STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00 Det innkalles med dette til møte i Formannskapet. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 83/18 REFERATSAKER FORMANNSKAPET Sak 84/18 KS DEBATTHEFTE 2019 Sak 85/18 UTMELDING FRA EIOFF Sak 86/18 JUSTERING AV INVESTERINGSBUDSJETTET PERIODISERING MELLOM ÅR Habilitet og interessekonflikter: Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten. For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten. Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt avgjør habilitetsspørsmålet ved votering. Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no, evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 18/2438 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 83/18 Formannskapet Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER FORMANNSKAPET Orientering fra regionrådet. 2. Utmeldelse fra innkjøpssamarbeidet INNOFF. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterretning. Side 2 av 11

3 Gausdal kommune 3 Ark.: Arkivsaksnr.: 18/2429 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 84/18 Formannskapet Saksbehandler: Frode Frydenlund KS DEBATTHEFTE 2019 Vedlegg: Debatthefte 2019 KS spør Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: I «Debattheftet 2018 KS spør» ber KS om innspill i forhold til gjennomføringskraft i digitaliseringsarbeidet, forhandlinger i 2019, hvordan sikre nødvendig kompetanse fremover for å levere gode tjenester og hvordan sikre lokalt tilpassede tjeenster. SAKSOPPLYSNINGER: Debatthefte 2019 fra KS inneholder spørsmål knyttet til tariff-forhandlinger I tillegg til tariffoppgjøret, løfter Debattheftet 2019 tre viktige utfordringsbilder som har fremkommet i analyser gjennomført av KS i 2018: Hvordan kan vi sikre at kommuner og fylkeskommuner i årene framover har den nødvendige kompetansen for å levere gode tjenester til innbyggerne? Statlig bestemte bemanningsnormer og kompetansekrav begrunnes gjerne med hensynet til likhet og likeverd. Hvordan kan vi sikre lokalt tilpassede tjenester, og samtidig redusere uønsket variasjon? Det er behovet for felles innsats, sterkere prioritering og koordinering av tiltak på digitaliseringsområdet. Bør KS gis et mer formelt mandat fra sine medlemmer på digitaliseringsområdet? KS ønsker gjennom debattheftet og strategikonferansene å forankre politisk viktige spørsmål for organisasjonen. Det gjelder både grunnlaget for forhandlingene i mellomoppgjøret i 2019 og hvordan en best kan møte andre utfordringer en ser fremover. Spørsmål til drøfting: 1. Hvordan kan KS best være en utviklingspartner for medlemmene på digitaliseringsområdet? 2. Bør KS gis et mer formelt mandat på vegne av sine medlemmer på digitaliseringsområdet? Hvilke områder er aktuelle og hvilke forutsetninger må en slik rolle hvile på? 3. Bør lønnsmidlene som er til disposisjon ved mellomoppgjøret 2019 fordeles i hovedsak sentralt eller lokalt? Dersom sentrale tillegg hvilke stillingsgrupper bør prioriteres? 4. Deler kommunen/fylkeskommunen KS vurdering av at det ikke er behov for vesentlige endringer i Hovedavtalen når den skal forhandles i 2019? Side 3 av 11

4 Sak 84/18 5. Hva vil være de gode virkemidlene for læring og kompetanseutvikling i tjenestene framover? 6. Er det tjenesteområder i dag hvor det er for stor ulikhet i og mellom kommuner/fylkeskommuner? I tilfelle hvilke? 7. Hvordan kan kommunene/fylkeskommunene selv og KS redusere uønsket variasjon? VURDERING: 7 spørsmål til debatt Gausdal kommune sine innspill: 1. Hvordan kan KS best være en utviklingspartner for medlemmene på digitaliseringsområdet? 2. Bør KS gis et mer formelt mandat på vegne av sine medlemmer på digitaliseringsområdet? Hvilke områder er aktuelle og hvilke forutsetninger må en slik rolle hvile på? Gausdal kommune svarer på spørsmål 1 og 2: Samordning og koordinering på digitaliseringsområdet er blitt klart bedre for kommunal sektor, men fortsatt er det mange utfordringer. Kommunesektoren trenger en felles kraft, gjennom at KS: - er gode på det interessepolitiske arbeid overfor statlige myndigheter - er drivkraft og bistår kommunene i utviklingsprosjekter KS kan gjerne også få et mer formelt mandat? Det er behov for økt gjennomføringskraft for sektoren samlet sett, og for å styrke kommunesektorens innflytelse på nasjonalt utviklingsarbeid for offentlig sektor. KS vil kunne representere kommunesektoren, og de områdene som står beskrevet i debattheftet oppleves som relevante og viktige. Kommunene er vel kjent med at ansvaret til syvende og sist vil være kommunens eget, og i kommunesektoren er det både store og små kommuner som er frampå og utviklingsorientert. Storby-nettverket er spesielt interessant. Der ligger det mye kraft og kompetanse. Vi er ikke redd for at «KS skal ta hele ansvaret for digitaliseringen av kommunal sektor». Det er svært mange arenaer for medlemsdialog, både fylkesvis og sentralt, så her kan ambisjoner og satsinger drøftes. Et utvidet mandat, sammen med gode samarbeidsmodeller med kommunene, er ønskelig. 3. Bør lønnsmidlene som er til disposisjon ved mellomoppgjøret 2019 fordeles i hovedsak sentralt eller lokalt? Dersom sentrale tillegg hvilke stillingsgrupper bør prioriteres? Gausdal kommune svarer på spørsmål 3: Lønnsmidlene som er til disposisjon ved mellomoppgjøret 2019 bør fordeles lokalt, og være uten sentrale føringer. Dette for å kunne støtte opp under lokale satsingsområder og lokal Side 4 av 11

5 Sak 84/18 lønnspolitikk for å rekruttere og beholde. Det er spesielt viktig nå, i og med at det ikke var lokale lønnsforhandlinger i kap. 4 i Dersom sentrale tillegg er aktuelle, er det spesielt høgskolegrupper (herunder sykepleiere, barnevernspedagoger mv.) som bør prioriteres? 4. Deler kommunen/fylkeskommunen KS vurdering av at det ikke er behov for vesentlige endringer i Hovedavtalen når den skal forhandles i 2019? Gausdal kommune svarer på spørsmål 4: Ja. 5. Hva vil være de gode virkemidlene for læring og kompetanseutvikling i tjenestene framover? Gausdal kommune svarer på spørsmål 5: Vi er enige med det som står i debattheftet er formulert slik: «Kompetansebehovene må møtes gjennom: - Mobilisering, fornyelse og videreutvikling av kompetansen som ansatte har, for å gjøre dem bedre i stand til å utføre nåværende og fremtidige arbeidsoppgaver. - Rekruttering av nye kompetente arbeidstakere til å utføre arbeidsoppgaver som virksomhetene har og får i fremtiden. - Utvikling av kompetanse til arbeidsledige og personer utenfor arbeidsstyrken for å gjøre dem i stand til å delta i arbeidslivet.» Kommunen vil fortsatt ha et stort fokus på kompetanse og kompetansemobilisering, og opplever KS som en solid og framtidsrettet aktør. Både praktisk gjennom kurs/konferanser, nettverk og gjennom fokus på tema som ledelse/arbeidsgiverrollen, helseområdet, oppvekstområdet osv. Til det siste punktet er det viktig at en bruker forskningsbasert kunnskap på hva som virker. Ordninger må over fra statlig detaljstyring til det lokale handlingsrommet. Kommunene bør i større grad få hånd om økonomi og virkemidler, Handlingsrom for nytenkning og utprøving er sentralt for å lykkes. Flere regler, tilskuddsordninger, rapporteringer, tilsyn og kontroll er ikke veien å gå. Kommunene/KS må være er sentral aktør for å få dimensjonert og vri universitets- og høgskoletilbudet, slik at kommunesektorenes framtidige behov blir ivaretatt. Både når det gjelder utvikling av fagutdanningene og ikke minst når det gjelder digital kompetanse og nye arbeidsmåter. Side 5 av 11

6 Sak 84/18 6. Er det tjenesteområder i dag hvor det er for stor ulikhet i og mellom kommuner/fylkeskommuner? I tilfelle hvilke? Gausdal kommune svarer på spørsmål 6: Vi har ikke konkrete tilfeller å spille inn. Men generelt kan en si at ulike kommuner har ulike behov og utfordringer og muligheter. Beslutninger må kunne treffes nærmest mulig innbyggerne, og derfor må handlingsrommet for lokalpolitikerne være så stort både økonomisk og organisatoriske at de kan treffe gode valg utfra lokale forhold og prioriteringer. Stadig flere individuelle rettigheter, og økt bruk av bindende bemanningsnormer og formelle kompetansekrav er spesielt utfordrende for de mindre kommunene. Å styre på tydelige mål (effektmål) og rammer, framfor detaljer og «tellekanter (bemanningsnormer) må være en bedre vei å gå. Det er viktig at kommunen gis mulighet til å se helhet og sammenheng i tjenestetilbudene slik at ressurser og kompetanse blir benyttet på en god måte, utfra lokale forhold. Kommunene planlegger mye, og har langsiktig perspektiv i kommuneplanens samfunnsdel/ handlingsdel og økonomiplan. Når staten tenker detaljer og et år om gangen, så henger de systemene ikke sammen. 7. Hvordan kan kommunene/fylkeskommunene selv og KS redusere uønsket variasjon? Gausdal kommune svarer på spørsmål 7: For Gausdal kommune er mer interkommunalt samarbeid strategien: For å opprettholde gode tjenester gjennom større fagmiljø, redusert sårbarhet og gevinstrealisering. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Gausdal kommunes innspill framgår av saken under «Spørsmål til debatt innspill fra Gausdal kommune.» Side 6 av 11

7 Gausdal kommune 7 Ark.: Arkivsaksnr.: 18/2404 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 85/18 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gudbrand Aanstad UTMELDING FRA EIOFF Vedlegg: Vedtekter for EIOFF Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Sammenslåing av Oppland og Hedmark fylke vil skape en ny situasjon for EIOFF, og styret har vedtatt at samarbeidet bør avvikles. Rådmannen støtter denne vurderingen, og tilrår at kommunen melder seg ut av EIOFF. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret vedtok i 2007 (sak 0056/07)å etablere et interkommunalt samarbeidsorgan (EIOFF)i henhold til 27 i kommuneloven med Oppland fylkeskommune, Lillehammer kommune og Gausdal kommune som deltakere. Formålet var å gjennomføre og utvikle et samarbeid innen eiendomsforvaltning med hovedvekt på de administrative områdene prosjekt, prosjektledelse, systemer, hjemmelsforvaltning, planlegging og utvikling. Partene skulle gjennom samarbeid styrke egen kompetanse og øke tilgjengelige ressurser innen eiendomsforvaltning. Partene utarbeidet egne vedtekter med ikrafttredelsesdato 1. januar Det ble utpekt ett styremedlem og ett varamedlem fra hver av partene. EIOFF har blant annet samarbeidet om kompetanseutvikling, energiledelse, rutiner ved overtakelse av tekniske anlegg, SD-anlegg, felles rammeavtaler, universell utforming mm. Partene har også gjennom utvidet egenregi kjøpt tjenester av hverandre, og eksempler på slike er utførende renhold, renholdsrådgivning, superbruker for SD-anlegg, prosjektledelse, arkitekttjenester og DAK-tjenester. EIOFF har ingen egen økonomi, og de deltakende parter dekker selv egne kostnader. VURDERING: Gausdal kommune har siden oppstarten av EIOFF hatt god nytte av samarbeidet med Lillehammer kommune og Oppland fylkeskommune. Samarbeidet har vært gjensidig konstruktivt og nyttig for de tre partene, men med bakgrunn i den kommende sammenslåingen med Hedmark er det naturlig at Oppland retter blikket mot Hedmark. Innlandet fylkeskommune vil bestå av 46 kommuner, og fylkesrådmannen ser det som lite hensiktsmessig å delta i et samarbeid med kun to deltagende kommuner. EIOFF ser også at den kommende fylkessammenslåingen vil skape en helt ny situasjon og vedtok i styremøte den 15. november at EIOFF bør avvikles. Med henvisning til pkt. 1.5 i Side 7 av 11

8 Sak 85/18 vedtektene (ref. vedlegg) kan opphør av samarbeidet bare skje gjennom et vedtak i fylkestinget og i de to respektive kommunestyrene. Hver av partene vil derfor legge fram egen sak om utmeldelse fra EIOFF i fylkesting/kommunestyrer i desember Rådmannen i Gausdal støtter vurderingene fra fylkesrådmannen og EIOFF-styret, men presiserer at Gausdal fortsatt bør søke samarbeid med nabokommuner innen dette fagområdet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Gausdal kommune melder seg ut av EIOFF (Eiendomssamarbeid i offentlig forvaltning) med virkning fra 1. januar Side 8 av 11

9 Sak 86/18 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 18/2324 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 86/18 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb JUSTERING AV INVESTERINGSBUDSJETTET PERIODISERING MELLOM ÅR Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Dette er en sak som i all hovedsak innebærer å nedjustere investeringsbudsjettet for 2018 for de prosjekter der utgiften/del av utgiften ikke kommer før år Disse midlene må legges inn igjen i budsjettet for Det foreslås at investeringsbudsjettet for 2018 justeres i tråd med forslag fra rådmannen. Det foreslås også å rette opp noen punkter knyttet til finansiering av investeringer som ble feil/uteglemt i ksak 25/18. SAKSOPPLYSNINGER: Dette er en sak som administrasjonen fremmer årlig for å korrigere investeringsbudsjettet mellom år slik at det blir mest mulig i tråd med faktisk aktivitet. Det innebærer at midler som antas å ikke bli brukt i 2018, blir trukket inn i budsjettet for Midlene budsjetteres inn på nytt i Det skjer vanligvis i en sak til kommunestyret i mai-møtet. I forbindelse med kommunestyresak 25/18 Overføring av ubenyttede investeringsmidler fra 2017 til 2018, budsjettendring, ble det gjort noen feil/forglemmelser. Dette foreslås rettet opp i denne saken, og gjelder følgende forhold: Ikke lagt inn bruk av investeringsfond tilsvarende 2,8 mill. kr knyttet til gjenkjøp av tomt i Heggenfeltet. Dette var forutsatt av kommunestyret knyttet til vedtak om gjenkjøp. Ikke lagt inn spillemidler for Gausdalshallen/Gausdal Arena tilsvarende 1,57 mill. kr. I opprinnelig budsjett for 2018 var det lagt inn 4,2 mill. kr i tilskudd fra Husbanken til ombygging av Øvre og Nedre Flatland. Tilskuddet hadde imidlertid blitt lagt på feil prosjekt i investeringsbudsjettet (93158 i stedet for 93157). Dette innebar at dette ikke ble oppdaget i forbindelse med rebudsjetteringen i sak 25/18 og tilskuddet ble lagt inn en gang til. Dette må derfor korrigeres nå. I kommunestyresak 77/16 ble det behandlet tilskudd til flomsikring. I punkt 3 i opprinnelig forslag til vedtak var det en forutsetning om at grunneiere skulle betale en andel, nærmere bestemt 0,3 mill. kr i tilskudd. I kommunestyrets endelige vedtak ble Side 9 av 11

10 Sak 86/18 det imidlertid tilføyd et punkt 4 som lyder slik:»kommunestyret ber rådmannen henstille NVE om å dekke de siste 10 % av distriktsandelen, jfr. Brev fra grunneierne den » Ettersom dette punktet ikke ble korrigert inn i vedtakets punkt 3, som omhandlet den konkrete justeringen av budsjettet, har budsjettendringen blitt lagt inn med forutsetning om at det skulle komme et tilskudd fra grunneierne. Når det ikke er tilfellet, og det heller ikke er oppnådd tilskudd fra NVE for den delen som opprinnelig var tenkt fra grunneiernes side, må kommunen finansiere dette sjøl. Budsjettet må derfor korrigeres som følge av dette. Budsjettendring investeringsbudsjett 2018 Hvilke investeringsmidler som foreslås overført til 2019 framgår av følgende tabell: Prosj.nr Prosjekt Overføres til 2018 Reduserte utgifter: Tall i hele tusen kr Digitaliseringsmidler Omsorgsboliger Heggelia Omtekking yttertak bygg 3 Gausdal kommune administrasjonsbygg Kjøp av utleieboliger Overvannsplan-/tiltak Heggen boligfelt Asfalt Heggen HB Sør Skei VA Skei RA - Nersetra Vannledning Snippen - Skeikampen HB Øvre Forset Rehab. avløpsledning Holshagen Rehab. Skei - Svingvoll Heggeskogen etappe Sum Prosj.nr Prosjekt Reduserte inntekter: Side 10 av 11 Overføres til 2018 Tall i hele tusen kr Momskompensasjon Follebu oms- heis omsorgsboliger. Korreksjon Bruk av fond, kjøp tomt Heggen. Korreksjon Spillemidler Gausdalshallen Flomsikring Fossberg mm - korreksjon 300 Redusert bruk av lån Sum

11 Sak 86/18 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Investeringsbudsjettet for 2018 blir korrigert i tråd med tabellene inntatt i saksframlegget. Det innebærer blant annet en reduksjon i budsjettert låneopptak på kr. Side 11 av 11