Innhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi...



Like dokumenter
Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM

Pilotsykehussamlingen. EVALUERINGENS UTFORDRINGER hvor står vi -og hvor skal vi?

Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Noen begreper. Epidemiologi klassifisert etter formål. Epidemiologi. Metoder epidemiologi.

EPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag

Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning: Prosessen ved DMF/NTNU. kunnskaper ferdigheter generell kompetanse. Læringsutbytte

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 25. august 2015 kl

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Epidemiologi. Noen begreper. Metoder epidemiologi

Epidemiologi. Hva søren betyr dette?? NTNU EVU-kurs i yrkeshygiene

Fra farmasøytisk hverdag til forskning - hvordan komme i gang?

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

YRKESHYGIENE OG EPIDEMIOLOGI

Statistikk En måte å beskrive og analysere fenomener kvantitativt Eva Denison

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten

Kohort studier. Den norske mor og barn studien

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl

Risikostyring ved innføring av nye analyser

Hvorfor er designet så viktig?

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl

Innhold. Forord til andre utgave 11

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser

Kritisk vurdering av forskningspublikasjoner

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Sjekkliste for vurdering av en kasuskontrollstudie

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Inkontinens etter vaginalfødsel sammenlignet med keisersnitt

Tema Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. Forskningsmetode. Kausalitet. Reliabilitet og validitet. Usikkerhet. IA mandag 5/9-2014

Tallene forteller hva som virker

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Epidemiologi. Hva brukes epidemiologi til? Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. The study of the occurrence of illness

Dialogens kraft når tanker blir stemmer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

Etterforskning av utbrudd av matbårne infeksjoner. Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smittevernseminar,

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Valideringshåndbok. Alexander Walnum. Servicemiljødager, 5. og 6. november i Oslo 2015

Sjekkliste for vurdering av en kohortstudie

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011

Prosjektbeskrivelsen består av

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker

Utvalgsstørrelse, styrke

Forskning på barn, spesielt genetisk forskning. Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet.

DEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Kohort studier. Den norske mor og barn studien

Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Hvordan kvalitetsvurderer vi

regresjonsmodeller multippel logistisk regresjon logistisk regresjon prediksjon vs assosiasjon den logistisk funksjonen (2)

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Statistikk i klinikken. Arild Vaktskjold 2015

EKSAMENSOPPGÅVE KLH3002 Epidemiologi 1 Torsdag timar

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl

Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Eksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning

Innhold. Forord... 11

Strålevernets behov for datainnsamling. EPI CT prosjektet. Status og planer for norsk deltagelse

Lesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap

Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hva er kunnskapsbasert praksis? Trinnene i kunnskapsbasert praksis

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening

Hva bør pasienten teste selv?

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Primærkoding nytte utover finansiering

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier

Epilepsi, forekomst og diagnostisering

Spirometri som screening, egnet eller ikke?

Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten

Forskningsaktivitet ved Regionsenter for Barn og Unges Psykiske Helse Helse Midt Regional Forskningskonferanse

Seksuala)erd og klamydiainfeksjoner i Finnmark

Statistikk og dataanalyse

FRA IDE TIL PROSJEKT 3: KVANTITATIVE FORSKNINGSMETODER/STUDIER FRA IDE TIL PROSJEKT 4: KVALITATIVE FORSKNINGSMETODER/STUDIER

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN

Prosjektbeskrivelsen består av

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

HVORDAN STARTE FORSKNING - I JORDMORFAGET

Kvantitative metoder datainnsamling

FORSKNING - HVORDAN STARTE? - I JORDMORFAGET

Autoimmun sykdom. Genetikk, epigenetikk og miljø KETIL STØRDAL S E N I O R F O R S K E R, F O L K E H E L S E I N S T I T U T T E T

Transkript:

Innhold FORORD... 5 DEL 1 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER... 13 KAPITTEL 1 HVA ER EPIDEMIOLOGI?... 15 Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi... 21 KAPITTEL 2 HVA ER EN ÅRSAK?... 23 Tilstrekkelig og nødvendig årsak... 25 Assosiasjoner og årsaker... 25 KAPITTEL 3 PROBLEMSTILLINGER OG DESIGN... 29 Sammenhengen mellom design og problemstilling... 29 De vanligste forskningsdesignene... 31 Den eksperimentelle design... 31 Den prospektive observasjonelle design (kohortstudien)... 34 Den retrospektive, observasjonelle design (case-kontroll-undersøkelsen)... 37 Tverrsnittsundersøkelser... 41 Økologiske design... 42 Familiedesign... 42 KAPITTEL 4 HVEM SKAL VI STUDERE?... 44 Målpopulasjon og utgangspopulasjon... 44 Utvalg... 45 Hvor mange personer skal vi undersøke?... 46 7

KAPITTEL 5 HVA SKAL VI MÅLE?... 48 Kvalitativ eller kvantitativ forskning?... 48 Variabler... 50 Latente variabler... 52 KAPITTEL 6 KAN VI STOLE PÅ MÅLINGENE?... 54 Presisjon og nøyaktighet... 54 Repeterbarhet... 55 Validitet... 57 KAPITTEL 7 HVORDAN KAN VI BESKRIVE HELSE?... 63 Måling av sykelighet... 63 Hva er andel, rate, risiko og ratio?... 63 Andeler: prevalens, kumulativ insidens og letalitet... 64 Rater: insidens og mortalitet... 65 Forholdet mellom prevalens og insidens... 66 Levetid... 67 Hvordan sammenlikner vi sykdomshyppighet eller dødelighet i ulike befolkninger?... 68 KAPITTEL 8 MÅL FOR SAMMENHENGER... 70 Hva er en sammenheng?... 70 Nullverdien... 73 Relativ risiko i kohortstudier... 74 Odds ratio i case-kontroll-studier... 75 Andre mål for sammenhenger... 76 Tilskrivbar risiko... 77 KAPITTEL 9 HVORDAN BRUKES STATISTISKE METODER?... 79 Hva er statistikk?... 79 Håndtering av data... 81 Beregning av parametre... 84 Stratifisert analyse... 86 Multivariable metoder... 90 KAPITTEL 10 KAN VI STOLE PÅ RESULTATENE?... 93 Tilfeldige og systematiske feil... 93 Seleksjonsskjevhet... 94 Informasjonsskjevhet... 98 Confounding... 100 DEL 2 NOEN VIKTIGE EPIDEMIOLOGISKE OMRÅDER... 103 8

KAPITTEL 11 INFEKSJONSEPIDEMIOLOGI... 105 Epidemier og sykdomsutbrudd... 105 Infeksjoner... 109 KAPITTEL 12 GENETISK EPIDEMIOLOGI... 112 Bakgrunn... 112 Mer om genetiske begreper... 114 Problemstillinger... 116 Er det familiær opphopning?... 116 Er sykdommen arvelig?... 117 Hvor mange gener er involverte? Er de recessive eller dominante?... 118 Hvor i genomet er sykdomsgenene?... 119 Relativ risiko og tilskrivbar risiko for enkeltgener... 123 KAPITTEL 13 MILJØEPIDEMIOLOGI... 124 Hva menes med miljøepidemiologi?... 124 Luftforurensning og helse... 127 KAPITTEL 14 PERINATAL EPIDEMIOLOGI... 130 Begreper knyttet til svangerskap, fødsel og første leveår... 130 Eksempler på studier... 133 KAPITTEL 15 LIVSSTILSEPIDEMIOLOGI... 136 Hva er en livsstil?... 136 Er moderat alkoholinntak sunt?... 137 Moderat alkoholinntak og hjerteinfarkt... 137 Alkohol i svangerskapet... 139 KAPITTEL 16 KLINISK EPIDEMIOLOGI... 141 Hva er klinisk epidemiologi?... 141 Diagnostikk... 142 Prognose... 145 Behandling... 146 Bivirkninger... 147 Medisinsk teknologivurdering... 148 9

DEL 3 EPIDEMIOLOGI I PRAKSIS... 151 KAPITTEL 17 HVORDAN GJENNOMFØRE ET EPIDEMIOLOGISK FORSKNINGSPROSJEKT?... 153 Forberedende arbeid... 153 Protokollen... 155 Utarbeiding av måleinstrumenter... 158 Pilotundersøkelse... 160 Datainnsamling... 161 Dataanalyse og tolkning... 162 Rapportskriving... 164 KAPITTEL 18 KAN VI STOLE PÅ FORSKERNE?... 168 Er forskerne hederlige personer?... 168 Kan deltakere i forskningsprosjekter stole på forskerne?... 170 Avveining... 172 KAPITTEL 19 HVORDAN BRUKE EPIDEMIOLOGI I PRAKSIS?... 173 Bruk av kunnskapen... 173 Hva er samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid?... 174 Sykdomsbyrdeanalyser... 175 Lokalt forebyggende helsearbeid... 177 «Føre var»-prinsippet... 177 KAPITTEL 20 RISIKOANALYSE... 178 Hva er risikoanalyse?... 178 Risikovurderingen... 178 Risikohåndteringen... 180 Tobakksrøyking som eksempel... 181 Kan risikovurdering og risikohåndtering holdes atskilt?... 182 KAPITTEL 21 HAR HELSEKONTROLLER NOE FOR SEG?... 183 En inndeling av befolkningen... 183 Hva er formålet med slike helsekontroller?... 184 Hvilke krav må man stille for å innføre et screeningprogram?... 184 Evaluering av et screeningprogram... 185 Har helsekontroller noen betydning?... 188 KAPITTEL 22 HVORDAN FORMIDLE KUNNSKAP OM SYKDOMSRISIKO?.. 190 Hva er risikokommunikasjon?... 190 Hvilke faktorer påvirker kommunikasjonen?... 191 10

Sammenhengen mellom resultater fra befolkningsstudier og individuell veiledning... 193 Åpenhet om usikkerheten... 193 Kommer vi noen vei med risikokommunikasjon?... 195 KAPITTEL 23 EPIDEMIOLOGI I HISTORISK PERSPEKTIV... 196 Miasmene... 197 Bakterienes inntog... 198 Andre sykdommer... 200 LITTERATUR... 203 STIKKORD... 206 11