FØRERKORT RADIO SAX

Transkript

1 RADIO SAX

2 Innledning Bilkjøring er et viktig virkemiddel for praktiske formål og sosial aktivitet. Det å miste førekortet kan oppleves som et betydelig inngrep, og kan hemme aktivitetsnivået. Det å føre en bil innebærer å skulle registrere og vurdere tallrike kilder med informasjon, og samtidig kunne utføre mange oppgaver på en gang. Dette gjør bilkjøring til en sammensatt og krevende oppgave. Det er sjåførenes plikt å kjøre forsvarlig og håndtere de mange situasjonene som oppstår i trafikken. Lite søvn, lavt blodsukker, nedsatt konsentrasjon og svekket helse har en negativ påvirkning på kjøreevnen. Få er klar over at dette kan være like alvorlig som å kjøre i ruspåvirket tilstand. Ved parkinson blir det derfor viktig å vurdere hvordan sykdomssymptomene påvirker kjøreevnen etter hvert som sykdommen utvikler seg. Det er også viktig å være klar over at medisiner kan påvirke kjøreevnen. 1. Generelle bestemmelser om helse. Ingen må føre motorvogn når vedkommende på grunn av sykdom, annen påvist eller sannsynlig helsesvekkelse eller bruk av medikamenter ikke er i stand til å kjøre på trygg måte. Når innehaver av førerkort som følge av langvarig svekkelse av helse eller førlighet er i tvil om fortsatt kjøring kan skje på trygg måte, plikter vedkommende å oppsøke lege for undersøkelse. - Forskrift om førerkort m. m, Vedlegg 1 Helsekrav 2

3 Hvordan kan parkinson påvirke kjøreevnen? Mange av symptomene ved parkinson kan påvirke evnen til å kjøre bil på en sikker måte (se tabell 1). Det er ofte ikke lett å fastslå hvilket symptom som er av størst betydning for en nedsatt kjøreevne. Ofte er det et samspill mellom ulike symptomer. Dette sammen med svingninger i symptombildet og variasjoner i formen gjennom dagen eller fra dag til dag, kan gjøre det vanskelig å avgjøre når symptomene er så uttalte at det ikke lenger er sikkert å kjøre. Det er heller ikke slik at man kan avgjøre om man er skikket til å kjøre bil på bakgrunn av sykdomsvarighet, fordi sykdomsutviklingen er individuell. Ulike symptomer kan påvirke hverandre og det er ofte i kombinasjon at de utfordrer kjøreevnen. Kjenner jeg at dagsformen er dårlig eller føler meg trett og uopplagt, så setter jeg meg ikke bak rattet. Er det derimot en god dag, føler jeg meg som en trygg sjåfør - anonym. Tabell 1 Symptomer som kan påvirke din kjøreevne Motoriske symptomer: Langsomme bevegelser (bradykinesi) Skjelving (tremor) Redusert tempo Stivhet i armer, ben og nakke Tilfrysning (freezing) Ufrivillige bevegelser (hyperkinesier) Kognitive symptomer: Redusert hukommelse Redusert oppmerksomhet Redusert konsentrasjon Redusert rom- og retningssans Redusert fleksibilitet eller evne til å planlegge Redusert evne til å ta inn og tolke sanseinntrykk Redusert evne til informasjonsbearbeiding Andre symptomer: Tretthet Plutselige søvnanfall Fatigue (utmattelse) Hallusinasjoner Vrangforestillinger Synsproblemer (f.eks. dobbeltsyn) Blodtrykksfall 3

4 4 Medikamenter kan påvirke kjøreferdigheten Behandling med dopaminagonister kan medføre tretthet og plutselig søvnanfall. Effekten kommer vanligvis i opptrappingsfasen, og forsvinner oftest når vedlikeholdsdosen benyttes. Dopaminagonister kan på den anne side redusere søvnproblemer om natten, og dermed minske risikoen for tretthet og plutselige søvnanfall på dagtid. Studier viser at det sjeldent oppstår plutselige søvnanfall dersom det ikke har opptrådt søvnighet i forkant. Dersom personer opplever økt tretthet på dagtid er det imidlertid viktig å være oppmerksom på de plutselige søvnfallene, og ta hensyn til dette med tanke på bilkjøring. Mange mennesker med parkinson benytter ulike former for smertestillende medisiner. Noen av disse er merket med rød trekant. Merkingen betyr at slike medikamenter kan påvirke kjøreevnen. Utfordringer i trafikken Kjøreatferd kan inndeles i tre nivåer; det strategiske, taktiske og operasjonelle. På det strategiske nivået skjer planleggingen av selve kjøringen, for eksempel valg av kjørerute og tilpasning til værforhold. På det taktiske nivået dreier det seg om å tilpasse kjøringen til annen trafikk, for eksempel avstand til andre kjøretøy. Styre bilen, bremse og bruk av rattet, er eksempler på kjøreatferd på det operasjonelle nivå. Parkinson kan medføre problemer på et eller flere av disse nivåene. Motoriske symptomer kan gi svikt på det operasjonelle, mens kognitiv reduksjon først og fremst rammer det strategiske og taktiske nivået. Følgende utfordringer kan oppstå i trafikken: Vanskeligheter med å forholde seg til og utføre flere oppgaver samtidig Kjører saktere Bremser langsommere Mindre variasjon i hastighet Problemer med å holde bilen i riktig posisjon i veibanen Problemer med skifte av felt

5 Lover og retningslinjer Leger, psykologer og optikere er pålagt meldeplikt til Fylkesmannens helseavdeling dersom en person, på grunn av helsesvekkelse, ikke ansees skikket til å inneha førerkort. Dette gjelder for sykdommer som forventes å vare i mer enn seks måneder. Den som sender melding til Fylkesmannen må i tillegg gi pasienten muntlig og skriftlig melding om at han eller hun ikke skal kjøre. I noen tilfeller kan det oppstå kortvarige helsesvekkelser som forventes å bli bedre innen 6 måneder. I slike tilfeller skal det kun gis en muntlig melding til sjåføren. Advarselen skal nedtegnes i journalen. Et eksempel på en slik kortvarig situasjon er søvnighet under opptrapping av agonister. Alle over 70 år plikter å ha med seg helseattest (attest NA202c) i tillegg til gyldig førerkort. Denne grensen er planlagt økt til 75 år fra Helsedirektoratet har utgitt to veiledere, en beregnet på leger, psykologer og optikere: IS-1437 Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort m.v., og en spesielt beregnet på Fylkesmennenes helseavdeling Retningslinjer for fylkesmennenes behandling av førerkortsaker, IS Bestemmelser som omfatter parkinson nevnes i flere underkapitler. Førerkortklasser Det finnes flere førerkortklasser. Klasse B er for vanlig personbil, C1 er lett lastebil, C2 er tung lastebil, D1 er minibuss (inntil 16 passasjerer) og D er buss. Dersom du skal drive med persontransport (drosje) kreves det kjøreseddel der helsekravene er som ved klasse D. En annen inndeling som brukes er: Klasse B tilsvarer gruppe 1, klasse C1 + C er gruppe 2 og klasse D1 + D er gruppe 3. Det er til dels forskjellige helsekrav for de ulike førekortklassene. Når det gjelder krav til førlighet er det angitt for klasse B at førligheten må være tilstrekkelig for sikker manøvrering av motorvognen. Den praktiske kjøreevnen, eventuelt med spesialutstyr, vurderes av trafikkstasjonen. For klasse C, D og kjøreseddel (gruppe 2 og 3) kreves det normal kraft og koordinasjon i begge ben og armer, og naturlig grep i begge hender. Når det gjelder kognitive endringer sier veilederne følgende: "Det må ikke være alvorlig psykisk lidelse, vesentlig mental retardasjon eller personlighetsavvik som medfører nedsatt dømmekraft, impulskontroll eller atferdsforstyrrelser, som kan være farlige i trafikken." 5

6 Det er ikke bare helsepersonell som er pålagt meldeplikt. Denne plikten påhviler også den enkelte sjåfør, noe som er nedfelt i Vegtrafikkloven, kapitel. IV: Fører av kjøretøy m.m. 24: Dersom innehaver av førerkort ikke lenger fyller de krav som er fastsatt til syn, helse og førlighet etter femte ledd, plikter han å gi melding om det til fylkesmannen som må gi melding til politiet. Innsikt i egen kjøreevne Når det bare er fysiske symptomer som kan påvirke kjøreferdighetene vil sjåføren ofte merke det selv. Det kan gjelde skjelvinger, manglende bevegelighet, stivhet, tretthet og ufrivillige bevegelser. Det er likevel ikke alltid vedkommende ønsker å ta hensyn til det, og det er ikke uvanlig å skjule symptomer slik at legen ikke stiller spørsmål rundt kjøringen. Når man opplever kognitive endringer, medfører dette ofte en redusert sykdomsinnsikt. Den syke skjuler ofte problemene for legen, slik at det blir vanskelig å vurdere kjøresikkerheten. Om personer som står deg nær reagerer på måten du kjører på, kan det være lurt å lytte. Kanskje sitter de med en annen oppfatning enn deg. Ofte er det lettere for andre å legge merke til endringer. Når pårørende merker endring Pårørende kan engste seg over trafikkfarlig kjøring, fordi de har observert tegn til reduserte kjøreferdigheter eller på grunn av sin partners helsetilstand. Når det gjelder mennesker som har uttalte fysiske symptomer, blir utfordringen å få dem til å ta dette opp i diskusjon med nevrologen. På legetimen skal det diskuteres hvorvidt sykdomssymptomene er et reelt problem for kjøreevnen. Det kan ofte være vanskeligere når det gjelder symptomer på redusert kognitiv funksjon, spesielt i de tilfellene der vedkommende ikke har innsikt i sine symptomer. Da er det viktig at pårørende informerer legen om sine bekymringer. Jeg sitter aldri på med han mer. Han har jo ikke kontrollen over bilen lengre. Heldigvis kjører han kun i nærmiljøet, men hva om han skader noen. Jeg orker ikke tanken på det, men jeg vil jo ikke sladre heller. Skulle ønske legen visste hvor galt det er - Pårørende 63 år. 6

7 Trondheim Drammen Oslo RADIO SAX

8 Førekortutredningen Det finnes ingen enkel måte å avgjøre når en person med parkinson ikke lenger er skikket til å kjøre bil. Behandleren er nødt til å gjøre ulike vurderinger og bygge avgjørelsen på dette. Vurdering med hensyn til skikkethet Medikamenter Pårørende Legeundersøkelse Samtale, testing og nevrologisk undersøkelse VURDERINg AV BILISTEN Nevropsykolog Praktisk kjørevurdering 8

9 Nevrologen skal vurdere symptomer som kan ha betydning for kjøresikkerhet (se tabell 1), og symptomvariasjonen gjennom dagen. Har sjåføren innsikt i sin sykdom og sine begrensninger, kan vedkommende selv vurdere når det er forsvarlig å kjøre eller ikke. For vurdering av kognitiv funksjon kan legen benytte ulike tester, som for eksempel Mini Mental status test, Klokketest, Trail Making test A og B. Nevropsykologer benytter ofte andre og mer omfattende tester. Ved uttalte kognitive endringer må også sykdomsinnsikten vurderes. Er den redusert trekker det i negativ retning i totalvurderingen. Vurdering av praktiske kjøreferdigheter Dersom du og nevrologen er usikre eller uenige om kjøreferdighetene er gode nok, kan en vurdering av praktiske kjøreferdigheter være nyttig for å vurdere skikketheten til å kjøre bil på en forsvarlig måte. Legen må sende melding til Fylkesmannen og angi at det er usikkert om helsekravene fylles, og at det sannsynligvis vil være nyttig med en avklarende praktisk prøve. Det er også mulig å bli henvist til en førerkortenhet, der de vurderer både kjøreevnen og muligheter for tilpasninger. Ofte vurderes kjørevnen praktisk. Det finnes flere slike enhenter rundt om i landet. Din nevrolog eller fastlege kan henvise deg til nærmeste sted. Klagegang Dersom ditt førerkort blir inndratt grunnet helsesvekkelse og du er uenig i avgjørelsen, er det to fremgangsmåter. Du kan enten klage på saksgangen eller søke om dispensasjon fra helsekravene. Søknad om dispensasjon fra helsekravene sendes til Fylkesmannens helseavdeling, med vedlagte opplysninger fra lege. 9

10 Tilpasninger i bil I moderne biler finnes det mange former for ekstrautstyr som kan gjøre kjøreprosessen sikrere. Det kan blant annet være ulike former for ryggesensorer og ekstra speil. Installering av automatgir kan være gunstig, slik at det blir mindre å konsentrere seg om. Tanken på et liv uten førerkort For de fleste av oss er det en fjern tanke å skulle måtte oppgi bilkjøring. Allikevel opplever de fleste dette på et eller annet tidspunkt, når helsen svikter på grunn av akutte hendelser, kroniske tilstander eller høy alder. Det å skulle forberede seg på å miste førekortet er ikke lett. Det er enklere å akseptere et liv uten førerkort om du klarer å godta at dette skal være til det beste for alle involverte parter, også med hensyn til andre trafikanter. Det å bruke noe tid på å akseptere og bearbeide avgjørelsen viser seg å være til hjelp for de fleste. En mer generell oppmerksomhet rundt førerkort som et gode, og ikke en rettighet, vil også kunne hjelpe noe. Legene bør derfor komme mer på banen og ta problematikken opp når sykdommen begynner å utfordre hverdagen. Jeg vet ikke hva som skjedde, men jeg må ha sovnet ved rattet. Bilen min sto klistret i fronten på en annen bil. Jeg krøp uskadd ut av vraket, heldigvis. Det var tungt å se den andre sjåføren bli skåret ut av vraket. Ulykken var jo min og parkinson sin skyld. Jeg har aldri satt meg bak rattet igjen. - Mann i 50-årene. Alternativ transport Dersom du mister førerkortet av helsemessige årsaker, og har begrensete muligheter for å benytte offentlige transportmidler, kan du søke om å få innvilget TT-kort ( TT står for Transport for funksjonshemmede). Du må fylle ut en egensøknad, og fastlegen må fylle ut en legeerklæring. Søknadskjemaene er ulike fra kommune til kommune og finnes på kommunens internettside. Du får tildelt et visst antall turer per halvår. Dersom det er hensiktsmessig å benytte offentlig transport, og du trenger en ledsager på disse turene, finnes det rabattordninger via ledsagerbevis. Dette søkes i din kommune. 10

11 RADIO SAX

12 Utgitt av Skrevet av: Nevrolog Anne Brækhus, Nevrologisk avdeling og Hukommelsesklinikken, geriatrisk avdeling, OUS, Ullevål. Design og produksjon: Sax Media & Design as Opplag 3 000, november 2012 ISBN: