Utvikling av felles identitet

Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle Kommunestrukturprosjektet Utredning av tema 6: Utvikling av felles identitet Oktober 2007 Utreder Johs. Nermo, Øyer

Innhold Sammendrag... 3 Tema for arbeidsgruppas utredning.... 3 Teoretisk innfallsvinkel til identitetsbegrepet.... 3 Bygging av interkommunal identitet.... 4 Tidligere forskning... 4 Erfaringer fra Valdres... 4 De tre kommunene og interaksjon.... 5 De tre kommunene og identifikasjon.... 6 De tre kommunene og institusjonalisering.... 6 Særegne faktorer i regionen.... 7 Etterord... 8 Litteratur... 8 2

Sammendrag Dette notatet presenterer noen teoretiske betraktninger rundt begrepet identitet, da fortrinnsvis sosial eller sosiokulturell identitet. I tillegg vil notatet fokusere på noen av de funn som er gjort på dette området i etterkant av lignende prosesser med kommunesammenslåing i andre deler av landet. Til slutt vil dette bli kommentert opp mot de spesifikke forholdene som gjelder i spørsmålet om sammenslåing av Lillehammer, Øyer og Gausdal kommuner. Tema for arbeidsgruppas utredning. I notat av 13. mars 2007 om gjennomføringen av det lokale utviklingsarbeidet er arbeidsgruppa sitt tema definert slik: Utdype eksisterende beskrivelser, framtidig bygging av felles kultur, evt. undersøkelse av innbyggernes identitetsoppfatning i dag i forhold til for eksempel region, kommune og lokalmiljø. Arbeidsgruppa har ikke foretatt noen undersøkelse av innbyggernes identitetsoppfatning. Med tidsrammen og de menneskelige ressursene som gruppa rår over, har det ikke vært noen muligheter for å gjennomføre noen form for empiriske undersøkelser av dette temaet. Prinsipielt mener arbeidsgruppa også at dette er et felt som må håndteres av profesjonelle forskningsmiljøer. Både utformingen av en slik undersøkelse, og tolkningen av resultatene fra en eventuell undersøkelse, bør håndteres profesjonelt hvis konklusjonene skal ha noen verdi for det videre arbeidet. Dette gjelder uavhengig av om undersøkelsen er kvalitativ eller kvantitativ. Dette betyr at arbeidsgruppa er forsiktig med å komme med synspunkter på hva slags identiteter som i dag finnes i de tre kommunene. Slike synspunkter vil lett bli gjetninger og ren synsing. Hovedfokuset i dette notatet er å synliggjøre de faktorer som taler for at det skal være mulig å gjennomføre en kommunesammenslåing i regionen i overskuelig framtid. Disse synspunktene baserer seg på funn som er gjort i forskjellige forskningsprosjekt som er gjennomført i etterkant av kommunesammenslåingsprosesser. Teoretisk innfallsvinkel til identitetsbegrepet. Utvikling av en felles identitet i de tre kommunene er notatets tema. Først vil arbeidsgruppa presentere en teoretisk innfallsvinkel som identitetsbegrepet kan bygge på. I dette notatet brukes begrepet identitet opp mot Hoem sin sosial identitet (Hoem 1978). For en til to generasjoner siden var sosial identitet knyttet til tradisjoner i en lokal kontekst og klassetilhørighet. Individene hadde en fast, permanent sosial identitet. Denne sosiale identiteten utviklet seg med alder; livsløpet var i stor grad staket ut fra fødselen av, ut fra hvilken klasse du var født inn i, og den lokalhistoriske og geografiske konteksten. Utdanning var distribuert etter de samme kriteriene. Utsagnet «som far, så sønn» hadde sin relevans. Fabrikkarbeiderens sønn begynte på fabrikken og legens sønn ble lege. Unntaksvis kunne denne sosiale identiteten endres og dermed føre til sosial mobilitet, som for eksempel gjennom giftemål, og i enkelttilfeller gjennom utdanning. Teoretikere som Ulrich Beck (1997) hevder derimot at tradisjon ikke lenger har noen forrang i dannelsen av sosial identitet. Identitet er ikke lenger noe fast psykologisk kjennetegn knyttet til et hvert individ, men snarere en dynamisk prosess mellom systemet og individet. Systemet tilskriver individet identitet - individet gjenkjenner seg selv i dette bildet. 3

Sosial identitet blir da referanser og målestokker for individet som det bevisst eller ubevisst plasserer seg i forhold til innenfor gitte rammer. Disse sosiale rammene kan være alle typer institusjoner; vennegjeng, skoleklasse, familie. Dermed blir heller ikke identitetsdannelse en enkel lineær prosess, men snarere et sett av prosesser; delvis konkurrerende delprosesser. Erik Fossåskaret (1992) sin problematisering av lokal og regional identitet kan også ha vært en nyttig introduksjon. Fossåskaret konkluderer med at lokal identitet stadig betyr mindre og mindre, mens kjønn, utdanning og yrke spiller en viktigere del i forhold til sosial identitet (Fossåskaret (1992:87). Mariann Villa (2002) sin forskning tyder på at på området verdiorientering har det funnet sted en utvikling mot større likhet mellom by og land; da i formen at bygdeungdom har blitt mer lik byungdom. Villa sin forskning viser at dette ikke nødvendigvis har skjedd på bekostning av bygdeungdoms lokalorienterte identitet, men kanskje heller som en kombinasjon av bymessige livsstiler og lokal forankring. Bygging av interkommunal identitet. Tidligere forskning Hva er forholdet mellom identitet og innbyggerens forhold til sin egen kommune, og hva skal til for å bygge en nye interkommunal identitet? I Norsk senter for bygdeforskning sin rapport fra 2004 (Frisvoll/Almås 2004) blir identitetsproblematikken drøftet i tre sammenslåingsprosesser som har foregått de siste årene; Re kommune (sammenslåingen av Våle og Ramnes kommune), forsøket på å slå sammen Tjelsund og Skånland kommune, og endelig prosessen med å slå sammen Ørsta og Volda kommune. I alle tre prosessene spiller identitet en sentral rolle, i følge rapporten. Frisvoll/Almås introduserer tre begreper innenfor bygging av felles identitet på tvers av eksisterende kommuner; interaksjon, identifikasjon og institusjonalisering. Interaksjon kan ha ulike former mellom kommunene; pendling (reising over kommunegrensa i forbindelse med arbeid, skole eller handel), samarbeid (interkommunalt samarbeid, samt sivilt samarbeid (lag og foreningsarbeid) over kommunegrensa), og samkvem (sosial samhandling over kommunegrensa). Identifikasjon. Tilhørighetsfølelse er antakelig et bedre begrep. Hvem omfatter vi -begrepet for innbyggerne? Her mener Frisvoll/Almås at en eventuell interkommunal identitet må konkurrere med eksisterende grende-/bygde-/kommuneidentiteter. Graden av styrke i slike identiteter kan patriotisme være en god indikator på. En annen faktor som også er interessant, er om det finnes noe fyrtårn som Frisvoll/Almås kaller det; institusjoner eller identiteter som går utover den enkelte kommune. Institusjonalisering. Institusjonalisering handler om prosesser som får en geografisk enhet til å framstå som noe naturlig; i denne sammenhengen for eksempel en ny kommune. Erfaringer fra Valdres Høsten 2004 gjennomførte fire kommuner i Valdres folkeavstemninger med tanke på sammenslåing. Et stort flertall i tre av kommunene stemte nei. I etterkant kjørte Telemarksforskning et FoU-prosjekt med tanke på å forklare resultatet av folkeavstemmingen i Valdres. I denne regionen er det stor grad av interaksjon mellom kommunenes innbyggere, og også et klart identifikasjonsfyrtårn i begrepet Valdres. Likevel ble det klare nei i tre av kommunene. Telemarksforskning sin rapport viser at det hos motstanderne var klare meninger om at en storkommune ville føre til at folks tilhørighet til lokalsamfunnet ville bli dårligere, og at konsekvensene 4

for den enkelte ikke var klart nok dokumentert: Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får var en gjenganger. Noe av det samme er ordfører Gro Lundby i Nord-Aurdal inne på i sitt oppsummeringsforedrag etter avstemmingsresultatet i sin kommune: Tok vi feil av identitetsfølelsen? Mye kom opp i diskusjonen. For eksempel at den største kommunen hadde for dårlig økonomi og at vi ikke skulle overta deres lån. At vi ikke ville se en innbygger fra Nord Aurdal i vår statsalmenning og jakte våre ryper. At mor slett ikke skulle få plass på en sjukeheim i en annen kommune (det virka som det var bedre de ikke fikk noen sjukeheimsplass i det hele tatt eller heller ble liggende på sjukehuset på Lillehammer den siste levetida!) Ble den største kommunen den store, stygge ulven for de andre tre? De blei i alle fall beskyldt for å stikke av med tjenester og arbeidsplasser. Eller som Lundby selv sier: Begrepet Valdres er et honnørord vi bruker utad. Når det gjelder samarbeid innad er det vanskeligere. De tre kommunene og interaksjon. Ut fra dette skal arbeidsgruppa prøve å si noe om situasjonen i de tre kommunene. Det er ingen tvil om at det er en stor grad av interaksjon på alle områder, både når det gjelder arbeidsmarked, handel, skole og kultur. Når det gjelder formalisert samarbeid mellom de tre kommunene henvises det til utredning nummer 11 - Interkommunalt samarbeid. Arbeidsliv. Som utredningen av tema 12 (Befolkningsutvikling, bolig og arbeidsmarkedsregion, pendling, tabell 1) viser, er det en stor grad av pendling mellom de tre kommunene; særlig da innpendling til Lillehammer. Rundt en tredjedel av de som bor i Gausdal og Øyer har sitt arbeid i Lillehammer, eller den andre kommunen der de ikke bor. Handel. Lillehammer er også det definitive handelssenteret i regionen. Utover kolonialbutikker finnes det et begrenset antall butikker i Gausdal og Øyer. Strandtorget og Lillehammer sentrum står for størsteparten av omsetningen innenfor handelen i regionen, uten at arbeidsgruppa kan tallfeste noen prosent. Men det er ingen tvil om at en stor del av innkjøpene som innbyggerne i Øyer og Gausdal foretar, foregår i Lillehammer. Skole Når det gjelder grunnskoletilbudet, er det ingen skoler som er felles for noen av kommunene, med unntak av Steinerskolen, som har elever fra både Øyer og Gausdal. Innenfor den videregående skolen, derimot, er det en stor del av elevmassen som krysser kommunegrensene daglig. Her er det særegne at to av kommunene har videregående skoler (Lillehammer og Gausdal). For året 2006 er tallene: Gausdal VS Lillehammer VS Mesna VS Vargstad VS Gausdal kommune 91 5 28 56 Lillehammer kommune 148 439 123 183 Øyer kommune 55 40 32 39 (Kilde: Melding om inntak og opplæring. 2006 Fylkesopplæringssjefen i Oppland) Som tabellen viser er det stor grad av inn- og utpendling mellom Lillehammer og Gausdal. Omtrent 17 % av de elevene som går på videregående skole i regionen og er bosatt i Lillehammer, går på 5

Gausdal videregående skole. (Det tilsvarende tallet når det gjaldt utpendling, bolig/arbeid er 4,1 %) For Gausdal er de tilsvarende tallene 49 % (videregående skole) og 30,5 % (bolig/arbeid). Kultur og fritid. På kultur- og fritidsområdet er det også stor grad av felles arenaer i de tre kommunene. Som kulturby er Lillehammer en tung aktør, med kino, bibliotek, kunstmuseum, friluftsmuseum og idrettshaller. Det finnes ikke tilgjengelig statistikk på i hvor stor grad folk fra Øyer og Gausdal benytter seg av disse tilbudene, men ut fra situasjonen at dette er institusjoner som har monopol i sin region, må en med stor grad av sannsynlighet kunne anta at de benyttes i stort omfang. På samme måte er Hafjell og Skei vintersportsarenaer som også i stor grad benyttes på tvers av kommunegrensene. (Når det gjelder Hafjell markedsføres denne destinasjonen i stor grad som Hafjell, Lillehammer) Oppsummert er det ingen tvil om at det er stor grad av interaksjon mellom innbyggerne i de tre kommunene. Det kan snakkes om et felles marked både på arbeid, videregående skole og kultur/fritid. At det på de to feltene videregående skole og kultur/ fritid er meget stor interaksjon begge veier (ikke bare inn til Lillehammer) er også interessant. Dette er en type interaksjon som involverer ungdom i stor grad. Med tanke på et litt lengre tidsperspektiv er dette funnet verdt å ta med seg. De tre kommunene og identifikasjon. En eventuell ny interkommunal identitet må konkurrere med eksisterende grende-/bygde- /kommuneidentiteter i de tre kommunene. En interessant faktor i denne sammenhengen er om det finnes noen fyrtårn i regionen som kan få innbyggerne til å tenke sin identitet knyttet til Lillehammerregionen. For arbeidsgruppa ser det ut som regionen sliter med dette. Regionen har ikke noe fotball-lag i eliteserien, ikke noen historisk hendelse eller bygning som naturlig knytter oss sammen, eller noen kulturpersonlighet som kan knytte oss sammen (Undset var Lillehamring, Bjørnson var gausdøl). OL94 var muligens et slikt fyrtårn. Hvis det er riktig at vi mangler slike fyrtårn, blir det viktig å understreke - som Frisvoll/Almås påpeker - identifikasjonsfyrtårnene og identitet kan dyrkes fram. Høgskolen i Lillehammer og Vinterdestinasjon Lillehammer er sannsynligvis to prosjekter som egner seg for å dyrkes fram som fyrtårn. Det fysiske grunnlaget (hvor de ligger og hva de omfatter) gjør at begge tilhører regionen og ikke bare den ene kommunen. Begge gir også store ringvirkninger, både i forhold til arbeidsplasser/regionalt næringsliv og på tilbudssiden (utdanning/kultur/fritid). Ved å bevisst satse og markedsføre disse to som regionale, og dermed framstå som fyrtårn, bør de kunne gi et bidrag til å utvikle en ny interkommunal identitet. De tre kommunene og institusjonalisering. Institusjonalisering handler, som tidligere beskrevet, om prosesser som får en geografisk enhet til å framstå til å framstå som noe naturlig, i denne sammenhengen for eksempel en ny kommune. Gitt at målet er å bygge en felles kommuneidentitet med tanke på en ny kommune, blir det et viktig arbeid framover å arbeide med prosesser som får Lillehammer, Gausdal og Øyer til å framstå som noe naturlig, noe som de fleste er enige om at eksisterer, innenfor grensene til de tre gamle kommunene. En slik forestilling om regionens (den nye kommunens) grenser må altså etableres hos befolkningen. Symboler og begrep skal kunne skille det geografiske området (Øyer, Gausdal og Lillehammer) fra andre regioner. Det å gi den eventuelle nye kommunen et navn og et nytt kommunevåpen, er gode eksempler på slik symbolbruk. I tillegg blir det viktig å få befolkningen til å tenke på den nye kommunen som en viktig enhet, som ikke truer eksisterende underidentiteter som musdøl, ålværing, vestring, fåberging osv. 6

I denne prosessen blir det framover viktig å kommunisere at de allerede eksisterende underidentitetene ikke på noen måte vil være noe mer truet enn de allerede er i de eksisterende kommunene. Spørsmålet om mulighetene for politisk innflytelse fra utkantene i den nye kommunen vil bli behandlet i utredning nr. 15 Lokaldemokrati og politisk organisering.. Særegne faktorer i regionen. Den store utfordringen, sett fra perspektivet utvikling av en ny kommuneidentitet, ligger innenfor disse tre nevnte feltene. Likevel er det enkelte særskilte forhold som sannsynligvis kan ha betydning for dannelsen av en ny interkommunal identitet i regionen. Spørsmålet om identitet som en funksjon av fødested og bosted innenfor regionen er behandlet i Asplan Viak sitt arbeidsnotat om fødsels- og flyttedata for de tre kommunene. Analysen tar utgangspunkt i fødested og flyttehistorie pr 2003 for fem årskull i 35- årsalderen (f. 1966-70) som da bodde i hhv Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Et av funnene i undersøkelsen er at en betydelig del av de som bor i disse kommunene i dag er født i en av de to andre kommunene. Blant 35-årige kvinner bosatt i Øyer er flere født i Gausdal og Lillehammer enn i Øyer selv. Tar vi også med de som har bodd en periode i en av nabokommunene, utgjør disse en større andel av kvinnene i både Øyer og Gausdal enn de som bor i kommunen de er født i. (Tabeller og nærmere beskrivelser av bakgrunnsdata finnes i notatet. Asplan Viak sitt notat dekker bare et lite utvalg av innbyggerne i kommunene. Likevel kan det være interessant i forhold til identiteter. I den grad det kan være snakk om at større deler av befolkningen har tilhørighet til flere av kommunene, kan det tenkes at en felles interkommunal identitet kan være lettere å bygge opp. Ut fra Frisvoll/Almås sin rapport er det, utover det som allerede er nevnt, to faktorer som vanskeliggjør kommunesammenslåinger. Mangel på vellykket interkommunalt samarbeid. Dette bør ikke være noe problem. Her har de tre kommunene en del suksesshistorier å vise fram. Renovasjonsselskapet GLØR framstår i folks bevissthet som meget vellykket. Det samme gjør antakeligvis også IKOMM, i hvert fall blant de tre kommunenes ansatte. I tillegg har vi det felles landbrukskontoret for Lillehammer, Gausdal og Øyer. Det som kanskje kan vise seg å bidra negativt i denne sammenhengen, er den kampen som gikk forut for den siste samlokaliseringen av lønns-/personalfunksjonen i de tre kommunene. I media framsto denne prosessen som uklar med tanke på hva som egentlig var det viktigste ved prosessen; gevinsten eller stedene for lokalisering. Bygdelister. Til dette punktet er det bare å konstatere at både Lillehammer og Gausdal i øyeblikket har bygdelister. Øyer har de siste åtte årene hatt ei bygdeliste med tre mandater, men ved høstens valg stilte de ikke liste. Utover Frisvoll/Almås sine punkter er det nok et punkt som bør tas med i ei slik oppsummering, men da i form av et mer åpnet spørsmål: Gjennom vegutbyggingen de neste årene (Gausdalsarmen og tunnel gjennom Skardsmoen) blir reisetida innad i regionen enda kortere. Blir dette et positivt bidrag til at innbyggerne i regionen etter hvert begynner å se på regionen som en helhet? Til slutt en generell oppsummering fra Frisvoll/Almås om forholdet lokal identitet/ny identitet: Der patriotismen fra før sto sterkt, maktet ikke en ny interkommunal identitet å konkurrere med de eksisterende identitetene, til tross for stor grad av interaksjon, særlig når det gjelder på arbeidsmarkedet. 7

Etterord Antakeligvis er det beste rådet denne arbeidsgruppa kan gi å skynde seg langsomt. Hvis en ønsker én kommune av de tre eksisterende kommunene, må en bevisst arbeide med det over tid. Da må en satse på ungdommen. Og det må legges stein på stein. Litteratur Beck, Ulrich (1997): Risiko og frihet. Bergen: Fagbokforlaget. Fossåsskaret, Erik (1992): Det universelle i det lokale om identitetsbegrepet i regionalt perspektiv. I Duelund, Peter (red): Kulturens spændetrøye. København: Akademisk forlag. Frisvoll, Svein/Almås, Reidar (2004): Kommunestruktur mellom fornuft og følelser. Norsk senter for bygdeforskning Heggen, Kåre (1994): Ungdom, identitet, kvalifisering. En studie i framtidsorientering i lokal kontekst. Dr.polit. avhandling, Universitetet i Trondheim/AVH. Hoëm, Anton (1978): Sosialisering. En teoretisk og empirisk modellutvikling. Oslo: Universitetsforlaget. Hompland, Andreas (1984): Urbaniseringsprosessen; bygdebyen og det nye Norges ansikt. Arbeidsnotat nr.9/84. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Nausdalslid, Jon (1991): Bygdesamfunnet i norsk politikk : Fra makt til avmakt. I Almås, Reidar (red) Åtte perspektiver på bygdeutvikling. Oslo: Norsk landbruksvitenskaplig forskning - publikasjon s. 91 118 Sunde, Henning (2007): Grad av felles identitet mellom befolkningen i Lillehammer, Gausdal og Øyer, belyst ved fødsels- og flyttedata. Asplan Viak Villa, Mariann (2002): Materialistisk ungdom? Verdiorienteringar hos by- og bygdeungdom. I Tidsskrift for ungdomsforskning nr. 2, 2002. Wiborg, Agnete(2001): Utdannelse, mobilitet og identitet. Studenter fra distriktene i høyere utdanning. I Heggen, Kåre, Myklebust,Jon Olav og Øia,Tormod (2001): Ungdom i spenninga mellom det lokale og det globale. Oslo: Det Norske Samlaget. 8