SAKSFRAMSTILLING FORSLAG TIL HØRINGSUTTALELSE FRA REGIONRÅDET I GJØVIKREGIONEN :

Vedlegg Sak 16/13 HØRING - DELPLANER SYKEHUSET INNLANDET HF SAKSFRAMSTILLING FORSLAG TIL HØRINGSUTTALELSE FRA REGIONRÅDET I GJØVIKREGIONEN : SYKEHUSET INNLANDET HF UTVIKLINGSPLAN DELPLANER: DESENTRALISERTE TJENESTER, HABILITERING OG REHABILITERING, PREHOSPITALE TJENESTER, PSYKISK HELSEVERN. Utredning: 1. Høringsbrev av 25.04.13 med tilhørende høringsdokument Sykehuset Innlandet HF. Utviklingsplan delplaner: Desentraliserte tjenester, Habilitering og rehabilitering, Prehospitale tjenester, Psykisk helsevern med vedlegg fra Sykehus Innlandet HF 2. Vedtak i Gjøvik kommunestyre sak 55/12 er vedlagt. Bakgrunn: Styret i Sykehuset Innlandet vedtok 22. juni 2012 styresak 054-2012 Strategisk fokus 2025. Styret besluttet å utrede ett somatisk akuttsykehus i Mjøsregionen lokalisert nær fylkesgrensen mellom Hedmark og Oppland på øst- eller vestsiden av Mjøsbrua. Styret for Sykehuset Innlandet behandlet 5. september 2012 styresak nr 060-2012 Helhetlige utviklingsplaner for Sykehuset Innlandet utarbeidelse av gjenstående planer. Et enstemmig styre vedtok å gå videre med arbeidet i tråd med administrerende direktørs anbefalinger. Styret vedtok et opplegg for utviklingsplaner for de deler av virksomheten som ikke var omfattet av styresak 054-2012 Strategisk fokus 2025. Arbeidet omfatter utviklingsplaner for: Det desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenestetilbudet Habilitering og rehabilitering Prehospitale tjenester Psykisk helsevern og rus Det er disse utviklingsplanene/delplanene som nå er sendt ut på høring. Delplanene er søkt utarbeidet som kortfattede og poengterte planer for å få fram den strategiske retningen, og samhandlingsreformen og virkningen av denne har vært en viktig premiss for arbeidet. Strategisk fokus 2025 vil sammen med utviklingsplanene for disse fire tjenestetilbudene danne grunnlaget for å ferdigstille den virksomhetsmessige utviklingsplanen for Sykehuset Innlandet. Den helhetlige utviklingsplanen vil bestå av to delplaner: 1. En virksomhetsmessig utviklingsplan 2. En bygningsmessig utviklingsplan 1

Den bygningsmessige utviklingsplanen vil bygge på den virsomhetsmessige utviklingsplanen. Figurene nedenfor viser den videre gangen i sykehusplanleggingen: Figur 1: Faser og beslutningspunkter i tidligfasen (Veileder IS-1369, Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter) Figur 2: Prinsippmodell for sammenhengen mellom overordnede plandokumenter og tidligfasen (Veileder IS-1369, Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter) I høringsdokumentet er det redegjort for hva som ligger i de fire delplanene, og vi gjentar ikke disse her. Vurdering: Regionrådet i Gjøvikregionen blir bedt om å ta stilling til en høringsuttalelse som er utarbeidet i nært samråd med kommunenes helse- og omsorgsgruppe, men før kommunestyrebehandling i den enkelte kommune ordførerne har likevel ønsket å få lagt fram et forslag til en regional uttale på regionrådets siste møte før ferien. En del av de momentene som ble vektlagt i kommunenes høringssuttale til Strategisk fokus 2025, her eksemplifisert i vedlegg 2 fra kommunestyresak 55/12 fra Gjøvik, er fortsatt gyldige og bør gjentas og/eller henvises til i forbindelse med høringsuttalelsen til foreliggende 2

delplaner. Dette gjelder bl.a.forutsetningen om en grundig samfunnsanalyse og konsekvensutredninger. Etter at de nødvendige utredninger er gjort, forventes det at saken legges ut til ny høring, før endelig beslutning fattes. Nedenfor følger noen korte vurderinger knyttet til hver enkelt av de fire delplanene: Delplan: Det desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenestetilbudet. I utviklingsplanen for de desentraliserte tjenestene legges det opp til en kombinasjon av lokalmedisinske sentra og lokalsykehus. Økt samhandling mellom kommuner og sykehus vil bidra til tettere integrasjon og arbeidsfordeling, og det forventes at flere samlokaliserte tilbud også vil endre behovene i de desentraliserte tjenestene i fremtiden. Hovedtanken i Helse Sør-Øst og for Sykehuset Innlandet er å sentralisere det man må og desentralisere det som kan. Faglig og teknologisk utvikling med mer avansert utstyr fordrer en samling til færre lokasjoner fordi det vil bli for ressurskrevende å opprettholde aktiviteten på mange steder. Hovedsykehuset slik det er definert i Strategisk fokus 2025 vil fungere som base og har det overordnede faglige ansvaret for Sykehuset Innlandet. Tanken bak denne samlingen av fagkompetanse har blant annet sammenheng med at det i fremtiden vil bli krevende å opprettholde tilstrekkelig kompetanse i vaktlinje i alle lokalsykehusene. En samling av fagkompetanse vil også styrke mulighetene for å drive flere desentraliserte tilbud gjennom en felles samlet samhandlingsenhet knyttet til hovedsykehuset Vi viser her også til at styret i SI Innlandet under sin behandling av «Strategisk fokus 2025» - forutsatte at «styret i en senere fase (skal) ta stilling til hvorvidt noe av det planlagte pasienttilbudet ved sykehusene rundt Mjøsa skal opprettholdes (Gjøvik, Lillehammer, Elverum, Hamar).» Det foreliggende planutkast inneholder ingen slik vurdering. Både SI Tynset, SI Kongsvinger foreslås fortsatt å inneha lokalsykehusfunksjoner med akuttfunksjoner. Etter vår oppfatning vil dette medføre at en etablert skjevhet videreføres både ressursmessig, funksjonelt og i forhold til de tilbud som gis i øvrige sammenlignbare deler av sykehusets opptaksområder. Konsekvensene av denne mangelen på evne- eller vilje til å gjøre noe med denne skjevfordelingen, kan bidra til bortfall av politisk støtte til etablering av storsykehus. Planforslaget er heller ikke særlig tydelig på hvilke tilbud og hvilke ressurser som konkret vil bli kanalisert til de lokalmedisinske sentra. Regionrådet i Gjøvikregionen viser til tidligere høringsuttalelser fra kommunene i regionen og at det i de hviler mange forutsetninger knyttet til resultatene av denne analysen, inkludert måten tjenesten rigges på. Det er svært viktig å foreta grundige vurderinger av det tjenestetilbudet som skal utføres desentralt ved LMSer, herunder også vurdere om en skal opprette flere slike og ikke minst gjøre en grundig vurdering av hvilke tjenesteomfang som i denne sammenhengen med fordel kan plasseres ved nåværende lokalsykehus (Lillehammer og Gjøvik) dersom en skulle ende opp med et hovedsykehus. Med de krevende økonomiske framtidsutsikter sykehuset står overfor, skaper dette ekstra stor usikkerhet i realiseringen av de opptrukne målsettinger. 3

Delplan: Habilitering og rehabilitering Habiliterings- og rehabiliteringstjenestene tilknyttet Sykehus Innlandet HF er en meget omfattende og geografisk spredt tjeneste i dag. Prosjektgruppen som har arbeidet med utkastet, har bestått av ledere fra ulike avdelinger i Sykehuset Innlandet HF, brukerråd, divisjonstillitsvalgte og divisjonsverneombud. Kommunene har ikke vært representert i gruppen. Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen gir kommunene en ny rolle med utvidet ansvar for forebygging, diagnostikk, behandling og habilitering/rehabilitering. Det er utarbeidet et forpliktende avtalesystem mellom kommuner og helseforetak. Strategisk fokus 2025 ligger til grunn for arbeidet i prosjektgruppen, med vedtak om utviklingsretning mot ett somatisk akuttsykehus i Mjøsområdet. Det nevnes at spesialisthelsetjenesten i sterkere grad skal fokusere på utredning og kartlegging samt igangsetting av svært intensive og komplekse tilbud. Kommunene skal i sterkere grad følge opp dette tilbudet. Det er utformet tre relevante scenarioer for organisering av habiliterings- og rehabiliteringstjenestene. 1. Alle enheter i Divisjon Habilitering og Rehabilitering samles og lokaliseres i det nye akuttsykehuset. 2. Delt løsning for alle enheter i divisjonen a. I akuttsykehuset: Senger og komplekse situasjoner med stort behov for andre spesialiteter i nærheten (områdefunksjoner). b. Desentralisert: Eksempelvis ambulante tjenester, polikliniske tjenester, dagaktivitet (lokalsykehusfunksjoner) 3. Videreført lokalisering som i dag: Alle enheter lokalisert utenfor akuttsykehuset. Det argumenteres grundig for alle tre modellene ut fra personell og kompetanse, bygningsmessige forhold og økonomi. Alternativ 1. Alle enheter samles, vil kunne gjøre små og sårbare fagmiljøer større og mer robuste, noe som er viktig for å opprettholde fagfeltets egenart og virksomhet. Det antas å være positivt i forhold til rekruttering, og muligheter for spesialisering vil øke med større fagmiljøer. Krav til kompetanse, rekruttering, spesialisering og samarbeid kan synes godt ivaretatt ved at hele divisjon Habilitering-/Rehabilitering samler sine tjenester i hovedsykehuset. Alternativ 2 Delt løsning, vil gi fragmenterte tjenester og vil gi mindre mulighet til å ivareta komplekse og sammensatte problemstillinger. Det kan bli utfordrende å samarbeide med 4

øvrige interne enheter, og et mer oppstykket pasientforløp. Det nevnes at rekruttering av og å beholde kompetent personell kan bli utfordrende i små oppstykkete enheter. Alternativ 3 Alle enheter utenfor storsykehuset kan bidra til at tjenestene utad blir mer tydelig som eget fagfelt, men dette forutsetter et økonomiske handlingsrom, som vil kunne prioritere drift og utvikling av de små enhetene på en tidsriktig og robust måte. For alternativ 2 og 3 ser man en fare for at kostnadene til storsykehuset blir så store at de små enhetene vil bli tilført for lite ressurser til vedlikehold og utstyr. I den sammenheng bør en vurdere samarbeidsløsninger med private og ideelle aktører. Vi synes det er vanskelig å konkludere mht til hvilket alternativ som skal velges og vil her påpeke at hovedutfordringen for kommunene blir å yte nødvendige tjenester, tilstrekkelige tjenester, og tjenester med den fagkompetansen som behøves. Dette vil kreve at div.habilitering/rehabilitering klarer å imøtekomme kommunenes behov for samarbeid og kompetanseheving i forhold til utvidet oppgaveansvar. Uavhengig av alternativ organisering blir det viktig å opprettholde, videreføre og styrke samarbeidet, samt bistand / veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Grenseoppganger mellom nivåene må tydeliggjøres for at kommunene ikke skal få oppgaver utover det vi er rustet til å ta. Ingen, og aller minst bruker, er tjent med at diskusjoner rundt uklarheter tas når uenighet oppstår på individnivå. Delplan: Prehospitale tjenester De prehospitale tjenesten i Sykehuset Innlandet består av Pasientreiser, AMK-sentralen og ambulansetjenesten. Planen har som forutsetning at det etableres et felles sykehus for Mjøsområdet. Vi slutter oss til utviklingstrekkene og utfordringsbildet som beskrives i delplanen. Vi mener imidlertid at planen for de prehospitale tjenestene burde vært grundigere utredet, bl a etterlyses vurderinger på hvordan krav om nasjonal responstid vil kunne påvirke disse tjenestene. Når det gjelder forslag til tiltak og utvikling for tjenestene i tidshorisonten fram til 2025 har vi følgende kommentarer / innspill: 1. Luftambulanse Vi støtter alternativet hvor en vil etablere en base for luftambulanse ved det nye hovedsykehuset. Dette vil bli et løft og en kvalitetsforbedring ift utrykningstiden ved akutte hendelser. Spesielt i områdene som ligger lengst unna hovedsykehuset som f.eks Nord-Torpa i Nordre Land, eller Kolbu I Østre Toten vil dette gi en styrket beredskap. 5 2. Pasientreiser Sett fra et brukerperspektiv er vi enige i at det vil være en kvalitetsforbedring og en mer ressurseffektiv tjeneste dersom en får redusert interntransport mellom sykehusene. Videre vil både kommunene som rekvirent og brukerne tjene på kvalitetsforbedringer som gir raskere svar på henvendelser, større forutsigbarhet og kortere ventetid for transport gjennom bedre samordning og brukervennlighet

3. Samarbeid / dialog legevakt - ambulanse En viktig forutsetning for god samhandling er at rammene bl.a rundt lokalisering av både legevakt, mottagelse og ambulansepersonell ivaretar god pasientflyt og sikrer god kvalitet på tjenestene. Vi vil påpeke at dagens lokalisering og de fysiske rammene rundt Legevakta på Gjøvik, mottakelsen og ambulanseinngangen har lite hensiktsmessige arealløsninger. Forøvrig støtter vi tiltak innenfor IKT området som vil bedre kommunikasjonen rundt diagnostikk og behandling i verdikjeden legevakt ambulanse mottagelse. Mange av innleggelsene i sykehus skjer fra legevaktslege. Det er derfor viktig med tiltak som kan styrke samarbeidet, samhandlingen og kompetansebyggingen. 4. Kompetanse. Vi vil påpeke at tiltakene beskrevet i kap 1.1.3 om kompetanseutvikling får fokus. Vi slutter oss til forslaget om at sykehuset i større grad bør ta initiativ til å koordinere / samordne akuttmedisinske kurs for ulike legespesialiteter som er aktuelle i den akuttmedisinske kjeden, inkl tilbud for legevaktsleger / allmennleger. Gjennom samarbeid i kriseøvelser og ser en også at forslaget om styrking og profesjonalisering av skadestedslederrollen er viktig. 5. Akuttmedisinsk beredskap i de store befolkningssentrene Vi forutsetter at denne beredskapen foreslås oppretthold som i dag 6. Ambulansetjenesten Utviklingen som beskrives mht økt differensiering, kompetanseheving og spesialisering av tilbudet støttes. Delplan: Psykisk helsevern og rus Delplan for DPH (Divisjon psykisk helse) er del av helhetlig utviklingsplan for SI (Sykehuset Innlandet) og er utarbeidet i tråd med styrets vedtak 054-2012 Strategisk fokus 2025. Planen skal skissere hva som hhv bør sentraliseres og desentraliseres. Forutsetninger: Ressursfordeling 60/40 i DPS`favør innen 2016. Ressursfordeling barn / voksen 20/80 innen 2014. Oppgaver som legges til DPS : 6

Akutt og krisetjenester i form av døgn- og dagtilbud, poliklinisk tilbud og tilbud om hjemmebehandling. Åpningstid til kl 21.30 på hverdager. Lukket akutt skal være sentralsykehusfunksjon. Sentralsykehusfunksjoner vurderes lagt til og samlokalisert med Somatisk akuttsykehus i Mjøsregionen (Biri/Moelv). Det betyr nedleggelse av Reinsvoll- og Sanderud sykehus i 2025. Det argumenteres for at faglige vurderinger og sentrale føringer peker på fordeler ved samlokalisering av tilbud i sentralsykehus. Vi vil imidlertid påpeke at dette området er sammensatt og uoversiktlig, preget av statlige føringer med vektlegging av DPS-utviklingen, stadige behov for budsjettkutt, samhandlingsreform og strukturdebatten om somatiske sykehus.. Videre vil vi mene å påpeke en inkonsekvens i at en plangrunnlaget ikke i samme grad har vektlagt samlokalisering av DPS / somatiske sykehus. Å satse tungt på flytting av enheter (familieenheten på Hov til SIR, spiseforstyrrelser, alderspsykiatri, bipolare lidelser ) nå, synes som kortsiktige løsninger (10-års perspektiv) der vi ser en fare for å rive ned fagmiljøer samtidig som en investerer mye i oppgradering av bygg for å tilpasse endringer. Vi undrer oss over prosesser som gjennomføres i 2013 og 2014 dersom det er slik at SIR og SIA skal legges ned i 2025. Videre synes det ikke å ha blitt gjort vurdereringer ift konsekvensene av at dagens 700 sengeplasser i fremtiden skal reduseres til 400. Dersom samlokalisering psyk/somatikk er av mindre betydning for enkelte grupper langtids- /sikkerhetspasienter, vil vi på det sterkeste anbefale opprettholdelsen av SIR. Flotte arealer utomhus med muligheter for aktivisering og armslag øker muligheter for mestring, mening og aktive liv. Samling av fagmiljøer for robuste tjenester med god rekrutteringsmulighet er et argument, men ikke all samlokalisering gir nødvendigvis økt verdi for bruker/pasient; for eksempel sikkerhetspasienter med spesielle behov og utfordringer. Vi forventer at planer for rus/psykisk helse utarbeides raskt. Hva betyr «satt på vent» (tidsperspektiv)? Dette er pasientgrupper som ofte faller mellom to stoler. Kommunene må delta i dette planarbeidet. Samhandlingsreformens intensjon er bla overføring av oppgaver til kommunen. Psykiatriske sykehus har vært (og er fortsatt til en viss grad) små samfunn som ivaretar behov lang utover pleie og behandling. Kommunene viderefører påbegynt behandling, gir tilbud om bolig med /uten fast bemanning. Det er bygget opp mye kompetanse, men gode tjenester i kommunen handler om mye mer enn behandling: Brukerne skal bo, leve sine liv, ha tilbud om arbeid og meningsfull fritid og bygge nettverk. Det er i kommunen folk bor. Reell samhandling med kommunen om innfasing av ansvars- og kompetanseavklaring må bli tydeligere. I statusrapporter og utviklingsplaner, med mål om å trygge kapasitetsbehov og satsingsområder, må kommunene inviteres inn å beskrive tilsvarende sine områder. Dette gjelder særlig innenfor grenseoppgangene mellom de distriktspsykiatriske sentrene. Samhandling med kommunene og kommunenes helsetjenester må styrkes. Det må sikres en omforent forståelse av ansvarsfordelingen. 7

DPSene må bygges raskt ut i tråd med intensjonene og fungere deretter; dvs må inneha høyere kompetanse enn i kommunene generelt slik at kommunene opplever reell bistand / backup. Dette må inkludere ambulante tjenester. Kommunene har store forventninger til de ambulante teamene og vi mener at dette tiltaket vil være en forutsetning for å lykkes. Det er avgjørende å ta med seg den gode dialogen inn i den nye organisasjonen. 8

Forslag til vedtak Regionrådet i Gjøvikregionen viser til at premissene for delplanene bygger på forutsetningen om et hovedsykehus. Regionrådet i Gjøvikregionen mener mandatet for samfunnsanalysen med konsekvensutdredninger også må omfatte delplanene og legges til grunn for planleggingen av det samlede sykehustilbudet i Innlandet. Regionrådet i Gjøvikregionen forutsetter ferdigstillelse av samfunnsanalysen med konsekvensutdredninger før planleggingen går inn i tidligfasen, herunder at Sykehus Innlandet må utrede, sammen med vertskapskommunene for dagens institusjoner i SI, hvilket innhold disse skal fylles med dersom en ønsker å etablere et hovedsykehus. Gitt at strategisk fokus ligger fast etter denne runden, har en følgende kommentarer til delplanene: 1. Regionrådet i Gjøvikregionen forutsetter at det forut for- eller parallelt med etablering av et evt. nytt hovedsykehus sikres nødvendig og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i den desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten, slik at forsvarligheten i det totale helsetilbudet ivaretas. Sikring av tilstrekkelig lokal medisinsk kapasitet og kompetanse på Lillehammer og Gjøvik er i så måte avgjørende. 2 Regionrådet i Gjøvikregionen slutter seg til videre utbygging/utvikling av de lokalmedisinske sentra på Otta, Fagernes og eventuelt Hadeland. 3 Regionrådet i Gjøvikregionen forutsetter at Hedmark gir et tilsvarende tilbud til sine innbyggere som i Oppland ved at Tynset og Kongsvinger sykehus legges ned og erstattes av lokalmedisinske sentra. 4 Regionrådet i Gjøvikregionen forutsetter at framdriften i etableringen av mer spesialiserte og sentraliserte tilbud innen habilitering/rehabilitering hele tiden avstemmes mot mulighetene (bl.a. økonomisk, personalmessig og bygningsmessig) for sikring av nødvendig og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i den desentraliserte spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. 5 Regionrådet i Gjøvikregionen ser høringsdokumentets omtale av prehospitale tjenester som positivt for å muliggjøre økt pasientsikkerhet. Regionrådet forutsetter at den akuttmedisinsk beredskapen opprettholdes minst på dagens nivå og støtter etablering av en base for luftambulanse. 6 Regionrådet i Gjøvikregionen mener at det i dagens situasjon er uklokt å satse tungt på å flytte enheter og løse opp fagenheter innen psykiatri og dersom samlokalisering psykiatri/somatikk er av mindre betydning for enkelte grupper langtids- /sikkerhetspasienter. Vi vil derfor strekt anbefale å oppretthiolde SI Reinsvoll. 9

Gjøvik 13.juni 2013 Tore J Killi Vedlegg Kommunestyret i Gjøvik 26.04.12 SAK 55/12 SYKEHUSET INNLANDET HF: STRATEGISK FOKUS 2025 - HØRINGSUTTALELSE Vedtak: Til høringsrundet på Strategisk fokus 2025 for Sykehus Innlandet vil kommunestyret uttale: Gjøvik kommunestyre ønsker utredning av ett hovedsykehus for Innlandet. Scenario 3A er, under visse forutsetninger, det alternativet som best ivaretar framtidige behov for spesialisttjenester, økt kompetanse, høy kvalitet og rekruttering av fagpersonell. Det nye hovedsykehuset bør ligge nær Mjøsbrua, og vi mener Biri er det beste området for en slik etablering. I dette høringsnotatet gjør Gjøvik kommunestyre rede for de betingelser og forutsetninger som må utredes nærmere til et beslutningsgrunnlag: Det må skaffes til veie grundig kunnskap om effektene på samfunnsutvikling, bosetting, arbeidsmarked og infrastruktur positive som negative Nødvendige forutsetninger må utredes. Vi peker på blant annet tilstrekkelig beredskap i prehospitale tjenester og bil- og luftambulanser. Krav til utviklingen av lokalmedisinske sentra må utredes, blant annet i tråd med samhandlingsreformen. Etter at de nødvendige utredninger er gjort, forventer Gjøvik kommunestyre at saken legges ut til ny høring, før endelig beslutning fattes 10