Lillehammer kommune Fagutvalg for helse og omsorg MØTEINNKALLING Utvalg: Fagutvalg for helse og omsorg Møtested: Sandvig Møtedato: 08.11.2017 Tid: 09:00-13:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 61 05 05 52 eller på mail: hilde.larsen@lillehammer.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 22/17 ORIENTERINGER - FAGUTVALG HELSE OG OMSORG 8.11.17 23/17 LÆRLINGESTRATEGI FOR LILLEHAMMER KOMMUNE 2018-2021 Lillehammer, 01.11.17 Lise J. Haugstad Leder
Sak 22/17 ORIENTERINGER - FAGUTVALG HELSE OG OMSORG 8.11.17 Saksbehandler: Hilde Larsen Arkiv: 033 17/10618-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 22/17 Fagutvalg for helse og omsorg 08.11.2017 Forebyggende hjemmebesøk v/to-leder Anja Myhre og ergoterapeut Kristine Holen Klæboe Tilsynsrapport, orientering, v/kommunalsjef Ragnhild Bakken og TO-leder Marian Sortland Orientering om omstillingsplan helse og omsorg, v/kvalitetssjef Bjørn Kristiansen Orientering om oppfølging budsjett 2017, v/leder ressursgruppa Randi Øverhaug Sagheim Budsjett 2018 helse og omsorg, orientering, v/leder ressursgruppa Randi Øverhaug Sagheim Budsjett 2018 velferd, orientering v/kommunalsjef Ragnhild Bakken Presentasjon av møteplan 2018, v/leder Lise J. Haugstad Rådmannen legger saken fram uten slikt forslag til K O N K L U S J O N: Lillehammer, 01.11.17 Lise J. Haugstad Leder Side 2
Sak 23/17 LÆRLINGESTRATEGI FOR LILLEHAMMER KOMMUNE 2018-2021 Saksbehandler: Monica Knapkøien Arkiv: 17/10581-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato / Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur 09.11.2017 23/17 Fagutvalg for helse og omsorg 08.11.2017 / Formannskapet 14.11.2017 / Kommunestyret 30.10.2017 Vedlegg: Lærlingestrategi for Lillehammer kommune 2018 2021. Utrykt vedlegg: Link: Følge opp lærling i bedrift, Utdanningsdirektoratet Sammendrag: I denne saken fremmer rådmannen «Lærlingestrategi for Lillehammer kommune 2018 2021.» Bakgrunn: Lillehammer kommunes lærlingestrategi for 2014-2017 ble vedtatt høsten 2013. Strategien omfatter lærlingordningen for videregående utdanning. Revidert strategi for perioden 2018 2021 fremmes med bakgrunn i Kommunestyret vedtak i sak 100/16: «Kommunestyret viser til vedtatte lærlingestrategi 2014-2017. Kommunestyret ber rådmannen revidere strategien i løpet av 2017 og fremme egen sak for perioden 2018-2021. Hensikten med revisjonen er å øke måltallet fra 1 til 2 lærlinger pr tusen innbyggere. I tillegg skal det som et minimum vurderes hvilke fag kommunen kan tilby lærlingplasser i, hvordan opplæringen kan skje mest hensiktsmessig, samt økonomien i ordningen.» Fakta: Regjeringen og partene i arbeidslivet har signert ny samfunnskontrakt. Målet med den nye samfunnskontrakten er å sørge for at alle kvalifiserte elever som ønsker det, skal få tilbud om læreplass. KS landsting 2016 anbefaler kommuner og fylkeskommuner å etablere flere læreplasser i kommunal sektor med minst 2 pr 1000 innbyggere pr. år. Lærlingestrategien for 2018-2021 skal bidra til at målsetting om inntil 2 lærlinger per tusen innbyggere nås. Opplæringen kan også bidra til at Lillehammer kommune rekrutterer kvalifiserte fagarbeidere i framtiden. Side 3
Kommunen er per i dag godkjent lærlingebedrift innen fagene institusjonskokk, helsefagarbeider, kontor- og administrasjon og barne- og ungdomsarbeider. Godkjenning innen kontor- og administrasjonsfag er gjennomført i inneværende periode. Siden lærlingestrategien for 2014-2017 ble vedtatt er målet om å ta inn en lærling per tusen innbyggere i hovedsak nådd, med 27 lærlinger i et opplæringsprogram gjennom et år. Et fåtall lærlingkontrakter har blitt hevet underveis og noen får forkortet læretid på grunn av tidligere praksis. I noen tilfeller har vi kunnet fylle den midlertidige ledige kapasiteten med lærlinger som har ønsket overføring fra andre kommuner, og kunnet tilby plass til lærlinger som ikke har fått plass tidligere. Det er også i perioden gitt tilbud til lærekandidater. En lærling går inn i et opplæringsløp som tilsvarer en 100% stilling, og lønnes etter tariffestet fagarbeiderlønn med lønnssats på 333.300 kroner per år - 391.400 kroner inklusive sosiale utgifter. I henhold til hovedtariffavtalen er det valgt å lønne lærlingen etter en progresjon i utbetalingen, slik at de mottar 30 % første halvår som trappes opp til 80 % siste halvår. Virksomheter som har lærlinger mottar et tilskudd på 151.500 kroner for to års læretid per lærling, som utbetales av Oppland fylkeskommune. Dette fordeles over 4 terminer, med om lag 75.000 kroner årlig. Tilskuddet dekker litt i underkant av 40 % av lønnsutgiftene i snitt. Egenandelen for virksomhetene er vurdert å være den verdiskapningen elevene bidrar med på arbeidsplassene. For å styrke det økonomiske tilskuddet til arbeidsplassene er det i inneværende strategiperiode opprettet en intern kommunal tilskuddsordning. For budsjett 2017 er tilskuddsrammen på 1,6 millioner kroner, hvilket tilsvarer snaut 60.000 kroner per helårs lærling per år. I løpet av en to års læretid har virksomheten en egenandel på totalt 121.500 kroner, vel 30%. Som en del av gjeldende strategi tilbys to lærlinger hvert år 100 % fast stilling i Ressursavdelingen knyttet til tjenesteområdene Lillehammer helsehus og Hjemmetjenesten. Dette er et rekrutteringstiltak. Vurdering: Gjeldende lærlingestrategi er i sluttfasen, og det er gjennomført en egenevaluering av måloppnåelsen, som også er et grunnlag for revidert strategidokument for perioden 2018 2021. Hovedtrekk fra evalueringen: Lærlingestrategien for perioden 2014-2017 vurderes å ha hatt effekt. Målet om 1 per tusen innbygger er i hovedsak nådd, med noen nødvendig tilpasninger underveis. Lærlingene får i all hovedsak gode resultater på fagprøven, noe som i tillegg til motiverte lærlinger, viser at organiseringen og opplæringen av lærlingene er hensiktsmessig. To lærlinger innen helsefag har hvert år konkurrert seg inn i to 100 % stillinger til Ressursavdelingen for tjenesteområdene Lillehammer Helsehus og Hjemmetjenesten, og flere av disse er i ettertid i full jobb i en fast avdeling. Det økonomiske tilskuddet, både fra fylkeskommunen og internt kommunalt tilskudd, er vesentlig for å kunne dekke lønnskostnadene til lærlingene i en allerede stram økonomi ute i tjenestene. Ny lærlingestrategi for 2018-2021 har tre strategiske mål for perioden: 1.0 Lillehammer kommune skal nå målsettingen om 2 lærlinger per 1000 innbygger. Side 4
2.0 Lillehammer kommune skal aktivt benytte lærlingordningen til å rekruttere kvalifiserte arbeidstakere. 3.0 De kommunale arbeidsplassene får 100% dekning av lønnsutgifter for inntak av lærlinger. Til hvert strategisk mål ligger det resultatmål og tiltak. I dette saksframlegget omtales i hovedtrekk de strategiske målene og utvalgte resultatmål og tiltak. Strategisk mål 1.0 - Antall lærlinger og fag: Målet om å kunne tilby læreplass til 2 lærlinger per tusen innbyggere i løpet av planperioden er et krevende mål. Dersom økningen kun skal gjennomføres ved inntak i eksisterende fag vil belastningen ut i tjenestene bli for omfattende. For å lykkes med denne målsettingen er kommunen avhengig av godkjenning i flere fag. Samtidig er det noen begrensninger i andre aktuelle fagområder, da arbeidsoppgaven som gjøres i kommunen ikke nødvendigvis har tilstrekkelig bredde og omfang til at godkjenning kan gis. Mulige nye fag er lærlingeplasser som byggdrifter, aktivitør, rørlegger, elektriker, maler, mv. Der vi ikke kan tilby målene i opplæringsplaner for de ulike fagene i sin helhet, er det mulig å tenke et modulbasert lærlingeløp der Lillehammer kommune samarbeider med andre lærebedrifter. Det er igangsatt samtaler med Oppland fylkeskommune om denne mulige løsningen, uten at det er konkludert om det kan gjennomføres. For å lykkes med målsettingen vil det også være behov for å iverksette tiltak for å rekruttere søkere til lærlingeplassene. Det er etablert et samarbeid med videregående skoler med tanke på å tilby praksisplasser i de fagene vi vurderer å ta inn. Dette gjøres allerede innen helsefag, barne- og ungdom og institusjonskokk. Ved å ha elever i praksis får kommunen vist seg fram som en mulig lærebedrift, og kunne bidra til økt antall søknader i framtiden. I tillegg undersøkes muligheten for en utprøving av en vekslingsmodell i løpet av planperioden. Vanlig lærlingeløp er 2 år på skole etterfulgt av 2 år i bedrift, mens vekslingsmodellen kombinerer skole og praksis tettere. En slik modell krever en langsiktig planlegging rundt den enkelte lærling som går over flere år. En slik ordning fordrer tett dialog med Oppland fylkeskommune. Økningen til 55 lærlinger bør gjennomføres trinnvis og i takt med eventuelle nye fag. Det vil i så fall bety en gjennomsnittlig økning på 7 per år. Strategisk mål 2.0 Organisering av opplæringen, kvalitet i utdanningen og rekruttering En godkjent lærebedrift må ha faglige ledere og instruktører i hvert fag. I dag er ordningen organisert slik at det overordnede administrative ansvaret ligger til HR-enheten, og det faglige ansvaret ligger hos faglige ledere innen hvert fagområde. Ansatte som har rollen som faglige ledere har det som en del av flere arbeidsoppgaver. De faglige lederne har ansvar for å følge opp den faglige opplæringen og for å gjennomføre obligatorisk halvårsevaluering/tilbakemelding til lærlingene. I tillegg har hver lærling tildelt en instruktør. Instruktøren følger eleven på sin arbeidsplass, og har dette som en del av sine øvrige arbeidsoppgaver. Instruktørene mottar et funksjonstillegg med lønnssats på 10.000 kroner årlig. Målet er at flest mulig består fagprøven og blir fagarbeidere som kommunen og samfunnet har behov for i framtiden. Lærlinger på en arbeidsplass vil bety en faglig utfordring for arbeidsplassen og for de som jobber der. En god læretid forutsetter kvalitativt godt opplegg og Side 5
gode holdninger på arbeidsplassene. Dette stiller krav til de virksomhetene som tar imot lærlinger, og det er viktig å skape en balanse i det å ta imot flere lærlinger og det og ikke presse virksomhetene for hardt. Dette handler om å ha nok menneskelige ressurser til å ta imot og veilede lærlinger på en god måte, samtidig som tjenestene skal utføres på en tilfredsstillende måte hos tjenestemottaker. Det skal settes av tid til opplæring og veiledning, og det kan ofte være en utfordring i en travel hverdag å frigjøre instruktører fra arbeidsoppgaver i tjenesten for å veilede lærlingen. Dagens organisering av lærlingeordningen vurderes som hensiktsmessig. Organiseringen har bidratt til måloppnåelse med kvalitativt god faglig opplæring, og hvor de aller fleste lærlingene består fagarbeiderprøven. Kommunens organisering og oppfølging har også vært tema i en internsamling i Oppland Fylkeskommune, med bakgrunn i gode resultater. I praksis fungerer HR-enheten som et opplæringskontor, sammen med de faglig ansvarlige i sektorene. Samarbeidet med fylkeskommunen, og økonomien i ordningen, skiller ikke mellom opplæringskontor og en lærebedrift av kommunens størrelse. Ved ikke å etablere et eget sentralt opplæringskontor, er rådmannens vurdering at helheten i ordningen ivaretas bedre, gjennom tett kobling til faglig utvikling i sektorene, strategisk kompetansestyring og rekruttering. Det anslås at det går med ca. 1,5 årsverk i administrativt og faglig ansvar, i tillegg til opplæring og veiledning som gis av instruktørene på arbeidsplassene. En mer sentralisert instruktørordning har vært vurdert. På grunn av omfanget i ordningen, og kravet til bredde i praksis fra flere arbeidsplasser, vurderes det at instruktører med tilhørighet til den enkelte arbeidsplass er viktig for kvaliteten i utdanningen. Det er tilsvarende løsning som hos sammenlignbare kommuner. Ved aktiv bruk av lærlingordningen som rekrutteringsarena vil Lillehammer kommune også kunne få tilgang til kvalifiserte fagarbeidere i framtiden. Dette kan gjøres gjennom å videreutvikle dagens ordning ved å rekruttere flere lærlinger direkte inn i ledige stillinger de er kvalifisert for. Her må rutiner utvikles og innarbeides i planer etter drøfting med tillitsvalgte. Strategisk mål 3.0 - Ressurser til opplæring - økonomi: Lærlingestrategiens tredje strategiske mål er at den kommunal tilskuddsordningen skal økes utover dagens omfang, til en 100% dekning av lønnsutgiftene for lærlingene ute på arbeidsplassene. Dekningen vil være en kombinasjon av statlig tilskudd og internt sentralt tilskudd. Den kommunale tilskuddsordningen har hatt en positiv effekt, med bakgrunn i allerede stramme rammer ut i tjenesten. Det kan være vanskelig å skape et engasjement for inntak av lærlinger, med økte lønnsutgifter som en konsekvens, samtidig med effektivisering av øvrige bemanning. Ved dobling av inntaket bør ordningen med kommunalt tilskudd, som minimum, følge utviklingen i antall lærlinger. Det betyr en økning fra 1,6 millioner kroner til 3,2 millioner kroner årlig. Ved trinnvis opptrapping tilsvarer dette om lag 400.000 kroner årlig. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 er det forslag til en økning på 2.500 kroner i statlig lærlingtilskudd over to år, noe som ikke endrer behovet for et sentralt internt tilskudd vesentlig. Ved målsettingen om 100% dekning av lønnsutgifter på arbeidsplassene må den sentrale budsjettposten økes med ytterligere 40.-60.000 kroner per lærling per år, med andre ord opp i mot en dobling av dagens budsjett. Ved 55 lærlinger inne til enhver tid tilsvarer dette ca 6 millioner kroner årlig i en sentral budsjettpost. Økt antall lærlinger øker også behovet for antall instruktører ute i tjenestene. Det er et behov for å kunne frikjøpe instruktører i deler av stillingen/vakter for å kunne følge opp flere, samt Side 6
kunne delta på instruktørkurs i regi av Oppland Fylkeskommune. Kvalitet i opplæringen fordrer kompetanse, tid til oppfølging og veiledning. Dette er særlig viktig i en tidlig fase da opplæringsbehovet er størst og verdiskapingen er minst. En lærling kan ikke jobbe alene. Det er beregnet at 50 % av læretiden gir verdiskaping til arbeidsplassen, gjennom at arbeidstedene kan dra nytte av lærlingen som arbeidskraft. Ved å lette den økonomiske situasjonen til virksomhetene, ved å gi mer støtte til lønnsutgifter og frikjøp av instruktører, vil verdiskapingen bli tydeligere og en ekstra ressurs i en krevende hverdag. Konklusjon: Målsettingen om å tilby 2 lærlinger pr. 1000 innbygger læreplass i løpet av perioden 2018-2021, betyr at organisasjonen Lillehammer kommune vil ha en opptrapping fra 27 til 55 lærlinger. Det er en krevende målsetting ressursmessig - både administrativt, faglig og økonomisk. Skal målet nås er det ikke tilstrekkelig å øke antallet lærlinger i fagene kommunen allerede er godkjent for, men nye fag må inn. Noe som mest sannsynlig vil kreve samarbeidsløsninger med andre virksomheter/bedrifter. Økningen vil også medføre økt behov for antall instruktører, og frikjøp i deler av stilling/vakter bør vurderes. Det kommunale tilskuddet som allerede er etablert er et viktig tiltak for å lykkes. Dagens nivå på 1,6 millioner kroner bør søkes utvidet til minimum på samme nivå som i dag, etter hvert som opptrappingen gjennomføres. Det betyr en økning fra 1,6 til 3,2 millioner kroner i sentralt avsatt budsjettpost på årsbasis. En 100% dekning av lønnsutgiftene er en videre målsetting, men må løpende vurderes i forhold til kommunens samlede økonomiske situasjonen og nødvendige prioriteringer. Organisering av ordningen bør følge dagens modell, som er tilnærmet likt et opplæringskontor. Framover vil kommune Norge ha redusert tilgang på fagarbeidere med ulike fagbakgrunn. Utdanning av lærlinger i ulike fag er en viktig rekrutteringsbase for framtidige medarbeidere i Lillehammer kommune. Gode strategier og tiltak er viktig for å svare opp samfunnsoppdraget, og for å styrke muligheter for framtidig rekruttering. «Lærlingestrategi for Lillehammer kommune 2018-2021» er et strategidokument som skal bidra til måloppnåelsen. Rådmannen anbefaler derfor at kommunestyret vedtar «Lærlingestrategi for Lillehammer kommunes 2018 2021.» Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Kommunestyret vedtar «Lærlingestrategi for Lillehammer kommunes 2018 2021.» Lillehammer, 27.oktober 2017 Tord Buer Olsen Rådmann Sidsel Brath HR-sjef Side 7