Insentiver i offentlig sektor



Like dokumenter
Insentiver i offentlig sektor. Ola Kvaløy, professor i økonomi, Universitet i Stavanger. 1. Innledning

Motivasjon og belønning

estudie.no Norges ledende e-læringsportal - presenterer: Lønn & belønningssystem Skrevet av: Kjetil Sander Januar 2018

Insentiver i kunnskapsbedrifter

Dulting. Ola Kvaløy Universitetet i Stavanger. Bystrategikonferansen 2016

Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer. I forhold til eller i tillegg til hva?

Norske Landbrukstjenester

Thermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne

Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter

Hvilke strategier virker?

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Lønn og belønning i en resultat- og kvalitetsorientert kommunal organisasjon

Lønn som attraksjon i nedgangstider

Hva handler disse kapitlene om? Helse og utdanning. Økonomisk betydning. Hvorfor overlates ikke produksjon av helsetjenester til private markeder?

Utvikling av belønningspolicy i en virksomhet

Innføring av individuelt prestasjonslønnssystem i en internasjonal produksjonsbedrift. En casestudie

Lønn som belønningsordning: Muligheter og problemer

Produktivitet i høyere utdanning Jørn Rattsø. Møte med direktørene i UH-sektoren Gøteborg 5. september Produktivitetskommisjonen

USIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging. 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as

Prestationslöner och löneskillnader norska erfarenheter

Tillitsbasert ledelse. FOLK 2019 Professor Bård

3. Kvinners og menns lønn

Lokal lønspolitikk og nytt lønssystem Sogn og Fjordane 18. nov. 2016

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - noen refleksjoner tidlig i arbeidet. Torbjørn Hægeland Direktørmøte i UHR 5.

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Medfører produksjon i Polen eksport av den norske arbeidslivsmodellen?

Rektorrollen - ledelse for viderekomne. Willy Haukedal, NHH Professor

Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo mars Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr.

Tilbakemelding og motivasjon Skuleleiarkonferansen Nils Sortland

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Delegering og incentiver i staten har teoriene noe å lære oss?

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut?

Finansieringsutvalget - oppstart. Statssekretær Bjørn Haugstad 22. Mai 2014

Innhold. Forord 5. Bokens oppbygning 9. Figurer 23. Tabeller 24. Del 1 LEDELSE, ORGANISASJON, STRATEGI OG REGULERING 25

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Hvordan velger studenter og hvor (og når) ender de opp i arbeidsmarkedet?

Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse

Motivasjon. Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo. Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

Transformasjonsledelse. Kan det virke helsefremmende?

Norsk Arbeidslivsforum 27. Mars Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer Innlegg: Tore-Wiggo Sørensen, HR Norge

ADFERDSØKONOMI FOR BEDRE BESLUTNINGER. Nettverksmøte, 6 desember, 2016 Kjetil Bjorvatn

To former for ledelse

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars Ernst & Young AS -all rights reserved

Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai

NTLs innspill til Produktivitetskommisjonen i etterkant av seminaret om offentlig sektor 21. august

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Disposisjon. Hvordan kan resultatmåling gi bedre kommuner? Styring med tall. Hvem bruker resultatinformasjon, når og til hvilke formål?

Talent Management. Bergen Næringsråd Grete Skeie HR Norge

Den norske arbeidslivsmodellen

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER

E-MBA240 SHRM Undervisningsplan 2016

Tillitsbasert ledelse og behov for en tillitsreform. Legeforeningen, Professor Bård

Produktivitet og offentlige beslutningsprosesser. Partnerforum Presentasjon 27. mai Produktivitetskommisjonen

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

Etikk og motivasjon. CSR - Stavanger Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH

Pensjon og arbeidsinsentiver

Arbeidsmiljøkartlegging -Bør vi gjøre det?

Høring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget )

Fra seniorpolitikk til livsfasepolitikk hvordan finne de gode løsningene?

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk

Fra idé til publikasjon

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lønn i kommunal sektor Nytt avtaleverk virker det? Fra konfeksjon til skreddersøm passer det? Tariffavtalene i kommunal sektor utvikles i retning av

Prestasjonsbasert differensiering av fastlønn for lærere

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

Om samfunnsansvar, motivasjon og marked

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk

Hvordan begrunnes bruk av bonus?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

TINE Puls. Utvikling og faglig innhold. TINE Personal og kompetanse: Kari Jørstad: tlf

R&D, Industry Dynamics, and Public Policy. Delprosjekter og foreløpige resultater Espen R. Moen Handelshøyskolen BI

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

Incentivsystemer for Konkurransetilsynet

UTVIKLINGSSAMTALER SOM FUNGERER En håndbok for HR-avdelingen

Tillitsvalgtkurs i Utdanningsforbundet Aust-Agder. Kristiansand Roar Eilertsen De Facto

Forelesning # 5 i ECON 1310:

Hvordan lønn og rettferdighet påvirker arbeidsmotivasjon. Kjell Arne Brekke

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

LØNN SOM FORTJENT? Om akkord og andre modeller for avlønning i byggenæringen

Rekruttering «NITOs lønnspolitikk»

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig?

ORG308 1 Personalledelse

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell

Lønnsammenligning på tvers av

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Årsaker til uførepensjonering

Etterlyst: Evidensbasert politikk

Strategier StrategieR

Produktivitetstall til å stole på?!

Transkript:

Insentiver i offentlig sektor Ola Kvaløy Universitetet i Stavanger Innspill til produktivitetskommisjonen 21. september 2015

Lønnspredning Holden III

Lønnsspredning 95-percentil / 50-percentil 2,25 2,2 2,15 2,1 2,05 2 1,95 1,9 1,85 1,8 1,75 Privat sektor Offentlig sektor Dale-Olsen og Misje Nilsen, 2009

Lønnsvekst i offentlig og privat sektor. Alle, 10. desil og 1. desil. 2000-2010 (SSB)

Utflating i lønnsspredning siden 2010 10.desil / gjennomsnitt 2,2 2,1 2 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 2010 2011 2012 2013 2014 Offentlig Privat

Hvorfor har forskjellen i forskjellene økt? Skill biased technical change: Ny teknologi favoriserer «skilled labor» (se f. eks Card og DiNardo, 2002) Mer produktive arbeidstakere evner i større grad å utnytte ny teknologi til å bli enda mer produktive. Ny teknologi gjør det lettere å måle produktivitet/resultat/prestasjon (Lemieux m. fl., 2009) Vanskeligere å måle prestasjon i offentlig sektor. Høyere organisasjonsgrad i offentlig enn i privat sektor (79% vs. 37%). Motvilje mot å belønne prestasjoner.

Prestasjonsbasert lønn Prestasjonsbasert lønn er lønnsdifferensiering og lønnsutvikling basert på flere kriterier enn utdanning og ansiennitet. Eksplisitt: Bonuser, resultatlønn Implisitt: Forfremmelse Nesten alle bedrifter i privat sektor bruker implisitte insentivordninger. 60 % av bedrifter i det private rapporterer at de også bruker eksplisitte insentivordninger. Offentlig sektor: Lite bruk av eksplisitte insentivordninger Implisitte ordninger: Belønning gjennom stillingsopprykk eller lokale forhandlinger

Seleksjonsproblemet Ulik lønnsstruktur gir seleksjon langs mange dimensjoner: Se f. eks. Dur m. fl. (2012, 2015); Dohmen og Falk (2011) Produktivitet Risikoaversjon, endringsvilje Selvtillit Idealisme, sosiale preferanser Lønn Privat Offentlig Innsats, prestasjon

Klassiske insentivutfordringer i offentlig sektor (se Dixit, 2002, for oversikt) Vanskelig / kostbart å måle prestasjoner. Vanskelig å balansere insentiver på ulike oppgaver. Uklare mål/mange oppdragsgivere. Fortrenging av indre motivasjon (?) Arbeidslivets jernlov: Når man ikke klarer å måle resultat, forsøker man å kontrollere innsats (Holmstrom og Milgrom, 1991). Byråkrati er respons på måleproblem Hidden costs of control (Falk og Kosfeld, 2006)

Den empiriske insentivlitteraturen Notorisk vanskelig å forholde seg til empirisk forskningslitteratur på insentiver, ikke minst i offentlig sektor: Baserer mye på surveys og selv-rapportering. Overdrevent fokus på crowding-out problemet. Studerer ikke seleksjonsproblemet. Hasnain m. fl. (2012) gir en fin oversikt over den empiriske litteraturen. To hovedinntrykk: Prestasjonsbasert lønn har positive effekter. Men: HR i offentlig sektor ligger ofte to skritt bak utviklingen privat sektor.

Behov for moderne HR i offentlig sektor Mindre kontroll, mer rom for skjønn? Vanlig motforestilling: rent seeking og favoritism (Prendergast og Topel, 1997) Men: Fungerer bra hvis høy tillit og godt lederskap Gir rom for å belønne kvalitet (se f. eks Boyne m fl. 2006, for oversikt) Teambaserte insentiver Fungerer bedre enn standard teori predikerer (se f. eks Burgess m. fl. 2010). Gi ledere større rom til å belønne lokale enheter og små team for gode resultater (se f. eks. Burgess m. fl. 2012) Ikke-monetære insentiver Sterk effekt av symbolske belønninger og oppmerksomhet (se Ellingsen og Johannesson, 2007) Motiverende lederskap Peptalk, feedback (se f. eks Kvaløy m. fl. 2015)

Insentiver og byråkrati Ingen har insentiver til å gjøre seg selv overflødige. Tesen om den budsjettmaksimerende byråkrat (Niskanen, 1968) For sterk sammenheng mellom lønn og ansvar? For liten mobilitet mellom offentlig og privat sektor. Asymmetrisk risikobelønning Privat: Oppsidene større enn nedsidene Offentlig: Nedsidene større enn oppsidene. Gir overdreven frykt for å gjøre feil => regler, byråkratisering. Rik stat myke budsjettskranker. Buffere og desentralisering: En studie av EU land (Alonso mf fl. 2015) i perioden 1983-2011 viser at desentralisering, både administrativ og politisk, gir mindre offentlig sektor. Outsourcing har ikke samme effekt. Politikere blir belønnet for bevilgninger

Utdanningssektoren

Lærerlønn Gode lærere gjør en forskjell (se Chetty m. fl. 2013). Lønnsforskjellene i skolen er for små. Seleksjonsproblem. Fleksible lønnsordninger (herunder incentivlønn) til lærere forbedrer barnas skoleresultater. Er vist av en rekke forskere i en rekke land (se Woessmann, 2011 for oversikt). Skjønnsmessig (subjektiv) evaluering av skoler og lærere kan ha positiv effekt. Se Jacob og Lefgren (2008) og Hussain (2015). Bruk team-baserte insentiver på skole og kommunenivå. Åpenhet om kvalitetsforskjeller. Dagens tariffavtaler åpner for å belønne gode lærere, men skoleeiere har kostnadsinsentiver, ikke kvalitetsinsentiver.

Insentiver i høyere utdanning Finansieringssystem favoriserer anvendt forskning og lavkvalitets grunnforskning. Publiseringspoeng NFR Innsatsstyrt finansiering også av studiepoeng. Belønner kvantitet. Behov for mer standardisering/bechmarking? Færre utdanningsinstitusjoner? Eliteuniversiteter? Kan gi mer effektiv ressursbruk og høyere plassering av enkeltinstitusjoner på internasjonale rankinglister, men kan redusere positiv nasjonal konkurranse.

Hvordan lære mer? Opprett behavioral insights team, av modell fra UK: http://www.behaviouralinsights.co.uk/ Se også rykende ferskt initiativ fra Obama. Kjør småskala policy-eksperimenter! Vi lærer lite av norske reformer slik de i dag gjennomføres. Kjør intervensjoner og «nudges» med formål om å effektivisere offentlig sektor hjelpe folk til å ta å ta bedre valg for seg selv Forsøk innen Skole Skatteinnkreving Trygd/arbeid Helse Donasjoner, veldedighet

Forsøk på konklusjon Ulikheter i HR mellom offentlig og privat sektor gir seleksjonsutfordringer. Produktivitet, risikovilje, endringsvilje, ulikhetsaversjon Bør vurdere større lønnsdifferensiering i offentlig sektor. Mer skjønn, mindre eksplisitt måling og kontroll? Sterkere bruk av implisitte insentiver og subjektiv evaluering Tillat «myke» insentiver Ha målsetning om å øke mobiliteten mellom sektorene. Se nærmere på ledernes insentiver til å tiltrekke og motivere ansatte: Belønn kvalitet, ikke bare kostnadseffektivitet Og altså: Opprett Behavioral Insights Team