Medlemsbladet for Landbruk Nordvest BA. Nr. 3/ årgang 30

Transkript

1 Medlemsbladet for Landbruk Nordvest BA Nr. 3/ årgang 30 Smånytt Fagmøte (se side 3) Svenn Arne Lie, tidligere NILF- forsker kommer for å snakke om utviklinga i landbruket. Onsdag 26. mai på Batnfjorsøra, se program side 3. Fra markdag på Halsanaustan i juni Tips om stakksilo/plansilo finner du på side11. Innhald Medlemskontingent Faktura for medlemskontingent er nå sendt ut. Dersom arealgrunnlaget ikke er riktig, vennligst gi beskjed umiddelbart. Da sender vi ny faktura med riktig areal. E-post adresse og mobilnummer Vi vil gjerne ha e-post adressa til alle våre medlemmer. Da kan vi sende deg fagmeldinger og annet nytt på e-post. Gi også beskjed om skifte av mobilnummer. Bladet er gjeve ut av Landbruk Nordvest BA Aktuelt frå tjenesteavdelingen... 2 Møte om strukturrasjonaliseringa.. 3 Frå årsmøtet... 4 Frå skipingsmøtet... 5 Val av ensileringsmiddel... 7 Ensileringsmidler Nytt om grashøsting Melkerobot, koster den meir enn den smaker, del Sporer et problem i Melkeproduksjonen Beitetips om våren Tenk sporar under slåtten Bruker du ureatallet? N-gjødsling og utslag på protein i fôret Pionerblandinga Direktesåing Leiekjøringspriser Bare lappen er ikkje godt nok.. 30 Styrer du etter regnskapet? Våronna - starten på neste år Sauer på treflis hos Nils Engdal. 34 Banvel godkjent til bruk i korn Klebemiddel i korn og potet Ugras - sprøytetips Vårklargjøring av sprøyta Ugrasmiddel i eng og beite Gåsa til ergrelse og glede Intervju med Øystein folden Koster hjorten meir enn han smakar? Forsøk med haustbeite til lam

2 Avtale om akutt hjelp ved sjukdom på husdyrbruk Tekst Knut Reinset Landbruk Nordvest, avdeling Tenester, organiserer og administrerer avløysing i landbruket, til ferie og fritid og ved sjukdom. I tillegg administerer LNV landbruksvikarordninga. Det kan i enkelte tilfelle intreffe situasjonar ved sjukdom /ulykke der brukar(ane) ikkej er tilstades og kan gje nødvendige opplysningar om stell av dyr og bruk av utstyr til avløysar / landbruksvikar. Klauvskjæring Dan J Moen Fjeldset på Vågbø tar på seg oppdrag med klauvskjering. Han har kurs i faget og skaffa seg nødvendig utstyr. Ved behov kan han kontaktast på tlf Landbruk Nordvest ønskjer derfor å knytte til seg erfarne bønder, ev. avløysarar som kan kontaktast i akutte tilfelle for å stille opp og gje råd og vegleiing til avløysar / vikar i situasjonar der dei må ta over drifta. Vi reknar med at dette svært sjeldan vil bli aktuelt, men desto meir nødvendig om ein slik situasjon skulle oppstå. Vi er derfor interessert i å komme i kontakt med erfarne bønder / avløysarar som kan kontaktast for ein eventuell avtale om å stille opp i slike situasjonar. Kontakt Knut Reinset (Fasttelefonen til Nordmøre Landbrukstenester er sagt opp og blir stengt frå 31. mai.) Landbruk Nordvest Samla rådgjevingeteneste for landbruket Landbruksvikar Landbruk Nordvest BA søkjer etter landbruksvikar med arbeidsområde hovudsakeleg i Tingvoll Kommune. Landbruksvikaren bør ha god praksis frå landbruk / husdyrbruk og helst landbruksfagleg utdanning. Lønn og arbeidsforhold etter avtale. Overeinskomst ligg til grunn. Søknadsfrist 27. mai. Bruk av landbruksvikar Vi oppfordrar også brukarane i området om å ta kontakt for å inngå avtalar om bruk av landbruksvikaren for å sikre behovet for fritidsavløysing. For nærare opplysningar om stillinga, og bruk av landbruksvikar; kontakt: Knut Reinset, Tlf og / eller send søknad med attestar til Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndalsøra 2

3 Klima og strukturrasjonalisering i landbruket Tid/sted: Samfunnshuset på Batnfjordsøra, onsdag 26. mai kl Vi har invitert tidligere forsker i NILF, Svenn Arne Lie til Batnfjordsøra for å holde foredrag om utviklingen i landbruket. Han hevder at norsk landbruk verken er ressursmessig eller økonomisk bærekraftig, og viser blant annet til at: Matproduksjonen konsentreres og svekkes. Jordbruksareal og beiteareal står ubrukt. Importen av kraftfòr øker Bøndene har aldri tjent mindre enn i dag. Er dette en ønsket utvikling med tanke på samfunnspolitiske mål som: Klima- og miljøvennlig landbruk? God dyrevelferd? Jordvern og matsikkerhet? Å opprettholde et aktivt landbruk over hele landet? Vi serverer kortreist mat. Deltageravgift: kr 150. Påmelding til Arnar Lyche på tlf eller e-post arnar.lyche@lr.no innen fredag 21. mai. Arrangør: Møre og Romsdal Bonde- og Småbrukarlag Landbruk Nordvest hjelper til med det faglege, Alle er vel møtt!. 3

4 Tekst Ivar Bakken 14. april heldt Landbruk Nordvest årsmøte på Skarstua i Molde. 33 valte utsendingar frå 17 valdistrikt møtte saman med styret, 4 observatørar frå Nordmøre Landbrukstenester, 1 frå valnemnda og ordstyrar. Skipingsmøte etter samansluttinga med Nordmøre Landbrukstenestar vart halde rett etter årsmøtet. Styreleiar John Helde innleia årsmøtet med å fortelje kort frå arbeidet dette første året i Landbruk Nordvest. Det har vore mykje arbeid med å bygge organisasjonen og han såg fram til at rammene fell skikkeleg på plass. Han gav ros til dei tilsette som har gjort ein stor innsats for LNV. Målet er at dette skal bli ein aktør som blir etterspurt og som først og fremst landbruket i regionen har bruk for. Skattefri omorganisering I tillegg til årsmøtesakene; årsmelding og revidert rekneskap, vart det informert om arbeidet med å få klarlagt om skipinga av Landbruk Nordvest kan gjerast som planlagt utan at overføring av eigenkapitalen frå forsøksringane utløyser skatteplikt. Skattedirektoratet forlangar at slik overføring av kapital frå ei skattefri foreining skal inntektsførast. Prosessen med å få svar på dette spørsmålet om overføring av eigenkapital har teke lang tid. På grunn av føresetnaden frå dei tre forsøksringane om at omorganiseringa måtte gå skattefritt, eksisterer forsøksringane framleis på papiret. Kapitalen er inntil vidare lånt ut til Landbruk Nordvest. Norsk Landbruksrådgiving arbeider no med problemstillinga i forhold til skatteplikt for Rådgjevingstenestene i tilfelle der desse eventuelt må endre organisasjonsform frå skattefrie foreiningar til ei organisasjonsform som er skatteobjekt. Dersom dei ikkje finn ei positiv løysing på dette spørsmålet snart, kjem vi i løpet av året til å be dei tre forsøksringane om å halde årsmøte for å bestemme om dei fortsatt blir med i Landbruk Nordvest trass i at det må betalast skatt av eigenkapitalen som eventuelt blir overført.. Samanslutting med Nordmøre Landbrukstenester Samanslutning vart vedteke samrøystes med å vedta samanslutningsavtalen mellom LNV og Nordmøre Landbrukstenester med alle tilhøyrande dokument som skal leggast fram for skipingsmøtet. Resten av årsmøtesakene vart handsama av skipingsmøtet. Org. Styremedlem Personleg varamedlem (1 år) LNV Svein Skar Aure Sigmund Moen Trønsdal Rindal YRNF Knut Strand Eide Anne Berit Myrbostad Fræna ISF Gunnhild Overvoll Stranda Bjørn Helge Rønneberg Norddal LTNR John Helde (leiar) Nesset Bente Bjerkeset Solenes Gjemnes AA Ivar Aae Averøy Ann E. Gjersvik Averøy Styret i Landbruk Nordvest i 2010 SSLT Per Bjarne Skarstein Volda Mona Skålerud Volda NmLT Anders Øverås Sunndal Anders Kamsvåg Sunndal 4

5 Tekst Ivar Bakken 14. april heldt Landbruk Nordvest skipingsmøte etter samansluttinga med Nordmøre Landbrukstenester på Skarstua i Molde. Årsmøteforsamlinga var her forsterka med at dei fire observatørane frå Nordmøre Landbrukstenester var utsendingar med stemmerett. Samansluttingsvedtak Samansluttingsdokumenta vart gjennomgått. Dei nye vedtektene skil seg frå dei gamle på eit vesentleg punkt. Reglane for arbeidsgivaravgift for avløysing er endra slik at det skal betalast arbeidsgivaravgift etter sona der avløysinga føregår. Derfor er forretningsadressa no Sunndal, der dagleg leiar har kontor. Samansluttinga vart einstemmig vedteke ved å vedta samanslutningsavtale mellom Landbruk Nordvest BA og Nordmøre Landbrukstenester BA, med alle tilhøyrande dokument lagt fram for skipingsmøtet. Forretningsadresse for Landbruk Nordvest skal vere Sunndal. Kontingenten for 2011 vart vedteken som foreslege i Ringreven nr 1/2010. Arbeidsplan og budsjett vart lagt fram og valdistrikta og styregodtgjersla vart vedtekne. Val John Helde, Nesset, vart gjenvalt som styreleiar og Gunnhild Overvoll som nestleiar. Saman setjinga av styret i Landbruk Nordvest vert som det går fram av tabellen på førre side. Fasttelefonen til Nordmøre Landbruks-tenester er sagt opp og blir stengt frå 31. mai. 5

6 De 7 T-ene for et vellykket resultat: Tempo Tidlig slått Tilstrekkelig ensileringsmiddel Tildekking Tette siloer Tråkking Tilstrekkelig press Husk rett dosering uansett middel og øk gjerne doseringa i tørt eller svært vått vær! 6

7 Tekst Gerd Gunnerød, basert på Bedre Gardsdrift 2/10 og Norsk landbruksrådgiving. Til de spesielt interesserte, kan vi anbefale artikler og oversikter hos Dansk Landbrugsrådgivning - her finner du bl.a. danskenes liste fra Se link under: Kvaeg/Foder/ Grovfoder/Ensilering/ Sider/ Ensileringsmidler_i_20 09.aspx Her følger en oppdatert tysk oversikt, cgi-bin/gz_silier.cgi? sort=firma Ensileringsmidler bedrer fôrkvaliteten og øker lønnsomheten. Flere forsøk viser økt tilvekst hos okser og mer mjølk med økt innhold av fett og protein uavhengig av hvilke middel du bruker. De viktigste fordelene med ensileringsmidler er: Rask senking av ph i graset og dermed redusert tap av sukker og protein. Rask ph senking hindrer eller reduserer faren for smørsyrebakterier. Det er ulike utfordringer på ulike bruk, men det finnes også midler til å takle de ulike situasjonene. 1. Bare syrevirkning Maursyrebaserte middel som GrasAAT Lacto Ensil 1 og FôrSil, passer best ved vått gras og ønske om maksimalt grovfôropptak. Disse midlene er best til å begrense gjæringa, konservere sukkeret og sikre et høgt opptak sjøl om fôret er vått (17-22 % ts). Typisk for direktehøstet gras. Har ingen effekt mot mugg. 2. Syrevirkning pluss effekt mot mugg og gjær Aktuelle middel er GrasAAT Plus, Ensil Pluss og FôrSil Plus. Dette er middel med propionsyre eller benzosyre i tillegg til maursyre. Disse to syrene kan drepe muggsoppen. Også middel med edikksyre (Enzimax) kan hemme muggsoppen. Disse midlene er et riktig valg dersom du har god fortørking (25-45 % ts). Ved bruk av disse midlene kan rundballen tåle å ligge åpnet noen dager uten å gå varm, du er tryggere mot sporer eller listeriose. Midlene er velegnet som toppdressing på siloen for å redusere risikoen for mugg, men kan ikke erstatte mangelfull tetting! 3. Andre kjemiske middel Ikke maursyrebaserte middel som kan brukes både til rått og godt fortørka gras. Kofasil Ultra er beregnet på rundballer opp til 65 % tørrstoff. Kofasil Ultra er svært godt i kampen mot anaerobe sporer og listeria - bakterier. Middelet er ikke korroderende eller etsende (ph = 7-8). NB! Kofasil Ultra må ALDRI blandes med syrer da det kan danne farlig gass eventuelt krystallisere seg i pumpa. Skyll pumpe og dyser med vann etter bruk. 4. Biologisk/kjemiske middel Disse midlene er best egnet under gode forhold, på fortørket gras over 23 % tørrstoff. De er usikre ved mye fuktighet, mye kløver eller risiko for jordinnblanding. Middel med natriumbenzoat har effekt mot mugg. Ingen av midlene er irriterende eller korroderende. Dette er pulverpreparat av mjølkesyrebakterier og ulike enzym og for enkelte middel natriumbenzoat og kaliumsorbat. I denne gruppa finner vi Feedtech Silage F 22 (selges av DeLaval), Sil-All 4x4, Sil-All FVA, Sil-All Fireguard som alle selges direkte fra produsenten Produs AS og via agenter. Kofasil Combi, selges via Felleskjøpa, Norgesfôr, Fiskå og EIKsentra. 5. Biologiske middel Disse midlene er best egnet under gode forhold på fortørket gras. Usikkert ved mye fuktighet, mye kløver eller risiko for jordinnblanding. Kan takle høge tørrstoffprosenter, er ikke irriterende eller korroderende. Biologiske middel stiller større krav til innblanding i avlinga. Jevn dosering og god fordeling er vesentlig viktigere for biologiske middel enn for syrebaserte middel. Midlene er: Feedtech Silage F3000 (DeLaval), Følgende middel selges direkte fra produsent: Animal Biosa ensilering, EM Silage, Biomax GP, Biomax R, Josilac, Bio-Sil. Kofasil Lac og Kofasil Life er produsert av Addcon og selges gjennom Felleskjøpa, Norgesfôr, Fiskå, EIKsentra. Svært få av mjølkesyrebakterie-preparatene på dagens marked har vært gjennom større forsøk i Norge, og det meste er gjort av enheter innafor Norsk Landbruksrådgiving. Vi har begrensa grunnlag for å skille mellom ulike preparater, og vil fortsatt hevde at de er best egna under gode forhold for konservering Hva med økologisk produksjon? Følgende midler er IKKE godkjent i økologisk produksjon: GrasAAT Plus, FôrSil Plus, Kofasil Ultra, Kofasil LP, Kofasil Combi, Kofasil Life, Sil-All Fireguard, Feedtech Silage F 22. 7

8 Etter Bedre gardsdrift, bearbeidet av Norsk Landbruksrådgiving 8

9 Vi har også tatt med en beregning av syrevirkning av ulike preparat, med tanke på å vise nødvendig dosering for å oppnå tilsvarende syrevirkning. Svaret er ikke helt det samme som anbefalt spenn i dosering fra produsentene, og er bare én av faktorene som skal vurderes ved valg av type og mengde preparat. 9

10 Tekst Sverre Heggset Landbruk Nordvest tilrår å tilpasse høstetidspunktet etter arealgrunnlaget på garden og ønska grovfôrkvalitet. Det er mye å spare på reduserte kraftfôrkostnader om men har nok areal til å kunne høste tidlig. Høyoktan grovfôr Det er nå satt ny fokus på mulige fordeler med tidlig slått av gras til ensilering. Ønske om høg yting på kyrne og kraftfôr som kan kombineres med protein og energirikt grovfôr gjør det aktuelt å høste gras med lite eller moderat fiberinnhold. Det nye forplanprogrammet, TINE Optifor, er et godt hjelpemiddel for å beregne både grovforopptak, kraftfôr type og mengde. At tidlig slått gras har potensiale til høg avdrått og høg kvalitet på mjølk er vist med forsøk, og det samme gjelder også for tilvekst på kjøttfe. Negative konsekvenser kan være blaut avføring og diaré pga lite fiber og rask gjennomgang i dyret, særlig hvis mai ikke har planlagt fôrseddelen godt. Høgt ureanivå kan det bli om gjødslinga ikke tilpasses den tidlige slåtten. Gjødsla bør ut i god tid og mengda nitrogen skal reduseres i forhold til det som er normert mengde for slått på et seinere tidspunkt. Vi anbefaler minst 4 uker mellom gjødsling og slått og maks 12 kg N totalt på 1. slått som skal tas på et tidlig tidspunkt. Her må lokalkunnskap om jorda og værforholda tas med i betraktning. Arealkravet pr ku øker vesentlig med tidlig høsting fordi kua eter mer i døgnet og enga gir mindre avling pr dekar. I tillegg vil enga bli mer kortvarig om det er timotei som skal være hovedgraset. Raigras, raisvingel, hundegras og engrapp er typiske bladgras som tåler tidlig og hyppig slått så der kan varigheta være god med tre (fire) slåtter på ungt gras. Hovedregel for skjønnsmessig vurdering av rett tid for 1. slått med tanke på høyoktan grovfôr er begynnende skyting. I praksis vil det være når du ser første akstuppene kikker opp. (Stadie 3 på figuren under) Er du i den situasjonen at du trenger høyest mulig avling med god nok kvalitet er stadie 5 aktuelt. 2. slått med topp kvalitet kan vi forvente etter ca 500 døgngrader. Disse kan vi enklest finne gjennom nettportalen vips-landbruk/ klimadata/varmesum og nedbør Her kan man klikke fram nærmeste klimastasjon, legge inn dato for førsteslått og dagens dato. Dermed kommer døgngradene fram til dags dato opp som resultat og du ser om det er like før 500 er nådd. Hvis det er fint vær bør man starte slåtten rundt 500 døgngrader om man vil ha konsentrert grovfôr. Det kan etter en tidlig førsteslått være rundt juli. 3. slåtten er erfaringsmessig mer fleksibel på dato og kvalitet så her kan været og avlingsmengda bestemme om høstinga blir i slutten av august eller først i september. Noen gode råd om silolegging Sporeproblematikk er omtalt side Ensileringsmiddel har forsikringsverdi mot feilgjæring. Ved bruk av syrebaserte middel vil graset drepes (dette reduserer sukkertapet, øker pakkinga og demper varmgang under innlegg- ing) og uønska gjæring hemmes kraftig. Ønska gjæring vil også hemmes, men likevel starte opp og gjære ferdig massen til stabilt surfôr. Bakteriemiddel vil stimulere ønska gjæring og sette fart i syrninga. Dette gir større sukkerforbruk og varmgang under innlegginga, men kan gi førsteklasses surfôr. Risikoen for mye eddiksyre og eventuelt også smørsyre/ sporer er større enn ved rett dosering av syrebaserte midler, spesielt hvis det er ekstra bløtt og/eller ekstra varmt under innlegging i silo. 10

11 Eksempel på plastdekking av plansilo Kilde: Tommen Gram Folie AS Plansiloer og stakksiloer For plansiloer og stakksiloer (rett på bakken) er det viktig å være klar over utfordringa som følger med drivende varmt vær og kvalitet i siloen. Når graset legges inn i silo med høg temperatur og fortørkinga er rundt 30% ts, blir luft i massen +varme +halvdødt gras + optimale vilkår for bakterier generelt og smørsyre bakterien spesielt, ei krevende utfordring. Bruker du syre vil graset drepes og klappe sammen slik at pakkinga bedres og varmgangen dempes. Lufta i massen vil være tilgjengelig for kompostbakterier hvis ikke du klarer å presse den ut. Med tørt gras vil ikke pressaft tyte ut og fylle holromma. Dermed er effekten av kort snitting + kraftig pakking med tungt utstyr på tynne sjikt helt avgjørende for å begrense kompostaktiviteten. Vi er blitt spådd en varm og tørr sommer. Tenk derfor på at for mye fortørking er verre enn ingen fortørking i plansiloen. Husk også at utviklinga av plantene går fort i godt vær. Risikoen for at du ender opp med stor andel utvokst og strårikt gras er dermed stor. Dette er også problematisk i forhold til god pakking og problem med varmgang. Høsteutstyr som er egna til plansilo kan godt være slaghøster uten fortørking, dobbeltkutter ved svak fortørking, lessevogn med gammeldags fingerinnmating må kombineres med svak fortørking og ekstra god pakking, mens lessevogn med stjernerotorinnmater tåler noe sterkere fortørking og eksaktkutter takler normal fortørking dvs helst ikke over 25% ts. Betydninga kuttelengda har på fôrkvaliteten er stor med tanke på pakking og ensilerings- kvalitet i plansiloen. Nye norske forsøk viser at hva gjelder fôropptak og fôrutnytting i kua har kuttelengda liten betydning. Dette bekrefter resultat fra eldre danske forsøk. Når det gjelder ungdyr og tilvekst har imidlertid kuttelengda stor betydning. Lett fortørka og kortkutta fôr gir vesentlig raskere tilvekst enn langt gras ifølge danske forsøk. Dette ble ikke vurdert i den norske undersøkelsen, men trolig ville vi fått samme resultat hos oss, da dette er kjent erfaring fra praksis. Rundballene er lettere å lykkes med under forhold med sterkere fortørking pga raskere pressing og tetting. I tillegg kan det med fordel brukes Kofa middel som virker spesielt godt mot mugg og kompostaktivitet. Kofamiddel kan også brukes i utvendige plansiloer, men risikoen for nitrøse gasser gjør at vi frarår Kofa innomhus. Til rundballer blir det nå i stadig større grad markedsført for- strekt plast til innpakking. Dette er tynnere film (19-17 my) med samme tetthet som gammeldags 25 my Fordelene er først og fremst mer plast på rullen og garantert korrekt strekking. Testing har vist gode egenskaper så det er ingen grunn til å tro at sluttresultatet blir dårligere enn med den tradisjonelle plasten. Legger du plansilo så husk også på den viktige tynnfolien som legges over massen og som skal suge seg fast og forme seg etter massen. Tjukk folie skal beskytte mot omverdenen men det er den tynne folien som hermetiserer. Tynnfolien er 40 my mens tjukk folie gjerne er 150 my. Tjukkfolien må gjerne være hvit utvendig og svart innvendig. Stakksilo For den som vurderer stakksilo som et billigere alternativ til rundballer vil jeg hevde at plast i botn er smart. Du vi sikre en bedre hygienisk kvalitet helt ned til bakken. Pass bare på at det ikke er forhold for vassbasseng ved lagring og uttak. Start uttaket i lavestliggende ende og få drenert ut vatnet etter hvert. For å unngå varmgang under uttak er det en stor fordel at massen skjæres eller kuttes helt av med skuff slik at silobenken ikke suger luft når lasset tas ut. Tips til dekking av utesilo og rundballelager (beskyttelse mot vær og skadedyr) er det mange oppdrettsanlegg som har store utskifta nøter som er godt egna. Her er henteprisen lav! 11

12 koster den mer enn den smaker? Del 2 Tekst Arnar Lyche I forrige Ringreven presenterte vi erfaringer som Tingvollbonden Lage Meisingset hadde gjort seg med sin melkerobot etter snart 5 års drift. Denne gangen har vi intervjuet Roald Farstad på Tverrfjell i Fræna. Nytt fjøs med melkerobot ble tatt i bruk høsten Gardens melkekvote er på liter og drifta er basert på 60 årskyr. Driftsenhetens jordbruksareal er på ca 550 dekar. Sønnen Stian Farstad leies inn på timebasis og bidrar vesentlig i drifta på gården. Erfaringer etter 2,5 år Hovedmotivet for å installere robot var å slippe å melke. Etter vel 2,5 års drift i nyfjøset er erfaringene med roboten ikke bare positive. Roald sier at melkemengden øker hos dyra som er tidlig i laktasjonen, men når kua kommer ned mot 20 liter melk per dag er det ingen forskjell sammenlignet med tidligere. Han understreker at det er lett å følge med på melkemengde og kraftfòropptak til enkeltkyr via dataskjermen, og at en derfor har god kontroll på helsetilstanden i besetningen. På den annen side får dyra mye mindre menneskekontakt nå enn tidligere, og med tanke på generell dyrevelferd kan det være negativt. Kostbar melk Hovedproblemet med melkeroboten er at det blir for dyrt å få melka fra juret og opp i melketanken, sier Roald Farstad. Dette skyldes både at roboten er kostbar i innkjøp, og at driftsutgiftene er høye. Selv om vi leverer maksimal melkemengde for et enkeltmannsforetak, blir denne kostnaden for høy per liter melk. Han bekrefter at årlige kostnader til service og vedlikehold er i samme størrelsesorden som hos Lage Meisingset på Tingvoll anslagsvis kr per år. Økt vannforbruk Også vannforbruket har økt mye, men tilgang på rikelig med vann fra den private vannkilden er ikke noe problem. Derimot har det ført til at gjødsellagerkapasiteten er knapp. Døgnvakt Livet blir mer sosialt med melkerobot, er et argument som er mye brukt. Roald Farstad hevder at det er omvendt. Han har døgnvakt og vet aldri når han må i fjøsen. Som et eksempel 12

13 forteller han om telefonen som ringte og varslet feil på roboten, akkurat da han hadde fått på seg svartdressen og skulle i begravelse. Det endte med at han måtte bli hjemme. Melkeroboten melker nesten hele døgnet og det gjør at det alltid haster når det oppstår feil. Det blir veldig fort kø av utålmodige kyr som vil melkes, og dyreflyten i fjøsen blir skiplet. I gjennomsnitt ringer roboten ca 1 gang i uka og varsler feil. De fleste gangene er det bare småplukk som lar seg ordne umiddelbart, men ca en gang per måned er det snakk om lengre driftsstans der det tar tid å finne ut hva som er galt. Det er svært sjelden nødvendig å tilkalle servicemann. Som regel løses problemet i samtale med hjelpevakta over telefon. Samlet tidsforbruk i fjøsen er litt mindre nå enn før roboten ble installert, men forskjellen er ikke så stor som forventet. Livet som melkeprodusent var vesentlig friere før roboten kom på gården. I tidsrommet mellom fjøsstellene kunne jeg stort sett planlegge min egen arbeidsdag. Nå har jeg hele tiden hengende over meg at kanskje ringer alarmtelefonen. Derfor er terskelen for å reise bort høyere. Dessuten vegrer mange avløsere seg mot robotfjøs, og det er med god grunn. Både jeg og Stian har brukt lang tid på å lære oss å håndtere den nye teknologien, avslutter Roald Farstad. 13

14 Sporer er et problem i melkeproduksjonen Tekst Arnar Lyche Kort om sporer Hovedårsaken til problemet med sporer i melken er bakterier som finnes rikelig i jord og vann. Det er to typer: Arearobe bakterier sommersporer som er avhengig av oksygen for å formere seg, og anaerobe bakterier vintersporer som formerer seg uten oksygen. De kapsler seg inn og danner sporer for å beskytte seg mot ytre påvirkninger. Disse er særdeles hardføre og tåler både høye temperaturer og kjemiske desinfeksjonsmidler. Når det leveres melk til meieriet med sporer i, vil dette påvirke melkekvaliteten svært negativt. Derfor er det viktig å hindre at så skjer. Mange melkeprodusenter har opplevd å få høye verdier på sporeprøver i melka. Lars Hoem har vært ansatt som hygienetekniker i Tine Midt-Norge siden 2001, og jobber blant annet med rådgiving innenfor sporeproblematikk. Det geografiske arbeids- området strekker seg fra Vestnes og Rauma i sør til Sunndal og Tingvoll i nord, 13 kommuner i alt. Lenger nord på Nordmøre er det May Britt Størset som har tilsvarende arbeidsfelt og han samarbeider mye med henne. Det er derfor interessant å høre hvilke erfaringer han har gjort seg. Lars Hoem er hygienerådgiver i TINE Midt- Norge. Kan du si noe om omfanget av problemet? Selv om det varierer litt fra år til år, har antall prøver med høyt sporeinnhold vært stort sett konstant de siste årene. Jeg vil anslå at ca 30 % av leverandørene har en eller annen gang vært borti problemet. For ca halvparten av disse har problemet hatt et slikt omfang at det har medført trekk i melkeprisen. Innenfor mitt geografiske arbeidsområde er det ca 500 produsenter og ved hver prøvetakingsrunde er det vanlig at stk har sporer. Disse blir det da tatt oppfølgingsprøve av, og da er det vanlig at 15-20% av prøvene fortsatt har høye sporetall. Dersom en har høgt innhold av sporer i 2 av de siste 3 analysene, blir det trekk i melkeprisen. Er det geografiske forskjeller, og er det forskjell mellom store og små besetninger? Jeg kan ikke huske å vært på rådgiving hos noen i Vestnes i forhold til sporer, men ellers er det vanskelig å se noen forskjell. Det er heller ingen målbar forskjell mellom store og små besetninger. Det har vært fokusert på at sporer i melka kan være et ekstra stort problem i robotfjøs. Er det din erfaring? Jeg kan ikke se at problemet er så mye større der det er melkerobot enn andre steder. Innenfor mitt område er det ca 40 robotfjøs. Kanskje er det % som har vært borti problemet, men det er bare ca 10 % som har hatt sporer i større omfang. Omtrent slik er prosentfordelingen også blant de andre melkeprodusentene. Hvilke råd gir du? Det viktigste er å gjøre produsenten klar over hva som er årsaken. Sporene kommer fra sporeinfisert fòr eller gjødsel, og overføringen fra omgivelsene til melka skjer i kontaktpunktet mellom melkeorgan og spene. Desto nærmere dette kontaktpunktet en setter inn mottiltak, desto færre andre faktorer spiller inn, og sjansen for å lykkes blir derfor bedre. Vi bruker å fokusere på renhold av spener som viktigste tiltak. Minst en bomullsklut per ku, og ettertørking med en tørr og ren klut eller papir. Klipping av jur er også et vanlig grep å gjøre. Der det er melkerobot fungerer ikke denne metoden. Den lar seg ikke å kommandere til mer nøyaktig vasking. Derfor må en tenke litt tidligere i fasen lengre ut i fjøsen. Da er det viktig å fokusere på reinholdet på liggearealet. Strøet som blir brukt her må være ferskt og reint. Godt renhold i husdyrrommet forøvrig er også viktig. Skal en være sikker på å unngå sporer i et robotfjøs, må en unngå sporer i fôret. Også de flinkeste bøndene sliter, så det blir alt for enkelt å forklare problemet med slurv. Jeg har for eksempel vært i gullende reine båsfjøs. Allikevel har sporer vært problem og det har vært vanskelig å forstå. Det som er viktig er at det er reint der det skal være reint. I praksis 14

15 spiller det mindre rolle hvordan renholdet er alle andre steder. Enkelte steder har vi brukt mye tid og satt i verk mange tiltak for å få bukt med problemet, uten å lykkes fullt ut. Forklaringen på dette er store mengder sporer i grovfòret. Derfor er det viktig å se på hva en kan gjøre for å redusere faren for at det skal skje. Illustrasjonsfoto: Melkeroboten lar seg ikke kommandere til mer nøyaktig vasking. Beitetips om våren Tidlig beiteslipp legger grunnlaget for et godt beite gjennom hele sesongen. Overgangen til nytt fôr må tas gradvis. Følg med på ureatallet i mjølka. Slipp dyra på beite seinest når graset er cm, spesielt om du har rikelig med beite. Alt skifte av fôr må skje gradvis for at vomfloraen skal få tilpasse seg det nye fôret. Mjølkekyrne er spesielt vare, fordi de eter store mengder fôr, og er derfor mer utsatt for forstyrrelser i vomma. Gi derfor full mengde surfôr natta før beiteslipp og etter morgenmjølkinga og la de ete seg mette før de slippes ut. Start med 2-4 timer på beite første dagen og øk gradvis til hele beitedager etter ca 1 uke. Fôropptak på beite Vårbeite er smakelig. I snitt tar mjølkekyrne opp ca 1 kg tørrstoff pr time på godt vårbeite. I praksis kan en om våren regne med et beiteopptak på kg tørrstoff på et godt kulturbeite. Dette er nok för til ca kg mjølk. Husk tilleggsfôr (inne på natta) særlig når beiteopptaket går ned. Ureatallet i mjølk Ureatallet har en tendens til å bli høgt fordi vårbeite har et overskudd av protein. Det kan være vanskelig å komme ned på låge ureatall, slik at ureatall rundt 6 er akseptabelt. For høge ureatall på beite skyldes nesten alltid for lite energi i fôrrasjonen. Velg derfor kraftför som er tilpasset beite. Gjødsling Ved beiting blir det bortført mindre mengder plantemateriale enn ved maskinell høsting. En del av graset blir tråkket ned. Dessuten får jorda tilbakeført plantenæring gjennom urin og fast avføring. Ved beiting trenger en derfor ikke tilføre så store mengder nitrogen, fosfor eller kalium, som til eng. Tilrådinga ved beitegjødsling er "ofte og lite". Som en god tommelfingerregel ved beitegjødsling skal en tilføre "1 kg N pr uke mellom gjødslingene, men aldri mer enn 5 kg om gangen ". Dette gir jevnere tilvekst og bedre kvalitet. Vær varsom med sterk kaliumgjødsling. Dette hemmer opptaket av verdifulle mineraler som magnesium, kalsium og natrium, og øker risikoen for graskrampe. Nok vatn Husk nok og godt drikkevatn. Kyr i høglaktasjon drikker liter om dagen. For lite vatn går ut over fôropptaket og resulterer i mindre mjølk. 15

16 Tekst Ivar Bakken orden, startar arbeidet med sørgje jamn overflate ved gjenlegg av ny eng. I engåra må ein kvar vår og etter slått jamne bort hjulspor o.l. for eksempel med ein stor trommel når jorda er lagleg for det. Stubbehøgde og smørsyresporar Relativt høg stubbing, cm, reduserer faren for forureining av fôret betydeleg. Årsaka til at det i mange tilfelle blir stubba for lågt, er at justering av stubbehøgda er vanskeleg på dei fleste slåmaskiner. Ei anna viktig årsak til låg stubbing er legde, som kan skuldast f.eks. slagregn, men oftare for sterk nitrogengjødsling eller ujamn fordeling av nitrogenet. God surfôrkvalitet er grunnlaget for sporefri mjølk. God surfôrkvalitet er grunnlaget for sporefri mjølk. Derfor må du gjera det meste rett under slåtten. Forureining av plantematerialet med jord og døde planterestar under sjølve haustinga er årsaka til at ein finn smørsyrebakteriar og sporar av smørsyrebakteriar i surfôr. Husdyrgjødsel på eng må spreiast tidleg; så snart jorda er kjørbar om våren og straks etter slått om sommaren. Ein er særleg utsett for sporar på myrjord når det er fuktige haustingsforhold. Under ekstra tørre forhold kan det verke som om mykje støv kan smitte sporar på graset under innlegging. På ståande eng med grønt, friskt plantemateriale er talet smørsyrebakteriar eller smørsyresporar svært lågt, unntatt heilt nedst mot bakken. Der er det stabile fuktforhold, og mikrobefloraen er relativt godt beskytta mot ytre påverknad som t.d. UV-strålar. Ei jamn overflate på enga er viktig. Sporar i fôret kan stamme frå tre kjelder: jord, husdyrgjødsel eller planterestar. Vårarbeidet må legge til rette for at haustemaskinene tek med seg minst muleg av desse kjeldene. Ofte skyldes ujamn jord og hjulspor dårleg drenering. Kanskje er det på tide å suppleringsgrøfte, eller kan du greie deg med grøftespyling? På myr kan omgraving eller profilering vera løysinga. Om dreneringa er i Val av ensileringsmiddel og dosering Vanlege maursyrebaserte ensileringsmiddel er mest effektive til å hindre feilgjæring og avgrense gjæringsintensiteten i fuktig surfôr, da dei er effektive til å senke ph. Vanleg anbefalt syredosering, f. eks. 3 l/tonn GrasAAT Lacto eller Ensil 1, er i første rekkje bestemt ut frå ønsket om å hindre feilgjæring, dvs. unngå oppformering av smørsyrebakterien. Ved aukande dosering vil gjæringsintensiteten avgrensast i aukande grad. Ønskjer ein fullt ut å dra nytte av potensialet for auka fôropptak, bør syredoseringa opp på 1,5 2 gong vanleg anbefaling. Tørrstoffinnhald over 30 % gjev: redusert behov for ensileringsmiddel for å unngå smørsyregjæring klart redusert gjæringsintensitet høgare innhald av restsukker auka problem med å pakke graset godt og å unngå luftinnslepp store krav til god kutting/knusing av graset. Kofasil Ultra og LP inneheld nitritt som har verknad mot smørsyregjæring og kan drepe sporar. Ensileringsmiddel som inneheld propionsyre og/eller benzosyre kan bidra til å redusere problema med mugg som lett oppstår på sterkt fortørka masse. Effekten mot mugg er sterkt doseavhengig, og ein må t.d. opp i ca 4 l/ tonn med GrasAAT Plus før ein oppnår tilfredsstillande effekt. 16

17 Plassering av ensileringsmiddelet På fôrhaustarar er innleggingskapasiteten så vidt låg at LTI syreutstyr greier jobben godt nok. Ved totrinnshausting er innleggingskapasiteten ofte så stor at det blir stilt store krav til dosering av tilsettingsmiddel. Det er særleg ved bruk av pickuputstyr at det er vanskeleg å fordele tilsettings middelet godt nok. Alle strå og blad bør få middel på seg. Da må vi ha dysene slik montert at strålen dekkjer heile strengbreidda heile tida strålen trenger lengst muleg inn i massen Massen blir da miksa i pickupen etter tilsettinga slik at middelet kan smitte vidare over på blad og strå som i utgangspunktet har fått for lite middel. Vi anbefaler alle å bruke ensileringsmiddel og å tilsette dette med dyser. Bom med hol i er ubrukbart! Ved ensilering i rundball kan det sjå ut til at plasten blir mykje tettare om ein stiller om til 66 % overlapping av plasten i staden for 50 % overlapping som er det vanlege. Ein legg da på lag med plast i staden for lag. Lufttett pakking er aller viktigast for å sikre god silokvalitet. Handtering av streng/breispredning Her i landet har vi fram til det siste anbefalt at fortørkinga burde foregå medan graset låg i ro i strengen. Dette er grunngjeve med at da unngår vi i størst mulig grad forureining av graset, og ein har moderate tap på jordet. No blir flatspreiing av graset med slåmaskina meir vanleg. Da må graset rakast saman før hausting. Undersøkingar viser at grasmengda pr. arealeining, eller tettleiken av strengen, har sterk innverknad på opptørkingshastigheita. Breiare og dermed tynnare streng tørkar mykje raskare og minst like viktig; graset blir jamnare tørt. Det blir med lite jord berre bakken er plan og riva har gode hjul og god sjåfør. Hugs at det er på riva at den beste sjåføren må brukast. Litt slurv her kan snart gje mykje jordinnblanding og dermed store sporeproblem. AUTORISERT REGNSKAPSFØRERSELSKAP VI UTFØRER ARBEIDSOPPGAVER INNEN ALLE BRANSJER OG FORETAKSFORMER FOR LANDBRUKSKUNDER TILBYR VI: REGNSKAP OG ÅRSOPPGJØR DRIFTSREGNSKAP EFFEKTIVITETSANALYSE EIENDOMSOVERDRAGELSER SAMDRIFTSREGNSKAP HJELP VED SELSKAPSSTIFTELSER Telefon Telefax E-post: post@sunndal-regnskap.no Hjemmeside: Postadresse: Postboks 168, 6601 Sunndalsøra Besøksadresse: Hovsv.25(2. etasje Felleskjøpsbygget) 17

18 Tekst Maud Grøtta Tallene som ligger til grunn for figurene og artikkelen har vi fått fra Takk til fleire TINEansatte for velvillig hjelp med å skaffe fram statistikk. Vi har sett at det er mange som har høge ureatall i kumjølka og ville undersøke dette litt nærmere. Det vi fant viser at det er grunn til å oppfordre om å følge med på ureatallene og justere både fôring og gjødsling. Først så vi på gjennomsnittsverdier for tankmjølkprøver i Møre og Romsdal, pr kommune pr måned. Verdiene viser stor variasjon både mellom kommuner og gjennom året. Det var også forskjell mellom år. Typisk for mange kommuner var høge tall om høsten. Dette kan skyldes konsentrert høstkalving på mange bruk. Mange høge gjennomsnittstall indikerer at noen har veldig høgt innhold av urea i mjølk i sin besetning. Forskjell mellom regioner Fra tabeller på TINE sine heimesider har vi henta statistikk fra 2009 over urea i mjølk for regionene. I TINE Midt-Norge har 83% av tankprøvene verdier for urea som ligger i det anbefalte området 3-6 ppm. For TINE Vest ligger bare 75% av prøvene i dette intervallet. Vi ser også at det er svært få prøver som har lavere verdier enn anbefalt, mens mange prøver ligger på over 6 ppm som reknes for å være for høgt. Forskjell mellom produsentlag Når vi ser på den samme statistikken for produsentlagene i Møre og Romsdal finner vi at det er stor forskjell på hvor stor andel av tankprøvene som har verdier i det anbefalte området. Se tabellen på neste side. Vi kan gjøre oss noen tanker om hvorfor det er slik. I noen produsentlag er det tradisjon for å slå tidlig og Tabell 1. Statistikk for regionene i TINE. Tallene viser % av tankmjølkprøvene som har verdier for urea i de tre kategoriene lav, middels og høg. Region <3 (lav) 3-6 (middels) >6 (høg) Landet 2,61 80,05 17,34 Nord 3,77 89,5 6,72 Midt 2,82 83,49 13,69 Vest 0,99 75,11 23,91 Sør 1,19 68,28 30,54 Øst 4,14 84,08 11,78 en får dermed gras med høg PBV. Andre steder er man ikke så hissig på å få tatt slåtten tidlig. I noen områder er det mindre jordareal enn man kunne ha bruk for og det blir gjødsla sterkt, med høg PBV i fôret som følge. Andre steder blir gardbrukerne bedt om de kan være så snill å slå av graset på den ene garden etter den andre. Her blir det naturlig nok gjødsla mindre fordi det blir nok fôr likevel, og fôret får lavere proteininnhold og lavere PBV. Sjekk egne tall! Statistikken kan fortelle oss at det er variasjon og at ureaverdiene generelt ligger for høgt. Men for den enkelte gardbruker er det bare egne tall som gjelder. Følg med på analyseresultatene og noter sammenhenger. Når er tallene høge/lave? Hva ble det fôra med? Hvis man systematisk har for lave eller for høge verdier kan det være grunn til å sette inn tiltak. Høge ureaverdier Høge ureaverdier kan skyldes underfôring på energi, slik situasjonen ofte er i starten av laktasjonsperioden. Det kan også skyldes at det er for mye protein i fôret. Ofte vil høge ureaverdier komme når den totale fôrrasjonen har for høg PBV. Her er det mange komplekse sammenhenger og situasjonen bør analyseres nøye. Sammen med høge ureaverdier kommer gjerne problemer med å få kalv i kua. Kua viser brunst, alt ser normalt ut, men egget fester seg ikke i børa. Vi vet at omløp er et utbredt problem med økonomiske konsekvenser. Hvis dette skyldes for høg PBV i fôret pga for sterk gjødsling med nitrogen har man altså brukt penger på å lage seg et ekstra problem. I tillegg kommer konsekvenser for miljøet ved at der det er mye nitrogen i omløp vil det også bli store lekkasjer av nitrogen til omgivelsene. Tiltak Tiltak for å bedre situasjonen kan på kort sikt være å skifte til et kraftfôr med lavere PBV eller øke mengden av et slik energirikt kraftfôr. Slik kan PBV i den samla fôrrasjonen bli lavere. Ved svært høye PBV-verdier i hovedgrovfôret vil ikke dette være nok. Hvis problemene skyldes for høg PBV i fôret 18

19 vil tiltak på lengre sikt være å redusere nitrogengjødslinga i neste vekstsesong. Gjødslinga må tilpasses planlagt slåttetidspunkt. Kombinasjonen sterk gjødsling og tidlig slått vil gi høge PBV-verdier i fôret. Tabell 2. Statistikk for produsentlagene i Møre og Romsdal i Tallene viser % av tankmjølkprøvene som har verdier for urea i de tre kategoriene lav, middels og høg. Prosenttall som er høyere enn 20 i kategorien høg er farget rødt. Prosenttall høgere enn 87 i kategorien middels er farget grønt. Produsentlag Sunnmøre Ureatall: <3 3-6 >6 Harøyfjorden 1,60 79,75 18,65 Haramsøy, Lepsøy og Longva 2,07 79,31 18,62 Midtre Sunnmøre 3,64 83,08 13,28 Valldal, Liabygda, Fjøra og Tafjord 1,40 89,66 8,94 Norddal, Eidsdal og Geiranger 3,88 80,60 15,52 Sykkylven 7,57 78,12 14,31 Sunnylven og Stranda 0,77 73,72 25,51 Vartdal, Barstadvik og Standal 3,25 64,26 32,49 Ørsta 1,65 67,81 30,54 Hjørundfjorden 1,08 75,31 23,61 Storfjorden 3,09 64,43 32,47 Volda 1,20 71,63 27,16 Hareid, Herøy og Ulstein 8,24 85,41 6,35 Sande 2,46 89,44 8,10 Syvde 1,94 74,10 23,95 Romsdal <3 3-6 >6 Vestnes 0,7 92,11 7,18 Rauma 1,38 79,91 18,71 Nesset 1,11 85,07 13,82 Molde 1,74 82,25 16,01 Misund 3,5 80,42 16,08 Aukra 6,04 88,46 5,49 Fræna sør 1,73 85,19 13,08 Fræna nord 3,6 87,05 9,35 Nordmøre <3 3-6 >6 Eid 4,86 77,97 17,17 Averøy 2,50 88,17 8,79 Gjemnes 1,80 77,59 20,62 Sunndal 0,59 85,01 14,40 Tingvoll 2,81 74,03 23,16 Surnadal 2,82 83,29 13,88 Rindal 3,21 79,46 17,32 Halsa 0,50 64,93 34,56 Smøla 1,74 90,94 7,32 Aure 1,49 78,05 20,46 Ved gjødsling etter 1.slåtten må man også ta hensyn til om det har vært stor eller liten utvasking av næringstoffer fra jorda så langt i sesongen. Ligger problemet i underdekning av energi kan man på kort sikt gjøre tiltak for å få kua til å ete mer, på lengre sikt kan man sørge for en flatere laktasjonskurve både ved valg av påsettkviger og ved å programmere for dette i fôringa før kalving. Ta vare på sukkeret Høg PBV i grovfôret kan i tillegg til sterk nitrogengjødsling skyldes at mye av energien i graset er gått tapt. Blir det nedslåtte graset liggende og ånde lenge, vil sukkeret i graset brukes opp. Det samme skjer hvis det blir sterk gjæring i silo eller rundballer. Rask prosess i fôrberginga og bruk av ensileringsmiddel er altså av det gode også med tanke på å unngå problemer som har sammenheng med høge ureatall i mjølk. At graset i utgangspunktet er rikt på sukker er heller ikke så dumt, her stiller raigras i en klasse for seg. Lave ureatall Lave ureatall skyldes for lite protein i fôret. Men når er det for lite? Mens det er en rekke problemer relatert til høge ureaverdier er det ikke nødvendigvis det ved lave ureaverdier. Den vanligste konsekvensen er lav avdrått hos kyrne. Da blir det opp til gardbrukeren å definere om den er lavere enn ønsket. Tiltak På kort sikt kan løsningen være å skifte til et mer proteinrikt kraftfôr, eller å gi et proteinrikt tilleggsfôr. Fram til nå har vi hatt fiskemjøl som et godt proteintilskudd. Kraftfôrprodusentene sier de vil ha et alternativ klar når forbudet mot fiskemjøl trer i kraft. På lengre sikt kan løsningen være å ta slåtten tidligere. PBV i fôret vil være høyere ved tidligere slått. Ved økologisk drift vil det være vanskelig å øke PBV i 1.slåtten særlig mye, men en tidlig 1.slått vil føre til at 2. og evt 3.slåtten utgjør en større andel av grovfôret. I gjenveksten er det mer kløver og det er mer blad og mindre stilk enn i 1.slåtten. Dette gir høgere PBV i 2. og 3.slått enn i 1.slåtten. Dessuten får plantene mer tilgang på nitrogen under gjenveksten fordi jordtemperaturen og den biologiske aktiviteten i jorda er høyere om sommeren enn om våren. 19

20 Mer kløver For de aller fleste gardbrukere i Møre og Romsdal vil et godt råd være: Mer kløver i enga! Og for økologer som vil ha høgere PBV i fôret er det bare å sette i gang med fornying av eng og med innsåing av kløver i etablert eng. Jamt over er kløverinnholdet altfor lavt etter det jeg har sett. Vil du ha høg produksjon kan kløverinnholdet gjerne være 40%. Du kan sjekke kløverinnholdet i enga di ved å slå ei lita rute, sorter fra kløveren og legg den på vekta. Hvor stor andel utgjør den av hele ruteavlinga? Sterkere nitrogengjødsling er et annet tiltak for å øke PBV og ureatallene i mjølk. Hvordan er PBV-verdiene da? Vi har altså sett at verdiene for urea i mjølk viser stor variasjon og at de samla ligger for høgt. Vi har satt dette i sammenheng med PBVverdiene i grovfôret. Stemmer dette da? Fra TINE har vi fått alle resultatene de har av grovfôrprøver tatt i Møre og Romsdal i Anitra Lindås og Marit Bergheim i TINE Midt- Norge har hjulpet meg med å definere hva som er lav og høg PBV. Jeg ser at grensen for hva som regnes som lavt ikke stemmer helt med grensene som er brukt i en annen artikkel i dette nummeret av Ringreven. TINE-rådgiverne mente det var veldig greit å få til gode fôrplaner når grovfôret har en PBV-verdi på mellom 10 og 30. Ved høgere PBV vil en være avhengig av noe svært energirikt fôr i tillegg, slik som myse eller kålrot. Fôr med PBV over 40 ble betegnet som problemfôr. Da har jeg selv satt et spørsmålstegn ved fôret som har PBV over 90, det må vel mest være å rekne som spesialavfall? Vi ser at svært mange prøver har PBV-verdier som ligger utenfor det anbefalte intervallet Og særlig er det mange prøver som kommer i kategorien problemfôr. Tabell 3. PBV i grovfôrprøver fra Møre og Romsdal. Tallene viser antall prøver i fem intervaller for PBV for årene For 2009 er resultatene fra prøver tatt i slutten av året ikke kommet med, derfor lavere antall. PBV <10, lavt , bra , høgt , problemfôr >90, spesialavfall? Sum prøver Gjelder både 1. og 2.slått Ved å se på prøver av fôr fra 1.slått og 2.slått hver for seg, kan vi se at det er en svært høg andel av prøvene som har for høge PBVverdier, og at dette gjelder begge slåtter. Se figuren under. Riktig nok er det en større andel av prøvene som har for høge PBV-verdier i 2.slåtten enn i 1.slåtten. Nedjustering av gjødslingsnivået vil derfor være å anbefale for svært mange både ved vårgjødsling og etter 1.slåtten, og altså særlig etter 1.slåtten. Vi kan også legge merke til at en svært stor andel av prøvene har lavere PBV-verdi enn anbefalt og særlig gjelder dette fôr fra 1.slåtten. Bruk informasjonen og gjør endringer Så oppfordringen blir: Følg med på ureatallene, ta fôrprøver og juster fôring, gjødsling og kløverinnhold for å få et bedre resultat i mjølkeproduksjonen. 20

21 21

22 Nitrogengjødsling og utslag på protein i fôret Tekst: Mari Aker, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland og Dag-Arne Eide, Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane Rett gjødsling er avgjerande for mengd og kvalitet på avlinga, for økonomien og for å unngå ureining. Nitrogengjødslinga må tilpassast avlingsnivået for å sikre god kvalitet på graset. Gjødsling kan ikkje erstatta god jordkultur. Ei pakka, vassjuk eller sur jord vil hindra utvikling av røter og dermed gje dårlegare opptak av næringsstoff og dårlegare vekst. Nitrogen påverkar mengde og kvalitet Forventa avlingsnivå er utgangspunktet når ein skal finna rett gjødselmengd. Dersom du har oversikt over hausta grasmengde; storleik på silo/ mengde silofôr, tal rundballar, høy og tal beitedagar kan du rekna ut avlingsnivået ditt. Trongen for næringsstoff til avlinga vert justert etter jordanalysar; jordart, moldinnhald og innhald av fosfor og kalium. Dersom ein har mykje kløver i enga kan ein gå ned i nitrogengjødsling % kløver i enga fikserar ca 10 kg nitrogen pr dekar. Ei ung eng har yterike grasartar. Etter kvart som ugraset kjem inn i enga og andre grasartar erstattar timotei, vert potensialet for avling mindre og gjødslinga kan reduserast noko. Landbruksrådgivinga lagar gjødslingsplanar til gardsbruka kvart år. Kløverinnhald og alder på enga endrar seg i perioden mellom slik at gardbrukaren sjølv må vurdera enga si kvart år og justera mengdene opp eller ned i praksis, og i den årlege gjødslingsplanen. Nitrogengjødsling aukar proteininnhaldet i graset. For mykje nitrogen reduserer sukkerinnhaldet og aukar bufferkapasiteten (gjer ensileringa vanskelegare). Mykje nitrogen fører også til ei fortynning; dvs mindre mineral generelt på grunn av større avling. For lite nitrogen fører til at det vert meir strå og mindre blad; dette er vanskelegare å pakka. Kva for gjødslingsnivå skal ein legga Det er ikkje store veksten i graset, men datoen viser 5. mai og det er 5 veker til forventa slått. Gjødsla må ut. seg på? Ein ynskjer sjølvsagt ei økonomisk optimal gjødsling. Forsvarar bruken av dei siste kiloane gjødsel meiravlinga? Svaret på dette vil vere ulik frå gard til gard. Det kjem an på fôrtrongen i forhold til arealtilgang, driftsform, kløverinnhald og pris på alternativt fôr som kan kjøpast. Tidspunkt for mineralgjødslinga Husdyrgjødsla bør ut så snart jorda er tørr nok til å køyre på. Når graset kjem i god vekst er det tid for å køyre ut mineralgjødsla. Dette må gjerast minst 4 veker før forventa slått. I indre strok Proteinprosent PBV Nitrogengjødsling Under 11,9 = Mindre enn minus 10 med kort vår vil det vere kort tid mellom møking og spreiing av mineralgjødsel. I distrikt med lengre vår kan ein venta litt for å finjustera mengda gjødsel ut ifrå plantedekket. Nokre vurderer kanskje at ei for tidlig gjødsling vil bruka opp nitrogenet og dermed få for låg PBV. Dette er ikkje tilfelle. Ein risikerer lite ved å vere litt tidleg ute (bortsett fra ved nedbør på vassmetta jord, som gir utvasking). Ofte er folk for seine med mineralgjødsla. Det er viktig å tilføra nok næring tidleg i vekstperioden for å få full avling. Opptak av næring seint i vekstperioden Tabell 1. Tilrådde gjødslingsmengder med nitrogen (husdyrgjødsel +mineralgjødsel) (Justert etter Landbruk Nordvest si tilråding) Vår gjødsling Etter 1. slått Etter 2. slått Total nitrogen 2 slåttar slåttar Tabell 2. Vurdering av nitrogengjødsling i forhold til avling. For svak 11,9 15,5 = Minus Rett mengd Over 15,5 = Større enn 30 For sterk 22

23 går meir til å auka stoffleg innhald enn til avlingsauke. Det er viktig med rask gjødsling etter 1. slått. Få husdyrgjødsla ut så tidleg som mogeleg. Vanlegvis går det 5-7 veker frå 1. til 2. slått. Dersom avlinga i 1. slåtten er mindre enn forventa, og det ikkje har vore nemneverdig utvasking, vil denne næringa vere tilgjengelig for neste slått. Ein kan då redusera litt på mengda. Innhald av protein Rett forhold mellom protein og energi i fôret er ein føresetnad for høg aktivitet hjå mikrobane i vomma. Dersom vi har negativ PBV på fôret vil det føra til lågare meltegrad av fiber og lågare mikrobiell proteinsyntese. Positiv PBV vil seia at det er overskot av tilgjengeleg nitrogen i høve til tilgjengeleg energi. PBV er utrekna direkte frå proteinprosenten i graset. Der det vert teke fleire analysar av PBV eller råprotein, og det er systematisk høge eller låge tal, bør ein inn å justera gjødslinga ned eller opp (eventuelt slåttetidspunkt). Ein skal vera varsam med å trekka konklusjonar på grunnlag av enkeltprøvar. Mykje av opptaket av nitrogen skjer tidleg i vekstsesongen og ein får ei fortynning ved større avling. Utslaga i PBV for tilført mengd nitrogen vert størst på beitestadiet og ved tidleg hausting, og mindre ved sein slått. g PBV pr. kg TS pr. kg N-gjødsel Effekt av gjødsling på PBV Figur 1. Av Tor Lunnan, Bioforsk Kg tørrstoff pr. daa Figur 1. Figuren syner korleis PBV i fôret blir påverka av nitrogengjødslinga. Kurva gjeld ved normale gjødselmengder og for kvar slått isolert sett. Ho illustrerer også fortynningseffekten ein har ved store avlingar. Der avlinga er høg må det tilførast meir nitrogen for å auka PBV enn der avlinga er lita, og omvendt; det skal ein større reduksjon i nitrogengjødslinga til for å redusera PBV ved høge avlingar. Dersom avlingsnivået er 600 kg TS pr dekar på 1. slått, vil 1 kg auke i nitrogengjødslinga gje 4 g meir PBV pr kg TS. Ved 400 kg TS pr dekar vil utslaget bli 5 g PBV pr kg nitrogen du brukar meir eller mindre. Ved svært lita avling blir utslaga på PBV større når ein aukar eller reduserer nitrogengjødslinga. Eit praktisk døme: Dersom ein får avling på knapt 300 kg TS og PBV på 40 g pr kg TS på 2. slått, så kunne ein redusert PBV til under 30 g pr kg TS ved å redusera gjødslinga med ca 2 kg nitrogen pr dekar ved same utviklingsstadium. Mange av surfôranalysane som er tekne av NLR Hordaland frå sesongen 2009 har ein proteinprosent over 15,5 (PBV over 30). Dei fleste av desse er prøvar frå 2. slåtten. Proteininnhaldet i tidleg hausta surfôr vert gjerne høgt, men ingen av desse prøvane har fôreiningskonsentrasjon høgare enn 0,90 FEm pr kg TS. Her kunne ein i fleire av tilfella redusert nitrogengjødslinga. Det kan vere andre forhold som forklarar høg eller låg PBV i surfôret. Slåttetidspunktet er den viktigaste faktoren i tillegg til nitrogengjødslinga. Eit høgt innhald av kløver eller tørkestress kan føre til høg PBV. Hjå gamal natureng kan det vere vanskeleg å få positiv PBV sjølv om ein gjødslar kraftig med nitrogen. Dette fordi graset ofte har kome langt i utvikling ved slått (forsøk frå Sogn og Fjordane ). Dersom ei eng som ikkje har potensial for høg avling vert gjødsla sterkt, vil dette vere sløsing med gjødsel og PBV kan bli for høg. Høg PBV vil gje høgt ureainnhald i mjølk, og det er energikrevjande for dyra å kvitte seg med overskotsprotein. Tabell 3:Skjematisk oversyn over om nitrogenstyrken er passeleg eller ikkje i høve til oppnådd PBV og FEm pr kg TS i fôret. PBV / FEm 0,80-0,84 0,85-0,88 0,89-0,92 over 0,92 Mindre enn minus For svakt For svakt For svakt For svakt Minus 30 til 0 (OK) For svakt For svakt For svakt 1 til 30 OK OK OK OK 31 til 60 For mykje For mykje For mykje (OK) > 60 For mykje For mykje For mykje For mykje 23