GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur Kongsvinger 15. oktober 2015
Agenda Mandat Beslutningskriterier Analyse av scenarier 0-alternativet En Glåmdalkommune Tre kommuner i Glåmdalen To kommuner i Glåmdalen Oppsummering
Mandatet er å utrede syv ulike alternativer for kommunesammenslåing Prosjektets hovedformål er å gi svar på hvordan kommunene best kan ivareta de grunnleggende rollene som kommunene skal forvalte i fremtiden. Følgende alternativer skal utredes: a) En Glåmdals-kommune med alle syv kommuner b) Kongsvinger, Grue, Eidskog, Sør-Odal og Nord-Odal Analyse av syv alternativene skal ta utgangspunkt i følgende temaer: Tjenesteproduksjon Myndighetsutøver Samfunns- og næringsutvikler Demokrati Økonomiske situasjonen c) Åsnes og Våler d) Kongsvinger, Grue og Eidskog e) Sør-Odal og Nord-Odal f) Solør kommune (Grue, Åsnes og Våler) g) 0-alternativet (dagens kommunestruktur
Tjenesteyting: - Barnehage Relativt små forskjeller mellom kommunene med unntak av Grue kommune Kommune Netto driftsutgifter til barnehagesektor en per innbygger 1-5 år Andel små barn Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn Andel ansatte i alt med barnehagelærerutdan ning Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Høye utgifter i Grue skyldes: Mange barnehager med få barn Høy andel små barn Høy andel med barn med ekstra ressurser Kongsvinger 122 632 44 % 94 % 15 % 34 % 45 % Nord-Odal 135 504 43 % 91 % 7 % 35 % 100 % Sør-Odal 129 229 45 % 94 % 7 % 35 % 63 % Eidskog 126 374 43 % 86 % 14 % 41 % 81 % Grue 155 472 46 % 91 % 16 % 41 % 65 % Åsnes 120 075 41 % 89 % 12 % 46 % 60 % Våler 131 372 46 % 96 % 13 % 36 % 50 % Landet uten Oslo 128 584 45 % 96 % 15 % 35 % 50 % Nord-Odal er den eneste kommunen i regionen som ikke har innslag av private barnehager
Tjenesteyting - Grunnskole Relativt store forskjeller mellom kommunene vedrørende utgifter per innbygger mellom 6-15 år. Kommune Netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger 6-15 år Elever per kommunale skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1.-10.årstrinn Andel elever i Andel lærere med grunnskolen som universitetsfår /høgskoleutdanning spesialundervisning og pedagogisk utdanning Kongsvinger kommune er den eneste som ligger under gjennomsnittet for landet Vålers høye utgifter skyldes: Laveste andelen elver per skole Minste gjennomsnittlige gruppestørrelsen Høy andel elever med spesialundervisning Kongsvinger 97 946 240 13,5 5 % 85 % Nord-Odal 108 341 192 15,0 7 % 89 % Sør-Odal 115 756 142 12,2 6 % 87 % Eidskog 112 086 208 12,9 9 % 76 % Grue 107 059 487 12,1 10 % 97 % Åsnes 102 755 149 12,9 7 % 82 % Våler 137 373 118 11,8 13 % 90 % Landet uten Oslo 100 843 213 13,6 8 % 87 %
Tjenesteyting - Pleie- og omsorg Nord-Odal, Eidskog og Åsnes har høyere utgifter sammenlignet med gjennomsnittet for landet innenfor institusjonstjenester. Dette skyldes: God tilgang på institusjonsplasser Høy bemanningsfaktor Høy andel eldre Kommune Korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal institusjonsplass Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon bistandsbehov beboere institusjon Andel institusjonsbeboere som har omfattende av i Andel plasser for personer med demens i forhold til totalt antall institusjonsplasser Kongsvinger 933 292 13 % 67 % 42 % Nord-Odal 1 023 404 13 % 77 % 30 % Sør-Odal 849 720 13 % 91 % 21 % Eidskog 1 017 914 10 % 75 % 28 % Grue 941 969 12 % 74 % 13 % Åsnes 1 179 359 13 % 84 % 51 % Våler 849 812 14 % 81 % 17 % Landet uten Oslo 1 034 896 13 % 74 % 24 % Grue kommune er det neste kommunen som ligger over landsgjennomsnittet i forhold til hjemmebaserte tjenester. Dette kan skyldes som følger: Høy andel eldre Omsorgsboliger med høy bemanning Uhensiktsmessig struktur Kommune Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester Mottakere av Mottakere hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over av hjemmetjenester, per 1000 innb. 0-66 år Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov av mottakere av hjemmetjenester i alt Kongsvinger 188 029 300 25 10 % Nord-Odal 204 430 322 34 15 % Sør-Odal 228 500 313 15 0 % Eidskog 215 634 415 45 17 % Grue 297 825 349 29 16 % Åsnes 216 618 367 40 12 % Våler 214 581 278 44 12 % Landet uten Oslo 239 448 333 20 13 %
Tjenesteyting - Barnevern Alle kommunene i regionen ligger over gjennomsnittet for landet. Grue, Åsnes og Våler vesentlig høyere utgifter enn de øvrige kommunene i regionen. Dette kan blant annet skyldes: Høy andel av eksterne tiltak, spesielt knyttet til barn i fosterhjem Fortsatt usikkerhet knyttet til andre årsaker som kan forklare de høye utgiftene. Kommune Netto driftsutgifter til barnevernstjenesten per innbygger 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år, Andel utgifter til barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet (252) Andel utgifter til barnevernstiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet (251) Andel utgifter til barnevernstjenes ten (244) Kongsvinger 12 015 7,0 % 64 % 12 % 24 % Nord-Odal 10 169 6,5 % 57 % 10 % 33 % Sør-Odal 9 862 6,7 % 58 % 10 % 33 % Eidskog 9 300 9,4 % 42 % 22 % 35 % Grue 18 731 8,0 % 70 % 5 % 25 % Åsnes 17 997 7,8 % 72 % 5 % 23 % Våler 17 792 6,0 % 62 % 13 % 25 % Landet uten Oslo 7 979 4,7 % 56 % 12 % 32 %
Tjenesteyting - Sosial Mange kommuner i regionen som har særskilte utfordringer knyttet til dette tjenesteområdet Flere av kommunene i regionen skårer høyt på delkriteriene «opphoping» og «andel uføre». Kommunene har store utfordringer knyttet til en høy andel bruker som mottar stønad Kommune Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger 20-66 år Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Kongsvinger 4 991 5,7 % 54 % Nord-Odal 3 269 5,0 % 34 % Sør-Odal 2 969 5,1 % 47 % Eidskog 5 053 7,8 % 48 % Grue 3 759 7,0 % 52 % Åsnes 4 046 7,3 % 55 % Våler 2 303 6,6 % 37 % Landet uten Oslo 3 119 3,9 % 46 % Eidskog har den høyeste andelen brukere som mottar sosialhjelp i regionen. Dette kan skyldes: Høy andel uføre, skilte og fattige
Demografisk utvikling For regionen som helhet er det forventet en moderat befolkningsvekst. Fra 2015 til 2040 er regionen i følge middelalternativet til SSB forventet å vokse med om lag 9 %. Liten vekst i antall unge fra 1-15 år. Alle kommuner vil ha store utfordringer knyttet til den forventede eldrebølgen.
Myndighetsutøving Utfordringer knyttet til å være liten innenfor myndighetsutøving er fremhevet av kommunene (med unntak av Kongsvinger). Mindre kommuner i regionen er: Mer sårbare i perioder med stor saksmengde og ved eventuell sykdom Utfordringer knyttet til habilitet Utfordringer knyttet til å ivareta frister for saksbehandling Sliter med rekrutering innenfor tekniske tjenester
Samfunns- og næringsutvikling Sysselsetting Lav sysselsettingsandel i region Sør-Odal har den høyeste andelen sysselsatte og Kongsvinger den laveste. Fra 2000 til 2013 har der vært en nedgang på nesten 700 arbeidsplasser i privat sektor.
Samfunns- og næringsutvikling pendling Høy andel pendling i regionen med om lag 20 % av alle sysselsatte Største andelen pendling foregår inn til Kongsvinger. En stor andel pendler også til Oslo og Akershus men dette har gått ned siden 2006 Felles BA-region med unntak av Våler
Samfunns- og næringsutvikling Næringssammensetting De dominerende næringene i regionen er jordbruk, skogbruk og fiske. Nedgang i basisnæringene over tid som skyldes nedgang i industri Liten vekst i total omsetting I 2013 kom Glåmdal ut litt over middels når det gjelder nyetableringer og andel vekstforetak, men lav andel lønnsomme foretak og et forholdsvis lite næringsliv trekker ned.
Økonomi Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter
Netto finansutgifter og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter
Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene
Hvordan vi vurderer alternativene Fokus på mulighetsrommet en ny kommunestruktur kan skape i regionen I tillegg vektlegger vi regjeringen målsettinger med reformen: Et viktig skille mellom direkte og indirekte effekter Eksempel på direkte effekt: Større sentraladministrasjon Eksempel på indirekte effekt: Bedre tjenesteproduksjon som resultat av økt kapasitet og kompetanse i organisasjonen «Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne» «Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling» «Styrket lokaldemokrati»
Stor-Glåmdal kommune Fakta Antall kommuner i dag: 7 Samlet befolkning per 2015: 50392 Beregnet befolkning per 2040: 55153 Antall barnehager: 45 Antall skoler: 29
Våre vurderinger Tjenesteproduksjon Styrker: Større fagmiljøer og mer kompetanse Bedre mulighet for å videreutvikle tjenestene Øke bredden av tilbud Lettere med rekrutering? Utfordringer: Spredt barnehage- og skolestruktur Rekrutering av nye lærere Høy andel uføre Høye utgifter til barnevernstjenesten Myndighetsutøving Styrker: Større fagmiljøer Mindre sårbare Utfordringer: Mulig stordriftsulemper knyttet til samarbeid om utsatte grupper?
Våre vurderinger Samfunnsutvikling Mulige fordeler: Enklere å få på plass felles næringsstrategi og virkemiddelapparat Større muligheter for kommunal «utenrikspolitikk» Lavere transaksjonskostnader og frigjøring av ressurser som kan brukes til nærings- og samfunnsutvikling (fondsmodell) Byregionprosjektet: Ny giv for samarbeidet Felles bo- og arbeidsmarked (med unntak av Våler) Utfordringer: Svak nærings- og befolkningsutvikling over tid Dårlig score i nærings-nm, lav attraktivitet Demokrati Styrker: Større kompetansemiljø mer robuste tjenester profesjonalisering Større muligheter for frikjøp av politikere Rammestyrte storkommuner kan bli mer autonome ift oppgaveløsning og tydeligere overfor sentrale myndigheter Utfordringer: Heltidspolitikere uten arbeidserfaring i det lokale arbeidslivet Større avstand mellom politikere og innbyggerne
Våre vurderinger Økonomi Styrker Større kapasitet i administrasjon Potensielt bedre stabilitet Tilført 90 millioner i engangsstøtte og reformstøtte Utfordringer Økt behov for investering knyttet til eldrebølgen Redusert antall personer i arbeidsfør alder sett opp mot antall eldre Antall personer i arbeidsføre alder og antall personer over 80 år
Nordre Glåmdal, Indre Glåmdal og Odal Fakta: Nordre Glåmdal: Antall kommuner i dag: 2 Samlet befolkning per 2015: 10741 Beregnet befolkning per 2040: 10877 Antall barnehager: 12 Antall skoler: 8 Fakta: Odal: Antall kommuner i dag: 2 Samlet befolkning per 2015: 12250 Beregnet befolkning per 2040: 13880 Antall barnehager: 12 Antall skoler: 9 Fakta Indre Glåmdal: Antall kommuner i dag: 3 Samlet befolkning per 2015: 27401 Beregnet befolkning per 2040: 30396 Antall barnehager: 21 Antall skoler: 12
Våre vurderinger Tjenesteproduksjon Styrker: Mer lik fordeling av barn i Nord-Glåmdal Utfordringer: Spredt barnehage- og skolestruktur i Odal Odal og Nord-Glåmdal for små til å kunne tilby et fullt spekter av tjenester innenfor eksempelvis PLO Høy andel uføre i alle tre kommunene Høye utgifter til barnevernstjenesten i alle tre kommunene Myndighetsutøving Styrker: Større fagmiljøer Mindre sårbare Utfordringer: Stordriftsulemper knyttet til samarbeid om utsatte grupper for Indre-Glåmdal
Våre vurderinger Samfunnsutvikling Styrker Noe lavere transaksjonskostnader og frigjøring av ressurser som kan brukes til nærings- og samfunnsutvikling (fondsmodell) Byregionprosjektet: Ny giv for samarbeidet Utfordringer: Fragmentert virkemiddelapparat: Fortsatt flere aktører i regionen Deler opp BA-regionen Få «utenrikspolitiske» effekter for Odal og Nordre Glåmdal: De små kommunene blir relativt mindre enn i dag Demokrati Styrker: Større kompetansemiljø mer robuste tjenester profesjonalisering Større muligheter for frikjøp av politikere Rammestyrte storkommuner kan bli mer autonome ift oppgaveløsning og tydeligere overfor sentrale myndigheter Utfordringer: Større avstand mellom politikere og innbyggerne Heltidspolitikere uten arbeidserfaring i det lokale arbeidslivet Mindre kommuner kan bli prisgitt tjenester i større, sammenslåtte nabokommuner, uten noen balansert gjensidig innflytelse Små kommuner kan måtte reforhandle IKS avtaler med nye, større enheter i flere av sammenslåingsscenarioer
Våre vurderinger Økonomi Styrker: Større kapasitet i administrasjon i begge kommunene Indre Glåmdal vil være stor nok til å kunne skape stabilitet og robusthet Utfordringer Økt behov for investering knyttet til eldrebølgen for alle tre kommunene Redusert antall personer i arbeidsfør alder sett opp mot antall eldre kommunene Odal og Nordre-Glåmdal er små og vil kunne ha utfordringer knyttet til å opprettholde stabile resultater over tid Nye kommuner: Dekning av engangskostnader Reformstøtte Indre-Glåmdal 35 mill. kr 20. mill. kr Nord-Glåmdal 20 mill. kr. 5 mill. kr. Odal 20 mill. kr. 5 mill. kr.
Solør og Sør-Glåmdal Fakta: Solør: Antall kommuner i dag: 3 Samlet befolkning per 2015: 15362 Beregnet befolkning per 2040: 15443 Antall barnehager: 17 Antall skoler: 9 Fakta Sør-Glåmdal Antall kommuner i dag: 5 Samlet befolkning per 2015: 39651 Beregnet befolkning per 2040: 44276 Antall barnehager: 33 Antall skoler: 21
Våre vurderinger Samfunnsutvikling Styrker Reduserte transaksjonskostnader for Sør- Glåmdal og flere ressurser til samfunns- og næringssamarbeid. Utfordringer Mindre effekter for Solør Fragmentert virkemiddelapparat: Mange aktører og svak koordinering Deler opp BA-regionen Felles næringsstrategi: Behov for regionalt samarbeid? Liten «utenrikspolitisk» effekt for Solør Demokrati Styrker: Større kompetansemiljø mer robuste tjenester profesjonalisering Større muligheter for frikjøp av politikere Rammestyrte storkommuner kan bli mer autonome ift oppgaveløsning og tydeligere overfor sentrale myndigheter Utfordringer: Heltidspolitikere uten arbeidserfaring i det lokale arbeidslivet Større avstand mellom politikere og innbyggerne
Våre vurderinger Tjenesteproduksjon Styrker: Større fagmiljøer og mer kompetanse Bedre mulighet for å videreutvikle tjenestene Øke bredden av tilbud Lettere med rekrutering? Utfordringer: Spredt barnehage- og skolestruktur Rekrutering av nye lærere Høy andel uføre Høye utgifter til barnevernstjenesten Myndighetsutøving Styrker: Større fagmiljøer Mindre sårbare Utfordringer: Stordriftsulemper knyttet til samarbeid om utsatte grupper?
Våre vurderinger Økonomi Styrker Større kapasitet i administrasjon i begge kommunene Potensielt bedre stabilitet Utfordringer Økt behov for investering knyttet til eldrebølgen Redusert antall personer i arbeidsfør alder sett opp mot antall eldre Er Solør stor nok? Nye kommuner: Dekning av engangskostnader Reformstøtte Sør-Glåmdal 55 mill. kr 25. mill. kr Solør 30 mill. kr. 20 mill. kr.
Vår anbefaling og konklusjon På bakgrunn av analysene vurderer vi det dit hen at Stor-Glåmdal kommune er det alternativet som nærmest oppfyller regjeringens mål med reformen. En storkommune vil etter vår vurdering ha bedre forutsetninger for: Å levere gode tjenester gjennom større fagmiljøer og økt kapasitet Å kunne satse mer helhetlig på samfunnsog næringsutvikling