Gjennomførings -barometeret 2011:1

Gjennomførings -barometeret 2011:1 Dette er første Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling, og viser status året før nullpunkt for alle indikatorene, samt foreløpige tall for nullpunkt. Endelige tall er publisert i Skoleporten. Foreløpige tall er publisert kun i denne rapport. Utdanningsdirektoratet - 29.03.2011

Innledning Ny GIV er et tre-årig prosjekt forankret i Kunnskapsdepartementet som har som mål å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Det skal iverksettes nasjonale og lokale tiltak for å sikre at elevene når formell kompetanse i videregående opplæring. Hovedtemaene for samarbeidet er: Felles mål for å bedre gjennomføring av videregående opplæring og et felles data og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen. Et systematisk samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner om oppfølging av elever med svake faglige prestasjoner og forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. Bedre samarbeid mellom fylkeskommunene og NAV om ungdom som over tid har vært ute av utdanning og arbeidsliv. Styrking av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunene. I forbindelse med innhenting av data og vurdering av statistikkgrunnlaget er det laget en rapport, Gjennomføringsbarometer som viser tilstand og utvikling over tid for vedtatte indikatorer. Arbeidet med å utvikle og utarbeide Gjennomføringsbarometeret ledes av Utdanningsdirektoratet. Hensikten med arbeidet er å samle inn data, utvikle og presentere et felles statistikkgrunnlag og indikatorer for vurdering av måloppnåelse i Ny GIV. Statistikk og indikatorer omfatter overgangsprosjektet og oppfølgingsprosjektet, men også annen statistikk og indikatorer som kan være relevante for vurdering av om målene innen Ny GIV nås. Gjennomføringsbarometeret skal, så langt det er mulig, gi informasjon på to nivåer: relevant styringsinformasjon til partnerne som kan brukes til utforming av tiltak på nasjonalt og lokalt nivå relevant styringsinformasjon til skoleeier som kan brukes i deres kvalitetsutviklingsarbeid Det er i samråd med fylkeskommunene utviklet et indikatorsett som skal danne et grunnlag for fastsettelse av målsettinger om gjennomføring av videregående opplæring og vurdering av måloppnåelse i dialogen mellom stat og fylkeskommuner. Av plasshensyn og leservennlighet er det ikke begrunnet hvorfor de ulike indikatorene er valgt. Videre er det lagt vekt på å gjøre rapporten leservennlig. En del informasjon er derfor utelatt fra rapporten, slik som de mest detaljerte beskrivelsene av indikatorene. Lesere som ønsker denne informasjonen henvises til vedlegg A. Rapporten vil oppdateres etter hvert som oppdaterte tall blir tilgjengelige. 1

Innhold I. Indikatorsettet Ny GIV... 3 II. Presentasjon av indikatorene... 3 1. Økt gjennomføring... 4 1.1. Gjennomføring på normert tid + 2 år.... 5 1.1.1. Styrker og svakheter som vurderingsgrunnlag... 6 1.1.2. Publiseringstidspunkt... 6 1.1.3. Statistikk... 7 1.2. Overganger... 8 1.2.1. Styrker og svakheter som vurderingsgrunnlag... 9 1.2.2. Publiseringstidspunkt... 9 1.2.3. Statistikk... 9 1.3. Frafall... 15 1.3.1. Styrker og svakheter som vurderingsgrunnlag... 15 1.3.2. Publiseringstidspunkt... 15 1.3.3. Statistikk (foreløpige tall for 2010)... 16 1.4. Sluttere... 17 1.4.1. Styrker og svakheter som vurderingsgrunnlag... 18 1.4.2. Publiseringstidspunkt... 18 1.4.3. Statistikk (foreløpige tall for 2010)... 18 Vedlegg A: Detaljert informasjon om indikatorene... 20 Gjennomføring - detaljert informasjon om endelige tall i Skoleporten... 20 Overganger - detaljert informasjon om endelige tall i Skoleporten... 20 Overganger - detaljert informasjon om foreløpige tall... 22 Frafall - detaljert informasjon om endelige tall i Skoleporten... 22 Frafall - detaljert informasjon om foreløpige tall... 23 Sluttere - detaljert informasjon om endelige tall i Skoleporten... 24 Sluttere - detaljert informasjon om foreløpige tall... 24 Vedlegg B: Tabeller på fylke og utdanningsprogram, foreløpige tall.... 28 Utdanningsdirektoratet - 29.03.2011

I. Indikatorsettet Ny GIV Statistikkprosjektet åpner for endring av indikatorsettet underveis. Nedenfor gjengis alle indikatorene i Statistikkprosjektet med kapittelreferanse. Indikatorene er sortert etter hovedmålene for Ny GIV. Mål Indikatorer Kapittel Økt gjennomføring Gjennomføring Gjennomføring på normert tid + 2 år 1.1 Gjennomføring på 10 år Overganger Overganger i videregående opplæring 1.2 Ordinær progresjon i videregående opplæring Direkte overgang fra grunnskolen til videregående opplæring Frafall Frafall fra videregående opplæring 1.3 Frafall i overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Sluttere Sluttere i videregående opplæring 1.4 Kommer: Oppfølging?.? II. Presentasjon av indikatorene I kapittel 1 presenteres det indikatorer vi for tiden har data for. Nullpunkt for Ny GIV er satt til 2010 det vil si tiden forut for Ny GIV. I denne rapporten er nullpunktet basert på foreløpige tall, og de vil derfor kunne avvike fra senere versjoner av denne rapporten. Etter hvert som vi får ytterligere målinger vil indikatorene presenteres som tidsserier. Der Statistikkprosjektet anser det som hensiktsmessig har vi inkludert data fra før 2010 for å få et sammenligningsgrunnlag for nullpunktdataene. Årets rapport inneholder indikatorer som er brutt ned på regionalt nivå (fylke). Indikatorer på lokalt nivå (institusjon) presenteres i Skoleporten. 3

1. Økt gjennomføring Hovedbildet er at gjennomføringen i videregående opplæring er preget av stabilitet. Siden innføringen av Reform 94 har andelen som fullfører og består videregående opplæring innen fem år etter at de begynte, ligget stabilt på rundt 70 prosent. Ny GIV er en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Målet med det treårige prosjektet er å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Samarbeidet har to hovedtema: Overgangsprosjektet: et systematisk samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner om oppfølging av elever med svake faglige prestasjoner og forutsetninger. Målet er at de svakeste elevene skal få bedre forutsetning for å gjennomføre videregående opplæring. Oppfølgingsprosjektet: bedre samarbeid mellom fylkeskommunene og NAV om ungdom som over tid har vært ute av utdanning og arbeidsliv. Oppfølgingstjenesten i fylkeskommunene skal også styrkes. Overgangsprosjektet Overgangsprosjektet har hovedvekt på tett oppfølging av de svakeste elevene siste del av 10. trinn og i videregående opplæring. Oppfølgingen baseres på en avtale mellom elev/foresatte og skolen. Avtalen legger særlig vekt på å utvikle elevenes regne-, skriveog leseferdigheter, og målet er at elevene gjennom intensiv opplæring skal få bedre forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. Alle fylkeskommunene, med sine 99 videregående skoler, er med i overgangsprosjektet. Fylkeskommunene inngår et tett samarbeid med kommuner som dekker 30-50 prosent av det samlede antall elever på 10. trinn i fylket det første året. Antall kommuner skal økes så raskt som mulig, og innen 2013 skal overgangsprosjektet dekke alle kommuner og ungdomsskoler i alle fylker. Per 2011 er det 54 kommuner med 205 ungdomsskoler som er med. I løpet av året skal 600-700 lærere skoleres. Fylkeskommunene skal i størst mulig grad bygge videre på og videreutvikle de tiltakene de allerede har satt i verk for å øke gjennomføringen. Staten vil bidra med blant annet midler til å skolere lærere i yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram. Staten vil også bidra til felles skolering av lærere i grunnskolen og videregående opplæring for å sette dem bedre i stand til å videreutvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. Det vil også bli vurdert om, og eventuelt på hvilken måte tiltak som sommerjobb, sommerskole og lignende kan inngå som tiltak i prosjektet. Prosjektperioden er planlagt å vare fram til 2013. Staten finansierer en prosjektledelse i hver fylkeskommune og en felles prosjektledelse i hvert fylke for de kommunene som deltar. Dette utgjør til sammen to millioner kroner per fylke per år. Oppfølgingsprosjektet Oppfølgingsprosjektet har hovedvekt på unge som verken er i videregående opplæring eller arbeid. Disse mottar i dag ikke tilstrekkelig oppfølging og bistand. Den fylkeskommunale Oppfølgingstjenesten (OT) klarer ikke å komme i kontakt med, og mangler derfor oversikt over, om lag en tredjedel av de 30 000 ungdommene som utgjør målgruppen til OT (unge mellom 16 og 21 år utenfor skole og arbeid). Det er derfor uklart hvor mange ungdommer som reelt sett har behov for oppfølging og bistand. NAV forholder seg til ungdom som på egen hånd registrerer seg ved sitt lokale NAV-kontor, mens oppfølgingstjenesten skal ta kontakt med hver enkelt ungdom mellom 16 og 21 år som ikke søker videregående opplæring eller slutter underveis i opplæringen. Det er 4

særlig store utfordringer knyttet til den delen av målgruppen som er mellom 16 og 19 år. NAV har registrert om lag 4-5000 unge under 20 år som arbeidssøkende. Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer hele 14 000 unge mellom 15 og 19 år som reelt arbeidsledige. Ungdom utenfor skole og/eller arbeid er ofte i en sammensatt og vanskelig situasjon. Det er derfor viktig at den oppfølgingen som gjøres fra OT og NAV inngår i en sammenheng av støttefunksjoner, eksempelvis gjennom kommunale tjenester, barnevern og/eller andre. Målet med oppfølgingsprosjektet er å skape et bærekraftig, strukturert og målrettet system slik at flest mulig i målgruppen mellom 16 og 19 år motiveres og kvalifiseres til deltakelse i opplæringsløp som fører til grunnkompetanse, yrkeskompetanse eller studiekompetanse. Dette krever et bedre og mer forpliktende samspill mellom de virkemidler som fylkeskommunen, kommunene og NAV rår over. Fylkeskommune og NAV må samarbeide om å kombinere tiltak, for eksempel ved at praksisplasstiltak gis et innhold som knytter aktiviteten til opplæringsmål fra videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet arbeider med å få på plass et statistikk- og indikatorsystem for å kunne følge fylkenes arbeid med målgruppen tettere gjennom Ny GIV og senere. Departementet arbeider også med å endre forskriften til OT som del i arbeidet med å målrette OTs virksomhet ytterligere. Videre skal det utvikles et kompetansetilbud for OT. Tilbudet skal være tilgjengelig for alle OT-ansatte høsten 2011/våren 2012. I tillegg til de to hovedprosjektene, består Ny GIV av en rekke andre tiltak: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/kampanjer/ny-giv/artikler-/ny-giv-tiltak-forbedre-gjennomforing-i-.html?id=633486 Staten og fylkeskommunene er blitt enige om prinsipper for et felles indikatorsett slik at gjennomføring og frafall defineres og måles på samme måte nasjonalt og i alle fylker. Indikatorsettet består av indikatorer for gjennomføring, overganger mellom de forskjellige trinnene, frafall og sluttere. I løpet av prosjektperioden vil det årlig bli presentert foreløpige og endelige tall for disse indikatorene. Dette gir et godt utgangspunkt for vurderingen av om målene for gjennomføring i videregående opplæring oppnås. Det er satt nasjonale mål for overganger og gjennomføring, og alle fylkene er nå utfordret til å sette egne måltall for det samme i gjennomføringen i sitt fylke. I tillegg arbeides det med å utvikle statistikk for å følge elever som slutter i løpet av skoleåret. 1.1. Gjennomføring på normert tid + 2 år. Vurdering: Gjennomføringsindikatorene viser til en elevgruppes oppnådde kompetanse innenfor en ønsket tidsperiode (rettighetsperioden) og gir informasjon om effektiviteten til utdanningssystemet. Med andre ord, hvor stor andel av et kull får man gjennom systemet på ønsket tid. Det er satt et nasjonalt mål om å øke andelen som har fullført og bestått på normert tid + 2 år med seks prosentpoeng innen 2015-kullet. Dette innebærer en økning fra 69 til 75 prosent. Gjennomføringsindikatorene tar utgangspunkt i ett årskull og ser på status etter normert+2 år. Årskullet deles inn i følgende kategorier: andel som har fullført og bestått på normert tid andel som har fullført og bestått på normert tid + 2 år andel som fremdeles i opplæring normert+2 år etter påbegynt utdanning andel som har fullført men ikke bestått andel som har sluttet uten å fullføre 5

For flere detaljer om indikatorene vises det til vedlegg A. 1.1.1. Styrker og svakheter som vurderingsgrunnlag Indikatoren gir presis informasjon om elevenes kompetanseoppnåelse innen en viss tidsperiode. Indikatoren er en viktig bakgrunn for vurderinger av dagens tilstand. Det finnes ikke andre, eksisterende indikatorer som følger kompetanseoppnåelsen til ett enkelt kull gjennom opplæringsløpet. For utdanningsmyndighetene på nasjonalt nivå er indikatoren derfor særlig viktig fordi den gir informasjon om effektiviteten i utdanningssystemet. Det finnes imidlertid også flere svakheter ved indikatoren. Indikatoren gir for det første et øyeblikksbilde av gjennomføringen, og indikatoren tar ikke høyde for at utdanningssystemet gjennom voksnes rett til videregående opplæring åpner for at personer som slutter kan fullføre senere. En betydelig gruppe benytter seg av denne muligheten. Tall for tidligere årskull viser at andelen som har gjennomført med studie- eller yrkeskompetanse øker med gjennomsnittlig 7 prosentpoeng dersom måletidspunktet flyttes fra 5 til 10 år etter at elevene begynte for første gang. Det vil si at det i 2013 vil være rundt 75 prosent av dem som begynte i videregående opplæring i 2003 som har fullført med full studie- eller yrkeskompetanse, gitt at utviklingen er omtrent den samme for 2003-kullet som for tidligere kull. Ettersom indikatoren ikke tar hensyn til fullføring av videregående opplæring etter måleperioden, gir den heller ikke et presist bilde av frafallet. Det er ikke optimalt å definere manglende gjennomføring som frafall selv om dette kan være en indikasjon på frafall. En tredje svakhet er at elever og lærlinger med planlagt grunnkompetanse blir stående som ikke bestått selv om de har vært gjennom det planlagte løpet. En egen indikator for gjennomføring av planlagt grunnkompetanse er under utvikling. I likhet med gjennomføringsindikatoren vil også denne indikatoren først være tilgjengelig etter fem år. En fjerde svakhet er avstanden i tid fra elevkullet begynte i videregående opplæring til gjennomføringen dokumenteres. Statistikken kommer først seks år etter at elevene begynte i videregående opplæring. De siste tallene som ble offentliggjort høsten 2009 viser gjennomføring for elever som begynte i videregående opplæring første gang i 2003. Det betyr at fylkeskommunenes måloppnåelse må vurderes i lys av aktiviteter og tiltak som ligger langt tilbake i tid. Det betyr også at indikatoren ikke gir informasjon om effekten av aktiviteter og tiltak som er iverksatt i løpet av prosjektperioden (2010-2013). En femte svakhet er at indikatoren bare omfatter de elevene som faktisk begynner i videregående opplæring. Tall fra SSB viser at rundt 3 prosent av elevene som går ut av grunnskolen ikke begynner i videregående opplæring samme året som de går ut av grunnskolen. Noen av disse begynner i videregående opplæring på et senere tidspunkt, mens andre aldri begynner. På fylkesnivå varierer andelen med direkte overgang til videregående opplæring mellom 93,4 (Oslo) og 98,5 (Nord-Trøndelag). Når man skal sammenligne gjennomføringen mellom fylkene er det viktig å ha kunnskap om disse forskjellene. 1.1.2. Publiseringstidspunkt Indikator for gjennomføring publiseres i Skoleporten i august hvert år. Det er besluttet enkelte endringer i denne indikatoren for årets publisering. Detaljer om dette finnes i kapittel vedlegg A. Det lages ikke foreløpige tall for denne indikatoren. 6

1.1.3. Statistikk Figur 1.1.1: Gjennomføring normert + 2 år,1998-2003-kullene. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1998 1999 2000 2001 2002 2003 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Sluttet underveis Gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, ikke bestått Fortsatt i videregående opplæring Fullført på normert + 2 år Fullført på normert tid Fullført totalt i 2003 Studieforberedende Yrkesfag Kilde: SSB 2011 Figur 1.1.2: gjennomføring normert + 2 år etter fylke. Totalt og etter orientering. 2003- kullet. Totalt Studieforberedende Yrkesfag Hele landet Mål 2010-kullet 100,0 90,0 80,077,2 70,0 71,2 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 45,0 55,4 65,6 65,9 66,1 67,1 67,3 71,7 71,8 72,3 72,4 73,2 73,2 73,2 73,4 73,5 74,3 74,8 75,4 76,4 0,0 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Kilde: SSB 2011 7

Figur 1.1.3: gjennomføring normert + 2 år etter studieretning. Totalt og etter orientering. 2003-kullet. Program Studieforberedende Yrkesfag I alt 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 41,0 49,2 50,2 51,6 57,4 63,2 63,2 64,4 66,9 67,1 77,4 82,4 83,1 85,7 86,7 Kilde: SSB 2011 1.2. Overganger Vurdering: Overgangsindikatorene gir informasjon om den fortløpende progresjonen i videregående opplæring og overgangen fra grunnskolen til videregående opplæring. Det er satt et nasjonalt mål om å øke andelen som har fullført og bestått med to prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring i løpet av prosjektperioden. Indikatorene på overganger i skoleløpet i videregående opplæring er ferdig utviklet, mens indikatorer på overganger fra læreplass må utvikles. Indikatoren for overganger i videregående opplæring i Norge tar utgangspunkt i alle som var elever per 1. oktober ett år og kontrollerer for utdanningsstatus per 1. oktober året etter. Det er tre hovedoverganger som summerer til 100 prosent: andelen med ordinær progresjon andel som går ut av videregående opplæring andelen med repetisjon Andelen med ordinær progresjon deles videre inn i underkategoriene: overgang til studieforberedende utdanningsprogram overgang til læreplass overgang til yrkeskompetansegivende løp overgang til påbygging til generell studiekompetanse overgang til studiekompetansegivende løp innen yrkesfaglige utdanningsprogram oppnådd vitnemål bestått fag- eller svenneprøve. 8

Indikatoren for overgang fra grunnskolen til videregående opplæring tar utgangspunkt i alle som uteksamineres fra grunnskolen ett år og kontrollerer for utdanningsstatus per 1. oktober samme år. andelen uten direkte overgang fra grunnskolen til videregående opplæring For flere detaljer om indikatorene vises det til vedlegg A. 1.2.1. Styrker og svakheter som vurderingsgrunnlag Overgangsindikatorene gjør det mulig å følge med på langt ferskere tall for progresjon i videregående opplæring enn det gjennomføringsindikatorene gjør. Det betyr at fylkeskommunenes måloppnåelse kan vurderes i lys av fjorårets aktiviteter. Det er imidlertid noen svakheter med indikatoren. For det første gir den ikke informasjon om elevene har bestått eller om de har strøket i ett eller flere fag og likevel begynt på neste trinn. Den gjør det heller ikke mulig å følge ett og samme årskull over tid med (flere) måletidspunkter årlig. Den ser den utelukkende på en gruppe av elever som på ett tidspunkt (1.okt) er i vgo og hvor de samme elevene er ett år senere. For det tredje finnes det ikke per i dag overgangsindikatorer for lærlinger, men denne indikatoren er under utvikling. 1.2.2. Publiseringstidspunkt Endelige overgangstall for de som gikk i videregående opplæring 1. oktober 2006, 2007 og 2008 publiseres i Skoleporten i mars. Endelige tall for 2009 publiseres ultimo august 2011 og vil publiseres i august årlig deretter. Endelige tall består av tall på overgang fra grunnskolen til videregående opplæring, Vg1 til Vg2, Vg2 til Vg3/læreplass og Vg3 til fullført og bestått videregående opplæring. Foreløpige overgangstall for de som gikk i videregående opplæring 1. oktober 2009 publiseres primo mars. Foreløpige tall består av overgang fra grunnskolen til Vg1, Vg1 til Vg2 og Vg2 til Vg3/læreplass. 1.2.3. Statistikk Figur 1.2.1: Overganger i videregående opplæring Ordinær progresjon Ute videregående opplæring ett år Repetisjon på lavere eller samme trinn 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 8,5 7,8 7,6 10,2 4,3 4,8 5,3 6,2 6,4 3,5 4,6 10,6 10,5 9,6 8,8 15,4 15,8 15,9 15,9 24,1 23,6 21,6 80,9 81,7 82,9 81,0 80,2 79,4 78,8 77,9 69,6 72,9 73,9 2006 2007 2008 2009-foreløpig 2006 2007 2008 2009-foreløpig 2006 2007 2008 Vg1 Vg2 Vg3 Kilde: SSB, 2011 9

Figur 1.2.2: Andel av elevene i Vg1 med ordinær progresjon, etter fylke. 100 2006 2007 2008 2009 foreløpig 2009 hele landet 90 80 81,0 72,1 70 75,9 76,9 77,4 78,5 78,9 79,7 80,0 80,6 80,6 81,2 81,5 82,7 83,3 83,4 84,0 85,2 85,2 85,4 60 50 40 30 20 10 0 Kilde: Utdanningsdirektoratet, 2011. Utdanningsdirektoratet - 29.03.2011

Figur 1.2.3: Andel av elevene i Vg2 med ordinær progresjon, etter fylke. 100 2006 2007 2008 2009 foreløpig 2009 hele landet 90 80 77,9 70 66,3 68,3 73,4 74,1 74,8 75,1 76,1 76,4 76,5 76,5 78,1 78,8 79,1 79,4 80,8 80,8 81,7 81,8 84,8 60 50 40 30 20 10 0 Kilde: Utdanningsdirektoratet, 2011. 11

Figur 1.2.4: Andel av elevene i Vg3 med ordinær progresjon, etter fylke. 2006 2007 2008 2008 hele landet 90 80 73,9 70 66,8 68,3 71 71,4 72,5 72,6 72,7 72,7 73,3 74,4 74,7 75,1 75,3 76 76 76,8 80,2 83,7 60 59,4 50 40 30 20 10 0 Kilde: Utdanningsdirektoratet, 2011. 12

Figur 1.2.5: Overganger for elever på yrkesfaglig Vg2 per. 1. oktober 2008 til 1. oktober 2009. Andel som går ut av videregående opplæring 7,9 30,1 Andel som tar samme trinn på nytt Andel med overgang til læreplass 26 65 7,4 20,3 Andel med overgang til yrkeskompetansegivende løp 7,2 Andel med overgang til påbygging til generell studiekompetanse Andel som tar studiekompetansegivende løp innen yrkesfaglige utdanningsprogram Kilde: SSB 2011 Figur 1.2.6: Andel av elevene i Vg1 med ordinær progresjon fra 2009 til 2010, etter Utdanningsprogram. Vg1 Alle program 100 90 80 70 81 68,1 70 73,8 74,1 76,7 77,6 79,6 85,4 88,9 89,5 91,9 93,2 60 50 40 30 20 10 0 Kilde: Utdanningsdirektoratet, 2011. Utdanningsdirektoratet - 29.03.2011

Figur 1.2.7: Andel av elevene i Vg2 med ordinær progresjon fra 2009 til 2010, etter Utdanningsprogram. Vg2 Alle program 100 90 80 70 60 77,9 56,4 58,8 60,8 62,6 63,6 66,2 69 78,8 91 92,7 95,2 96,7 50 40 30 20 10 0 Kilde: Utdanningsdirektoratet, 2011. Figur 1.2.8: Andel med direkte overgang fra 10. trinn til videregående opplæring, etter fylke. 2010 foreløpig Landsgjennomsnitt 99 98 97 96 95 94 93 92 91 90 89 88 96,8 92,1 94,1 95,9 96,1 96,6 96,7 97 97 97,2 97,3 97,4 97,7 97,9 97,9 98 98,2 98,2 98,4 98,4 Kilde: Utdanningsdirektoratet, 2011. 14

1.3. Frafall Vurdering: Frafallsindikatoren gir informasjon om andelen som ikke er i utdanning den 1. oktober to år på rad, og den gir en indikasjon på den gruppen elever som står i fare for å falle ut av utdanningssystemet på relativt varig basis. Indikatoren gir informasjon om hvor stor andel av elevgruppen som tilhører en særlig utsatt gruppe sosialt og økonomisk. Indikatorene på frafall i skoleløpet er ferdig utviklet, mens indikatorer på frafall fra læreplass må utvikles. Indikatoren for frafall i videregående opplæring tar utgangspunkt i alle som var elever per 1. oktober ett år og kontrollerer for utdanningsaktivitet per 1. oktober de to etterfølgende årene: andelen elever i videregående opplæring som er borte fra videregående opplæring i Norge to år på rad Indikatoren for frafall fra grunnskolen tar utgangspunkt i alle som uteksamineres fra grunnskolen ett år og kontrollerer for utdanningsaktivitet per 1. oktober samme år og året etter: andelen elever som går ut av grunnopplæringen uten overgang til videregående opplæring i Norge to inntak på rad For flere detaljer om indikatorene vises det til vedlegg A. 1.3.1. Styrker og svakheter som vurderingsgrunnlag Styrken ved indikatoren er at den gir en indikasjon på andelen av elevene som står i fare for å havne i en marginalisert posisjon utenfor både utdanning og arbeid. De andre indikatorene fokuserer kun på utdanning. Svakheten er at det ikke finnes indikatorer for frafall fra fagopplæring, men denne indikatoren er under utvikling. 1.3.2. Publiseringstidspunkt Endelige indikatorer på frafall for de som gikk i videregående opplæring i 2006 og 2007 publiseres i Skoleporten primo mars. Endelige tall for 2008 publiseres ultimo august 2011 og vil publiseres i august årlig deretter. Også endelige indikatorer på frafall fra grunnopplæringen vil publiseres i Skoleporten ultimo august 2011. Foreløpige tall for de som gikk i vgo 2008 og som ikke var i vgo 2009 eller 2010 publiseres primo mars. 15

1.3.3. Statistikk (foreløpige tall for 2010) Figur 1.3.1: Frafall fra Vg1 2008-2010 etter fylke. Vg1 Alle fylker 14,0 13,2 12,0 10,5 10,0 8,5 8,8 8,0 6,0 4,0 6,2 4,1 4,2 4,2 4,3 4,6 4,8 5,0 5,1 5,4 5,6 5,8 6,1 6,2 6,7 6,9 2,0 0,0 Kilde: Utdanningsdirektoratet, 2011. Figur 1.3.2: Frafall fra Vg2 2008-2010, etter fylke. Vg2 Alle fylker 25,0 20,0 17,3 20,7 21,2 15,0 10,0 11,6 6,9 8,1 8,3 8,3 8,8 9,8 9,9 11,3 11,5 11,5 12,3 12,4 13,0 13,3 13,9 14,1 5,0 0,0 Kilde: Utdanningsdirektoratet, 2011. 16

Figur 1.3.3: Frafall fra Vg1 etter Utdanningsprogram. Vg1 Alle program 12 10 8 6 4 2 6,2 1,2 1,9 2,9 3,5 4 6,5 8,2 8,7 9,4 9,9 10,5 10,6 0 Kilde: Utdanningsdirektoratet, 2011. Figur 1.3.4 Frafall fra Vg2 etter Utdanningsprogram. Vg2 Alle program 30 25 20 15 10 5 11,6 1,5 2 3,9 4,7 8,2 15,9 16,6 19,5 20 23,6 23,6 25,8 0 Kilde: Utdanningsdirektoratet, 2011. 1.4. Sluttere Vurdering: 17

Indikatoren sier noe om andelen som slutter i løpet av skoleåret. Indikatoren publiseres med endelige tall etter skoleårets slutt. Dette gir høy datakvalitet men lavere aktualitet. Løpende tall genereres fortløpende gjennom skoleåret og gir høy aktualitet men har lavere kvalitet. Disse produksjonsdataene vil danne grunnlag for kommunikasjon om gjennomføringsproblematikken, men skal ikke være gjenstand for publisering. Indikatorene på sluttet i skoleløpet er ferdig utviklet, mens indikatorer på frafall fra læreplass må utvikles. Indikatoren for sluttet i løpet av skoleåret tar utgangspunkt i fullførtkoden til alle elever som var aktive i videregående opplæring per 1. oktober eller blir aktive senere i skoleåret: andelen elever sluttet i videregående i løpet av skoleåret For flere detaljer om indikatorene vises det til vedlegg A. 1.4.1. Styrker og svakheter som vurderingsgrunnlag Hovedstyrken til indikatoren er at fylkenes måloppnåelse kan vurderes i forhold til fjorårets aktiviteter ettersom den gir informasjon om fjorårets måloppnåelse. Det er en fordel i forhold til gjennomføringsindikatoren. Selv om en del av de elevene som slutter underveis kommer tilbake på et senere tidspunkt er det viktig for fylkeskommunene og nasjonale myndigheter å vite hvor mange elever som avbryter opplæringen underveis. For mange vil det å slutte være et steg i retning av varig frafall og det er derfor viktig å sette inn tiltak så tidlig som mulig. Indikatoren er mye brukt av både fylkeskommuner og skoler. I følge indikatoren var gjennomsnittlig andel elever som sluttet i løpet av skoleåret 4,5 prosent i 2009, altså mye lavere enn de 19 prosentene som er registrert som sluttet underveis i SSBs gjennomføringsstatistikk. Dette avviket er nok kilde til en del forvirring i sektoren. Når skoler viser til et svært lavt frafall, er det trolig ofte denne indikatoren det vises til. Det er flere eksempler på at skoler glemmer at kategorien sluttet underveis fra gjennomføringsstatistikken er akkumulert over fem år. En svakhet er at indikatoren bare fanger opp de elevene som slutter i løpet av ett skoleår, ikke de som slutter mellom to skoleår. Vi vet at mange elever slutter mellom to skoleår, særlig mellom det andre og tredje året på yrkesfag. For det andre følger ikke indikatoren ett og ett årskull fra elevene begynner i videregående opplæring første gang slik som gjennomføringsindikatorene gjør. Den ser utelukkende på den gruppen av elever som på ett tidspunkt (1.okt) er i videregående opplæring og hvor mange av de elevene som slutter i løpet av det samme skoleåret. 1.4.2. Publiseringstidspunkt Tall for andelen som sluttet i løpet av skoleåret for de som gikk i videregående opplæring 2006, 2007 og 2008 publiseres i Skoleporten primo mars. Endelige tall for 2009 publiseres ultimo august 2011 og vil publiseres i august årlig deretter. Foreløpige tall for de som går i videregående opplæring 2010 publiseres i mars. 1.4.3. Statistikk (foreløpige tall for 2010) Figur 1.4.1: Elever som var aktive i videregående skole 1. okt 2010 eller ble aktive senere og som har sluttet innen 1. feb. 2011. Antall og andel. Fylkesvis. Offentlige 18

skoler. 3,00 % antall sluttere slutterandel %, nasjonalt slutterandel, % 400 2,50 % 2,63 % 2,40 % 350 350 296 300 2,00 % 1,50 % 1,00 % 0,50 % 1,50 % 1,00 % 1,01 % 61 65 65 1,74 % 85 86 1,46 % 1,29 % 1,02 % 95 97 100 1,95 % 1,86 % 1,41 % 128 128 133 141 141 0,88 % 1,51 % 1,34 % 150 1,77 % 200 213 1,36 % 234 1,22 % 1,92 % 250 200 150 100 50 0,00 % - Kilde: Utdanningsdirektoratet, 2011 19

Vedlegg A: Detaljert informasjon om indikatorene Gjennomføring - detaljert informasjon om endelige tall i Skoleporten Det er besluttet å foreta enkelte endringer i årets publisering i Skoleporten: endre måletidspunkt fra fem år etter studiestart til normert+2 år (fem år etter for studieforberedende og seks år etter for yrkesfaglig) for å gjenspeile ungdomsrettsperioden utvikle en ny indikator på gjennomføring etter ti år splitte opp kategorien Ikke fullført i Fullført men ikke bestått og Sluttet slik den presenteres i SSB sin statistikk muliggjøre aggregeringer på utdanningsprogram muliggjøre aggregeringer på orientering (yrkesfag og studieforberedende) Aggregeringer i Skoleporten fra høsten 2011 Aggregering Åpen del Pålogget del Geografi land, fylke land, fylke Eierform (til samlet samlet skolen) Orientering samlet, studieforberedende, yrkesfag samlet, studieforberedende, yrkesfag Utdanningsprogram samlet, hver av de tolv samlet, hver av de tolv Trinn samlet samlet Kjønn samlet, gutter, jenter samlet, gutter, jenter Overganger - detaljert informasjon om endelige tall i Skoleporten Overgangsindikatorene i Skoleporten beregnes ut fra alle elever med gyldig region og gyldig skole, og alle lærlinger med gyldig region uavhengig hvilket utdanningsløp eleven/lærlingen er på. Datagrunnlaget er det samme som SSB bruker i sin publisering av elevtall i KOSTRA. Indikatorliste: Overganger i videregående opplæring 26.01 Andel med ordinær progresjon. Vg1: Overgang til Vg2/Vg3, til læreplass. Vg2: Overgang til Vg3 studieforberedende, læreplass, yrkeskompetansegivende Vg3, studiekompetansegivende løp innen Medier og kommunikasjon og Naturbruk, eller Påbygging til generell studiekompetanse. Vg3: Rangering av utfall ved overgang fra Vg3/lære: 1. Oppnådd vitnemål/fagbrev/grunnkompetanse. 2. Lærling 3. Omvalg/repetisjon 4. Ikke i videregående opplæring Alternativ opplæringsløp: Flyttes opp i koden (posisjon 6 i kurskoden). 26.01.01 Andel med overgang til studieforberedende utdanningsprogram. Overgang til ett av de tre utdanningsprogrammene studiespesialisering, musikk, dans og drama eller idrettsfag. 26.01.02 Andel med overgang til læreplass Personen har godkjent lærekontrakt per 1.10 det gjeldende året. 20

Definisjonen rommer også de som tar opplæringsdelen av lærefaget i skole i stedet for i bedrift (også kalt alternativ Vg3 i skole). Fra 2010 skal disse ligge i kontraktsfila, men for 2008 og 2009 har disse variantkoder på programområdekoden i elevfila (F-, F1, F2 i posisjon 7 og 8). 26.01.03 Andel med overgang til yrkeskompetansegivende løp. Overgang til tilbud som gir yrkeskompetanse uten læretid og fagprøve. 26.01.04 Andel med overgang til påbygging til generell studiekompetanse Overgang til påbygging til generell studiekompetanse 26.01.05 Andel som tar studiekompetansegivende løp innen yrkesfaglige utdanningsprogram. Overgang til de studiekompetansegivende programområdene i Medier- og kommunikasjon og Naturbruk. 26.01.06 Andel med oppnådd vitnemål Personen ligger med godkjent vitnemål i Nasjonal vitnemålsdatabase. 26.01.07 Andel med bestått fag- eller svenneprøve Personen har fått karakterer bestått eller bestått meget godt på fag- og svenneprøven. 26.01.08 Andel på alternativ opplæring Personen flyttes over fra en kode på et nivå til en kode på et annet nivå. 26.02 Andel som går ut av videregående opplæring. Vg1: Finnes i Vg1 ett år men ikke i vgo det neste. Vg2: Finnes i Vg2 ett år men ikke i vgo det neste. Vg3: Finnes i Vg3 ett år men ikke i vgo det neste. Alternativ opplæring: Finnes i alternativ opplæring ett år men ikke i vgo det neste. 26.03 Andel som tar samme trinn på nytt. Vg1: Overgang til tilbud på Vg1-nivå. Vg2: Overgang til tilbud på Vg1 eller Vg2-nivå. Vg3: Overgang til tilbud på Vg1, Vg2 eller Vg3-nivå (også PBPBY4). Overgang til læreplass er ikke omvalg. Alternativ opplæring: Plassert på samme nivå to år på rad. Indikatorliste: Overganger fra grunnskolen til videregående opplæring 15.01 Andel uten direkte overgang fra grunnskolen: De som uteksamineres fra grunnskolen i juni ett år, og som ikke har oppnådd vitnemål, fag- og svennebrev/kompetanse på lavere nivå eller vært registrert i videregående opplæring i norge 1. oktober samme år, er uten direkte overgang fra grunnskolen. 21

Aggregeringer som skal benyttes for overgangstallene i Skoleporten Aggregering Åpen del Pålogget del Geografi land, fylke land, fylke, skole Eierform (til samlet, privat, offentlig samlet, privat, offentlig skolen) Orientering samlet, studieforberedende, yrkesfag samlet, studieforberedende, yrkesfag Utdanningsprogram samlet, hver av de tolv samlet, hver av de tolv (ikke på skolenivå) Trinn samlet, Vg1, Vg2, Vg3 samlet, Vg1, Vg2, Vg3 Kjønn samlet, gutter, jenter samlet, gutter, jenter Overganger - detaljert informasjon om foreløpige tall De foreløpige tallene på overganger konstrueres med et annet datagrunnlag enn de endelige indikatorene i Skoleporten. I de endelige tallene brukes datagrunnlaget for SSB sin endelige publisering av elevtallene i KOSTRA (juni). I de foreløpige tallene brukes rådata for SSB sin foreløpige KOSTRA-publisering. De foreløpige filene Utdanningsdirektoratet (Udir) får fra vigo er data fra den første leveransen av elevdata fra fylkeskommune til SSB om høsten. SSB undersøker disse og retter opp de feilene de kan på dette tidspunktet. Andre feil rapporterer de tilbake til fylkeskommunene som retter opp disse før de sender en neste og siste levering til SSB. Når SSB mottar disse filene, gjør de grundigere revisjon av dataene, blant annet fødselsnummerkontroll og dublettkontroll. Det er resultatet av denne kvalitetssikringen som utgjør datagrunnlaget for de endelige indikatorene i Skoleporten. Hovedforskjellene mellom foreløpige og endelige filer er altså at SSB gjør en grundigere revisjon av de endelige enn av de foreløpige dataene, samt at fylkeskommunene har hatt muligheten til å rette opp i feil i rapporteringen. Differansene mellom å bruke endelige og foreløpige data gir generelt ikke noen store avvik på landsbasis. Men det kan forekomme stedvis store forskjeller innad i fylkene, samt at det er større usikkerhet rundt overganger i yrkesfagene enn i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Risikoen for store forskjeller mellom foreløpige og endelige tall øker desto lavere aggregeringsnivå. Foreløpige tall vil derfor aggregeres på andre nivå enn de endelige. Aggregeringer benyttes for foreløpige overgangstall Geografi land, fylke Eierform (til skolen) offentlig Orientering samlet, studieforberedende, yrkesfag Utdanningsprogram samlet, hver av de tolv (på landsnivå) Trinn grunnskole, Vg1, Vg2 Kjønn samlet Selv om kvaliteten på rådata er dårligere enn de behandlede data fra SSB, gir de stort sett et godt estimat på de endelige tallene. Den store fordelen med foreløpige tall er at de kan publiseres opptil åtte måneder før de endelige, og de gir derfor en rask tilbakemelding på utbyttet av iverksatte tiltak. Det er også mulig for fylkene å heve kvaliteten på de foreløpige tallene ved å ha gode rutiner for kontroll av data som overføres fra lokalbasen til vigo sentralbase i forkant av SSB sin første datauthenting. Frafall - detaljert informasjon om endelige tall i Skoleporten Frafallsindikatorene i Skoleporten beregnes ut fra alle elever med gyldig region og gyldig skole uavhengig hvilket utdanningsløp eleven er på. Datagrunnlaget er det samme som SSB bruker i sin publisering av antall elever i KOSTRA. 22

Frafallsindikatoren konstrueres ved å ta status for utdanningsaktivitet per 1.oktober ett år, og sammenligne med utdanningsaktivitet per 1. oktober ett og to år etter. Det sjekkes også for fullført og bestått videregående opplæring i mellomtiden. Indikatorliste: Frafall 27.01 Andel med frafall i videregående opplæring Vg1, Vg2, Vg3 og alternativ opplæring: De som er registrert i utdanning 1. oktober ett år, og som ikke har oppnådd vitnemål / fag- og svennebrev/kompetanse på lavere nivå, eller vært registrert i utdanning 1. oktober de to etterfølgende årene, er frafall. 15.02 Andel med frafall fra 10. trinn Grunnskolen: De som uteksamineres fra grunnskolen i juni ett år, og som ikke har oppnådd vitnemål, fag- og svennebrev/kompetanse på lavere nivå eller vært registrert i videregående opplæring i Norge 1. oktober samme år og året etter, er frafall. Aggregeringer som skal benyttes for overgangstallene i Skoleporten Aggregering Åpen del Pålogget del Geografi land, fylke land, fylke, skole Eierform (til samlet, privat, offentlig samlet, privat, offentlig skolen) Orientering samlet, studieforberedende, yrkesfag samlet, studieforberedende, yrkesfag Utdanningsprogram samlet, hver av de tolv samlet, hver av de tolv (ikke på skolenivå) Trinn samlet, Vg1, Vg2, Vg3 samlet, Vg1, Vg2, Vg3 Kjønn samlet, gutter, jenter samlet, gutter, jenter Frafall - detaljert informasjon om foreløpige tall De foreløpige tallene på frafall konstrueres med et annet datagrunnlag enn de endelige indikatorene i Skoleporten. I de endelige tallene brukes datagrunnlaget for SSB sin endelige publisering av elevtallene i KOSTRA (juni). I de foreløpige tallene brukes rådata for SSB sin foreløpige KOSTRA-publisering. De foreløpige filene Utdanningsdirektoratet (Udir) får fra vigo er data fra den første leveransen av elevdata fra fylkeskommune til SSB om høsten. SSB undersøker disse og retter opp de feilene de kan på dette tidspunktet. Andre feil rapporterer de tilbake til fylkeskommunene som retter opp disse før de sender en neste og siste levering til SSB. Når SSB mottar disse filene, gjør de grundigere revisjon av dataene, blant annet fødselsnummerkontroll og dublettkontroll. Det er resultatet av denne kvalitetssikringen som utgjør datagrunnlaget for de endelige indikatorene i Skoleporten. Hovedforskjellene mellom foreløpige og endelige filer er altså at SSB gjør en grundigere revisjon av de endelige enn av de foreløpige dataene, samt at fylkeskommunene har hatt muligheten til å rette opp i feil i rapporteringen. Differansene mellom å bruke endelige og foreløpige data gir generelt ikke noen store avvik på landsbasis. Men det kan forekomme stedvis store forskjeller innad i fylkene, samt at det er større usikkerhet rundt overganger i yrkesfagene enn i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Risikoen for store forskjeller mellom foreløpige og endelige tall øker desto lavere aggregeringsnivå. Foreløpige tall vil derfor aggregeres på andre nivå enn de endelige. 23

Aggregeringer benyttes for foreløpige frafallstall Geografi land, fylke Eierform (til skolen) offentlig Orientering samlet, studieforberedende, yrkesfag Utdanningsprogram samlet, hver av de tolv (på landsnivå) Trinn grunnskole, Vg1, Vg2 Kjønn samlet Selv om kvaliteten på rådata er dårligere enn de behandlede data fra SSB, gir de stort sett et godt estimat på de endelige tallene. Den store fordelen med foreløpige tall er at de kan publiseres opptil åtte måneder før de endelige, og de gir derfor en rask tilbakemelding på utbyttet av iverksatte tiltak. Det er også mulig for fylkene å heve kvaliteten på de foreløpige tallene ved å ha gode rutiner for kontroll av data som overføres fra lokalbasen til vigo sentralbase i forkant av SSB sin første datauthenting. Sluttere - detaljert informasjon om endelige tall i Skoleporten Sluttetindikatoren i Skoleporten beregnes ut fra alle enheter (elever) med gyldig region og gyldig skole uavhengig hvilket utdanningsløp eleven er på. Datagrunnlaget er det samme som SSB bruker i sin KOSTRA-publisering. Indikatorliste: Sluttet 28.01 Andel som har sluttet i løpet av skoleåret Vg1, Vg2, Vg3 og Alternativ opplæring: De som har fullførtkode = S i fila ssbresultat som innhentes i juni hvert år. Aggregeringer som skal benyttes for sluttettallene i Skoleporten Aggregering Åpen del Pålogget del Geografi land, fylke land, fylke, skole Eierform (til samlet, privat, offentlig samlet, privat, offentlig skolen) Orientering samlet, studieforberedende, yrkesfag samlet, studieforberedende, yrkesfag Utdanningsprogram samlet, hver av de tolv samlet, hver av de tolv (ikke på skolenivå) Trinn samlet, Vg1, Vg2, Vg3 samlet, Vg1, Vg2, Vg3 Kjønn samlet, gutter, jenter samlet, gutter, jenter Sluttere - detaljert informasjon om foreløpige tall Data kan trekkes ut fra Vigo fortløpende og danne grunnlag for kommunikasjon om gjennomføringsproblematikken. Hensikten er at data skal være av høy aktualitet. De fortløpende produksjonsdata for sluttet i løpet av året konstrueres fra elevstatus = S (sluttet). Aggregeringer benyttes for foreløpige frafallstall Geografi land, fylke Eierform (til skolen) offentlig Orientering samlet Utdanningsprogram samlet Trinn samlet Kjønn samlet 24

Alle enheter (elever) med gyldig region og gyldig skole er med uavhengig hvilket utdanningsløp eleven/lærlingen er på. Det kan benyttes flere populasjoner for å danne et bredere bilde av slutterproblematikken: populasjonen kan være identisk med den som er grunnlaget for publiseringen av endelige tall (aktive elever f.o.m 1. oktober) populasjonen kan i tillegg inkluderer elever som sluttet før 1. oktober populasjonen kan i tillegg inkludere ungdom som aldri startet på skolen (potensielle elever som aldri startet) Formålet er å produsere tall over elever som slutter i løpet av skoleåret slik at partene i Ny GIV kan kommunisere rundt problematikken. Utdanningsdirektoratet (Udir) og Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer endelige (kvalitetssikrede) tall etter skoleslutt. Tanken er nå at tallgrunnlaget skal produseres fortløpende gjennom året. Dette vil gi høy aktualitet men svakere datakvalitet. I utgangspunktet vil datakvaliteten på slike tappedata bli bedre jo lenger ut i skoleåret en kommer. Problemstilling: avgrense populasjonen Avgrensing av populasjonen avgjør hvem som blir talt. Dette må styres av hva man ønsker å studere og hva man har muligheten til å studere (hvem har vi hvilke data på). I utgangspunktet er det tre populasjoner det bør tas stilling til. Uansett hvilken populasjon en velger vil en kunne trekke ut data (tappetidspunkt) fortløpende og det vil også være mulig å se tall for flere populasjoner i samme rapport. Alt. 1: Elevene som er aktive per 1. oktober eller senere Alt. 2: Elevene som er aktive ved skolestart eller senere Alt. 3: De som potensielt kan bli elever ved skolestart eller som blir elever senere Alternativ1 vil gi oss et tall på hvor mange som var aktive elever per 1. oktober, eller som har blitt aktive senere, som har sluttet på tappetidspunktet. Alternativ 2 vil gi oss et tall på hvor mange av elevene som var aktive fra skolestart eller ble aktive senere på året, som har sluttet på tappetidspunktet. Alternativ 3 vil gi oss et tall på hvor mange av elevene som potensielt kunne ha blitt elever, eller som blir elever, som har sluttet eller ikke startet på tappetidspunktet. Fordeler og ulemper ved populasjonsavgrensningene Alternativ 1 vil fange opp de som er aktive fra og med 1. oktober eller senere. Denne populasjonen er den samme som er grunnlaget for tallet som publiseres av SSB/Udir påfølgende høst. Tallene blir likevel ikke like siden tappedata ikke vil være underlagt revisjon fra SSB og ikke kan benytte samme variabel for å definere en slutter. Der SSB vil benytte fullførtkode = S, må tappedata enten benytte elevstatus = S eller en sluttdato. Alternativ 2 fanger heller ikke opp de som slutter før 1. oktober eller de som aldri starter Alternativ 2 vil fange opp alle elever som starter i løpet av skoleåret, enten ved skoleårets start eller senere. Populasjonen vil avvike fra den som er grunnlaget for SSBtallene. Alternativ 3 vil fange opp alle som potensielt kan bli eller som blir elever i løpet av skoleåret. Dette er den mest omfattende populasjonen og vil følgelig danne det mest komplette bildet. Tallet over de som aldri starter kan enten inngå i et totaltall eller skilles ut. Populasjonen vil avvike fra den som er grunnlaget for SSB-tallene. I utgangspunktet kan en tenke seg at en rapport kan inneholde tall for flere populasjoner. For eksempel kan den vise hvor mange av skolestarterene som er blitt skolesluttere på tappetidspunktet, samtidig som den viser hvor mange av elevene som 25

var aktive per 1. oktober som er blitt skolesluttere på tappetidspunktet (lik ssbpopulasjonen) hvor mange av de potensielle elevene som ikke har startet på tappetidspunktet. Flyt Informasjonsgrunnlaget kommer fra de skoleadministrative systemene og lastes derfra inn i Vigo-systemet. Vigo har et system for å generere rapporter (BRIO) på data. Uansett valg av populasjon kan det være hensiktsmessig av flere årsaker at rapporten på sluttere genereres fra Vigo og formidles ut til KD, Fylkesutdanningssjefene og Udir: 1. Tallene som diskuteres vil være de samme i alle sammenhenger. KD og fylkesutdanningssjefene vil ha en bedre dialog enn om de får tall fra ulike kilder. 2. Fylkene kan når som helst kjøre ut rapporten for å se på tilstanden i sitt eget fylke. Dette betyr at de kan forholde seg aktivt til både slutterene og datakvaliteten og samtidig kunne komme med raske tilbakemeldinger til KD på tallene 3. Fylkene kan sammenligne seg med andre fylker og innlede dialog på samme grunnlag 4. Aktualiteten vil være bedre siden Udir ikke må generere filer fra Vigofiler for deretter å distribuere disse ut og eventuelt være i dialog med fylkene om filene. Udir og Vigo vil samarbeide i utviklingen av rapporten. 26

Eksempel (fiktive tall): dato/tappetidspunkt: 01.okt 01.nov skolestartere som er blitt skolesluttere aktive elever per 1. oktober eller senere som er blitt skolesluttere (SSBpopulasjon) potensielle elever som ikke har blitt skolestartere skolestartere som er blitt skolesluttere aktive elever per 1. oktober eller senere som er blitt skolesluttere (SSBpopulasjon) potensielle elever som ikke har blitt skolestartere Antall andel Antall andel Antall andel Antall andel Antall andel Antall andel Nasjonalt: 765 0,7 % 0-865 0,9 % 1176 1,2 % 687 0,7 % 567 0,7 % Fylke1: 20 0,5 % 0-20 1,1 % 40 0,8 % 30 0,7 % 16 0,5 % Fylke 2: 54 0,6 % 0-68 0,6 % 70 0,9 % 45 0,6 % 55 0,7 % Fylke 3: 78 0,9 % 0-86 0,9 % 101 1,6 % 88 0,8 % 86 0,7 % 27

Vedlegg B: Tabeller på fylke og utdanningsprogram, foreløpige tall. Tabell A.1: Antall og andel med ordinær overgang fra Vg1 2009-2010, etter fylke og utdanningsprogram Utdanningsprogram og fylke Alle program Bygg- og anleggsteknikk n produksjon Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Alle fylker 55953 81,0 3823 79,6 2215 68,1 4039 85,4 5739 74,1 3634 93,2 2032 91,9 2769 88,9 1035 77,6 1764 70,0 2267 73,8 21467 89,5 5079 76,7 90 5,1 Østfold 3296 85,2 249 81,6 149 73,8 230 87,5 363 76,7 235 94,0 94 88,7 85 93,4 63 80,8 120 74,1 197 78,5 1257 91,6 254 81,2 0 0,0 Akershus 6481 85,4 335 82,5 249 68,8 404 85,1 502 78,4 498 95,4 224 96,6 516 91,7 82 85,4 143 73,7 287 76,7 2975 95,0 262 74,9 4 1,7 Oslo 4638 79,7 187 73,6 102 59,0 266 85,8 352 65,3 261 92,9 237 91,9 314 86,3 7 87,5 43 58,9 134 65,7 2611 87,5 117 62,2 7 3,8 Hedmark 2296 78,9 181 77,0 104 72,7 153 85,5 261 70,4 145 94,8 94 97,9 66 94,3 88 77,2 91 57,2 84 78,5 827 92,1 177 71,1 25 18,4 Oppland 2210 80,0 166 81,8 131 64,5 163 83,6 314 77,3 194 87,8 73 93,6 120 87,6 54 81,8 72 61,0 81 76,4 659 86,4 183 68,8 0 0,0 Buskerud 2837 85,2 244 82,4 130 73,9 238 93,3 320 81,6 180 96,8 107 89,9 84 93,3 42 80,8 102 74,5 135 75,4 1059 90,7 196 76,6 0 0,0 Vestfold 2688 80,6 167 79,5 101 63,5 183 80,6 272 73,9 168 94,9 120 93,0 137 86,2 51 77,3 89 69,5 165 77,1 1072 88,7 161 66,0 2 4,4 Telemark 1990 77,4 142 80,2 67 69,8 128 89,5 227 68,2 218 93,6 59 98,3 77 85,6 37 74,0 47 81,0 88 75,2 622 85,3 274 77,4 4 3,1 Aust-Agder 1379 83,3 113 80,1 57 66,3 70 94,6 174 75,3 35 89,7 28 93,3 98 92,5 20 87,0 46 74,2 68 73,9 532 91,6 135 80,8 3 12,5 Vest-Agder 2095 80,6 218 81,6 92 67,6 147 93,0 214 74,8 137 95,8 61 84,7 91 82,0 20 71,4 69 67,6 94 81,0 734 86,8 217 81,0 1 1,5 Rogaland 4926 81,2 384 79,8 157 67,7 394 88,1 483 77,4 301 90,1 193 94,6 262 89,4 68 79,1 146 71,9 206 68,2 1707 90,3 623 84,1 2 0,9 Hordaland 5512 78,5 367 76,0 262 71,0 471 81,8 506 73,1 167 96,5 147 93,6 163 89,6 123 75,9 156 72,9 188 73,4 2223 91,4 705 78,9 34 7,9 Sogn og Fjordane 1371 83,4 118 81,9 66 78,6 110 88,0 126 74,1 110 93,2 38 97,4 48 96,0 26 70,3 46 67,6 43 69,4 462 90,8 178 77,4 0 0,0 Møre og Romsdal 3137 82,7 160 74,4 134 72,8 264 87,4 335 73,1 196 97,0 124 92,5 157 85,3 48 73,8 102 71,3 114 79,2 1032 89,7 471 83,1 0 0,0 Sør-Trøndelag 3383 81,5 254 80,1 99 69,2 220 88,4 398 80,4 241 92,0 112 91,8 171 92,4 74 77,1 118 68,2 150 70,1 1250 88,0 295 76,2 1 1,2 Nord-Trøndelag 1845 84,0 162 83,9 74 71,8 97 85,8 235 77,8 187 97,9 104 91,2 108 90,0 71 82,6 87 78,4 73 72,3 491 91,1 155 76,4 1 4,8 Nordland 3030 76,9 207 78,7 123 58,0 278 80,6 365 68,1 212 88,0 121 80,1 110 90,2 98 79,7 118 68,2 64 67,4 955 81,6 379 78,5 0 0,0 Troms 1897 75,9 90 76,9 79 66,9 141 77,0 182 69,5 121 83,4 75 89,3 130 85,5 42 67,7 111 72,1 74 72,5 656 83,6 191 68,5 5 9,1 Finnmark 942 72,1 79 80,6 39 54,2 82 72,6 110 67,9 28 100,0 21 84,0 32 72,7 21 58,3 58 65,2 22 62,9 343 82,1 106 59,2 1 14,3 Kilde: Utdanningsdirektoratet, 2011. Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Idrettsfag Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjo Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialis ering Teknikk og industriell Alternativ opplæring Utdanningsdirektoratet - 29.03.2011