Geitdagene 2019 Roar Moen Sjef Melkekvalitet og Service Øst

Transkript

1 TINE Rådgiving og medlemsservice - organisering Rådgiving Medlem Mjølkekvalitet og service Geitdagene 2019 Roar Moen Sjef Melkekvalitet og Service Øst

2 Start Om TINE Samvirket TINE Verdikjeden Marked og produkter Samfunnsansvar og miljø Rammebetingelser Framtidsutsikter Konsernledelse Melkekvalitet og Service OG MEDLEMSSERVICE

3 Viktige faktorer for å lykkes med lavt celletall Management. Ha kontroll på egen besetning. Analyser type celletall, indikatorer: Prøvekopp CMT- husk lite mjølk KK prøver - geitkontrollen Speneprøver Bac på tankmjølk Prøvekopp. En klut pr ku Se etter sår, skader, stress, vann osv. Observer dyrene

4

5 Celletal betydning for produktkvalitet Infisert jur Friskt jur: Ingen lekkasje av uønska blodkomponentar til mjølk Lekkasje av blodkomponenter til mjølk Celler og celleenzym kjem ut i mjølka og angrip bakteriar og mjølkekomponentar Enzym bryt ned kasein og påverkar koaguleringseigenskapane i mjølka Infisert jur Friskt jur.

6 Gruppert på nivå bac i tankmjølk målt i snitt celletall 1600 Celletall - bac Under Over 300

7 Bakterier i tankmelk 2018 Antall prøver (8729); % 198; 2 % 679; 8 % 1682; 19 % 6170; 71 % Under Over 300 7

8 Jurbakteriar Jurbakterier kan finnes i store mengder i miljøet og miljøbakterier kan finnes i store mengder i juret!!! Miljø E.coli og Klebsiella KNS =koagulase negative stafylokokker Corynebacterium bovis Enterokokker Streptococcus uberis Smittsomme Stafyllococcus aureus Streptococcus dysgalactiae Streptococcus agalactiae Streptococcus uberis

9 Bakterieinfeksjonar påverkar celletalet sterkast: Viktigaste årsaksbakterier ved skjulte ( subkliniske) infeksjonar: Stafylokokkar S.Aureus KNS ( koagulase negative stafylokokker) S.Aureus: Bakteriereservoar: Infiserte jur Naseslimhinner Skjedeslimhinner Alle sår og byller Geiter har store reservoar av S. Aureus som kan være kilde til infeksjonar i juret S. Aureus kan overførast frå geit til geit med mjølkeorgan, klutar, hender.

10 Oppmjølking prøvekopp

11 Bakteriar frå jur? Kva for geit?

12 S. aureus og celletall Staphylococcus aureus har en formidabel effekt på celletallet hos geit Man skal ikke ha mange infiserte kjertler før tankcelletallet vil stige betydelig Med 10 % av kjertlene infisert med S. aureus vil celletallet ca. dobles (grovt beregnet) Effekten på celletallet er større mot slutten av laktasjonen sammenlignet med tidlig laktasjon Kilde: Liv Sølverød

13 Celletall hos geit Daglige variasjoner i celletall er vanlig hos geit: Vaksinasjoner, annen medisinsk behandling Brå fôringsendringer Ulike former for stress Brunst Traumer (blod i melk) Kortvarige infeksjoner Store individuelle variasjoner hos geit NB: Infeksjoner påvirker celletallet sterkest Tørrperiode ser ikke ut til å være av samme betydning for melkeproduksjon hos geit som hos ku. Kilde: Liv Sølverød

14 Viktige faktorar som påverkar celletalet i friske jur Tidspunkt i mjølkeperioden, årstid ( betyr mest) Laktasjonsnummer : Stigninga i midt/sein-laktasjonen er høgare hos eldre geiter Daglege svingningar i celletal er vanleg: - Vaksinasjon eller annan medisinsk behandling - Brå endringar av fôring - Stress - Brunst - Miljøforandringar ( beiteslepp) - Miljøforhold i fjøs - Vanntilgang etter mjølking

15 FOREBYGGE SÅR/SKADER - golv - kantar - tekniske/automatiske innretningar - kraftforautomat - horn - killinger - dyretetthet

16 ALT HENG SAMAN: Ha robuste dyr! Råmjølkstildeling God fòring Hold/energibalanse Friske klauver = Godt immunforsvar!

17 Minske smittetrykket 1000 ganger fleire bakterier per lufteining inne enn ute Dyretetthet Ventilasjon

18 Som man sår.

19 Følg med i heile laktasjonen! Geitekontrollen viser at geiter med veldig høye celletal får fortsette å produsere melk i lang tid. - Slike geiter har omfattande betennelsesprosesser i juret og bør ikke stå i melkeproduksjon uten at relevante tiltak til forbedring blir iverksatt. - Bruk geitekontrollprøvene i jurhelsestyringa: 5 riktig uttatte prøver per laktasjon

20 Riktig representativ prøve

21 Hvilken geit er utfordring

22 Godt Jur Geit sjekk meg ved avsining

23 Utvelgelse av geiter til selektiv sinbehandling Geometrisk middel siste tre celletall, klinisk mastitt i laktasjonen < > OK, ingen behandling Bakt. prøve 1 måned før avsining Negativ KNS, St.uberis Staph.aureus/Str.dysgalactiae Str.agalactiae OK ingen behandling OK, oppfølging? Geitcelletall < Geitcelletall > Ny sjanse Sintidsterapi, kode 310 på helsekortet Utrangering

24 TILTAK SMITTSOMME Speneprøver før avsining Over 1 mill i celletall Sinbehandling med antibiotika av geiter infiserte med smittsomme mastittbakterier Speneprøver ved mastittbehandling og av høycelletallsgeiter Minimum 5 Geitekontrollanalyser for å ha godt nok grunnlag for jurhelsestyring Unngå prøver ved utslepp heime, slepp seter og brunst! Melkemaskinkontroll / TINE Funksjonstest av alle anlegg heime og på stølen

25 Mjølkingsutstyr må vere i orden TINE Funksjonstest Beste tips : årlig sjekk på alt melkingsutstyr

26

27 Surfôr forurensa med møkk og jord er hovudkjelde

28 2 typer sporer Anaerobe sporedannande bakteriar Dette er bakteriar som kan leve og vekse utan oksygen. Smørsyrebakteriar er den gruppa av anaerobe sporedannande bakteriar som meieriindustrien har størst problem med. Sporane frå smørsyrebakteriane kjem med ystemjølka og over i osten. Når osten ligg på lager og miljøet er luftfritt med passe temperatur, ph og fukt blir miljøet perfekt for sporane til å utvikle seg til levande bakteriar igjen inne i osten. Smørsyrebakteriane produserer gass og er årsak til feilgjæring. Osten sprekk opp, får dårleg smak og er ikkje salsvare. Kvite faste og halvfaste ostetypar som skal lagrast og modne er mest utsett for feilgjæring. Dei kvite geitostane våre, slik som «Ekte Hvit Geitost», «Kvitlin» og «Balsfjord» er døme på ostetypar som er sårbare for høgt innhald av sporar i ystemjølka. Aerobe sporedannande bakteriar er avhengige eller delvis avhengige av oksygen for å leve. Den mest problematiske av denne bakterietypen har namnet Bacillus cereus. Sporane frå denne bakterien kan føre til søtkoagulering av mjølk. Mjølka vert seig, er søtleg på smak og er ubrukeleg. Bacillus cereus kan etablere seg i inne i meierianlegget og er svært vanskeleg å verte kvitt. Bakterien kan danne giftstoff og kan vere årsak til matforgifting hos folk.

29 Viktige faktorer for å lykkes med «ingen sporer» Management. Hygenisk godt grovfor husk varmgang under bruk Tørt og reint fjøsmiljø!! Reinhold geit og jur Klipp geit og jur Vaske tørekefiller i vaskemaskin min 80 grader Hvis påvist sporer, tørk spene etter utspiring med tørt papir. Unngå fuktighet, tenk forebyggende renhold uten bruk av vann Fjern alle forrester i fjøset overalt. Hold tank og anlegg fritt for belegg. God vask.

30 Forurensing av gras hovedkilde for anaerobe sporer Feilgjæring av surfôr kan gi høgt innhold av smørsyresporer men som regel er det forurensing av graset som blir hausta som er hovedproblemet : Kva er effektive tiltak ut frå dette? 1. Hindre forurensing av grasmasse Godt våronn-arbeid/tromling for å jevne overflater Rikeleg nedbør/vatning etter spreiing av husdyrgjødsel Unngå jordinnblanding, stubb høgt (min. 10 cm) Unngå køyring med skitne hjul på gras i plan/utesilo 2. Vellukka ensilering : Fortørking og rask ph-senking er viktig!

31 VÅRONN / Jordarbeiding Korleis unngå å få jord inn med graset? GOD VÅRONN Jevn overflate utbedre køyreskader, jevne ut jordhaugar etter vånd, grøfting

32 Husdyrgjødsel på enga Frå Åshild T. Randby

33 Oppsummering Godt våronn-arbeid! Unngå jord og husdyrgjødsel i graset (clostridium, Bacillus, Listeria) Bruk husdyrgjødsla rett Still krav til entreprenørane! (Stubbehøgde, type og mengde ensileringsmiddel, antal lag plast osv.) Høg stubbing Rask fortørking Ensileringsmiddel - sjå på det som ei FORSIKRING Kofasil Ultra er god mot smørsyresporer, etanolgjæring og listeria. Berre i RUNDBALL Betre å FOREBYGGE problem enn å ordne opp etterpå

34 200 Totalt 2/3 ant prøver Jan Feb Mars April Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

35 Innfallsport på mjølk

36 Hygiene og (smittetiltak) rundt kjeing Klipping av jur og bakpart Rene og tørre omgivelser. Tilstrekkelig strø Fjerne morkaker, tørke/skrape vekk rester God hygiene ved fødselshjelp Skånsom melking

37 Reine jur. Klipt bakpart

38 Forbehandling: Reingjering av spenar og jur: Godt oppvridde bomullsklutar Tilstrekkeleg antall jurklutar Jur og spenar skal vere tørre ved påsett av organ Om nødvendig, bruk tørkepapir før påsett

39

40 Jurklutar

41 Korleis handterer vi jur og spenar? Handhygiene under mjølking? Sår på hender? Smøring av spenar? Går ein frå geit til geit utan å tenke på at hender kan ta med seg smitte? Boksen med spenesalve? Merking av geiter som har fått påvist S. Aureus.

42 Smittepunkt sporebakterie

43 Bacillus cereus - sommarsporer Beiteperiode : Jur og spenar forurensa av jord, spesielt når det er vått men også når det er tørt Tilhøve ved fjøsen der geitene skal inn og ut? Eventuelle drivvegar til og frå beite?

44 Bacillus Cereus Bacillus cereus førekjem ofte ved dårleg vask av gardstank og mjølkeanlegg Bakterien trivs godt og heftar lett til belegg og biofilm i mjølkeanlegget Sjekk gardstank for belegg når den er tom og nyvaska Sørg for godt lys eller bruk UV lys

45 Optimal vask av mjølkeutstyr og gardstank og kjøling av mjølka Tid Temperatur Riktig vaskemiddeldosering Vasstrykk, vaskestraum Kjøletid Temperatur etter nedkjøling

46 Vask av mjølkeanlegg og gardstank

47 Kvite faste og halvfaste oster er særlig sårbare for sporer

48