Har rådgjevar og bonde verktya dei treng i kampen mot høge sporetal i mjølk?

Transkript

1 Har rådgjevar og bonde verktya dei treng i kampen mot høge sporetal i mjølk?

2 (publikasjoner)

3 Dagens tekst Sporedannarar Problemartar for fôr- og mjølkekvalitet Sporar i mjølk Smittekjelder og smittevegar Sporar i fôr Kontaminering av fôr Konservering Fullfôr Er Verktøykassa god nok?

4 Sporedannarar 1. Liv og lagnad Nøkkelstadier: Vegetativ bakterie Sporulering Spore Germinering

5 Sporedannande bakteriar 4.Slekter I hovudsak to slekter med sporedannande bakterier: Clostridium - anaerobe Bacillus - aerobe Med nokre unntak, er det ulike bakterieartar som er årsak til sjukdom på dyr (og menneske) og kvalitetsfeil på mjølk og fôr

6 C.tyrobutyricum C.butyricum C.acetobutylicum (=C.acetobutyricum) C.botulinum C.perfringens C.tetani C.chauvoei Fôrkvalitet Feilgjæring, redusert næringsverdi Feilgjæring, redusert næringsverdi Mjølk- og ostekvalitet Lagringsfeil i ost Dyre-og/eller folkehelse botulisme matforgiftning stivkrampe Miltbrannemfysem B.Cereus søtkoagulering matforgiftning, mastitt B.anthrax Miltbrann

7 Problemartar for fôr- og mjølkekvalitet 1. Metabolisme hos clostridium Sakkarolytiske 1. karbohydrat Smørsyre + CO 2 2. protein, a.s. Smørsyre+CO Proteolytiske C.tyrobutyricum 4. Mjølkesyre C. butyricum Smørsyre + CO 2

8 Dagens tekst Sporedannarar Problemartar for fôr- og mjølkekvalitet Sporar i mjølk Smittekjelder og smittevegar Sporar i fôr Kontaminering av fôr Konservering Fullfôr Er Verktøykassa god nok?

9 Sporar i mjølk Gjennomsnitt: <400 anaerobe sporar /liter Klassifisering Lågt: <1000 /liter Middels: /liter Høgt: >4000 /liter 96-97% av mjølka er elitemjølk (lågt)

10 Sporar i mjølk 2.Økologisk vs konvensjonell Forklaring:?

11 Sporar i mjølk 3. Robotfjøs vs tradisjonelle fjøs (Haug og Rønningen 2010)

12 Smittekjelder og smittevegar Jord Gjødsellager Avling Ensilasje Inntak av fôr med sporer Feces Feces og jord på jur og spener Mjølk Anna fôr Strø og underlag Mjølkeutstyr

13 Nederlandske «guidelines» for å unngå anaerobe sporer i mjølk: Innhold av Aktuelle/mulige tiltak anaerobe sporer i surfôr < 3 log 10 cfu/g Reingjøring av jur og spener med en metode som fjerner 75 % av sporene på spenene er tilstrekkelig 3-5 log 10 cfu/g Nr 1: Fjerning/utrangering av møkkete dyr Nr 2: Ta i bruk mer effektive reingjøringsmetoder av jur og spener > 5 log 10 cfu/g Ikke mulig å oppnå ei målsetting om tankmjølk med < spore/l, uansett hvilke tiltak som settes inn.

14 Dagens tekst Sporedannarar Problemartar for fôr- og mjølkekvalitet Sporar i mjølk Smittekjelder og smittevegar Sporar i fôr Kontaminering av fôr Konservering Fullfôr Er Verktøykassa god nok?

15 Sporar i surfôr Norsk undersøking (Schei 2012) Anaerobe sporar Log 10 CFU/g Gj.snitt Min Max Godt <1,2 Klassifisering Eurofins Middels 1,0 2,5 Dårleg >2,5 1,8 1,0 6,2 52% 26% 22% Aaerobe sporar Log 10 CFU/g Gj.snitt Min Max Godt <4,0 Klassifisering Eurofins Middels Dårleg >5,0 3,5 1,0 6,0 83% 14% 3%

16 Smørsyre som indikator på sporar i fôr Sporeinnhald Lågt Middels Høgt Smørsyre, g/kg TS 0,8 1,3 3,9 Schei 2012: r =0,33 Mange prøver hadde høgt sporeinnhald, utan at smørsyreinnhaldet var høgt. Sporane må ha vore med plantemassen inn i siloen. God konservering har gjort at dei ikkje har fått høve til å germinere og vekse.

17 Kontaminering av fôr - frå husdyrgjødsel -frå jord - frå plantemateriale under nedbryting -frå maskiner og utstyr

18 Husdyrgjødsel Ved spreiing av fastgjødsel på eng aukar risikoen for høge sporetal i surfôret. Effekten er størst ved direktehausting. Bruk av blautgjødsel på eng medfører under normale omstende liten risiko for auka sporeinnhald i surfôret. Ved å Blande inn vatn Spre tidleg..og i moderate mengder Reduserast risikoen ytterlegare Det er ikkje påvist sikre forskjellar mellom breispreiing og stripespreiing Ved bruk av nedfellingsutstyr blir risikoen redusert til eit minimum.

19 Kontaminering frå jord Jord er eit naturleg habitat for sporedannande bakteriar Hyppig spreiing og nedpløying av husdyrgjødsel kan auke sporetalet i jorda Unngå kjøreskader, låg stubbehøgde, - og lågt stilt samlerive

20 Breispreiing vs strenglegging Sverige: Mindre smørsyre og sporer ved breispreiing (40 % TS) enn ved strenglegging (30 % TS) Meir smørsyre og sporer ved breispreiing når fôrtørkingsgraden var lågare. Ingen forskjell i forekomst av B.cereus Norge: Clostridiesporar blei funne i 67 % av tilfella ved breispreiing (33% TS) og i 42 % ved strenglegging (26% TS).

21 «Nytt» om konservering Germinering og framvekst av smørsyrebakteriar skjer ikkje berre under anaerobe forhold og høg ph, men også i tilknytting til aerob nedbryting av fôret Pakkingsgraden i (plan)siloar varierer mykje! Der pakkinga er dårlegast, er sporeinnhaldet høgast «Oxygen-barrier»/co-extrudert plast er vist å redusere sporeinnhaldet i plansiloar og rundballar, sml med vanleg plast Til moderat/sterkt fortørka gras bør ein bruke konserveringsmiddel som inneheld nitritt, og/eller benzoat og propionat.

22 Fullfôr Werner (2003): 7 av 9 fullfôrprøver hadde nedsett hygienisk kvalitet, derav 4 med sterkt nedsett kvalitet Kung (2005): Halvparten av fullfôret som blei undersøkt hadde aerob stabilitet på mindre enn 12 timer Seppälä et al (2010): (Gamle) fôrrester i fullfôrblandaren har sterk, negativ innverknad på den aerobe stabiliteten og hygieniske kvaliteten av fôret. I slike høve er det liten effekt av å tilsette konserveringsmiddel i fullfôret

23 «Verktøykassa» Analyser (TINE, LR) mjølk, fôr, gjødsel, jord Hygienekontroll (TINE) Mjølking Vasking/vasstemperatur Spenegummi, røyr, jurklutar +++ Reinhald på dyr, i båsar

24 Analyser av lass/leverandørmjølk hos TINE 3-røyrsmetode MRCM=Modified Reinforced Clostridial Medium + fargeindikator Gassdanning + fargeomslag til gult = positiv prøve 0 positive røyr = lågt innhald 1 eller 2 positive røyr = middels innhald 3 positive røyr = høgt innhald

25 Vurdering av mjølkeanalyse anaerobe: Sjølve analysemetoden er grov (låg-middels-høg) men dette blir langt på veg kompensert gjennom eit analyseregime som i vesentleg grad minskar risikoen for at nokon urettvist blir straffa med nedklassing Mediet som blir brukt i røyra (MRCM) er lite selektivt for C.tyrobutyricum men C.tyrobutyricum er dominerande clostridiumart i mjølk, så feilkjelda blir ikkje så stor (TRULEG) NØYAKTIG NOK

26 Uttak av fôr og gjøselprøver Når? Kor mange? Korleis? Mykje større variasjon i innhald av mikroorganismar og fermenteringsprodukt enn innhald av TS og næringsstoff!

27 Anaerobe sporer i fôr - Eurofins Platespreiing, same medium som mjølkeanalyser Mediet er lite spesifikt for C.tyrobutyricum Større feilkjelde ved analyser av fôr enn mjølk fordi det er mange fleire artar som kan vekse i mediet Metoden er likevel meir målretta mot C.tyrobutyricum enn alternativet som andre kommersielle laboratorium tilbyr: «sulfittreduserande clostridium» =C.perfringens I «NewDairyMan» er planen å samanlikne Eurofinsmetoden med ein metode som er meir målretta mot C.tyrobutyricum

28 Oppsummering Vanlegvis er godt reinhald av dyr, jur og spener det viktigaste og mest effektive tiltaket mot sporer i mjølk Ved særleg høge sporetal i fôret hjelper likevel ikkje sjølv dei mest effektive vaskemetodane. Tilsynelatande større utfordringar i AMS-fjøs enn i «tradisjonelle»fjøs Kan være eit overgangsproblem God konserveringsteknikk er viktig for å unngå framvekst av sporedannande bakteriar i siloen, men tar ikkje «knekken» på sporar som har blitt med inn Ved fornuftig bruk, representerer spreiing av blautgjødsel på eng liten fare for direkte kontaminering av plantene Forsiktig med samleriva etter breispreiing! Det er vanskeleg å påvise direkte samanheng mellom sporeinnhaldet i gjødsel og fôr, og i mjølk, både på enkeltbrukt og i feltstudiar