Saksframlegg Ark.: Lnr.: 11796/17 Arkivsaksnr.: 17/1966-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren KS DEBATTHEFTE 2018 Vedlegg: Debatthefte 2018 KS spør Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - SAMMENDRAG: I «Debattheftet 2018 KS spør» presenteres det økonomiske grunnlaget for Hovedtariffoppgjøret 2018, og KS ber om innspill til fordeling av den disponible rammen. I tillegg stilles det spørsmål om pensjon, mulig reforhandling av IA-avtalen (inkluderende arbeidsliv) og hvordan KS skal forholde seg til statlige pålegg om bemanningsnormer og kompetansekrav. SAKSOPPLYSNINGER: 1. Hovedtariffoppgjøret 2018 I 2018 er det hovedtariffoppgjør. Det kan forhandles om hele Hovedtariffavtalen (HTA), og det gjennomføres samtidig sentralt lønnsoppgjør. Hovedtariffavtalen er et sentralt virkemiddel for at kommuner og fylkeskommuner skal kunne levere tjenester av god kvalitet. Hvis partene ikke kommer til enighet under forhandlingene, går oppgjøret til mekling. Dersom det ikke oppnås enighet i meklingen kan det bli streik. KS har som arbeidsgiverorganisasjon fått fullmakt til å inngå sentrale tariffavtaler på kommunenes vegne. Det er Hovedstyret i KS som vedtar forhandlingsmandatene for forhandlingene. I henhold til KS vedtekter skal Hovedtariffavtalen vedtas gjennom uravstemning når forhandlingene er ferdig. Det fremkommer av kommunens delegasjonsreglement at det er rådmannen som avgir stemme på vegne av Gausdal kommune. Særavtaleforhandlinger godkjennes gjennom vedtak i KS Hovedstyre. KS har nå sendt ut årets debatthefte for å sikre bred forankring hos medlemmene gjennom politiske prosesser i hver kommune og fylkeskommune og på de fylkesvise strategikonferansene. KS Hedmark/Oppland har laget utkast til saksframlegg til kommunene, og denne saken er basert på det.
Fylkestinget/kommunestyret har det overordnede arbeidsgiveransvaret i den enkelte fylkeskommune/kommune, og rådmannen legger derfor frem problemstillingene og spørsmålene i debattheftet til politisk behandling. De økonomiske rammene Etter nesten tre år med nedgangskonjunktur har veksten i norsk økonomi tatt seg noe opp, og det ventes en moderat reallønnsvekst i 2018. KS bidrar gjennom det inntektspolitiske samarbeidet til et ansvarlig lønnsoppgjør der resultatet i frontfaget legges til grunn. Resultatet av mellomoppgjøret i 2017 gjør at en god del av rammen for lønnsoppgjøret i 2018 allerede er brukt. Virkningstidspunkt for tillegg i 2017 sammen med anslått lønnsglidning bidrar til at om lag 1,8 prosent av årslønnsveksten er bundet opp før forhandlingene starter. Den disponible rammen kan brukes til ett eller flere økonomiske elementer. Det er vanligvis generelt lønnstillegg, midler til lokale forhandlinger og regulering av andre godgjøringer f.eks. kvelds- og helgetillegg. Det må det vurderes om midlene som er til disposisjon i årets oppgjør vil gi muligheter til å benytte alle tre elementer. Pensjon Det arbeides for tiden med å få på plass endringer i offentlig tjenestepensjon og AFP (avtalefestet pensjon). Arbeids- og sosialministeren leder arbeidet fordi det berører både statlig og kommunal sektor. I staten er tjenestepensjonsordningene lovhjemlet og kan dermed endres av Stortinget, mens tjenestepensjonsordningene i KS tariffområde er hjemlet i Hovedtariffavtalen og endringer må gjennomføres gjennom forhandlinger. Det blir derfor viktig for KS å følge arbeidet med pensjonsreformen utover vinteren for eventuelt å kunne bringe det inn i hovedtariffoppgjøret. KS har som mål for tilpasningene i ny offentlig tjenestepensjon at ordningene skal oppleves som gode og trygge og dermed bidrar til styrket rekruttering. Det blir viktig med mer forutsigbare pensjonsutgifter for arbeidsgiverne og begrensninger i kostnadsveksten. 2. IA-avtalen reforhandling? IA-avtalen ble inngått mellom arbeidslivets parter og staten i 2001, for å bidra til redusert sykefravær, øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne og heve eldre arbeidstakeres avgangsalder. Siden 2001 har det samlede sykefraværet i Norge gått ned, og det er utviklet flere virkemidler og regelendringer på nasjonalt nivå for å bidra til reduksjon av sykefraværet. I kommunesektoren har fraværet økt i samme periode, fra 8,4 til 9,6 prosent. Det vil si at ca. 1 av 10 er borte fra jobb hver dag på grunn av sykdom. Sykefraværet er spesielt høyt i enkelte kommunale tjenesteområder, som helse- og omsorg og barnehager. Det er imidlertid store forskjeller i sykefraværet mellom kommuner.
14, 5 prosent av de ansatte i kommunal sektor oppgir å ha redusert funksjonsevne. Dette er høyere enn for staten og privat sektor. Avgangsalderen i kommunal sektor har imidlertid økt og er nå 63,9 år mot 61,5 år i 2001. IA-avtalen har vært reforhandlet flere ganger og nåværende avtale utløper ved utgangen av 2018. KS ønsker innspill fra medlemmene særlig om hva som kan være hensiktsmessig samarbeidsformer og tiltak for å redusere sykefraværet og inkludere flere i arbeid. 3. Hvordan møte forslag om bemanningsnormer og kompetansekrav? KS spør i debattheftet om hvordan de på vegne av medlemmene skal forholde seg til nye forslag til bemanningsnormer og kompetansekrav. Bakgrunnen er flere lovkrav og forslag knyttet til bemanning og kompetanse. Bindende krav på virksomhetsnivå vil kunne begrense lokaldemokratiets og arbeidsgivers handlingsrom. KS viser også til usikkerhet knyttet til om kommunen/fylkeskommunen kompenseres økonomisk fullt ut ved innføring av slik normer. I noen tilfeller vil innføring av bemanningsnormer på et område innebære at man må omprioritere fra andre tjenesteområder. Særlig aktuelt er diskusjonen om lærertetthet og kompetansekrav i skole og den foreslåtte bemanningsnormen i barnehage. VURDERING: Spørsmål til debatt innspill fra Gausdal kommune: I debattheftet for 2018 stilles det fire spørsmål. 1. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. generelle tillegg, lokal pott eller andre godtgjøringer) skal prioriteres innenfor den disponible rammen? Den lokale potten bør være så stor som mulig, og uten sentrale føringer. Dette for å kunne støtte opp under lokale satsingsområder og lokal lønnspolitikk for å rekruttere og beholde. For minst mulig arbeid med å legge inn lokal lønn ønskes en virkningsdato i kap. 4, for eksempel 1. august. 2. Er det andre temaer eller målsettinger KS bør ta med seg i det videre arbeidet med ny offentlig tjenestepensjon?
Det mest sentrale er å ha sterke insentiver slik at ansatte velger å stå lenger i arbeid. Ny pensjonsordning for offentlig ansatte må være god og forutsigbar for de ansatte, og være forutsigbar (på kostnadssiden) for kommunene. Særaldersgrensene må gjennomgås. Arbeidslivet har utviklet seg vesentlig siden de ble etablert. Hvis det skal være særaldersgrenser fortsatt skal være der må det være en særaldersgrense-kode også i kap. 5. 3. Hva skal være KS sin posisjon i drøftinger om videre samarbeid om et inkluderende arbeidsliv? a. Hvordan kan et videre samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet bidra til å stimulere til nytenkning og ny giv i arbeidet med å redusere sykefraværet og inkludere flere i arbeid? b. Hvordan bør et videre samarbeid på nasjonalt nivå innrettes for å bidra til økt måloppnåelse i kommunal sektor? c. Hvilke andre modeller enn et videre nasjonalt samarbeid kan være nødvendig for å oppnå målet om redusert sykefravær og et mer inkluderende arbeidsliv i kommunal sektor? a) Det er viktig at videre arbeid er kunnskaps- og forskningsbasert: Hva virker og hva virker ikke. Dette er et stort og sammensatt felt. Det må være en felles forståelse for at nytenkning og ny giv må omfatte både arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden, legene og NAV. b) Se svaret under a). Treffer virkemidlene de behovene og ønskene kommunene har? c) Kommunene har et unikt samfunnsbyggeroppdrag, og er også den største arbeidsplassen i alle kommuner. Kommunene har lærlinger/lærlinger med spesielle behov, studenter i praksis, tiltaksplasser for NAV, egne arbeidsmarkedstiltak for brukere, og mange egne ansatte som skal følges opp og tilrettelegges for, jfr. IA avtalen. Økt bosetting av flyktninger gir utfordringer og muligheter for kommunene. Fra 2017 ble det det også aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Inn i alt dette er det en jungel av regler, tilskuddsordninger, rapporteringer, tilsyn og kontroll. IA avtalen bør avsluttes. Kan nytenkning her være at kommunene/arbeidsplassene får mer tillitt til å håndtere økonomi og virkemidler/tiltak? Noen av virkemidlene kan også legges til NAV, som veiledningstjeneste og oppfølgingstjenesten. Dette gjør at økonomien og virkemidlene blir nærmere arbeidsplassene.
4. Hvordan bør KS forholde seg til nye forslag til bemanningsnormer og kompetansekrav? a. Bør KS kunne akseptere nye forslag til bindende bemanningsnormer og/eller kompetansekrav under visse forutsetninger? I så fall, hvilke? b. Bør KS i stedet peke på andre virkemidler for å ivareta de nasjonale hensynene som ligger bak forslag om bemanningsnormer og kompetansekrav? I så fall, hvilke? a) Nei, bindende bemanningsnormer er svært problematiske. De er ofte underfinansierte, ikke alltid basert på kunnskap/forskning, og treffer for dårlig. Ulike kommuner har ulike behov og utfordringer og muligheter. Beslutninger må kunne treffes nærmest mulig innbyggerne, og derfor må handlingsrommet for lokalpolitikerne være så stort både økonomisk og organisatoriske at de kan treffe gode valg utfra lokale forhold og prioriteringer. Kompetansekrav, tja? Det kan være av det gode, (som med lærernes kompetanseløft) - om de er fullfinansiert og forutsigbare. Kommer de plutselig er det vanskelig å planlegge og gjennomføre på en så god måte en kan ønske. Staten selv blir også hengende etter med tanke på å dimensjonere og vri universitets- og høgskoletilbudet. b) Å styre på tydelige mål (effektmål) og rammer, framfor detaljer og «tellekanter (bemanningsnormer) må være en bedre vei å gå. Det er viktig at kommunen gis mulighet til å se helhet og sammenheng i tjenestetilbudene slik at ressurser og kompetanse blir benyttet på en god måte, utfra lokale forhold. Kommunene planlegger mye, og har langsiktig perspektiv i kommuneplanens samfunnsdel/handlingsdel og økonomiplan. Når staten tenker detaljer og et år om gangen, så henger de systemene ikke sammen. ---- Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Gausdal kommunes innspill framgår av saken under «Spørsmål til debatt innspill fra Gausdal kommune.»