HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?



Like dokumenter
Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

Mann 50 år ringer legekontoret

Hva er diabetes? Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim. Type 1 diabetes. Type 2 diabetes. Diabetiske senkomplikasjoner

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting

NKK møtet 2011, Trondheim

Preanalytiske forhold ved analyse av glukose

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap

Analysering av HbA1c vurdering av unormale kromatogram sammen med hematologiske parametere BFI 19. mai 2015 v/ bioingeniør Gro Nielsen. Hva er HbA1c?

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte

Diabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening

HbA1c Kvalitetskrav og enheter - hva skjer?

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Forebygging av type 2 diabetes blant Pakistanske innvandrer kvinner. InnvaDiab-DE-PLAN. Post.doc Victoria Telle Hjellset

Effekten av Grete Roede kurs på. karsykdom. Kine Tangen

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS

a) Hvordan kan alkoholbruk i svangerskapet skade fosteret? (2 poeng)

Utredning ved mistanke om jernmangelanemi

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Analysering av HbA1c med kromatografisk metode

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

BARNEDIABETESREGISTERET

Overvekt og fedme blant gravide og fødende. Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus

Presentasjon av kronisk nyresykdom

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

Anne-Mona Øberg Produktsjef

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank.

Hva er diabetes? Type-1 og type 2-diabetes. Trond Jenssen

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere Anne Karin Måløy

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD)

Blodsukkermåling HbA1c Oral glukosetoleransetest (OGTT) Kvalitetssikring på laboratoriet

Klinisk ernæring 06 Diabetes

PLASMA ELLER SERUM KVA SKAL VI VELGE?

Svangerskapsdiabetes. Emnekurs, Allmennmedisin Margit Rosenberg, Seksjonsoverlege fødeavdel. Drammen sykehus

Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord Sykepleier Tord Hagen, Tromsø

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Tromsøundersøkelsen en gullgruve for medisinsk forskning

Svangerskapsdiabetes. Åse Torunn R Pettersen Perinatalkurs April 2018

Prioriteringsveileder - Endokrinologi

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor

Spirometri som screening, egnet eller ikke?

Fastlegens rolle Utfordringer og muligheter for bedre oppfølging av type 2 - pasienter

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Svangerskapskonsultasjonene

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Diabetes og fysisk aktivitet

Anemier ved erytrocytt-enzymdefekter og hemoglobinopatier. Petter Urdal Avd for medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?

Naturfag for ungdomstrinnet

Utviklingsprosjekt: Redusert og kvalitetssikret bruk av tvangsmidler ( 4.8)"

Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin. Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Folkehelse, forebygging & fedme. ECO 2019 Glasgow Jørn V. Sagen

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

- A KU T T H J E R T E I N FA R K T S O M E K S E M P E L. Kristin M Aakre Overlege, Hormonlaboratoriet Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år?

Figur 1 Kvalitetsindikatorer for god diabetesbehandling. Barnediabetesregisteret 2016

Svangerskap og fertilitet ved CF. Fagkurs 2013

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging

Høringsinnspill - Utkast til Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (17/27500)

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

Medikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus

Urfolkshelse i et globalt perspektiv. Global helse i nord. Senter for samisk helseforskning. Det helsevitenskapelige. Postdoktor

Pasientopplæring på legekontoret. Hvem hva når hvordan

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB

Veiledning i forbindelse med planlegging av graviditet ved kjent diabetes:

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Hedmark fylke Helseundersøkelsen

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Anemiutredning. Definisjon Anemi

Viktig informasjon til helsepersonell som behandler. HBV-pasienter. (voksne og barn) med tenofovir disoproksil. TEVA 245 mg filmdrasjerte tabletter

Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011

FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET

Transkript:

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø. Det Helsevitenskapelige fakultet, Institutt for klinisk medisin, Endokrinologisk forskningsgruppe

Tromsøundersøkelsen Longitudinell populasjonsbasert tversnittsstudie startet i 1974 med fokus på livsstilsrelaterte sykdommer Tromsø 6: 2007-2008 Totalt 12,984 menn og kvinner (66 %) i alderen 30-87 år deltok Spørreskjema, klinisk undersøkelse og blodprøver tatt ved baseline

Glukosebelastnings (OGTT) studien Deltagere rekruttert fra Tromsø 6 Invitert basert på HbA1c i Tromsø 6 alle med HbA1c 5.8 %- 6.9 % tilfeldig utvalg av ca 100-200 med HbA1c 5.3 %-5.7% Totalt 3,476 (80 %) gjennomførte glukosebelastning ved med pol UNN i perioden 2008-2010 Glukose, insulin, C-peptid, HbA1c målt fastende og glukose og insulin etter glukosebelastning

Disposisjon Litt bakgrunn om HbA1c og glukosebelastning Forekomst av diabetes definert ved HbA1c og glukosebelastning Kardiometabolske risikoprofiler for personer med diabetes definert ved HbA1c og glukosebelastning Effekt av alder, kjønn og BMI ved bruk av ulike kriterier

Utvikling av diagnostiske kriterier for diabetes Kjemisk tester for deteksjon av sukker i urin utviklet på 1800 tallet Blodsukkermålinger i diagnostisk bruk siden 60-tallet Glukosebelastning (OGTT) 75 g glukose oppløst i vann Fastende plasma glukose (FPG) 2-timers plasma glukose (2hPG) Glukose kriterier (uendret siden 1997) Tilfeldig plasma glukose 11.1 mmol/l FPG 7.0 mmol/l 2hPG 11.1 mmol/l HbA1c 6.5 % Nylig anbefalt som alternativt diagnostisk kriterium (ADA og WHO) Helsedirektoratet: anbefalt som primære diagnostiske kriterium

HbA1c (glykosylert hemoglobin) Formes ved ikke-enzymatisk, irreversibel binding av glukose til N- terminalen valin på hemoglobin b-kjeden HbA1c nivå bestemmes av konsentrasjon av glukose i blod og erytrocyttenes levetid Reflekterer gjennomsnittlig blodsukker de siste 8-12 ukene Brukt i oppfølging av diabetespasienter siden 1980 tallet

Fordeler HbA1c - sammenlignet med fastende blodsukker og glukosebelastning Enklere Kan tas når som helst på dagen Krever ikke faste Tar mindre tid (enn glukosebelastning) Bedre prøvestabilitet Liten variasjon fra dag til dag 1 CV 2hPG 16.7 % CV FPG 5.7 % CV HbA1c 3.6 % Uavhengig av akutte faktorer som sykdom, matinntak, stress og fysisk aktivitet Selvin E et al. Short-term variability in measures of glycemia and implications for the classification of diabetes. Arch Intern Med. 2007 Jul 23;167(14):1545-51

Ulemper HbA1c - sammenlignet med fastende blodsukker og glukosebelastning Stor inter-individuell variasjon Tvillingstudier: 69 % genetiske faktorer, 31% alder og miljø 1 Dyrere Ikke tilgjengelig i alle land Manglende standardisering og stor variasjon mellom ulike laboratorier har vært et problem, men internasjonalt standardiseringsprogram har ført til mindre variasjon de siste årene 1 Sneider et al Diabetes 2001

HbA1c påvirkes av Variasjon i erytrocyttenes levetid Økt HbA1c ved økt levetid: jern/b12 mangel, nyresvikt, høyt alkoholforbruk, graviditet Redusert HbA1c ved redusert levetid: hemoglobinopatier, hemolytisk anemi, malaria, kronisk leversykdom, revmatoid artritt Avhengig av assay hemoglobinopatier, karbamylert Hb, hypertriglyseridemi, forhøyet bilirubin, høyt alkoholforbruk, kronisk opiatbruk, store doser aspirin

Forekomst av diabetes definert ved HbA1c og glukosebelastning Varierer i tidligere studier Pga forskjell i studiepopulasjon (alder, kjønn, rase, BMI)? Forskjell mellom høyrisiko og lavrisiko populasjon? Varierende men moderat samsvar i alle studier

Våre funn: forekomst Prevalens av diabetes definert ved HbA1c og glukosebelastning: 4.7 % og 5.7% HbA1c 6.5 % høy spesifisitet (97 %), men lav sensitivitet (35 %) for diabetes definert ved glukosebelasning Ved å kombinere HbA1c og fastende blodsukker økte sensitiviteten fra 35 % til 65 % HbA1c og glukosebelastning definerte forskjellige personer med diabetes med moderat overlapp (ca 25%)

Kardiometabolske risikoprofiler for personer med diabetes definert ved HbA1c og glukosebelastning Varierende funn i tidligere studier Høyere blodtrykk blant de med diabetes definert ved glukosebelastning Sprikende funn mtp andre risikofaktorer

Våre funn; kardiometabolsk risikoprofiler Personer med diabetes og pre-diabetes definert ved HbA1c Lavere systolisk blodtrykk Lavere triglyseridnivåer Mindre insulinresistente Personer som oppfylte begge kriteriene hadde verst risikoprofil Personer med isolert forhøyet 2 timers blodsukker Eldre Lavere BMI Mindre fysiske aktive Mindre insulinresistente I hovedsak kvinner

Personer med diabetes definert ved kun HbA1c, kun OGTT, begge og OGTT komponenter (fastende- og 2 timers blodsukker)

Effekt av alder, kjønn og BMI Indikasjoner på at rase, alder, kjønn og BMI kan påvirke HbA1c, fastende- og 2 timers blodsukker, og forholdet/samsvaret mellom disse HbA1c varierer med rase/etnisitet Effekt av alder godt dokumentert HbA1c øker med alder 2 timers blodsukker øker mer med alder enn fastende blodsukker Generelt høyere 2 timers verdier hos kvinner Lite data på effekt av BMI

Diabetesforekomst ved bruk av forskjellige diagnostiske kriterier

Fordeling av fastende- og 2 timers glukoseverdier i forhold til HbA1c

Forholdet mellom fastende- og 2 timers blodsukker og HbA1c med (A) økende alder (B) økende BMI

Våre funn: alder, kjønn og BMI Diabetes definert ved kun HbA1c var mer vanlig blant de med lav BMI sammenlignet med de med høyere BMI Høyere forekomst av isolert forhøyet 2 timers blodsukker blant personer over 60 og spesielt eldre kvinner Eldre og personer med høy BMI med en normal HbA1c verdi vil kunne få en diabetesdiagnose ved glukosebelastning For å oppdage flest mulig med diabetes Glukosebelastning for de over 60 og spesielt eldre kvinner HbA1c for de unge (under 60) og de med lav BMI

Konklusjoner og mulige implikasjoner

HbA1c og glukosebelastning identifiserer ulike personer/grupper Sprikende funn mtp kardiometabolsk risikoprofil for de to gruppene Prospektive studier nødvendig for å avklare hvilken test som identifiserer gruppen med høyest risiko for sykdomsutvikling og komplikasjoner

Gradvis økende risiko for diabetes og komplikasjoner med økende HbA1c. Ingen klare grenseverdier. HbA1c 6.5 % har høy spesifisitet, men lav sensitivitet. Økt sensitivitet ved kombinasjon av HbA1c og fastende blodsukker Informere og følge opp pasienter med HbA1c over 5.7-6.5 %? HbA1c evt + fastende blodsukker godt alternativ til glukosebelastning?

Rase, alder, kjønn og BMI ser ut til å påvirke forholdet mellom HbA1c, fastende- og 2 timers blodsukker Isolert forhøyet 2 timers blodsukker er relativt hyppig blant eldre og særlig eldre kvinner Differensierte retningslinjer for bruk og/eller tolkning av HbA1c? Glukosebelastning for de over 60 og spesielt eldre kvinner?

Takk for oppmerksomheten! Spørsmål?