Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort



Like dokumenter
Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort

Om eldre, kognitiv svikt og førerkort

Førerkortvurdering ved kognitiv svikt og demens.

Demens og førerkort. Anne Brækhus Nevrokirurgisk avdeling Rikshospitalet

Bilkjøring og kognitiv svikt. Anne Brækhus Nevrologisk avdeling og Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål

Bilkjøring. Førerkortvurdering ved demenssykdom. Totalvurdering. Demens-kriterier, ICD-10

Kognitiv svikt, demens og førerkort. Disposisjon. Noen personer med kognitiv svikt og demens kan kjøre bil. Men hvem?

Vurdering av egnethet for bilkjøring hos eldre finnes det en enkel løsning? Ved Carmen Janvin, Psykologspesialist, PhD

Om førerkort. Ungdomssamling Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF.

HELSEKRAV TIL FØRERKORT

Helsekrav i forhold til førerkortvurderinger. Legespesialist Peter O Horndalsveen Hukommelsesklinikken, SIHF Sanderud

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

FØRERKORT RADIO SAX

De vanligste kognitive testene. Peter Bekkhus-Wetterberg, overlege Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avd OUS Ullevål

Førerkortforskriften. Helsekrav

SERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning) Universitetet i Oslo

Legemiddel Assistert Rehabilitering

førerkort og psykologens meldeplikt

Avdelingsdirektør Bente Moe,

Leger og førerkortvurdering

Helsekrav til førerkort en innføring i nytt regelverk

Mr Parkinson bak rattet

Psykisk utviklingshemming og førerkort

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter?

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming

Førerkortvurderinger. Dagne Hoprekstad 3.okt.2012

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Diabetes. Helsekrav i førerkortforskriften

Eldre og førerkortvurdering. Innholdet i en trafikkmedisinsk vurdering, hvem utreder. Seksjonsoverlege Niels Espeland Sykehuset i Vestfold

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Demensutredning. leger. i primærhelsetjenesten Utredningen av demens baseres på undersøkelse både hos lege og sykepleier/ ergoterapeut:

Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018

Forslag til endring av vedlegg 1 i forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 (FOR ) - førerkortforskriftens vedlegg 1 Helsekrav.

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om demens

Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016

Geriatri IIAB, anamnese fra pårørende ved kognitiv svikt

Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv

Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut. Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Førarkort. Tove Briseid Tjugum. April 2019

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Kognitiv funksjonsinstrument (KFI) - et nylig oversatt redskap for beskrivelse av endring i kognitiv funksjon: selvrapportert og pårørenderapportert

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Hvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner,

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Førerkort og helsekrav

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt?

Kognitiv svikt og demenssykdommer. Anne Brækhus Nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling og Nevrologisk avdeling Aldring og Helse

Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember Psykiske lidelser Medikamentbruk

Generelt om attester ved diabetes. Diabetes og førerkort

Høringsuttalelse - endring av førerkortforskriftens helsekrav

FØRERKORT DIABETES MELLITUS. Eli Løkken ass. fylkeslege

Kognitiv svikt etter hjerneslag

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Førerkort og helse. mange vanskelige vurderinger

Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Demenskonferanse Innlandet Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Disposisjon. Førerkortklasser. Fylkesmannes oppgaver. Førerkortklasser. Hvem har ansvar for hva. Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv.

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Bodø, oktober, Demensplan Per Kristian Haugen

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Førerkortvurderinger. Et kunnskapstranslasjonsprosjekt. Mildrid Ofstad

Depresjonsbehandling i sykehjem

Veien til førerkort og egen bil. Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal

Bilkjøring og respirasjonssvikt

Mona Michelet

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens

Orientering til legen

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Personlighet og aldring

Bilkjøring og alder Legespesialist Peter O Horndalsveen Hukommelsesklinikken, SI HF, Sanderud

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

Hva er demens - kjennetegn

OSKE oppgave i psykiatri Komparentopplysninger ved mistanke om demens

Knut Engedal Prof.em. Disposisjon. Menneskerettighet/rettighet og demens. Er det så spesielt?

MMSE-NR (MMS - norsk revisjon)

IS Helsekrav til førerkort - en veiledning

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

Geriatri. Jurek 2016

FØRERKORT, TABLETTER, NYE REGLER

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Førerkortvurdering for personer med nevromuskulære sykdommer

Transkript:

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse Helsedirektoratet

Indeks (35-49 år = 100) 1000 Mannlige personbilførere innblandet i personskadeulykker 1991-98, etter aldersgruppe. Indeks (35-49 år = 100). 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 18-20 år 21-24 år 25-34 år 35-49 år 50-64 år 65-69 år 70-74 år 75 år +

Sykdommer (hos eldre) som kan medføre reduserte kjøreferdigheter Synssykdommer (grønn/grå stær, maculadegenerasjon) Diabetes (sukkersyke) Sykdommer som rammer bevegelsesapparatet Parkinsons sykdom Hjerneslag Demenssykdommer; særstilling? Snikende utvikling Manglende innsikt

Lov om helsepersonell, 34 Opplysninger i forbindelse med førerkort Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal oppfordre pasienten til å innlevere førerkortet eller sertifikatet *. * til myndighetene som har utstedt førerkortet eller til politiet Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlig myndigheter etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift.

Fra Helsedirektoratets veileder 3.3 Sinnslidelser. Psykisk utviklingshemming. Demens Forskriftens krav (alle førerkortklasser): Det må ikke være alvorlig psykisk lidelse, vesentlig mental retardasjon eller personlighetssavvik som medfører nedsatt dømmekraft, impulskontroll eller atferdsforstyrrelser som kan være farlig i trafikken

Kognitiv svikt, demens og førerkort

Hva er kognitiv svikt? Svekkelse av høyere hjernefunksjoner som: hukommelse språk orienteringsevne rom-retningssans generell intellektuell funksjon abstraksjonsevne logisk tankegang

Hva er demenssykdom? Demens er samlebetegnelse for en (stor) gruppe sykdommer som først og fremst er kjennetegnet ved svekkelse av høyere hjernefunksjoner (kognitiv svikt) i forhold til tidligere nivå, altså en ervervet svikt. Mange årsaker til demenssykdom (70?). Den aller hyppigste er demens av Alzheimers type Forekommer hyppigst hos eldre mennesker. 97% av pasientene med demenssykdom er over 65 år Syk og frisk hjerne

Fra normal aldring til demens Normal aldring/normal kognitiv funksjon Mild kognitiv svikt (MCI) Demens

Utvikling av demenssykdom Demens MCI Frisk 1-20 år

Forekomst av demenssykdommer 11 000 personer får demenssykdom hvert år

Utredning ved mistanke om demenssykdom Det finnes ingen blodprøver eller andre tester som kan påvise demenssykdom Diagnosen stilles på bakgrunn av diagnostiske kriterier

1) Svekket hukommelse Demens-kriterier, ICD-10 2) Svekkelse av andre kognitive funksjoner, den kognitive svikten må influere på dagliglivets funksjoner 3) Klar bevissthet 4) Endringer i emosjoner, atferd, eller i sosial funksjon 5) Varighet minst 6 måneder Mange av pasientene med demens har manglende innsikt i sin svikt, og man må derfor få opplysninger fra pårørende, spesielt for punkt 2

Utredning ved mistanke om demens Samtale med pasient og pårørende Fysisk undersøkelse av pasienten CT/MR-undersøkelse av hodet Blodprøver Testing av kognitiv funksjon ( korttester : MMS, Klokketest, Trail Making test A og B)

Utredning Snikende utvikling Vanskelig å oppdage Mange blir ikke utredet. 50% får ikke diagnose?

Kognitive tester MMS: Orientering Tegne/skrive Huske Regne Benevning Maks skåre: 30 poeng Klokketest: Trail A: Trail B:

Symptomer ved demens Rom-retningsproblemer Nedsatt oppmerksomhetsfunksjon Viktig(st) ift sikker kjøring Redusert intellektuell funksjon (eks. dømmekraft, planlegging, logisk tenking) Hukommelsesreduksjon Redusert sykdomsinnsikt

Problemer personer med demens kan ha i trafikken Kjører saktere for å kompensere for usikkerhet Kjører seg vill i kjente omgivelser Klarer ikke å følge skilting Kjører feil vei i rundkjøringer Velger feil kjørefelt Klarer ikke å skifte felt Kjører på rødt lys Problemer i kryss

Mini-mental status test (MMS) Verdens mest brukte kort-test for påvisning av mental svikt Tidsbruk: 5-10 min Ikke brukbar hos pasienter med afasi, problematisk hos pas med redusert syn og hørsel NB, utdannelse, og alder påvirker! Orientering for tid og sted Korttidshukommelse Ost-sykkel-bok Språk (benevning) 3-trinns kommando Kopiere Stave baklengs/subtraksjon Lese og gjennomføre Lukk øynene Skrive setning Gjenta setning Aldri annet enn om og men

Demens og bilkjøring- MMS kriterier fra Helsedirektoratet MMS: 26-30 Oftest tilstrekkelig til kjøring, med mindre andre forhold taler i mot MMS: 20-25 Ofte uforenlig med kjøring Videre utredning? Praktisk prøve? MMS: < 20 Diskvalifiserer for kjøring, dersom fylkeslegen ikke finner meget gode holdepunkter for det. NB, afasi, utdannelse, og alder påvirker!

Trail making test A

Sekunder Trail making test A og resultat av praktisk kjørevurdering 250 200 150 100 ikke bestått bestått 50 0 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 Individer

Trail Making test B Avhengig av utdannelse. Viktig å kunne alfabetet!

Sekunder Trail making test B og resultat av praktisk kjørevurdering 600 500 400 300 200 100 bestått ikke bestått 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 Individer

Utfordringer for legene ved demens og førerkort Tabubelagte symptomer Snikende utvikling; ikke alltid lett å oppdage Pasientene har ofte manglende innsikt i sin sykdom Pårørende ønsker sjåfør Ingen blodprøve eller annen objektiv us som kan bekrefte demenssykdom Demensdiagnose er i seg selv ofte ikke tilstrekkelig grunn til å inndra førerkortet Uvisst når i utviklingen det er kjøring blir usikkert, ingen absolutt grense for når kjøring er uforsvarlig

Utfordringer for legene ved demens og førerkort (2) Ingen gode verktøy i vurderingen Ikke standardisert vurdering medfører mye skjønn i vurderingen Uenighet blant fagpersoner Lite kunnskap om problemstillingen hos mange leger Belastning på lege-pasient- forhold ( advokat-dommer ) Mange (leger) vegrer seg for å ta opp spørsmålet om kjøreferdigheter Lite tilbud i spesialisthelsetjenesten

Legers synspunkter på oppgaver og ansvar de har i forbindelse med utfylling av helseattest for eldre bilførere med sviktende mental funksjon Brækhus,A, Engedal K, Mental impairment and driving licences for elderly people a survey among Norwegian general practitioners, Scan J Prim Health Care 1996 Vanskelig rolle av typen dommer/forsvarer Hver gang jeg har frarådet en eldre mann å kjøre bil, har jeg blitt uvenner med pasienten, og/eller han oppsøker andre leger. Det å frata en mann sertifikatet, er nesten som å frata ham livet. Svært vanskelig i konkrete tilfeller. Stikkord er press fra pasient, lojalitet mot eldre pasient. Tas førerkortet er det ikke mer å leve for etc. Det er en vanskelig (=utakknemlig) oppgave, man kjenner folk Uholdbart at egen leges vurdering oppheves av tilfeldig lege på annet legesenter!

Antall pasienter (prosent) som oppleves som vanskelige eller svært vanskelige å vurdere Brækhus, A, Wyller TB, Engedal K, Legers syn på helsevurdering for førerkort. Tidsskriftet 2010

Utfordringer Regelverket er ofte dårlig kjent blant leger. Det er i mange tilfeller for generelt, spesialister er ofte uenige om hvordan det skal tolkes. Mangel på forskningsbasert kunnskap. Mangel på validerte undersøkelsesmetoder. Vurdering av helsekrav er en tidkrevende arbeidsoppgave, og for pasienten kan det å miste førerkortet få dramatiske konsekvenser både av økonomisk og psykososial art. Å ta en avgjørelse og deretter informere pasienten er derfor i mange tilfeller ikke gjort i en håndvending. Til tross for at legen i denne situasjonen primært er samfunnets sakkyndige, havner han ofte i en lojalitetskonflikt i sin dobbeltrolle som pasientens «advokat» og «dommer» Ulik oppfatning i de forskjellige fylkesmennenes helseavdelinger. Avhengig av legens skjønn og kunnskaper, dvs ulik vurdering

Screening Systematisk testing av friske mennesker Personer med dårlig skolegang klarer seg dårlig (Falsk positive) Personer med enkelte demenssykdommer kan skåre høyt til tross for symptomer som ikke er forenlig med bilkjøring (falsk negative)

Gamle > 85/90 år kan være vanskelig å skille mellom normale aldersforandringer og symptomer på kognitiv reduksjon/demenssykdom Øvre aldersgrense for bilkjøring?? 88 år Psykomotorisk langsom, men hadde vært den beste til å kjøre på Bilfører 65+ kurset

Konklusjon Mange tilstander kan påvirke evnen til å kjøre bil på en sikker måte Demens forkommer hyppig og kan være vanskelig å oppdage ila en kort legekonsultasjon, Vurdering av helsemessig skikkethet for kjøring er vanskelig for leger: advokat/dommer-rolle Men, antakelig mulig med noe høyere mistenksomhet hos allmennlege i forhold til å oppdage demenssymptomr

Kjøretest - er det sannheten? Lincoln et al, The assessment of fitness to drive in people with dementia. Int J Geriatr Psychiatry 2006 Alle kontroller (68,5 år) ble bedømt som sikre bilførere, mens 10 av 27 pasienter med demens strøk Søderstrøm ST. Prediction of driving ability after stroke and the effect of behind the wheel training. Scand J Psycholol 2006 50% av kontrollpersonene strøk (gj,snitt 54 år, friske, rekruttert via avis) og 50% av pasientene strøk på den praktiske kjørevurderingen Ulleberg P, Sagberg F, TØI-rapport 2003. Alder 61-69 år, standardisert kjørerute på 45 min. Frivillig deltakelse av friske forsøkspersoner Fire tester (kogn + syn) predikerte korrekt 64% av deltakerne 48% av bilførerne ble bedømt til å ha ikke-akseptable kjøreferdigheter. Falsk positive ( strøk på de kognitive testene, klarte praktisk kjørevurdering) kjørte i gjennomsnitt betydelig mer enn de andre (15 000 km per år kontra 10 000 per år)

The relationship between neuropsychological functioning and driving ability in dementia: A meta-analysis Reger et al. Neuropsychology, 2004 2004;18:85-93 Alle studier (p < 0,5) Generell kognisjon Oppmerksomhet og konsentrasjon Visuospatielle ferdigheter Hukommelse Eksekutive funksjoner Språk Kontroller ekskludert (p< 0,5) Oppmerksomhet og konsentrasjon Visuospatielle ferdigheter

Hva kan predikere ferdigheter i trafikken? Ingen enkelttest eller kombinasjon av tester kan predikerer hvem som vil kjøre sikkert i trafikken! Det er ikke alltid overensstemmelse mellom nevropsykologiske undersøkelser og en kjøretest.

Utfordringer Terry Prachett: Alzheimer (PCA) Jeg og mine leger hadde forventet raskere progresjon, Nå er det mer gammelmanns - symptomer som plager meg Ola Nordmann, f 29 Kognitive symptomer (redusert hukommelse) fra 1993, mistet Førerkortet i 1999 10 år senere, ny kontroll på Hukommelsesklinikken, bærer fremdeles nag

Color Trails A

Spørsmål til pårørende Har det skjedd en endring i kjøreatferd? Har pasienten kjørt seg vill? Har pasienten vært involvert i ulykker? Har pasienten forårsaket/bidratt til (nesten) ulykker? Er pårørende redde for å sitte på i bilen? Blir pasienten forvirret i komplekse situasjoner? Trenger pasienten hjelp av ko-pilot? Er pasienten oppmerksom på hvordan kjøringen affiserer andre?

Viktig! Det eksisterer ingen absolutt grense om hva som er for usikker bilkjøring når det gjelder personer med kognitiv reduksjon Hva er akseptabelt? Hvem bestemmer det? Ingen enkelttest eller kombinasjon av tester kan predikere hvem som vil kjøre sikkert i trafikken Mange avdelinger/enheter har egne opplegg for vurdering av pasienter med kognitiv svikt mtp bilkjøring, men få (ingen?) av disse er validert. primærmedisinsk uke

Konklusjon

Demens og bilkjøring På ett eller annet tidspunkt i utviklingen av demenssykdom reduseres evnen til å kjøre bil Problemer:

Tester ved utredning MMS Klokketest Trail A Trail B CDR

Syk og frisk hjerne

Utvikling av demenssykdom

Disposisjon Generelt: Ulykkesrisiko Sykdommer hos eldre som kan påvirke kjøreferdigheter Demens: symptomer, forekomst og utredning Sykehistorier Legenes utfordringer

Vurdering av personer med demenssykdom mht. førerkort Medikamenter Pårørende Nevropsykolog Legeundersøkelse, Primær/spesialist VURDERING AV PASIENTEN Testing av kognitiv funksjon Samtale og somatisk us. (Simulator) Praktisk kjørevurdering

Practice parameter update: Evaluation and managment of driving risk in dementia Report of the Quality Standards Subcomittee of the American Academy og Neurology Iverson DJ, et al. Neurology 2010; 74: 1316-24 Systematisk litteraturgjennomgang

Practice parameter. CDR (KDV) er brukbar for å identifisere pasienter som er i faresonen for usikker kjøring (Level A evidence) Pårørendes vurdering mht marginal/usikker kjøring er sannsynligvis nyttig i å påvise usikre bilførere (Level B) Anamnese på ulykker/bøter ((Level C) Redusert kjøredistanse (Level C) MMSE skåre < 24 er sannsynligvis nyttig for å påvise personer som er usikre bilførere (Level c) Aggressiv/impulsiv kjørestil (Level C) Det er manglende data til å støtte eller avvise nytten av nevropsykologisk testing i vurderingen

A.R.A -50

Demens og bilkjøring Er det et stort problem? NEI: antakelig ikke sett i et ulykkesperspektiv JA: ved vurdering i enkelttilfeller, for helsepersonell og pårørende

Frisk Syk Frisk Syk