er engangseffekter som følge av transaksjonen, og justeringene ventes derfor å ha fortsatt innvirkning. 5.7.5 Noter til proforma oppstillingene per 31. august 2014 Som utgangspunkt for proformatallene er 31. august 2014 rapporteringen for begge bankene lagt til grunn. Time Sparebank er omarbeidet til IFRS pr 1. januar 2014 for å beregne resultateffekter etter IFRS for året 2014 som grunnlag for balanse pr 31. august 2014. I proforma oppstillingen er Time Sparebank vurdert som regnskapsmessig overtakende part og således er det mer-/mindreverdiene i forhold til bokførte verdier i Klepp Sparebank som er allokert til de respektive regnskapspostene i proforma oppstillingene, jfr. b-notene. Mer-/mindreverdier på eiendeler og gjeld er beregnet per 31. august 2014. Det er foretatt følgende IFRS-justeringer for Time Sparebanks resultat og balanse pr 31. august 2014: a1. Utlån til kunder: Fastrenteutlån er etter NGAAP regnskapsført til amortisert kost. Balanseført verdi pr 31. august 2014 var NOK 421,5 millioner. Klepp Sparebank regnskapsfører fastrenteutlån til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Virkelig verdi i Time Sparebank av disse utlånene var kr NOK 422,1 millioner. Det gir en justering pr 31. august 2014 på NOK 0,5 millioner. Verdiendringer i løpet av 2014 er reflektert i resultatregnskapet med NOK 5,1 millioner. a2. Sertifikater og obligasjoner: Obligasjonsporteføljen var etter NGAAP balanseført til laveste verdi av kost og virkelig verdi. Etter IFRS er porteføljen klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Opplyst markedsverdi pr 31. august 2014 er NOK 538,2 millioner. Bokført verdi etter NGAAP til kost var NOK 536,1 millioner. Det er foretatt IFRS-justeringer til virkelig verdi. Obligasjonsporteføljen er justert med NOK 2,1 millioner. Verdiendringer i løpet av 2014 er reflektert i resultatregnskapet med NOK -31 millioner. a3. Finansielle derivater: Verdiendringer på finansielle derivater blir ikke løpende regnskapsført etter NGAAP, men reflekteres i regnskapet ved realisasjon. Etter IFRS skal derivater vurderes til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Verdien på finansielle derivater er fastsatt basert på rapporter fra motparter pr 31. august 2014 hvor markedsverdi eksklusive påløpt rente er lagt til grunn. Derivatene føres brutto i balansen som henholdsvis eiendel og gjeld. Derivater benyttes til sikring av fastrenteutlån. Det er foretatt en justering med NOK 8,5 millioner på gjeldssiden basert på virkelig verdi. I resultatet for 2014 er det innregnet NOK -2,3 millioner i netto verdiendring på derivater. a4. Aksjer og fondsandeler/finansielle instrumenter tilgjengelig for salg: Balanseført verdi på aksjer, andeler og EK-bevis etter NGAAP utgjør NOK 124,2 millioner per 31. august 2014. Plasseringer klassifisert som langsiktige (anleggsaksjer) etter NGAAP er etter IFRS klassifisert i kategorien tilgjengelig for salg med verdiendring mot totalresultatet. Øvrige investeringer er 45
klassifisert enten som holdt for omsetning eller til virkelig verdi over resultatet, det vil si med verdiendringer over resultatet. Øvrige plasseringer (omløpsportefølje) er bokført med virkelig verdi over resultatet, og dermed ingen IFRS-justering. Omløpsporteføljen er per 31. august 2014 bokført til NOK 2,7 millioner. Verdijusteringer av anleggsaksjer bokføres mot egenkapitalen og reflekteres i totalresultatet. I tilfeller hvor virkelig verdi er lavere enn kostpris og forventes å forbli lavere enn kostpris, nedskrives imidlertid posten over resultatet. Verdiene per 31. august 2014 er basert på kurser mottatt fra tredjepart eller estimert verdijustert EK opplyst fra selskapene. Balanseført verdi etter NGAAP utgjør NOK 121,5 millioner. Estimert virkelig verdi av aksjene og balanseført verdi etter IFRS utgjør NOK 151,4 millioner. Anleggsaksjene er justert med NOK 29,9 millioner hvorav verdiendring over totalresultat i 2014 er NOK 1,4 millioner. a5. Eierinteresser i tilknyttede selskaper: Tilknyttet selskap regnskapsføres til historisk kost i NGAAP-regnskapet og justeres med nedskrivninger etter behov. Etter IFRS benyttes egenkapitalmetoden. Etter egenkapitalmetoden resultatføres selskapets andel av tilknyttet selskap og justerer balanseført verdi på det tilknyttede selskapet. Utbytte fra de tilknyttede selskapene føres direkte som en reduksjon av balanseført verdi. Transaksjoner, salg og kjøp, mellom Time og tilknyttet selskap justeres for eierandel. Balanseført verdi er NOK 7,7 millioner etter NGAAP. Etter justeringer for resultater, utbytter og transaksjoner er balanseført verdi etter IFRS justert ned med NOK 3,4 millioner, til NOK 4,2 millioner. Dette innebærer en årlig inntektsføring etter skatt mot balanseført verdi tilknyttede selskap på NOK 0,2 millioner ut 2014 og de neste 24 år som følge av periodisering av gevinst ved salg av bankbygget fra Time Sparebank til det tilknyttede selskapets datterselskaper. Resultateffekten for 2014 er NOK 0,4 millioner. a6. Avsetning til pensjonsforpliktelser: For pensjoner er det ikke innhentet nye aktuarberegninger for beregning av forpliktelsen per 31. august 2014. Forpliktelsen per angitte tidspunkt er estimert basert på estimatet for pensjonskostnaden for 2014 periodisert lineært i gjennom året. Ikke amortiserte estimatavvik under NGAAP ( korridor ) nullstilles. Per 31. august 2014 utgjør netto pensjonsforpliktelse etter IFRS NOK 29,9 millioner. Pensjonskostnad for 2014 endres dels fordi aktuarmessige forutsetninger (diskonteringsrenten) er forskjellig fra NGAAP og IFRS og dels fordi resultateffekter av amortisering av estimatavvik bortfaller. Det gir en økning av pensjonsforpliktelsen per 31. august 2014 på NOK 15,1 millioner. Pensjonskostnad for 2014 endres dels fordi aktuarmessige forutsetninger(diskonteringsrenten) er forskjellig fra NGAAP og IFRS og dels fordi resultateffekter av amortisering av estimatavvik bortfaller. Pensjonskostnad er endret med NOK -0,1 millioner. a7. Utsatt skattefordel: Endring i skattekostnad og utsatt skatt er en effekt av beregnet skatteeffekt på de øvrige endringene. a8. Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter: Formuesskatt er reklassifisert fra skattekostnad til andre driftskostnader, og medfører IFRS-justering også over balansen mot påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter samt udisponert resultat. Beløpet er NOK 1,3 millioner. I tillegg er påløpt pensjonskostnad også reklassifisert til linjen Pensjonsforpliktelse med NOK -1,2 millioner. I tillegg er det gjort følgende justeringer gjennomført i resultat og balanseoppstillingene basert på oppkjøpsanalysen av Klepp Sparebank: b1. Kunderelasjoner: Kunderelasjoner som ved sammenslåingen tilfredsstiller kravet til kontraktsmessige rettigheter for identifikasjon som immateriell eiendel. Verdien i en kunderelasjon ligger i fordelen ved å få overført en kundeportefølje ved en transaksjon i motsetning til å måtte gå ut i markedet for selv å skaffe nye kunder ved ordinær drift. Kunderelasjonen er beregnet å ha en verdi estimert til NOK 39,7 millioner. Kunderelasjonene 46
amortiseres over antatt levetid på 10 år, amortiseringer på NOK 2,7 millioner er dermed belastet resultatet. Bokført verdi i proformabalansen pr 31. august 2014 er NOK 37,1 millioner. b2. Eiendeler holdt for salg: Det er vurdert å foreligge merverdier utover bokført verdi på NOK 1,3 millioner basert på inngåtte avtaler med kjøper. b3. Varige driftsmidler: Det er vurdert å foreligge merverdi utover bokført verdi på NOK 6 millioner basert på oppdatert estimat fra takstmann. Merverdien avskrives over byggets levetid som estimeres til 25 år, avskrivninger på NOK 0,2 millioner er dermed belastet resultat. Bokført verdi i proformabalansen 31. august 2014 er dermed økt med NOK 5,8 millioner. b4. Gjeld til kredittinstitusjoner: Det er identifisert et avvik mellom virkelig verdi og bokført verdi på kredittinstitusjoner som endringer i rentemarkedet pr 31. august 2014. Avviket er på NOK 1,7 millioner og øker forpliktelsen. Virkelig verdijusteringen på gjelden amortiseres over lånenes løpetid. Åtte måneders amortisering på NOK 0,8 millioner er ført som en redusert rentekostnad i proformaresultatet for periode 1. januar - 31. august. Balanseført verdijustering i proformabalansen pr 31. august 2014 utgjør NOK 0,9 millioner. b5. Verdipapirgjeld: Det er identifisert en mindreverdi knyttet til utstedte obligasjonslån på til sammen NOK 29,2 millioner. Verdiendringen er knyttet til obligasjonslån målt til amortisert kost. Virkelig verdijusteringen på gjelden amortiseres over lånenes løpetid. Åtte måneders amortisering på NOK 8,7 millioner er ført som en redusert rentekostnad i proformaresultatet for periode 01. januar-31. august. Balanseført verdijustering i proformabalansen pr 31. august 2014 utgjør NOK 20,6 millioner. b6. Ansvarlig lån: Det er identifisert en mindreverdi knyttet til utstedte obligasjonslån på til sammen NOK 6,4 millioner. Verdiendringen er knyttet til obligasjonslån målt til amortisert kost. Virkelig verdijusteringen på gjelden amortiseres over lånenes løpetid. Åtte måneders amortisering på 415 er ført som en redusert rentekostnad i proformaresultatet for periode 1. januar - 31. august. Balanseført verdijustering i proformabalansen pr 31. august 2014 utgjør NOK 6 millioner. b7. Utsatt skatt: Utsatt skatt relaterer seg til de overnevnte PPA justeringene og resulterer i en utsatt skatt på NOK 2,6 millioner. Utsatt skatt er regulert for resultatførte endringer knyttet til PPA justeringene i proformaresultatet med 1 901 i skattekostnad, og en tilsvarende økning i bokført forpliktelse. b8. Negativ goodwill: Negativ goodwill beregnes og betegnes som differansen mellom virkelig verdi av utstedte egenkapitalbevis og deres andel av nettoeiendeler på transaksjonstidspunktet. Virkelig verdi av de 1 781 475 egenkapitalbevis som er utstedt som vederlag til egenkapitalbeviseirene i Klepp Sparebank er satt til kr. 94 pr. egenkapitalbevis basert på omsetningskurs på egenkapitalbevis i Klepp Sparebank per 29. august 2014. Negativ goodwill er beregnet til NOK 110,5 millioner. Negativ goodwill skal i henhold til IFRS ikke balanseføres og må inntektsføres umiddelbart. Som en følge av dette er negativ goodwill inntektsført i proforma oppstillingene. Det er for proforma formål ikke foretatt noen ny beregning av negativ goodwill per 1. januar 2014.. Proformajustering som nevnt i note b8 er en engangseffekt som følge av transaksjonen. Av øvrige IFRS-justeringer og proforma justeringer i resultatet er det ingen som er engangseffekter som følge av transaksjonen, og justeringene ventes derfor å ha fortsatt innvirkning. 5.7.6 Revisorerklæring Uttalelse fra Deloitte AS vedrørende proforma oppstillingen er inntatt i Vedlegg 5 i Informasjonsdokumentet. 47
5.8 Beskrivelse av Eika Gruppen Både Time Sparebank og Klepp Sparebank er en del av Eika Alliansen. Eika Gruppen AS er finanskonsernet i Eika Alliansen. Konsernet er eid av 73 selvstendige og lokalt forankrede sparebanker, og er i dag en av de største aktørene i det norske markedet for utvikling og salg av finansielle produkter. Deres hovedmål er å skape kostnadseffektive produkter og tjenester på områder der det er mulig for bankene å hente ut stordriftsfordeler gjennom samarbeid, samtidig som banken selv ivaretar sin kjernevirksomhet. Gruppen ønsker å utvikle kompetanse, tjenester, produkter og løsninger som kommer alliansebankene og deres kunder til gode. Gjennom felles innkjøp og leveranse av tjenester i Eika, oppnår alliansen stordriftsfordeler innenfor blant annet IT, betalingsformidling og andre banktjenester som virksomhetsstyring, kompetanseutvikling og distribusjon av finansielle produkter. På denne måten får kunden et like bredt tilbud hos en lokal sparebank som hos en stor forretningsbank. De viktigste produktselskapene er Eika Forsikring, Eika Kredittbank og Eika Kapitalforvaltning. I tillegg kommer Aktiv eiendomsmegling med omkring 60 kontorer. Samlet forvaltningskapital for Eika Alliansen er på cirka NOK 300 mrd., og de har nærmere én million bankkunder. Eika Gruppens produkter og løsninger distribueres gjennom ca. 400 kontorer i Norge. Med eierbankene og meglervirksomheten har Eika Alliansen om lag 3 000 ansatte, hvorav 400 er direkte knyttet til Eika Gruppen AS. Bankene i Eika Alliansen har full selvstendighet, eget navn, merkevare og profil. Den lokale kompetansen og selvstendige profilen til lokalbankene og OBOS er viktige konkurransefortrinn for alliansens samlede markedskraft. Eika Alliansens mål er at bankene skal beholde og styrke sin lokale betydning og derigjennom bidra til å styrke sine lokalsamfunn. Nærhet og personlig rådgivning til kunden og kunnskap om lokalmarkedet er de lokale sparebankenes største konkurransefortrinn. Et konsernkart for Eika Gruppen AS er inntatt i Figur 2 nedenfor: FIGUR 2 ORGANISASJONSKART, EIKA GRUPPEN Kilde: Eika Gruppens årsrapport, 2013 48
5.8.1 Kort om historien til Eika Gruppen 1997 - Eika Gruppen AS etableres som et innkjøps- og interessesamarbeid - Sparebankenes Investeringsselskap etableres og Terra Fondsforvaltning og Terra Securities opprettes som datterselskaper 1999 - Terra Forsikring AS etableres - Fusjon av Eika-Gruppen AS og Sparebankenes Investeringsselskap 2000 - Eika-Gruppen AS endrer navn til Terra-Gruppen AS 2001 - Terra Eiendomsmegling Norge AS etableres som franchisekjede 2003 - Terra-Gruppen AS kjøper Sparebank 1 Finans AS som endrer navn til Terra Finans AS - Terra BoligKreditt AS etableres 2004 - Terra-Gruppen AS kjøper Postbanken Eiendomsmegling og har nå to kjeder; Aktiv Eiendomsmegling og Terra Eiendomsmegling 2007 - Terra Kort AS etableres - Terra Aktiv Eiendomsoppgjør AS etableres - Terra Securities ASA begjærer oppbud 2008 - Terra Fondsforvaltning AS og WarrenWicklund Fondsforvaltning AS fusjonerer og blir til Terra Forvaltning AS - Terra Driftspartner AS etableres 2009 - Terra-Gruppen AS kjøper verdipapirforetaket Orion Securities AS og endrer navn til Terra Markets AS - OBOS blir aksjonær i Terra-Gruppen AS første aksjonær som ikke er en sparebank 2010 - Terra-Gruppen med datterselskaper flytter til nye lokaler i Parkveien 61 i Oslo - Terra-Gruppen inngår en fireårig sponsoravtale med Norges Skiforbund og langrennslandslaget 2011 - Voss Veksel- og Landmandsbank ASA inngår intensjonsavtale med Terra-Gruppen, og blir fullverdig alliansebank vinteren 2012 Terra Finans AS og Terra Kortbank AS fusjonerer og danner Terra Finans og Kredittbank (nå Eika Kredittbank) 2012 - Ny konsernledelse og konsernstrategi 49
- Terra Markets legger ned sin virksomhet, selges til Norne Securities - Eika Boligkreditt (tidl. Terra BoligKreditt) overføres som direkte eid av aksjonærene - Beslutning om sammenslåing av Terra- og Aktiv Eiendomsmegling til Aktiv Eiendomsmegling - Ny merkevarestrategi og merkenavn 2013 - Bank2 blir ny aksjonær- og alliansebank - Terra-Gruppen bytter navn til Eika Gruppen 21. mars 2013 - Jæren Sparebank vil hente inntjening fra produktselskapene på to ulike vis. For det første vil den Sammensluttede Banken bli en distribusjonskanal for produktene og til salget er det knyttet kommersielle salgsprovisjoner. Dernest vil verdioppbygging i og utbyttebetaling fra disse selskapene gi avkastning for Jæren Sparebank som følge av bankens eierskap i Eika Gruppen. De viktigste produktselskapene er: 5.8.2 Eika Kredittbank Eika Kredittbank AS er et 100 % eiet selskap av lokalbankene i Eika Alliansen, samt OBOS. Selskapet leverer kredittkort, verdikort (forhåndsbestilte kort), billån og leasing, samt drifter debetkortløsningene til lokalbankene i Eika Alliansen og deres kunder. Selskapet dekker behovet til lokalbankenes objektsog kortbaserte finansiering innenfor person- og bedriftsmarkedet. 5.8.3 Eika Forsikring Eika Forsikring er Norges femte største forsikringsselskap som gjennom alliansebankene retter seg mot privatpersoner, landbrukskunder og småbedrifter. Fokuset er på å øke markedsandelen og å bedre risikoprising av porteføljen sammen med distributørene. Selskapet tilbyr forsikringer til bolig, kjøretøy, reise, person, skade, ulykke, mm. Også skadeforebygging og motvirkning av svindel er arbeid som pågår kontinuerlig gjennom blant annet rådgivningssamtaler med kundene. 5.8.4 Eika Kapitalforvaltning Eika Kapitalforvaltning er et fondsforvaltningsselskap som har spesialisert seg på leveranser av spareog plasseringsprodukter til alliansebankene og deres kunder. De tilbyr bankene agentavtale slik at banker uten egen verdipapirkonsesjon kan tilby sine kunder investeringsrådgivning. Banker som har egen konsesjon kan ha distribusjonsavtale med Eika Kapitalforvaltning og selge deres fond. Selskapet sørger for utvikling av systemer og konsepter som bankene benytter ved investeringsrådgivning. Eika Kapitalforvaltning har en investeringsfilosofi basert på aktive investeringsvalg. Dette innebærer at porteføljene varier til dels betydelig fra den aktuelle referanseindeksen. De er også opptatt av forholdet mellom avkastning og risiko, og selskapet ønsker å redusere selskapsspesifikk risiko gjennom diversifisering/risikospredning. Dette gjøres gjennom å ha fokus på solide selskaper og samtidig kontinuerlig evaluere porteføljen og enkeltinvesteringer. 5.8.5 Aktiv Eiendomsmegling Aktiv Eiendomsmegling er et franchisekonsept for eiendomsmeglingsvirksomhet. Kjeden er 100 % eid av Eika Gruppen AS, og er av Norges største eiendomsmeglerkjeder med ca. 60 lokale franchisekontorer. Aktiv Eiendomsmegling tilbyr tjenester innen salg og kjøp av bolig og fritidseiendom, verdivurdering, utleievirksomhet, prosjektmegling og næringsmegling. Fokuset deres er å gi kundene personlig oppfølging og en forutsigbar salgsprosess. I 2012 omsatte kjeden totalt ca. 10 000 formidlinger. 50
5.9 Eierstyring og selskapsledelse Den Sammensluttede Banken tar sikte på å følge de prinsipper for eierstyring og selskapsledelse som fremgår av de anbefalinger som er gitt i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse så langt disse passer for sparebanker. Se også avsnitt 7.12 og 8.12 vedrørende eierstyring og selskapsledelse. 5.10 Forskning og utvikling, patenter og lisenser Den Sammensluttede Banken vil ikke drive med forskning og utvikling i tradisjonell forstand, men vil arbeide kontinuerlig med å videreutvikle sine produkter og systemer, i samarbeid med de øvrige Eikabankene, med spesielt fokus på videreutvikling av risikostyringssystem, samt utvikling av nye produkter. Banken vil ikke ha noen patenter, og har heller ingen lisenser av vesentlig betydning for bankens virksomhet. 5.11 Miljø Den Sammensluttede Banken vil ikke anvende innsatsfaktorer eller produksjonsmetoder som har miljøkonsekvenser av betydning. Den Sammensluttede Bankens påvirkning av det ytre miljø vil være begrenset til materiell og energi som er nødvendige for at den Sammensluttede Banken skal kunne drive sin virksomhet. Det arbeides kontinuerlig med overgang til elektronisk kommunikasjon internt og eksternt som også vil bidra til redusert papirforbruk. Virksomheten forurenser i liten grad det ytre miljø. 5.12 Arbeidskapital Styrene i Klepp Sparebank og Time Sparebank er av den oppfatning at den Sammensluttede Banken vil ha tilstrekkelig arbeidskapital til å dekke den Sammensluttede Bankens nåværende behov. 51
6 SPAREBANKSTIFTELSENE 6.1 Bakgrunnen for opprettelse av sparebankstiftelsene Modellen for Sammenslutningen bygger på en stiftelsesmodell, hvor Klepp Sparebank konverterer deler av grunnfondet til eierandelskapital i forbindelse med sammenslutningen som overføres til en nyetablert sparebankstiftelse. Time Sparebank fikk 18. september 2013 tillatelse fra Finansdepartementet til å etablere sparebankstiftelsen Time og Hå, og konvertere 6. februar 2014 NOK 50 millioner av bankens grunnfondskapital til eierandelskapital. Hensikten var primært å legge grunnlag for fremtidig innhenting av mer egenkapital om det skulle bli nødvendig. Sparebankstiftelsene skal eie egenkapitalbevis og utøve et langsiktig og stabilt eierskap i den Sammensluttede Sparebanken. Et viktig formål med stiftelsene er å gi bidrag til allmennyttige formål i lokalsamfunnene hvor sparebankene har drevet virksomhet. Stiftelsesmodellen reguleres av Finansieringsvirksomhetsloven 2c-3 og 2c-4 (1), (jf. kapittel 2d). I forbindelse med Sammenslutningen skal Klepp Sparebank opprette Sparebankstiftelsen Klepp og Time Sparebank skal benytte den nyopprettede Sparebankstiftelsen Time og Hå. Som beskrevet under punkt 5.5.3 vil Jæren Sparebank etableres med et grunnfond på ca. NOK 251 millioner fra Klepp Sparebank. Andelen av Klepp Sparebanks nåværende grunnfond som overstiger innskuddet til grunnfondet i den Sammensluttede Sparebanken, konverteres til eierandelskapital i forbindelse med Sammenslutningen og overføres til Sparebankstiftelsen Klepp. I tillegg vil det bli gjennomført en forhøyelse av eierandelskapitalen i Jæren Sparebank rettet mot Sparebankstiftelsen Time og Hå som vederlag for de aktiva og rettigheter som overdras. 6.2 Opprettelse av stiftelse I forbindelse med opprettelse av stiftelser vil det bli fastsatt vedtekter, utarbeidet åpningsbalanse samt foreslått styre og revisor sammen med fremgangsmåte for valg og sammensetning av generalforsamlingen. Sparebankstiftelsene skal ha forretningskontor i sparebankenes nåværende hjemkommuner. 6.3 Formål Formålsbestemmelse i vedtektene for stiftelsen av Sparebankstiftelsen Time og Hå er: Stiftelsens formål er å forvalte egenkapitalbevis den ble tilført ved opprettelsen og å utøve et langsiktig og stabilt eierskap i Time Sparebank. Stiftelsen kan for øvrig plassere midlene på en hensiktsmessig og betryggende måte ut fra hensynet til sikkerhet, risikospredning, likviditet og med sikte på å oppnå en markedsmessig avkastning på egenkapitalen. Stiftelsen kan disponereoverskudd og utdele utbyttemidler til allmennyttige formål. Stiftelsen skal i sin utdeling av utbyttemidler fortrinnsvis ta hensyn til det distriktet som har bygget opp kapitalen i Time Sparebank. Ved sin virksomhet skal stiftelsen gjennom sitt eierskap i Time Sparebank og videreføring av sparebanktradisjoner sikre et godt lokalt forankret sparebanktilbud i Time og Hå. For øvrig kan stiftelsen utøve annen virksomhet som er forenlig med angitt formål og de rammer som til en hver tid følger av regelverket for sparebankstiftelser. Det foreslås at Sparebankstiften Klepp sin formålsbestemmelse blir følgelig i forhold til stiftelsen. Formålsbestemmelsen vil før øvrig være lik. 52
6.4 Stiftelsenes kapital Sparebankstiftelsen Klepps kapital vil være et resultat av konvertering av bokført grunnfondskapital i Klepp Sparebank som ikke skal inngå som grunnfondskapital i den Sammensluttede Banken. Sparebankstiftelsen Time og Hås kapital vil være vederlag for overdratt bankvirksomhet i Time Sparebank. Kapitalen til sparebankstiftelsene vil fra starten bestå av egenkapitalbevis i den Sammensluttede Banken og aktiva mottatt fra sparebankene i forbindelse med opprettelsen av sparebankstiftelsene. Sparebankstiftelsenes inntekter vil i den første tiden i det alt vesentlige komme fra utbytte på egenkapitalbevisene i den Sammensluttede Banken. 6.5 Stiftelsenes organer Sparebankstiftelsen Time og Hå har et styre bestående av 3 medlemmer og 1 varamedlem og en generalforsamling bestående av 6 medlemmer. Det samme vil Sparebankstiftelsen Klepp forventes å ha. Det vil bli etablert en valgkomité for som skal forberede første gangs valg av styre og generalforsamling i Sparebankstiftelsen Klepp. Valgkomiteen skal bestå av den respektive banks leder av forstanderskapet, styreleder og leder i bankens valgkomité. Videre skal det etableres en valgkomité i sparebankstiftelsene på 3 medlemmer for fremtidige valg. Hver sparebankstiftelse kan selv avgjøre om og i tilfelle når, det skal ansettes/engasjeres forretningsfører/administrerende direktør i sparebankstiftelsen. Generalforsamlingen skal sammensettes etter nærmere bestemmelser i sparebankstiftelsens vedtekter. Sammensetningen skal avspeile kundestruktur, andre interessegrupper og samfunnsmessige interesser knyttet til sparebankstiftelsens virksomhet. For øvrig vil det være opp til hver sparebank å vurdere generalforsamlingen og styrets sammensetning. Det er de eksisterende forstanderskap som velger medlemmer til generalforsamlingene og styrene ved første gangs valg. Dette skjer før Sammenslutningen finner sted. Det foreslås at generalforsamlingen i stiftelsene skal bestå av 6 medlemmer. 6.6 Lovregulering, registrering og tilsyn Sparebankstiftelsene reguleres av finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2d. I tillegg til at enkelte regler i allmennaksjeloven gis anvendelse, gjelder reglene om næringsstiftelser i stiftelsesloven tilsvarende så langt de passer såfremt ikke annet er fastsatt i eller i medhold av finansieringsvirksomhetsloven. Sparebankstiftelsene vil bli registrert i Foretaksregisteret og i Stiftelsesregisteret samtidig med registrering av gjennomføring av Sammenslutningen. Sparebankstiftelsene og deres virksomhet vil være under tilsyn av Finanstilsynet etter bestemmelser i finansieringsvirksomhetsloven 2d-1 (2), jf. 2d-5. 53
7 PRESENTASJON AV KLEPP SPAREBANK 7.1 Informasjon om Klepp Sparebank Klepp Sparebank er en lokal sparebank med hovedkontor og to lokalbankkontorer i Klepp kommune i Rogaland fylke. Bankens organisasjonsnummer er 937 895 976. Klepp Sparebank opererer i Norge og reguleres av norsk rett. Klepp Sparebanks vedtekter fremgår av Vedlegg 3. Klepp Sparebank opererer i Norge og reguleres av norsk rett, herunder Sparebankloven og Finansieringsvirksomhetsloven. Bankens juridiske navn er Klepp Sparebank, og banken markedsføres under merkenavnet Klepp Sparebank. Besøksadressen for hovedkontoret er Jærvegen 532, 4352 Kleppe, tlf: 51 78 96 00, mens postadressen er Postboks 53, 4358 Kleppe. Klepp Sparebank er notert på Oslo Børs, med ticker KLEG. 7.2 Historikk Oversikt over bankens utvikling, med angivelse av begivenheter i bankens historie: - Klepp Sparebank ble opprettet 20. oktober 1923 - I 1968 ble nåværende hovedkontor på Klepp bygget og tatt i bruk. Bygget ble i 1988 ombygget - Sparebanken deltok i etableringen av Terra-Gruppen i 1997/1998 - Høsten 2004 åpnet banken kontor i det nye handelssenteret Jærhagen på Klepp - Mai 2007 ble Klepp Sparebank tatt opp til notering ved Oslo Børs. Interessen for å kjøpe grunnfondsbevis var enorm. De kunne hentet inn ni ganger så mye egenkapital som de NOK 120 millionene som var målet. Emisjonsreglene sikret at minst 1/3 av investorene var lokale - Nåværende banksjef ble ansatt i 2010 og er den fjerde banksjefen i sparebankens historie - 20 oktober 2013 feiret banken 90 år. Jubileet ble feiret med utgivelse av tidsskriftet «Jubileumskronå» og utdeling av NOK 90 000 til gode formål 7.3 Visjon og forretningsidé Klepp Sparebanks visjon er å gjøre bank enkelt og greit. De ønsker å være en selvstendig, konkurransedyktig og offensiv bank med forankring i lokalmiljøet. På lag med kunden i jærsk ånd. Redelighet, hardt arbeid, nyskaping og langsiktig tenking er viktige elementer i denne kulturen. Sparebankens overordnede mål er å være en kundefokusert bank som er solid og gir en akseptabel avkastning på egenkapitalen. 7.4 Organisasjon Klepp Sparebanks organisasjonsstruktur per dato for Informasjonsdokumentet fremgår av Figur 3 neste side. 54
FIGUR 3 - ORGANISASJONSKART, KLEPP SPAREBANK Forstanderskap Kontrollkomité Styret Administrerende banksjef Tor Egil Lie Banksjef Personmarked Anita Irene Heigre Leder Kundesenter Inger Karin Drengstig Banksjef Bedriftsmarked Frode Flesjå Banksjef Økonomi / Finans Åse Bente S. Wærsland Risk Manager Magne Stangeland Personmarked Kassere og bankverter Økonomi / Finans Forsikring IT Marked Depot Personal Kilde: Klepp Sparebank 7.4.1 Datterselskaper Klepp Sparebank har ingen datterselskaper. Klepp Sparebank har en eierandel på 42 % av aksjene i Aktiv Eiendomsmegling Jæren AS (tilknyttet selskap). Time Sparebank har tilsvarende eierandel og KH Eiendom AS eier 16 %. 7.4.2 Ansatte Tabell 13 nedenfor viser utviklingen i antall ansatte i Klepp Sparebank ved årsskifte de siste tre årene. Ved dato for Informasjonsdokumentet har banken 49 ansatte, tilsvarende 43 årsverk. TABELL 13 - UTVIKLING I ANTALL ANSATTE OG ÅRSVERK, KLEPP SPAREBANK 2013 2012 2011 Antall ansatte 53 53 53 Antall årsverk 46 45 47 Kilde: Klepp Sparebanks Årsrapporter for 2012 og 2013 7.5 Klepp Sparebanks kundegrunnlag og markedsposisjon 7.5.1 Lokalisering og distribusjonsnettverk Klepp Sparebank har primært definert sitt geografiske virkeområde til Klepp kommune. Klepp Sparebank har to kontorer lokalisert på følgende steder: 55
- Kleppe (Jærvegen 532, 4352 Kleppe) - Kleppe (Solavegen 25, 4352 Kleppe) Kontorene ligger i Klepp kommune i Rogaland fylkeskommune. Kleppe er kommunens administrasjon- og handelssentrum, og det største tettstedet. Antall innbyggere i Klepp kommune 20. august 2014 var 18 560. Klepp kommune ligger midt på Jæren og grenser til Sola og Sandnes i nord, Time i øst, og Hå i sør. Kommunen har et flatemål på 115 km 2, hvorav 72 % er dyrket mark. Med 600 gårdsbruk og høyt dyretall er Klepp blant landets mest betydelige landbrukskommuner. Ca. 10 % av befolkningen i Klepp jobber innen primærnæringer, en andel som er vel over gjennomsnittet i Norge. Industrien i kommunen har vokst frem i takt med utviklingen av landbruket. I tillegg til landbruk har kommunen sin basis i næringsmiddelindustri, landbruksredskaps-, verksted- og maskinindustri. Tine Meierier, Kverneland Klepp AS, Block Berge Bygg AS, Øglænd System AS og Malm Orstad AS er noen av de større bedriftene med drift i Klepp kommune. Som følge av landbruksnæringen har det også vokst frem forsknings- og forsøksstasjoner rundt om i kommunen. Det er rundt 2 200 bedrifter i Klepp kommune. Direkte konkurransen i området kommer hovedsakelig fra SpareBank 1 SR-Bank, den eneste andre banken med fysiske lokaler i Klepp kommune. Klepp Sparebank har gjennom historien hatt et godt fotfeste i kommunen. De siste årene har imidlertid konkurransen om lokale bankkunder blitt tøffere. Utbredelsen av elektroniske tjenester gjør det enkelt for kunder å bruke en bank selv om de ikke har fysiske lokaler i nærområdet. En økende strøm av nyetableringer og sterkt prisfokus fra de større aktørene, har lagt ytterligere press på Klepp Sparebank og har fremtvunget en prisjustering for å sikre konkurranseevnen. 7.5.2 Kundegrunnlag Klepp Sparebanks kunder er fordelt på personmarkedet og bedriftsmarkedet. Se seksjon 7.5.3 og 7.5.4 under for en nærmere beskrivelse av Klepp Sparebanks markedsposisjon innenfor de ulike segmentene. Tabell 14 viser utviklingen i innskudd fra kunder innenfor person- og bedriftsmarkedet per 31. desember de tre siste regnskapsår. TABELL 14 - INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER, KLEPP SPAREBANK (beløp i NOK millioner) 2013 % 2012 % 2011 % Personmarked 2 164,7 64,7 % 2 098,1 65,9 % 1 957,5 63,8 % Bedriftsmarked 1 178,7 35,3 % 1 086,4 34,1 % 1 111,0 36,2 % Sum 3 343,4 100,0 % 3 184,5 100,0 % 3 068,5 100,0 % Innskudd fra kunder har økt med 5,0 % fra 2012 til 2013, og har en bokført verdi på NOK 3 343,4 millioner. Innskudd i privatmarkedet har økt med 3,2 % fra 2012 til NOK 2 164,7 millioner i 2013, mens innskudd fra næringsliv øker med 8,5 % til NOK 1 178,7 millioner fra 2012 til 2013. Økning fra næringslivet skyldes noen større kunder og økt innskudd fra landbruk. Tabell 15 viser utviklingen i utlån til kunder innenfor person- og bedriftsmarkedet per 31. desember de tre siste regnskapsår. 56
TABELL 15 - BRUTTO UTLÅN TIL KUNDER, KLEPP SPAREBANK (beløp i NOK millioner) 2013 % 2012 % 2011 % Personmarked 3 177,0 62,8 % 3 093,6 63,7 % 2 896,8 62,8 % Bedriftsmarked 1 878,0 37,2 % 1 759,7 36,3 % 1 717,1 37,2 % Sum 5 055,0 100,0 % 4 853,3 100,0 % 4 613,9 100,0 % Samlet brutto utlån har økt med NOK 201,6 millioner til NOK 5 055,0 millioner. Dette gir en økning på 4,2 % fra 2012 til 2013. Brutto utlån for privatmarked viser en økning på NOK 83,4 millioner fra 2012 til NOK 3 177,0 millioner i 2014. I prosent er dette en økning på 2,7 %. Brutto utlån til bedriftsmarkedet viser en økning på 6,7 % til NOK 1 878,0 millioner i 2013. 7.5.3 Markedsposisjon innenfor personkundemarkedet Personmarkedet er Klepp Sparebanks hovedmarked, og banken har mer enn 14 000 privatkunder. Det har vært en moderat økning i totale innskudd og totale utlån til privatkunder de tre siste regnskapsårene, som illustrert i avsnittet over. Klepp Sparebank er en av de ledende bankene i Klepp kommune. Målet til banken er at kundene skal føle at Klepp Sparebank spiller på lag, og er enkel å ha med å gjøre. Banken har satset på tett samspill med kundene, samtidig langsiktige og gode kunderelasjoner står i senter. Klepp Sparebank er, sammen med en annen Eika-bank på Jæren (Time Sparebank), de eneste lokalbankene med kasse. Dette illustrerer at banken setter et personlig og interaktivt forhold til kundene i sentrum, og vil oppnå best dekkende servicegrad. Privatkunder i Klepp Sparebank kan få alt av finansielle produkter og tjenester under ett og samme tak. 7.5.4 Markedsposisjon innenfor bedriftskundemarkedet Klepp Sparebank har 1 800 bedriftskunder, men har de siste årene hatt en flat utvikling i bedriftskundesegmentet innen utlån og innskudd. Banken fokuserer hovedsakelig på små og mellomstore bedrifter. Primærnæringen utgjør det største kundesegmentet, etterfulgt av finans og eiendom. Klepp kommune har et næringsliv preget av landbruk og andre relaterte industrier. Landbruksnæringen er inne i en omstillingsperiode der bruk legges om og inn i større fellesdrifter, noe som har skapt behov for nye investeringer. Denne omstillingsperioden kombinert med befolkningsvekst har lagt press på boligutbygging og utvikling av infrastruktur. Disse prosjektene må finansieres, og Klepp Sparebanks kjennskap til lokalt næringsliv setter banken i en god posisjon for å finansiere disse prosjektene. 7.6 Omsetning innen ulike segmenter Segmentinformasjon rapporteres i henhold til IFRS 8, og basert på dette har banken to rapporteringspliktige driftssegmenter, PM (privatmarked) og BM (bedriftsmarked) Netto renteinntekter for PM var i 2013 på NOK 41,5 millioner, og BM på NOK 46,6 millioner. Tilsvarende tall for 2012 var NOK 36,4 millioner for PM og NOK 35,4 millioner for BM. For 1. halvår 2014 var netto renteinntekter for PM NOK 10,2 millioner og NOK 13,7 millioner for BM. 57
7.7 Innskudd Innskudd fra kunder har økt med 5,0 % til NOK 3 343,4 millioner, som vist i Tabell 14. Innskudd fra privatmarkedet økte med 3,2 % til NOK 2 164,7 millioner, mens innskudd fra næringsliv økte med 8,5 % til NOK 1 178,7 millioner. Alle tall gjelder for 2013. Økning på næringsliv skyldes noen større kunder og økt innskudd fra landbruk. Kundeinnskuddsdekning var 66,1 % i 2013, mot 65,6 % i 2012. 7.8 Utlånsportefølje Samlede brutto utlån økte med NOK 201,6 millioner til NOK 5 055 millioner i 2013, som vist i Tabell 15. Dette ga en økning på 4,2 %. Inkludert Eika Boligkreditt har brutto utlån økt med 7,9 % til NOK 6,8 mrd. Brutto utlån har siste 12 måneder økt fra 5,0 mrd. kroner i 2013 til 5,1 mrd. kroner per første halvår 2014. Dette er en økning på 0,8 %. Inkludert Eika Boligkreditt har utlån økt med 2,8 %. Innskudd fra kunder viser en økning siste 12 måneder på 3,7 % og utgjør nå 3,4 mrd. kroner. I 2. kvartal øker totale utlån med 2,4 %. Innskudd viser en økning på 3,2 % i samme periode. Brutto utlån for privatmarked viste en økning på NOK 83,3 millioner til NOK 3 177 millioner i 2013. I prosent er dette en økning på 2,7 %. Inkludert Eika Boligkreditt har utlån privatmarked økt med NOK 381,3 millioner 8,3 % i 2013. Brutto utlån til næringslivsmarkedet viste en økning på 6,7 % til NOK 1 878 millioner. 7.9 Tap og mislighold 7.9.1 Risikoklassifisering Kredittrisiko oppstår som følge av at bankens kunder ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Klepp Sparebank vurderer alle sine næringsengasjement ut fra kundens økonomiske situasjon og sikkerhetsmessige dekning. Banken benytter sikkerhet for å redusere risiko. Risikoklassifisering skal vise bankens risiko gjennom inndeling av kunder i risikoklasser. I Tabell 16 er det tatt utgangspunkt i akkumulerte risikoklasser. Lav risiko er næringslivskunder klassifisert som AA-CB, samt personkunder med engasjement innenfor 80 % av beroende sikkerheter. Normal risiko er næringslivskunder klassifisert som CC-DD og personkunder med engasjement som ligger over 80 % av beroende sikkerheter. Høy risiko er næringskunder som har en dårlig klassifisering for økonomi og en sikkerhetsdekning på under 75 % (D og E), samt personkunder med spesifiserte tapsavsetninger. TABELL 16 - FORDELING PÅ ULIKE RISIKOKLASSER, KLEPP SPAREBANK (PRIVAT OG BEDRIFT) Risiko Brutto utlån Garantier Trekkfasiliteter Ind. Nedskrevet 2013 2012 2011 2013 2012 2011 2013 2012 2011 2013 2012 2011 Lav 4 045 193 3 851 152 3 628 159 368 499 363 589 371 494 561 556 559 437 517 544 - - - Normal 978 836 906 505 862 422 35 955 50 014 103 932 88 925 108 694 112 859 - - - Høy 30 968 95 763 123 301 83 5 726 6 935 221 65 2 595 20 942 65 256 66 044 Totalt 5 054 997 4 853 420 4 613 882 404 537 419 329 482 361 650 702 668 196 632 998 20 942 65 256 66 044 Engasjementet innenfor lav risiko økte med 0,6 % til 80 % i 2013. Engasjementet innenfor normal risiko utgjorde 19,4 %. Engasjement innenfor høy risiko ble redusert med 1,4 % til 0,6 % av brutto lån. Hovedtyngden av porteføljen på privat er sikret med pant i fast eiendom. 58
7.9.2 Mislighold, tap og nedskrivninger Netto tap på utlån ble NOK 5,9 millioner for Klepp Sparebank i 2013, mot NOK 4,4 millioner året før. Av dette økte gruppenedskrivninger med NOK 0,2 millioner, til NOK 10,6 millioner. Tap/nedskrivinger på utlån ble per 1. halvår 2014 på NOK 1,8 millioner, mot NOK 2,2 millioner i samme periode året før. Brutto misligholdte engasjementer utgjorde NOK 32,6 millioner i 2013, mot NOK 77,3 millioner i 2012. For 1. halvår 2014 utgjorde brutto misligholdte engasjement NOK 18,6 millioner, en nedgang fra NOK 87,3 millioner 1. halvår 2013. Tapsutsatte (ikke misligholdte) engasjement utgjorde NOK 11,2 millioner kroner i 2013, en nedgang fra NOK 27,3 millioner i 2012. Summen av misligholdte og tapsutsatte engasjement er redusert fra NOK 104,6 millioner til NOK 43,8 millioner fra 2012 til 2013. I 1. halvår 2014 utgjorde tapsutsatte engasjement NOK 13,3 millioner, nesten en halvering fra 1. halvår 2013 da tilsvarende tall var NOK 26,8 millioner. Summen av individuelle nedskrivninger er NOK 20,9 millioner i 2013, mot NOK 65,3 millioner i 2012. Hvert kvartal har banken detaljert gjennomgang av utlånsporteføljen for å avdekke tapsindikasjoner og vurdere behov for nedskrivninger. Summen av individuelle nedskrivninger er redusert fra NOK 64,9 millioner i 1. halvår 2013 til NOK 20,2 millioner tilsvarende periode i år. 7.10 Klepp Sparebanks finansiering 7.10.1 Kapital og gjeld Bankens bokførte egenkapital utgjorde per utgangen av 2013 NOK 485,7 millioner. Av dette utgjorde eierandelskapital og overskuddsfondet NOK 112,7 millioner. Sparebankens fond utgjorde NOK 318,1 millioner i 2013, mot NOK 289,2 millioner året før. Bokført egenkapital for 1. halvår 2014 er på NOK 513,2 millioner, altså en økning både fra forrige halvår og fra årsskiftet. Ved utgangen av 2013 var det regulatoriske kravet (inklusive bevaringsbuffer og systemrisikobuffer) til ren kjernekapital 9,0 % og til kapitaldekning er 12,5 %. Klepp Sparebank oppfylte per 2013 disse kravene. Netto ansvarlig kapital ble NOK 575,0 millioner, noe som i 2013 ga en kapitaldekning på 15,7 % - kjernekapitalen viste 15,4 % og ren kjernekapital 11,4 %. Varslede fremtidige krav til kapitalbuffere som ble gjort kjent i slutten av 2013 var i tråd med det som banken hadde forventet og innenfor det som banken har lagt til grunn i sin kapitalplan. Kjernekapitaldekningen ved utgangen av 1. halvår 2014 ble 15,3 %, mot 14,3 % 1. halvår 2013. Ren kjernekapital var på 11,2 %, mot 10,3 % 1. halvår 2012. Dette viser en stabil, men positiv utvikling. Klepp Sparebank hadde i 2013 NOK 250,0 millioner i gjeld til kredittinstitusjoner, og NOK 1 773,1 millioner i verdipapirgjeld. Hovedvekten var imidlertid på innskudd fra kunder, som per 2013 ble bokført til NOK 3 343,4 millioner. Sum egenkapital og gjeld summerte seg i 2013 til NOK 6 083,9 millioner, mot NOK 5 742,9 millioner året før. I balansen for 1. halvår 2014 summerte gjeld og egenkapital seg til NOK 6 177,3 millioner. 7.10.2 Finansiering av kreditter og ekstern finansiering Likviditetsrisikoen er risiko for manglende likviditet til å kunne innfri forpliktelser ved forfall. Bankens likviditetsrisiko skal være lav til moderat. Dette innebærer at banken skal være forsvarlig og langsiktig finansiert. Banken skal også ha en likviditetsbuffer som sikrer tilgang på finansiering i krisesituasjoner. 59
Likviditetsrisiko styres på overordnet nivå etter en rekke parametre, hvor likviditetsindikator og finansieringsgrad er blant de vesentligste. Likviditetsindikatoren måler forholdet mellom bankens stabile finansiering og bankens illikvide eiendeler, mens finansieringsgraden viser bankens innskudd i forhold til lån. Bankens likviditetsindikator 1 skal ikke være lavere enn 102 og likviditetsindikator 2 ikke være lavere enn 110. Samlet forfall på bankens langsiktig finansiering i ett enkelt kalenderår skal ikke overstige 11 % av bankens forvaltningskapital. Innenfor kalenderåret skal finansieringen fordeles slik at maks 5,5 % av bankens forvaltningskapital forfaller innenfor et kvartal. Klepp Sparebank hadde per utgangen av 2013 utstedt 11 obligasjonslån på til sammen NOK 1 772,5 millioner. Dette var en netto økning på NOK 57,1 millioner fra 2012. Gjennomsnittlig rente for 2013 for sertifikatet og obligasjoner var 3,47 %, mot 3,97 % i 2012. I tillegg har banken NOK 250 millioner (NOK 200 millioner) i gjeld til kredittinstitusjoner. Banken har også trekkrettighet i DNB på NOK 200 millioner. Klepp Sparebank har ikke F-lån i Norges Bank. Klepp Sparebank har økt utnyttelsen av Eika Boligkreditt med NOK 297,9 millioner til NOK 1 778 millioner i 2013. 7.10.3 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser Klepp Sparebank sin utlånsportefølje har et renteforfall på mindre enn ett år. Fastrentelån til kunder blir rentebyttet over til flytende rente. Ved større fastrentelån blir det inngått en rentebytteavtale per lån, mens ved mindre lån vil rentebytteavtalen omfatte flere lån. Både fastrentelån og rentebytteavtaler bokføres til virkelig verdi i regnskapet. Innskudd til kunder har renteforfall på 1 år eller lavere. Durasjonen på obligasjonsporteføljen var 0,16 per 2013, mot 0,14 i 2012. I følge rammen skal ikke banken ha mer enn 0,5 i durasjon på obligasjonsporteføljen. Funding markedet bearbeides aktivt for å sikre at tilstrekkelig funding alltid er til stede. Bankens innlån via obligasjonsmarkedet var på NOK 1,8 mrd. per utgangen av 1. halvår. Banken har fastsatt rammer for bankens langsiktige finansiering som skal sikre en hensiktsmessig spredning av forfallstidspunkter på innlånene. Restløpetiden på obligasjonslån er fra 4 mnd. til 5 år. Bankens likviditetssituasjon er god. TABELL 17 - FORFALLSANALYSE, KLEPP SPAREBANK PER 31. DESEMBER 2014 Lånetype Beløp (i NOK tusen) Forfall Obligasjonslån 147 500 30.04.2014 Obligasjonslån 145 000 12.11.2014 Obligasjonslån 50 000 23.02.2015 Obligasjonslån 300 000 19.03.2015 Obligasjonslån 125 000 03.09.2015 Obligasjonslån 100 000 11.07.2016 Obligasjonslån 200 000 26.09.2016 Obligasjonslån 175 000 26.04.2017 Obligasjonslån 200 000 16.11.2017 Obligasjonslån 155 000 19.03.2018 Obligasjonslån 175 000 30.10.2018 Sum pålydende 1 772 500 Overkurs 601 Sum verdipapirgjeld 1 773 101 60
7.11 Organisasjon, styre og ledelse 7.11.1 Forstanderskapet Forstanderskapet er bankens øverste organ og fører tilsyn med styrets forvaltning av banken. De fastsetter bankens vedtekter, vedtar regnskapet og velger medlemmene til bankens styre, kontrollkomite og valgkomite, samt velger ekstern revisor. Forstanderskapet i Klepp Sparebank består av 32 medlemmer, likt fordelt på de ulike interessegruppene. Per dato for Informasjonsdokumentet følgende sammensetning: TABELL 18 FORSTANDERSKAPET, KLEPP SPAREBANK Medlemmer Postnr/-sted Antall egenkapitalbevis Medlemmer valgt av innskyterne: Oddvar Undheim, formann Hanne Irene Bore Anne Skasheim Siri Rasmussen Larsen Rasmus Mellemstrand Yvonne Marie Gulbransen Rolf Steinar Risa Elisabeth Thompson 4343 Orre 4353 Klepp 4354 Voll 4353 Klepp 4352 Kleppe 4352 Kleppe 4355 Kvernaland 4325 Sandnes 200 - - - 2 000 - - - Medlemmer valgt av kommunen: Asbjørn Aanestad Arne Madland Gro Haga Torunn Austdal Rasmussen Kjersti Olimb Salte Kate Helen Seldal Reidar Øksnevad Kristian Haus Medlemmer valgt av egenkapitalbeviseierne: Oddvar Salte, nestformann Wiggo Erichsen Ståle Kyllingstad Arne Stangeland Elfin Lea Kåre Vigdel Bodil Løge Wiig, nestformann Aud Helene Nese Medlemmer valgt av ansatte: Elisabeth M. Bellamey Evy Stokke Wenche Mjølhus Kjell Hodne Randi Husveg Øystein Stokka Ole Kristian Mjølhus Lise Brekke Berven 7.11.2 Kontrollkomitéen 4352 Kleppe 4352 Kleppe 4355 Kvernaland 4352 Kleppe 4352 Kleppe 4352 Kleppe 4355 Kvernaland 4352 Kleppe 4353 Klepp 4391 Sandnes 4355 Kvernaland 4355 Kvernaland 5352 Kleppe 4340 Bryne 4343 Orre 4340 Bryne 4352 Kleppe 4340 Bryne 4355 Kvernaland 4352 Kleppe 4360 Varhaug 4352 Kleppe 4352 Kleppe 4009 Stavanger 100 - - - - - - - 102 770 11 900 14 200 800 300 600 400 400 - - 2 000-2 000 - - - Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med at virksomheten er i samsvar med sparebankloven og instruks fastsatt av forstanderskapet og godkjent av forstanderskapet. Klepp Sparebanks kontrollkomité er valgt av forstanderskapet og har per dato for Informasjonsdokumentet følgende sammensetning: 61
TABELL 19 KONTROLLKOMITE, KLEPP SPAREBANK Medlemmer Postnr/-sted Antall egenkapitalbevis Magnus Jonsbråten, formann Elisabeth Thompson Oddvar Salte 4344 Bryne 4325 Sandnes 4353 Klepp - - 102 770 7.11.3 Styret Styret i Klepp Sparebank består av åtte personer som skal sørge for en forsvarlig organisering av banken og har ansvar for å etablere kontrollsystemer og sikre at virksomheten drives i samsvar med lover vedtekter og forskrifter. Styret fastsetter strategier og planer, prognoser/budsjetter, markeds- og organisasjonsmessige mål. Per dato for Informasjonsdokumentet er følgende medlemmer av Klepp Sparebanks styre (se Tabell 20): TABELL 20 STYRET, KLEPP SPAREBANK Navn Styreposisjon Forretningsadresse Antall EK-bevis Tor Audun Bilstad Leder c/o Klepp Sparebank, Postboks 5 500 53, 4352 Kleppe Randi Skadsem Egeland Nestleder c/o Klepp Sparebank, Postboks - 53, 4352 Kleppe Morten Bjørnsen Styremedlem c/o Klepp Sparebank, Postboks - 53, 4352 Kleppe Snorre Haukali Styremedlem c/o Klepp Sparebank, Postboks - 53, 4352 Kleppe Svein Tore Nydal Ansattes representant c/o Klepp Sparebank, Postboks 53, 4352 Kleppe 1 000 Tor Audun Bilstad (født 1950) Tor Audun Bilstad er styreleder i Klepp Sparebank. Han er bonde og har en landbruks- og handelsutdannelse, i tillegg har han flere kurs i ledelse og styrearbeid. Bilstad har vært med i mange bedrifts- og foreningsstyrer lokalt og nasjonalt de siste 30 årene og har politisk erfaring fra kommunestyret og formannskapet i Klepp, hvor han også har vært varaordfører. Bilstad er leder i Klepp Forliksråd. Bilstad har vært medlem av styret i Klepp Sparebank siden 2008. Randi Skadsem Egeland (født 1958) Randi Skadsem Egeland er nestleder i Klepp Sparebanks styre. Hun er utdannet bygningsingeniør og er daglig leder i Hå Element og Hå Betong. Hun har tidligere vært administrerende direktør i AS Betong (2001-2013). Egeland er videre blant annet styreleder Betongelementforeningen og Øster Hus AS, samt styremedlem i Nor element AS. Egeland har deltatt på flere leder- og styrekurs. Egeland har vært medlem av styret i Klepp Sparebank siden 2009. Morten Bjørnsen (født 1960) Morten Bjørnsen er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Han har arbeidserfaring fra Statoil og DnB, samt vært konserndirektør i både Fokus Bank og Glitnir-konsernet. Senere har han vært adm. direktør i Wunderlich Securities AS, og vært uavhengig rådgiver og styreproff fra 2012. Bjørnsen er styrets nyeste tilskudd, og har vært medlem i styret i Klepp Sparebank siden 2013. Snorre Haukali (født 1959) Snorre Haukali er utdannet jurist ved Universitetet i Bergen og er Adm. direktør i Advokatfirmaet Kluge. Haukali jobber innen følgende fagområder: Finansiering, M&A, Selskapsrett, Børs- og verdipapirrett og Corporate Governance. Han er styremedlem i Cool Properties AS, Enwa Water Treatment AS, Oilers Investe AS, Oktan Stavanger AS og Job Holding AS. Styreleder i Stiftelsen Stavanger Ishall, Håkull Eiendom AS, Stavanger Ishockeyklubb og Wellbore AS. Haukali har vært medlem av styret i Klepp Sparebank siden 2010. 62
Svein Tore Nydal (født 1950) Svein Tore Nydal er utdannet ved Handelshøyskolen BI innen økonomi og finans. Han har erfaring fra bank siden 1969, også som leder, blant annet innen eiendom, IT, personal og rådgivning. Han har også lang erfaring som rådgiver innen bedriftsmarkedet. Nydal har vært ansatt i Klepp Sparebank som bedriftsrådgiver siden 2006 og vært medlem av styret i Klepp Sparebank siden 2011. 7.11.4 Ledelse Ledergruppen i Klepp Sparebank består av seks personer, med en gjennomsnittlig fartstid i banken på 13 år. Samlet har ledelsen lang utdanning og bred erfaring fra økonomi/bankfag, regnskap, revisjon, markedsføring og ledelse. Per dato for Informasjonsdokumentet består ledelsen i Klepp Sparebank av følgende personer (se Tabell 21): TABELL 21 LEDELSE, KLEPP SPAREBANK Navn Stilling Forretningsadresse Antall EK-bevis Tor Egil Lie Adm. banksjef Postboks 53, 4358 Kleppe - Åse Bente Søyland Wærsland Banksjef økonomi og finans Postboks 53, 4358 Kleppe 1 000 Magne Stangeland Risk manager Postboks 53, 4358 Kleppe 2 000 Anita I. Heigre Banksjef personmarked Postboks 53, 4358 Kleppe 700 Inger K. Drengstig Leder kundesenter Postboks 53, 4358 Kleppe - Frode Flesjå Banksjef bedriftsmarked Postboks 53, 4358 Kleppe 100 Tor Egil Lie (født 1955) Tor Egil Lie er Klepp Sparebanks Administrerende Banksjef. Lie har utdannelse innen regnskap og revisjon fra Høyskolen i Stavanger. Han har tidligere arbeidet som direktør i Gjensidige Forsikring der han har ledet landbruksmarkedet på Vestlandet og innehadde ulike lederfunksjoner i Gjensidige Forsikring siden 1997. Videre har Lie tidligere ledererfaring fra Fokus Bank ASA, Rogaland Fylkeskommune og Revisor - Gruppen Stavanger AS. Lie ble ansatt i Klepp Sparebank som Banksjef i 2010. Åse Bente Søyland Wærsland (født 1959) Åse Bente Søyland Wærsland er Klepp Sparebanks Banksjef for økonomi og finans og er utdannet bankøkonom. Wærsland har lang erfaring fra bank og har blant annet tidligere jobbet i Varhaug Sparebank - de siste årene som regnskapssjef. Wærsland var med å starte Stavanger Bank i 1987 med ansvar innen drift/økonomi og har jobbet en periode i EDB Business Partner AS som konsulent. Wærsland ble ansatt i Klepp Sparebank i 1988. Magne Stangeland (født 1964) Mange Stangeland er Klepp Sparebanks Risk Manager og er utdannet revisor med studieretningen operasjonell revisjon og risikostyring ved Høyskolen i Stavanger og Handelshøyskolen BI. Han har variert arbeidserfaring innen revisjon samt evaluering av styrings- og kontrollsystemer fra blant annet KPMG, Nord-Jæren kommunerevisjon (assisterende revisjonssjef), og Rogaland kontrollutvalgssekretariat (daglig leder) og Erga Revisjon. Stangeland har vært ansatt i Klepp Sparebank siden 2006. Anita I. Heigre (født 1963) Anita I. Heigre er Klepp Sparebanks Banksjef for personmarked og er utdannet med engelsk grunnfag samt samfunnsfag med personaladministrasjon fra Høgskolen i Stavanger. Heigre har videre bankfag ved BI og Høgskolen på Gjøvik. Heigre har tidligere arbeidserfaring fra Sandnes Sparebank, vært konsulent og instruktør i Jærtek og personalkonsulent i ABB Robotics AS. Heigre ble ansatt i Klepp Sparebank i 2001. Inger Drengstig (født 1965) Inger K. Drengstig er leder for Klepp Sparebanks kundesenter og er utdannet høgskolekandidat i økonomiske og administrative fag fra Høgskolen i Stavanger. Hun har lang og bred bankerfaring fra 63
flere avdelinger i Klepp Sparebank, samt Fokus Bank. Drenstig har vært ansatt i Klepp Sparebank siden 1990. Frode Flesjå (født 1973) Frode Flesjå er Klepp Sparebanks Banksjef for bedriftsmarked og er utdannet diplomøkonom fra Handelshøyskolen BI i Stavanger, bl.a. med fag som regnskap, finans og markedsføring. Han har tidligere jobbet i psykiatrien parallelt med skolegang, som konsulent i et importselskap, samt 7 år som landveissyklist på heltid. Flesjå har vært ansatt i Klepp Sparebank siden 2006. 7.11.5 Sluttoppgjør Det er ikke avtalefestet vederlag ved opphør av ansettelsesforholdet for styrets leder, de enkelte styremedlemmene eller medlemmene av Klepp Sparebanks tilsynsorganer eller hver enkelt ledende ansatt. 7.12 Eierstyring og selskapsledelse Klepp Sparebank følger de prinsipper for eierstyring og selskapsledelse som fremgår av de anbefalinger som er gitt i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse så langt dette passer for sparebanker med unntak av de prinsippene som er særskilt nevnt under. Som sparebank må tilpasninger skje ut i fra det hensyn at en sparebank er en selveiende institusjon, underlagt særskilt lovog regelverk, og at styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganene skiller seg fra aksjeselskaper. Beskrivelse av eierstyring er beskrevet i Klepp Sparebanks årsrapport for 2013. Klepp Sparebanks policy innenfor området eierstyring og selskapsledelse bygger videre på følgende elementer: - Klepp Sparebank skal føre en åpen, pålitelig og relevant kommunikasjon med omverdenen om bankens virksomhet og forhold knyttet til eierstyring og selskapsledelse. - Et kompetent og uavhengig styre med klare arbeids- og ansvarsforhold. - Effektive kontroll- og styringsprosesser. - Likebehandling av egenkapitalbeviseierne og balansert forhold til øvrige interessegrupper. Banken har utarbeidet etiske retningslinjer. Klepp Sparebank har ikke i siste årsrapport kommentert avvik fra Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse som ikke skyldes tilpasninger som følge av det juridiske rammeverket for sparebanker. 7.13 Finansiell informasjon for Klepp Sparebank Dette avsnittet gir en oversikt over Klepp Sparebanks finansielle stilling, resultatet av virksomheten og kontantstrømmer for regnskapsårene som ble avsluttet 31. desember 2011, 2012 og 2013, samt informasjon om finansiell stilling per 2. kvartal eller 1. halvår 2013 og 2014. Årsregnskapene har vært underlagt fullstendig revisjon. Klepp Sparebanks regnskaper er utarbeidet i henhold til internasjonale regnskapsregler, IFRS (International Financial Reporting standards). For å få en mest mulig fullstendig oversikt over Klepp Sparebanks finansielle stilling, resultatet av virksomheten og kontantstrømmer, bør informasjonen i dette kapitlet leses i sammenheng med Klepp Sparebanks reviderte årsregnskaper. Historisk finansiell informasjon i form av reviderte årsregnskap, samt delårsrapporter, kan lastes ned fra Klepp Sparebanks internettside og fra www.newsweb.no. Se også kapittel 12, Dokumenter til gjennomsyn. 64
7.13.1 Resultatregnskap Tabell 22 viser Klepp Sparebanks resultatregnskap for de tre siste regnskapsår, samt ureviderte tall for 2. kvartal 2013 og 2014. TABELL 22 RESULTATREGNSKAP, KLEPP SPAREBANK (beløp i 1000 kr) 2. kvartal 2014 2. kvartal 2013 2013 2012 2011 Sum renteinntekter 62 254 60 958 244 708 234 344 240 873 Sum rentekostnader 38 355 39 053 156 622 162 523 169 623 Netto renteinntekter 23 899 21 905 88 086 71 821 71 250 Provisjonsinntekter m.v. 11 435 9 628 39 315 29 756 27 811 Provisjonskostnader m.v. -1 128-939 -3 994-4 025-4 987 Andre driftsinntekter 442 729 2 588 3 376 1 928 Netto provisjons- og andre inntekter 10 749 9 417 37 909 29 107 24 752 Utbytte og resultat investeringer etter egenkapitalmetoden 5 013 6 391 6 762 29 575 4 138 Netto verdiendring på finansielle instr. til virk. verdi o/resultat 5 987-2 997 679-9 986-2 218 Netto inntekter fra finansielle investeringer 11 001 3 394 7 441 19 589 1 920 Sum inntekter 45 649 34 716 133 436 120 517 97 922 Lønn og sosiale kostnader 10 202 9 154 34 917 35 049 32 383 Generelle administrasjonskostnader 5 645 4 303 21 374 21 902 20 938 Avskrivninger og nedskrivning på driftsm. og im.eiend. 450 471 1 926 865 3 041 Andre driftskostnader 3 035 2 773 11 325 14 910 10 362 Sum driftskostnader før tap og nedskrivninger 19 331 16 703 69 542 72 726 66 724 Driftsresultat før tap og nedskrivninger 26 317 18 014 63 894 47 791 31 198 Nedskrivninger og tap på utlån og garantier 1 266 2 200 5 916 4 365 55 870 Driftsresultat før skatt 25 052 15 814 57 978 43 426-24 672 Skattekostnad 3 975 3 643 13 934 7 589-7 151 Resultat etter skatt 21 077 12 171 44 044 35 837-17 521 Resultat pr egenkapitalbevis 12,2 10,1-4,7 Banken hadde i 2. kvartal et resultat før skatt på NOK 25,1 millioner mot NOK 15,8 millioner i fjor. Dette gir en bedring på NOK 9,3 millioner. Netto renteinntekter viser en bedring på NOK 2 millioner i 2. kvartal 2014 i forhold til 2. kvartal 2013. Netto provisjons- og andre inntekter øker med NOK 1,3 millioner og inntekter finansielle investeringer øker med NOK 7,6 millioner. Driftskostnader øker med NOK 2,6 millioner og tap/nedskrivinger reduseres med NOK 0,9 millioner. NOK 4,7 millioner av økt inntjening finansielle investeringer skyldes salget av Nets. Etter skatt ble resultatet NOK 21,1 millioner mot NOK 12,2 millioner i fjor. Egenkapital avkastning etter skatt viser 16,7 % (mot 11 % i 2013). 7.13.2 Balanse Tabell 23 viser Klepp Sparebanks balanse per 31. desember de siste tre regnskapsår, samt de ureviderte tallene for 1. halvår 2013 og 2014. 65
TABELL 23 - BALANSE, KLEPP SPAREBANK (beløp i 1000 kr) 1. halvår 2014 1. halvår 2013 2013 2012 2011 Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 64 620 61 968 63 874 62 205 63 451 Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 228 299 229 182 235 111 151 409 296 636 Utlån til kunder 5 050 073 4 966 205 5 023 460 4 777 743 4 537 849 Netto utlån til og fordringer på kunder 5 342 992 5 257 355 5 322 445 4 991 357 4 897 936 Eiendeler holdt for salg 55 241 80 473 67 249 115 866 36 060 Sertifikater og obligasjoner 554 275 528 544 487 432 475 093 593 094 Aksjer og fondsandeler (virkelig verdi over resultat) 12 434 9 753 11 654 8 938 7 520 Finansielle instrumenter tilgjengelig for salg 173 320 127 737 155 687 116 277 87 572 Finansielle derivater - 77 23 9 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 700 961 839 543 2 022 Utsatt skattefordel 1-1 - 6 865 Varige driftsmidler 19 309 20 516 20 124 21 459 23 027 Investeringseiendommer - - - 86 564 Andre eiendeler 617 229 314 1 641 162 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 18 404 18 806 18 114 11 743 12 987 Sum eiendeler 6 177 292 6 044 454 6 083 883 5 742 917 5 753 819 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 150 102 250 030 250 019 200 037 350 133 Innskudd fra kunder 3 409 064 3 287 849 3 343 393 3 184 475 3 068 514 Verdipapirgjeld 1 836 802 1 795 529 1 773 101 1 715 985 1 711 534 Annen gjeld 23 313 19 998 7 555 12 474 17 011 Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 55 057 52 376 21 401 30 392 36 437 Finansielle derivater 7 545 7 911 6 438 9 718 7 741 Betalbar skatt - - 14 150 - - Utsatt skatt - 724-897 - Avsetning til pensjonsforpliktelser 3 262 2 104 3 262 1 485 9 497 Ansvarlig lånekapital 178 987 179 066 178 858 154 692 154 477 Sum gjeld 5 664 133 5 595 578 5 598 177 5 310 155 5 355 344 Egenkapital Egenkapitalbeviskapital 107 650 107 650 107 650 107 650 107 650 Overkursfond 5 058 5 058 5 058 5 058 5 058 Utjevningsfond 18 494 9 632 18 494 9 836 501 Utbytte Gaver Sparebankens fond 318 123 289 215 318 123 289 456 261 417 Annen egenkapital 30 109 16 971 36 382 20 760 25 916 Udisponibelt resultat 33 725 20 351 Sum egenkapital 513 159 448 876 485 707 432 760 400 542 Gjeld og egenkapital 6 177 292 6 044 454 6 083 883 5 742 917 5 755 888 Bankens bokførte egenkapital utgjorde pr. utgangen av 2013 NOK 485,7 millioner. Av dette utgjør eierandelskapital og overkursfondet NOK 112,7 millioner. Netto ansvarlig kapital ble 575,0 mill. kroner, mot NOK 528,1 millioner i 2012. Dette gir en kapitaldekning på 15,7 % (14,6 % i 2012). Kjernekapital viser 15,4 % (14,2 % i 2012) og ren kjernekapital 11,4 % (10,7 % i 2012). Fra 1. juli 2014 er kravet til ren kjernekapitaldekning 10 % og kravet til kapitaldekning 13,5 %. Ved utgangen av 2013 oppfyller banken disse kravene. 66
Forvaltningskapitalen er på NOK 6,2 mrd. kroner per 1. halvår 2014. Dette er en økning på 2,2 % siste 12 måneder. 7.13.3 Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen viser anskaffelsen og anvendelsen av likvide midler. Kontantstrømmen deles opp i operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter og finansieringsaktiviteter. Tabell 24 viser Klepp Sparebanks kontantstrømoppstilling per 31. desember for de tre siste regnskapsårene, samt første halvår 2014 og 2013: TABELL 24 - KONTANTSTRØM, KLEPP SPAREBANK (beløp i 1000 kr) 1. halvår 2014 1. halvår 2013 2013 2012 2011 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Renteinnbet., provisjonsinnbet. og gebyrer fra kunder 137 193 127 633 269 096 244 542 243 367 Renteutbetalinger -8 672-12 799-83 057-86 762-76 575 Utbetalinger av renter på andre lån/verdipapirer -38 246-44 700-80 458-88 153-93 038 Innbetalinger av renter på andre utlån/verdipapirer 8 890 7 655 15 551 21 740 23 963 Utbetaling ved omsetning av finansielle eiendeler - -11 021 - - - Innbetalinger av utbytte, andeler 5 595 6 436 6 466 29 898 2 982 Innbetalinger av andre inntekter 1 274 1 882 3 492 3 959 2 489 Utbetalinger til drift -23 921-42 742-86 352-74 806-50 515 Utbetalinger av skatter -14 097-580 - - -1 963 Utbetaling gaver av overskudd -1 000-979 -300-599 A Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 67 016 31 764 43 759 50 118 50 111 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Kjøp av aksjer og andeler i andre foretak -14 288-24 750-52 368-12 660 Salg av aksjer i andre foretak 549 907 Utbetaling ved omsetning av rentebærende verdipapir -66 705-53 580-13 201-113 999 Innbetaling ved omsetning av rentebærende verdipapir 120 579 Innbetalt utbytte fra tilknyttede selskap 1 156 1 092 Kjøp driftsmidler m.v -84-591 -698-1 287 Salg driftsmidler m.v 235 451 Innbetaling ved salg av investeringseiendom m.v 12 008 36 648 49 948 12 075 Utbetaling verdiendring investeringseiendom -1 256-1 331-4 177 B Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -69 069-18 188 10 075 77 351-125 496 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto låneopptak/plasseringer i kredittinstitusjon -93 105-27 790-33 721-4 868 3 956 Innbetalinger på tidligere nedskrevne fordringer 119 111 126 70 147 Netto inn-/utbetaling av nedbetalingslån/kreditter til kunder -28 511-190 822-251 759-244 330 104 572 Netto inn-/utbetaling innskudd kunder 65 671 103 374 158 918 115 962-149 376 Innbetalinger ved utstedelse av ansvarlig lånekapital 100 000 130 000 Utbetaling ved innfrielse av ansvarlig lånekapital -75 000-105 000 Innbetalinger ved utstedelse av sertifikat-/obligasjonsgjeld 215 000 405 000 680 000 375 000 395 000 Utbetalinger ved innfrielse av sertifikat-/obligasjonsgjeld -152 500-325 456-627 500-370 550-646 228 Utbetaling av utbytte -3 875-3 230-3 230-1 184 C Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 2 799-13 813-52 166-128 716-293 113 A+B+C Netto kontantstrøm for perioden 746-237 1 668-1 247-368 498 Beh. av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens beg. 63 874 62 205 62 205 63 451 431 948 Beh. av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt 64 620 61 968 63 874 62 205 63 451 67
7.13.4 Endringer i egenkapitalen Endringer i egenkapitalen har betydning for bankens soliditet. Tabell 25 viser endringer i egenkapitalen for Klepp Sparebank de siste tre årene: TABELL 25 - ENDRINGER I EGENKAPITAL, KLEPP SPAREBANK Sparebankens Sum EK Overkurs fond EK Utgj.- Annen (beløp i 1000 kr) EK-bevis fond Sum egenkapital pr 31.12.10 107 650 5 058 3 356 22 874 283 136 422 074 Periodens resultat -133-17 386-17 519 Verdiendring finansielle eiendeler tilgjengelig for salg 3 042 3 042 Totalresultat for perioden -133 3 042-17 386-14 477 Utbetalt utbytte gaver -1184-550 -1 734 Sum egenkapital pr 31.12.11 107 650 5 058 2 039 25 916 265 200 405 863 Aktuarielle gevinster og tap ytelsespensj. over totres. -1 538-3 783-5 321 Sum omarbeidet egenkapital pr 31.12.11 107 650 5 058 501 25 916 261 417 400 542 Periodens resultat 7 593 4 229 24 014 35 836 Verdiendring finansielle eiendeler tilgjengelig for salg -9 385-9 385 Totalresultat for perioden 7 593-5 156 24 014 26 451 Aktuarielle gevinster og tap ytelsespensj. over tot.res. 1 741 4 025 5 766 Utbetalt utbytte gaver Sum opparbeidet egenkapital pr. 31.12.12 107 650 5 058 9 835 20 760 289 456 432 759 Periodens resultat 9 206 4 875 29 963 44 044 Aktuarielle gevinster og tap ytelsespensjon over totres. -548-1 297-1 845 Verdiendring finansielle eiendeler tilgjengelig for salg 14 976 14 976 Totalresultat for perioden 8 658 19 851 28 666 57 175 Utbetalt utbytte og gaver -4 229-4 229 Sum egenkapital pr. 31.12.13 107 650 5 058 18 494 36 382 318 123 485 705 Periodens resultat 33 725 33 725 Aktuarielle gevinster og tap ytelsespensjon over totres. Verdiendring finansielle eiendeler tilgjengelig for salg -1 397-1 397 Totalresultat for perioden 32 328 32 328 Utbetalt utbytte og gaver -4 875-4 875 Sum egenkapital pr. 30.06.14 107 650 5 058 18 494 63 835 318 123 513 159 Fond for urealiserte gevinster 30 110 Gaver 33 725 Annen egenkapital pr. 30.06.14 63 835 Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg reserve pr. 01.01.14 21 821 Verdiendring finansielle eiendeler tilgjengelig for salg -1 397 Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg reserve pr. 30.06.2014 20 424 68
7.13.5 Endringer i finansiell stilling eller markedsstilling 2013 var et svært godt år for Klepp Sparebank, og resultatet ble det beste noen gang. Noe av overskuddet blir benyttet til å oppfylle myndighetenes nye krav til egenkapital. De benytter de gode tidene i bankmarkedet til å styrke selskapet mot potensielt finansielt uvær i fremtiden. Også 2014 har begynt bra for Klepp Sparebank, med økte resultater sammenliknet med rekordåret 2013. Det er flere grunner til rekordresultatet. Utlånsrenta steg på forsommeren i 2013, initiert av DNB. Det ga en god og nødvendig effekt for alle banker. NIBOR-renta i Europa gikk ned, noe som medfører at innlånet i form av obligasjonslån, ble billigere. I sum økte rentemarginen da Klepp Sparebank finansierer en tredjedel av sine utlån ved å ta opp obligasjonslån. 7.13.6 Trendinformasjon Klepp Sparebank anser de makroøkonomiske rammebetingelsene i bankmarkedet som generelt gode. De har derfor positive forventninger for videre utvikling. Olje- og gassbransjen er drivkraften for næringslivet i Rogaland, der høy oljepris og foreliggende investeringer vil gi god sysselsetting i sparebankens område. Utflatingen man har sett i boligprisene, tror ikke Klepp Sparebank vil vedvare ettersom det underliggende behovet for boliger fortsatt er stort i området. Kommunen og omegn opplever stor tilflytning, og det er flere byggeprosjekter som vil kunne igangsettes når markedet tar seg opp. I Årsrapporten fra 2013 anser Klepp Sparebank det som lite sannsynlig at Norges Bank vil øke styringsrenten i 2014. De forventer heller et fall i renter på innskudd, fremfør økte utlånsrenter. Grunnlaget for dette er det faktum at de fleste banker de neste årene må styrke sin kapitaldekning. I 2Q rapporten fra 2014 vurderer Klepp markedet i deres område som sterkt, og boligprisene synes å holde seg stabile. Likevel er det knyttet noe usikkerhet til utvikling i boligprisene og arbeidsledigheten fremover. De rapporterer videre at de merker en sterk konkurranse fra de større bankene i området. Konkurransen er sterk både innen næring og private boliglån. Klepp Sparebank skriver videre at de forventer at utlånsmarginene skal ytterligere ned i løpet av andre halvår. De venter også å se et fall i innskuddsrenter, spesielt på større innskudd. Utover dette har det ikke foreligget noen vesentlige endringer i selskapets finansielle stilling eller markedsstilling siden utløpet av siste regnskapsperiode og som det er offentliggjort enten revidert finansiell informasjon eller delårsinformasjon for, og frem til dato for Informasjonsdokumentet. Det har heller ikke vært noen kjente utviklingstrekk, usikkerhetsfaktorer, krav, forpliktelser eller hendelser som sannsynligvis vil ha en vesentlig innvirkning på Klepp Sparebanks utsikter i inneværende år. Se for øvrig kapittel 2, «Risikofaktorer», samt kapittel 11, «Juridiske forhold». 7.13.7 Revisor Deloitte AS er Klepp Sparebanks revisor, og har vært revisor for selskapet siden 29. mars 2012. Dette er samme revisor som Time Sparebak. Revisors forretningsadresse er Dronning Eufemias gate 14, 0191 Oslo. Deloitte AS er medlem av Den norske Revisorforening. Før 29. mars 2012 var Klepp Sparebanks revisor EY AS. EY AS forretningsadresse er Dronning Eufemias gate 6, 0191 Oslo. EY AS er medlem av Den norske Revisorforening. 69
8 PRESENTASJON AV TIME SPAREBANK 8.1 Informasjon om Time Sparebank Time Sparebank er en selvstendig lokal sparebank. Hovedkontoret ligger på Bryne, og banken har filialer på Kvernaland, Undheim, Varhaug og Vigrestad. Selskapet ble registrert i Foretaksregisteret i 1995 med organisasjonsnummer 937 896 204. Time Sparebank driver virksomhet i Norge og reguleres av norsk rett. Time Sparebanks vedtekter fremgår av Vedlegg 4 og bankens juridiske navn er Time Sparebank. Time Sparebank opererer i Norge og reguleres avnorsk rett, herunder Sparebankloven og Finansieringsvirksomhetsloven. Besøksadressen hovedkontoret er Jernbanegata 6, 4340 Bryne, tlf: 51 77 91 00, mens postadressen er Postboks 325, 4349 Bryne. 8.2 Historikk Time Sparebank ble etablert i 1911. Samlet forvaltningskapital ved utgangen av det 1. driftsåret var NOK 430 628, mens ved utgangen av 2013 var forvaltningskapitalen vokst til nærmere NOK 6,2 mrd. I 1981 ble dagens hovedkontor tatt i bruk. Bygget er senere oppgradert og modernisert innvendig. Banken har prioritert fysisk tilstedeværelse i primærmarkedet - med filialer på Kverneland (åpnet i 1961), Undheim (åpnet i 1968), Varhaug (åpnet i 1991) og Vigrestad. Filialen på Vigrestad er den siste etableringen, denne ble åpnet i 2010. Nåværende banksjef ble ansatt i 2001 og er den 4. banksjefen i Time Sparebank sin historie. Banken feiret sitt 100-års jubileum i 2011. Det ble bl.a. markert med utgivelse av jubileumsboka «Bank i bondeland». Banken har tradisjonelt sett hatt et meget godt fotfeste innenfor landbruket på Jæren. Time Sparebank ble egenkapitalbevisbank i 2014. I den forbindelse ble Sparebankstiftelsen Time og Hå ble etablert, og stiftelsen står som eneste eier av egenkapitalbevis i banken. Banken deltok i etableringen av Terra-Gruppen i 1997/1998 og er en alliansebank i Eika Gruppen. 8.3 Visjon og forretningsidé Time Sparebanks visjon er å være en sterk lokalbank for Jæren. Målet er å gi kundene et komplett tilbud på de bank- og forsikringstjenestene de har bruk for, uansett hvilken fase av livet de befinner seg i. Time Sparebank tilbyr gode og konkurransedyktige betingelser. Deres forretningsidé er å framstå som en aktiv, tillitvekkende og konkurransedyktig bank som tilbyr finansielle produkter og tjenester til privatkunder, næringsdrivende og offentlig virksomhet på Jæren. 8.4 Organisasjon Time Sparebanks organisasjonsstruktur og juridiske struktur per dato for Informasjonsdokumentet fremgår av Figur 4: 70
FIGUR 4 - ORGANISASJONSKART, TIME SPAREBANK Forstanderskap Kontrollkomité Styret Risikoanalytiker Oddgeir Teigen Banksjef Arne Gravdal Leder IKT Ola Auglend Leder PM Jørn Sirevåg Leder BM Tor Alstadsæter Leder Økonomi Klas Stølsnes Leder Bankservice Elin H. Vestly Leder Forsikring Aksel Fiskaa IT Bryne Annen næring Depot Varhaug / Vigrestad Landbruk Marked / Salgsstøtte / Produktutvikling Kverneland / Undheim Låneservice 8.4.1 Datterselskaper Time Sparebank har ingen datterselskaper. Time Sparebank har en eierandel på 42 % av aksjene i Aktiv Eiendomsmegling Jæren AS (tilknyttet selskap). I tillegg eier Time Sparebank også 50 % av aksjene i Bankplassen Bryne AS. Bankplassen AS eier 100 % av aksjene i Jernbanegata 5 AS og Jernbanegata 6 AS. Disse selskapene driver med drift, utvikling og utleie av lokaler. Time Sparebank leier hele bygget i Jernbanegata 6 AS og deler av lokalene i Jernbanegata 5 AS. 8.4.2 Ansatte Tabell 26 viser utviklingen i antall ansatte i Time Sparebank ved årsskifte de siste tre årene. Ved dato for Informasjonsdokumentet har banken 57 ansatte, tilsvarende 49 årsverk. TABELL 26 - UTVIKLING I ANTALL ANSATTE OG ÅRSVERK 2013 2012 2011 Antall ansatte 57 56 53 Antall årsverk 49 48 47 71
8.5 Time Sparebanks kundegrunnlag og markedsposisjon 8.5.1 Lokalisering og distribusjonsnettverk Time Sparebank har primært definert sitt geografiske virkeområde til kommunene Time og Hå. Time Sparebank har hovedkontor på Bryne og fire filialer i regionen lokalisert på følgende steder: - Kvernaland (Theodor Dahlsvei 8, 4355 Kverneland) - Undheim (Undheim, 4342 Undheim) - Varhaug (Rådhusgata 3, 4360 Varhaug) - Vigrestad (Lyngblomen 1, 4362 Vigrestad) Bryne, Kvernaland og Undheim ligger i Time kommune i Rogaland fylkeskommune. Bryne er den eneste byen i kommunen og fungerer som administrasjonssentrumet. Antall innbyggere i Time kommune per 20. august 2014 var 17 966. Time kommune ligger midt på Jæren, og grenser til Klepp i nord og vest, Sandnes i nordøst, Gjesdal og Bjerkreim i øst, og Hå i sør. Kommunen har et areal på 182 km 2, av dette er 13 km 2 vann og 68 km 2 jordbruksareal. Kommunen har sin basis i landbruk, verkstedindustri, næringsmiddelindustri og grafisk industri. Det er omtrent 1 650 bedrifter i Time kommune. Varhaug og Vigrestad ligger i Hå kommune i Rogaland. Hå kommunes administrasjonssenter er Varhaug. Antall innbyggere i Hå kommune per 20. august 2014 var 18 222. Hå er den sørligste kommunen på Jæren, og grenser til Klepp og Time i nord, Bjerkreim i øst og Eigersund i sør. Halvparten av de 255 km 2 kommunen strekker seg over benyttes til landbruksformål. Hå er en av landets fremste landbrukskommuner. Hovedvekten i landbruket ligger på husdyrproduksjon. Kombinert med landbruk, utgjør næringsmiddelindustrien og den mekaniske industrien de dominerende industriene. Det er over 1 000 bedrifter i Hå kommune. Konkurransen i Time kommer hovedsakelig fra SpareBank1 SR-banken, DNB, Handelsbanken og Danske Bank. Konkurransen i Hå kommune kommer hovedsakelig fra SpareBank 1 SR-banken og Sparebanken Vest, selv om Sparebanken Vest ikke har kontor i Varhaug eller Vigrestad. 8.5.2 Kundegrunnlag Time Sparebanks kunder er fordelt på personmarkedet og bedriftsmarkedet. Se seksjon 8.6 for en nærmere beskrivelse av Time Sparebanks markedsposisjon innenfor de ulike segmentene. Time Sparebank spesifiserer ikke om innskuddet fra og gjeld til kunder kommer fra personmarkedet eller bedriftsmarkedet. Tabell 27 viser derfor utviklingen i innskudd fra kunder totalt sett per 31. desember de tre siste regnskapsår. TABELL 27 - INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER (beløp i NOK millioner) 2013 % 2012 % 2011 % Sum 4 391,7 100,0 % 4 041,9 100,0 % 3 774,2 100,0 % Innskudd fra kunder var NOK 4 391,7 millioner ved utgangen av 2013, mot NOK 4 041,9 millioner i 2012. Økningen utgjør NOK 350 millioner og gir en vekst på 8,7 %, mot 7,1 % vekst fra 2011 til 2012. Time har hatt fokus på kundeinnskudd, noe som har gitt gode resultater. Dette har, sammen med noe lavere utlånsvekst, bidratt til en høyere innskuddsdekning. Per utgangen av 2013 var bankens innskuddsdekning 83,7 %. 72
Tabell 28 viser utviklingen i utlån til kunder innenfor person- og bedriftsmarkedet per 31. desember de tre siste regnskapsår. TABELL 28 - BRUTTO UTLÅN TIL KUNDER (beløp i NOK millioner) 2013 % 2012 % 2011 % Personmarked 3 518,2 67,1 % 3 390,2 67,1 % 3 382,2 69,20 % Bedriftsmarked 1 727,9 32,9 % 1 660,9 32,9 % 1 503,7 30,80 % Sum 5 246,1 100,0 % 5 051,1 100,0 % 4 885,90 100,00 % Samlet brutto utlån til kunder var i 2013 NOK 5 246,1 millioner og økningen fra 2012 var NOK 195 millioner. Dette tilsvarer en utlånsvekst på 3,9 % mot 3,4 % året før. 8.5.3 Markedsposisjon innenfor personkundemarkedet Personmarkedet er Time Sparebanks hovedmarked, og banken har over 12 000 privatkunder. De siste tre regnskapsårene har totale utlån til personkunder hatt en moderat økning. Time Sparebank har en sterk posisjon innen personmarkedet, og er markedsleder i Time kommune. Time gir også utlån til privatkunder utenfor nærmarkedet, der kunden har en relasjon til Jæren. Elektroniske tjenester gjør det mulig for kunder som ikke bor i nærområdet å bruke banken på en god måte. Dog er filialene til Time Sparebank strategisk viktige i markedsarbeidet. Årlige undersøkelse av kundene viser at de er tilfreds med banken, og at banken vektlegger på målsetting og oppfølging av kunder. 8.5.4 Markedsposisjon innenfor bedriftskundemarkedet Time og Hå regionen har et sammensatt næringsliv, med grunnpilar i landbruk. Time Sparebank har hatt en stabil utvikling innen bedriftskundesegmentet, og de har om lag 7 500 bedriftskunder. Tilgangen til nye kunder beskrives som god. Banken fokuserer på små og mellomstore bedrifter, og landbruk utgjør det største kundesegmentet innen utlån til bedriftsmarkedet. Antall aktive bønder går ned, selv om det er vekst i utlån grunnet at de som er aktive har foretatt betydelige investeringer. En målsetting er å satse på næringslivet for øvrig. Banken har stor fokus og klare mål på størrelsen av enkeltengasjementer. Ved utgang av regnskapsår 2012 hadde Time Sparebank ett kredittengasjement som konsolidert overskrider regelen om at en kunde ikke skal utgjøre mer enn 10 % av bankens ansvarlig kapital. 8.6 Omsetning innen ulike segmenter Time Sparebank deler kundene inn i privatkunder og næringslivskunder. Næringslivskundene er videre delt inn i to hovedsegmenter landbruk og næringsliv. Time Sparebank har ikke offentlig tilgjengelig informasjon om inndelingen av omsetningen innen de ulike segmentene. 8.7 Innskudd Innskudd fra kunder var NOK 4 391,7 millioner ved utgangen av 2013, mot NOK 4 041,9 millioner ved utgangen av 2012. Dette er vist i Tabell 27 over. Økningen utgjorde NOK 350 millioner, og gir en vekst på 8,7 %. Banken har de siste årene hatt stort fokus på kundeinnskudd, noe som har ført til høyere innskuddsdekning, som ved utgangen av 2013 viste 83,7 %, mot 80,0 % året før. 73
8.8 Utlånsportefølje Utlånsporteføljen til Time Sparebank er god. Brutto utlån til kunder var i 2013 på NOK 5 246 millioner, mot NOK 5 051 millioner året før. Dette er vist i Tabell 28 over. Økningen var på NOK 195 millioner, og tilsvarer en utlånsvekst på 3,9 %. I 2013 var 67,1 % av brutto utlån til privatkunder, tilsvarende NOK 3 518,1 millioner. 19,5 % av utlånet var til landbruket (NOK 1 022,6 millioner) og 13,4 % til øvrige næringer (NOK 705,3 millioner). 8.9 Tap og mislighold 8.9.1 Risikoklassifisering Time Sparebank har et risiko-klassifiseringssystem for oppfølging av næringskunder som viser kundens økonomiske situasjon og bankens sikkerhet. Løpende gjennomgang av restanselister viser at kundene betjener sine lån godt. Tapsutsatte engasjement var NOK 51 millioner i 2013, mot NOK 49 millioner i 2012. I prosent av brutto utlån utgjorde det 1 %. Alle næringsengasjementene i Time Sparebank gjennomgås over et visst tidsrom. Kunder med høy risiko vurderes løpende og rapporteres hvert kvartal. Ved klassifisering av økonomi vektlegges likviditeten (cash flow i prosent av gjeld) og soliditeten (egenkapitalprosent). I sin årsrapport presenterer Time Sparebank kun fordeling på ulike risikoklasser for bedriftsmarkedet. Denne er gjengitt i Tabell 29 under. TABELL 29 FORDELING PÅ ULIKE RISIKOKLASSER, TIME SPAREBANK (KUN BEDRIFT) Risiko Brutto utlån Garantier Trekkfasiliteter Ind. Nedskrevet 2013 2012 2011 2013 2012 2011 2013 2012 2011 2013 2012 2011 Lav 876 444 879 664 859 981 72 365 74 708 75 459 186 232 240 775 273 438 - - - Normal 788 255 729 786 628 559 57 963 58 039 37 890 121 092 161 142 102 044 - - - Høy 63 182 51 435 15 153 6 825 1 464 4 739 11 655 1 474 5 491 7 600 4 000 2 662 Totalt 1 727 881 1 660 885 1 503 693 137 153 134 211 118 088 318 979 403 391 380 973 7 600 4 000 2 662 Andelen av porteføljen innenfor høy risiko er beskjeden og utgjør 3,1 % av totale utlån innenfor næring. 8.9.2 Mislighold, tap og nedskrivninger Time Sparebanks tap har de senere år hatt meget beskjedne tap. Tap på utlån og garantier var NOK 3,7 millioner i 2013, mot NOK 1,7 millioner i 2012. Økte nedskrivninger på grupper av utlån og garantier utgjør NOK 0,2 millioner. Misligholdet er generelt på et meget lavt nivå. Samlet nedskrivning ved utgangen av 2013 var NOK 9,5 millioner, mot NOK 9,3 millioner i 2012. Det er ubetydelige endringer i risikogruppene bankens utlån blir fordelt i. Tapsnivået på personmarked og landbruk har generelt vært svært lavt og det forventes ingen vesentlig endring i dette. For øvrig næringsliv, som utgjør 13,4 % av kundemassen, er usikkerheten noe større. 74
8.10 Time Sparebanks finansiering 8.10.1 Kapital og gjeld Bankens bokførte egenkapital var NOK 616,2 millioner per utgangen av 2013, mot NOK 571,4 millioner året før. Egenkapitalen består av sparebankens fond, på NOK 606,4 millioner og gavefond på NOK 9,8 millioner per 2013. Kapitaldekningen ved utgangen av 2013 var 16 %. Styret i Time Sparebank har definert krav til kapitaldekning som ligger over lovens krav til kapitaldekning. Styrets krav er minimum 12,5 % ren kjernekapitaldekning, 14 % kjernekapitaldekning og 16 % kapitaldekning. Dette er noe høyere enn det behov som banken har beregnet som minimum etter reglene gitt for Basel 2. Time Sparebank hadde per 2013 gjeld til kredittinstitusjoner på NOK 116,9 millioner til en rente på 2,44 %, og sertifikat- og obligasjonsgjeld på NOK 999,98 millioner med en rente på 3,01 %. Resten er i form av innskudd fra og gjeld til kunder, som per enden av 2013 summerer seg til NOK 4 391,72 millioner. Sum egenkapital og gjeld summerte seg til NOK 6 179,9 millioner i 2013, mot NOK 5 941,7 millioner året før. 8.10.2 Finansiering av kreditter og ekstern finansiering Time Sparebank har NOK 430 millioner plassert i obligasjoner og NOK 0 millioner i pengemarkedsfond per 2013, mot NOK 370 millioner i obligasjoner og NOK 49 millioner i pengemarkedsfond i 2012. Plasseringene er gradvis tilpasset myndighetenes krav, og er en del av bankenes likviditetsreserve. Time Sparebank har kommiterte kredittrammer på til sammen NOK 50 millioner med tre års løpetid og en trekkrettighet gjennom bank på NOK 180 millioner. De kommiterte rammene er per 2013 ikke brukt. Også i år har banken avlastet lån gjennom Eika Boligkreditt. Banken skal refinansiere samlet NOK 297 millioner av fundingen i 2014, hvor første forfall er i februar med NOK 97 millioner. Øvrig forfall er NOK 200 millioner i september 8.10.3 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser Likviditetsrisiko kan sies å være risikoen for at banken ikke kan gjøre opp for sine forpliktelser ved forfall. Et sentralt mål er også utviklingen i bankens netto utlåns-/innskuddssituasjon som forteller om bankens grad av avhengighet til pengemarkedet. Time Sparebank har satt rammer for sammensetning av kortsiktig/langsiktig gjeld i fundingporteføljen. Banken har også satt rammer for maksimalt forfallsvolum innenfor en rullerende 12 måneders horisont. I Time Sparebanks Likviditetspolicy står det at banken skal ha en kortsiktig trekkrettighet (som gir banken tilgang på kortsiktig likviditet) som er tilstrekkelig til å håndtere kortsiktige svingninger i likviditet, inkludert intradag. Den kortsiktige trekkrettigheten kan maksimalt tilsvare 5 % av siste reviderte forvaltningskapital. Den skal være et tillegg til bankens netto likviditetsbuffer og skal ikke benyttes til annet enn helt kortsiktige likviditetsbehov. Time Sparebank skal ha langsiktige trekkrettigheter på minimum NOK 50 millioner. Avtalen(e) skal være utformet slik at de(n) gir en reell trekkadgang i situasjoner hvor banken har behov for å trekke på rettigheten (anstrengt likviditetssituasjon). Styret skal godkjenne avtalen. 75
Banken skal ha en spredt forfallsstruktur på innlånene, og Time Sparebanks finansstrategi har følgende hovedpunkter: - Banken skal være fundet minimum 6 måneder fram i tid - Minimum 90 % av bankens funding skal ha løpetid lengre enn 12 måneder ved låneopptak - Bankens skal til enhver tid ha kommiterte trekkrammer (kortsiktige og langsiktige) på minimum 15 % av fundingvolum Ved opptak av nye lån skal forfallet vurderes i sammenheng med forfallsstrukturen på allerede eksisterende lån. Målsettingen er å spre forfallene slik at banken maksimalt har ett låneforfall pr kvartal. Dersom det er mindre lån som forfaller kan en avvike fra nevnte hovedregel. Mindre lån defineres i denne sammenheng som lån med beløp opp til NOK 50 millioner. 8.11 Organisasjon, styre og ledelse 8.11.1 Forstanderskapet Forstanderskapet er bankens øverste organ, og består av 20 representanter. Forstanderskapet velger styre, revisor og kontrollkomite. Deres kontroll med virksomheten utøves av statsautorisert revisor, samt kontrollkomite som i henhold til Sparebankloven har en jurist som medlem. Per dato for Informasjonsdokumentet har forstanderskapet sammensetning som vist i Tabell 30. TABELL 30 - FORSTANDERSKAP, TIME SPAREBANK Medlemmer Postnr/-sted Antall egenkapitalbevis Medlemmer valgt av innskyterne: Asbjørg Ueland, leder Borghild Aase Dan Magne Hinnland Elisebet Rugland Håkon Undheim Jan Øgaard Maria Undheim Ove Scheie Ragnhild Alvsåker Aarbakke Reidun Undheim 4355 Kvernaland 4340 Bryne 4347 Lye 4362 Vigrestad 4342 Undheim 4341 Bryne 4342 Undheim 4340 Bryne 4345 Bryne 4341 Bryne 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Medlemmer valgt av egenkapitalbeviseierne: Harald Odland, nestleder Arnfinn Vigrestad Grete Karin S. Høiland Ivar Undheim Kjellaug Heskja Medlemmer valgt av ansatte: Wenche Jess Anlaug Rugland Magnar Goa Janne Nedrebø Thomas Frøiland 4360 Varhaug 4347 Lye 4365 Nærbø 4341 Bryne 4340 Bryne 4344 Bryne 4362 Vigrestad 4355 Kvarnaland 4346 Bryne 4346 Bryne 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 8.11.2 Kontrollkomitéen Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med virksomheten. De skal gjennomgå styrets protokoller, brev og beretning fra revisor, gjennomgå sikkerheter for ulike utlån og se til at forvaltningen av sparebankens midler er i samsvar med lovverket. Time Sparebanks kontrollkomité har per dato for Informasjonsdokumentet sammensetning som vist i Tabell 31. 76
TABELL 31 - KONTROLLKOMITE, TIME SPAREBANK Medlemmer av kontrollkomiteen Olav Larsen, leder Jonas Lea, nestleder Alf Bjarne Ihle Fredrik Undheim Postnr/-sted 4311 Hommersåk 4360 Varhaug 4354 Voll 4306 Sandnes 8.11.3 Styret Styret i Time Sparebank består av seks medlemmer valgt av forstanderskapet. Styret fører løpende kontroll med bankens drift og risikoeksponering gjennom kvartalsvise rapporteringer av finansielle nøkkeltall. Per dato for Informasjonsdokumentet er følgende medlemmer av Time Sparebanks styre (vist i Tabell 32). TABELL 32 - STYRET, TIME SPAREBANK Navn Styreposisjon Forretningsadresse Jostein Frøyland Leder c/o Postboks 325, 4349 Bryne Per Bergstad Nestleder c/o Postboks 325, 4349 Bryne Kristin Selle Styremedlem c/o Postboks 325, 4349 Bryne Tønnes Grødem Styremedlem c/o Postboks 325, 4349 Bryne Grethe Karin Tøsse Styremedlem c/o Postboks 325, 4349 Bryne Otto Hustoft Ansattes representant c/o Postboks 325, 4349 Bryne Jostein Frøyland (født 1948) Jostein Frøyland ble valgt inn i styret i 2007. Han har vært styreleder siden 2008. Jostein har tidligere også vært medlem av bankens Forstanderskap. Jostein har arbeidet som gårdbruker i sitt yrkesaktive liv, men har nå trappet ned denne virksomheten. Han har hatt mange verv innenfor ulike bedrifter og organisasjoner bla styreleder i Tine BA i perioden 1999-2006. Per Bergstad (født 1970) Per Bergstad ble valgt inn i styret i 2008. Han har vært nestleder i hele denne perioden. Per er utdannet cand. jur fra UiB våren 1996. Han arbeider i dag som advokat og partner i ProJure Advokatfirma DA, hvor han har vært ansatt siden 1997 og partner siden 2002. Før dette arbeidet han i et annet advokatfirma. Per har vært styremedlem og leder i Bryne Fotball ASA samt styreleder i Bryne Fotballklubb og styreleder i Bryne Kro Eiendom AS. Kristin Selle (født 1968) Kristin Selle ble valgt inn i styret i 2014 (vararepresentant i 2013). Hun har sin utdannelse fra Agder Distriktshøgskole og fra Statens lærerhøgskole i Buskerud, pedagogikk og økonomiske fag. Hun har også studert matematikk ved Høgskolen i Telemark. Kristin jobber nå innenfor undervisning ved Time videregående skole. Hun har tidligere vært avdelingsleder og lærer ved Bryne videregående skole. Kristin har også jobbet som konsulent ved Statens utdanningskontor i Rogaland. Tønnes Grødem (født 1957) Tønnes Grødem ble valgt inn i styret i 2008. Tønnes er utdannet siviløkonomi fra NHH og er også statsautorisert revisor. Han arbeider i dag som partner i Stavanger Revisjon AS. Tidligere har han bl a arbeidet som senior manager og director i EY AS Stavanger. Tønnes har også erfaring fra bank - som leder av bedriftsmarkedet og senere banksjef i DnC i Florø. Grethe Karin Tøsse (født 1959) Grete Karin Tøsse ble valgt inn i styret i 2013 (vararepresentant i 2012). Hun er utdannet cand. scient mikrobiologi fra Universitetet i Bergen. Hun arbeider nå som HMS- og risikorådgiver knyttet til internasjonale prosjekter i Statoil. Grete har vært ansatt i Statoil siden 1985, og har hatt en rekke ulike stillinger i selskapet i disse årene. Hun har tidligere erfaring fra Rogalandsforskning. Grete har verv 77
som utvalgsmedlem i Hå kommunestyre, nestleder i Hå Senterparti og meddommer i Jæren Tingrett i tillegg til flere verv innenfor skole og idrettslag. Otto Hustoft (født 1981) Otto Hustoft er valgt inn i styret som ansattes representant i styret. Han ble valgt inn i styret i 2013. Otto er utdannet master i økonomi og ressursforvaltning fra Universitet for miljø- og biovitenskap på Ås. Han arbeider nå som kunderådgiver landbruk i Time Sparebank, med ansvar for egen landbruksportefølje. Denne stillingen har han hatt siden 2008. Tidligere har han hatt samme type stilling i SR-Bank. 8.11.4 Ledelse Time Sparebanks ledergruppe består av syv ledere, hver med ansvar for egne linjer i organisasjonen. Banksjefen rapporterer til styret. Per dato for Informasjonsdokumentet besto ledelsen i Time Sparebank av følgende personer (vist i Tabell 33): TABELL 33 - LEDELSE, TIME SPAREBANK Navn Stilling Forretningsadresse Arne Gravdal Banksjef c/o Postboks 325, 4349 Bryne Elin Haugland Vestly Avdelingsleder c/o Postboks 325, 4349 Bryne Jørn Sirevåg Leder PM c/o Postboks 325, 4349 Bryne Klas Stølsnes Økonomisjef c/o Postboks 325, 4349 Bryne Ola Auglend Leder IKT c/o Postboks 325, 4349 Bryne Tor Alstadsæter Leder BM c/o Postboks 325, 4349 Bryne Torill K. Egeland Leder Bankservice c/o Theodor Dahlsvei 8, 4355 Kverneland Arne Gravdal (født 1949) Arne Gravdal har vært ansatt i banken fra oktober 2001. Først som ansvarlig for bedriftsmarkedet for så å overta som banksjef i januar 2002. Arne har tidligere erfaring fra både finans og stillinger i det private næringsliv. Før han begynte i banken kom han fra stillingen som adm. dir. i Westbroker Finans (nå Sparebank 1 SR-Finans), en stilling han hadde i 12 år. Arne er utdannet bedriftsøkonom fra BI. Elin Haugland Vestly (født 1959) Elin Haugland Vestly har vært ansatt i banken siden 1993. Elin har sin utdannelse fra Bankakademiet. Hun har tidligere jobbet blant annet i Rogalandsbanken/Fokus Bank. Jørn Sirevåg (født 1955) Jørn Sirevåg har arbeidet i banken siden 2000. Jørn startet som leder av filialen på Varhaug før han tok over som leder av personmarkedet i banken i 2002. Han har sin utdannelse fra Rogaland Distriktshøgskole, DH-kandidat med fordypning i regnskapsfag. Jørn har variert praksis fra næringslivet og også fra andre banker, bl a som leder av SR-bank sin filial på Nærbø. Jørn har også arbeidet som kommunekasserer i Bjerkreim kommune. Han har videre hatt en rekke styreverv, og er nå bl a styreleder i Brødrene Sirevåg AS. Jørn er videre aktiv innenfor organisasjonsarbeid. Klas Stølnes (født 1968) Klas Stølsnes har arbeidet i banken siden 2006. Klas er utdannet siviløkonom fra NHH i Bergen. Han har tidligere hatt ulike roller i næringslivet, blant annet som konserncontroller i Handelshuset Martinsen og økonomisjef og senere daglig leder i Ålgårds Auto AS. Klas har også vært medlem av styret i Dalema AS. Han har også tidligere hatt ulike verv innenfor skole- og organisasjonsliv. Ola Auglend (født 1965) Ola Auglend har vært ansatt i banken siden 1985. Ola har lang og bred bankerfaring fra ulike avdelinger i Time Sparebank. Nåværende jobb i banken har han hatt siden 2002. Ola har bankfaglig eksamen. 78
Tor Alstadsæter (født 1963) Tor Alstadsæter har arbeidet i banken siden 2003. Tor startet som senior bedriftsrådgiver før han tok over som leder av bedriftsmarkedet i banken i 2006. Han har sin utdannelse fra Handelsakademiet i Oslo. Tor har tidligere variert praksis fra næringslivet og også fra andre banker, blant annet som bedriftsrådgiver i SR-Bank og bedriftskonsulent i Fokus Bank. Han har også arbeidet som markedssjef leasing i Gjensidige Bank. Torill K. Egeland (født 1960) Torill K. Egeland har vært ansatt i banken siden 1985. Torill har erfaring fra ulike avdelinger i Time Sparebank. Nåværende jobb har hun hatt siden 1988. Torill har opparbeidet seg kompetanse gjennom erfaring og diverse kursing/studier bl a via BI, ved siden av jobben. Hun er også utdannet autorisert finansiell rådgiver. Torill har tidligere vært ansatte representant i bankens Forstanderskap i 16 år. 8.11.5 Sluttoppgjør Det er ikke avtalefestet vederlag ved opphør av ansettelsesforholdet for styrets leder, de enkelte styremedlemmene eller medlemmene av Time Sparebanks tilsynsorganer eller hver enkelt ledende ansatt. 8.12 Eierstyring og selskapsledelse Time Sparebanks forretningsidé, overordnede mål og kjerneverdier fremgår av styrets årsberetning. God styring og ledelse er viktig for at Time Sparebank skal nå sine mål herunder styrke tilliten til banken. Dessuten ønsker banken å bidra til et godt samspill mellom ulike interessegrupper som innskytere, långivere, kunder, ansatte, myndigheter og samfunnet forøvrig. Dette er også formålet med banken sine etiske retningslinjer. Time Sparebank er en selveiende institusjon og har således ingen eiere i tradisjonell forstand. Når det gjelder styring og ledelse legger styret likevel til grunn rammeverket i Norsk Anbefaling til Eierstyring og Selskapsledelse så langt det passer. 8.13 Finansiell informasjon for Time Sparebank Dette avsnittet gir en oversikt over Time Sparebanks finansielle stilling, resultatet av virksomheten og kontantstrømmer for regnskapsårene som ble avsluttet 31. desember 2011, 2012 og 2013, samt 2. kvartal 2013 og 2014. Årsregnskapene har vært underlagt fullstendig revisjon. Time Sparebanks regnskaper er utarbeidet i henhold til internasjonale regnskapsregler, IFRS. For å få en mest mulig fullstendig oversikt over Time Sparebanks finansielle stilling, bør informasjonen i dette kapitlet leses i sammenheng med selskapers reviderte årsregnskaper. Historisk finansiell informasjon i form av reviderte årsregnskap, samt delårsrapporter, kan lastes ned fra Times Sparebanks internettside (www.time-sparebank.no) og fra www.newsweb.no. Se også kapittel 12, Dokumenter til gjennomsyn. 8.13.1 Resultatregnskap NGAAP Tabell 34 viser Time Sparebanks resultatregnskap per 31. desember for de tre siste regnskapsår, samt ureviderte tall for 2. kvartal 2013 og 2014. TABELL 34 - RESULTATREGNSKAP, TIME SPAREBANK (beløp i 1000 kr) 2. kvartal 2014 2. kvartal 2013 2013 2012 2011 Renteinntekter 119 294 114 058 236 092 229 443 208 368 Rentekostnader 70 880 70 446 141 961 142 999 133 854 Netto renteinntekter 48 414 43 613 94 131 86 444 74 514 Utbytte/tilknyttede selskaper 4 589 6 115 6 170 943 8 879 79
Provisjon/gebyrinntekter 24 256 18 675 42 240 30 009 26 140 Provisjon/gebyrkostnader -2 563-2 100-4 541-4 181-5 043 Andre driftsinntekter 161 160 319 12 735 2 482 Netto provisjons- og andre inntekter 26 443 22 850 44 188 39 506 32 458 Verdipapirer og valuta 812 1 362 2 098 3 942 4 799 Netto avkastning på finansielle investeringer 812 1 362 2 098 3 942 4 799 Sum inntekter 75 669 67 825 140 417 129 892 111 771 Lønn og personalkostnader 19 910 18 167 39 449 38 888 35 042 Generelle administrasjonskostnader 9 553 9 337 17 905 16 083 15 704 Avskrivninger 1 248 840 1 621 1 524 1 911 Andre driftskostnader 7 001 6 363 13 347 13 088 8 988 Sum driftskostnader før tap og nedskrivninger 37 712 34 707 72 322 69 583 61 645 Driftsresultat før tap og nedskrivninger 37 957 33 118 68 095 60 309 50 126 Tap på utlån og garantier -656 3 929 3 743 1 668 482 Nedskrivninger/reversering og gevinst/tap -7 292 0 0 251 0 Resultat før skatt 45 905 29 189 64 352 58 390 49 644 Skatt 9 186 6 473 18 408 18 145 14 439 Resultat av drift etter skatt 36 719 22 715 45 944 40 245 35 205 Resultat pr egenkapitalbevis 8.13.2 Balanse NGAAP Tabell 35 nedenfor viser Time Sparebanks balanse per 31. desember de siste tre regnskapsår, samt de ureviderte tallene for 2. kvartal 2013 og 2014. TABELL 35 - BALANSE, TIME SPAREBANK (beløp i 1000 kr) Eiendeler 2. kvartal 2014 2. kvartal 2013 2013 2012 2011 Kontanter 69 148 64 244 64 748 62 158 70 219 Utlån til kredittinstitusjoner 473 720 251 161 300 815 303 150 270 500 Brutto utlån til og fordringer på kunder 5 123 476 5 244 498 5 246 058 5 051 094 4 885 882 Individuelle nedskrivninger -7 600-7 600-7 600-4 010-2 726 Gruppenedskrivninger -7 517-7 746-7 768-7 338-7 065 Netto utlån til og fordringer på kunder 5 651 227 5 544 557 5 596 253 5 405 054 5 216 810 Sertifikater og obligasjoner 536 087 376 184 430 261 370 183 174 389 Aksjer, andeler og egenkapitalbevis 129 192 103 466 117 560 128 410 258 969 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 7 684 7 684 7 684 7 684 2 639 Immaterielle eiendeler 763 685 763 685 3 651 Varige driftsmidler 12 756 9 757 13 446 10 150 18 778 Øvrige eiendeler 238 395 277 363 56 Forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter 24 992 13 714 13 665 19 163 16 107 Sum eiendeler 6 362 938 6 056 442 6 179 907 5 941 692 5 691 399 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 116 609 116 175 116 609 191 080 240 523 Innskudd fra kunder 4 532 498 4 195 292 4 391 721 4 041 870 3 774 192 Sertifikat- og obligasjonsgjeld 963 241 1 056 452 999 975 1 071 900 1 075 772 Annen gjeld 23 507 19 537 26 597 25 394 26 344 Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter 64 558 58 772 13 519 23 499 24 631 80
Avsetninger og forpliktelser 14 892 16 494 15 252 16 542 16 672 Sum gjeld 5 715 305 5 462 722 5 563 673 5 370 285 5 158 134 Egenkapital Sparebankens fond 543 140 586 192 606 421 563 477 523 231 EK-beviskapital 100 000 - - - - Gavefond 4 493 7 528 9 813 7 930 10 034 Sum egenkapital 647 633 593 720 616 234 571 407 533 265 Gjeld og egenkapital 6 362 938 6 056 442 6 179 907 5 941 692 5 691 399 8.13.3 Kontantstrømoppstilling NGAAP Tabell 36 viser Time Sparebanks kontantstrømoppstilling per 31. desember for de tre siste regnskapsårene. TABELL 36 - KONTANTSTRØMOPPSTILLING, TIME SPAREBANK (beløp i 1000 kr) 2013 2012 2011 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Innbetaling av renter, provisjoner og gebyrer fra kunder 263 865 243 505 226 123 Utbetaling av renter, provisjoner og gebyrer til kunder -105 729-100 376-86 366 Utbetaling av renter på andre lån -40 789-50 274-45 687 Innbetaling av renter på andre lån 12 108 10 633 8 194 Innbetaling av utbytte 6 170-3 758 2 721 Innbetaling av andre inntekter 319 12 735 2 482 Utbetaling til andre leverandører for varer og tjenester -31 903-27 125-25 257 Utbetaling til ansatt, pensjoner, arbeidsgiveravgift og skattetrekk -41 387-38 580-34 654 Utbetaling av skatter og offentlige avgifter -25 302-25 800-22 475 A Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 37 352 20 960 25 081 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetaling på utlån til og fordring på andre finansinstitusjoner 2 336-32 650-32 660 Netto utbetaling av nedbetalingslån til kunder -194 964-165 212-289 592 Innbetaling ved salg av aksje og andeler i andre foretak 50 833-2 665 Utbetaling ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak -37 993-18 594-4 167 Utbetaling for kjøp av andre verdipapirer med kort løpetid - netto -163 627-381 757-184 692 Innbetaling for salg av andre verdipapirer med kort løpetid 110 116 336 403 160 074 Innbetaling kapitalnedsettelse i datterselskap - -1 093-1 093 Innbetaling ved salg av driftsmidler m.v - 20 502 304 Utbetaling ved kjøp av driftsmidler m.v -4 917-982 -2 451 B Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -238 216-243 383-351 612 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetaling av innskudd fra kunder 349 851 267 678 483 196 Netto innbetaling på innskudd fra Norges Bank og finansinstitusjoner -74 471-49 443 521 Netto utbetaling med tilbakekjøp av obligasjonsgjeld -71 925-3 872-111 540 C Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 203 455 214 363 372 177 A+B+C Netto kontantstrøm for perioden 2 591-8 060 45 646 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse 62 158 70 219 24 573 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt 64 748 62 158 70 219 81
8.13.4 Endringer i egenkapitalen NGAAP Tabell 37 viser endringer i egenkapitalen for Time Sparebank de siste tre årene. Årets resultat er medregnet som endring i Sparebankens Fond under finansielle årsresultater og er ikke medregnet under delårsinformasjon. TABELL 37 - ENDRINGER I EGENKAPITALEN, TIME SPAREBANK (beløp i 1000 kr) 2013 2012 2011 Sparebankens fond Sparebankens fond pr. 01.01 563 477 523 231 491 026 Overført fra årets overskudd 42 944 40 246 32 205 Sparebankens fond pr. 31.12 606 421 563 477 523 231 Gavefond Gavefond pr. 01.01 7 930 10 034 12 201 Årets tildelinger fra gavefond 1 117 2 104 5 167 Overført fra årets overskudd 3 000-3 000 Gavefond pr. 31.12 9 813 7 930 10 034 Egenkapital Sparebankens fond 606 421 563 477 523 231 Gavefond 9 813 7 930 10 034 Sum egenkapital 616 234 571 407 533 265 8.13.5 IFRS-konvertering Time Sparebank Ettersom Klepp Sparebank rapporterer etter IFRS (krav som børsnotert selskap) og Time Sparebank rapporterer etter NGAAP, har Time Sparebank vært nødt til å konvertere sine regnskap til IFRS i forbindelse med transaksjonen. 8.13.6 Endringer i finansiell stilling eller markedsstilling 2013 var et godt år for Time Sparebank. Undersøkelser banken årlig gjør blant sine ansatte viste at tilfredsheten blant kundene var god. Banken opplevde en god økning i utlån, selv om veksten var noe lavere enn i 2012. Også innskudd viste en god økning, og overføringen av boliglån til Eika Boligkreditt var betydelig. Antallet aktive bønder er nedadgående. Stadig flere velger å leie ut kvote og jord og heller ta lønnet arbeid. De aktive bøndene tar imidlertid betydelige investeringer, og veksten i dette segmentet har vært stabil de siste år. For næringslivet forøvrig er det mindre bedrifter som er målgruppen, og banken har stort fokus og klare mål på størrelsen av enkeltengasjement. Veksten i utlån har for denne sektoren var betydelig lavere i 2013 enn i 2012. Noen boligprosjekter ble ferdigstilt og solgt og medførte en lavere vekst enn 2012 og 2011. Det samme har Time Sparebank forventet i 2014. Usikkerheten i boligmarkedet kan også føre til at det igangsettes færre nye prosjekter. Utover dette har det ikke foreligget noen vesentlige endringer i selskapets finansielle stilling eller markedsstilling siden utløpet av siste regnskapsperiode og som det er offentliggjort enten revidert finansiell informasjon eller delårsinformasjon for, og frem til dato for Informasjonsdokumentet. Det har heller ikke vært noen kjente utviklingstrekk, usikkerhetsfaktorer, krav, forpliktelser eller hendelser som sannsynligvis vil ha en vesentlig innvirkning på Time Sparebanks utsikter i inneværende år. Se for øvrig kapittel 2, «Risikofaktorer», samt kapittel 11, «Juridiske forhold». 82
8.13.7 Trendinformasjon I årsrapporten for 2013 skisserer Time Sparebank en Norsk økonomi preget av moderat vekst, noe høyere inflasjon enn vi har sett de siste år, sterk kursoppgang på Oslo Børs og et omslag i boligmarkedet. Time Sparebank skriver at lavere økonomisk vekst hindret rentene å stige og 3 måneders NIBOR falt fra 1,82 % ved utgangen av 2012, til 1,69 % ved utgangen av 2013. Rente på bankenes lån i pengemarkedet ble også gjennomgående lavere i løpet av året. Nye myndighetskrav stiller økte krav til bankenes egenkapital og likviditet, noe som gjør at mange banker må styrke sin kapitalbase. Andre momenter som trekkes frem i årsrapporten er at kronekursen falt med om lag 10 % gjennom året og bidrog til å styrke norsk næringslivs konkurranseevne. Arbeidsledigheten var i balanse med en gjennomsnittlig lønnsvekst på rundt 4 %. Arbeidsledigheten økte noe gjennom året, men er fortsatt på et lavt nivå. Prisveksten endte på 2,1 % for året, mens boligprisene steg med 4,7 %. Boligprisene var høye i første halvår, men det var tilbakegang i andre halvår. Oslo Børs steg med nesten 24 % i løpet av året. Norges Bank har holdt styringsrenten på 1,5 % gjennom hele året. Moderat økonomisk vekst, lav inflasjon og lave renter ventes både ute og hjemme i 2014. Arbeidsledigheten vil holde seg høy i de fleste av våre naboland og sannsynligvis stige noe i Norge. Eiendomsmarkedet kan bli krevende i de fleste deler av landet og det ventes ingen renteøkning fra Norges Bank. Utover dette er det ingen kjente utviklingstrekk, usikkerhetsfaktorer, krav, forpliktelser eller hendelser som sannsynligvis vil ha en vesentlig innvirkning på Time Sparebanks utsikter i inneværende år. 8.13.8 Revisor Deloitte AS er Time Sparebanks revisor, og har vært revisor for selskapet i mer enn de siste tre år. Revisors adresse er Dronning Eufemias gate 6, 0191 Oslo. Deloitte AS er medlem av Den norske Revisorforening. 83
9 EIERANDELSKAPITAL OG EGENKAPITALBEVISEIERE 9.1 Eierandelskapitalen i den Sammensluttede Banken Etter gjennomføringen av Sammenslutningen vil Jæren Sparebanks utstedte eierandelskapital utgjøre NOK 682,6 millioner fordelt på 4 932 529 egenkapitalbevis à NOK 137 fullt innbetalt. Se nærmere om eierandelskapitalen i den Sammensluttede Banken i avsnitt 4.3. Sparebankstiftelsen Time og Hå vil eie 3 151 048 egenkapitalbevis, tilsvarende 63,9 %, og Sparebankstiftelsen Klepp vil eie 704 975 egenkapitalbevis, tilsvarende 14,3 %. Eksisterende egenkapitalbeviseiere i Klepp Sparebank eier totalt 1 076 500 egenkapitalbevis, tilsvarende 21,8 % av eierandelskapitalen inkludert tilhørende fond i den fusjonerte banken. Egenkapitalbevisene i Klepp Sparebank er i dag notert på Oslo Børs med tickerkode KLEG. Børsnoteringen vil bli søkt videreført for alle de utstedte egenkapitalbevisene i Jæren Sparebank etter Sammenslutningen. Time Sparebank har i dag kun obligasjoner notert på Oslo ABM. Det vil kun være en klasse med egenkapitalbevis, alle egenkapitalbevisene vil ha like rettigheter, og alle egenkapitalbevis vil være fritt omsettelige. Kontofører vil være DNB Bank ASA, Verdipapirservice Dronning Eufemias gate 30, 0191 Oslo. Alle egenkapitalbeviseiere med en eierandel på 5 % eller mer av eierandelskapitalen i den Sammensluttede Banken vil være flaggepliktige i henhold til Verdipapirhandelloven 4-2. Flaggeplikten gjelder også dersom eierandelen faller under 5 %. De største egenkapitalbeviseierne i Klepp Sparebank vil som følge av Sammenslutningen falle under 5 % av eierandelskapitalen i den Sammensluttede Banken. 9.2 Største egenkapitalbeviseiere i Klepp Per dato for Informasjonsdokumentet har Klepp Sparebank en eierandelskapital på NOK 107,65 millioner, fordelt på 1 076 500 egenkapitalbevis (pålydende NOK 100 per). Time Sparebank har ikke egenkapitalbeviseiere. Tabell 38 nedenfor viser de største egenkapitalbeviseierne i Klepp Sparebank registrert i VPS per 24. september 2014. Det var per 24. september 2014 registrert 827 egenkapitalbeviseiere. TABELL 38-20 STØRSTE EGENKAPITALBEVISEIERE, KLEPP SPAREBANK Investor Antall egenkapitalbevis % eierandel ODDVAR SALTE HOLDING AS 100 000 9,29 % VERDIPAPIRFONDET EIKA UTBYTTE 80 079 7,44 % WAALAND MARTIN 35 950 3,30 % OBLOMOV AS 32 300 3,00 % TURRIS AS 28 400 2,64 % THU LEIF MAGNE 27 286 2,53 % CAMBIO AS 24 300 2,26 % HARALD ESPEDAL AS 23 481 2,18 % MP PENSJON PK 23 000 2,14 % ALLUMGÅRDEN 22 500 2,09 % VELCON AS 22 000 2,04 % THU BETONG AS 16 014 1,49 % TANANGER HOLDING AS 15 225 1,41 % PICO AS V/TORD WIKBORG 15 200 1,41 % 84
KLEPPE BJØRN REIDAR 14 500 1,35 % BRAUT ELIN 14 200 1,32 % GIAG A/S 14 100 1,31 % WIGGO ERICHSEN HOLDING AS 11 900 1,11 % ARVE BRAUT EIENDOMSSELSKAP A/S 10 800 1,00 % SEST AS 10 000 0,93 % Sum 20 største 541 235 50,28 % Sum øvrige eiere 535 265 49,72 % Sum totalt 1 076 500 100 % Det er per 22. september 2014 to egenkapitalbeviseiere med mer enn 5 % eierandel, og det er Oddvar Salte Holding AS og Verdipapirfondet Eika Utbytte med eierandeler på henholdsvis 9,29 % og 7,44 %. Det har vært noe omsetning i egenkapitalbeviset i 1. halvår 2014. Kursen har vist en positiv utvikling i 1. halvår fra NOK 64,25 per egenkapitalbevis ved utgangen av 2013 til NOK 99 per 24. september 2014. 85
10 SKATT 10.1 Innledning Redegjørelsen nedenfor gir et sammendrag av utvalgte norske skatteregler av betydning for egenkapitalbeviseiere i Klepp Sparebank og Time Sparebank. Fremstillingen er basert på gjeldende skattelovgivning på tidspunktet for dette Informasjonsdokumentet og omhandler egenkapitalbeviseiere som er skattemessig hjemmehørende i Norge og kildeskatt for egenkapitalbeviseiere som er skattemessig hjemmehørende i utlandet. Med unntak for norsk kildeskatt er således ikke skattemessige forhold for egenkapitalbeviseiere skattemessig hjemmehørende i utlandet omtalt. Fremstillingen omfatter ikke skattemessige forhold for Bankene. Fremstillingen er ment som en generell veiledning, og tar ikke for seg alle forhold som vil kunne være aktuelle for egenkapitalbeviseier i Bankene. Fremstillingen er således ikke ment som juridisk eller skattemessig rådgivning. Interessenter bør derfor selv undersøke de skattemessige konsekvenser og innhente råd fra egne skatterådgivere. Egenkapitalbeviseiere som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge kan være skattepliktig til sitt hjemland for utbytte og gevinst ved realisasjon av egenkapitalbevisene, eventuelt til annet land hvor egenkapitalbeviseieren og/eller egenkapitalbevisene har en tilknytning. Utenlandske egenkapitalbeviseiere bør selv undersøke de skattemessige konsekvenser i sitt hjemland og eventuelt andre land. Med norsk egenkapitalbeviseier menes egenkapitalbeviseier som er skattemessig hjemmehørende i Norge. 10.2 Skattemessig virkning av sammenslutningen 10.2.1 Sammenslutningens skattemessige konsekvenser for Bankene Time Sparebank sammensluttes med Klepp Sparebank som skal videreføre og videreutvikle den lokale bankvirksomheten som Jæren Sparebank, jf. finansieringsvirksomhetsloven 2c-3. Sammenslutningen skjer ved overdragelse av aktiva og passiva fra Time Sparebank til Klepp Sparebank. Hver av sparebankene skal samtidig ha en sparebankstiftelse; henholdsvis Sparebankstiftelsen Time og Hå (allerede opprettet) og Sparebankstiftelsen Klepp (skal opprettes), jf. finansieringsvirksomhetsloven 2c-3 (4), jf. kapittel 2d. Grunnfondet skal ved oppstart ha en størrelse på NOK 502 millioner, som tilfredsstiller minstekravet på EUR 5 millioner etter sparebankloven 2. Det er usikkert om sammenslutningen faller direkte inn under bestemmelsene om skattefri sammenslutning i skatteloven kapittel 11. Det vil derfor bli søkt om skattefritak for transaksjonen etter skatteloven 11-22. Sammenslutningen vil ikke utløse dokumentavgift for noen av sparebankene. 10.2.2 Sammenslutningens skattemessige konsekvenser for egenkapitalbeviseierne Sammenslutningen vil ikke utløse beskatning av egenkapitalbeviseierne i Bankene. 86
10.3 Egenkapitalbeviseiere skattemessig bosatt i Norge 10.3.1 Skatt på utbytte til egenkapitalbeviseiere skattemessig bosatt i Norge Utbytte på egenkapitalbevis til investorer som er aksjeselskaper eller likestilte selskaper vil være skattefritt etter den såkalte fritaksmetoden, likevel slik at 3 % av utbyttet skal inntektsføres som alminnelig inntekt og beskattes med en sats på 27 %. Det innebærer at utbyttet er gjenstand for en effektiv beskatning med 0,81 %. Det samme gjelder norske kommuner og fylkeskommuner. Unntak fra beskatningen på 0,81 % gjelder dersom en egenkapitalbeviseier eier mer enn 90 % av egenkapitalen i banken. Utbytte på egenkapitalbevis til investorer som er deltakerlignede selskaper vil heller ikke utløse beskatning. Dog skal 3 % av utbyttet inntektsføres som alminnelig inntekt som beskrevet foran og beskattes på deltakernes hender. Midlene kommer først til beskatning når de deles ut videre, men kun i den utstrekning mottakerne er personlige skattytere og utdelingen overstiger et beregnet skjermingsfradrag. For investorer som er privatpersoner vil utbytte på egenkapitalbevisene bli beskattet etter aksjonærmodellen. Etter aksjonærmodellen er utbytte ut over en beregnet (risikofri) normalavkastning av den kapitalen som er investert i Selskapet (skjermingsfradrag) skattepliktig med 27 % på aksjonærens hånd. Utbytte innenfor skjermingsfradraget er skattefritt. Skjermingsfradraget fastsettes ved å multiplisere egenkapitalbevisenes kostpris (skjermingsgrunnlag) med en skjermingsrente. Ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år legges til egenkapitalbevisenes skjermingsgrunnlag før dette multipliseres med skjermingsrenten ved beregning av skjermingsfradraget (dvs. at ubenyttet skjerming fremføres med rente som tilsvarer skjermingsrenten). Skjermingsrenten beregnes med utgangspunkt i rente på statskasseveksler med 3 måneders løpetid, slik den publiseres av Norges Bank. Renten nedjusteres med 27 % (dvs. etter skatt rente) og skal avrundes til nærmeste tiendedels prosentpoeng. Skattedirektoratet beregner og kunngjør renten for det enkelte inntektsår i januar i året etter inntektsåret. Skjermingsfradraget beregnes årlig for hvert enkelt egenkapitalbevis, og tilfaller den som eier egenkapitalbeviset ved årets utgang. Den beregnede skjermingen kan bare fradras i utbytte og gevinster på samme egenkapitalbevis. Ubenyttet skjermingsfradrag kan fremføres til fradrag i senere års utbytte eller gevinst på samme egenkapitalbevis. Ettersom midler som deles ut som utbytte allerede er beskattet med 27 % (selskapsbeskatning), vil den marginale skattesatsen (og den effektive skattesatsen for utbytte ut over skjermingsfradraget) når en ser selskap og personlig aksjonær under ett, bli 46,7 %. 10.3.2 Skatt ved realisasjon av egenkapitalbevis i den Sammensluttede Banken Gevinst ved realisasjon av egenkapitalbevis i den Sammensluttede Banken er skattefri etter fritaksmetoden for eiere som er aksjeselskaper eller likestilte selskaper, Motsvarende er tap på egenkapitalbevisene ikke fradragsberettiget for slike investorer. For investorer som er deltakerlignede selskaper vil gevinst ved realisasjon av egenkapitalbevis i Selskapet heller ikke utløse beskatning Utbyttet kommer først til beskatning når det deles ut videre, men kun i den utstrekning mottakerne er personlige skattytere og utdelingen overstiger et beregnet skjermingsfradrag. Motsvarende vil tap ikke utløse fradragsrett. For investorer som er privatpersoner vil gevinst ved realisasjon av egenkapitalbevis i Selskapet være skattepliktig som alminnelig inntekt med en skattesats på 27 %. Tap er fradragsberettiget. 87
Gevinst/tap beregnes som netto vederlag for egenkapitalbeviset (dvs. vederlag fratrukket salgsomkostninger) fratrukket selgers skattemessige kostpris på egenkapitalbeviset (inkl. eventuelle kjøpsomkostninger) og eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag på egenkapitalbeviset på realisasjonstidspunktet. Eventuelt overskytende skjermingsfradrag på et egenkapitalbevis kan ikke føres mot gevinst på annet egenkapitalbevis. Dersom investor har anskaffet egenkapitalbevis i den Sammensluttede Banken til forskjellige tidspunkter anses det først ervervede egenkapitalbevis for å være realisert først osv. (FIFU-prinsippet). Ovennevnte regler gjelder normalt ikke for investorer som er skattemessig hjemmehørende i utlandet. Særlige regler kan gjelde for norske aksjonærer som er flyttet ut eller skal flytte ut av Norge. 10.3.3 Formuesskatt Investorer som er aksjeselskaper formuesbeskattes ikke. Norske personlige egenkapitalbeviseiere vil bli formuesbeskattet for skattemessig formuesverdi av egenkapitalbevisene i den Sammensluttede Banken med en marginal skattesats på p.t. 1,0 %. Egenkapitalbevis i den Sammensluttede Banken vil inngå i personlige investorers formuesskattegrunnlag med 100 % av egenkapitalbevisenes skattemessige formuesverdi. Skattemessig formuesverdi på noterte egenkapitalbevis skal settes til kursverdien ved inntektsårets utgang. Ovennevnte regler gjelder normalt ikke for investorer som er skattemessig hjemmehørende i utlandet. 10.4 Kildeskatt på utbytte til utenlandske egenkapitalbeviseiere Ved utdeling av utbytte til investorer som er utenlandske aksjeselskaper eller likestilte selskaper hjemmehørende innenfor EØS-området og som er reelt etablert og driver reell økonomisk virksomhet innenfor EØS-området, vil det ikke påløpe kildeskatt. Ved utdeling av utbytte til andre utenlandske investorer (dvs. selskaper som ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk virksomhet innenfor EØS-området og utenlandske personlige egenkapitalbeviseiere) vil det påløpe kildeskatt med 25 % eller i tilfelle den lavere sats som følger av skatteavtale mellom Norge og vedkommende investors hjemstat. Personlige egenkapitalbeviseiere hjemmehørende innenfor EØS-området har krav på skjermingsfradrag i kildeskatten, beregnet på samme måte som for norske personlige aksjonærer jf. ovenfor. Det gis imidlertid ikke skjermingsfradrag dersom kildeskattesatsen etter skatteavtale mellom Norge og vedkommende investors hjemstat innebærer en lavere effektiv beskatning av utbyttet enn 25 % kildeskatt med fradrag for skjerming. Dersom en egenkapitalbeviseier som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge, driver virksomhet i Norge og vedkommendes egenkapitalbevis i den Sammensluttede Banken er knyttet til denne virksomheten, skal utbytte fra den Sammensluttede Banken beskattes på samme måte som for egenkapitalbeviseier som er skattemessig hjemmehørende i Norge, jf. ovenfor. Utbytte fra den Sammensluttede Banken til egenkapitalbeviseier som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge kan også være skattepliktig til vedkommende egenkapitalbeviseiers hjemland, eventuelt til annet land hvor egenkapitalbeviseier og/eller egenkapitalbevisene har en tilknytning. Utenlandske egenkapitalbeviseiere er forskuddskattepliktige skattytere. Selskapet er ansvarlig for den kildeskatt som faller på utbytte til utenlandske egenkapitalbeviseiere. Selskapet plikter således å gjennomføre forskuddstrekk og innberette og innbetale eventuell kildeskatt. Eventuelt 88
skjermingsfradrag for utenlandske personlige egenkapitalbeviseiere gis etter søknad og da i form av refusjon etter utgangen av inntektsåret. 89
11 JURIDISKE FORHOLD 11.1 Selskapsrettslig virkning av Sammenslutningen Overdragelse og videreføring av sparebankvirksomheten skjer ved at det regnskapsmessig gjennomføres en omvendt overtakelse. Det vil si at Klepp Sparebank er juridisk overtakende bank, altså reelt sett er overdragende, og at Time Sparebank som er juridisk overdragende bank anses reelt sett som overtakende. Eiendeler, rettigheter og forpliktelser i Klepp Sparebank skal regnskapsføres som overdratte eiendeler, rettigheter og forpliktelser. Se for øvrig kapittel 10 for informasjon om den skattemessige håndteringen av Sammenslutningen. Den Sammensluttede Banken vil ha en kapitalstruktur som en sparebank med grunnfond (sparebankens egne fond) og eierandelskapital (innskutt kapital). Andelen av grunnfondskapitalen i Klepp Sparebank som ikke skal utgjøre grunnfondet i den Sammensluttede Banken vil bli konvertert til eierandelskapital og overført til den nyopprettede Sparebankstiftelsen Klepp. Eiendeler, rettigheter og forpliktelser i Time Sparebank vil bli overført til den Sammensluttede Banken og Sparebankstiftelsen Time og Hå vil motta vederlag i egenkapitalbevis for eiendeler, rettigheter og forpliktelser overført til den Sammensluttede Banken. Tilsvarende vil Sparebankstiftelsen Klepp få egenkapitalbevis i anledning konvertering av grunnfond. Sparebankstiftelsene skal hver ha som formål å fremme sparebankvirksomhet i distriktet gjennom å eie egenkapitalbevis i den Sammensluttede Banken og disponering av overskudd til å fremme allmennyttige formål gjennom forvaltning av sitt kapitalgrunnlag. 11.2 Tvister Bankene har ikke vært involvert i forvaltningssaker, retterganger eller voldgiftssaker de siste 12 måneder (herunder alle saker som er anlagt eller varslet og som Bankene har kjennskap til), som kan få eller som i den senere tid har hatt vesentlig innvirkning på Bankenes og/eller den Sammensluttede Bankens finansielle stilling eller lønnsomhet. 11.3 Vesentlige kontrakter Klepp Sparebank og Time Sparebank er tilknyttet Eika Alliansen som nærmere redegjort for i avsnitt 5.8, og dette vil videreføres også etter Sammenslutningen. Deltakelsen i Eika Alliansen hviler på en rekke avtaler mellom de involverte bankene og OBOS. Den Sammensluttede Banken vil være tilknyttet Eika Alliansen gjennom sitt eierskap i Eika Gruppen AS. Eierskapet i Eika Gruppen AS er regulert gjennom en egen aksjonæravtale mellom eierbankene til Eika Gruppen AS. Videre er det inngått en produkt- og samarbeidsavtaler med produktselskapene i Eika Alliansen. I tillegg eier bankene 3,13 % (Klepp Sparebank) og 3,26 % (Time Sparebank) av Eika Boligkreditt per 31. desember 2013. Bankene har en eierandel i Eika Gruppen AS på: - Klepp Sparebank: 2,91 % - Time Sparebank: 2,09 % Klepp Sparebank og Time Sparebank har ikke vesentlige avtaler utenfor den ordinære virksomheten. 90
12 ANNEN INFORMASJON 12.1 Dokumenter til gjennomsyn Alle dokumenter som det henvises til i dette Informasjonsdokumentet er tilgjengelig for fysisk inspeksjon hos Time Sparebank og Klepp Sparebank på følgende adresser: Time Sparebank Jernbanegata 6 4349 Bryne Tlf: 51 77 91 00 Klepp Sparebank Jærvegen 532, 4352 Kleppe Telefon: 51 78 96 00 Følgende dokumenter (eller kopier av disse) kan innhentes vederlagsfritt: a. Utkast til vedtekter for den Sammensluttede Banken b. Hovedavtale c. Vedtekter og stiftelsesdokument for Time Sparebank og Klepp Sparebank d. Års- og delårsrapporter for Time Sparebank og Klepp Sparebank for de siste tre regnskapsår e. Vedtekter og stiftelsesdokument for Den Sammensluttede Banken Alle årsrapporter og delårsrapporter i Time Sparebank og Klepp Sparebank er publisert på Bankenes internettsider, www.time-sparebank.no og www.klepp-sparebank.no. Historisk finansiell informasjon i form av årsrapporter og delårsrapporter er også publisert via meldinger til Oslo Børs og kan lastes ned fra www.newsweb.no. Opplysninger inntatt ved henvisning - kryssreferanseliste Henvisning Resultat, balanse, kontantstrøm, endring i egenkapital, noter, regnskapsprinsipper 2013 Resultat, balanse, kontantstrøm, endring i egenkapital, noter, regnskapsprinsipper 2012 Resultat, balanse, kontantstrøm, endring i egenkapital, noter, regnskapsprinsipper 2011 Resultat, balanse, kontantstrøm, endring i egenkapital, noter, regnskapsprinsipper 2013/2014 Resultat, balanse, kontantstrøm, endring i egenkapital, noter, Inntatt ved henvisning 7.13 Årsrapport 2013 7.13 Årsrapport 2012 7.13 Årsrapport 2011 7.13 Kvartalsrapport Q2-14 8.13 Årsrapport 2013 Internett Kapittel i informasjonsdokumentet http://arsrapport.klepp-sparebank.no/wpcontent/uploads/2014/02/arsrapport2013.pdf http://klepp-sparebank.no/~/media/banker/kleppsparebank/dokumenter/rapporter/arsrapport2012.pdf http://klepp-sparebank.no/~/media/banker/kleppsparebank/dokumenter/rapporter/arsrapport2011.pdf http://klepp-sparebank.no/~/media/banker/kleppsparebank/dokumenter/rapporter/kvartalsrapporter/2%20kvartal%202014.pdf http://time-sparebank.no/~/media/banker/timesparebank/rapporter/aarsrapporter/rsrapport%202013small.pdf 91
regnskapsprinsipper 2013 Resultat, balanse, kontantstrøm, endring i egenkapital, noter, regnskapsprinsipper 2012 Resultat, balanse, kontantstrøm, endring i egenkapital, noter, regnskapsprinsipper 2011 Resultat, balanse, kontantstrøm, endring i egenkapital, noter, regnskapsprinsipper 2013/2014 8.13 Årsrapport 2012 8.13 Årsrapport 2011 8.13 Kvartalsrapport Q2-14 http://time-sparebank.no/~/media/banker/timesparebank/rapporter/aarsrapporter/rsrapport%202012small.pdf http://time-sparebank.no/~/media/banker/timesparebank/rapporter/aarsrapporter/rsrapport%202011small.pdf http://time-sparebank.no/~/media/banker/timesparebank/rapporter/kvartalsrapporter/time%20spb%20kv2%202014small.pdf 12.2 Tredjepartsinformasjon Det er enkelte steder i Informasjonsdokumentet gjengitt informasjon som stammer fra tredjepart. I slike tilfeller er kilden alltid oppgitt. Slik informasjon er korrekt gjengitt så langt styret i Bankene kjenner til, og basert på den informasjonen som er gjengitt, bekreftes at det ikke er utelatt fakta som kan medføre at de gjengitte opplysningene er unøyaktige eller villedende. 92
13 DEFINISJONER, LOVER OG FORSKRIFTER 13.1 Definisjoner Bankene BM Den Sammensluttede Banken Egenkapitalbevis Eierandelskapital Finansinstitusjon Forstanderskap Forvaltningskapital Gjennomføringsdato Hovedavtale Informasjonsdokument ISIN Kontrollkomite Kommunene Mrd. NOK PM Sammenslutningen SDC VPS Time Sparebank og Klepp Sparebank Bedriftsmarked Time Sparebank og Klepp Sparebank etter Sammenslutningen, altså Jæren Sparebank Egenkapitalbevisene i den Sammensluttede banken Innbetalt kapital som etter vedtektene er knyttet til egenkapitalbevis som gir eierbeføyelser i den Sammensluttede Banken i samsvar med reglene om kapittel 2b i Finansieringsvirksomhetsloven. Eierandelskapitalen omfatter også utjevningsfondet og annen kapital tilført eierandelskapitalen som avkastning eller overskudd Samlebetegnelse fir banker, forsikringsselskaper, finansieringsforetak og morselskap i finanskonsern En sparebanks øverste beslutningsorgan. Forstanderskapet skal se til at sparebanken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og forstanderskapets vedtak Summen av en banks egenkapital og gjeld Den dag hvor Sammenslutningen registreres i Foretaksregisteret Avtalen om sammenslutning av Time Sparebank og Time Sparebank Dette informasjonsdokumentet Er en internasjonal kode på en aksje eller et fond som noteres på en børs. ISIN står for International Securities Identification Number. Lovbestemt kontrollorgan i en bank. Skal føre tilsyn med bankens virksomhet i samsvar med Sparebankloven og instruks gitt av Forstanderskapet. Kontrollkomiteen er valgt av bankens forstanderskap. Samlebetegnelse for Klepp, Time og Hå kommuner Milliarder Norske kroner Personmarked Betegnelse på fusjonen Scandinavian Data Center Verdipapirsentralen i Norge, elektronisk register for vedlikehold av selskapers aksjonærregistre og investorers beholdning av finansielle instrumenter 93
13.2 Relevante lover og forskrifter Allmennaksjeloven Lov av 13. juni 1997 nr 45 om allmennaksjeselskaper Banksikringsloven Lov av 6. desember 1996 nr.75 om sikringsordninger for banker, forsikringsselskapenes garantiordninger og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner Børsforskriften Forskrift om regulerte markeder av 29. juni 2007 nr. 875 Eiendomsmeglingsloven Finansavtaleloven Lov av 29. juni 2007 nr 73 om eiendomsmegling Lov av 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag Finansieringsvirksomhetsloven Lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner Finanstilsynsloven Lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikrings- selskaper og verdipapirhandel m.v. Forskrift om låneadgang i Norges Bank Forskrift 25. april 2001 nr. 473 om bankers adgang til lån og innskudd i Norges Bank m.v. Forskrift av 25. september 2006 nr 1317 om Forskrift om opplysningsplikt ved tilbud om opplysningsplikt ved tilbud om kjøp av sammensatte kjøp av sammensatte produkter Forskrift om risikostyring og internkontroll Egenkapitalbevisforskriften Hvitvaskingsloven og hvitvaskingsforskriften Kapitaldekningsforskrifter Merverdiavgiftsloven Regnskapsloven Skatteloven Sparebankloven Stiftelsesloven Verdipapirhandelloven Årsregnskapsforskriften produkter Forskrift av 22. september 2008 nr 1080 om risikostyring og internkontroll Forskrift 7. februar 2001 nr. 108 om egenkapitalbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper Lov av 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. og forskrift av 13. mars 2009 nr. 302 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger m.v. Forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finans- institusjoner, forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak, forskrift 22. juni 2000 nr. 632 om minstekrav til kapitaldekning for markedsrisiko m.v. for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak og forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. Lov av 19. juni 2009 nr 58 om merverdiavgift Lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. Lov av 26. mars 1999 nr 14 om skatt av formue og inntekt Lov av 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker Lov av 15. juni 2001 nr 59 om stiftelser Lov av 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel Forskrift 16. desember 1998 nr. 1240 om årsregnskap m.m. for banker, finansierings- foretak og morselskap for slike 94
VEDLEGG 1: HOVEDAVTALE 95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
VEDLEGG 2: FORSLAG TIL VEDTEKTER FOR DEN SAMMENSLUTTEDE BANKEN Vedtekter Jæren Sparebank Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Jæren Sparebank er dannet ved sammenslutning av Klepp Sparebank og Time Sparebank den 1. januar 2015. Klepp Sparebank ble opprettet i 1923. Vedtektene ble godkjent første gangen ved kgl. res. den 21. september 1923. Time Sparebank ble opprettet den 26. oktober 1910 og overtok fra 1. januar 1911 Time Privatbank, som hadde vært i virksomhet fra 1886. Vedtektene ble første gang godkjent ved kgl.res. av 13. januar 1911. Sparebanken skal ha sitt sete i Time kommune. Sparebanken har til formål å fremme sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere og å forvalte på trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lover som til enhver tid måtte gjelde for sparebanker. Sparebanken kan utføre alle vanlige bankforretninger og banktjenester i samsvar med de lover som gjeld for sparebanker, samt de investeringstjenester i samsvar med lov om verdipapirhandel som sparebanken har anledning til å tilby. Kap. 2. Grunnfondet 2-1 Klepp Sparebanks opprinnelige grunnfond kr 40 000,- var ytt av Klepp kommune, og er tilbakebetalt. Time Sparebanks opprinnelige grunnfond var kr 11 750 var ytt av private bidragsytere, og er tilbakebetalt. Stiftere eller andre har ikke rett til utbytte av virksomheten, ut over eventuelt utbytte på egenkapitalbevis, jf 2-2 og 7-1. Med Kongens/Finansdepartementets samtykke kan forstanderskapet vedta å utstede omsettelige og utbytteberettigede egenkapitalbevis med representasjonsrett i forstanderskapet i henhold til lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven). 2-2 Sparebankens utstedte eierandelskapital utgjør kr 123 313 075 fordelt på 4 932 523 egenkapitalbevis à kr 25 fullt innbetalt. Sparebankens utstedte egenkapitalbevis skal være registrert i Verdipapirsentralen (VPS) Kap. 3. Forstanderskapet 3-1 Sparebankens forstanderskap skal se til at banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og forstanderskapets vedtak. Forstanderskapet skal ha 20 medlemmer med 10 varamedlemmer. 105
7 medlemmer og 3 varamedlemmer velges av innskyterne, jf 3-2. 5 medlemmer og 3 varamedlemmer velges av de ansatte i samsvar med forskrift 23. desember 1977 nr. 9386 om de ansattes rett til representasjon i sparebankenes og forretningsbankenes styrende organer. De ansattes valg må være avholdt innen utgangen av januar. 8 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av eierne av egenkapitalbevis. Valget må være avholdt innen utgangen av april. Medlemmene av forstanderskapet velges for 4 år. Varamedlemmer som velges av innskyterne, velges for 1 år. Varamedlemmer som velges av de ansatte velges for 4 år. Varamedlemmer som velges av eierne av egenkapitalbevis, velges for 4 år. 3-2 De innskytere som har og i de siste seks måneder har hatt et innskudd i banken på minst 500 kroner, velger hvert år henholdsvis 2, 2, 2 og 3 medlemmer og 3 varamedlemmer. Bare myndig person kan som personlig innskyter eller som representant for annen innskyter stemme ved valget. Ingen kan avgi mer enn to stemmer, én på grunnlag av eget innskudd og én som representant for annen innskyter. Innskyternes valg av forstanderskapsmedlemmer skal skje på valgmøte i samsvar med forskrift fastsatt i medhold av sparebankloven 8 a femte ledd. Til medlemmer og varamedlemmer av forstanderskapet kan innskyterne bare velge personlige myndige innskytere som har stemmerett etter første ledd, jfr. sparebankloven 8 a. Minst ett medlem med personlig varamedlem skal representere sparebankens samfunnsfunksjon slik fastsatt i sparebankloven 8 annet ledd. Valg etter denne paragraf må være avholdt innen utgangen av april. Av de innskytervalgte forstandere som er valgte ved det første valget går 2 medlemmer ut etter loddtrekning hvert av de tre første åra, og deretter de som har gjort tjeneste lengst. Medlemmer som går ut kan gjenvelges, jf. likevel kapittel 10. 3-3 Eiere av egenkapitalbevis skal i valgmøte velge 8 medlemmer med 4 varamedlemmer i samsvar med forskrift 29. juni 2009 nr. 913 om egenkapitalbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper. Valget må være avholdt innen utgangen av april. 3-5 Forstanderskapet velger hvert år leder og nestleder til forstanderskapet. 3-6 Dokumenter som gjelder saker som skal behandles i valgmøter eller i forstanderskapet kan gjøres tilgjengelige på bankens nettsider. Det skal i innkallingen gjøres oppmerksom på dette med henvisning til den nettadresse hvor dokumentene er gjort tilgjengelige. Dokumenter som gjøres tilgjengelige på bankens nettsider sendes ikke ut til deltaker i valgmøte eller medlem av forstanderskapet med mindre deltakeren/medlemmet retter krav til banken om å få dokumentene oversendt. Kap. 4. Kontrollkomiteen 4-1 Forstanderskapet velger en kontrollkomité med 3 medlemmer og 2 varamedlemmer for 2 år. Etter første året går 1 medlem ut ved loddtrekning som valgkomiteen utfører. Minst 2 medlemmer og 1 varamedlem må være med i forstanderskapet. 106
Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med bankens virksomhet i samsvar med sparebanklovens 13, og instruks gitt av forstanderskapet og godkjent av Finanstilsynet. Kap. 5. Styret og revisjons- og risikoutvalg 5-1 Styret består av minst 5 og maksimalt 7 medlemmer med inntil 3 varamedlemmer valgt av forstanderskapet. Leder og nestleder velges av forstanderskapet ved særskilte valg. Ett medlem velges blant de ansatte. For dette medlem skal det minst velges ett varamedlem. Bare medlemmene av forstanderskapet som er valgt blant de ansatte har forslagsrett ved valg av de ansattes styremedlem. Varamedlemmene innkalles i den rekkefølge de er valgt. Samtlige valgte medlemmer velges for to år og varamedlemmene for ett år. Ved første gangs valg velges alle styremedlemmene for ett år. Av de valgte styremedlemmene er minst 3 på valg det ene året og de øvrige det andre året. Blant de som velges etter utløpet av første valgperiode går 3 medlemmer ut ved loddtrekning som forstanderskapet utfører. Uttredende medlemmer og varamedlemmer kan gjenvelges, jf. likevel kapittel 10. 5-2 Leder kaller styret sammen til møte så ofte sparebankens virksomhet tilsier det, eller når et styremedlem krever det. Styret er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stede. Vedtak treffes ved alminnelig flertallsbeslutning. Ved stemmelikhet gjør styrelederens eller møtelederens stemme utslaget. Styrets møtebok skal underskrives av de tilstedeværende, som står til felles ansvar med mindre noen av dem har latt sin protest protokollere. Fraværende styremedlemmer skal gjøre seg kjent med vedtak som er truffet i deres fravær. 5-3 Styret leder sparebankens virksomhet. Styret er ansvarlig for at de midler sparebanken rår over, forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisering av bankens virksomhet og har plikt til å påse at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret fastsetter instruks for banksjef med særlig vekt på oppgaver og ansvar. Styret skal påse at banken har god intern kontroll for oppfyllelse av de bestemmelser som gjelder for virksomheten, herunder bankens verdigrunnlag og etiske retningslinjer. Styret fastsetter de nødvendige fullmakter for bankens virksomhet. Styrets leder og banksjefen eller to av styrets andre medlemmer i fellesskap representerer sparebanken og forplikter med sin underskrift. Styret kan gi prokura eller spesialfullmakt. 107
5-4 Bankens samlede styre skal fungere som revisjons- og risikoutvalg. Styret skal samlet ha den kompetanse som ut fra bankens organisasjon og virksomhet er nødvendig for å ivareta utvalgets oppgaver. Minst ett av medlemmene skal være uavhengig av virksomheten og ha kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon. Revisjons- og risikoutvalgets oppgaver er: a) Overvåke og vurdere systemene for intern kontroll og risikostyring samt bankens internrevisjon om slik funksjon er etablert b) forberede styrets behandling av risikostyring, risikokontroll og risikorapportering c) forberede styrets behandling av bankens kapitalbehov, kapitalmål og kapitalplan d) forberede styrets oppfølgning av regnskapsrapporteringsprosessen e) ha løpende kontakt med bankens valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet og eventuelle anmerkninger fra revisor f) overvåke og vurdere revisors uavhengighet, herunder særlig i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor eller revisjonsselskapet utgjør en trussel mot uavhengigheten. 5-5 Banksjefen har den daglige ledelse av sparebanken og skal følge den instruks og de pålegg styret har gitt. Den daglige ledelsen omfatter ikke avgjørelser i saker som etter bankens forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Banksjef skal sørge for at bankens bokføring er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte. Kap. 6. Valgkomiteer 6-1 Forstanderskapet velger en valgkomité blant forstanderskapets medlemmer. Komiteen skal bestå av 3 medlemmer og 3 varamedlemmer og ha representanter fra alle grupper som er representert i forstanderskapet. Valget gjelder for to år om gangen. Hvert år uttreder de som har gjort tjeneste lengst, første gang etter loddtrekning foretatt av valgkomiteen, slik at ett medlem er på valg hvert år. Et medlem som trer ut kan ikke gjenvelges dersom dette medfører at funksjonstiden sammenhengene vil vare mer enn 4 år. I slike tilfeller vil gjenvalg bare kunne skje etter at vedkommende har vært ute av valgkomiteen i minst 1 år. Valgkomiteen skal forberede valg av leder og nestleder i forstanderskapet, leder, nestleder og øvrige medlemmer og varamedlemmer av styret unntatt ansattes representanter, medlemmer og varamedlemmer i kontrollkomiteen og medlemmer og varamedlemmer av valgkomiteen som omtales i denne paragraf. For styremedlem med varamedlem som velges blant de ansatte, avgir bare representanten for de ansatte i valgkomiteen innstilling. Denne valgkomité skal i tillegg forberede innskyternes valg av forstanderskapsmedlemmer med varamedlemmer. 6-2 Valgkomiteen for egenkapitalbeviseierne velges i egenkapitalbeviseiermøte. Valgkomiteen skal ha 3 medlemmer og 1 varamedlem. Bestemmelsen i 6-1 første ledd om valgperiode og funksjonstid gjelder tilsvarende. Valgkomiteen skal forberede egenkapitalbeviseiernes valg av forstanderskapsmedlemmer med varamedlemmer, samt valg av medlemmer og varamedlemmer til valgkomiteen for egenkapitalbeviseiernes valg som omtales i denne paragraf. 108
Kap. 7. Årsoppgjøret 7-1 Styret skal sørge for at årsoppgjøret (årsregnskapet og årsberetning) legges fram for revisor og kontrollkomiteen. Årsoppgjøret skal så vidt mulig være avsluttet og ferdig til revisjon innen utgangen av januar. Når revisor har lagt fram sin beretning, jf. revisorloven 5-6, og kontrollkomiteen har gitt sin melding med uttalelse om hvorvidt resultatregnskapet og balansen bør fastsettes som bankens regnskap, jf. sparebankloven 13 sjuende ledd, skal styret sende årsoppgjøret, revisjonsberetningen og kontrollkomiteens melding til samtlige representanter innen 8 dager før det forstanderskapsmøte som behandler årsregnskapet. Forstanderskapet trer sammen hvert år som bestemt i sparebankloven 11 første ledd bokstav b for å ta imot styrets årsberetning, revisjonsberetning og kontrollkomiteens melding og fastsette bankens regnskap og det årlige utbytte på eventuelle egenkapitalbevis. Kap. 8. Revisjon 8-1 Forstanderskapet velger revisor for banken og fastsetter godtgjørelsen. Dersom banken plikter å ha revisjonsutvalg etter sparebankloven 17 c, skal revisjonsutvalgets uttalelse om forslaget til revisor forelegges forstanderskapet før valget. Slutter revisor, kan forstanderskapets leder sammen med kontrollkomiteen engasjere en ny revisor, som tjenestegjør til neste forstanderskapskapsmøte, hvor endelig valg foretas. Revisor skal granske bankens årsoppgjør og regnskaper og behandlingen av dens anliggender for øvrig i samsvar med lov, forskrifter gitt i medhold av til lov, vedtekter og eventuelle pålegg gitt av forstanderskapet. Kap. 9. Overskudd 9-1 Overskuddet av bankens virksomhet etter fradrag av utbytte og utdeling av gaver skal legges til bankens fond. Ved beregning av overskudd gjelder finansieringsvirksomhetsloven 2b 18 første ledd. Gaver og utbytte kan utdeles i samsvar med finansieringsvirksomhetsloven 2b -18. Kap. 10. Tjenestetid. Aldersgrense 10-1 Et valgt medlem eller leder for forstanderskapet, kontrollkomiteen eller styret kan ikke ha dette tillitsverv i et sammenhengende tidsrom lenger enn 12 år eller ha disse tillitsverv i mer enn 20 år sammenlagt. En person kan ikke velges eller gjenvelges til noen av disse verv dersom vedkommende på grunn av bestemmelsen i foregående punktum ikke kan sitte valgperioden ut. 10-2 Høyeste aldersgrense for banksjef og andre fast ansatte er 67 år. 109
Kap. 11. Særlige eierbeføyelser for egenkapitalbeviseiere 11-1 Banken har fastsatt at det i tillegg til flertall som for vedtektsendringer i forstanderskapet, også kreves minst 2/3 flertall av de stemmer som avgis av de eiere som er valgt av egenkapitalbeviseierne. Dette skal gjelde følgende saker: Erverv av egne egenkapitalbevis (fin. 2b-16) Nedsettelse av eierandelskapitalen (fin. 2b-22) Forhøyelse av egenkapitalbevis (fin. 2b-23) Utstedelse av tegningsretter (fin. 2b-24) Lån med rett til å kreve egenkapitalbevis utstedt (fin. 2b-25) Vedtak om sammenslåing eller deling (fin. 2c-3) Vedtak om omdanning (fin. 2c-17) 11-2 Egenkapitalbevisforskriften 10 skal gjelde for eierandelskapital (grunnfondsbeviskapital) banken hadde per 1. juli 2009, med mindre vedtak om fusjon er truffet av forstanderskapet med et flertall som kreves ved vedtektsendring og som også omfatter minst to tredeler av de stemmer som avgis av, eller på vegne av egenkapitalbeviseierne (grunnfondsbeviseierne). Kap. 12. Vedtektsendringer 12-1 Endring av disse vedtektene kan vedtas av forstanderskapet når forslag om det er framsatt i et tidligere møte. Vedtaket er gyldig når minst to tredjedeler av de som er til stede og minst halvparten av alle forstandere stemmer for det. Vedtaket kan ikke settes i verk før det er godkjent av Finanstilsynet. 12-2 Disse vedtekter trer i kraft når de er godkjent i henhold til sparebankloven 5 siste punktum. Fra samme tid oppheves tidligere vedtekter, sist godkjent av Finanstilsynet 10. april 2014. 110
VEDLEGG 3: VEDTEKTER FOR KLEPP SPAREBANK Vedtatt av forstanderskapet 31. mars 2014 og godkjent av Finanstilsynet 10. april 2014. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Klepp Sparebank er opprettet i 1923. Vedtektene ble godkjent første gangen ved kgl. res. den 21. september 1923. Sparebanken skal ha sitt sete i Klepp kommune. Sparebanken har til formål å fremme sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere og å forvalte på trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lover som til enhver tid måtte gjelde for sparebanker. Sparebanken kan utføre alle vanlige bankforretninger og banktjenester i samsvar med de lover som gjeld for sparebanker, samt de investeringstjenester i samsvar med lov om verdipapirhandel som sparebanken har anledning til å tilby. Kap. 2. Grunnfondet 2-1 Sparebankens opprinnelige grunnfond kr 40 000,- var ytt av Klepp kommune. Grunnfondet er tilbakebetalt. Stiftere eller andre har ikke rett til utbytte av virksomheten, ut over eventuelt utbytte på egenkapitalbevis, jf. 2-2 og 7-1. Med Kongens/Finansdepartementets samtykke kan forstanderskapet vedta å utstede omsettelige og utbytteberettigede egenkapitalbevis med representasjonsrett i forstanderskapet i henhold til lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven). 2-2 Klepp Sparebank sin utstedte eierandelskapital utgjør kr 107.650.000 fordelt på 1.076.500 egenkapitalbevis à kr 100 fullt innbetalt. Sparebanken sine egenkapitalbevis skal være registrert i Verdipapirsentralen (VPS). Kap. 3. Forstanderskapet 3-1 Sparebankens forstanderskap skal se til at banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og forstanderskapets vedtak. Forstanderskapet skal ha 32 medlemmer med 16 varamedlemmer. 8 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av innskyterne, jf. 3-2. 8 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av kommunen, jf. 3-3. 111
8 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av de ansatte i samsvar med forskrift 23. desember 1977 nr. 9386 om de ansattes rett til representasjon i sparebankenes og forretningsbankenes styrende organer. De ansattes valg må være avholdt innen utgangen av januar. 8 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av eierne av egenkapitalbevis i samsvar med forskrift 29. juni 2009 nr. 913 om egenkapitalbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper. Valget må være avholdt innen utgangen av april. Medlemmene av forstanderskapet velges for 4 år. Varamedlemmer som velges av innskyterne, velges for 1 år. Varamedlemmer som velges av de ansatte velges for 4 år. Varamedlemmer som velges av kommunestyret og eierne av egenkapitalbevis, velges for 4 år. 3-2 De innskytere som har og i de siste seks måneder har hatt et innskudd i banken på minst 500 kroner, velger hvert år 2 medlemmer og 4 varamedlemmer. Bare myndig person kan som personlig innskyter eller som representant for annen innskyter stemme ved valget. Ingen kan avgi mer enn to stemmer, én på grunnlag av eget innskudd og én som representant for annen innskyter. Innskyternes valg av forstanderskapsmedlemmer skal skje på valgmøte i samsvar med forskrift fastsatt i medhold av sparebankloven 8 a femte ledd. Til medlemmer og varamedlemmer av forstanderskapet kan innskyterne bare velge personlige myndige innskytere som har stemmerett etter første ledd, jfr. Sparebanklovens 8 a. Valg etter denne paragraf må være avholdt innen utgangen av april. Av de innskytervalgte forstandere som er valgte ved det første valget går en fjerdedel ut etter loddtrekning hvert av de tre første åra, og deretter de som har gjort tjeneste lengst. Medlemmer som går ut kan gjenvelges, jf. likevel kapittel 10. 3-3 Klepp kommunestyre velger hvert fjerde år 8 medlemmer med 4 varamedlemmer. Valg etter denne paragraf må være avholdt innen utgangen av januar. 3-4 Forstanderskapet velger hvert år leder og nestleder til forstanderskapet. 3-5 Dokumenter som gjelder saker som skal behandles i valgmøter eller i forstanderskapet kan gjøres tilgjengelige på bankens nettsider. Det skal i innkallingen gjøres oppmerksom på dette med henvisning til den nettadresse hvor dokumentene er gjort tilgjengelige. Dokumenter som gjøres tilgjengelige på bankens nettsider sendes ikke ut til deltaker i valgmøte eller medlem av forstanderskapet med mindre deltakeren/medlemmet retter krav til banken om å få dokumentene oversendt. Kap. 4. Kontrollkomiteen 4-1 Forstanderskapet velger en kontrollkomite med 3 medlemmer og 2 varamedlemmer for 2 år. Etter første året går 1 medlem ut ved loddtrekning som valgkomitéen utfører. Minst 2 medlemmer og 1 varamedlem må være med i forstanderskapet. 112
Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med bankens virksomhet i samsvar med sparebanklovens 13, og instruks gitt av forstanderskapet og godkjent av Finanstilsynet. Kap. 5. Styret og revisjons- og risikoutvalg 5-1 Styret består av 5 medlemmer med 3 varamedlemmer valgt av forstanderskapet. Leder og nestleder velges av forstanderskapet ved særskilte valg. Ett medlem velges blant de ansatte. For dette medlem skal det minst velges et varamedlem. Bare medlemmene av forstanderskapet som er valgt blant de ansatte har forslagsrett ved valg av de ansattes styremedlem. Varamedlemmene innkalles i den rekkefølge de er valgt. Samtlige valgte medlemmer velges for to år og varamedlemmene for ett år. Av de valgte styremedlemmene er 3 på valg det ene året og 2 det andre året. Etter første året går 3 medlemmer ut ved loddtrekning som forstanderskapet utfører. Uttredende medlemmer og varamedlemmer kan gjenvelges, jf. likevel kapittel 10. 5-2 Styrets leder kaller sammen til møte så ofte sparebankens virksomhet tilsier det, eller når et styremedlem krever det. Styret er vedtaksført når minst 3 medlemmer er til stede. For at et vedtak skal være gyldig kreves at minst 3 medlemmer har stemt for det. Styrets møtebok skal underskrives av de tilstedeværende, som står til felles ansvar med mindre noen av dem har latt sin protest protokollere. Fraværende styremedlemmer skal gjøre seg kjent med vedtak som er truffet i deres fravær. 5-3 Styret leder sparebankens virksomhet. Styret er ansvarlig for at de midler sparebanken rår over, forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisering av bankens virksomhet og har plikt til å påse at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret fastsetter instruks for banksjef med særlig vekt på oppgaver og ansvar. Styret skal påse at banken har god intern kontroll for oppfyllelse av de bestemmelser som gjelder for virksomheten, herunder bankens verdigrunnlag og etiske retningslinjer. Styret fastsetter de nødvendige fullmakter for bankens virksomhet. Styrets leder/banksjefen eller to av styrets andre medlemmer i fellesskap representerer sparebanken og forplikter med sin underskrift. Styret kan gi prokura eller spesialfullmakt. 113
5-4 Bankens samlede styre skal fungere som revisjons- og risikoutvalg. Styret skal samlet ha den kompetanse som ut fra bankens organisasjon og virksomhet er nødvendig for å ivareta utvalgets oppgaver. Minst ett av medlemmene skal være uavhengig av virksomheten og ha kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon. Revisjons- og risikoutvalgets oppgaver er: 5-5 a. overvåke og vurdere systemene for intern kontroll og risikostyring samt bankens internrevisjon om slik funksjon er etablert b. forberede styrets behandling av risikostyring, risikokontroll og risikorapportering c. forberede styrets behandling av bankens kapitalbehov, kapitalmål og kapitalplan d. forberede styrets oppfølgning av regnskapsrapporteringsprosessen e. ha løpende kontakt med bankens valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet og eventuelle anmerkninger fra revisor f. overvåke og vurdere revisors uavhengighet, herunder særlig i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor eller revisjonsselskapet utgjør en trussel mot uavhengigheten Banksjefen har den daglige ledelse av sparebanken og skal følge den instruks og de pålegg styret har gitt. Den daglige ledelsen omfatter ikke avgjørelser i saker som etter bankens forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Banksjef skal sørge for at bankens bokføring er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte. Kap. 6. Valgkomiteer 6-1 Forstanderskapet velger en valgkomité blant forstanderskapets medlemmer. Komiteen skal bestå av 4 medlemmer og 4 varamedlemmer og ha representanter fra alle fire grupper som er representert i forstanderskapet. Valget gjelder for to år om gangen. Hvert år uttreder de som har gjort tjeneste lengst, første gang etter loddtrekning foretatt av valgkomiteen, slik at to medlemmer er på valg hvert år. Et medlem som trer ut kan ikke gjenvelges dersom dette medfører at funksjonstiden sammenhengende vil vare mer enn 4 år. I slike tilfeller vil gjenvalg bare kunne skje etter at vedkommende har vært ute av valgkomiteen i minst 1 år. Valgkomiteen skal forberede valg av leder og nestleder i forstanderskapet, leder, nestleder og øvrige medlemmer og varamedlemmer av styret unntatt ansattes representanter, medlemmer og varamedlemmer i kontrollkomiteen og medlemmer og varamedlemmer av valgkomiteen som omtales i denne paragraf. For styremedlem med varamedlem som velges blant de ansatte, avgir bare representanten for de ansatte i valgkomiteen innstilling. Denne valgkomité skal i tillegg forberede innskyternes valg av forstanderskapsmedlemmer med varamedlemmer. 6-2 Valkomiteen for egenkapitalbeviseierne velges i egenkapitalbeviseiermøte. Valgkomiteen skal ha 3 medlemmer og 1 varamedlem. Bestemmelsen i 6-1 første ledd om valgperiode og funksjonstid gjelder tilsvarende. 114
Valgkomiteen skal forberede egenkapitalbeviseiernes valg av forstanderskapsmedlemmer med varamedlemmer, samt valg av medlemmer og varamedlemmer til valgkomiteen for egenkapitalbeviseiernes valg som omtales i denne paragraf. Kap. 7. Kontrollkomiteen 7-1 Styret skal sørge for at årsoppgjøret (årsregnskapet og årsberetning) legges fram for revisor og kontrollkomiteen. Årsoppgjøret skal så vidt mulig være avsluttet og ferdig til revisjon innen utgangen av januar. Når revisor har lagt fram sin beretning, jf. revisorloven 5-6, og kontrollkomiteen har gitt sin melding med uttalelse om hvorvidt resultatregnskapet og balansen bør fastsettes som bankens regnskap, jf. sparebankloven 13 sjuende ledd, skal styret sende årsoppgjøret, revisjonsberetningen og kontrollkomiteens melding til samtlige representanter innen 8 dager før det forstanderskapsmøte som behandler årsregnskapet. Forstanderskapet trer sammen hvert år som bestemt i sparebankloven 11 første ledd bokstav b for å ta imot styrets årsberetning, revisjonsberetning og kontrollkomiteens melding og fastsette bankens regnskap og det årlige utbytte på eventuelle egenkapitalbevis. Kap. 8. Revisjon 8-1 Forstanderskapet velger revisor for banken og fastsetter godtgjørelsen. Dersom banken plikter å ha revisjonsutvalg etter sparebankloven 17 c, skal revisjonsutvalgets uttalelse om forslaget til revisor forelegges forstanderskapet før valget. Slutter revisor, kan forstanderskapets leder sammen med kontrollkomiteen engasjere en ny revisor, som tjenestegjør til neste forstanderskapskapsmøte, hvor endelig valg foretas. Revisor skal granske bankens årsoppgjør og regnskaper og behandlingen av dens anliggender for øvrig i samsvar med lov, forskrifter gitt i medhold av til lov, vedtekter og eventuelle pålegg gitt av forstanderskapet. Kap. 9. Overskudd 9-1 Overskuddet av bankens virksomhet etter fradrag av utbytte og utdeling av gaver skal legges til bankens fond. Ved beregning av overskudd gjelder finansieringsvirksomhetsloven 2b 18 første ledd. Gaver og utbytte kan utdeles i samsvar med finansieringsvirksomhetsloven 2b -18. Kap. 10. Tjenestetid. Aldersgrense 10-1 Et valgt medlem eller leder for forstanderskapet, kontrollkomiteen eller styret kan ikke ha dette tillitsverv i et sammenhengende tidsrom lenger enn 12 år eller ha disse tillitsverv i mer enn 20 år sammenlagt. En person kan ikke velges eller gjenvelges til noen av disse verv dersom vedkommende på grunn av bestemmelsen i foregående punktum ikke kan sitte valgperioden ut. 115
10-2 Høyeste aldersgrense for banksjef og andre fast ansatte er 67 år. Kap. 11. Særlige eierbeføyelser for egenkapitalbeviseiere 11-1 Banken har fastsatt at det i tillegg til flertall som for vedtektsendringer i forstanderskapet, også kreves minst 2/3 flertall av de stemmer som avgis av de eiere som er valgt av egenkapitalbeviseierne. Dette skal gjelde følgende saker: 11-2 Erverv av egne egenkapitalbevis (fin. 2b-16) Nedsettelse av eierandelskapitalen (fin. 2b-22) Forhøyelse av egenkapitalbevis (fin. 2b-23) Utstedelse av tegningsretter (fin. 2b-24) Lån med rett til å kreve egenkapitalbevis utstedt (fin. 2b-25) Vedtak om sammenslåing eller deling (fin. 2c-3) Vedtak om omdanning (fin. 2c-17) Egenkapitalbevisforskriften 10 skal gjelde for eierandelskapital (grunnfondsbeviskapital) banken hadde per 1. juli 2009, med mindre vedtak om fusjon er truffet av forstanderskapet med et flertall som kreves ved vedtektsendring og som også omfatter minst to tredeler av de stemmer som avgis av, eller på vegne av egenkapitalbeviseierne (grunnfondsbeviseierne). Kap. 12. Vedtaksendringer 12-1 Endring av disse vedtektene kan vedtas av forstanderskapet når forslag om det er framsatt i et tidligere møte. Vedtaket er gyldig når minst to tredjedeler av de som er til stede og minst halvparten av alle forstandere stemmer for det. Vedtaket kan ikke settes i verk før det er godkjent av Finanstilsynet. 12-2 Disse vedtekter trer i kraft når de er godkjent i henhold til sparebankloven 5 siste punktum. Fra samme tid oppheves tidligere vedtekter, sist godkjent av Finanstilsynet 2. mai 2012. 116
VEDLEGG 4: VEDTEKTER FOR TIME SPAREBANK 117
118
119
120
VEDLEGG 5: UTTALELSE FRA DELOITTE VEDRØRENDE PROFORMATALL 121
122
123
VEDLEGG 6: PLAN FOR SAMMENSLUTNING (FUSJONSPLAN) 124
125
126
127
128
129
130
131
132
133
VEDLEGG 7: RAPPORT OM SAMMENSLUTNING 134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
VEDLEGG 8: REVISJONSBERETNING, KLEPP SPAREBANK 144
145
VEDLEGG 9: REVISJONSBERETNING, TIME SPAREBANK 146