RANDI NORD, GRETHE EILERTSEN OG TORHILD BJERKREIM (RED.) ELDRE I EN BRYTNINGSTID GYLDENDAL AKADEMISK
INNHOLD FORORD 5 BRYTNINGER Randi Nord, Grethe Eilertsen og Torhild Bjerkreim Aldring i bevegelse 16 Bevegelse i aldring 16 Hvem er de gamle 17 Hvor og hvordan bor de? 18 Kropp, sjel og ånd - treenighet i utakt? 20 Litteratur 22 ELDRES LIVSKVALITET OG SAMFUNNETS RAMMEFAKTORER Signe Valset Innledning 23 Hva vil det si å være gammel? 24 Aldringens betydning for livskvaliteten 26 Behovet for vekst hos eldre 26 Behovet for et positivt selvbilde 28 Behovet for kontakt og fellesskap 29 Behovet for mening 31 Fysiske behov 32 Sykepleiens medansvar for at eldre får tilfredsstilt sine grunnleggende behov 34 Omsorgstjenester, konkurranseutsetting og stykkprisfinansiering 35 Kravet om kvalitetssikring i eldreomsorgen og i sykepleien generelt 37 Behovet for forebyggende hjemmebesøk hos eldre 40 Ressurstildelingen i eldreomsorgen 43 Avslutning 45 Litteratur 45 «DEN GAMLE VIN ER BEST» Myter og forestillinger om alderdommen Jacob Jervell Gammel er ordet 48 Rare forestillinger 49 Gammel og syk 50 Gammel og religiøs 50 Alderdom en mangelsykdom? 51 Hva med hukommelsen og synet? 52
8 ELDRE I EN BRYTNINGSTID Når slutter kjærligheten? 53 Ny frihet og ny tid 54 Videre utvikling 55 TIDEN VED LIVETS SLUTT Atle Sommerfeldt Når fotfestet glipper 56 Tiden går og tiden kommer 57 Livshjelp 58 Livshjelp i globaliseringens tidsalder 59 Litteratur 60 GAMLE MENNESKER I NORGE Tor Inge Romøren Innledning 62 Eldrebølgene 63 Levekår og livskvalitet 64 Helse og funksjonstap 66 Muligheter for hjelp 67 Litteratur 69 TEORIER OM ALDRING OG ELDRE ÅR Psykologiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver Svein Olav Daatland Utfordringen 71 Forhistorien 72 Hvorfor teori? 72 Gerontologens framvekst 74 Biologisk aldring 75 Formende teorier 76 Tradisjonelle og kritiske perspektiver 78 Litteratur 82 OMSORG OG ANSVAR FOR MINORITETSETNISKE ELDRE Bjørg Moen Eldre innvandrere i Norge 84 Migrasjon og translokal tilpasning 85 Kvinner og menns eldreliv 87 Forventninger til omsorg 89 Generasjonskontrakten 90 Offentlig omsorg 91 Integrering eller segregering i offentlig omsorg 92 Litteratur 93
INNHOLD KROPP OG ALDRING I MODERNE SAMFUNN Rannveig Dahle Kroppen i forskning 95 Kroppen som innfallsvinkel til å forstå samfunnsmessige prosesser 96 Symbolske forestillinger om kropp 97 Den aldrende kroppen 98 Den kjønnete kroppen 99 Kropper i det sosiale møtet 101 Gamle kropper som arbeidsarena 102 Avslutning 103 Litteratur 104 NYE TIDER, NYE ELDRE, NYE SELVFORSTAELSER Aldring og alderdom i sin tid Kirsten Thorsen Innledning 105 Livsløp og aldring 106 Kultur som selvets kontekst 107 Det tredelte livet: institusjonalisering eller individualisering av livsløpet 108 Arbeidets betydning i selvkonstruksjonen 109 Familielivet 111 Fritidslivet 113 «Gamle» og «nye» selvforstaelser av kropp og sjel 114 Litteratur 115 BOLIGPOLITIKK FOR ELDRE - MER ENN VEGGER OG TAK Åse Ribe og Karin Høyland Innledning 118 Vi blir mange flere, og vi vil trenge bistand 118 Boliger for eldre før og nå - når og hvorfor bygde vi institusjoner og eldreboliger? 119 Handlingsplan for eldreomsorgen - både omsorgsboliger og sykehjem 120 Men handlingsplanen var mer enn bygninger 120 Livsløpsstandard innført som begrep 121 Fra livsløpsstandard til universell utforming 121 Men vil de eldre flytte eller bli boende? 122 Ønsker eldre å bo sammen med andre eldre? 123 Bofellesskap - er det noe for oss i Norge? 123 Ønsker å gå mer ut 124 I vanlige boligområder 125 Framtidens eldrebolig - hva er det? 127 Eldrepolitikk og boligpolitikk mot samme mål? 128 Litteratur 129
10 ELDRE I EN BRYTNINGSTID GODE BOLIGTILBUD - også når helsa svikter Karin Høyland og Åse Ribe Innledning 131 Handlingsplanperioden 131 I hvilken grad og hvordan de fysiske omgivelser har betydning 131 Behov for et kontinuerlig fokus 132 Nye boligløsninger for skrøpelige eldre 132 Kvalitetsmål og standarder i sykehjem og omsorgsboliger 132 Kvalitet på bo- og tjenestetilbud 133 De fysiske rammenes betydning 134 Fysiske omgivelser som begrenser 134 Fysiske omgivelser som stimulerer til aktivitet 134 Fysiske omgivelser som påvirker ansattes holdninger og atferd 135 Hva og hvor er de gode forbildene? 135 Nye måter å bygge sykehjem på 136 SINTEFs undersøkelse «Ny sykehjemsmodell et bedre tilbud» 136 Omsorgsboliger med fast personale og felleshushold 137 Selvstendige omsorgsboliger med tilbud om heldøgnsomsorg 138 Sykehjemmet som B-sykehus? 138 Hva vil boliggjøring si? 138 Hva er hjemlig atmosfære? 138 Hvilke løsninger for hvem? 139 Behov for privatliv og å dyrke nære relasjoner 139 Institusjonstjenester eller tjenester i boligen? 140 Organisering av og tilgang til fagkompetanse i boliger og institusjoner 140 Omsorgstjenester i boligen? 141 Livskvalitet som en del av kvalitetsbegrepet 142 Behov for mer kunnskap om ulike bygnings- og tjenestetilbud med et tverrfaglig fokus... 143 Litteratur 144 UTVIKLINGA AV ELDREOMSORGA - VELFERD I BRYTINGA MELLOM SJUKEPLEIE OG FORVALTING Geir Sverre Braut Subsidiaritetsprinsippet 148 Eldreomsorg som samfunnsansvar 148 Konkretisering av ansvar i norsk lovgjeving 149 Stortingsmelding om heimesjukepleia 151 Sjukepleiefaget i kommunale tenester for eldre 153 Sjukepleiaren som leiar for helsetenester til eldre i framtida 154 Litteratur 154
INNHOLD FRÅ PLEIEHEIM TIL BU- OG BEHANDLINGSSENTER Ein historisk analyse av sjukeheimens rolle og funksjon dei siste 150 åra Solveig Hauge Frå privat heim til institusjon 156 Oppbevaringsfasen, ca. 1850 - ca. 1950 157 Behandlingsfasen, ca. 1950 - ca. 1985 158 Bustadfasen, frå ca. 1985 161 Sjukeheimen - status quo eller reell endring? 163 Litteratur 164 VIRKSOM KOMMUNEHELSETJENESTE FOR DEN GAMLE Helga Katharina Haug Tilbakeblikk og utvikling 165 Styring og organisering 166 Brukerne av hjemmesykepleietjenesten 168 Brukerne - aktive og deltakende aktører? 169 Å spørre etter brukernes mening 171 En virksom kommunehelsetjeneste for den gamle? 172 Avslutning 174 Litteratur 174 GAMMEL OG GLEMSK - KANSKJE BARE GAMMEL ELLER BARE GLEMSK Tor Erling Dahl Innledning 177 Organisering av demensutredning 177 Hukommelsesklinikken 178 Utredning av mental svikt og demens 182 Subjektive aspekter ved demens 187 Pårørende 190 Samarbeid med primærhelsetjenesten 193 Har Hukommelsesklinikken noen fremtid? 193 Avslutning 194 Litteratur 194 ELDRE OG TANNHELSE Berit Binde Tannhelsetilbudet til eldre 197 Gerodontologi 198 Aldring og tannhelse 199 Eldre og profylakse 200 Helsefremmende og forebyggende tiltak 202 Mål for oral helse 203 Veien videre 204 Litteratur 205
12 ELDRE I EN BRYTNINGSTID MEN MAT MÅ DE HA Morten Mowé Innledning 207 Litt ernæringsfysiologi 207 Spiser gamle for lite eller for mye? 208 Forekomst av underernæring 209 Ernæringsstatus 210 Måling av kroppsmasse (antropometri) 210 Laboratorieprøver 211 Kartlegging av ernæringsstatus 211 Årsaker til underernæring 212 Lavt næringsinntak 212 Stor vevsnedbrytning 213 Psykososiale forhold 213 Konsekvenser av underernæring 213 Råd og tiltak 214 Hva kan man gjøre? 214 Virker det? Effekt av ernæringstilskudd 216 Etikk 217 Avslutning 218 Litteratur 218 DE ELDSTE ELDRES VERDIER Margareth Bondevik Innledning 220 Bakgrunn 220 Livssyn 221 Religion 221 Kultur 223 Livets mening 224 Håp 226 Avslutning 229 Litteratur 230 ELDRES LIVSHISTORIER Olga Tvedt Samtaler med eldre 231 Livsløpperspektiv - fra vugge til grav 231 Identitet og verdighet 234 Den daglige samtalen og tverrfaglig samarbeid 236 Å fortelle andres livshistorie 237 Samtaler om alvorlige åndelige og eksistensielle spørsmål 238 Å forsone seg med seg selv 239 Samtale og sjelesorg, presten som samtalepartner 240 Avslutning 242 Anbefalt littertur 243
INNHOLD 13 ETISKE FORHOLD I DEN GAMLES LIV Åshild Slettebø Innledning 244 Er manglende samarbeid en reaksjon på uønsket avhengighet? 244 Selvbestemmelse og faglig forsvarlighet 246 Verdighet og integritet: ensomhet og behovet for menneskelig kontakt 250 Avslutning 251 Litteratur 252 OM Å BEVARE SELVAKTELSEN SOM SYKEHJEMSPASIENT Sidsel Devik Innledning 253 Trusler mot selvaktelsen for den mentalt klare sykehjemspasienten 253 Om å opprettholde selvaktelsen 257 Avslutning 261 Litteratur 261 HVORDAN FOREBYGGE ELLER REDUSERE UTVIKLING AV LÆRT HJELPELØSHET BLANT ELDRE Aase Stabell Om lært hjelpeløshet og attribusjon 265 Hvordan hindre utvikling av atferd som kan betegnes som lært hjelpeløshet? 266 Strategier for interaksjonen mellom pleier og pasient 271 Litteratur 273 HVA TRENGER VI Å VITE OG HVORDAN SKAL VI FÅ VITE DET? Forskningsmessige utfordringer innenfor eldreomsorgen Marit Kirkevold Hva trenger vi å vite? Kunnskapsbehov innenfor eldreomsorgen 275 Grunnleggende behov hos skrøpelige gamle 275 Etiske og holdningsmessige utfordringer i eldreomsorgen 277 Faglige, organisatoriske og strukturelle betingelser for god eldreomsorg 278 Omsorg for den eldres familie 278 Rekrutteringsproblematikk 279 Hvordan utvikle kunnskap om pleietrengende eldre og deres behov for omsorg? Metodiske utfordringer 279 Skrøpelige gamle - en sårbar gruppe 279 Frivillig informert deltagelse 280 Skånsom og hensynsfull forskning 281 Sikring av forskningens kvalitet 281 Avslutning 282 Litteratur 283 OM FORFATTERNE 284