KVINNELIG LIVSOPPGAVE - MANNLIG LØNNSARBEID? Kjønn og arbeid under velferdsstatens oppbygning ca. 1945-1970 Berit Gullikstad Nr. 36 i Skriftserie fra Historisk institutt Akademisk avhandling Historisk institutt Senter for kvinne- og kjønnsforskning Norges teknisk - naturvitenskapelig universitet Trondheim 2002
Innholdsfortegnelse Forord 5 Innholdsfortegnelse 7 DEL 1 INNLEDNING 13 Kapittel 1 Presentasjon av prosjektet 15 1.1 Tema, perspektiv og problemstillinger 15 Tema 15 Kjønnshistoriskarbeidslivsforskning 19 Velferdsstaten i et kjønnsperspektiv 23 Omsorg som offentlig institusjonsarbeid 25 Avhandlingens oppbygning 27 1.2 Kjønnsbegrepet og metodiske utfordringer 29 Hva er kjønn? 29 Hvordan studere kjønnede prosesser i arbeidslivet? 32 Metodiske utfordringer 35 1.3 Institusjonsomsorg som studieobjekt 39 Noen trekk : 39 Forskningssituasjonen 41 Institusjonsarkivet 42 Intervjuene 46 Kapittel 2 Institusjon og omsorgsideologisk debatt 49 Innledning 49 2.1 Institusjonen mellom pedagogikk og medisin 51 Opprettelsen 51 Fra opplæring til pleie 53 Den medisinske diskursen 55 To innstillinger om omsorgen 57 2.2. En ny giv? 60 Landsplanen 62 Den kvantitative problematikken 65 Nye tanker i gammel struktur 67 2.3 Utbedring og avvikling 69 Institusjonskritikken 70 Normalisering 72 Avvikling 73
DEL 2 EN KVINNELIG LIVSOPPGAVE 75 Kapittel 3 «Vi va som en familie» 77 Innledning 77 3.1 Hjemmet 79 Anstalt eller heim 80 Hjemmet som privat arena? 82 Å bo på delte hybler 85 3.2 Familien 86 «Aille kjente aille» 87 Funksjon 89 3.3 «Ongan» 91 En naturalisert konstruksjon 92 Annerledeshet 94 3.4 Mor og søster 96 Gjerningen 96 Autoritet og respekt 97 Sønn og bror 99 3.5 Under patriarkalsk ledelse? 101 Omtanke og kontroll 101 Faderlighet? 105 Konklusjon 106 Kapittel 4 Kvinnelighet som kvalifikasjon 109 Innledning 109 4.1 Stillingsstruktur og arbeidsdeling 111 Stillingsstruktur 111 En ny kjønnsarbeidsdeling? 115 4.2 Med sykehuset som modell 118 Sykepleiere - en nødvendighet? 119 Lønn som fortjent? 122 Degradering av kvinnelighet som kvalifikasjon 125 4.3 «skikkelig og ansvarsbevisst betjening» 127 «Øvede» og «uøvede» 128 Å ha solid bakgrunn 130 Å ta ansvar 132 Selvstendighet 133 Å trekke i lag 134 4.4 Alltid tilgjengelig 136 Ny turnusplan 137
Den lange arbeidsdagen 139 Hvorfor en ny plan? 141 Arbeidstidas ideologi 142 Å være ugift 144 Alltid tilgjengelig - et kjønnet arbeidsvilkår 147 Konklusjon 148 Kapittel 5 Det daglige vedlikeholdet 151 Innledning 151 5.1 Betjening og pasienter 154 Forholdstallet mellom innlagte og personalet 154 Pasientenes funksjonsnivå 156 Den daglige bemanningen 161 Ei udifferensiert pasientgruppe 163 5.2 Med husmoren som norm? 165 Det daglige vedlikeholdet 166 Vedlikeholdsarbeidets karakter 171 'Å være i orden' 174 Konklusjon 176 DEL 3 ET MANNLIG LØNNSARBEID 179 Kapittel 6 Mennene inn i pleiearbeidet 181 6.1 Fortellinga om mennene 181 6.2 Status 1954 184 6.3 Situasjonen 1955-58 187 Fortsatt kun kvinner? 187 Behov for mannlige ledere? 189 Kvalifikasjon eller behov? 191 6.4 Bruddet 194 6.5 Organisatoriske årsaker? 197 Endret pasientgruppe? 198 Menn som alternativ arbeidskraft? 201 6.6 Arbeidsmarkedsforkla ringer 204 Mangel på kvinnelig arbeidskraft? 204 Tilgangen på mannlig arbeidskraft 207 Konklusjon 210
Kapittel 7 Organisasjonen endres 213 Innledning 213 7.1 På hver sine avdelinger 216 Mannssiden 217 Kvinnesiden 220 7.2 Nye kategorier 222 Med utgangpunkt i arbeidslederne 224 Utepleierne 227 Tøypleiere og avdelingspiker 229 Oppsummering 233 7.3 Striden om arbeidstida 234 Søn-og helgedagsfri 235 Turnus og arbeidstid 238 Nattvaktene som egen kategori 241 Oppsummering 245 7.4 Ledelse blir mennenes felt 247 Ledelsesnivået bygges ut 248 Kvalifikasjoner og kjønnsarbeidsdeling 249 Kvinne i ledelsen? 252 Kjønnshierarkiet reetableres 254 Pasientarbeid versus drift 256 Konklusjon 257 Kapittel 8 Pleiearbeidets degradering 261 Innledning 261 8.1 Individualisering og aktivisering 263 Den psykisk utviklingshemmede som individ 263 Aktivisering 267 8.2 En vitenskapsbasert behandling 269 Registrering og diagnostisering 269 Medikamentering 271 Rapportering, møtevirksomhet og styring 273 Oppsummering 276 8.3 Renhold og kroppsnært arbeid 277 Renhold versus aktivisering 278 Det kroppsnære arbeidet 281 Oppsummering 286 8.4 Fra pleie til behandling - som kjønnskonstituerende prosess 287 Moderligheten forkastes 288 Fysisk styrke og risikovillighet 290 «Å være alene med pasientene» som betydningsskapende 292
Behandling - et mannlig felt 294 Rasjonalitet som mannlig norm 296 Renhold som fysisk tungt arbeid 297 Aktivisering som møtested for mannlighet i flere versjoner 298 Det kroppsnære arbeidets kvinnelighetskonnotasjon 300 Pleiearbeidet blir 'husmorarbeid' 302 Konklusjon 305 DEL 4 KONKLUSJON 307 Kapittel 9 Omsorg - arbeid - kjønn 309 Innledning 309 9.1 Åndssvakeomsorgen - en del av velferdsstaten? 310 9.2 Arbeid konstituerer kjønn 312 Som kvinnelig arbeidsfelt 313 Det mannlige som norm 315 9.3 Kjønnskomplementariatet som velferdsstatens grunnlag? 321 Vedlegg: Tabeller og figurer 321 Tabell 3.1 Bygninger for pasienter og personale 322 Tabell 4.1 Stillingskategorier og antall stillinger 1945-55 324 Tabell 5.1 Stillinger fordelt på avdelingene pr. 01.12.66 326 Tabell 5.2 Forholdet pasientplasser og antall stillinger ved Klæbu 1945-55 327 Tabell 5.3 Forholdet mellom pasientplasser og antall pleiestillinger 1945-55 327 Figur 6.1 Antall søkere på pleiemedhjelperstillinger fordelt på kjønn. 1953-60 328 Figur 6.2 Pleiemedhjelpere 1953-60 329 Tabell 6.3 Fordeling av pasientene på kjønn og alder 1950-74 330 Tabell 6.4 Pleierpersonalet 1959-61 fordelt på kjønn 331 Tabell 7.1 Lege-/pleie-/spesialpersonalet 1950-70. Antallet stillinger 332 Tabell 7.2 Administrativt personale 1950-70. Antall stillinger 333 Tabell 7.3 Driftspersonale og personale knyttet til gårdsdrift 1950-70. Antall stillinger 335 Tabell 7.4 Antallet stillinger totalt 1950-70 335 Kilder 337 Litteratur 348