Læreren som publikum Presentasjon av undersøkelsen Læreren som publikum og workshop i samarbeid med Formidlernettverket i Bergen og Norsk publikumsutvikling Bergen, 7. mars Hvilke barrierer eksisterer mellom publikum og ulike kulturtilbud? Hvilken motivasjon har det eksisterende publikum? Forholdet mellom barrierer og motivasjon er noe av det Norsk publikumsutvikling arbeider med å øke bevisstheten rundt. Dagens presentasjon av undersøkelsen Læreren som publikum er et ledd i kartleggingen av forholdet mellom skoler og kulturinstitusjoner samt en bevisstgjøring rundt hvordan dette kan forbedres. Hvordan ser skolen ut i dag? Skolen i dag i Bergen Monica Håkansson, Bergen kommune Praktisk tilrettelegging. Det er viktig at skoleverdenen og kulturverdenen kjenner til hverandre. Dette kan være krevende siden skolene er veldig ulike fra det nye og flotte til det gamle og slitte. Læringssituasjonene er også annerledes, og skolene legger i større og større grad opp til store fellesareal hvor det legges til rette for kunst- og kulturopplevelser som en videreføring av nye arbeidsformer, omgivelser og strukturer. Kunnskapsløftet er en målsetning om en kvalitetsheving i skolen. Med Kunnskapsløftet opplevde skolen at læreplanen ble mer styrende på den måten at målsetninger ble formulert i kompetansemål som forteller hva eleven skal kunne, SKOLER I BERGEN - 91 kommunale grunnskoler (barneskoler, kombinertskoler, ungdomsskoler) - 10 private skoler - varierer fra 27-640 elever - ca 30 000 elever fordelt på 10 trinn - 3334 pedagogisk personale samt at vurdering er blitt viktigere enn før. Eleven skal kunne involvere seg ved å vurdere, diskutere, forklare og gjengi, noe som presenterer utfordringer når det gjelder vurdering fra lærerens side. Ferdigheter. Det fokuseres blant annet på grunnleggende ferdigheter, som er definert som det å kunne uttrykke seg muntlig (samtale, analyse, presentasjoner, vurdering, opplevelse og refleksjon) og skriftlig (uttrykke seg
visuelt med tegn og symboler, omsette fakta og ideer til tegn, allsidig arbeid med tegning, skrive en omtale av en utstilling/forestilling), lese (tolke tegn og symboler, ikoner og billedbruk, få inspirasjon til skapende arbeid, utvikle skriftforståelse, tolke ulike tekstuttrykk), regne (proporsjoner, dimensjoner, geometri, tegning i to- og tredimensjoner, måling og nøyaktighet), bruke digitale verktøy (søke informasjon, produsere tekst og bilder, foto, scanning, animasjon, film, kildekritikk, kommunikasjon). Her presiseres også forskjellen på fag og ferdighet, da alle ferdigheter må utvikles i hvert emne. DET MANGFOLDIGE BERGEN - 55 ulike morsmål - 2039 får morsmålsundervisning i 2 t/uken - 115 morsmålslærere - 27 baseskoler - noen skoler har opp mot 30% minoritetsspråklige elever På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Anne Bamford skrevet The Wow Factor om kreative fag i skolen. Kunstfagene må ha større plass i skolen enn det de har i dag. Selv om det er bred enighet om konklusjonene i denne rapporten er det ulik vekt på arbeidet som blir gjort i oppfølgingen. Dokumentasjon. Ferdigheter blir kartlagt ved hjelp av prøver, blant annet de nasjonale prøvene som blir gjort på femte, åttende og niende trinn. Dette er på grunn av et behov for å kunne følge opp målsetninger, og det er kommunen som er ansvarlig for denne oppfølgingen. Vurdering skjer underveis for å fremme læring på riktig nivå (formativt) og ved avslutning for å dokumentere kompetanse (summativt), ved hjelp av elevsamtaler, vurderingssamtaler med foreldre/foresatte to ganger per år, skriftlig og muntlig dokumentasjon. Dette økte oppfølgingsarbeidet har ført til en debatt om lærerens mengde administrativt arbeid. INFORMASJON OG TIPS: - Egen organisasjon for DKS i Bergen - DKS gir skolene og lærerne valgmuligheter - Satser på kunst- og kulturorganisasjoner som ligger i Bergen - Ulikt bruk fra skolenes side siden det er opp til den enkelte lærer - Skoletrinnene vil ofte delta på samme arrangement - 10. trinn er ikke tilgjengelig etter 17. mai, men ikke glem de andre trinnene - SFO (Skolefritidsordningen) kan bruke Kulturbilletten i feriene. - Forberedelse kan skje på mange måter (besøk fra kulturinstitusjonen, aktiviteter på læringsplattform på nett) - Tilrettelegging og kommunikasjon er viktig! - Utdanningsdirektoratet (www.udir.no) har konkrete læreplaner for fag og tema. Under Grep finnes ulike tips i forhold til tematikk og kompetansemål
Læringssynet er grunnlagt i tanken om kompetanse for alle i mulighetenes skole. Læring skjer når mennesker møtes, den lærende må være aktiv og det viktigste for læring er å bygge på etablert kunnskap. Dette illustrerer litt av det som gjør undervisning til en kompleks øvelse. Å øke kompetansen vil si å utvikle og gjøre bruk av kunnskaper, ferdigheter, holdninger og erfaringer til å ta beslutninger og handle ut fra egne og fellesskapets mål. Kompetansebegrepet legger mer fokus på å ta i bruk erfaring enn et mer faktabasert kunnskapsbegrep. Eksempler på kompetansemål: - Å samle, sortere notere og illustrere data med tellestreker, tabeller og søylediagram og kommentere illustrasjonene. (4. trinn, Matematikk) - Presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til trossyn (7. trinn, Religion, livssyn, etikk (RLE)) - Finne eksempel på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og reflektere over hvordan samfunnet kunne ha blitt dersom disse hendelsene hadde utviklet seg annerledes (10. trinn, Samfunnsfag) - Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker (4. trinn, RLE) - Danse danser fra norsk kulturtradisjon og andre kulturer og skape dans og delta i dans som andre har laget, samt utføre danser fra ungdomskultur (10. trinn, Kroppsøving) - Planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra ide til ferdig produkt (4. trinn, Naturfag) Generelt handler det om å kunne reflektere, diskutere og samhandle i forhold til et emne. En måte å lokke lærerne til programmene er å bevisstgjøre effekten av et kulturtilbud ved å relatere til kunnskapsmålene som passer. Mange krav. Det er et økt trykk fra foreldre/foresatte, hvor det diskuteres om kunst og kultur i skolen er en berikelse eller en tidstyv. På lærernes side øker dokumentasjonskravet, detaljert timefordeling, fokus på mobbing, og så videre skal alt inn i skolen? Lærerenes interaksjon med elevene er nok det som betyr mest for læring det å finne oppgaver til hver elev på deres nivå, gi tilbakemelding, være en tydelig, støttende leder. Det er da viktig å opprettholde skillet mellom kulturinstitusjonens rolle som fengende formidler og lærerens rolle i forhold til elevene hvor et godt samarbeid må ligge til grunn for en tydelig rollefordeling.
Læreren som publikum Marius Hagen, Perspektiv Analyse Undersøkelsen har tatt for seg lærernes erfaringer med å bruke kulturtilbud i undervisningen. Nesten alle lærerne har brukt kulturtilbud i undervisningen, og det er generelt stor oppslutning rundt ulike kultursjangre. Naturvitenskapelig formidling er mest brukt, men det er en gjennomgående god dekning og høy oppslutning om bruk av kultur i undervisningen. Påvirkningsfaktorer. Personlige erfaringer (både som lærer og personlig smak) og undervisningsplaner er de mest sentrale påvirkningsfaktorene. Lærerne er gjennomgående positive og påpeker at elevene har gode, minneverdige opplevelser, samt at det er en sosial og faglig erfaring. I de åpne kommentarene etterspørres forholdet til undervisningsplaner, at kulturaktører i større grad kan signalisere nytteverdien i forhold til disse. Det er de yngste lærerne som har svakest forhold til å bruke kulturtilbud. Skoleledelsens holdninger er ikke relevante i valget om kultur skal brukes i undervisningen delvis på grunnlag av at lærerne ikke vil styres og tvinges av ledelsen. Det er likevel et ønske om en mer formalisert oversikt over valgmuligheter. POSITIVT Lærerne er positive til bruk av kultur i undervisning p.g.a.: - Fritt valg av kulturtilbud - Sosial læring og trening - Formidlingen skjer av fagpersoner - Kreative formidlingsmetoder - Opplegget skreddersys av kulturinstitusjonen - Positive erfaringer med arrangører av høy kulturell kvalitet UNDERSØKELSEN - 870 lærere har svart på hele undersøkelsen - Representativt utvalg i forhold til sektoren - 92% har brukt kulturarrangement i undervisningen - 73% kvinner, 27% menn - Gjennomsnittsalder i undersøkelsen: 43 år - Mange erfarne lærere - Jevn fordeling mellom trinn og emner - Lærerne som privatpersoner er mer aktive kulturpublikummere i forhold til gjennomsnittet i befolkningen. Undersøkelsen viser at lærerne er enige om at det er avgjørende at arrangørene må holde høy kulturell kvalitet, samt at de har et godt omdømme. Her er det også gjennomgående positive svar, og det legges vekt på at i en slik situasjon overlates selve formidlingsansvaret til kulturinstitusjonene. Det ønskes generelt at formidlerne styrer prosessen i stor grad, men at lærerne er godt informert på forhånd om hva som skal skje. Det fremgår at det er viktig at det gis rom for annerledes formidling av kunnskap og at kultur er relevant i forhold til undervisnings- og kompetansemålene, samtidig som at det gir elevene sosial trening. I kommunikasjonen med skolen i forkant og etterkant er det viktig at en synliggjør denne nytteverdien. Presiser at det er en god, positiv opplevelse, men fokuser også på undervisningsplaner og kompetansemålene.
Det viktigste for lærerene er gjerne at de selv vet hva de går til slik at de kan forberedes selv, samt forberede elevene på best mulig måte legg gjerne til rette for at lærerne som ikke har deltatt før kan oppsøke stedet på forhånd. Det er viktig at institusjonen skreddersyr opplegget, og det er ikke avgjørende at skolen selv har regien over opplevelsen bare at opplegget er godt kommunisert på forhånd. Tidsaspektet er helt avgjørende for lærere. Her bør det legges vekt på grunner til at arrangementet er verdt tiden, og at utbyttet er forankret i kulturell kvalitet og læringsmål. Timeplanen er ofte styrende, og da er tid på transport en opplagt hindring. Det må kommuniseres til lærerne hvordan viktige deler av kompetansemålene kan nås ved et kulturtilbud, samt at kreativitet, positivitet og glede er nøkkelord. Tidsmessig er langsiktighet også BARRIERENE Lærerne er varsomme på grunn av: - Tidspress - Relevans i forhold til læringsmål - Usikkerhet rundt forventninger - Transport (tid og tilgjengelighet) - Kulturformidlere uten pedagogisk sans - Usikkerhet rundt forberedelser og oppfølging - Varierende planleggingshorisonter positivt, her kommer også viktigheten ved å kunne planlegge. Ved å signalisere relevans og kvalitet kan det settes av mye tid i forkant og etterkant. Tilrettelegging av transport styrer gjerne tidsbruk på selve arrangementet, og her er det rom for samarbeid mellom kulturinstitusjoner for å få til en kulturdag for elevene. En barriere er ofte at det er et usikkerhetsmoment rundt nye læringsmiljø, og at disse skal kunne oppfylle kravene til læring. Da er det viktig å komme lærerne og skolene i møte - eventuelt at kunstnere kommer ut til skolene på forhånd. Involveringen er viktig, da gjerne i forhold til større program siden læringseffekten av de lengre prosjektene fremheves om god. Kulturinstitusjonenes faglige kompetanse oppleves ofte som et positivt supplement til lærernes kompetanse. Lærerne ønsker formidling som baserer seg på dialog mellom formidler og elev. Det er avgjørende at det er kulturformidleren som skal ha ansvar for selve arrangementet, men det understrekes også et behov for pedagogisk kompetanse på dette området. Lærerne ønsker at man er bevisst og vare på elevenes læringsnivå og bakgrunn, og at formidlere setter seg inn i og tilpasser seg den gruppen som kommer på besøk. Etter å ha erfart en ovenfra-og-nedholdning oppfordres det til større fokus på formidlingskompetanse rettet mot barn gjerne i form av større grad av deltakelse.
Det ble også diskutert hvordan oppfølging bør foregå, for eksempel i form av evaluering fra lærerens og elevenes side, hvordan arrangementet kan følges opp i en skolesituasjon, at oppfølging kan foregå via sosiale medier fra kulturinstitusjonenes side, kanskje deltar elevene i evaluering, kanskje de produserer noe i løpet av dagen eller i etterkant som kan evalueres fra lærernes side. Kjernen er uansett at kulturarrangement gjerne setter i gang engasjement, og det er viktig å være bevisste på oppfølgingen både fra kulturinstitusjonenes og lærernes side. Læringsmålene kan brukes som verktøy i evalueringen av opplegget, og et videre argument for utvidelse av samarbeidet mellom kulturinstitusjonen og skolen. Oppsummerende kan en si at lærerne setter pris på et fritt valg av kulturtilbud og foretrekker å velge innenfor et etablert rammeverk gjerne i form av en koordinerende ledelse og en god planleggingshorisont. De opplever at de får god informasjon fra kulturinstitusjonene, og foretrekker å motta denne informasjon elektronisk. Lærerne etterspør relevans for å kunne bruke det bredere i undervisningen. For å imøtekomme dette kan det være nyttig å sette seg inn i kompetansemål og undervisningsplaner i argumenteringen for bruken av kulturarrangement i skolen. Innspillene til tiltak inkluderer å etablere gode samarbeidsgrupper som møtes jevnlig for å diskutere hvordan skolen og kulturinstitusjonene best mulig skal samarbeide, etablere kulturformidlerstillinger på institusjonene, utarbeide en plan som er tilrettelagt undervisningsplan og kompetansemål, samt forbedre og utvide Kulturbillett-tilbudet.
Workshop Workshopen tok for seg diskusjon av tre spørsmål, samt arbeid med en formidlingsplan rundt temaet Norsk historie. Diskusjonsdelen dreide seg om umiddelbare reaksjoner på undersøkelsen; om nytteverdien, hvordan det kan være med å øke bevisstheten rundt positive sider, forbedringspotensialet og hvilke konkrete endringer en kan utrette. Foreslåtte endringer av dagens praksis: - Tydeliggjøring og forenkling av tidshorisonter og logistikk - Kan lages en internettside med en database på alle tilbudene geografisk, søkbart på tidspunkt kalenderfunksjon, tema og læreplanmål på nasjonalt nivå (skoleturer), også utenfor DKS med hel- og halvårsplaner. - Økt samarbeid mellom kulturinstitusjoner, pakkeløsninger samt bruke formidlernettverket mer aktivt - Bli flinkere til å sende ut nyhetsbrev om aktuelle tilbud også før det er klart om det er dekket av DKS - Rapporten kan brukes til å påpeke behovet for pedagogisk kompetanse innen kulturorganisasjoner: Pedagogisk kunnskap og kompetanse bør utbedres - Endre på holdninger til skole, lærer og elever: Læreplanen kan tolkes fra institusjonens kulturfaglige synspunkt - Være ute i god tid. Langtidsplanlegging er positivt og kan kommuniseres bedre med skolene - Være åpen for å reise ut til skolene. - Behov for kompetansebygging (kursing, og lignende) når det gjelder å skreddersy opplegg og lage skolemateriell for å knytte kulturtilbud til skolene - Tydelighet i tilbud, bruker et språk som er tilpasset målgruppen konkret informasjon om hvordan det skal skje. Formuleringer det må være ærlig og overbevisende. - Bevissthet i planleggingsstadiet uten å miste kjernen i kunsten
Formidlingsplan: Alt begynner med kulturinstitusjonens kreative uttrykk. Videre bør en formidlingsplan inkludere en presisering av: - Målsetting - Kompetansemål - Målgruppe (alder) - Varighet (tid) - Kapasitet (antall elever og lærere) - Didaktiske metoder (begrunn valgene av formidlingsmetode) - Markedsføringsplan (hvordan nå publikummet) - Virkemiddel (hvordan nå målsetningen) - Kort beskrivelse av praktisk gjennomføring (hva er det detaljerte programmet) - For- og etterarbeid - Tittel og ingress til DKS (salgsvinkel) - Evalueringsmetode (etterarbeid, spørreskjema, internevaluering)