217 Kostra analyse Økonomiavdelingen Kostra analyse 217 14. september 217
INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 1. Sammendrag... 2 Effektiviseringspotensialet... 3 2. innledning... 4 Gruppering av kommuner... 5 3. Inntektssystemet og Utgiftsbehov 217... 6 4. Detaljerte nøkkeltall... 7 Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutgifter... 7 Eiendomsforvaltning for utvalgte kommunale formålsbygg... 1 Gebyrsatser/brukerbetaling... 12 Behovsprofil... 14 Barnehage... 17 Grunnskoleopplæring... 2 Kommunehelse... 25 Pleie og omsorg... 28 Sosialtjenesten... 34 Barnevern... 37 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø... 39 Kultur... 42 Kirke... 46 Samferdsel... 48 Bolig... 51 Brann og ulykkesvern... 52 Administrasjon, styring og kontroll... 53 Klima og energi... 55 Netto driftsutgifter pr. innbygger øvrige områder... 57 5. Oppsummering... 58 K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 1 av 58
1. SAMMENDRAG Nøkkeltallene viser at Rana har høyere inntekter og utgifter sett i forhold til de fleste kommunene i sammenligningsgruppa. I 216 var netto driftsutgifter i Rana 38,2 mill. kr høyere enn gjennomsnittet i KG 13. Dette er en vesentlig reduksjon fra 215, da tilsvarende utgifter i Rana var 96,1 mill. kr høyere enn snittet i KOSTRA gruppe 13 (). Hovedårsaken til endring i differanse mellom ressursbruk i Rana og skyldes en kombinasjon mellom lavere ressursbruk i Rana og høyere ressursbruk i. I Rana er ressursbruken pr. målgruppe redusert på samtlige områder målt i 216 kroner, unntatt innenfor øvrige områder (3,5 prosent) og kommunehelse (1,4 prosent). Gjennomsnittlig ressursbruk i har økt på samtlige områder, med unntak av grunnskole (-,3 prosent) og kirke (-1,2 prosent). Pensjon, samferdsel og grunnskole er områdene Rana hadde høyeste ressursbruk på i 216 sett i forhold til gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Sett i forhold til kr pr. innbygger brukte Rana 15,6 mill. kr mer enn på samferdsel i 216. Området omhandler kommunale veier, parkering og havnevesen. Høyere ressursbruk skyldes i hovedsak at Rana kommune er stor i utstrekning (areal) og har mange km. med kommunale veier, samt høye kostnader til vintervedlikehold. Ressursbruken til grunnskole er betydelig redusert de siste årene. Samlet brukte Rana 1,1 mill. kr mer enn snittet i i netto driftsutgifter pr. 6-15 åring i 216. Pensjon var det enkeltområdet som Rana hadde størst avvik i forhold til snittet i på ressursbruk i 216. Samlet brukte Rana 23,4 mill. kr mer på netto driftsutgifter til pensjon (premieavvik, amortisering og bruk av premiefond). Bare på amortisering av tidligere inntektsført premieavvik, brukte Rana 29,3 mill. kr mer enn snittet i. Årsaken skyldes tidligere inntektsføring av årlige premieavvik i Rana. Tabellen under viser ressursbruken pr. målgruppe i 215 og 216 omregnet til 216 kroner. Tabell 1. Netto driftsutgifter pr. målgruppe i Rana og (i 216 kroner) K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Sektor KOSTRA gruppe 13 215 216 Endring 215 216 Endring Samferdsel 1 368 1 338-3 -2,2 % 699 741 42 5,9 % Grunnskole (pr. innb.6-15 år) 14 894 99 458-5 436-5,2 % 96 491 96 169-322 -,3 % Kommunehelse 2 282 2 315 33 1,4 % 2 153 2 216 63 2,9 % Pleie og omsorg (pr. innb.67 +) 18 861 16 163-2 698-2,5 % 17 278 17 51 232,2 % Sosialtjeneste (pr. innb.2-66 år) 4 9 3 961-129 -3,1 % 3 526 3 71 175 5, % Barnevern (pr. innb.-17 år) 9 22 7 818-1 24-13,3 % 7 822 8 21 379 4,9 % Kultur 2 17 2 36-71 -3,4 % 1 938 2 27 89 4,6 % Kirke 663 595-68 -1,3 % 499 493-6 -1,2 % Øvrige områder 1 472 1 921 449 3,5 % 1 318 1 396 78 5,9 % Adm. og styring 4 2 3 73-317 -7,9 % 3 637 3 651 14,4 % Fys.planl., natur og nærm. 571 552-19 -3,3 % 555 65 5 9,1 % Barnehage (pr. innb.1-5 år) 13 957 127 716-3 241-2,5 % 133 579 136 47 2 891 2,2 % Netto driftsutgifter pr. innbygger 53 914 52 414-1 5-2,8 % 5 128 5 952 824 1,6 % Økningen i ressursbruk i Rana på øvrige områder skyldes i hovedsak reduksjon i konsesjonskraftsinntekter fra 215 til 216. Samlet ble ressursbruken i Rana redusert med 1 5 kr pr. innbygger, eller samlet 39,1 mill. kr målt i 216 kroner. Side 2 av 58
Effektiviseringspotensialet Figuren under viser ressursbruken i Rana i 216 på tjenesteområdene sett i forhold til og viser områder der Rana har høyere ressursbruk målt i forhold til målgruppene. Dersom hadde tilsvarende netto driftsutgifter pr. innbygger som på disse områdene, ville ressursbruken i Rana vært 38,2 mill. kr lavere. Dette er en betydelig reduksjon fra 215, da tilsvarende differanse var 96,1 mill. kr. Tallene inkluderer nå også Mo i Rana havn KF, for best mulig sammenligning med kommunene i. Under øvrige områder inngår også netto driftsutgifter til pleie- og omsorg, barnehage, barnevern, fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø der Rana har lavere ressursbruk enn. Tabell 2. Differanse Rana/ i netto driftsutgifter til øvrige områder Sektor 216 Øvrige sektorer 22,8 mill. kr Barnehage -11,9 mill. kr Pleie- og omsorg -5,8 mill. kr Barnevern -2,1 mill. kr Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø -1,4 mill. kr Sum 1,7 mill. kr Kapittel 5.19 beskriver nærmere områdene som inngår under øvrige sektorer. Dersom Rana hadde hatt samme arbeidsgiveravgiftssats som de øvrige kommunene i, hadde netto driftsutgifter i Rana vært ca. 139,4 mill. kr høyere enn snittet i i 216. Korrigert for arbeidsgiveravgift, er det kun barnehagesektoren i Rana som har lavere ressursbruk i forhold til snittet i. Tabell 3. Differanse i ressursbruk Rana/ korrigert for lavere arbeidsgiveravgift Diff Rana/ Målgruppe Diff Rana/ Målgruppe Samferdsel 16,7 mill. kr. Alle Kultur 3, mill. kr. Alle Grunnskole 32,9 mill. kr. 6-15 år Kirke 4,7 mill. kr. Alle Kommunehelse 6,7 mill. kr. Alle Øvrige områder 32,1 mill. kr. Alle Pleie og omsorg 34,4 mill. kr. 67 år og over Adm. og styring 6,4 mill. kr. Alle Sosialtjeneste 6,6 mill. kr. 2-66 år Fysisk planl., kultur, natur og nærmiljø,1 mill. kr. Alle Barnevern,2 mill. kr. -17 år Barnehage -4,3 mill. kr. 1-5 år Sum differanse i ressursbruk ved lik arbeidsgiveravgift (14,1 %) 139,4 mill. kr. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 3 av 58
2. INNLEDNING KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet, måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Fra 21 var alle kommuner og fylkeskommuner med i KOSTRA. Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes: Prioriteringer - viser hvordan kommunens inntekter er brukt til ulike formål Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene Korrigerte brutto driftsutgifter viser kommunenes produktivitet og enhetskostnader for den aktuelle tjenesten. Hvis korrigerte brutto driftsutgifter pr. bruker er høyere enn gjennomsnittet i KOSTRA - gruppa, er produktiviteten lavere. Det betyr altså at kommunen har høyere enhetskostnader og bruker mer ressurser for å gi hver bruker et tilbud enn det de andre kommunene i gjennomsnitt gjør. Årsaker til dette kan være at: Tilbudet er mer omfattende Kvaliteten er bedre Kommunen har flere tunge brukere som det følger ekstra ressurser med - men som også krever mer ressurser Det er høy gjennomsnittsalder (høy ansiennitet) og/eller høyt utdannet personale som gir høye lønnsutgifter Måten tjenesten blir utøvd på er lite effektiv (organisatoriske problemer) Ugunstig tilpasning (strukturelle problemer) K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Netto driftsutgifter viser samlet ressursbruk på et tjenesteområde. Hvis netto driftsutgifter på et tjenesteområde er høyere enn hos sammenligningsgruppa, viser det at kommunen prioriterer området høyt, ettersom kommunen er villig til å bruke mer ressurser på dette området. Dekningsgrader viser hvor stor andel av en gruppe som får et tilbud. Dekningsgraden må alltid ses i sammenheng med ressursbruken. Hvis kommunen har høy dekningsgrad, har man ofte høy produktivitet fordi kommunen har flere brukere å dele utgiftene på (stordriftsfordeler). Men det betyr ikke nødvendigvis at tilpasningen på tjenesteområdet er optimal. I forhold til innsparing vil det samlet sett som regel være billigere å tilby en tjeneste til færre. Områder hvor kommunen har lav produktivitet dvs. høye korrigerte brutto driftsutgifter pr. bruker, eller områder der kommunen har høy prioritering dvs. høye netto driftsutgifter, vil være områder med størst potensiale til å iverksette omstillinger. Side 4 av 58
Gruppering av kommuner SSB foretar hvert femte år gruppering av kommunene etter folkemengde og ut fra hvilke kostnader de står overfor for å innfri minstestandarder, utføre lovpålagte oppgaver og yte et tjenestetilbud tilpasset innbyggernes behov. Disse kostnadene varierer mellom kommunene på grunn av ulike demografiske, sosiale og geografiske forhold. er plassert i KOSTRA gruppe 13 () som defineres som «store kommuner utenom de fire største byene». Fra og med 215 består gruppen av 49 kommuner med mellom 21 og 124 innbyggere. Tabellen under er basert på regnskapstall for 216 og folketall pr. 31.12.216 og sortert etter netto driftsutgifter. Det er viktig å sammenligne kommunens ressursbruk med sammenlignbare kommuner og antall personer i aktuell målgruppe. For Rana gir en sammenligning av ressursbruk pr innbygger til barnehage eller pleie- og omsorg et helt feil bilde av ressursbruken, siden Rana har vesentlig flere eldre og færre barn og unge enn landet og sammenlignbare kommuner. Tabell 4. Kommuner i KOSTRA gruppe 13 folkemengde, netto driftsutgifter og frie inntekter 216 Kommune Innbyggere Netto driftsutgifter Frie inntekter Kommune Innbyggere Netto driftsutgifter Frie inntekter 94 Grimstad 22 692 54 445 49 438 1149 Karmøy 42 229 51 82 49 13 219 Bærum 124 8 54 46 58 485 65 Ringerike 3 34 5 886 48 799 22 Asker 6 781 54 318 56 6 14 Moss 32 47 5 177 48 369 43 Hamar 3 598 54 296 48 985 233 Nittedal 23 213 49 953 5 54 64 Kongsberg 27 216 54 174 49 925 79 Larvik 44 82 49 949 5 239 85 Porsgrunn 36 198 53 76 48 652 217 Oppegård 26 988 49 866 52 732 172 Steinkjer 21 972 53 83 51 768 626 Lier 25 74 49 732 51 872 1124 Sola 26 16 53 4 53 533 154 Ålesund 47 199 49 593 47 867 184 Bodø 51 22 52 976 49 741 231 Skedsmo 53 276 49 586 48 627 427 Elverum 21 86 52 878 5 9 11 Halden 3 79 49 541 5 43 51 Lillehammer 27 781 52 846 49 149 1246 Fjell 25 24 49 35 48 359 193 Harstad 24 845 52 836 52 545 74 Tønsberg 44 922 49 344 49 316 1833 Rana 26 11 52 414 51 222 1247 Askøy 28 821 49 237 5 369 96 Arendal 44 574 52 148 48 923 71 Horten 27 22 49 215 49 113 155 Kristiansund 24 442 52 114 49 777 62 Drammen 68 363 48 991 49 996 15 Sarpsborg 55 127 51 984 5 196 76 Sandefjord 62 19 48 934 49 489 52 Gjøvik 3 319 51 643 48 524 627 Røyken 21 931 48 883 49 728 213 Ski 3 698 51 451 5 359 722 Nøtterøy 21 748 48 61 5 94 116 Haugesund 37 166 51 4 48 959 112 Sandnes 75 497 48 577 49 85 152 Molde 26 822 51 358 48 59 625 Nedre Eiker 24 718 47 814 49 282 16 Fredrikstad 8 121 51 355 48 222 237 Eidsvoll 24 415 47 195 48 986 86 Skien 54 316 51 285 48 956 23 Lørenskog 37 46 46 756 46 816 412 Ringsaker 33 842 51 247 49 42 235 Ullensaker 35 12 46 33 48 399 11 Kristiansand 89 268 51 227 48 744 1714 Stjørdal 23 625 44 52 43 476 192 Tromsø 74 541 51 138 49 88 Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter og vedrører skatt på inntekt og formue og rammetilskudd inkludert inntektsutjevning fra staten. Naturressursskatten defineres også som frie inntekter. I kommunegruppe 13 hadde 12 kommuner høyere netto driftsutgifter enn Rana i 216, mens 7 kommuner hadde høyere frie inntekter. 14 kommuner hadde færre innbyggere enn Rana. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 5 av 58
3. INNTEKTSSYSTEMET OG UTGIFTSBEHOV 217 Inntektssystemet (rammeoverføringen) til kommunesektoren omhandler de store lovpålagte tjenesteområdene til kommunene. For 217 er utgiftsbehovet på disse områdene beregnet til 49 738 kr pr. innbygger i landet. I Rana er samme kostnad beregnet til 48 952 kr. Utgiftsbehovet er dermed 786 kr lavere pr. innbygger i Rana, noe som samlet fører til et trekk i rammeoverføringen for 217 på 2,5 mill. kr. Utgiftsutjevningen i inntektssystemet er begrunnet ut fra målet om likeverdige tjenestetilbud. Med et likeverdig tilbud av kommunale tjenester menes at kvaliteten og omfanget på tilbudet innenfor ulike sektorer og overfor ulike klientgrupper skal være uavhengig av bostedskommune. Figur 1. Andel utgiftsbehov 217 (landet i parentes) Figuren over viser at Rana har et høyere utgiftsbehov på pleie og omsorg, men lavere eller likt utgiftsbehov på de øvrige sektorene sammenlignet med landet. Samlet utgiftsbehov for 217 i Rana er på 1 278 mill. kr på områdene definert i inntektssystemet, 26,4 mrd. kr for hele landet. Tabellen under viser samme fordeling som kakediagrammet ovenfor, omregnet til kroner pr. innbygger. Tabell 5. Utgiftsbehov pr innbygger og sektor Rana og landet K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Sektor Rana Landet Diff. pr. innbygger Diff. totalt Grunnskole 12 51 12 982-481 -12 552 Barnehage 7 479 8 321-842 -21 987 Pleie og omsorg 18 533 17 1 532 39 999 Sosialhjelp 2 165 2 785-62 -16 189 Barnevern 1 836 1 94-14 -2 71 Kommunehelse 2 487 2 487 - -1 Adm. og miljø 3 878 4 118-241 -6 287 Landbruk 74 14-3 -795 Sum 48 952 49 738-786 -2 531 Tabellen over viser at Rana samlet er definert som en lettdreven kommune, basert på utgiftsbehov i inntektssystemet. Kun til pleie og omsorg har Rana høyere utgiftsbehov enn landet. Her har Rana et utgiftsbehov som er 4 mill. kr høyere enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes i hovedsak at Rana har flere eldre enn landsgjennomsnittet. Differanse totalt viser sum «diff. pr. innbygger» multiplisert med antall innbyggere pr. 1.7.216 (26 18). Side 6 av 58
4. DETALJERTE NØKKELTALL Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutgifter Konsern - Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutg. - nivå 2-216 Rana Diff. 1 Finansielle nøkkeltall, kommunekonsern Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 6,4 4, 2,4 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 6,3 4,3 2, Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 2,4 3,5-1,1 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 12,3 9,2 3,1 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 29,6 2,8 8,8 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 72,8 85,6-12,8 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 241,8 215,1 26,7 - herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 134,8 19,7 25,1 2 Finansieringskilder for investeringene, kommunekonsern Overføring fra driftsregnskapet, i % av brutto investeringsutgifter, konsern 4, 4,3 -,3 Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v., i % av brutto investeringsutgifter 55,7 3,4 25,3 - Herav salg av fast eiendom, konsern 3,5 6,8-3,3 Bruk av lån (netto), i % av brutto investeringsutgifter, konsern 54,7 6,3-5,6 - Herav aksjer og andeler, konsern -1,5-2,2,7 3 Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder, kommunekonsern Skatt på inntekt og formue (inkl. naturressursskatt) i % av brutto driftsinntekter 3,2 37,4-7,2 - herav Naturressursskatt i % av brutto driftsinntekter, konsern 1,3 Statlig rammeoverføring i % av brutto driftsinntekter, konsern 33,1 29,3 3,8 Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter, konsern 4,6 2,2 2,4 - herav eiendomsskatt på annen eiendom 3,4,6 2,8 - herav eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer 1,2 1,6 -,4 Salgs- og leieinntekter i % av brutto driftsinntekter, konsern 15,3 14,7,6 Andre driftsinntekter i % av brutto driftsinntekter, konsern 14,2 12,9 1,3 Bto. innt. fra kons.kraft, kraftrettigheter og kraft for videresalg, i % av bto. innt. 1,8 4 Nøkkeltall i kroner per innbygger, kommunekonsern Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 75 765 72 229 3 536 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 64 22 58 415 5 787 Netto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 52 414 5 95 1 464 Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger, konsern 8 914 75 256 5 658 Netto driftsresultat i kroner per innbygger, konsern 5 74 3 245 1 829 Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern 51 222 5 181 1 41 Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern 58 891 64 43-5 512 Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger, konsern 19 88 82 555 26 533 Rana har høyere brutto driftsinntekter enn de fleste andre kommunene i KOSTRA gruppe 13. Kun fem kommuner hadde høyere inntekter i 216. Samtidig har Rana også et høyere utgiftsnivå enn de fleste kommunene. Totalt var netto driftsutgifter 38,2 mill. kr høyere i Rana enn snittet i. Dette er en vesentlig reduksjon fra 215, da ressursbruken i Rana var 96, mill. kr høyere enn snittet (inkl. Mo i Rana havn KF). Det gjøres oppmerksom på at fra og med KOSTRA analysen for 217, sammenlignes konserntall fra Rana med. Dette betyr at også Mo i Rana havn KF er med i tallene. Dette påvirker finansielle nøkkeltall og ressursbruken på samferdsel. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 7 av 58
De økonomiske indikatorene viser at Rana hadde et høyt netto driftsresultat (NDR) i 216. Kun Bærum, Asker og Sandefjord hadde høyere NDR. Også brutto driftsresultat (BDR) var høyt, kun Bærum og Harstad hadde høyere BDR. Disposisjonsfondet i Rana er nå høyere enn snittet i KG. Høye fremtidige pensjonsforpliktelser er årsaken til at langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene er høyere i Rana. Ser vi på indikatoren for netto lånegjeld pr. innbygger som er korrigert for pensjonsforpliktelser og utlån, samt ubrukte lånemidler, ligger Rana lavere enn gjennomsnittet. På inntektssiden er skatt på inntekt og formue lav i Rana, kun fem kommuner hadde lavere skatteinntekter. Eiendomsskatteinntektene er betydelig høyere enn snittet i. I 216 hadde fem kommuner høyere inntekter, mens i 215 hadde Rana høyest inntekter av samtlige kommuner i målt i prosent av brutto driftsinntekter. Dette skyldes i hovedsak kraftrelaterte eiendomsskatteinntekter. 6 5 Diff. Rana totalt Rana kr pr. innbygger kr pr. innbygger Netto driftsutgifter totalt 49 716 52 53 52 414 5 95 2 18 16 4 3 34 65 38 229 14 12 1 8 2 1 66,6 68,4 7,8 77,7 19,8 18,4 12,6 96, 6 4 38,2 2 28 29 21 211 212 213 214 215 216 K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Netto driftsutgifter pr. innbygger i Rana var i 216 52 414 kr, 1 464 kr høyere enn gjennomsnittet i. Multiplisert med antall innbyggere, gir dette en samlet differanse på 38,2 mill. kr. Dette er en betydelig reduksjon fra 215, da ressursbruken i Rana var 96 mill. kr høyere enn snittet i. Dersom Mo i Rana havn KF ikke tas med i tallgrunnlaget, var ressursbruken i 215 og 216 henholdsvis 12,5 mill. kr og 4,5 mill. kr høyere. En vesentlig forklaring på denne reduksjonen, skyldes at netto driftsutgifter pr. innbygger i Rana er redusert de siste årene, mens kommunene i har økt ressursbruken, spesielt fra 215 til 216, som grafen ovenfor viser. Tabell 1 under sammendraget, viser nærmere detaljer og utviklingen i netto driftsutgifter pr. innbygger i Rana og for hver sektor i 215 og 216. Målt i 216 kroner, er netto driftsutgifter i Rana redusert fra 215 til 216 med 1 45 kr pr. innbygger, eller samlet 37,8 mill. kr. I er netto driftsutgifter pr. innbygger økt med 87 kr. pr. innbygger. Side 8 av 58
85,1 13,8 87,6 94,1 111,1 164,5 157,5 165,2 147,7 9 8 7 Brutto driftsinntekter Diff. Rana totalt Rana kr pr. innbygger kr pr. innbygger 61 321 68 814 74 471 8 914 75 256 2 6 5 55 81 15 4 1 3 2 5 1 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Brutto driftsinntekter er de samlede kommunale driftsinntektene, og inkluderer alt fra skatteinntekter og rammetilskudd til alle salgs- og leieinntekter. Kun Hamar, Harstad, Lillehammer, Steinkjer og Molde i hadde høyere brutto driftsinntekter i 216 enn Rana. I 216 hadde Rana 147,7 mill. kr mer i brutto driftsinntekter enn snittet i. Frigivelse av kraft i 213 ga utslag i økte inntekter i Rana. 7, Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter, konsern 6, 5,3 5,4 5, 4,8 4,4 4,6 Prosent 4, 3, 2, 1,8 1,9 1,9 1,9 2,2 1,, 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Rana hadde 96,7 mill. kr i eiendomsskatteinntekter i 216 (14,4 mill. kr i 215), noe som utgjorde 4,6 prosent målt i prosent av brutto driftsinntektene. Dette er betydelig høyere enn snittet i og skyldes inntekter fra verker og bruk og da spesielt kraftrelaterte eiendomsskatteinntekter. Ingen andre kommuner hadde høyere eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter på verker og bruk enn Rana. Det som er verdt å merke seg er at Rana stadig får lavere eiendomsskatteinntekter, mens snittet i øker svakt. 18 kommuner i hadde ikke inntekter fra eiendomsskatt i 216. Av de 28 kommunene i som hadde innført eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer hadde Rana lavest inntekter på dette området, målt i prosent av brutto driftsinntekter (1,2 prosent). Snittet for de 28 kommunene, er på 2,7 prosent. I 216 hadde Rana 25,7 mill. kr i eiendomsskatteinntekter fra boliger og fritidseiendommer. Et tilsvarende nivå som snittet blant de 28 kommunene på 2,7 prosent, ville gitt 3, mill. kr i økte eiendomsskatteinntekter i Rana. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 9 av 58
Eiendomsforvaltning for utvalgte kommunale formålsbygg Konsern - Eiendomsforvaltning for utvalgte kommunale formålsbygg - 216 Rana Diff. Prioritering Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger 4 72 4 494 28 Netto driftsutg. til kommunal eiendomsforv., i % av samlede netto driftsutgifter 9, 8,8,2 Dekningsgrader Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 4,6 4,4,2 Samlet areal på formålsbyggene kommunen eier i kvadratmeter per innbygger 4,4 4,,4 Samlet areal på formålsbyggene kommunen leier i kvadratmeter per innbygger,2,3 -,1 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 1 13 1 74 29 Administrasjonslokaler Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger 186 324-138 Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger,2,4 -,2 Korrigerte brutto driftsutgifter til administrasjonslokaler per kvadratmeter 1 984 16 Førskolelokaler Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger 34 374-34 Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per innbygger 1-5 år 4,6 4,5,1 Korrigerte brutto driftsutgifter til førskolelokaler per kvadratmeter 1 425 1 413 12 Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage 1,1 12, -1,9 Skolelokaler Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger 1 97 1 952 18 Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per innbygger 6-15 år 2,2 16,9 3,3 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler per kvadratmeter 837 935-98 Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev 2,6 17,6 3, Institusjonslokaler Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger 1 134 811 323 Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per innbygger 8 år og over 19,5 19,8 -,3 Korrigerte brutto driftsutgifter til institusjonslokaler per kvadratmeter 1 177 1 22 155 Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon 13,5 114,6-11,1 Kommunale idrettsbygg Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger 477 52-43 Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger,4,5 -,1 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per kvadratmeter 1 968 1 223 745 Kommunale kulturbygg Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger 435 261 174 Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per innbygger,4,3 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per kvadratmeter 1 5 925 125 K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Av totale netto driftsutgifter bruker Rana en høyere andel til eiendomsforvaltning i forhold til sammenligningsgruppa. Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr. innbygger var 28 kr høyere enn i, (5,4 mill. kr totalt). Ser vi på areal pr. innbygger, viser tallene at Rana disponerer,2 kvadratmeter mer areal enn gjennomsnittet i. Rana eier,4 kvadratmeter mer pr. innbygger og leier,1 kvadratmeter mindre pr. innbygger. Administrasjonslokaler Rana har mindre areal pr. innbygger, (,2 m 2 mot,4 m 2 ) og omtrent tilsvarende driftsutgifter pr. kvadratmeter som, (1 kr mot 984 kr). Side 1 av 58
-1, -3,7 3,5 6, 5,4 11,9 14,6 12,6 14,3 Førskolelokaler Rana har mindre areal pr. barn i kommunal barnehage, (1,1 m 2 mot 12, m 2 ) og omtrent tilsvarende driftsutgifter pr. kvadratmeter som, (1 425 kr mot 1 413 kr). Skolelokaler Rana har mer areal pr. elev, (2,6 m 2 mot 17,6 m 2 ) og lavere driftsutgifter pr. kvadratmeter enn, (837 kr mot 935 kr). Institusjonslokaler Rana har mindre areal pr. beboer i institusjon, (13,5 m 2 mot 114,6 m 2 ) og noe høyere driftsutgifter pr. kvadratmeter enn, (1 177 kr mot 1 22 kr). Idrettsbygg Rana har mindre areal pr. innbygger, (,4 m 2 mot,5 m 2 ) men betydelig høyere driftsutgifter pr. kvadratmeter enn, (1 968 kr mot 1 223 kr). Kulturbygg Rana har mer areal pr. innbygger, (,4 m 2 mot,3 m 2 ) og noe høyere driftsutgifter pr. kvadratmeter enn, (1 5 kr mot 925 kr). 6 5 4 3 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Diff. Rana totalt Rana kr pr. innbygger kr pr. innbygger 3 54 3 859 4 26 4 616 4 72 4 494 3 25 2 15 1 2 1 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Figuren over viser at Rana har hatt økt prioritering på eiendomsforvaltning de siste årene sammenlignet med. I 28 lå Rana på samme nivå som, mens ressursbruken i 215 var 14,3 mill. kr høyere. Dette har vært en styrt prioritering lokalt. Fra 215 til 216 ble ressursbruken til eiendomsforvaltning i Rana lavere, mens utgiftene i. økte. 5-5 -1 K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 11 av 58
Gebyrsatser/brukerbetaling Gebyrsatser/brukerbetaling - nivå 2-216 Rana Diff. Foreldrebetalingssatser for skolefritidsordningen (sfo) Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 2 timer, i kroner per måned 3 742 2 485 1 231 Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 1 timer, i kroner per måned 1 471 1 55-33 Pleie og omsorg Egenbetaling for praktisk bistand Abonnementspris, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner per mnd. 2 928 2 51 41 Abonnementspris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner per mnd. 3 294 3 73 212 Timepris, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner 366 351 14 Timepris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner 366 354 12 Vannforsyning Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) 1 566 2 357-791 Tilknytningsgebyr vann (eksl. mva) - én sats (gjelder rapporteringsåret+1) 96 7 718-6 38 Avløp - tømming og rensing Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) 2 419 3 48-1 61 Tilknytningsgebyr (eksl. mva) avløp - én sats (gjelder rapporteringsåret+1) 1 94 8 666-6 544 Avfall - tømming og gjenvinning Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) 3 246 2 412 834 Årsgebyr for septiktømming - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) 1 612 1 581 46 Fysisk planlegging Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-8 33-1. 72 92 161 114-87 241 Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-8 2-1 a 14 142 21 96-7 658 Std. gebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 75 m2. 18 864 21 34-2 39 Forebygging av brann Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) 419 394 25 Abonnementspris for praktisk bistand, viser gj.snittlig pris fra 24 kommuner som har oppgitt tallene til SSB. Rana har en høyere foreldrebetaling for en fulltidsplass på skolefritidsordningen (SFO) enn gjennomsnittet i. Når det gjelder halvplass i SFO, er på linje med kommunene i. Innrapportert tall i GSI viser hva det koster med en heltidsplass i 12 måneder, mens de fleste kommunene som ligger i sammenligningsgrunnlaget vil ligge inne med en månedspris for et tilbud i 11 måneder. Rana kommune har organisert SFO-tilbudet på en slik måte at foreldrene må velge mellom et 1-måneders eller 12-måneders tilbud, mens de langt fleste foreldre vil ha behov for et 11 måneders tilbud. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 En plass i 1 måneder gir en brukerbetaling på 2 918 kr pr. måned, mens prisen for hver måned i 1 måneder blir 3 752 kr for en heltidsplass i 12 måneder, eller 3 127 kr pr. måned fordelt på 12 måneder. Det gir en urimelig merkostnad for brukerne å ha et tilbud i 12 måneder, som kanskje bare brukes i 11 måneder. Ut fra dette vil det bli lagt frem forslag til en ny organisering av tjenesten, der man i større grad vil forsøke å møte brukernes behov. Rana har en noe høyere abonnementspris og timespris for praktisk bistand ved skattbar inntekt 4-5 G ved skattbar inntekt over 5 G enn gjennomsnittet i. 1 G var på 92 576 kr pr. 1.mai 216 (93 634 i 217). Vann og avløpsgebyrene er blant landets laveste, kun fire kommuner i har lavere gebyrer for vannforsyning, mens seks kommuner har lavere gebyr for avløp. Side 12 av 58
Tre kommuner i har høyere årsgebyr for avfallstjenesten enn Rana, henholdsvis Tromsø, Grimstad og Stjørdal. I håndteres denne tjenesten av det interkommunale selskapet Helgeland avfallsforedling IKS, som er et samarbeid med kommunene Hemnes, Lurøy, Nesna, Rødøy og Træna. Årsgebyret for feiing og tilsyn er noe høyere i Rana enn i. Gebyrene for fysisk planlegging (saksbehandling) ligger lavere i Rana enn gjennomsnittet. Her er det store variasjoner mellom kommunene. Et saksbehandlergebyr for privat reguleringsplan, boligformål varierer fra 22 3 kr i Karmøy til 378 65 kr i Skedsmo. Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig varierer fra 3 996 kr i Nedre Eiker til 49 66 kr i Grimstad. Vann, avløp, feiing, renovasjon, plansaksbehandling, kart og oppmåling og bygge- og delesaksbehandling er selvkostområder, der kommunen ikke har anledning til å ha høyere inntekter enn utgifter på over tid. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 13 av 58
Behovsprofil Behovsprofil - nivå 2-216 Rana Diff. Befolkningsdata per. 31.12 Folkemengden i alt 26 11.. Andel åringer,9 1,1 -,2 Andel 1-5 år 5,2 5,9 -,7 Andel 6-15 år 11,8 12,5 -,7 Andel 16-18 år 4, 3,8,2 Andel 19-24 år 8,3 7,7,6 Andel 25-66 år 53,3 54,4-1,1 Andel 67-79 år 11,7 1,5 1,2 Andel 8 år og over 5, 4,1,9 Levekårsdata Andel skilte og separerte 16-66 år 1,2 11,7-1,5 Andel uførepensjonister 16-66 år 12, 9,1 2,9 Andel enslige innbyggere 8 år og over 66,5 62,9 3,6 Forventet levealder ved fødsel, kvinner 83,3 83,7 -,4 Forventet levealder ved fødsel, menn 79, 79,7 -,7 Levendefødte per 1 innbyggere 8,9 1,5-1,6 Døde per 1 innbyggere 8,3 7,6,7 Innflytting per 1 innbyggere 32, 6,2-28,2 Utflytting per 1 innbyggere 3,3 53,3-23, Andel innvandrerbefolkning 7,2 16,6-9,4 Bosettingsstruktur Andel av befolkningen som bor i tettsteder 82,6 89, -6,4 Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 7,6 6,5 1,1 Arbeidsledige Registrerte arbeidsledige i prosent av befolkningen i alderen 15-74 år 1,5 2, -,5 Pendlere ut av bostedskommunen Andel av befolkningen 2-66 år som pendler ut av bostedskommunen 5,9 31,7-25,8 Andel åringer, 1-5 åringer, 6-15 åringer og andel 25-66 åringer er lavere i Rana enn i. Rana har en noe høyere andel av befolkningen i aldersgruppene 16-18 år og 19-24 år, og en høyere andel av befolkningen i aldersgruppen 67-79 år og 8 år og over. Rana har en høyere andel døde pr. 1 innbyggere og en høyere andel enslige over 8 år. Innflytting og utflytting per 1 innbyggere ligger ca. 5 prosent lavere enn gjennomsnittet i. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Andel av befolkningen i yrkesaktiv alder i forhold til antall personer over 67 år er viktig for kommunens evne til verdiskapning. Rana har færre yrkesaktive i forhold til antall eldre, som på sikt vil bety en stor utfordring i forhold til å rekruttere arbeidskraft og tilby tjenester til (den eldre) befolkningen. Andel innvandrerbefolkning er betydelig lavere i Rana. Antall registrerte arbeidsledige i Rana er lavt og utgjør bare 1,5 prosent i forhold til antall personer i alderen 15-74 år. Men samtidig er det en vesentlig høyere andel av befolkningen i Rana i alderen 16-66 år som er uførepensjonister. Andel pendlere ut av kommunen er markant lavere enn hos de andre gruppene. Dette kan forklares ved at Rana er stor i utstrekning og en stor industrikommune, der de fleste innbyggerne jobber i egen kommune. Side 14 av 58
K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Prosent Prosent 8, 7,5 Andel av befolkningen 1-5 år 7, 6,5 6, 6,3 6,3 6,3 6,1 5,9 5,5 5,7 5,8 5,9 5,7 5, 5,2 4,5 4, 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Andel av befolkningen i barnehagealder (1-5 år) økte i perioden 27 til 212, men har siden blitt redusert. Nedgangen er større i Rana enn i. Lave fødselstall er en vesentlig årsak til dette. Siden 28 er andel 1-5 åringer redusert med 9,6 prosent i Rana (6,3 prosent i ). De to siste årene har det vært en sterkere reduksjon i Rana enn i (henholdsvis 8,8 prosent og 3,2 prosent). 14, Andel av befolkningen 6-15 år 13,5 13, 12,5 13,5 13,3 13,1 13, 12,6 12,5 12,5 12, 12,2 11,5 11, 1,5 1, 11,8 11,8 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Lave fødselskull og få barn i alderen 1-5 år har ført til lavere andel 6-15 åringer. Rana hadde frem til 21 en høyere andel 6-15 åringer enn, men har siden hatt en mindre andel. Siden 28 er andel 6-15 åringer redusert med 12,6 prosent i Rana (6, prosent i ). Side 15 av 58
Prosent Prosent 16, 14, 12, 1, Andel uførepensjonister 16-66 år 12,4 12,4 13,1 12,2 12, 8,9 8,9 8,9 8,9 9,1 8, 6, 4, 2,, 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Andel uførepensjonister i alderen 16-66 år i Rana er langt høyere enn gjennomsnittet i. Rana hadde en økning fra 29 til 212, mens andelen er noe redusert fra 212 til 216. har hatt en stabil andel siden 28, men har hatt en svak økning de siste årene. Rana hadde 2 47 uførepensjonister i alderen 16-66 år. En tilsvarende andel som på 9,1 prosent tilsvarer ca. 5 færre uførepensjonister. 6, 5, 4,8 Andel av befolkningen 8 år og over 5, 5, 4,9 5, 4, 4,3 4,3 4,3 4,2 4,1 3, K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 2, 1,, 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Rana har en større andel av befolkningen over 8 år (22 prosent høyere enn gjennomsnittet i ) og øker svakt avstanden fra snittet i i hele perioden. Dette vises også i forhold til aldersbæreevnen, hvor Rana får stadig færre yrkesaktive i forhold til antall eldre. Side 16 av 58
Barnehage Konsern - Barnehager - nivå 2 Rana Diff. Prioritering Netto driftsutg. barnehagesektoren i prosent av totale netto driftsutg. 12,7 15,7-3, Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren per innbygger 17 42-43 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 127 716 136 47-8 754 Dekningsgrader Andel barn 1-5 år med barnehageplass 94,3 92, 2,3 Andel barn år med barnehageplass i forhold til innbyggere år 4,7 5,2 -,5 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 47,6 4,2 7,4 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 99,2 98,6,6 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år 76,7 75,5 1,2 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage ift. alle barn med barnehageplass 7,2 16,2-9, Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer per uke i kommunal barnehage 98,9 98,5,4 Produktivitet Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager 11 829 11 658 171 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 171 45 188 819-17 369 Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 39,5 36,1 3,4 Andel ansatte med ped. utd. som tilsv. utd.kravet til styrer/pedagogisk leder 1,3 1,5 -,2 Andel styrere og pedagogiske ledere med barnehagelærerutdanning 95,9 92,5 3,4 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 9,3 9,3, Prosentvis fordeling av utgifter på: Funksjon 21 - Opphold og stimulering 87,1 78,2 8,9 Funksjon 211 - Tilrettelagte tiltak 4,5 12,8-8,3 Funksjon 221 - Lokaler 8,4 9, -,6 Funksjon 211 "Tilrettelagte tiltak" Bto. driftsutg. til styrket tilbud pr barn som får ekstra ressurser, alle barnehager 67 382 65 359 2 23 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud, ift. alle barn i barnehage 1,1 19,2-9,1 Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 5,3 5,5 -,2 Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager (m2) 6, 5,4,6 Tilgjengelighet Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 1 timer per dag 5, 53,9-3,9 Andel barnehager med åpningstid 1 timer eller mer per dag 5, 42,4 7,6 Av totale netto driftsutgifter bruker Rana 12,7 prosent til barnehagesektoren mot 15,7 prosent i sammenligningsgruppa. Dette er lavest av samtlige kommuner i gruppa. En hovedårsak til dette er at Rana har en mindre andel av befolkningen i alderen 1-5 år, samt lavere enhetskostnader på dette området enn gjennomsnittet i. Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år er 8 754 kr lavere i Rana enn i, (11,9 mill. kr totalt). Produktivitetstallene viser at pris pr. plass er lav, målt i korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i barnehage. Rana bruker 17 369 kr mindre enn pr. barn i kommunal barnehage. Rana har en høyere andel ansatte med barnehagelærerutdanning og andel styrere og pedagogiske ledere med barnehagelærerutdanning. Andel ansatte menn til basisvirksomhet er på samme nivå som i. Leke og oppholdsarealet i de private barnehagene er større pr. barn enn i sammenligningsgruppa, mens de kommunale barnehagene ligger noe under. Tilgjengeligheten er god, ved at 5 prosent av barnehagene i Rana har åpningstid 1 timer eller mer pr. dag, mot 42,4 prosent i. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 17 av 58
Rana har færre barn med minoritetsbakgrunn i barnehage i forhold til alle barn i barnehage, 7,2 prosent mot 16,2 prosent i. Dette henger sammen med at Rana har en lav andel innvandrerbefolkning. Ser vi på fordeling av utgiftene til barn i kommunale barnehager, bruker Rana 149 33 kr til opphold og stimulering pr. barn, 1 676 kr mer enn (1,1 prosent). Til lokaler bruker Rana 14 42 kr pr. barn, 2 592 kr mindre enn (15,3 prosent). Rana bruker kun 7 715 kr på tilrettelagte tiltak pr. barn, noe som er 16 454 kr eller 68,1 prosent mindre enn. Av samlet ressursbruk pr. barn i kommunale barnehager bruker Rana kun 4,5 prosent på tilrettelagte tiltak, noe som er lavest av samtlige kommuner i gruppa. Andel barn i kommunale og private barnehager som får ekstra ressurser til styrket tilbud er lavere enn i sammenligningsgruppa, i Rana 1,1 prosent mot 19,2 prosent i. Tilskuddet i Rana er høyere pr barn som får styrket tilbud enn i sammenligningsgruppa. 16 14 12 1 8 6 4 2,8 15 633 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Diff. Rana totalt -8,4-5,1-5,2 12 965 19 78-5,8-1,2 12 28-1,8-3,6 136 47 127 716 28 29 21 211 212 213 214 215 216-11,9 15 1 5-5 -1-15 K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år var i 28 svakt høyere enn, men har siden vært under gjennomsnittet. Den voldsomme utviklingen i 211 skyldes at tidligere øremerkede tilskudd til private barnehager ble lagt inn i rammetilskuddet for kommunene. Seks kommuner i hadde lavere netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år i 216. I 216 brukte Rana 127 716 kr pr. innbygger 1-5 år, 8 754 kr mindre enn, (11,9 mill. kr totalt). Side 18 av 58
Prosent Prosent 96 94 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 92,8 92,8 94,6 94,3 92 9 89,4 92, 88 86 84 82 8 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Andel barn 1-5 år med barnehageplass har i hele perioden vært høyere i Rana enn i. 6 Andel barn år med barnehageplass i forhold til innbyggere år 5,2 5 4 4,7 3 2 2,9 3,6 2,5 3,6 1 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Andel åringer med barnehageplass har variert fra ett år til et annet. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 19 av 58
Grunnskoleopplæring K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Konsern - Grunnskoleopplæring - nivå 2 Rana Diff Prioritering Netto driftsutgifter grunnskolesektor, i prosent av samlede netto driftsutgifter 22,3 23,7-1,4 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år 99 457 96 169 3 288 Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6-15 år 79 752 77 949 1 83 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per innbygger 6-9 år 2 133 2 835-72 Netto driftsutgifter til skolelokaler, per innbygger 6-15 år 16 765 15 56 1 25 Netto driftsutgifter til skoleskyss, per innbygger 6-15 år 2 76 1 53 573 Netto driftsutgifter til voksenopplæring, per innbygger 263 28 55 Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 4 437 1 586 2 851 Dekningsgrader Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år 98,6 95,5 3,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 7,3 7,4 -,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4. trinn 3,6 4,8-1,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7. trinn 8,5 8,8 -,3 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.-1. trinn 1,9 9,7 1,2 Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 23,3 14, 9,3 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 37,6 63,2-25,6 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor, per elev 17 58 11 575-3 517 Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev 84 679 82 193 2 486 Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev 1 572 1 354 218 Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev 1 95 1 37 58 Brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. og priv. bruker 23 723 27 447-3 724 Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole 215 287-72 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-1.årstrinn 13,8 14,5 -,7 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 14,5 14,1,4 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 12,8 14,3-1,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-1.årstrinn 14,1 15,1-1, Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 4,1 41,2-1,1 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 99,4 98,2 1,2 Personell Andel lærere som er 4 år og yngre 36,3 43,1-6,8 Andel lærere som er 5 år og eldre 36,3 29,1 7,2 Andel lærere som er 6 år og eldre 13,7 11, 2,7 Andel lærere i heltidsstilling 73,6 73,2,4 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 84,8 87,3-2,5 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 11,4 7,1 4,3 Av totale netto driftsutgifter bruker Rana en mindre andel av disse på grunnskolesektoren sett mot sammenligningsgruppa. Dette er naturlig da Rana har en lavere andel 6-15 åringer enn snittet i sammenligningsgruppa. Netto driftsutgifter per 6-15 åring er fremdeles høyere enn i sammenligningsgruppa, men Rana nærmer seg nå snittet i. Avstanden fra til snittet i sammenligningsgruppa var i 215 på 8 182 kr, mens den nå er på 3 288 kr. Rana bruker imidlertid fremdeles mer til skolelokaler enn sammenligningsgruppa, 1 25 kr mer pr. elev. Når det gjelder brutto investeringsutgifter til grunnskolesektoren, bruker Rana 4 437 kr pr. innbygger, mens til sammenligning kun bruker 1 586 kr. Her har Rana hatt en økning på 28 prosent fra 215 til 216. Dette skyldes bygging av Hauknes og nye Ytteren skole. Skolestrukturvedtaket som nå er fattet vil Side 2 av 58
1,1 18, 19,3 3,3 27,8 25,1 3,8 32,9 36,5 bidra til at Rana på sikt får en mer hensiktsmessig struktur og med det en mer bærekraftig ressursbruk, men vil en periode fremover føre til at Rana vil ligge høyt på investeringsutgifter pr. innbygger. Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud per innbygger 6-9 år har blitt redusert 28 prosent fra 215 til 216, og ligger nå langt lavere enn for sammenligningsgruppa som har hatt en økning på 16 prosent i samme periode. Samtidig har Rana en høy brukerbetaling sammenlignet med andre kommuner. Videre er det bare 38,7 prosent som bruker skolefritidsordningen i Rana, sammenlignet med øvrige kommuner i, der tallet er 64,4 prosent. Bare Sola kommune har mindre andel som bruker skolefritidsordningen. Det forteller at dette er et område som bør sees nærmere på, da det bør være et klart mål å få flere til å bruke skolefritidsordningen. bruker 263 kr pr innbygger til voksenopplæring, mens det i sammenligningskommunene brukes 28 kr, eller 21 prosent mindre. Gruppestørrelsen (antall elever per gruppe) ligger på 13,8 og har gått opp med,1 fra 215. Til sammenligning er snittet i de øvrige kommunene i på 14,5 og er uforandret fra 215 til 216. Det som er verd å merke seg er at Rana for 1.-4. årstrinn har redusert gruppestørrelsen fra 14,7 til 14,5, mens 8.-1. trinn har gått opp fra 13,5 til 14,1. Det betyr at det har vært en dreining av lærerressurser inn i barnetrinnet. Når en ser på alderssammensetningen på lærerne har Rana betydelig eldre personell enn sammenligningskommunene. 12 1 8 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år, konsern Diff. Rana totalt 87 418 82 91 98 359 14 789 99 457 96 169 6 5 4 6 3 4 2 2 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren har i hele perioden vært høyere i Rana enn i sammenligningsgruppa. I 216 brukte Rana 99 457 kr pr. 6-15 åring, 3 288 kr mer enn, (1,1 mill. kr totalt). Dette er en vesentlig reduksjon fra året før. I Rana er ressursbruken pr. 6-15 redusert de siste to årene, mens ressursbruken i øker jevnt i hele perioden. Driftsrammene til skoleavdelingen er i perioden 214 216 redusert nominelt med over 19 mill.kr som skyldes effektiviseringskrav på grunn av elevtallsnedgang og generell rammereduksjon 1 K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 21 av 58
Prosent Andelen elever som får spesialundervisning har gått kraftig ned på 8.-1. trinn fra 17,5 prosent til 1,9 prosent, hele 6,6 prosentpoeng, men ligger 1,2 prosentpoeng over sammenligningskommunene. Antallet elever på 1.- 4. trinn har holdt seg rimelig stabilt med 3,6 prosent mot 3,7 prosent i 215 og på 5.-7. trinn har andelen blitt redusert med 1,7 prosentpoeng fra 215 til 216. Det betyr at Rana totalt sett har fått ned andelen elever med spesialundervisning. Det viktigste for skolene å fokusere på er tilpasset opplæring, da forskning viser at det har langt større læringseffekt for elevene, enn spesialundervisning. Prosent 2, 18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, 9,8 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.- 1. trinn 11,6 14,6 16,8 1,9 28 29 21 211 212 213 214 215 216 4, Prosent 7, 6, 5, 3, 5,2 9,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4. trinn 6, 5,9 3,8 4,8 3,6 2, 1,, 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Andelen av lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning har gått ned fra 215 til 216 fra 88,2 prosent til 84,8 prosent og Rana ligger nå under snittet i. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 1 98 96 94 92 9 88 86 84 82 8 89,9 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 88,4 9, 87,3 84,8 21 211 212 213 214 215 216 Side 22 av 58
Prosent Prosent 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 8,2 8,2 6,7 11,4 21 211 212 213 214 215 216 7,1 Andelen lærere med videregående utdanning eller lavere, ligger på hele 11,4 prosent og er 4,3 prosentpoeng over snittet i sammenligningskommunene. Dette er utfordringer som kommunen må ta tak i når kompetanseplaner og rekrutteringsstrategier skal oppdateres. 8 7 6 5 4 3 2 1 35,1 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 4, betaling (gjelder full plass). 31,7 28 29 21 211 212 213 214 215 216 4 Det vil i løpet av høsten 217 legges frem en sak for politisk behandling, der målet er å heve kvaliteten på SFO, samtidig som prisen må ned. Når det gjelder andel innbyggere mellom 6 og 9 år er det bare 37,6 prosent som bruker SFO-tilbudet, mens det i sammenligningskommunene er et snitt på 63,2 prosent. Det vil si at Rana ligger hele 26,6 prosentpoeng lavere enn snittet i KG 13. En av årsakene kan være at Rana kommune har høy bruker Indikatoren «netto driftsutgifter til 28 29 21 211 212 213 214 215 216 skolefritidstilbud per innbygger 6-9 år», viser netto ressursbruk etter at tilskudd fra staten og eventuelle andre direkte inntekter er trukket fra. Netto driftsutgifter til SFO, pr. innbygger 6-9 år har blitt redusert de siste årene. 36,3 6 5 3 2 1 5 15 2,3 63,2 37,6 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per innbygger 6-9 år, konsern 2 1,3 4 386 1,7,4 3 855,8 1,1 Diff. Rana totalt 3 589,6,4 2 835 2 133 -,9 15 1 5-5 K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 23 av 58
1 8 1 6 1 4 Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev 1572 1 2 1 8 121 1218 128 17 1 354 6 4 2 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Ekstrainntektene (2,9 mill. kr overført fra 215) og tilleggsbevilgningen på 5 mill. kr gjorde det mulig å øke ressursbruken på kjøp av varer og tjenester. Midlene ble ikke brukt til å øke årsverk, men gikk til å ressursbruken til undervisningsmateriell samt inventar og utstyr i skolesektoren. 1 2 Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev, konsern 195 1 1 37 8 6 699 648 635 K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 4 2 539 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Side 24 av 58
Kommunehelse Konsern - Kommunehelse - nivå 2 Rana Diff. Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 2 315 2 216 99 Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter 4,4 4,3,1 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb -5 år 8 72 8 68 4 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb -2 år 1 995 2 159-164 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger 162 171-9 Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger 1 66 1 485 175 Dekningsgrad Legeårsverk pr 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten 11,2 1,3,9 Fysioterapiårsverk per 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,8 9,,8 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst 99, 91, 8, Årsverk av helsesøstre pr. 1 innbyggere -5 år 75,3 69,4 5,9 Årsverk av jordmødre pr. 1 fødte 64,7 48,9 15,8 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem,52,68 -,16 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem,17,45 -,28 Produktivitet/Enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr. innbygger 3 99 2 745 354 Herav: lønnsutgifter pr. innbygger 1 98 1 614 294 Årsverk av ergoterapeuter pr. 1 innbyggere (khelse+plo) 4,2 4,,2 Årsverk av psykiatriske sykepleiere per 1 innbyggere (khelse+plo) 4,8 4,4,4 Årsverk til rehabilitering pr. 1 innbyggere (khelse + plo) 12,3 12,1,2 Fastlegeregisteret Gjennomsnittlig listelengde 1 1 1 358-357 Gjennomsnittlig listelengde korrigert for kommunale timer 1 15 1 44-29 Reservekapasitet fastlege 1 9 1 Andel kvinnelige leger 67, 41, 26 Andel pasienter på liste uten lege 4,8,3 4,5 Fastlegekonsultasjoner per person i legens praksiskommune 2,3 2,7 -,4 Av totale netto driftsutgifter bruker Rana en større andel på kommunehelse i forhold til sammenligningsgruppa. Netto driftsutgifter til kommunehelse pr. innbygger er 99 kr høyere enn i, (2,6 mill. kr totalt). Dekningsgraden av helsesøstre er i Rana i tråd med statlig føring. Rana har en bevist satsning på tidlig innsats, noe som gjenspeiler seg i andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst. Rana ligger høyt på dekning av jordmor som er en bevist satsning da denne ressursen brukes inn mot tidlig innsats og spe- og småbarns oppfølgning. Helsesøstertjenesten med skolehelsetjenesten har også en rekke utviklingsprosjekt gående for å tilpasse statlig satsning innenfor feltet. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 25 av 58
-2,1-1,1,3,2,8,8 1,1 1,6 3 2 5 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Diff. Rana totalt 2 228 2 222 2 315 2 18 16 2 1 5 1 5 1 916 2 216 1 653 3,4 6,1 4,6 8,8 8,3 9,5 3,3 2,6 29 21 211 212 213 214 215 216 14 12 1 8 6 4 2 Rana har i hele perioden prioritert kommunehelse høyere enn sammenligningsgruppa, og veksten har vært økende frem til 214. I 215 ble ressursbruken i Rana redusert fra 214, men økte igjen i 216 og var på 2 315 kr pr. innbygger, 99 kr mer enn (2,6 mill. kr totalt). 2 5 2 1 5 1 496 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb -2 år, konsern Diff. Rana totalt 1 587 1 942 1 667 2 159 1 995 1 8 6 4 K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 1 5 29 21 211 212 213 214 215 216 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste økte i 216 da en har ivaretatt føringene fra staten om styrking av helsesøstre både på skolehelsetjeneste og helsestasjon. I 216 brukte Rana 1,1 mill. kr mindre enn snittet i på netto driftsutgifter til forebygging, helstasjons og skolehelsetjeneste målt i kroner pr. innbygger -2 år. 2-2 -4 Side 26 av 58
Antall Antall 12, Legeårsverk pr 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten 11,2 1, 8,7 1, 1, 9,8 1,3 8, 6, 4, 2,, 4, 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Antall 12, 1, 8, 6, 9,8 Fysioterapiårsverk per 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten 1,4 1,3 1,4 9, 9,8 Rana har en høyere dekningsgrad i forhold til legeårsverk og fysioterapeuter. 2,, 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Dekningsgrad i forhold til årsverk av helsesøstre i forhold til personer -5 år, er høyere i Rana enn i. Dette har vært et prioritert område i Rana. Andelen er redusert fra 214 til 216. 9 8 7 6 79,6 Årsverk av helsesøstre pr. 1 innbyggere -5 år. 74,2 8,8 75,3 69,4 5 4 3 2 1 21 211 212 213 3214 215 216 Antall 8 7 6 5 4 2 1 Rana har en høyere dekningsgrad i antall årsverk jordmødre i forhold til antall fødte. Dette er en prioritert satsning i tidlig innsats. 5,5 Årsverk av jordmødre pr. 1 fødte 67,6 6,2 64,7 21 211 212 213 214 215 216 48,9 K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 27 av 58
Pleie og omsorg K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Konsern - Pleie og omsorg - nivå 2 Rana Diff. Pleie- og omsorgstjenestene samlet Prioritering Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutg 33,6 3,8 2,8 Institusjoner - andel av netto driftsutgifter til plo 46,6 43,5 3,1 Tjenester til hjemmeboende - andel av netto driftsutgifter til plo 48,4 5,8-2,4 Aktivisering, støttetjenester - andel av netto driftsutgifter til plo 4,9 5,6 -,7 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 8 år og over 356 42 38 594-24 552 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over 16 163 17 51-1 347 Personell Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 76 74 2 Produktivitet / Enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenes 433 521 425 527 7 994 Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg 645 213 731 62-86 389 Hjemmetjenester Dekningsgrader Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. -66 år 2 2, Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. 67-79 år. 67, 59, 8, Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. 8 år og over. 32, 293, 27, Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 265 225 257 197 8 28 Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av brutto driftsutg 1,5 1,1,4 Utdypende tjenesteindikatorer for hjemmetjenester Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 9,1 7,3 1,8 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over 13,1 14, -,9 Dekningsgrader boliger til pleie- og omsorgsformål Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 8 år og over 51,5 33,9 17,6 Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning 87, 53,8 33,2 Andel innbyggere 8 år og over i bolig med heldøgns bemanning 9, 3,3 5,7 Institusjoner for eldre og funksjonshemmede Prioritering Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 19,2 16,9 2,3 Dekningsgrader Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 8 år over 19, 16,4 2,6 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 8+ 4, 27, 13, Andel beboere på institusjon under 67 år 7 13-6,1 Andel beboere i institusjoner 8 år og over 74 67 7,2 Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) 97 11-4,5 Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 36,1 27,6 8,5 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 2,8 6,7-3,9 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem,5,7 -,2 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc 69,9 85,2-15,3 Produktivitet/Enhetskostnader kommunale institusjoner Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon 2 957 3 328-371 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 1 21 524 1 14 949-119 425 Bruksrater og brukersammensetning Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, -66 år 25,9 2,1 5,8 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67-79 år 15,6 14,8,8 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 8 år og over 11,9 13,5-1,6 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 1,5 1,,5 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 6,2 4,9 1,3 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 13,4 1,9 2,5 Gj.snittlig antall oppholdsdøgn per tidsbegr. opphold i institusjon 1,3 2,2-9,9 Side 28 av 58
Av totale netto driftsutgifter bruker Rana en større andel på pleie- og omsorg i forhold til, 33,6 prosent mot 3,8 prosent. Dette er naturlig da Rana har en høyere andel eldre enn. KOSTRA-data som rapporteres på dette området omhandler det som er organisert i omsorgsavdelingen i (ca. 7 prosent av utgiftene) og i helse- og sosialavdelingen (ca. 3 prosent av utgiftene). Andre kommuner kan være organisert på andre måter. Det kan i tillegg være vanskelig å sammenligne kostnadene til pleie og omsorg i en kommune med en annen, fordi det foreligger ulike politiske prioriteringer i forhold til de ulike tilbudene i «omsorgstrappa». Netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år og over ligger 1347 kr lavere enn, og 24 552 kr lavere i netto driftsutgifter dersom dette måles pr. innbygger 8 år og over. Kommunen har en høyere prosentandel av total nto driftsutgift til P/O enn. En viktig årsak er at kommunen har en høyere andel eldre enn sammenligningsgruppen, høyere uføregrad og at kommunen har mer spredt befolkning enn. Flere personer over 67 år mottar hjemmetjeneste i Rana. Dekningsgraden for institusjon er høyere enn. Driftsutgiftene pr. institusjonsplass er 119 425 kr lavere (141 251 kr i 215) enn i, til tross for at Rana har en høyere andel plasser øremerket for personer med demenssykdom (som betyr økte enhetskostnader). Bare seks andre kommuner i KG hadde lavere driftsutgifter pr. institusjonsplass enn Rana i 216. Historisk sett har Rana hatt lavere kostnader pr. institusjonsplass, noe som kan tyde på en rasjonell drift. Det kan forvente en endring grunnet økt/endret behov hos sykehjemsbeboerne (samhandlingsreformen) og fordi nye sykehjemsbygg er mer arealkrevende og oppdelt i mindre enheter med færre beboere pr avdeling. Det fordyrer driften. Andel personell i brukerrettede tjenester med fagutdanning er høyere i Rana enn i. Samtidig er lønnsutgiftene pr. kommunalt årsverk innenfor pleie- og omsorg noe lavere i Rana (86 389 kr). På sikt vil det være viktig å ha stor fokus på hjemmetjenestene og hvordan kommunen tilrettelegger for å kunne bo lengst mulig i egen bolig så lenge det er ønskelig og faglig forsvarlig. Dette har sammenheng forskning som konkluderer med at eldre ønsker å bo lengst mulig i eget hjem. Det har også en klar sammenheng med kommunens mulighet til å dimensjonere det samlede tilbudet- dvs. balanseringen av de ulike tilbud i «omsorgstrappa». Eksempelvis vil ensidig fokus på langtids sykehjemsplasser kunne bety en overdrevet grad av institusjonalisering av et stadig økende antall eldre, og behovet for økonomiske ressurser, personellressurser og kompetanse vil være betydelig høyere enn hva forventet tilgang på dette tilsier. Rekrutteringsutfordringen (antall yrkesaktive i forhold til antall eldre) endres betydelig framover, og er mer utfordrende i Rana enn i landet forøvrig. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 29 av 58
92 725-9,4-7,8 2,5-24,7-31,7-1, -14,2-1,7-8,9-1,9 13,6 115 11 15 1 95 9 85 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern Diff. Rana totalt 15 96 15 881 15 999 12,8 5,3-1,6 6,5 17 51 16 163-5,8 6 5 4 3 2 1-1 8 29 21 211 212 213 214 215 216-2 Netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år og over var i 216 16 163 kr, 1 347 kr lavere enn i (5,8 mill. kr totalt). K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 4 35 3 25 2 15 1 5 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 8 år og over, konsern Diff. Rana totalt 272 715 314 551 333 913 38 594 354 225 356 42 29 21 211 212 213 214 215 216 Netto driftsutgifter pr. innbygger 8 år og over var i 216 356 42 kr. Dersom Rana hadde ligget på samme nivå som, hadde ressursbruken på området i 216 vært 31,7 mill. kr høyere. 6 5 4 3 2 1-1 -2-3 -4 Side 3 av 58
-34,2-31,5-35,8-37,2-3,3-37,7-29,9-2,2 Antall 12 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. 67-79 år. 1 9 97 85 8 75 67 6 4 2 34 29 21 211 212 213 214 215 216 Antall 38 36 Flere innbyggere i aldersgruppen 67-79 32 år og i aldersgruppen 8 år og over, 3 mottar hjemmetjenester i Rana. 293 Tendensen i viser en jevnt 28 synkende andel i hele perioden og spesielt i forhold til aldersgruppen 8 år 26 og over. I Rana vises også noe av samme 29 21 211 212 213 214 215 216 tendens over tid, men dekningsgraden varierer noe. En av årsakene til at kurven i Rana er mindre jevn enn kan være omstrukturering, heri gradvis nedtak av sykehjemsplasser med tilpasning av hjemmetjenester. 355 59 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. 8 år og over 367 336 338 32 1 2 1 8 6 4 2 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Diff. Rana totalt 75 383 86 639 892 91 114 949 1 21 524 947 873 29 21 211 212 213 214 215 216 Nye sykehjem etableres i dag med en standard tilpasset demente som gir små enheter på 6-8 beboere, økt arealkrav, og dyrere drift. Driftsutgiftene pr. institusjonsplass er 119 425 kr lavere pr. plass i Rana. Dersom 6 5 4 3 2 1-1 -2-3 -4 K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 31 av 58
Rana hadde hatt samme kostnadsnivå som snittet i, hadde ressursbruken vært 29,9 mill. kr høyere. Bare seks andre kommuner i KG hadde lavere driftsutgifter pr. institusjonsplass enn Rana i 216. Nye sykehjem etableres i dag med en standard tilpasset demente som gir små enheter på 6-8 beboere, økt arealkrav, og driften av en slik enhet er ofte like dyr som en enhet med 1-12 beboere som var mer vanlig før. 16 425-21,6-14,3 Prosent 3 25 2 15 1 5 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Diff. Rana totalt 182 897-17,5-14,4 213 952-12,5-15,4 248 56 12,7 265 225 257 197 29 21 211 212 213 214 215 216 8,4 6 5 4 3 2 1-1 -2-3 -4 Korrigerte brutto driftsutgifter til hjemmetjenester er 8 28 kr høyere pr. mottaker i Rana enn snittet i KG 13. Multiplisert med 1 5 mottakere av hjemmetjenester, var differansen totalt 8,4 mill. kr. Økningen fra 215 i Rana kan knyttes til omstrukturering av omsorgstrappa (færre institusjonsplasser) og nye tilbud til funksjonshemmede. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 36, Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 8+ 39, 41, Ut fra grafen kan det se ut til at andel plasser i institusjon og heldøgns bemannede boliger i forhold til antall personer over 8 år er høyt i Rana, dvs. at dekningsgraden i Rana er svært høy (4 prosent i rana, 27 prosent i ). Tallene skiller imidlertid ikke på at det både er boliger og institusjoner til eldre, og til yngre (helseparken, boliger innen tjenester som sorterer under psykisk helsevern, miljøterapeutisk avdeling og innen rusomsorgen) som telles på dette KOSTRA-området. Tallene viser heller ikke hvor mye bemanning det er i boligene, kun at det er bemanning tilknyttet botilbudet. 4, 29 21 211 212 213 214 215 216 27, Side 32 av 58
Prosent Betydelig flere unge hjemmetjenestemottakere i alderen -66 år med omfattende bistandsbehov, mottar hjemmetjenester i Rana sammenlignet med. Andelen har vært stabil i de siste årene, mens andelen mottakere i Rana har økt de siste tre årene (blant annet vekst i antall psykisk utviklingshemmede). 3 25 27,8 25,7 26, 24,7 25,9 Prosent Prosent Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, -66 år 2 15 16, 2,1 Andel beboere på institusjon under 67 år 1 14, 13,1 5 12, 1,9 12,5 1, 29 21 211 8,212 213 214 215 216 8,7 7, 6, 4, 2,, 4,1 29 21 211 212 213 214 215 216 Rana har hatt en økning i andel beboere på institusjon under 67 år frem til 213. De to siste årene er andel beboere under 67 år på institusjon redusert i Rana og er betydelig lavere enn snittet i.årene. 5, 45, 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 32,8 33,3 Rana har flere plasser i skjermet enhet for personer med demens enn 32, 3,4 36,1 29 21 211 212 213 214 215 216 27,6 K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 33 av 58
Sosialtjenesten Konsern - Sosialtjenesten - nivå 2 Rana Diff. Prioritering Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2 383 2 248 135 Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter 4,5 4,4,1 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2-66 år 3 961 3 71 26 Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, 2-66 år 1 733 1 281 452 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 2-66 år 1 87 1 933-126 Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb. 2-66 år 422 486-64 Dekningsgrader Sosialhjelpsmottakere 671 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2,6 2,6 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 2-66 år 4,3 4,3 Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner 12 75 99 568 3 137 Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker 45 361 47 858-2 497 Utdypende tjenesteindikatorer Samlet stønadssum (bidrag + lån) 3 891 622 Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned 1 22 9 213 989 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år 4,1 4,4 -,3 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år 4,7 5,2 -,5 Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 218 381-163 Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 53,1 51, 2,1 Sosialtjenesten inkludert sysselsettingstiltak Netto driftsutg. til kommunale sysselsettingstiltak pr. innbygger 2-66 år 76 28-24 Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1 innbyggere 2-66 år 1,6 2,4 -,8 Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker 133, 136,8-3,8 Av totale netto driftsutgifter bruker Rana en større andel av disse på sosialtjeneste i forhold til sammenligningsgruppa. Sosialtjenesten omfatter råd og veiledning og sosialt forebyggende arbeid, tilbud til personer med rusproblemer og økonomisk sosialhjelp. Kommunale sysselsettingstiltak rapporteres også under sosialtjenesten, men hvor det er utarbeidet egne nøkkeltall. Rana har et høyere utgiftsnivå innen sosialtjenesten enn. Ressursinnsatsen i form av netto driftsutgifter til sosialtjenesten er noe høyere enn i sammenligningsgruppa noe som gir en utfordring på tvers av kommunale tjenester. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 2 66 år er nå på samme nivå som i. Rana er på samme nivå i forhold til brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker, som men har lavere netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp enn. Rana ligger noe over i gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned i forhold til sammenligningsgruppa. Dette kan ha sammenheng med at flere brukere i Rana mottar økonomisk sosialhjelp over tid og som har behov for tilleggsytelser til livsopphold. I tillegg er bokostnadene med å påvirke sosialhjelpsbehovet. Rana har oppgitt at en større andel mottakere har sosialhjelp som hovedinntektskilde enn det som er tilfelle. Ved gjennomgang av statistikken viser det seg at flere brukere mottar supplerende sosialhjelp og har annen inntekt som hovedinntektskilde. Feilregistreringen har også gitt feil i forhold til antall sosialhjelpsmottakere som står registrert som arbeidssøkere. Både arbeidssøkere som mottar økonomisk sosialhjelp og hovedinntektskilde til livsopphold, blir rettet opp for inneværende år. Side 34 av 58
4 5 4 3 5 3 2 5 2 1 5 1 5 3 742 16,1 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2-66 år, konsern Rana hadde i 216 en ressursbruk på 3 961 kr pr. innbygger 2-66 år, 26 kr mer enn, noe som samlet betyr et høyere forbruk i forhold til på 4,1 mill. kr. Kommunens egne tall viser høy andel innbyggere med rusproblemer, noe av dette skyldes generelt sentraliseringsproblemet (opphopning i byer), men også tidligere levekårsundersøkelser viser store utfordringer i Rana. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 12,3 3 834 15,5 15,8 4 135 14,2 1,5 3 982 3 961 8,6 3 71 Diff. Rana totalt 29 21 211 212 213 214 215 216 4,1 3 25 2 15 1 5 Side 35 av 58
-2, 4,4 3,1 2,5 1,9 6,8 9,2 11,2 2 1 8 1 6 1 4 1 2 1 8 6 Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid pr. innb, 2-66 år, konsern Diff. Rana totalt 1 1 1 416 1 637 1 582 1 733 1 281 3 25 2 15 1 4 2 2,8 3,4 7,3 9,8 9,2 7,2 7, 7,1 29 21 211 212 213 214 215 216 5 Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid har vært høyere i Rana i hele perioden. 2 5 2 174 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 2-66 år, konsern 2 2 1 897 1 879 1 948 1 933 15 1 87 1 5 1 Diff. Rana totalt 1 5 K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 5 29 21 211 212 213 214 215 216 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp har blitt kraftig redusert de siste årene. I 29 brukte Rana 11,2 mill. kr mer til dette formålet enn, mens ressursbruken i 216 var 2, mill. kr lavere enn snittet. Rana har over tid hatt en positiv utvikling ved at antall brukere med behov for økonomisk sosialhjelp er redusert og at flere er blitt helt eller delvis selvhjulpne. -5 Side 36 av 58
Barnevern Konsern - Barnevern - nivå 2 Rana Diff. Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger -17 år, barnevernstjenesten 7 818 8 21-383 Netto driftsutgifter per barn i barnevernet 11 859 11 64-8 781 Netto driftsutgifter per barn med tiltak 15 223 183 116-32 893 Netto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet 213 57 296 562-83 55 Andel netto driftsutgifter til saksbehandling 4,3 32,3 8, Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet 6,2 11,1-4,9 Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet 53,6 56,6-3, Dekningsgrader Barn med melding ift. antall innbyggere -17 år 4,4 4,6 -,2 Barn med melding -5 år ift. antall innbyggere -5 år 3,8 4,3 -,5 Barn med melding 6-12 år ift. antall innbyggere 6-12 år 3,6 4,6-1, Barn med melding 13-17 år ift. antall innbyggere 13-17 år 5,2 4,7,5 Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere -17 år 4,3 4,6 -,3 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere -17 år 5,2 4,6,6 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere -22 år 3,9 3,6,3 Produktivitet Brutto driftsutgifter per barn 47 617 43 75 4 542 Brutto driftsutgifter til tiltak per barn med tiltak 13 91 167 359-63 449 Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet 25 185 39-13 815 Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet 233 619 42 392-168 773 Andel meldinger med behandlingstid innen 7 dager 99, 99,, Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder 92, 87, 5, Stillinger med fagutdanning per 1 barn -17 år 4,1 4,4 -,3 Utdypende tjenesteindikatorer Andel meldinger som går til undersøkelse 87,6 79,6 8, Andel undersøkelser som førte til tiltak 44,6 41,2 3,4 Andel barn i institusjon og fosterhjem av barn med tiltak 31,7 28,3 3,4 Stillinger med fagutdanning av alle fag- og tiltaksstillinger 89, 98, -9, Rana har fra 216 lavere netto driftsutgifter til barnevern pr. innbygger -17 år enn. Både netto og brutto driftsutgifter til tiltak er lavere i Rana. Rana har siden 214 jobbet aktivt med ny organisering av helse og omsorgstjenester til barn og unge gjennom etablering av ny fagavdeling- Avdeling for barn og familier. Barnevernet er en av flere seksjoner i denne avdelingen. Denne satsningen har fungert som ønsket og gjenspeiler seg nå i forbruk innenfor barnevernsområdet. Rana har fremdeles et lite etterslep for de største barna. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 37 av 58
Antall årsverk 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 5 957 2,5 Netto driftsutgifter per innbygger -17 år, barnevernstjenesten, konsern Diff. Rana totalt 7 264 3,4 5,2 5,4 9 29 1,4 6,4 8 21 7 818 21 211 212 213 214 215 216-2, 2 15 1 5-5 Netto driftsutgifter pr. innbygger -17 år i barnevernstjenesten var frem til og med 215 høyere enn i KG 13, men var i 216 lavere. De to siste årene er ressursbruken i Rana pr. innbygger -17 år redusert og var i 216 8 21 kr pr. innbygger -17 år til barnevernstjeneste. Dette er 383 kr mindre enn, (2, mill. kr totalt). Ressursbruken sammenlignet med er redusert med 12,4 mill. kr de to siste årene. 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 Stillinger med fagutdanning per 1 barn -17 år 4,5 3,8 3,8 3,4 4,4 4,1 K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 2, 1,5 1,,5, 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Fagutdanning antas å være et viktig kriterium for å sikre god kvalitet. Rana og har hatt en jevn økning i hele perioden. Feilrapportering er årsaken til at Rana lå lavere enn i 214. Opprettelse av bofellesskap for unge enslige flyktninger og ungdomsbolig er årsak til at 216 er lavere enn. Side 38 av 58
Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø - nivå 2 Rana Diff. Prioritering Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø i prosen 1,5 1,19 -,14 Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innb 552 65-53 Brutto investeringsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø 39 378-69 Netto driftsutgifter til plan/kart/bygg per innbygger. Konsern. 224 297-73 Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger. Konsern. 155 218-63 Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger. 23-1 24 Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger. 45 79-34 Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger. 191 21-1 Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger. 161 92 69 Produktivitet Brutto driftsutg. til fysisk planl., kulturminnevern, natur og nærmiljø per innb. 89 845-36 Brutto driftsutg. til plan/kart/bygg per innbygger 559 725-166 Brutto driftsinntekter til plan/kart/bygg per innbygger 384 469-85 Brutto driftsutgifter til plansaksbehandling, per innb. 185 28-95 Brutto driftsinntekter til plansaksbehandling, per innb. 45 82-37 Brutto driftsutg. Byggesaksbeh. og seksjonering pr. kvm. godkjent bruksareal 73 132-59 Brutto driftsutg. til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering, per innb. 23 257-54 Brutto driftsinnt. til beh. av bygge-, dele- og seksjon. saker per innb. 24 269-65 Brutto driftsutg. til kart og oppmåling, per innb. 172 187-15 Brutto driftsinntekter til kart og oppmåling, per innbygger 135 118 17 Brutto driftsutg. til kulturminner, natur og nærmiljø, pr. innb. 453 378 75 Brutto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger. 232 222 1 Brutto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger. 221 138 83 Brutto driftsutg. per behandlet plan (komm.delplan, reg.plan). Konsern. 688 714 952 275-263 561 Enhetspriser/tjenesteindikatorer Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-8 33-1. 72 92 161 114-89 22 Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-8 2-1 a 14 142 21 96-7 818 Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 75 m2 18 864 21 34-2 44 Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager 89 176-87 Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager 22 41-19 Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager 12 18-6 Andel søkn. om tiltak der komm. har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid 3 8-5 Gj.snittlig saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom. Kalenderdager 42 43-1 Antall utstedte målebrev siste år per 1 eiendommer i kommunen 1 6 4 Kommunale energikostnader, per innbygger 791 738 53 Dekningsgrad Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 1 innb. 8 31-23 Andel innvilgede disp.søknader for nybygg i 1-m-beltet langs sjø. Prosent 1 83 17 Andel av disp.søknader for nybygg i LNFR-områder som ble innvilget. Prosent 99 92 7 Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget. 88 88 Andel av behandlede detaljreguleringsplaner som var private forslag. Prosent 57 79-22 Netto driftsutgifter til fysisk planlegging mv. er lavere i Rana enn i sammenligningsgruppa. Ressursbruken i Rana er lavere på alle områdene med unntak av områdene naturforvaltning og friluftsliv, samt bygge-, delesaksbehandling og seksjonering. har lavere brutto driftsutgifter til fysisk planlegging enn og har samtidig lavere gjennomsnittlig saksbehandlingstid enn. Gang/sykkelstier og turstier omfatter bare gang/sykkelstier og turstier med kommunalt driftsansvar. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 39 av 58
-1,6 -,2 -,3 1,3 1,7 3,2 1,9 2, 6,2 I Rana er det et omfattende nett av gang/sykkelstier som driftes av Statens vegvesen. Når det gjelder turstier driftes et omfattende nett av turstier av lag og foreninger. 8 7 6 5 4 3 2 1 Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminnevern, natur og nærmiljø per innbygger Diff. Rana totalt 522,9 4,8 634 3,1 1,7 21 211 212 213 214 215 216 614 1,5 -,8 65 552-1,4 8 7 6 5 4 3 2 1-1 -2 Netto driftsutgifter til fysisk planlegging mv. er i 216 lavere i Rana enn i sammenligningsgruppa. Ressursbruken i Rana har de siste årene gått ned, mens ressursbruken i har økt svakt. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger. Diff. Rana totalt 194 229 Området omfatter opparbeidelse, drift og vedlikehold av offentlige plasser og torg, parker/grøntanlegg og turveier i bebygde strøk, samt offentlige toaletter. Nedgangen i ressursbruk er bevisst og gjenspeiler de årlige nedtrekkene på Park/idrett i perioden. 244 28 29 21 211 212 213 214 215 216 18 22 191 12 1 8 6 4 2-2 -4 Side 4 av 58
-3,2-2,3-3,4-4,1-3,5-3,6-2,8-2,9-2,2 -,8 -,4 -,3 2,1 1,5 1,1 2,1 2,2 1,8 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger. Diff. Rana totalt 34 46 133 28 29 21 211 212 213 214 215 216 158 161 93 12 1 8 6 4 2-2 Området naturforvaltning og friluftsliv omfatter miljøvernarbeid, sikring, opparbeiding og forvaltning av frilufts- og utmarksområder, inkl. badeplasser, rasteplasser, småbåthavner, fortøynings- og bryggeplasser mv., samt andre tiltak rettet mot utøvelse av friluftslivet. Elveforebygging/sikring av frilufts areal, fisk- og viltforvaltning og viltnemd. Ressursbruken var i 216 1,8 mill. kr høyere til naturforvaltning og friluftsliv, sammenlignet med. I utgjør miljøvernarbeidet en stor del av ressursbruken. Kommunen har flere ansatte som jobber med miljøsaker som klimatiltak, forurensning, motorferdsel, vannforvaltning mv. I tillegg omfatter ressursbruken finansiering av et omfattende overvåkingsprogram for lokal luftkvalitet. 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Brutto driftsinntekter til fysisk planlegging, per innbygger Diff. Rana totalt 162 184 Rana har mindre driftsinntekter enn. Fra 215 til 216 har økningen i Rana vært større enn for KG 13, men inntektene ligger fortsatt 2,2 mill. under. Dette er et selvkostområde, slik at inntektene kan ikke overstige utgiftene. 273 28 29 21 211 212 213 214 215 216 336 468 384 12 1 8 6 4 2-2 -4-6 K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 41 av 58
Kultur Konsern - Kultur - nivå 2 Rana Diff. Prioritering Netto driftsutg. kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 3,9 4, -,1 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner 2 36 2 27 9 Brutto investeringsutgifter til kultursektoren per innbygger 9 833-824 Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger 477 52-43 Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger 435 261 174 Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger 246 258-12 Netto driftsutgifter til idrett per innbygger 133 188-55 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-2 år 971 865 16 Netto driftsutgifter til muséer per innbygger 65 61 4 Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger 241 113 128 Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger 12 247-127 Bibliotek Utlån alle fysiske medier fra folkebibliotek per innbygger 2,8 3, -,2 Bokutlån fra folkebibliotek per innbygger i alt 2,2 2,2, Besøk i folkebibliotek per innbygger 4,4 4,9 -,5 Antall deltakere på alle typer arrangement i folkebibliotek per 1 innbygger 19 176 14 Kino Netto driftsutgifter til kino per innbygger -66-12 -54 Brutto driftsutgifter til kino (f373) per innbygger - konsern 393 135 258 Antall innbyggere per kinosete 57,7 71,3-13,6 Besøk per kinoforestilling 3,6 31,7-1,1 Ungdomstiltak, idrett, m.m. Årlig totale åpningstimer i kommunale fritidssenter per 1 innb. 6-2 år 51 481 2 Årlig totalt besøk i kommunalt drevne fritidssenter per 1 innb. 6-2 år 1 288 1 468-18 Kommunale kultur- og musikkskoler Netto driftsutg. til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år 1 745 1 86-61 Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker 19 767 19 658 19 Andel elever 6-15 år i kommunens musikk- og kulturskole, av ant. 6-15 åringer 9,5 1,8-1,3 Andel barn 6-15 år på venteliste til musikk- og kulturskole, av ant. 6-15 åringer 4,7 2,9 1,8 Av totale netto driftsutgifter brukte Rana en mindre andel av disse på kultur enn sammenligningsgruppa. I 216 brukte Rana,2 mill. kr mer enn på kultursektoren. Tilskuddet til Nordland teater var på 4,6 mill. kr, noe som betyr at Rana korrigert for dette hadde en ressursbruk på kultursektoren under snittet i. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Det er viktig å presisere at kultursektoren i KOSTRA sammenheng ikke bare viser arbeidet som utføres i kulturavdelingen. Idrett og utgifter til lokaler er organisert inn under Teknisk avdeling. Områder der Rana har høyere netto driftsutgifter i forhold til : Kommunale kulturbygg (4,5 mill. kr) Kunstformidling (3,3 mill. kr) Inkludert tilskudd til Nordland teater på 4,6 mill. kr Aktivitetstilbud barn og unge (,5 mill. kr) Museer (,1 mill. kr) Side 42 av 58
Områder der Rana har lavere netto driftsutgifter i forhold til : Andre kulturaktiviteter (-3,3 mill. kr) Idrett (-1,4 mill. kr) Kino (-1,4 mill. kr) Kommunale idrettsbygg (-1,1 mill. kr) Kommunale kultur og musikkskoler (-,2 mill. kr) Folkebibliotek (-,3 mill. kr) 2 5 2 1 5 1 5 1 761 6,4 3,4 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern Diff. Rana totalt 1 929 7,1 11,4 2 69 7,9 9,3 2 166 6,7 4,3 2 36 2 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216,2 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 I 216 brukte Rana 2 36 kr pr. innbygger på kultursektoren, 9 kr mer enn (,2 mill. kr totalt). Det har over flere år vært betydelig nedgang i budsjettet til kulturavdelingen, noe som kommer tydelig fram i den grafiske fremstillingen. Den store økningen i 211 skyldes delvis høye kostnader i Fritidsavdelingen, samt en del feilføringer på funksjon. Biblioteket fikk også økte leiekostnader i forbindelse med flytting til midlertidige lokaler i 211 og senere, fra 213, flytting til nye lokaler. Den markante endringen i differanse fra 215 til 216 relaterer seg til at de andre kommunene i hadde en økning i netto driftsutgifter, mens fortsatt hadde en nedgang. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 43 av 58
-4,6-3,6-3,7-3, -3,3-2,1-1,2 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 259 2,8 Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger, konsern Diff. Rana totalt 363 4,6 4,7 5,6 21 211 212 213 214 215 216 458 6,7 5, 435 261 4,5 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Rana har høye utgifter til kulturbygg. Økningen de siste årene skyldes i hovedsak oppretting av tidligere feilføringer på dette området, da innrapporteringen på kulturbygg først ble innført fra 28. Rana har i stor grad leide kulturbygg, som direkte utgiftsføres i driftsregnskapet. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 3 25 2 15 1 5 156 Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger, konsern Diff. Rana totalt 99 21 211 212 213 214 215 216 Området omfatter kulturaktiviteter i kommunal regi, tilskudd til organisasjoner, aktiviteter, markeringer, kulturdager og hendelser som drives av eller baseres på frivillighet. Tilskudd til drift/vedlikehold av og investeringer i andres kulturbygg. Kulturkonsulent/kulturkontor (funksjoner som i hovedsak arbeider utadrettet mot kommunens kulturorganisasjoner og kulturtiltak). Rana har lav ressursbruk her. 61 247 12 5 4 3 2 1-1 -2-3 -4-5 Side 44 av 58
1 8 1 6 1 4 1 674 2 -,4 -,8 -,6 -,1 -,5 -,6 -,7-1,4,2 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-2 år, konsern Diff. Rana totalt 15 1 2 1 8 6 4 4,1 3,5 1 258 2,1 3,8 1 15 1,1 1,3 1 129 1,2 971 865,5 1 5 2 -,2 28 29 21 211 212 213 214 215 216-5 Etter noen år med nedtrekk knyttet til fritidsavdelingen i, er netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge i 216 noe over gjennomsnittet i. 2 Netto driftsutgifter til kino per innbygger, konsern 4 1-1 -2-3 1 28 29 21 211 212 213 214 215 216-21 -12-21 -24 3 2 1-4 -5-6 -7-8 Diff. Rana totalt Rana har lavere ressursbruk til kino sammenlignet med. Når Rana brukte minus 66 kroner pr. innbygger på kino i 216, betyr dette at driftsinntektene var høyere enn driftsutgiftene knyttet til ren kinodrift. Ressursbruk på bygg som renhold, forvaltning, drift og vedlikehold, samt avskrivninger føres ikke her, men på kulturbygg. -66-1 -2 K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 45 av 58
Kirke Kirke - nivå 2 Rana Diff. Prioritering Netto driftsutgifter, kirke, i % av totale netto driftsutgifter 1,2 1,1,1 Netto driftsutgifter til kirke pr. innbygger i kroner 595 493 12 Netto driftsutgifter til tilskudd til tros- og livssynssamfunn pr. innbygger i kroner 18 66-48 Brutto investeringsutgifter til kirke pr. innbygger 519 177 342 Produktivitet Brutto driftsutgifter til kirke pr.innbygger i kroner 6 513 87 Utdypende tjenesteindikatorer Medlem og tilhørige i Dnk i prosent av antall innbyggere 83,8 71, 12,8 Døpte i prosent av antall fødte 71,6 56,1 15,5 Konfirmerte i prosent av 15-åringer 66,2 55,8 1,4 Kirkelige gravferder i prosent av antall døde 94, 87,1 6,9 Kirkelige handlinger pr. 1 medlem 27,5 29, -1,5 Deltakelse, gudstjenester søn- og helligdag pr. innbygger,6,7 -,1 Gudstjenester pr. 1 innbygger 8,3 9,6-1,3 Konserter og kulturarrangementer pr. 1 innbygger 1,8 2,2 -,4 Deltakere konserter og kulturarrangement per innbygger,3,4 -,1 Kirkeofringer pr. medlem 51, 8, -29, Andel kirkeofringer til egen virksomhet 37,9 67,5-29,6 Medlemmer i tros- og livssynssamf. utenfor Den norske kirke i % av ant. innb. 5,3 12,5-7,2 Gravplassforvaltning Andel av bto. utg. til gravplassforv. finansiert gjennom brukerbet., inkl. festeavg. 5,3 43,6 6,7 Fellesrådenes bto. driftsutg. til gravplassforv. pr. gravlegging/avdød i kroner 24 97 21 86 2 291 Fellesrådenes andel av bto. driftsutg. til gravplassforvaltning i % av tot. bto. utg. 2,4 2,,4 Av totale netto driftsutgifter brukte Rana en større andel av disse på kirke i forhold til snittet i. I 216 brukte Rana 595 kr pr. innbygger til kirkelige formål, 12 kr mer pr. innbygger enn. Dette er en reduksjon på 7,9 prosent pr innbygger fra 215. Rana hadde også høyere investeringsutgifter i 216 til kirkelige formål enn. Investeringsutgiftene er i stor grad knyttet til behov for utvidelse av kirkegårdsgrunn i Rana. Medlemmer i Den norske kirke utgjør 83,8 prosent og er avtagende, men likevel betydelig høyere enn i KG 13 (71 prosent) Tallene for kirkelige handlinger pr. innbygger er lavere i Rana noe som er knyttet til færre antall gjennomførte gudstjenester. Reduksjon av driftsbudsjett har resultert i reduksjon av antall gjennomførte gudstjenester som igjen gir en konsekvens i reduksjon av andel kirkeofringer både pr. medlem og til egen virksomhet som ligger henholdsvis 29 prosent og 29,6 prosent under snittet i. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Reduksjon av driftsutgifter har generelt tatt ned aktiviteten og bruken av Kirka som også resulterer i færre konserter og kulturarrangement i Kirka. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn pr. innbygger er vesentlig lavere i Rana sammenlignet med. Dette har sammenheng med at Rana har en betydelig lavere andel innvandrerbefolkning enn. Mens gjennomsnittet i hadde en innvandrerandel på 16,6 prosent i 215, var andelen i Rana under halvparten og på 7,2 prosent. Når Rana er størst i geografisk utstrekning, betyr det for kirken at kirkegårdene også er spredt utover et større område. Rana har 1 kirkegårder noe som medfører betydelige utgifter i form av utstyr, kjøring, tining etc. Hver kirkelige handling krever 3 ansatte til stede, noe som fordyrer driften. Side 46 av 58
8 7 6 568 712 673 595 12 1 4,2 Prosent Prosent Netto driftsutgifter til kirke pr. innbygger Diff. Rana totalt 69 5 4 3 2 1 4,8 4,8 4,9 6,5 7,1 5,2 4,2 493 2,7 8 6 4 2 28 29 21 211 212 213 214 215 216 I 216 brukte Rana 595 kr pr. innbygger til kirkelige formål, 12 kr mer pr. innbygger enn. Totalt tilsvarer dette 2,7 mill. kr mer i ressursbruk. Netto driftsutgifter pr innbygger i Rana er betydelig redusert fra 213 til og med 216. Fra 215 til 216 var reduksjonen på 7,9 prosent pr innbygger. Høye driftsutgifter er knyttet til driften av mange små kirkegårder i et geografisk stort område. Medlemmer og tilhørighet til Den norske Kirke er høy i Rana (83,8 prosent) selv om den reduseres i hele perioden. Reduksjonen i Rana er mindre enn i (71 prosent). Den norske kirke har godt fotfeste i Rana og har historisk sett hatt et høyere antall medlemmer i forhold til antall innbyggere enn gjennomsnittet i. Kirka i Rana har færre utmeldelser enn gjennomsnittet i. har en relativ lavere innvandrerprosent enn gjennomsnittet i noe som også kan påvirke det høye medlemstallet i forhold til antall innbyggere. Andel døpte i prosent av antall fødte reduseres. I er det en jevn reduksjon i hele perioden, mens andel 9 85 8 75 7 65 6 55 5 83,3 95 9 85 8 Døpte i prosent av antall fødte 75 83,8 78,3 7 65 6 74,3 55 5 Medlem og tilhørige i Dnk i prosent av antall innbyggere 9,1 89,1 71,6 28 29 21 211 212 213 214 215 216 87,4 85,7 83,8 28 29 21 211 212 213 214 215 216 56,1 71, døpte i Rana varierer noe fra år til år. I 212 og 213 økte andel døpte i Rana, det samme skjedde fra 215 til 216. I 216 ble 71,6 prosent av fødte i Rana døpt mot 56,1 prosent i. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 47 av 58
Samferdsel Konsern - Samferdsel - nivå 2 Rana Diff. Prioritering Netto driftsutgifter i kr pr. innb., samferdsel i alt 1 338 741 597 Netto driftsutgifter i kr pr. innb., komm. veier og gater 1 581 842 739 Netto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 139 92 159 29-19 127 Netto driftsutgifter i kr pr. innb., samferdselsbedr./transporttiltak -243-11 -142 Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt 66 1 131-525 Brutto driftsutgifter i kr til gatebelysn. pr. km komm. vei 43 843 21 7 22 836 Brutto driftsutgifter i kr til gatebelysning pr. lyspunkt, kommunal vei og gate 1 475 664 811 Kommunalt tilskudd i kr pr. km privat vei 8 494 15 543-7 49 Dekningsgrad Km tilrettelagt for syklende som kommunen har ansvaret for pr. 1 innb. 8, 11, -3, Produktivitet Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 144 42 187 566-43 146 Brutto driftsutgifter i kr pr. innbygger, for komm. veier 1 632 993 639 Brutto driftsutgifter. ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate 126 698 138 68-11 982 Korrigerte brutto driftsutgifter i kr pr. km komm. vei og gate 144 339 176 725-32 386 Tilleggsdata Andel kommunale veier og gater uten fast dekke 17,6 8,9 8,7 Antall parkeringsplasser skiltet for forflytningshemmede pr. 1 innb. 13 9 4 Antall utstedte parkeringstillatelser for forflytningshemmede pr. 1 innb. 94 129-35 Rana har betydelig høyere netto driftsutgifter til samferdsel målt pr. innbygger i forhold til sammenligningsgruppa. En hovedårsak er at Rana har dobbelt så mange km vei per innbygger. Ser en på netto driftsutgifter pr. km kommunal vei og gate i 216, ligger Rana noe lavere enn. Ser en på brutto driftsutgifter pr. km kommunal vei og gate som sier noe om produktiviteten, ligger Rana også lavere enn. har over tid investert betydelig mindre til samferdselsformål enn. Avskrivninger utgjør derfor en mindre andel av netto driftsutgifter i Rana enn hos. Dette indikerer at Rana i større grad enn vedlikeholder gamle veger der oppruster og bygger nytt. Gatebelysning er over dobbelt så dyrt pr. km. veg og gate i Rana som i. Dette skyldes ikke at Rana har flere lyspunkt pr. km. veg, da også driften pr. lyspunkt er det dobbelte av. Dette skyldes mye gammelt anlegg som fører til høye vedlikeholdsutgifter, samt lengre driftstid her nord. For å redusere kostnadsnivået må anlegg fornyes gjennom investeringer. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Antall km vei kan reduseres ved at kommunen bevisst gjennomgår om forholdet mellom kommunale og private veier er hensiktsmessig. Det er flere kommuner som avkommunaliserer for eksempel bygdeveier. Alternativt kan kommunen yte tilskudd i stedet for å ha hele vedlikeholdsansvaret, noe som gir større forutsigbarhet i kommunale utgifter. Side 48 av 58
1 8 1 6 1 4 1 342 1 257 1 581 3 25 1 2 1 74 2 1 8 945 842 15 Mil. kroner -9,8-12,5-9,7-11,8-14,7 6 4 2 9,5-12,7-6,7-4,8-7,7 Mil. kroner Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, kommunale veier og gater, konsern Diff. Rana totalt 1,2 11,2 1,2 17,1 21,2 13,1 21,4 19,3 1 5 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Netto driftsutgifter til kommunale veier og gater i kr pr. innbygger er betydelig høyere i forhold til. I 216 var netto driftsutgifter pr. innbygger i Rana 1 581 kr, 739 kr høyere enn, (19,3 mill. kr totalt). 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 17 239 Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate, konsern Diff. Rana totalt 127 279 147 364 112 584 187 566 144 42 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Brutto driftsutgifter pr. km kommunal vei og gate har i hele perioden vært lavere enn i. Dersom ressursbruken i Rana pr. km. vei i 216 hadde vært på samme nivå som i, hadde driftsutgiftene vært 12,7 mill. kr høyere. 3 25 2 15 1 5-5 -1-15 -2 K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 49 av 58
-,8 -,6 -,2-3,4-4,5-3,7 1,4 7,4 6,8 Mil. kroner 1,,8 1,,4 1,9 1,6 2,1 1,9 2,5 Mil. kroner 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Brutto driftsutgifter i kr til gatebelysning pr. km kommunal vei og gate 3 Diff. Rana totalt 3 93 3 694 41 296 43 843 21 7 28 29 21 211 212 213 214 215 216 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Brutto driftsutgifter til gatebelysning pr. km. Kommunal vei er over dobbelt så høye i Rana som gjennomsnittet i. Økningen i kostnader fra 212, skyldes i stor grad inngåelse av ny kontrakt for drift av gatelys som har slått svært negativt ut. Bydrift er nå i ferd med å inngå ny kontrakt som forhåpentligvis vil redusere kostnadene betydelig. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 4 3 2 1-1 -2-3 -4-5 -6 264 Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdselsbedrifter/transporttiltak, konsern -56 Rana har en lavere netto ressursbruk på dette området enn snittet i Kg 13, totalt 3,7 mill. kr i 216. I Rana føres i hovedsak utgifter og inntekter knyttet til kommunale parkeringsanlegg her, samt alle utgifter og inntekter knyttet til Mo i Rana havn KF. -29 Diff. Rana totalt -11-224 -243 28 29 21 211 212 213 214 215 216 2 15 1 5-5 -1 Side 5 av 58
Bolig Konsern - Bolig - nivå 2 Rana Diff. Prioritering Netto driftsutgifter til boligformål pr innbygger i kroner 134,3 1,7 132,6 Netto driftsutgifter, boligformål, i prosent av samlede netto driftsutgifter,3,,3 Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner 2 614 1 63 1 11 Dekningsgrad Kommunalt disponerte boliger per 1 innbyggere 22 19 3 Kommunalt eide boliger som andel av totalt antall kommunalt disp. boliger 43 66-23 Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere 54 53 1 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter ekskl leie av privateide boliger, per eid bolig 123 788 82 945 4 843 Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig 55 685 58 95-3 265 Herav: lønnsutgifter per eid kommunal bolig 1 734 9 385 1 349 Utdypende tjenesteindikatorer Antall søknader per 1 innbyggere 7 8-1 Antall nye søknader per 1 innbyggere 6 5 1 Andel søkere som har fått avslag på kommunal bolig 23 31-8 Tildeling av boliger Andel nyinnflyttede husstander av alle husstander som er tildelt bolig 95 66 29 Andel nyinnflyttede flyktninger 36 25 11 Andel nyinnflyttede med behov for tilrettelagt bolig 5 32 18 Andel nyinnflyttede rusmiddelmisbrukere 7 8-1 Husbankmidler videretildelt av kommunen Antall boliger godkj. av kommunen for finansiering med startlån, per 1 innb. 2,1 1,4,7 Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen 1 778 1 557 221 Antall boliger godkj. av kommunen for boligtilskudd til tilpasning, per 1 innb.,3,2,1 Beløp per innbygger i boligtilskudd til tilpasning videretildelt av kommunen 19 14 5 Antall boliger godkj. av kommunen for boligtilskudd til etablering, per 1 innb.,3,3, Beløp per innbygger i boligtilskudd til etablering videretildelt av kommunen 96 65 31 I netto driftsutgifter til boligformål inngår kommunalt disponerte boliger, bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig samt boligbygging og fysiske bomiljøtiltak. Netto driftsutgifter til boligformål er høyere i Rana enn snittet i, totalt 3,5 mill. kr. Tabellen over viser at Rana har relativt god dekning i forhold til kommunalt disponerte boliger pr. innbygger. Brutto driftsutgifter pr. kommunalt disponert bolig er lavere enn gjennomsnittet i gruppa, mens korrigerte brutto driftsutgifter eksklusive leie av privateide boliger, er betydelig høyere i Rana i forhold til snittet i. Brutto investeringsutgifter til boligformål er høyere i Rana Antall søknader pr. innbygger er på samme nivå som, mens antall søkere som har fått avslag i Rana er svært lave sammenlignet med gjennomsnittet i. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 51 av 58
1,6 1,4,1,2,1 1,2,4 2,3 2,2 Brann og ulykkesvern Konsern - Brann og ulykkesvern - nivå 2 Rana Diff. Prioritering Netto driftsutgifter totalt pr. innbygger i kroner 757 742 15 Netto driftsutgifter til forebygging av branner og andre ulykker 62 54 8 Netto driftsutgifter til beredskap mot branner og andre ulykker 695 688 7 Dekningsgrader Antall piper pr. innbygger,34,33,1 Andel A-objekter som har fått tilsyn 98, 54,4 43,6 Andel piper feiet 71,1 32,5 38,6 Tilleggsdata Anslått erstatning til bygningsbranner pr. innbygger, kroner 792 577 215 Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) 419 394 25 Anslått erstatning til bygningsbranner pr. innbygger, kroner 792 577 215 Antall bygningsbranner pr. 1 innbyggere,3,5 -,2 Antall boligbranner pr. 1 innbyggere,2,3 -,1 Netto driftsutgifter totalt til brann og ulykkesvern var i 216,4 mill. kr høyere i Rana en snittet i sammenlignbare kommuner i. Ressursbruken i Rana ble redusert fra 215 til 216 i hovedsak som følge av økte inntekter. Bemanningen er den store utgiftsposten i brann- og redning og i henhold til dimensjoneringsforskriften er bemanningen omtrent den samme i kommuner mellom 2 og 6 innbyggere. 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, konsern Diff. Rana totalt 645 623 645 751 757 742 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Rana har høyere dekningsgrader enn snittet i og har hatt færre bygningsbranner årlig pr. 1 innbyggere. Antall branner varierer fra år til år, men Rana har de siste årene hatt gode tall. Forebyggende arbeid er en av årsakene. Årsgebyr for feiing og tilsyn er noe høyere enn i sammenligningsgruppa, men samtidig er andel A-objekter som har fått tilsyn og andel piper som er feiet betydelig høyere. er størst i utstrekning (areal) blant samtlige kommuner i. Dette resulterer i en del ekstrakostnader da brannstasjonen til tider må ekstra bemannes da hovedstyrken er på oppdrag i distriktene. Ut fra ressursbruken i 216, er driften i brann- og redningstjenesten og i feietjenesten kostnadseffektiv. Side 52 av 58
2,1 4,6 1,4 7,8 8,9 9,1 1,7 9,7 11,6 Administrasjon, styring og kontroll Konsern - Finansielle nøkkeltall og administrasjon og styring Rana Diff. Nøkkeltall for administrasjon og styring Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg. 7,1 7,2 -,1 Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i % av tot.brt. driftsutg. 5,1 5,8 -,7 Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb. 3 868 4 157-289 Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb. 3 73 3 651 52 Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb. 2 243 2 634-391 Brutto driftsutgifter for administrasjon, styring og fellesutgifter Brutto driftsutgifter til Politisk styring, i kr. pr. innb. 273 267 6 Brutto driftsutgifter til Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb. 59 88-29 Brutto driftsutgifter til Administrasjon, i kr. pr. innb. 3 175 3 199-24 Brutto driftsutgifter til Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. innb. 164 254-9 Brutto driftsutgifter til Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb. 198 348-15 Av totale netto driftsutgifter brukte Rana en mindre andel av disse på administrasjon og styring i forhold til snittet i. Netto driftsutgifter til administrasjon, styring pr. innbygger er høyere i Rana enn i. Totalt brukte Rana 52 kr mer pr. innbygger enn gjennomsnittet i, samlet 1,4 mill. kr. Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring er lavere i Rana enn i, totalt 7,5 mill. kr. Lønnsutgiftene til administrasjon og styring i kr pr. innbygger er lavere enn snittet i, tilsvarende 1,2 mill. kr. 4 5 4 3 5 3 2 5 2 1 5 1 5 Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern Diff. Rana totalt Rana kr pr. innbygger kr pr. innbygger 3 451 3 264 Ressursbruken i Rana har de siste årene blitt redusert som følge av reduserte driftsrammer. Dette har vært en styrt utvikling som videreføres. Samlet brukte Rana 1,4 mill. kr mer enn til administrasjon og styring i 216 enn. 3 511 3 938 3 73 3 651 28 29 21 211 212 213 214 215 216 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 53 av 58
3 5 3 2 5 2 1 5 2 541 Brutto driftsutgifter administrasjon, i kr. pr. innbygger, konsern 2 856 Diff. Rana totalt Rana kr pr. innbygger kr pr. innbygger 3 41 -,1 -,8 1, 1,6 1,6 1,9 2,4 3, 5,8 3 227 6,3 3,3 3 199 3 175 1 8 6 4 1 5 -,2 3,2 2,8 2,4 -,6 2 29 21 211 212 213 214 215 216-2 Brutto driftsutgifter til administrasjon pr. innbygger er 24 kr lavere i Rana enn i, totalt,6 mill. kr og viser at Rana har god prioritet på dette området. 35 Brutto driftsutgifter politisk styring, i kr. pr. innbygger, konsern 326 5 3 25 29 281 247 273 267 4 2 15 Diff. Rana totalt Rana kr pr. innbygger kr pr. innbygger 3 2 1 5 1,2 1,5 1,5 1,7,4,2,1,2 29 21 211 212 213 214 215 216 Brutto driftsutgifter til politisk styring er tilnærmet lik ressursbruken i, noen den har vært over tid. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 25 2 15 1 5 Brutto driftsutgifter til kontroll og revisjon er totalt,8 mill. kr lavere i Rana enn i. Ressursbruken ble kraftig redusert fra 214 til 215 som skyldte ny revisjonsordning. 16 Brutto driftsutgifter kontroll og revisjon, i kr. pr. innbygger, konsern Diff. Rana totalt Rana kr pr. innbygger kr pr. innbygger 137 29 21 211 212 213 214 215 216 171 197 71 88 59 5 4 3 2 1-1 Side 54 av 58
Klima og energi Konsern - Klima og energi - nøkkeltall Rana Diff. Energikostnader Kommunale energikostnader, per innbygger 791 738 53 Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 129 14 25 Herav energikostnader til administrasjonslokaler per kvadratmeter, administrasjo 134 15 29 Herav energikostnader til førskolelokaler per kvadratmeter 17 114 56 Herav energikostnader til skolelokaler per kvadratmeter 16 91 15 Herav energikostnader til institusjonslokaler per kvadratmeter 142 125 17 Herav energikostnader til institusjonslokaler per beboer 14 697 14 365 332 Herav energikostnader til kommunale kulturbygg per kvadratmeter 127 8 47 Energikostnader til førskolelokaler per barn i kommunale barnehager 1 719 1 366 353 Energikostnader til skolelokaler per elev i grunnskolen 2 178 1 591 587 Andel av energikostnader i komm. eiendomsforv. brukt på strøm (prosent) 7 83-13 Andel av energikostnader i komm. eiendomsforv. brukt på fjernvarme (prosent) 21 13 8 Andel av energikostnader i komm. eiendomsforv. brukt på bioenergi (prosent) 8 2 6 Husholdningsavfall Husholdningsavfall per årsinnbygger (kommune) 383 453-7 Andel husholdningsavfall sendt til energiutnyttelse. 45 43 2 Andel levert til materialgjenvinning inklusiv biologisk behandling 39 4-1 Personbiler Antall innbyggere per personbil. 1,9 1,9 -, Andel el-biler.,7 4, -3,3 Antall innbyggere per el-bil. 281 48 233 Antall innbyggere per ladepunkt for el-bil. 1 243 646 597 Energibruk (kwh) Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2 179 172 7 Samlet energibruk i adm.lokaler, egne bygg, per m2 167 22-53 Samlet energibruk i komm. førskolelokaler, egne bygg, per barn i barnehage 2 139 1 855 284 Samlet energibruk i komm. førskolelokaler, egne bygg, per m2 212 166 46 Samlet energibruk i komm. skolelokaler, egne bygg, per elev i komm. skole. 2 887 2 32 567 Samlet energibruk i komm. skolelokaler, egne bygg, per m2 14 137 3 Samlet energibruk i komm. institusjonslokaler, egne bygg, per beboer 2 578 26 323-5 745 Samlet energibruk i komm. institusjonslokaler, egne bygg, per m2 26 248-42 52 eiendommer inngår i nøkkeltallene til s energioppfølging. Det er fortsatt mange av eiendommene som ikke er med i energioppfølgingen. Her ligger et potensiale for besparelse. Bygninger som er med i energioppfølgingen har et samlet forbruk på 21 kwh/m 2 (oppvarmet areal), disse er kategorisert i henhold til bygningstype. har en god del eldre bygninger som har dårlig energiklasse med tilhørende dårlig teknisk standard. Noen av bygningene har hatt tekniske feil som har forårsaket ekstra energiforbruk. Den største feilkilden er at vi har registrert at all tining (varmekabler sluker, tak, inngangsparti, innkjøringsveier) blir målt over hovedmåler. Forbruket for utvendig tining skal ikke regnes med i forbruket for selve bygningen. Alle tineanlegg er nå registrert og vil få egne målere slik at vi kan få oversikt over forbruket for utvendig tining. har et sparepotensiale på oppgradering av dårlig bygningsmasse og tekniske anlegg, men det krever investeringer. Samtidig er det ting på gang som vil bidra til en bedring i energiforbruket, nye skoler, oppgradering Ranahallen mv.. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 55 av 58
Antall innbygere,3 1,2 1,4 1,7 1,7 4,3 1 2 1 Kommunale energikostnader, per innbygger, konsern 1 45 861 Diff. Rana totalt 5 4 8 6 76 791 738 3 4 2 2 1 211 212 213 214 215 216 Rana har høyere energikostnader pr. innbygger enn. Samlet var ressursbruken 1,4 mill. kr høyere. Rana har flere personbiler pr. innbygger enn, samtidig har antall innbyggere pr. personbil gått ned både i Rana og i (økning i antall kjøretøy), men trenden har vært sterkere i Rana enn i. Med 1,89 innbygger pr. personbil i 216, indikerer dette en personbilpark på i underkant av 14 kjøretøy i Rana. Antall el-biler har økt vesentlig i Rana og i. I 211 var det registrert en el-bil i Rana, mens antallet er økt til 93 el-biler i 216. Rana har likevel langt færre el-biler enn snittet i. Dersom Rana skulle vært på samme nivå, ville dette tilsvart 544 el-biler i Rana, en økning på 1 7 prosent, eller 451 el-biler. 2,2 Antall innbyggere per personbil 2,1 K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 3 25 2 15 1 5 Antall innbyggere per el-bil 2,2 2, 2,2 1,98 1,95 25 652 1,93 1,96 1,9 1,91 1,89 1,8 211 212 213 214 215 216 8 648 91 521 281 255 67 48 211 212 213 214 215 216 Antall innbygere Side 56 av 58
-38,6-35,1-31,9-35,6-2,2-19,5-4,1 16,4 4,4 Netto driftsutgifter pr. innbygger øvrige områder Tabellen under viser at brukte 1 921 kroner pr. innbygger, totalt 5,1 mill. kr. på øvrige tjenesteområder i 216. Dette er 525 kr mer pr. innbygger enn KG 12, eller totalt 13,7 mill. kr. I hovedsak skyldes differansen at Rana har høyere netto pensjonsutgifter, som skyldes utgifter knyttet til amortisering av tidligere inntektsført premieavvik. pr. innbygger Mill. kr KOSTRA tjenesteområder Rana Diff. Sum diff. Netto pensjonsutgifter -623 272 896 23,4 Tjenester utenfor ordinært kommunalt arbeidsområde 11 218 27 5,4 Kommunale boliger, boligbygging og behandling 1 157 157 4,1 Akutthjelp helse- og omsorgstjenester 131 217 86 2,3 Voksenopplæring 28 263 55 1,4 Øvrige områder 93 132 39 1, Vann, avløp og renovasjon -32-3 2,5 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling 46 61 15,4 Forebygging og beredskap mot branner og andre ulykker 742 757 15,4 Kommunal næringsvirksomhet -14-1 4,1 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn 66 18-47 -1,2 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 17 46-125 -3,3 Introduksjonsordningen og kvalifiseringsordningen 854 666-188 -4,9 Tilrettelegging og bistand for næringslivet 132-98 -23-6, Konsesjonskraft, kraftrettigheter og annen kraft for videresalg -8-388 -379-9,9 Sum øvrige tjenesteområder 1 396 1 921 525 13,7 Når ressursbruken sammenlignes mot antall personer i målgruppene, oppstår det naturligvis avvik mellom samlet ressursbruk pr. innbygger, derav avviket på 22,8 mill. kr i kakediagrammet. 2 1 5 1 5-5 -1-1 5-2 -2 5 Brutto driftsutgifter til premieavvik og amortisering premieavvik, i kr. pr. innbygger, konsern Diff. Rana totalt Rana kr pr. innbygger kr pr. innbygger -1 731-1 598-2 233 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Grafen viser tydelig hvordan utviklingen i Rana har vært i forhold til tidligere inntektsføring av årlige premieavvik i driftsregnskapet, som påfølgende år må utgiftsføres som amortisering. Mens brutto føring av premieavvik og amortisering i 28 ga en inntekt på 2 233 kr pr. innbygger, var dette snudd til en utgift på 1 446 kr pr. innbygger i 216. Dette er 4,4 mill. kr mer enn snittet i. Ut over dette, brukte Rana 3,8 mill. kr av premiefondet i KLP i 216. -8 1 36 1 446-11 5 4 3 2 1-1 -2-3 -4-5 K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Side 57 av 58
5. OPPSUMMERING Tabellen under viser samlet ressursbruk pr. målgruppe, sammenlignet med gjennomsnittlig ressursbruk i kommunegruppe 13 fra 213 til 216: Sektor 213 216 Endring i Endring i kroner prosent Øvrige sektorer -5,1 mill. kr 22,8 mill. kr 27,9 mill. kr -547,8 % Samferdsel 22,6 mill. kr 15,6 mill. kr -7, mill. kr -31,1 % Grunnskoleopplæring 32,9 mill. kr 1,1 mill. kr -22,8 mill. kr -69,4 % Sosialtjeneste 14,2 mill. kr 4,1 mill. kr -1,2 mill. kr -71,3 % Kirke 7,1 mill. kr 2,7 mill. kr -4,5 mill. kr -62,6 % Kommunehelsetjeneste 8,3 mill. kr 2,6 mill. kr -5,7 mill. kr -68,8 % Administrasjon og styring 7,8 mill. kr 1,4 mill. kr -6,4 mill. kr -82,5 % Kultur 9,3 mill. kr,2 mill. kr -9,1 mill. kr -97,5 % Sum høyere ressursbruk Rana/ 97,1 mill. kr 59,4 mill. kr -37,7 mill. kr -38,8 % Sektorer med lavere ressursbruk enn gjennomsnittet i Barnehage -1,2 mill. kr -11,9 mill. kr -1,8 mill. kr 926,7 % Pleie- og omsorg 5,3 mill. kr -5,8 mill. kr -11,2 mill. kr -29,6 % Barnevern 5,4 mill. kr -2,1 mill. kr -7,4 mill. kr -138,1 % Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø 1,7 mill. kr -1,4 mill. kr -3,1 mill. kr -181,2 % Sum 11,3 mill. kr -21,2 mill. kr -32,4 mill. kr -288,3 % Sum differanse samlet ressursbruk 18,4 mill. kr 38,2 mill. kr -7,1 mill. kr -64,7 % På områder Rana hadde høyere ressursbruk enn snittet i, brukte Rana 59,4 mill. kr mer enn i 216, men kommunen hadde også 21,2 mill. kr i lavere ressursbruk enn snittet i på barnehage, pleie- og omsorg, barnevern og fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø. Øvrige sektorer er det eneste området Rana har økt ressursbruken sett opp mot snittet i fra 213 til 216. I hovedsak skyldes dette økte pensjonsutgifter. Størst reduksjon i ressursbruk sammenlignet med er innenfor grunnskole, pleie- og omsorg barnehage, sosialtjeneste og kultur. Samlet er ressursbruken på disse områdene redusert med 64 mill. kr i forhold til. Totalt er ressursbruken i Rana redusert med 7,1 mill. kr fra 213 til 216 sammenlignet med. K O S T R A a n a l y s e 2 1 7 Demografi 213 216 Endring Endring i i antall prosent Befolkning i alt 25 943 26 11 158,6 % Barnehage, 1-5 åringer 1 489 1 361-128 -8,6 % Grunnskole, 6-15 åringer 3 111 3 67-44 -1,4 % Barnevern, -17 åringer 5 635 5 342-293 -5,2 % Sosialtjeneste, 2-66 åringer 15 566 15 7 134,9 % Pleie og omsorg, antall 67-79 år 2 733 3 41 38 11,3 % Pleie og omsorg, antall 8 år og over 1 269 1 292 23 1,8 % Det har blitt færre barn- og unge i Rana. Totalt er aldersgruppen -17 år redusert med 293 personer, en reduksjon på 5,2 prosent. Størst reduksjon har vært i aldersgruppen 1-5 år, som er redusert med 128 personer, eller 8,6 prosent. Antall yrkesaktive i alderen 2-66 år har økt med 134 personer,,9 prosent. Antall personer over 67 år har økt. Aldersgruppen 67-79 år har økt med 38 personer, en økning på 11,3 prosent, mens antall personer over 8 år har økt med 23 personer, 1,8 prosent. Side 58 av 58