Fagmøte, Grovfôr Østfold/Akershus/Vestfold/Buskerud 7-8. April 2010 Tema: Grovfôrkvalitet, gjæringskvalitet, Bruk av ensileringsmiddel
Lars Terje Nyhus Rådgiver, TINE Medlem av Topp Team Fôring lars.terje.nyhus@tine.no Tlf.: +47 9112 1885
Konservering av gras * Tørking * Ensilering
Tørking og høyberging blir ikke berørt!
Ensilering Ensilering vil si å gjøre lagringsstabilt -> Dvs senking av ph (3,8-4,2) -> Stenge ute oksygen -> Hindre vekst av uønska mikroorganismer To alternativ til ph senking: * Tilsetting av syre * Fermentering av sukker til mjølkesyre
4 kategorier tilsetningsstoffer Fermenteringsstimulatorer (Melasse, bakteriepreparater) Fermenteringshemmere (organiske, uorganiske syrer) Bedret aerob stabilitet (propionsyre, benzosyre) Absorbenter og næringsstoffer (bygg ol.)
Syretilsetting Maursyre * mest brukt * mest kjent * sterk syre * korrosiv * etsende * Historie? Andre syrer * Propionsyre * Mjølkesyre * Benzosyre * mfl * Blandingsprodukter feks GrasAAT, Promyr, Ensil m.fl.
Fermentering Mjølkesyrebakterier finnes naturlig i gras, og fermenterer sukker i graset til mjølkesyre som senker ph. Mjølkesyrebakterier kan tilsettes for å bedre/sikre fermenteringa (Siloferm, Natuferm, Biomax-E, Sil-All 4x4 TM, m.fl.) Sukker kan tilsettes for å bedre/sikre fermenteringa (Howden, melasse, myse m.fl.) Sterk nitrogen gjødsling, mye nedbør, og lite sol reduserer sukkerinnholdet i graset
Legging av silo (De 8 T-ene) Tidlig slått, helst findelt masse Tette siloer, med vannlås Tilstrekkelig mengde med konserveringsmiddel Tempo i nedlegginga Tråkking og jevn fordeling av massen Tett dekking Tilstrekkelig press Ta hensyn til gassfaren
Krav til god surfôrkvalitet Mindre enn 8% NH3-N av total N 12-30 g/kg Ts Eddiksyre (0,3-0,8%) 40-100 g/kg Ts Mjølkesyre (1,0-1,8%) Maks 4,0 g/kg Ts Smørsyre (Mindre enn 0,1% ) Maks 100 g/kg Ts organiske syrer ph 3,8-4,2 Maks 8,0 g/kg Ts Etanol, (mindre enn 0,2%)
Smørsyrebakterier og ph Gode vekstforhold for klostridier: o Lågt tørrstoffinnhold o Lågt sukkerinnhold o Høg ph o Høg temperatur o Sein innlegging og tildekking Optimal ph for klostridier: 7,0-7,4 Rask ph <4,2 sterk hemming av klostridier går over i sporeform Melkesyrebakterier Smørsyrebakterier Planteånding Proteinnedbrytning Aktivitet, % 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 3,5 4 4,5 5 5,5 6 6,5 7 7,5 ph i graset
Gjæringsprodukter er høgast ved lågt tørrstoff-innhald Syrer (inkl. enkeltvise) + NH3-N sortert på TS-%-grupper. % g/kg TS % av total-n g / kg TS g/kg TS g/ kg TS g/kg TS TS-% Middel TS Sum syrer NH3-N Mjølkesyre Eddiksyre Smørsyre Propionsyre < 20 18,4 99,0 11,9 64,2 29,2 5,1 0,5 20-23,9 22,0 93,6 10,3 67,1 23,3 3,0 0,3 24-27,9 25,4 87,6 9,7 66,1 19,1 2,0 0,3 28-31,9 29,7 70,6 9,7 53,8 14,6 1,7 0,5 > 31,9 38,3 47,8 7,9 36,1 10,3 1,1 0,4 Middeltal basert på velså 16.000 gjærings-analyser i åra 2000 - til ca. 1. juni 2007,
Sterk gjæring gir redusert surfôropptak 11,0 Surfôropptak, kg tørrstoff/dag 10,5 10,0 9,5 9,0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Mjølkesyre, g/kg tørrstoff Huhtanen, 1993
Surfôropptak Opptak ved økende innhold av organiske syrer (Heikkilä et al. 1989) 24
Næringstap ved ensilering Tap i % av innlagt materiale Tørrstoff Vellykket 7-10 Mislykket 15-20 Nettoenergi 10-14 20-30 Fordøyelig protein 12-15 30-40 Karoten (Vitamin D) 20-30 50-80 Breirem 1967
Hva kjennetegner EK medlemmer med dårlig lønnsomhet? (TMS 1998) Høye variable kostnader pr liter mjølk Små inntekter av kjøtt og livdyr Sjukdomsproblemer, mastitt Bruker lite konserveringsmiddel Unøyaktig kraftfôrtildeling og fôrrapportering Stort kraftfôrforbruk pr årsku
Hva kjennetegner EK medlemmer med god lønnsomhet? (TMS 1998) Stor andel av inntekta fra slakt og livdyr Lave variable kostnader pr liter mjølk Billig grovfôr pr Fem Rikelig grovfôr av god kvalitet Nok ensileringsmiddel God dyrehelse Mange kalver pr årsku
Kostnader pr liter levert mjølk (EK 2001) Ensileringsmiddel Plast Såfrø Sprøytemidler Kalk Gjødsel Inseminering Dyrlege Forbruksartikler Kraftfôr 4,0 øre 3,5 øre 3,5 øre 0,5 øre 1,0 øre 14,0 øre 4,5 øre 4,0 øre 6,5 øre 91,0 øre Hvor er det mest lønnsomt å spare?
Korleis unngå for mykje NH 3 -N i surfôret? NH 3 -N i % av total-n Godt < 8,1 Brukbart 8,1-12 Dårleg 12,1-18 Mislykka >18 Høgt innhald av NH 3 -N skuldast varmgang gjev redusert proteinkvalitet i surfôret. nedsatt fôropptak. I ei samanstilling av finske forsøk var nedgangen i surfôropptak ca. 2 FEm når mengde NH 3 -N auka frå 5 til 15 % av total-n. 35
NH3-N i % av total-n, 2002 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 <=5,0 5,1-8 8,1-12 12,1-16 16,1-20 >=20,1 5,3 5,1 4,9 4,7 4,5 4,3 4,1 3,9 3,7 3,5 Antal ph Av 3100 prøvar var 6-700 stk over 12 % NH 3 -N 37
Anbefaling av ensileringsmidler Rått gras 12-18% TS Moderat fortørket 18-25% TS Fortørket 25-35% TS Sterkt fortørket >35% TS Ensil Maursyre + + + + + + + + + + + GrasAAT Lacto + + + + + + ++ + GrasAAT Pluss + + + + + + + + + Ensil 1 + + + + + + + + + Promyr + + + + + + + + + + Fôrsil (Nytt 2010) +++ +++ ++ + Fôrsil pluss (Nytt 2010) + ++ +++ +++ Howden silovæske (+) + + + Biomax E (+) + + + Feedtech Silage II (+) + + + Sil-All 4x4 (+) + + + ++ Kofasil LP + + + + + + Kofasil Ultra + + + + + + +
Effekt av gjæringsprodukter i surfôr på AAT og PBV verdien 160 150 140 130 Proteinverdi (relativ) 120 110 100 90 80 70 60 AAT PBV 50 40 40 60 80 100 120 140 160 Gjæringsprodukter, g/kg TS
Virker det? Lønner det seg?
Effekt av ensileringsmiddel på tilvekst Tilvekst i g/dag År 1 År 2 År 3 Uten 910 292 837 Maursyre 1050 483 953 Effekt av ensileringsmiddel + 140 + 191 + 116
Fett- og protein-% i mjølk ved ulikt innhald av organiske syrer i surfôret. Totalt syreinnhald, g/kg TS Surfôropptak kg TS Mjølk, kg /dag < 70 70-85 85-100 100-125 > 125 10,2 10,0 9,6 9,2 8,2 22,3 22,0 22,0 22,1 21,0 Fett-% 4,70 4,59 4,50 4,37 4,30 Protein- % 3,25 3,21 3,14 3,10 3,09 TINE Region Øst-fôringsgruppa
Syretilsetning Maursyre l/t 0 2 4 6 ph 4,38 3,82 3,71 3,67 Rest sukker, % av ts 0,3 1,9 3,7 9,2 Totalt syrer, % av ts 12,6 9,6 6,1 2,7 NH 3 N, % av N 10,3 4,6 2,8 2,1 Berekna auke i g AAT /FEm p.g.a. auka mikrobeprotein-prod. 0 +8 +10 +16 TINE Storfeskole: Pengar i grovfôr Høsten 2002 16
Effekt av Kofasil Ultra i rundballer Gras med 27,2 eller 41,4% tørrstoff. NB! Dosering av Kofasil Ultra ble for lav i forhold til anbefalt. Referanse: Mo 2004, Rapport fra Inst. For husdyrfag, NLH, RB-11. Moderat fortørking (27% TS) Sterk fortørking (41% TS) Uten tilsetning GrasAAT Plus 3 l/t Kofasil Ultra 2,5 l/t Smørsyre g/kg TS 11 1 2 Sukker (WSC) % av TS 5,5 11,6 11,1 Smørsyre g/kg TS 3 0 0 Sukker (WSC) % av TS 8,4 13,0 11,8 Date: 2003-11-18 - Page: 45
Fôropptak med lam i Island (Gudmundsson 1997) Surfôropptak, g TS/kg stoffskiftevekt 70 65 60 GrasAAT Untreated 55 50 25 30 35 40 45 50 55 60 Tørrstoffinnhold i surfôret, %
Tilvekst hos blålam på rundballer med og uten GrasAAT (Gudmundsson 1999) Tilvekst, g/dag 160 140 120 100 80 60 40 20 0 27% TS 43% TS Uten tilsetning GrasAAT 3-4 l/t Slakteprosent økte fra 40,5 Ensilering, uten tilsetning Topp Team Fôring til 41,6% med GrasAAT
Antall Listeria-bakterier (L.monocytogenes) i surfôret Stewart 1991, Greenmount College, Nord Irland) Godt surfôr Skjemt surfôr Tilsetning (Antall pr gram fôr) (Antall pr gram fôr) Uten 122 230.000 Kofa flytende 6 9
Kofasil Ultra reduserer mugg i rundballer med 40%TS (Lingvall 1997) 100 % av ballene med mugg 80 60 40 20 Uten Med Kofasil Ultra Hydro Agri Norge 0 4 x svart plast 4 x hvit plast 6 x svart plast 6 x hvit plast
Fordeler med fortørking: Mindre transport av vatn Mindre/Ikke pressaft Reduserer/Hindrer smørsyregjæring Øker kapasiteten på høsteutstyret Enklere håndtering ved uttak Begrenser gjæringa i surfôrmassen Økt fôropptak Totalt mindre bruk av ensileringsmiddel
Förtorkning Bättre förutsättningar för ensileringsprocessen Fler kg ts per bal - mindre plaståtgång 54 Anders Christiansson 2010-04-12
Ensileringsmedel Ensileringsmedel kan inte ersätta god teknik men ger en extra försäkring vid ogynnsamma förhållanden samt förbättrar en bra ensilering 55 Anders Christiansson 2010-04-12 Ju mera svårensilerad grödan är desto mera större värde har ensileringsmedel Grödans ålder Grödans sammansättning Låg sockerhalt/ förtorkningsgrad/sönderdelningsgrad Långsam inläggningstakt Låg ts-halt
Ensileringsmedel 2 56 Anders Christiansson 2010-04-12 Syror: snabb ph-sänkning, sparar socker, jäsnings-förluster, smaklighet, bättre lagringsstabilitet Myrsyra: klostridieskydd, ej mögelsvampskydd Propionsyra: skyddar även mot mögel/jäst fungerar bäst vid lägre ts-halt (max 30-35%) Salter: hämmande på klostridier, jäst och mögel
Ensileringsmedel 3 57 Anders Christiansson 2010-04-12 Natriumbensoat: jäst/mögel Kombinerade preparat ex. Kofasil Ultra hämmar både jäst, mögel och klostridier (25-45% ts) Mjölksyrabakterier Kräver hög sockerhalt Nya preparat bildar syra vid hög ts, exempel Lactisil 200 NB, hämmar klostridier och mögel
Ensileringsmidler og dosering Maursyrebaserte best mot feilgjæring og for å begrense gjæringsintensitet i fuktig surfôr o Maursyre best i å senke ph o Vanlig dosering for å hindre feilgjæring o Økt dosering mer begrensa gjæringsintensitet o Maksimere fôropptak: øke dosering 1,5-2 ggr. i silofôr, øke 1-1,5 ggr. i rundballer (pga. generelt svakere gjæring) Økt tørrstinnhold redusert gjæringsintensitet o Relativt høgt innhold restsukker o Redusert behov for tilsetting for å unngå feilgjæring Fôrsil Ensimax GrasAAT Lacto Ensil 1 Maursyre 85% Ensil maursyre
Ensileringsmidler og dosering Økt tørrstoff + økt utviklingstrinn fôrvekster gir økte pakkeproblemer og fare for luftinnslipp o God kutting/knusing viktig o Økt fare for muggproblemer o Maursyre hemmer ikke mugg- og gjærsopp Propionsyre og benzosyre mot mugg- og gjærsopp o Best virkning ved låg ph blanding med maursyre o Muggeffekt sterkt doseavhengig, f.eks. 4 l GrasAAT Plus Kofasil Ultra også god mot mugg- og gjærsopp o Eneste med direkte virkning mot anaerobe sporer o Kun til rundballer, pga. risiko for nitrøse gasser Fôrsil Pluss FNC Silage 2000 GrasAAT Eco GrasAAT Plus Ensil Pluss Kofasil Ultra
Ensileringsmidler og dosering Tilsetning av mjølkesyrebakterier, ved gode ensileringsforhold o Stimulerer mjølkesyregjæring o Fortrinnsvis ved høgt tørrstoffinnhold o Kan bli for kraftig mjølkesyregjæring ved rått fôr o Evt. med enzymer for å frigjøre sukker til gjæring Animal Biosa Biomax R Feedtech Silage F 3000 Josilac Feedtech Silage F 22 Sil-All 4x4
Ensileringsmidler og tørrstoff-% 100 80 60 40 20 0 TS-% i graset 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 GrasAAT Lacto Silo og rundballer GrasAAT Plus Rundballer Kofasil Ultra Kilde: Hindre varmgang Unngå mugg Konservere sukker Mindre smørsyre (sporer) Begrense gjæring Øke AAT-verdien Øke fôropptaket Øke produksjonen Relativ nytte av ensileringsmiddelet Silo (rundballer) Økologisk GrasAAT Eco
Rask ph-senking mindre smørsyre Rask ph-senking: sporer hindres i å gå over i bakterieform unngår formering Kort kutting/knusing gir raskere fermentering Tilsetningsmiddel liter/ tonn Smørsyre, g/kg tørrstoff Antall klostridiesporer pr. g surfôr A. Tørrstoff: 24 % Uten tilsetning Eddiksyre Maursyre Melasse 0,0 4,5 4,0 35,0 2,0 0,8 0,1 0,26 240 000 51 000 9 500 32 000 Foraform 4,7 0,29 8 900 B. Tørrstoff.: 29 % Uten tilsetning Melasse NO 2 + hexametylentetramin (Kofa) 0,0 38,5 2,2 0,4 0,1 0,1 70 000 6 000 6 000
Bakdeler med fortørking: Mer porøs masse ved innlegging Krever mer kutting og press Økt fare for muggdannelse Dyrere høstelinje Vær mer forsiktig med fortørking av svært utvokst gras
The end!
Grasutvikling 74
Tilvekst av beitegras Tilveksten av beitegras gjennom vekstsesongen på Jæren (Pestalozzi, 1984) 75