Epidemiologi. Hva brukes epidemiologi til? Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. The study of the occurrence of illness
|
|
- Morten Samuelsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening, vaksiner, screening) mekanismer (mål for behandling) vurdere effekt av behandling (klinisk epidemiologi) Studier av sykdommers fremtreden Pål Romundstad Stand-in: Bjørn Olav Åsvold, postdoktor, Inst. for samfunnsmedisin og kst. overlege, Avd. for endokrinologi studere naturlige forløp av sykdom (forløp etter diagnose og behandling) generell helsestatistikk-helsetjenesteplanlegging Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom Evidence Based Medicine : kritisere og vurdere kunnskap som den medisinske praksis bygger på Behandling: ta i bruk ny kunnskap i klinikken Kommunikasjon: forståelse av risikobegreper Forskning: planlegge og gjennomføre pasient- eller populasjonsbaserte studier 1
2 Mål på forekomst av sykdom Prevalens antall med sykdom i en spesifikk populasjon på et gitt tidspunkt- uttrykker status Insidens antall nye tilfeller av sykdom i en spesifikk populasjon i løpet av et gitt tidsrom - uttrykker endring Prevalens - måler sykdomsstatus Andel av en populasjon som har en sykdom på et gitt tidspunkt eksempel: dersom 30 har sykdommen diabetes i en befolkning på 1000 personer er prevalensen på 3% et viktig sykdomsmål i helseplanlegging- ressursbehov ikke så velegnet for å finne årsaker til sykdom varighet av sykdom gitt av recovery og dødelighet påvirker prevalensen Vanskelig å vurdere hvorvidt faktorer en studerer påvirker insidens, recovery eller dødelighet tidsrelasjonene mellom årsak og effekt blir vanskelig å fastslå Insidens av sykdom = nye tilfeller av sykdom Insidens uttrykkes på to ulike måter: Kumulativ insidens (risk) Risk = sannsynligheten for at et individ blir syk i løpet av et gitt tidsintervall 1. Kumulativ insidens er sannsynligheten for å få sykdom i løpet av en viss tid, også kalt risiko 2. Insidens raten, sier noe om hvor hyppig en sykdom oppstår -måler endring fra ikke syk til syk per tidsenhet -Mål på hastigheten sykdom opptrer i befolkningen = Antall individer som blir syke over et gitt tidsintervall Antall individer i populasjonen ved starttidspunktet dersom man følger kvinner i 10 år og 30 av disse får diagnosen livmorkreft er den kumulative insidensen: (30/10 000) = 0.3 % Men, noen av disse er ikke under risiko for å få diagnosen gjennom hele oppfølgingsperioden på 10 år. Noen får kreft, dør, fjerner livmora, eller emigrerer Competing risk og Persontid Competing risk og lost to follow-up et problem Risk eller kumulative insidenser tar ikke hensyn til dynamikken i en populasjon og dermed antall personer som til enhver tid er under risiko for utfallet For å ta hensyn til competing risk bruker en persontid i stedet for antall personer i befolkningen ved studiestart Insidensrater og persontid under risiko Insidensrater (gullstandarden) antall nye tilfeller av en sykdom Insidensrate = sum av persontid under risiko Vi må beregne bidraget av persontid fra hver person i studien for å estimere insidensrater 2
3 Persontid = summere tid under risiko Sammenligning av sykdomsforekomst Start oppfølging Person 1 cancer Studieslutt Persontid 7 år Effektmål 2 10 år 3 cancer 6 år Absolutte effektmål 4 død 2 år Relative effektmål 5 emigrert 5 år År I løpet av 30 personår; 2 fikk kreft, 1 døde, 1 emigrerte, og 1 ble fulgt uten hendelser. Insidensraten for kreft er 2 per 30 personår (p-år) = 6.67 per 100 p-år eller 667 per pyr Absolutte effektmål Relative effektmål Differanse mellom to absolutte sykdomsmål (RD) risiko differanse rate differanse Relativ risiko = ratio mellom to absolutte risikomål risk ratio insidensrate ratio Odds ratio ratio mellom to odds (indirekte mål på relativ risiko) Absolutte vs. relative effektmål Typer av epidemiologiske studier: Relativ risiko = 3,0 per personår 0,8 per personår = 3,75 Ratedifferanse = 3,0 per personår 0,8 per personår = 2,2 per personår Deskriptive studier Beskrive forekomst i en populasjon (demografiske) Kasuistikker Økologiske studier (korrelasjonsstudier) Tversnittsstudier (prevalens) Analytiske studier Intervensjoner eller forsøk med bevisst manipulering av eksponering eller behandling (eks: randomiserte kontrollerte studier) Observasjonsstudier (kohort og case-control) N Engl J Med 2001;344:
4 Insidens Kasuistikker - pasienthistorie Beskrivelse av en eller noen få pasienter Sykdomshistorier å lære av Baseres ofte på journalnotater Beskriver symptomer, behandling og utkom Ingen sammenlikning-ingen mål på sammenheng Correlation-study (ecological study) Føflekk-kreft i Norge Relativ risiko etter fylke Kilde: Kreftregisteret, Institute of Population-based Cancer Research, sept 2002 Tversnittsstudier = Cross sectional studies Study performed over a short time intrval or at a specific time point. (Undersøkelser der studiepopulasjonen blir undersøkt på et bestemt tidspunkt eller over et kort tidsrom) Study of prevalence Health care planning (Helseplanlegging- ressursbehov) May suggest new hypotheses (Hypotesegenererende) Ikke velegnet for å finne årsaker til sykdom Varighet av sykdom gitt av recovery, overlevelse og dødelighet påvirker prevalensen. Tidsrelasjonene mellom årsak og effekt blir vanskelig å fastslå Analytiske studier Eksponering (årsak) sykdom Behandling recovery, tilbakefall, overlevelse Finne årsak til sykdom eller vurdere effekt av behandling Intervensjoner eller forsøk (eksperimentelle studier) randomiserte kontrollerte kliniske studier (RCT) intervensjoner i befolkning (screening) Observasjonsstudier (ikke-eksperimentelle studier) kohort case-control 4
5 Randomiserte kontrollerte studier Randomiserte studier Studerer effekt av intervensjon eller behandling Randomisert tilordning av eksponering Hvem som blir valgt til å være eksponert (motta behandling) og hvem som blir valgt til å være ueksponert (placebo) er tilfeldig Ved randomisering unngår en betydelige systematiske skjevheter mellom behandlingsgruppene ved at eventuelle risikofaktorer (både kjente og ukjente) fordeler seg forholdsvis likt mellom gruppene Det blir mulig å trekke slutninger om årsakssammenheng basert på statistiske sammenhenger A direct causal link can be made between an intervention and its effect Observasjonsstudier: finne årsak til sykdom hos mennesker Randomisert tildeling av eksponering ikke mulig når vi vil studere potensielt skadelige eksponeringer (uetisk å påføre folk sykdom) Randomisering kan også være vanskelig i visse kliniske situasjoner Typer av observasjonsstudier Kohort: Sammenlikning av sykdomshyppighet mellom grupper med ulik eksponering Er sykdom vanligere blant eksponerte enn ueksponerte? direkte mål på relativ risiko Case-kontroll: Sammenligning av eksponeringsforhold mellom de som har blitt syke (case) og et utvalg av friske (kontroller) Er eksponering forskjellig blant syke og friske? indirekte mål på relativ risiko: odds ratio Kohort Identifiserer en basispopulasjon som er uten sykdommen av interesse i utgangspunktet identifiserer to eller flere grupper i populasjonen som er forskjellige med hensyn til visse egenskaper/eksponering Gruppene følges over tid for å observere nye tilfeller av sykdom sammenligner forekomsten av sykdom i de forskjellige gruppene Case-kontroll Er ofte basert på en basispopulasjon der en kohort studie kunne vært foretatt Identifiserer personer som har fått en spesifikk sykdom i løpet av en gitt tidsperiode (case), og velger ut en sammenligningsgruppe i uten sykdommen (kontroller) eksponert insidens av sykdom populasjon ueksponert Sammenlikning insidens av sykdom studerer om egenskapen/eksponeringen er vanligere blant syke (case) enn ikke syke (kontroller) 5
6 Valg av kontroller velges fra samme basis-populasjon som case hvis kontrollene hadde utviklet sykdom ville de gått inn som case i studien må velges uavhengig av eksponeringsstatus kontrollene representerer eksponeringsfordelingen i basis-populasjonen From Ioannidis et al. BMJ 2001 Meta-analyse av sammenhengen mellom ß-caroten inntak og dødelighet av hjerte-kar sykdom Meta-analyse av sammenhengen mellom ß-caroten inntak og dødelighet av hjerte-kar sykdom Observasjonstudier er utsatt for confounding og bias Kan føre til systematiske feil i effektestimat (risikomål) Bias og confounding Seleksjonsbias: Systematiske feil knyttet til inklusjon eller deltagelse i studie. Sammenhengen mellom eksponering og sykdom er forskjellig mellom de som deltar i studien og de som teoretisk sett skulle inngå Både overestimering og underestimering mulig. Resultatet blir feil uansett størrelse på studien Informasjonsbias: Målefeil, misklassifisering av eksponering eller sykdom Confounding:En annen årsak til sykdommen er også relatert til den aktuelle eksponeringen (finnes en felles årsak til både eksponering og sykdom) 6
7 Finn konfoundern Finn konfoundern Marve Fleksnes sa engang: Jeg er sannsynligvis allergisk mot lær fordi hver gang jeg har sovnet med skoene på, så våkner jeg med dunkende hodepine morgenen etter Marve Fleksnes sa engang: Jeg er sannsynligvis allergisk mot lær fordi hver gang jeg har sovnet med skoene på, så våkner jeg med dunkende hodepine morgenen etter Sovne m/lærsko Hodepine Finn konfoundern Meta-analyse av sammenhengen mellom ß-caroten inntak og dødelighet av hjerte-kar sykdom Marve Fleksnes sa engang: Jeg er sannsynligvis allergisk mot lær fordi hver gang jeg har sovnet med skoene på, så våkner jeg med dunkende hodepine morgenen etter Sovne m/lærsko Hodepine Alkohol Hvordan løse problemet med confounding i en kohortstudie? Confounder Justering Stratifiserte analyser Eksponering Sykdom Hjerte-/karsykdom Justering for confoundere krever: At confounderen er målt med tilstrekkelig nøyaktighet At confounderen er målt Kan epidemiologiske studier bidra til bedre hjerte-/karhelse sett fra et klinisk og folkehelseperspektiv? Kan epidemiologiske studier bidra til bedre hjerte-/karhelse sett fra et klinisk og folkehelseperspektiv? 7
8 Downs syndrom og nummer i søskenflokken Confounder Randomisering Eksponering Sykdom Hjerte-/karsykdom Kan epidemiologiske studier bidra til bedre hjerte-/karhelse sett fra et klinisk og folkehelseperspektiv? Cases per live births nummer i søskenflokken Modell Downs syndrom etter mors alder Andre, tredje og fjerde barn får oftere Downs syndrom. Antall tidligere barn Downs 1000 Cases per live 800 births < Age groups Modell Andre, tredje og fjerde barn får oftere Downs syndrom. Antall tidligere barn Mors alder Downs Downs syndrom etter antall barn og mors alder Cases per Birth order < Age groups 8
9 Det vitenskapelige problem med observasjonsstudier Kan aldri utelukke at en bias eller confounding påvirker sammenhengen Trekke slutning om årsakssammenheng er vanskelig fra observasjonsstudier Vurdering av årsakssammenheng i en observasjonsstudie En statistisk signifikant assosiasjon er ikke nødvendigvis en årsakssammenheng! En mulig årsakssammenheng basert på assosiasjoner i en observasjonsstudie styrkes av følgende forhold: Å Årsak kommer før virkning Konsistens, koherens jfr tidligere studier (epidemiologiske, eksperimentelle forsøk) Biologisk sannsynlig (biologisk mekanisme) Grad av sammenheng (høy relativ risiko) Dose respons Spesifisitet- (eksponering relatert til en spesifikk sykdom) Usannsynlig at bias, confounding eller tilfeldigheter forklarer sammenhengen (assosiasjonen) 9
04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness
Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,
DetaljerUkens tema. Ukens tema. Ukens tema og kritisk lesning
Ukens tema og kritisk lesning Johan Håkon Bjørngaard og Pål Romundstad, ISM Name, title of the presentation Ukens tema Faglig diskusjon av aktuelle tema i medisin Trening i å lese vitenskapelige artikler
DetaljerUkens tema. Ukens tema. Ukens tema og kritisk lesning
Ukens tema og kritisk lesning Johan Håkon Bjørngaard, ISM Name, title of the presentation Ukens tema Faglig diskusjon av aktuelle tema i medisin Trening i å lese vitenskapelige artikler (kritisk lesning)
DetaljerEpidemiologi. Hva brukes epidemiologi til? Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. The study of the occurrence of illness
Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer mekanismer (mål for behandling) vurdere effekt
DetaljerEpidemiologi. Læringsmål. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness. Læren om sykdommers utbredelse og årsaker
Epidemiologi The study of the occurrence of illness Læren om sykdommers utbredelse og årsaker Johan Håkon Bjørngaard Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Læringsmål Insidensrater og insidensandel
DetaljerEPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september 2002. Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag
EPIDEMIOLOGI Hva er det? Medisin for ikke-medisinere onsdag 25. september 2002 Tom Ivar Lund Nilsen Institutt for samfunnsmedisinske fag TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 1 Medisinsk forskning
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?
Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille
Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper
DetaljerLæringsmål. Epidemiologi. Insidensrater og insidensandel Relative og absolutte risikomål Statistisk slutning. P verdi versus konfidensintervall
Epidemiologi The study of the occurrence of illness Læringsmål Insidensrater og insidensandel Relative og absolutte risikomål Statistisk slutning P verdi versus konfidensintervall Studier av sykdommers
DetaljerKLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM
KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM Oppgaven består av 18 spørsmål, hvorav de første 15 er flervalgsspørsmål (ett poeng per oppgave) - sett ring rundt riktig svar.
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene?
DetaljerKLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012
KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både
DetaljerHvordan kvalitetsvurderer vi
Hvordan kvalitetsvurderer vi forskningsartikler? Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver/lege, Kunnskapssenteret Hva skal vi bruke tiden til? 1. time Ulike studiedesign - når bruker vi dem Vurdering av enkeltstudier
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kohortstudie
Sjekkliste for vurdering av en kohortstudie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kasuskontrollstudie
Sjekkliste for vurdering av en kasuskontrollstudie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan
DetaljerMetaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier
Metaanalyse Metaanalyse Statistisk analyse av resultater fra flere separate studier Statistisk analyse av resultater fra flere separate studier kombinere resultater fra ulike studier for om mulig identifisere
DetaljerEpidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Noen begreper. Epidemiologi klassifisert etter formål. Epidemiologi. Metoder epidemiologi.
Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 29. april 2004 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk
DetaljerKausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten
Seniorforsker, professor Lise Lund Håheim Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Universitetet i Oslo Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
DetaljerKurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas
Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
DetaljerEpidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Epidemiologi. Noen begreper. Metoder epidemiologi
Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 28. april 2005 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk
DetaljerMetaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier
Metaanalyse Metaanalyse Pål Romundstad Statistisk analyse av resultater fra flere separate studier kombinere resultater fra ulike studier for om mulig identifisere konsistens og divergens En observasjonsstudie
DetaljerInnhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi...
Innhold FORORD... 5 DEL 1 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER... 13 KAPITTEL 1 HVA ER EPIDEMIOLOGI?... 15 Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk
DetaljerLesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap
Lesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap Klinisk beslutningslære IIA/IIB Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin kristine.pape@ntnu.no «nytt»/utvidet tema fra i fjor
DetaljerFormuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?
et rsmål Tenk over: - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? er det om? / hva skjer? ater Vurdér søkeresultatet og endre evt. søkestrategien sammenstill resultatet
DetaljerHvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health
Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health Mette Kalager, Marvin Zelen, Frøydis Langmark, Hans-Olov Adami Effect of screening mammography
DetaljerInkontinens etter vaginalfødsel sammenlignet med keisersnitt
Epidemiologi Inkontinens etter vaginalfødsel sammenlignet med keisersnitt KS Vag ARR NNT 16% 21% 5% 20 Stidiagram Forhold ved studien som vil påvirke resultatets relevans, fortolkning, overføringsverdi
DetaljerEKSAMENSOPPGÅVE KLH3002 Epidemiologi 1 Torsdag timar
et medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin EKSMENSOPPGÅVE KLH3002 Epidemiologi 1 Torsdag 9.6.2011 3 timar ntal studiepoeng: 7,5 Lovlege hjelpemiddel: Kalkulator ntal sider (inkludert framside):
DetaljerBefolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013
Befolkningsvekst Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013 Oversikt dagens forelesning Demografisk rate Befolkningsregnskap Befolkningsvekst pga naturlig tilvekst nettoinnvandring Befolkningsvekst
DetaljerHva slags spørsmål er det?
Spørsmål Design Grunnleggende epidemiologi -forsøksutforming (design) Kåre Birger Hagen Spørsmålet bestemmer hvilket design eller forskningsopplegg som bør benyttes Det er umulig å tenke klart om et uklart
Detaljer11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening
Kreftscreening Mammografiscreening med fokus på Norge Mette Kalager Lege og postdoc Tidlig deteksjon Prevensjon Blanding av de to 3 Grunnlag for screening i en befolkningen Vanlig sykdom Høy dødelighet
DetaljerTema Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. Forskningsmetode. Kausalitet. Reliabilitet og validitet. Usikkerhet. IA mandag 5/9-2014
Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode IA mandag 5/9-2014 Johan Håkon Bjørngaard, Professor Institutt for samfunnsmedisin johan.h.bjorngaard@ntnu.no Name, title of the presentation Forskningsmetode
DetaljerStudiedesign. Rigmor C Berg Kurs H november 2016
Studiedesign Rigmor C Berg Kurs H 14.-18. november 2016 Kjernespørsmål i helsetjenesten Hvor mange har et problem? (forekomst) Hvorfor får noen dehe problemet, mens andre holder seg friske? (e)ologi/årsak)
DetaljerHPV-vaksine for jenter en del av vaksinasjonsprogrammet? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt
HPV-vaksine for jenter en del av vaksinasjonsprogrammet? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-infeksjoner Hyppigste seksuelt overførte infeksjoner (hud-mot-hud smitte) 70 % infiseres i løpet
DetaljerKritisk vurdering av forskningsartikler kan vi stole på forskningen?
Oslo 19.03.2015 Kritisk vurdering av forskningsartikler kan vi stole på forskningen? Elisabeth Jeppesen, MPH, phd, seniorrådgiver/forsker Agenda Kan vi stole på forskningen? Spørsmål og forskningsdesign
DetaljerKODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft
KODEVEILEDER Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til Diagnostisk pakkeforløp
DetaljerKunnskapsesenterets nye PPT-mal
Bodø 6. desember 2012 Kvalitetsvurdering av forskningsartikler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal - Det er ikke gull i alt som glitrer Elisabeth Jeppesen, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten,
DetaljerDISPOSISJON FORMÅL PARITET HVA VI VET DEL 1 KVINNER OG KREFT RISIKO FOR KREFT ETTER PRØVERØRSBEHANDLIN G KVINNER OG BARN. Bakgrunn
RISIKO FOR KREFT ETTER PRØVERØRSBEHANDLIN G KVINNER OG BARN Kurs i Infertilitet Bergen, mai 2016 FORMÅL DISPOSISJON Del 1 Har kvinner behandlet med assistert befruktning i Norge høyere risiko for kreft
DetaljerAntall kvinner som lever med brystkreft i Oslo i Antall kvinner som lever med brystkreft 10 år etter diagnosen i
Oppgave 1 Insidens, insidensrate og prevalens er alle begreper som brukes for å beskrive forekomst av sykdom. For hver brøk nedenfor, bestem om det er en insidens, insidensrate, prevalens, eller ingen
DetaljerForskningsmetoder. primærstudier, systema4ske oversikter, health technology assessment (HTA)
Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske 4ltak Forskningsmetoder primærstudier, systema4ske oversikter, health technology assessment (HTA) Eva Denison, forsker S- pyramiden Systematiske
DetaljerHva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune
Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerEpidemiologi. Hva søren betyr dette?? NTNU EVU-kurs i yrkeshygiene
pidemiologi NTNU VU-kurs i yrkeshygiene 26.1.2015 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs hospital / DMF, NTNU bjorn.hilt@stolav.no 72571407 / 90069490 Total hematologisk kreftsykdom etter aktiviteter
DetaljerOver personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.
Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt
DetaljerSjekkliste for vurdering av en randomisert kontrollert studie (RCT)
Sjekkliste for vurdering av en randomisert kontrollert studie (RCT) Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller
DetaljerValue added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?
Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De
DetaljerSammendrag. Innledning
Sammendrag Innledning Omtrent 80 prosent av alle hjerneslag er iskemiske, et resultat av blokkering av oksygentilførselen til hjernen. Dersom det ikke blir påvist intrakraniell blødning og det ikke foreligger
DetaljerKREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI
Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro
DetaljerForskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim
Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Gardermoen 30.11.2012 «No matter how beautiful the strategy, you should occasionally look at the results.» Winston
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene?
DetaljerBehandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie
Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie NRF rapport 2004 Trening i oppvarmet basseng viktig behandlingstilbud til
Detaljerregresjonsmodeller multippel logistisk regresjon logistisk regresjon prediksjon vs assosiasjon den logistisk funksjonen (2)
Innføring i medisinsk statistikk del 2 regresjonsmodeller Hvorfor vil man bruke regresjonsmodeller? multippel logistisk regresjon. predikere et utfall (f.eks. sykdom, død, blodtrykk) basert på et sett
DetaljerFolkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.
Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI
DetaljerPasientsikkerhet - 30-dagers overlevelse
Arkivsak Dato 15.03.213 Saksbehandler Per Engstrand Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 21.03.2013 Sak nr 033-2013 Sakstype Temasak Sakstittel Pasientsikkerhet - 30-dagers overlevelse Ingress
DetaljerFormuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?
et rsmål Tenk over: - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? er det om? / hva skjer? tater Vurdér søkeresultatet og endre evt. søkestrategien sammenstill resultatet
DetaljerInnhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.
Innhold Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft Inger Kristin Larsen, PhD, Forsker, Kreftregisteret Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft Screening Overlevelse Årsak Fertilitet
DetaljerStudiedesign. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2017
Studiedesign Rigmor C Berg Kurs H, mars 2017 Kjernespørsmål i helsetjenesten Hvor mange har et problem? (forekomst) Hvorfor får noen deee problemet, mens andre holder seg friske? (e)ologi/årsak) Hvordan
DetaljerKunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011
Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 1 Hva er forskning og kunnskap Forskning er å finne ny kunnskap på en troverdig måte Vi ser stadig forskningsresultater som spriker. SSRI
DetaljerKritisk vurdering av forskningspublikasjoner
Hege Kornør 14.01.2010 Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kritisk vurdering av forskningspublikasjoner Implementere Refleksjon i fagutøvelsen; Erkjenne og identifisere informasjonsbehov Formulere spørsmål
Detaljer6. Hva er mest sannsynlige diagnose? Angi hvilke(n) type(r) smertelindrende behandling du vil gi pasienten. (2 p)
Oppgave 1 (10 p) En tidligere frisk mann på 32 år innkommer på akuttmottaket med en hodepine som sitter i tinningregionen på høyre side og som tilkom i løpet av få sekunder og ble gradvis sterkere i løpet
DetaljerMRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging
MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor
DetaljerTallene forteller hva som virker
Tallene forteller hva som virker «Viten på lørdag» 7. Mars 2015. Odd O. Aalen, Avdeling for biostatistikk Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Berømt historisk eksempel: Håndvask og barselfeber
DetaljerViten på lørdag: Diabetes kan forebygges!
Viten på lørdag: Diabetes kan forebygges! Kåre I. Birkeland Avdelingsleder, professor Avd. for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Min pasient Mohammed, 60 år Diabetes siden han var
DetaljerKunnskapsesenterets. Helseøkonomiske. vurderinger av behandling nye PPT-mal. av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter
Medisinsk nødmeldetjeneste,8.11.2010 Helseøkonomiske Kunnskapsesenterets vurderinger av behandling nye PPT-mal av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter Vida Hamidi, vha@nokc.no Denne presentasjonen
DetaljerForelesning 9 mandag den 15. september
Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi
DetaljerYRKESHYGIENE OG EPIDEMIOLOGI
YRKESHYGIENE OG EPIDEMIOLOGI Av Bjørn Hilt, Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital / DMF, Institutt for samfunnsmedisin (bjorn.hilt@stolav.no) FORORD Arbeidsmedisinere sier at deres fag er epidemiologiens
DetaljerVitenskapelige sannheter og andre sannsynligheter. Bjørn Hofmann Seksjon for medisinsk etikk
Vitenskapelige sannheter og andre sannsynligheter Bjørn Hofmann Seksjon for medisinsk etikk Vitenskapelig sannhet og usikkerhet Hvordan presenteres vitenskapelige sannheter? Hva er sannhet? Sannhetens
DetaljerIntensiv trening ved spondyloartritt
Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og
DetaljerRegisterbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI
Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme
DetaljerKohort studier. Den norske mor og barn studien
Kohort studier Den norske mor og barn studien Marte Handal Overlege, PhD, spesialist i klinisk farmakologi Leder for MoBa fagråd Avdeling for psykiske lidelser Folkehelseinstituttet Typer studier Epidemiologiske
DetaljerFriluftsliv som virkemiddel i folkehelsearbeidet
Friluftsliv som virkemiddel i folkehelsearbeidet Møte i Friluftsrådenes Landsforbund, Gardermoen 10. februar 2011 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Folkehelsearbeid (1) Folkehelsearbeid er samfunnets totale
DetaljerStatistikk i klinikken. Arild Vaktskjold 2015
Statistikk i klinikken Arild Vaktskjold 2015 Kvantitativ forskningsmetode Alt tallfestes, selv kvalitative iakttakelser Målenivå Tall kan klassifiseres forskjellig Målte tallverdier kan anvendes med nøyaktighet
DetaljerEtterforskning av utbrudd av matbårne infeksjoner. Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smittevernseminar, 28.10.
Etterforskning av utbrudd av matbårne infeksjoner Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smittevernseminar, 28.10.2005 Oppdaging av utbrudd Utbrudd = flere tilfeller enn forventet Overvåkingssystemer
DetaljerUtvikling av kreftbehandling ved St. Olavs Hospital Diagnostikk, behandling og oppfølging
Utvikling av kreftbehandling ved St. Olavs Hospital Diagnostikk, behandling og oppfølging Stein Kaasa 1 Hovedelementer Økende insidens og prevalens Flere lever lenger med «aktiv» sykdom Flere langtidsoverlevere
DetaljerSaksframlegg til styret
Saksframlegg til styret Møtedato 10.05.16 Sak nr: 019/2016 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - tredje tertial 2015 Vedlegg: Oppsummering nasjonale kvalitetsindikatorer Bakgrunn for
DetaljerVariabler, målinger og feilkilder i Forskerspiren. Bjørn Vidnes og Kirsten Fiskum Naturfagsenteret
Variabler, målinger og feilkilder i Forskerspiren Bjørn Vidnes og Kirsten Fiskum Naturfagsenteret Plan for denne sesjonen Vise eksempler på aktiviteter der elever kan trene på å identifisere variabler,
DetaljerHPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009
DetaljerHjelpemidler: Kalkulator av typen Citizen SR-270X, statistiske tabeller og formelsamling
1 Kontinuasjonseksamen, MED1100 Våren 2015 Onsdag 6. mai 2015 kl. 09:00-14:00 Bokmål Oppgavesettet består av 4 sider Viktige opplysninger: Oppgavene vurderes under ett og teller omtrent like mye hver.
DetaljerBarnevernets fokus på fysisk helse hos barn og unge?
1 Barnevernets fokus på fysisk helse hos barn og unge? Dag Skilbred, RKBU Uni Helse Energisenter for barn og unge Brann stadion, februar 2015 2 Bruk av grunn- og hjelpestønad, uførepensjon og dødelighet
DetaljerArbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
DetaljerEtikk/etiske dilemmaer i
1 Etikk/etiske dilemmaer i Smittevern 2 Etikk er læren om riktig og galt. Ordet etikk kommer av det greske ordet ethos, som betyr «skikk og vane». Ofte har mennesker ulike meninger om hva som er riktig
DetaljerDefinisjoner i ventelistestatistikken fra Norsk pasientregister
Definisjoner i ventelistestatistikken fra Norsk pasientregister September 2015 Innhold 1. Informasjon fra NPR-melding som er utgangspunkt for ventelistestatistikken side 1 2. Populasjoner i ventelistestatistikken
DetaljerHva er evidens? Eva Denison
Hva er evidens? Eva Denison Agenda Begreper Kunnskap Evidens Forskning «Kvalitet» hos evidens Bruk av evidens i folkehelse Gruppeoppgave 5 minutter Hva betyr «kunnskap» og «evidens» for deg i din arbeidshverdag?
DetaljerHervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE
200 års flom oppklaring om begrepsforvirring Flomnivåer, gjentaksintervall og aktsomhetsnivåer Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE Hvilke av disse utsagn er riktige? 1. Vi har fått
DetaljerUtarbeidelse av forskningsprotokoll
Utarbeidelse av forskningsprotokoll Rubrikker :Utarbeidelsen av forskningsprotokollen skjer gjerne i flere trinn. Det er vanlig at man tar utgangspunkt i en problemstilling eller et spesifikt forskningsspørsmål
DetaljerHvordan Kunnskapsesenterets
Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor
DetaljerStudiedag om mobbing
Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene
DetaljerKjennskap til egen diagnose helsemessige konsekvenser?
Kjennskap til egen diagnose helsemessige konsekvenser? (Diagnostic labelling and implications for health a population-based study) PhD-prosjekt Stipendiat: Pål Jørgensen Veiledere: Siri Forsmo, Arnulf
DetaljerAkuttmottak i Helse-Bergen utviklinga mot 2016
Akuttmottak i Helse-Bergen utviklinga mot 2016 Klikk for å redigere undertittelstil i malen Johannes Kolnes Spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssjukehus D Mottaksklinikkens
DetaljerFlåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis. Smitteverndagene, FHI, 22.04.2013. Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege
Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis Smitteverndagene, FHI, 22.04.2013 Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege Flåttbårne sykdommer fra en allmennleges ståsted Guidelines Nasjonale faglige
DetaljerKurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015
Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Erik Sagdahl erik.sagdahl@legemiddelverket.no Morten Aaserud morten.aaserud@legemiddelverket.no Legemidler. Finansiering/betaling Blåresept Sykehus Forhåndsgodkjent
DetaljerUlike typer screening
Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet
DetaljerNåverdi og pengenes tidsverdi
Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 9. september 2014 Versjon 1.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har
DetaljerNy strategi for ikke-smittsomme sykdommer
For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,
DetaljerHvorfor er designet så viktig?
Din e Idé Protokoll/ prosjektbeskrivelse Design Prosjekt Hvorfor er designet så viktig? Det skal være en beskrivelse som forklarer hvordan forskningsaktiviteten kan fremskaffe robust og interessant ny
DetaljerKjønn og mental helse - Pubmed
Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler
DetaljerPreken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17
Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund Tekst: Joh. 15, 13-17 I dag har vi fått høre en prekentekst som handler om kjærlighet, om å bli kalt venner og om å bære frukt. Den er
DetaljerCardiac Exercise Research Group (CERG)
1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3
DetaljerPrehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?
Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen? Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva
DetaljerSystematiske oversikter (kvantitative) Eva Denison
Systematiske oversikter (kvantitative) Eva Denison Cochrane handbook for systematic reviews of interventions Kilder Systematisk kunnskap Svarer på et spesifikt spørsmål Forekomst Årsak Effekt av tiltak
DetaljerTidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for
Detaljer