Vårjevndøgn 12:00

Vårjevndøgn 15:00

Vårjevndøgn 18:00

20.mai 12:00

20.mai 15:00

20.mai 18:00

20.mai 20:00

Sommersolverv 18:00

Sommersolverv 20:00

Vintersolverv 12:00

Bergenhus gnr. 166 del av bnr. 22, 202, 203 og 241 m.fl. Risiko- og Sårbarhetsanalyse 19.02.2010 F:\Prosjekt\ BBE\Skriv\ROS\Risiko- og sårbarhetsanalyse.docx

Bergenhus gnr. 166 del av bnr. 22, 202, 203 og 241 m.fl. Innhold Forord... 2 Rapport... 3 Lokalisering og topografi... 4 Metodebeskrivelse... 7 Registrering... 9 Aktuell risiko og sårbarhet... 13 Sammendrag... 22 Forord I forbindelse med regulering av i Bergenhus bydel Bergen kommune er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse. Analysen skal vurdere potensiell risiko- og sårbarhet ved foreslått arealbruk. I analysearbeidet er det brukt tidligere registreringer og befaring i planlagt utbyggingsområde. Der det er vurdert at det foreligger potensiell fare for planlagt utbygging/arealbruk er det foreslått skadebegrensende og risikoreduserende tiltak. 2

Bergenhus gnr. 166 del av bnr. 22, 202, 203 og 241 m.fl. Rapport Prosjekt: 200607800 Rapportdato:19.02.2010 Tittel: Risiko og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Bergenhus, gnr. 166, del av b.nr. 22, 202, 203 og 241 m.fl. Fylke: Hordaland Sted: Bergenhus bydel Sammendrag: Kommune: Bergen Etter gjennomført risiko og sårbarhetsanalyse er området vurdert som sårbart for følgende temaer. Radon som akkumuleres i bygninger kan ved langvarig eksponering føre til lungekreft og helseplager. Sannsynligheten for at menneskers liv og helse blir påvirket av radon er vurdert til mindre sannsynlig, men med kritiske konsekvenser. Det blir derfor anbefalt at alle ny boenheter og bygg for varig opphold får radonsperre eller lignende mot grunnen som del av konstruksjonen. Dette vil redusere radonnivået til et minimum. Trafikkulykker på omkringliggende vegnett, der kjøretøy kolliderer eller ulykker der fotgjengere blir påkjørt blir vurdert som sannsynlig (en hendelse per 5-10 år) med utfallet alvorlig for menneskers liv og helse og en viss fare for økonomiske/materielle verdier. Det vil med økt trafikk og bosetting i området være en potensiell fare for ulykker langs veinettet. Det blir derfor anbefalt at fartsgrensene blir dimensjonert og tilpasset veier og trafikkmengde. Lavere fart gir mindre sannsynlighet for ulykker og konsekvensen av ulykkene blir mindre. Opprydding i parkeringssituasjonen i området vil virke positivt for trafikksikkerheten. Beredskap Gatenettet og adkomstveger til planområdet har gjennomgående dårlig standard. Dette kan føre til fremkommelighetsproblemer for brannvesenets utrykningskjøretøy. Sannsynligheten for dette er vurdert til mindre sannsynlig med konsekvensene kritisk for menneskers liv og helse og alvorlig for økonomi/materielle verdier. Redusering av kantparkering og godt vintervedlikehold på vegnettet vil redusere sannsynligheten for fremkommelighetsproblemer for utrykningskjøretøy. Endringer og utbygging av arealene kan føre til uforutsette hendelser som ikke har blitt fanget opp i denne analysen. Det bør derfor under utbygging utføres løpende risikovurdering av området og planlagt arealbruk. Oppdragsgiver: Bergen kommunale bygg KF Utarbeidet av: Ola Klyve Dalland 3

Bergenhus gnr. 166 del av bnr. 22, 202, 203 og 241 m.fl. Lokalisering og topografi Planområdet for er ca. 15 dekar, ligger i Bergenhus bydel og lokalisert i fjellsiden opp mot Fløyen. I nord grenser området mot Fløibanens trase. Planforslaget tilrettelegger for barnehage, inntil 21 nye boenheter og inkluderer to eksisterende boliger, infrastruktur og grøntområder. Nye boliger vil bygges i den nordlige delen av planområdet. Planområdet er todelt med en del for boliger og en del for offentlig barnehage. Henholdsvis område A og B. Område A Området er skrånende mot vest og grenser til byfjellene i nord-øst. I sør-vest ligger en mindre forhøyning i terrenget på kote 157, langs. I nord grenser området til Fløibanetraseen, området er godt synlig fra Fløibanen. Område B Området er skrånende mot nord-øst. Den østlige delen av tomten består av et mindre dalsøkk. Fra søkket går en rygg opp mot et platå. Fra platået er det utsikt over store deler av Bergen sentrum. 4

Bergenhus gnr. 166 del av bnr. 22, 202, 203 og 241 m.fl. Område A Område B Skråfoto med planområdet inntegnet. Planområdet på ligger på et hyllesystem i fjellsiden opp mot Fløyen. Området er del av den større landskapsformen Bergensdalen der området er del av den nordøstlige avgrensingen av landskapsrommet. Utbyggingsområdet har en vekslende topografi fra flatere områder til brattere skråninger. Planområdet danner en nordvestlig avgrensing av hyllesystemet på Skansemyren. Temakart som viser høydefordelingen i planområdet. 5

Bergenhus gnr. 166 del av bnr. 22, 202, 203 og 241 m.fl. Utsnitt av planforslaget 6

Bergenhus gnr. 166 del av bnr. 22, 202, 203 og 241 m.fl. Metodebeskrivelse Risiko kan defineres som sannsynlighet kombinert med konsekvens. Risiko knyttes til uønskede hendelser. Der det blir vurdert at det foreligger en viss risiko er det ikke alltid mulig å fastslå verken konsekvens eller sannsynlighet for at en hendelse inntreffer. Det blir derfor gjort en vurdering av forholdene i planområdet der en benytter tidligere registreringer og befaring i planområdet. I risiko- og sårbarhetsanalysen er følgende definisjoner brukt om konsekvens og sannsynlighet. Konsekvens Menneskers liv og helse Miljø Materielle verdier / økonomi Katastrofalt Kritisk Alvorlig En viss fare Ufarlig Mer enn 1 død, eller flere enn 10 alvorlig skadde/sjuke Inntil 1 død, eller fare for inntil 10 alvorlig skadede personer. Alvorlig personskade på en eller flere personer. Mindre skader som treng medisinsk behandling. Ingen eller små personskader. Definisjon av konsekvens Varig skade på miljø Omfattende og langvarige miljøskader som krever større tiltak. Moderate skader på miljø, eller skader som krever mindre tiltak. Mindre skader på miljø, men som naturen selv utbedrer på kort tid. Ingen eller ubetydelig skade på miljø. Skader for mer enn kr 50.000.000 Skader mellom kr 5.000.000 50.000.000 Skader mellom kr 500.000 5.000.000 Skader mellom kr 50.000 500.000 Skader for inntil kr 50.000 Sannsynlighet Definisjon Svært sannsynlig En eller flere hendelser per år. Meget sannsynlig En hendelse per 1 5 år Sannsynlig En hendelse pr 5 10 år Mindre sannsynlig En hendelse per 10 100 år Lite sannsynlig Mindre enn en hendelse per 100 år Definisjon av sannsynlighet 7

Bergenhus gnr. 166 del av bnr. 22, 202, 203 og 241 m.fl. Vurdert konsekvens og sannsynlighet av en hendelse blir plassert inn i en matrise, der vekting av de tre kartleggingsområdene menneskers liv og helse, miljø og materielle er gitt. Vektingen blir gitt ved vurdering av de ulike kartleggingsområdene. Dersom registreringen viser at det er nødvendig med avbøtende tiltak blir det foreslått risikoreduserende og/ellet skadebegrensende elementer som kan redusere risikoen slik at denne ligger innenfor et akseptabelt nivå. Sannsynlighet Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Risikomatrise Konsekvens Ufarlig En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Røde felt Gule felt Grønne felt Akseptkriterier Medfører uakseptabel risiko. Risikoreduserende tiltak må gjennomføres. Potensiell risiko. Det må vurderes om det skal gjennomføres risikoreduserende tiltak. Det kan her legges en kost / nytteanalyse til grunn. Akseptabel risiko. Det kan allikevel være nødvendig å gjennomføre risikoreduserende tiltak ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. 8

Bergenhus gnr. 166 del av bnr. 22, 202, 203 og 241 m.fl. Registrering I arbeid med risiko- og sårbarhetsanalysen er det gjennomført en registrering av forholdene i analyseområdet og vurdert om det er problemstillinger som kan ha innvirkning på de tre faktorene menneskers liv og helse, miljø og økonomi. Der det blir funnet at det er temaer som kan utgjøre en potensiell risiko for planlagt utbygging blir det gjennomført en risiko analyse av disse faktorene. Naturbasert risiko og sårbarhet Uønsket hendelse/forhold Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Vurdering Ekstremvær www.met.no Sterk vind x Planområdet ligger på et hyllesystem i fjellsiden og er sørvest vendt. I fylkes ROS for Hordaland blir sannsynligheten for vindstyrke med sterk storm og orkan vurdert som lite sannsynlig til usannsynlig. Store nedbørsmengder x Store nedbørsmengder kan ramme lokalt. Det er ventet en økning i ekstrem nedbør på 10 % frem mot 2050. Siden deler av området er til dels brattlendt kan dette får konsekvenser for planlagt utbygging. Annet Flomfare www.nve.no Flom i elver / bekker Det renner en mindre bekk/grøft gjennom område A. Det renner en mindre bekk/grøft gjennom område B. Vannføring og bekkenes utstrekning tilsier at det ikke foreligger en potensiell risiko for planlagt utbygging. Det må allikevel tas hensyn til disse ved utarbeiding av VA- rammeplan der det blir tatt høyde for fremtidig prognosert økning i ekstremnedbør. Flom i vassdrag/ Det er ikke større vassdrag eller innsjøer i eller i innsjøer Overvannshåndtering tilknytning til planområdet. Området er til dels brattlendt og med en ventet økning i ekstremnedbør vil et utbygd område før til raskere avrenning av overvann fra tak og opparbeidet uteareal. Det er stilt krav i reguleringsbestemmelsene om utarbeiding av VA- rammeplan. Det må i planen bli tatt hensyn til topografien og forventet økning i ekstremnedbør. Historisk flomnivå Ikke registrert Annet Skredfare www.skrednett.no Kvikkleireskred Det er ikke registrert kvikkleire i planområdet. Løsmasseskred x x Området har et tynt dekke med løsmasser. I enkelte bratte skråninger er løsmassedekket delvis erodert bort og fjellblotninger stikker opp. Det er gjennomført noen inngrep i skråninger i tilknytning til turstier og veianlegg. Deler av området er brattlendt. Is og snøskred Store snømengder er sjelden et problem i området. Det er ikke registrert snøskred i området tidligere og det blir ikke vurdert som en potensiell risiko. Fjellskred, steinsprang x x Overliggende område består av en del bratte skråninger. Noen fjellblotninger med oppsprekt fjell. Få synlige spor etter steinsprang og blokkutfall. Historiske hendelser Annet Ikke registrert 9

Bergenhus gnr. 166 del av bnr. 22, 202, 203 og 241 m.fl. Byggegrunn www.ngu.no Setninger Utglidinger Området har et tynt dekke med løsmasser. Det må sikres at planlagt bygg blir plassert på god byggegrunn. Setninger av byggegrunnen blir ikke ansett som en risiko for området Området har et tynt dekke med løsmasser. Det må sikres at planlagte bygg bli plassert på god byggegrunn. Utgliding av byggegrunnen blir ikke ansett som en risiko for området Radon x Eksponering av radon kan føre til lungekreft. Annet Plante og dyreliv www.dirnat.no Planter Dyr Fugler Annet Ingen registreringer i naturbase Ingen registrerte sårbare arter i naturbase Ingen registrerte hekkeområder, rasteområder eller lignende i naturbase Andre uønskede hendelser Skog- og vegetasjonsbrann Jordskjelv Planområdet ligger inntil eksisterende bebyggelse og veganlegg. Det er vegetasjonsbelter langs deler av planområdet. Dette er sammenhengende strukturer, men uten større utbredelse. Skogbrann blir ikke ansett som en større risiko for planområdet. Jordskjelvfaren i Norge er moderat. Det er bare registrert noen få historiske jordskjelv som har gitt skadevikninger på bygninger og infrastruktur. Virksomhetsbasert risiko og sårbarhet Uønsket hendelse/ forhold Brann/eksplosjon Brannfare Eksplosjonsfare Annet Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Vurdering Formålet i reguleringsplanen er boligformål og barnehage. Bygninger må oppføres etter gjeldende regler i hht. avstand, bygningsmateriale og seksjonering. Det er i reguleringsbestemmelsene hjemlet at det skal utarbeides en VA- rammeplan som tar høyde for slokkevannsuttak. Det er ikke ventet at planlagt arealbruk vil føre til økt risiko i forhold til brannfare. Energitransport Høyspent x Det går høyspentkabler, lavspentkabler og lavspentlinjer gjennom området. Gass Annet Forurensing - vann Drikkevannskilde Det er ikke registrert brønner i nærområdet til planen. Området blir forsynt med offentlig vann fra Svartediket 10

Bergenhus gnr. 166 del av bnr. 22, 202, 203 og 241 m.fl. Badevann, fiskevann, vassdrag o.l. Nedbørsfelt Annet Forurensning grunn www.sft.no Kjemikalieutslipp Annet Forurensing - luft Støv/partikler/røyk Støy Lukt Annet Friluftsliv og tilgjengelighet til sjø Fri ferdsel langs sjø Friluftsliv Formålet i reguleringsplanen er boligformål. Dette vil normalt ikke føre til avrenning av forurenset overvann. Avrenning fra planområdet vil ikke komme i konflikt med nedslagfeltet til Svartediket. Det er ikke registrert forurenset grunn i planområdet eller omkringliggende områder. Det blir ikke drevet eller planlagt næringsvirksomhet eller industri som medfører forurensing av grunnen i planområdet. Det blir ikke drevet eller planlagt næringsvirksomhet eller industri som medfører utslipp av støv, partikler eller røyk i eller rundt planområdet. Støy fra barns lek i barnehagen kan virke sjenerende på noen av de nærmeste naboene til barnehagen. Dette blir ikke ansett som en potensiell risiko eller sårbarhet for området. Området ligger ikke til sjø Det går flere turveier gjennom planområdet(område A). Disse er regulert som turvei og lagt delvis om der de er i konflikt med planlagt byggeområde. Konsekvensene for turstiene er dermed små. I område B blir det drevet friluftsaktiviteter, opphold og lek for barn og unge. Det går også flere stier gjennom området. Ved opparbeiding av bygg for barnehage med tilhørende parkering vil dette området miste en del av sin verdi som område for friluftsliv. Det vil i tilknytning til barnehagen bli opparbeidet uteområde for lek og opphold. -Dette er areal som vil være åpent for allmennheten utenom barnehagens åpningstid. Annet Eksisterende sti i området vil bli lagt om og opparbeidet med god standard. Deler av arealet sørvest for barnehagen er regulert til offentlig friområde. Det er ikke ventet at planlagt arealbruk vil føre til en vesentlig reduksjon i uteoppholdsareal for barn og unge. 11

Bergenhus gnr. 166 del av bnr. 22, 202, 203 og 241 m.fl. Risiko og sårbarhet knyttet til infrastruktur Uønsket hendelse/ forhold Trafikkfare www.vegvesen.no Trafikkulykker på veg Annet Forurensing www.sft.no Støv/partikler Støy Lukt Utslipp/ kjemikalier Annet Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Vurdering Vegsystemet i planområdet er regulert med kjøreveg og fortau langs hovedvegnettet. Farten på vegsystemet vil bli naturlig begrenset av vegens utforming. Det er utarbeidet trafikkanalyse av tiltaket. Planforslaget utløser 21 nye boenheter og barnehage for inntil 60 barn. Trafikksystemet er ikke vurdert å utløse potensiell risiko for planområdet. Trafikkmengden og forventet økning på veinettet er liten og det er ikke ventet at dette vil føre til støv og partikler. Trafikkmengden og forventet økning på veinettet er liten og det er ikke ventet at planforslaget vil øke risikoen for støy nevneverdig. Det er ikke næringsvirksomhet eller industri i planområdet som medfører transport av farlig gods på veinettet. Ulykker på nærliggende veg/transportåre www.vegvesen.no Veg x x Det er ikke registrert trafikkulykker på nærliggende vegnett. Deler av vegnettet har dårlig vegstandard. Dette kan potensielt føre til trafikkulykker og svikt i infrastrukturen. Sjø Området ligger ikke til sjø Luft Nærmeste flyplass er Flesland. Annet Beredskap Brann x x Område ligger sentralt med god dekning av branntjenesten. Utbyggingsområde vil få infrastruktur dimensjonert for brannvesenets utrykningskjøretøy. Det skal utarbeides VArammeplan der det legges til rette for slukkevannsuttak. Avstanden til Bergen brannstasjon er ca 5 km med tilkomst via Øvregaten. Ambulanse Standard på eksisterende vei er varierende. Dette kan skape problemer for fremkommeligheten brannvesenets kjøretøy. Område ligger sentralt med god dekning av ambulansetjenesten. Avstanden til Haukeland sykehus er ca 4 km med tilkomst via Starefossen. 12

Bergenhus gnr. 166 del av bnr. 22, 202, 203 og 241 m.fl. Aktuell risiko og sårbarhet Ekstremvær Sterk vind Det er i forbindelse med ROS- analyse for Bergen kommune utarbeidet en kartlegging av ekstreme vindforhold. Rapporten konkluderer med følgende: Det er laget vindkart for 50- års verdier av 3 s vindkast i 10 m høyde over bakken, der referanseverdien er 40 m/s. referanseverdien er beholdt i de fleste fjordstrøkene, samt de deler av kommunen der nærheten til fjorden eller bratte fjell medfører risiko for sterke vindkast. For noen få områder er denne risikoen spesielt stor, og disse sonene har fått 45 m/s som antatt 50-års verdi. I fjellstrøkene er det satt 45 m/s som typisk verdi over tregrensen, mens 50 m/s er benyttet i de høyeste delene. På særlig utsatte topper, for eksempel Ulriken, er 60 m/s anbefalt. For eksponerte steder på toppen av en bakketopp, er det anbefalt å øke verdien med 5 m/s, mens en tilsvarende skjerming kan gjøres i områder som er skjermet for alle dominerende vindretninger. 13 Utsnitt fra kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune. Planområdets beliggenhet er vist med rødt omriss.

Bergenhus gnr. 166 del av bnr. 22, 202, 203 og 241 m.fl. I rapporten om kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune er følgende beskrevet: Bergensdalen fra sentrum til Paradis beholder vindkast-verdier på 40 m/s. Her vil lokalterrenget egentlig tilsi lavere hastighet en en del steder, men mulighet for kast fra de bratte fjellene gjør at det ikke anbefales lavere verdier enn 40 m/s. En del områder får 45 m/s fordi effekten av vindkast fra bratt terreng er ekstra stor. Dette gjelder Jordalen, Svartediket med forgreining utover Store Lungegårdsvann og området mellom Landås og Mannsverk. Jordalen vi få effektene ved høydevind fra sør til nordvest, Svartediket Fløen ved østlig vind og Landåsområdet ved sørøstlig høydevind. Vurdering Området ligger i del av Bergensdalen med 50-års verdi av 3 sek vindkast beregnet til 40 45 m/sek. Det er eksisterende bebyggelse på samme høyde i terrenget som planområdet. Konsekvensene ved sterk vind er moderate da de sjelden får konsekvenser for menneskers liv og helse. Sterk vind kan derimot føre til bygningsskader og skogskader. Uønsket hendelse Risikoreduserende tiltak Skadebegrensende tiltak Tidspunkt for gjennomføring Skade på bygninger og anlegg som følge av sterk vind Unngå bygging på fremskutte topper. Ved utbygging av området. Oppføre bygninger etter gjeldene krav som er dimensjonert for vindpåkjenning. Unngå bruk av bygningsmaterialer og bygningsdeler som kan få stort vindfang og løsne fra bygningskroppen. Risiko for materielle verdier/økonomi Sannsynlighet Mindre sannsynlig Konsekvens En viss fare Vekting Store nedbørsmengder og overvannhåndtering Store nedbørsmengder rammer Bergen kommune årlig, uten at dette fører til større skade på materielle verdier. Flere ganger i løpet av en 5 års periode er det ventet at ekstrem nedbør fører til skader på hus, veinett og andre tiltak som ligger tett til vassdrag. Med en økning i ventet ekstremnedbør frem mot 2050 vil det være naturlig å dimensjonere områdets drenering for denne type nedbør. Løsmassene som fordrøyer overflateavrenningen i området har en begrenset tykkelse og det oppstår ved store nedbørsmengder flomløp i tilknytning til eksisterende overvannsdrenering. 14

Bergenhus gnr. 166 del av bnr. 22, 202, 203 og 241 m.fl. Vurdering Det skal utarbeides en rammeplan for VA- anlegg i området. VA- planen skal ta hensyn til drenering av overflatevann fra planlagt utbyggingsområde og eksisterende dreneringskanaler. Rammeplanen for VA- anlegg må ta hensyn til prognosert økning i ekstremnedbør. Dreneringskanaler bør bli holdt åpne uten innsnevringer og naturlige flomløp bør opprettholdes. Ved inngrep i skråninger og brattlendt terreng med overliggende løsmasser må det gjennomføres en vurdering av stabiliteten og avrenningssituasjonen rundt disse. Det er to mindre bekker/grøfter i området. Disse er i dag delvis lagt i rør. Det bør vurderes om kapasiteten på disse er tilfredsstillende for prognoser ekstremnedbør. Uønsket hendelse Risikoreduserende tiltak Skadebegrensende tiltak Tidspunkt for gjennomføring Skade på bygninger og anlegg som følge av ekstrem nedbør Åpne dreneringskanaler med flomsoner. Forstøtningsmurer og plassering av bygninger Ved utbygging av området. Fjerning av løsmasser i bratte skråninger Risiko for materielle verdier/økonomi Sannsynlighet Sannsynlig Konsekvens En viss fare Vekting Skredfare Løsmasseskred er masser av stein, grus, sand, jord og vann som raser ut i skråninger. Denne skredtypen blir vanligvis utløst i skråninger i forbindelse med store nedbørsmengder over kort tid. Vanlig utløsningsområde ligger i skråninger brattere enn 30, men kan bli utløst i skråninger ned mot 25. Skredtypen opptrer oftest i fjellsider og skråninger med løsmasser i form av morene eller forvitringsjord. Når løsmassene blir mettet med vann under kraftig nedbør, kan selv tynne lag gli ut. Steinras er utrasing av større steinmasser over 1 000 m3. Dette er ikke aktuelt i området. Steinsprang og blokkutfall som er utfall av mindre bergstykker eller allerede løse blokker som faller ned en skråning. Steinsprang og blokkutfall er vanligst i skråninger brattere enn 45. Det er tidligere gjort registreringer i forbindelse med ROS- analyse for Bergen kommune. I grovkartleggingen utarbeidet av NGU 2006 (Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport1.) er området ikke nevnt som potensielt skredfarlig område. Det er senere gjort en detaljkartlegging av skredfaren av i området av Sweco 2009. Det er i forbindelse med denne rapporten utarbeidet faresonekart for området. I faresonekartet er planområdet ikke vist som potensielt skredfarlig område der skredhendelser opptrer med en hyppighet oftere enn 10-3. 15

Bergenhus gnr. 166 del av bnr. 22, 202, 203 og 241 m.fl. Utsnitt av faresonekart med planområdet inntegnet. Vurdering I henhold til TEK 7 32 skal den årlige nominelle sannsynligheten for skred ved bolighus være mindre enn 10-3 (en hendelse pr.1000 år). Analyseområdet består av et tynt dekke med løsmasser. I søkk og på hyller i terrenget er det noe større mektighet. Skråningene i område B innenfor planområdet har begrenset høyde og gradient. 16

Bergenhus gnr. 166 del av bnr. 22, 202, 203 og 241 m.fl. Område A har en brattere skråning mot nord og er del av en større fjellside. Muligheten for skred er i utarbeidede rapporter vurdert til mindre enn 10-3. Det må allikevel vises hensyn ved arbeid i skråningene. Ved inngrep og graving i skråningene kan stabilitet og avrenningssituasjon endres. Dette kan føre til en økning i skredfaren. Skråningen i område A har en hellingsvinkel på ca. 25-50. Utregnet etter gjennomført snitt. Det er en mindre vertikal fjellskjæring der det kan forekomme mindre blokkutfall. Utløpsområdet fra denne skråningen vil være avgrenset. Område B ligger på kanten mot en større nedenforliggende skråning mot sør. Denne er i faresonekart markert som kildeområde for skredhendelser. Det er ikke planlagt bebyggelse ut mot kanten av denne skråningen. Det må allikevel påses at arbeid i området ikke øker faren for utløsning av seinsprang ned mot eksisterende bebyggelse i Fjellveien. Uønsket hendelse Risikoreduserende tiltak Skadebegrensende tiltak Tidspunkt for gjennomføring Skade på bygninger, infrastruktur og mennesker som følge av skred og steinsprang. Åpne dreneringskanaler med flomsoner. Kanalisering av flomsoner i bekker og dreneringskanaler. Ta hensyn til stabiliteten til løsmasser og fjellparti/blokker ved bygging og inngrep i skråninger. Ved endringer i avrenningssituasjonen må det tas hensyn til lavereliggende anlegg og bebyggelse. Unngå bygging av bygninger under bratte skrenter med løsmassedekke. Ved utbygging og planlegging av området. Risiko for menneskers liv og helse Sannsynlighet Konsekvens Lite sannsynlig En viss fare Vekting Risiko for materielle verdier/økonomi Sannsynlighet Lite sannsynlig Konsekvens En viss fare Vekting 17

Bergenhus gnr. 166 del av bnr. 22, 202, 203 og 241 m.fl. Byggegrunn Radon Radon er eneste radioaktiv edelgass og er uten farge og lukt. Den blir dannet fra radioaktivt uran og forekommer ofte i forbindelse med granittiske bergarter, morenemateriale og alunskifer. Radon migrerer gjennom overliggende løsmasser/sprekker og samler seg opp i boliger m.m. Radon i boliger/inneluft kan ved langvarig eksponering føre til lungekreft. Vurdering: Det bør utføres radonmålinger i eksisterende bolighus innenfor planområdet. Der målinger viser over 100bq/m3 bør det gjennomføres tiltak. For ny bebyggelse til boligformål bør det planlegges radonsperre eller lignende mot grunnen som del av konstruksjonen. Ny strålevernsforskrift som er gjeldende fra 01.07.2010 kommer med krav til maksimalt radonnivå i boliger, barnehager, skoler m.m. Radonreduserende tiltak skal gjennomføres dersm radonnivået er over 100 bq/m3. Radonnivået skal ikke overstige 200 bq/m3. Uønsket hendelse Lungekreft som følge av langvarig eksponering av radon. Risikoreduserende tiltak Gjennomføre målinger i eksisterende boliger. Der radon konsentrasjonen overstiger 100 bq/m 3 bør det gjøres tiltak. Dette kan være økt ventilasjon samt sørge for at sprekker, hull og gjennomføringer i sålen/grunnmuren blir tettet. Skadebegrensende tiltak Tidspunkt for gjennomføring Eksisterende boliger bør gjennomføre målinger og evt. tiltak fortløpende. For nye bygg bør radonsperre eller lignende utføres ved planlegging og oppføring av bygg. Ny bygninger for varig opphold bør oppføres med radonsperre eller lignende som del av konstruksjonen. Risiko for menneskers liv og helse Sannsynlighet Konsekvens Mindre sannsynlig Kritisk Vekting 18

Bergenhus gnr. 166 del av bnr. 22, 202, 203 og 241 m.fl. Energitransport Høyspent I nærheten av høyspentlinjer er det restriksjoner mht. oppføring av bygninger for varig opphold. Skadevirkningene av elektromagnetisk stråling er det fremdeles knyttet stor usikkerhet til. Det er også vanskelig å fastsette grenseverdier for langtidseksponering. Det er likevel gjort studier som peker i retning av at det er en økt fare for utvikling av kreftrisiko hos barn der gjennomsnittsverdien av magnetfeltet i hjemmet er over 0,4 mikrotesla. Vurdering Den internasjonale strålevernkommisjonen (ICNIRP) anbefaler at mennesker ikke blir utsatt for akutte effekter av elektromagnetisk stråling på over 100 mikrotesla. Dett er en svært høy styrke. Styrken på magnetfeltene rundt høyspentlinjer øker med strømstyrken og minker med avstanden. Strømforsyningen i området er bestående av kabler og luftlinjer, hovedsakelig gjennom område B Uønsket hendelse Helseplager og økt fare for kreft i forbindelse med eksponering for elektromagnetiske felt. Risikoreduserende tiltak Opprettholde gjeldene byggegrenser fra høyspentlinjer. Omlegging av trase for høyspentlinjer. Skadebegrensende tiltak Tidspunkt for gjennomføring I forbindelse med utbygging av området. Risiko for menneskers liv og helse Sannsynlighet Konsekvens Mindre sannsynlig Alvorlig Vekting Ulykker på nærliggende veg / transportåre Veg Dagens veg standard på nærliggende veger er gjennomgående dårlig. Det er varierende sikkerhet for myke trafikkanter og manglende fortau langs flere av vegene rundt planområdet. I gatenettet rundt planområdet blir kantparkering benyttet i utstrakt grad. Veien er til dels smal og det kan by på problemer for møtende trafikk. Vinterstid med glatte veger vil faren for trafikulykker kunne øke. Det er utarbeidet en trafikkanalyse i forbindelse med planforslaget. Trafikkanalysen konkluderer med følgende: Samlet vurdert er de trafikale virkningene av utbyggingen små. For brukerne av barnehagen og boligene vil tilkomstvegen være lang og kronglete og alternative transportløsninger til bil er begrenset. For omgivelsene vil den relative trafikkøkningen i nærområdet (Skansemyren og Ole Irgens veg) være synlig og påføre nærområdet ulemper i forhold til bomiljø og trygghetsfølelse, men det forventes ikke fremkommelighetsproblemer på vegnettet. De største utfordringene er knyttet til fremkommelighet og miljøulemper/ utrygghetsfølelse er i nedre del av Fjellsiden (Henrik Wergelands gate/helgesens gate), men trafikkøkningen som utbyggingsområdet skaper er relativt liten og vil knapt være synlig i forhold til trafikkmengdene som går der i dag. 19

Bergenhus gnr. 166 del av bnr. 22, 202, 203 og 241 m.fl. Vurdering Det tilstøtende gatenettet rundt planområdet har til dels dårlig standard og er lite egnet for økte trafikkmengder. Det bør gjennomføres tiltak for å forbedre situasjonen. Det bør legges til rette for sammenhengende fortau/gangveger slik at forholdene for myke trafikanter forbedres. Det er gjennomført trafikktelling i trafikkanalysen. Denne viser beregnet YDT på henholdsvis 500 i og 750 i Ole Irgens vei. Samferdselsetaten gjennomførte i 2004 en måling av farten og døgntrafikk i. Døgntrafikken ble her talt til 746 kjøretøy. 85 % fraktilen ble målt til 48 km/t. Målt 85 % fraktilen er vesentlig høyere enn gjeldene fartsgrense på stedet. (30 km/t). Det er i Statens vegvesens registreringer ikke registrert trafikkulykker på vegnettet rundt planområdet (2000-2007). Det er to alternative tilkomstveger til planområdet. Ulykker på nærliggende veger kan føre til midlertidig svikt i infrastruktur. Vegnettets utforming vil begrense hastigheten. Ved laver fart vil konsekvensen av hendelsen reduseres. Uønsket hendelse Ulykker lang vegnettet i nærheten av planområdet. Risikoreduserende tiltak Fartsreduserende tiltak som fartshumper/ sjikane. Skadebegrensende tiltak Redusert fart. Tidspunkt for gjennomføring Ved fremtidige utbedringer på vegnettet i området. Dimensjonerte fartsgenser. Sammenhengende fortau langs de mest trafikkerte veiene. Fortau langs samtlige veier i området. Fjerning av kantparkering. Risiko for menneskers liv og helse Sannsynlighet Konsekvens Sannsynlig Alvorlig Vekting Risiko for materielle verdier / økonomi Sannsynlighet Sannsynlig Konsekvens En viss fare Vekting 20

Bergenhus gnr. 166 del av bnr. 22, 202, 203 og 241 m.fl. Beredskap Brann Adkomstveier til planområdet har til dels dårlig standard. Kantparkering, mangel på møteplasser og bratt stigning på veg kan føre til fremkommelighetsproblemer for brannvesenets utrykningskjøretøy. Dette gjelder spesielt i vinterhalvåret da snø i vegkanten og kantparkering kan føre til ytterligere innsnevret kjørebane. Glatt vegbane kan også føre til fremkommelighetsproblemer. Vurdering Det finnes to alternative adkomstveger til planområdet. Ved innsnevret kjørebane på grunn av snø og kantparkering vil dette kunne føre til fremkommelighetsproblemer for brannvesenets utrykningskjøretøy. Det vil være viktig, spesielt i perioder med snø og glatt vegbane at fremkommeligheten bli oppretthold. Brannvesenets utrykningskjøretøy trenger en minstebredde på 3 meter. Gatenettet i område er kommunalt. Uønsket hendelse Skade på mennesker og økonomiske tap som følge av redusert fremkommelighet for brannvesenets utrykningskjøretøy Risikoreduserende tiltak Fjerne kantparkering langs utsatte punkt der gatenettet er trangt. Godt vintervedlikehold langs hovedadkomstvegene til området. Skadebegrensende tiltak Tilgang på alternativt brannslokkingsutstyr i nærheten av planlagt barnehage. Tidspunkt for gjennomføring Kontinuerlig og etter utbygging av området. Informasjonskampanjer rettet mot fastboende og besøkende som benytter vegnettet. God skilting der parkering er forbudt. Håndheving av gjeldende parkeringsregler. Risiko for menneskers liv og helse Sannsynlighet Konsekvens Mindre sannsynlig Kritisk Vekting Risiko for materielle verdier / økonomi Sannsynlighet Mindre sannsynlig Konsekvens Alvorlig Vekting 21

Bergenhus gnr. 166 del av bnr. 22, 202, 203 og 241 m.fl. Sammendrag Etter gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse er følgende temaer/uønskede hendelser vurdert som en potensiell risiko for området. Radon- som akkumuleres i bygninger kan ved langvarig eksponering føre til lungekreft og helseplager. Sannsynligheten for at menneskers liv og helse blir påvirket av radon er vurdert til mindre sannsynlig, men med kritiske konsekvenser. Det blir derfor anbefalt at alle ny boenheter og bygg for varig opphold får radonsperre mot grunnen som del av konstruksjonen. Dette vil redusere radonnivået til et minimum. Trafikkulykker- der kjøretøy kolliderer eller ulykker der fotgjengere blir påkjørt blir vurdert som sannsynlig (en hendelse per 5-10 år) med utfallet alvorlig for menneskers liv og helse og en viss dare for økonomiske/materielle verdeier. Det vil med økt trafikk og bosetting i området være en potensiell fare for ulykker langs veinettet. Det blir derfor anbefalt at fartsgrensene blir dimensjonert og tilpasset veier og trafikkmengde. Lavere fart gir mindre sannsynlighet for ulykker og konsekvensen av ulykkene blir mindre. Opprydding i parkeringssituasjonen i området vil virke positivt for trafikksikkerheten i området. Beredskap Gatenettet og adkomstveger til planområdet har gjennomgående dårlig standard. Dette kan føre til fremkommelighetsproblemer for brannvesenets utrykningskjøretøy. Sannsynligheten for dette er vurdert til mindre sannsynlig med konsekvensene kritisk for menneskers liv og helse og alvorlig for økonomi/materielle verdier. Redusering av kantparkering og godt vintervedlikehold på vegnettet vil redusere sannsynligheten for fremkommelighetsproblemer for utrykningskjøretøy. 22

Reguleringsplan Skansemyrveien boliger/barnehage Trafikkanalyse Bergen 24. januar 2008 Revidert 19.3.2012

Reguleringsplan Skansemyrveien etablering av boliger/barnehage Trafikkanalyse INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. PLANOMRÅDET... 4 3. PROBLEMSTILLINGER... 4 4. DAGENS TRAFIKKSITUASJON... 5 4.1. TILKNYTNING TIL HOVEDVEGNETTET... 5 4.2. TRAFIKKTELLINGER... 5 4.3. VEGSTANDARD... 6 4.4. TRAFIKKSIKKERHET... 8 4.5. FREMKOMMELIGHET... 8 5. TRAFIKKSKAPNING... 9 6. VURDERING... 9 7. KONKLUSJON...11 ABO AS 2

Reguleringsplan Skansemyrveien etablering av boliger/barnehage Trafikkanalyse 1. INNLEDNING Det vises til reguleringsplan/-endring, Bergenhus, g.nr. 166 m.m. Planen legger opp til boligbebyggelse og etablering av barnehage I denne rapporten er det foretatt en analyse/vurdering av de trafikale konsekvensene av planforslaget Rapporten er utarbeidet av Sivilingeniør Helge Hopen AS på oppdrag fra Arkitektgruppen ABO AS. Rapporten er oppdatert mars 2012 på grunnlag av innkomne merknader og oppdaterte trafikktellinger. Bergen, 19.3.2012 ABO AS 3

Reguleringsplan Skansemyrveien etablering av boliger/barnehage Trafikkanalyse 2. PLANOMRÅDET Planområdet er lokalisert i Skansemyrveien, Bergenhus bydel. Bolig Bolig/ barnehage Figur 1. Oversiktskart - planområdet. Omtrentlig avgrensning av planområdet. 3. PROBLEMSTILLINGER Barnehagen vil være lokalisert i et boligstrøk i relativt stor avstand fra hovedvegnettet og med et begrenset kollektivtilbud. Dette innebærer en forventet høy bilandel og tilkomst via boliggater med varierende standard og mye gangtrafikk knyttet til fritidsaktiviteter/turer. Det vil være problemstillinger knyttet til henting og bringing i barnehagen med bil i forhold til trygghet og trivsel i de boligområdene som får økt gjennomkjøring. I tillegg er det problemstillinger knyttet til vegstandard og fremkommelighet / trafikkavvikling. ABO AS 4

Reguleringsplan Skansemyrveien etablering av boliger/barnehage Trafikkanalyse 4. DAGENS TRAFIKKSITUASJON 4.1. Tilknytning til hovedvegnettet Tilkomsten til planområdet i dag er via boliggatene Skansemyrveien (til Nye Sandviksvei) og Ole Irgens vei (til Kalfarveien). Tilkomst til Nye Sandviksvei Planområde Tilkomst til Kalfarveien Figur 2. Oversiktskart - dagens vegtilkomst til planområdet. 4.2. Trafikktellinger Ved første gangs utarbeidelse av trafikkanalysen ble dagens trafikkmenger anslått på grunnlag av en korttidstelling i Skansemyrveien og Ole Irgens vei v/ planområdet. Trafikkmengde på døgnnivå, YDT (yrkesdager) ble beregnet som følger ut i fra timetrafikken ettermiddag: Snitt Trafikkmengde 1500-1600 Beregnet YDT Skansemyrveien 80 500 Ole Irgens vei 120 750 Senere har Bergen kommune foretatt maskinelle tellinger over en begrenset periode i august 2011. I tillegg foreligger det en korttidstelling (helg) fra 2005. Disse tellingene gir et bedre grunnlag til å vurdere trafikkmengdene i dagens situasjon. ABO AS 5

Reguleringsplan Skansemyrveien etablering av boliger/barnehage Trafikkanalyse Trafikktelling 20.8.2011 26.8.2011 i Skansemyrveien ved nr. 15 (4dg) og nr. 19 (2dg): Døgntrfafikk 20.08.2011 21.08.2011 22.08.2011 23.08.2011 25.08.2011 24.8/26.8.201 Ned 446 332 434 753 576 561 Opp 251 233 259 394 330 358 SUM 697 565 693 1147 906 919 Trafikktelling (helg) fra 2005: Døgntrfafikk 05.11.2005 06.11.2005 Ned 429 431 Opp 245 265 SUM 674 696 Legger vi til grunn disse tallene som representative for trafikkmengdene i dag får vi følgende tall: Snitt alle dg 787 ÅDT 839 YDT 916 Trafikknivået varierer betydelig fra dag til dag i telleperioden, og det er usikkerhet knyttet til å beregne gjennomsnittlig trafikknivå. Tellingene indikerer en gjennomsnittlig trafikkmengde i Skansemyrveien på ca. 800 kjt./døgn (ÅDT). Trafikknivået hverdager (YDT) kan anslåes til ca. 900 kjt./døgn 4.3. Vegstandard Ole Irgens veg er en smal boliggate uten fortau og med langsgående kantparkering. Skansemyrveien er bratt og svingete og har ikke sammenhengende fortau. Standarden på fortauet er dårlig i øvre del mot Skansemyren. Det er kantparkering på deler av vegen. Det er nylig etablert fortau i nedre del opp til stien/snarveien. Det er således manglende fortau fra stien( ca ved Skansemyrveien 1 og opp til nr. 9). Figur 3. Nytt fortau i nedre del av Skansemyren mot Fjellveien. ABO AS 6

Reguleringsplan Skansemyrveien etablering av boliger/barnehage Trafikkanalyse Figur 4. Fortauet i øvre del av Skansemyrveien er slitt. Figur 5. Øvre del av Skansemyrveien ABO AS 7

Reguleringsplan Skansemyrveien etablering av boliger/barnehage Trafikkanalyse 4.4. Trafikksikkerhet Ulykkesstatistikk for perioden 2000-2004 viser ingen registrerte trafikkulykker med personskade i Skansemyrveien eller Ole Irgens veg ved planområdet. (Kilde: Trafikksikkerhetstiltak i Bergensprogrammet 2006-2009, Statens vegvesen/bergen kommune/hordaland fylkeskommune november 2005). I Ole Irgens veg er det fartshumper og 30 km/t. I Skansemyrveien er det 30 km/t og 2 fartshumper i øvre del opp mot Skansemyren. Veien er bratt og svingete og innbyr ikke til høy fart. Bergen kommune sine registreringer i 2011 viser følgende fartsnivå på biltrafikken i Skansemyrveien (v nr. 15/19): Kjøretetning Snittfart (km/t) Opp mot Skansemyren 22,3 Ned fra Skansemyren 23,3 I retning ned fra Skansemyren ble det registrert i snitt 0,8% med fart over 40 km/t. Ingen registreringer med fart over 50 km/t. I retning opp mot Skansemyren vart det ingen registreringer med fart over 40 km/t. Lenger nede i (v/ nr. 3) ble snittfarten målt til ca. 30 km/t (2005). 4.5. Fremkommelighet Trafikknivået på gatenettet er lavt, men vegstandarden er dårlig, I Skansemyrveien er veien bratt og svingete. I nedre del kan biler i motgående kjøreretning passere hverandre de fleste steder uten store problemer. I øvre del opp mot Skansemyren er det kantparkering som reduserer fremkommeligheten. I Ole Irgens veg er det kantparkering som gjør at det er vanskelige avviklingsforhold når to biler møtes. Figur 6. Ole Irgens vei v/skansemyren. Smal veg og kantparkering gjør fremkommeligheten vanskelig. ABO AS 8

Reguleringsplan Skansemyrveien etablering av boliger/barnehage Trafikkanalyse 5. TRAFIKKSKAPNING Barnehagen vil ha ca. 60 barn. Med tanke på barnehagens beliggenhet i forhold til hovedvegnettet, stigningsforhold for sykkelbruk og avstanden til nærmeste busstopp, er det rimelig å anta at de fleste av brukerne som ikke sokner til nærområdet rundt barnehagen vil bruke bil for å hente og bringe barna. Fløybanen vil være en alternativ transportløsning for noen, men er vanskelig å kombinere med kjøring til/fra hovedstasjonen i Vetrlidsalmenningen. Med en forutsetning om bilandel på 85% for brukerne og en antatt ankomst av 75% av barna innenfor en kjernetid mellom 0730 og 0830 om morgenen og 1530-1630 om ettermiddagen, vil trafikkskapningen i hente- og bringetiden være ca. 80-90 biler pr. time inkl. ansatte sin bruk av bil (sum begge retninger). Trafikkskapningen på døgnnivå til/fra barnehagen kan regnes til ca. 240 kjt/d. (YDT). Det er planlagt ca. 17 boliger med en beregnet trafikkskapning på ca. 60 kjt/d (YDT). Dette gir en samlet trafikkskapning på ca. 300 YTD: Trafikk YDT (kjt/døgn Boliger (17 boliger *3,5 ÅDT pr. bolig) 60 Barnehage (60*4 bringe- og henteturer*85% bilandel) 216 Arbeidsreiser, servicereiser, varelevering 25 Sum YDT, nyskapt trafikk 301 Det er kalkulert med en trafikkfordeling på 75%/25% mot hhv. Skansemyrveien og Ole Irgens vei, ut i fra en generell vurdering av trafikkmønsteret i området. I dette ligger det også inne en vurdering av trafikk som kommer fra en av tilkomstveiene og kjører videre den andre. Dette medfører en trafikkøkning i Skansemyrveien på ca. 230 kjt./døgn. Samlet oppstilling av endringer i trafikkmengder i Skansemyrveien: Gate Dagens trafikk Nyskapt trafikk SUM ny trafikk % trafikkøkning maks time YDT maks time YDT maks time YDT maks time YDT Skansemyrveien 80 900 71 225 151 1125 89 % 25 % Trafikken i Skansemyrveien er beregnet å øke fra ca. 900 YDT til 1.130 YDT som følge av utbyggingen, en trafikkøkning på ca. 25%. Det meste av trafikkøkningen vil komme i rushperiodene i forbindelse med henting og bringing av barn til barnehagen (90% trafikkøkning i rushperiodene). 6. VURDERING Barnehagen er lokalisert langt fra hovedårene i kollektivsystemet. Andelen brukere fra nærområdet vil mest sannsynlig være lav. Det må derfor regnes med en høy bilandel av brukerne ved henting og bringing av barn. Lokaliseringen i forholdet til hovedvegnettet er ikke ideell. Det er relativt lange kjøreavstander, trange og bratte bakker, og mange boliggater blir belastet med trafikk. Det er med andre ord ulemper for brukerne i form av lang og kronglete veg til barnehagen, og for omgivelsene i form av økt trafikk i nærområdet. Omfanget av ulempene må sees i forhold til volumet av trafikk som genereres. ABO AS 9

Reguleringsplan Skansemyrveien etablering av boliger/barnehage Trafikkanalyse Det er regnet med en nyskapt trafikk til barnehagen og boligområdet på ca. 300 bilturer på en hverdag (sum begge retninger), ca. 75% av disse via Skansemyrveien. I et mer helhetlig perspektiv må det tas i betraktning at mange av disse bilturene alternativt vil bli utført i andre områder (til/fra andre barnehager) dersom planområdet ikke bygges ut. I denne sammenheng vurderes imidlertid kun de lokale konsekvensene omkring planområdet. Kort oppsummering av de trafikale konsekvenser av utbyggingen: Fremkommelighet Med de relativt små volumendringene av trafikk, regnet på timenivå, forventes det ikke vesentlige problemer i forhold til fremkommelighet, bortsett fra vanlige problemer knyttet til glatte veger om vinteren (avhengig av salting, brøyting etc.). I øvre del av Skansemyrveien kan det tidvis bli noe fremkommelighetsproblemer pga. manglende vegbredde for passering av 2 kjøretøyer i motgående retning. Det må regnes med noe dårligere fremkommelighet via Ole Irgens vei (smalere veg, parkerte biler), men forventet trafikkøkning i forhold til dagens situasjon er liten her. I området Helgesens gate / Henrik Wergelandsgate er det trange gater og relativt stor trafikk. Spesielt krysset med Henrik Wergelands gate er uoversiktlig og vanskelig i forhold til fremkommelighet. Her blir det ofte kødannelser og stopp i rushperiodene. Utbyggingen vil gi et lite bidrag til trafikken her, men dette vil være et lite volum i forhold til totaltrafikken. Noe av den nyskapte trafikken belaster vegnettet allerede i dag (fremtidige brukere av barnehagen som bor i området i dag), slik at netto trafikkøkning kan bli noe lavere enn beregnet til/fra barnehagen. Netto trafikkøkning i kryssområdet Helgesens gate / Henrik Wergelandsgate forventes samlet vurdert ikke å gi noen markert endring i fremkommeligheten i forhold til dagens situasjon. Trafikksikkerhet, trygghetsfølelse, bomiljø Generelt er trafikksikkerheten god i boliggater med lav fartsgrense og fysiske fartshindre. Fartshumper bidrar til å unngå bilkjøring med høy hastighet, og alvorlighetsgraden dersom en ulykke skulle inntreffe blir som regel lav med fartsnivå under 30 km/t. Det vises til Transportøkonomisk Institutt sin trafikksikkerhetshåndbok, kap. 3.12: I gjennomsnitt for alle undersøkelser hvor det foreligger opplysninger om fart, er farten (gjennomsnittsfart) redusert fra 36,4 til 24,4 km/t i de veger der humper er anlagt. Humper reduserer antall personskadeulykker, ved en gitt trafikkmengde, med nærmere 50%. Videre henvises det til Trafikksikkerhetsplan for Bergen 2006-2009, side 26: All forskning og erfaring viser at fartsdempende tiltak både vesentlig reduserer sannsynligheten for at ulykker oppstår, og reduserer konsekvensene av de ulykkene som inntreffer. Figur 4.1 viser sammenhengen mellom fart og ulykker, og figur 4.3 viser eksempler på ulykkesreduserende effekt for en rekke tiltak, deriblant ulike fartsdempingstiltak. Fartsdemping virker godt på alle ulykkestyper, også de mest alvorlige: utforkjøring, møteulykker og fotgjengerulykker. I Skansemyrveien viser trafikkmålinger utført av Bergen kommune en snitthastighet for biltrafikken på ca. 22-23 km/t i øvre del og ca. 30 km/t i nedre del. Samlet vurdert er det på denne bakgrunn grunnlag for å si at trafikksikkerheten er godt ivaretatt i området. ABO AS 10

Reguleringsplan Skansemyrveien etablering av boliger/barnehage Trafikkanalyse Manglende fortau innebærer ikke større risiko i forhold til trafikkulykker i forhold til en situasjon der det hadde vært fortau langs vegen (biltrafikken holder lav fart, fotgjengere er mer oppmerksomme når de går i vegbanen). Vurderingen refererer til Trafikksikkerhetshåndboken, kap. 1.1 der det er foretatt analyser av effekter ved innføring av fortau. Her står det bl.a. Fortau synes å medføre en nedgang i antall sykkelulykker, men en økning i antall ulykker med kun motorkjøretøy innblandet og nesten ingen endring i antall fotgjengerulykker. Etablering av fortau har således ut i fra erfaringer/undersøkelser, ingen direkte innvirkning på trafikksikkerheten, men vil gi bedre tilgjengelighet og trygghetsfølelse for brukerne. Konsekvensene av trafikkøkningen som følge av utbyggingen er således ikke endringer i forhold til trafikksikkerhet, men ulemper for bomiljø, trivsel og trygghetsfølelse i de områdene som får trafikkøkning. Den relative trafikkøkningen i de nærmeste boliggatene (Skansemyrveien og Ole Irgens veg) vil være stor i rushperiodene morgen og ettermiddag. Dette vil være til ulempe for bomiljøet og trivsel/trygghetsfølelse lokalt. Det er etablert fortau i nedre del av Skansemyrveien og planforslaget legger opp til å knytte sammen eksisterende fortau slik at det blir sammenhengende fortau opp mot Skansemyren. Dette vil gi bedret fremkommelighet og trygghetsfølelse for gangtrafikken. 7. KONKLUSJON Barnehagen er ugunstig lokalisert i forhold til kollektivtransportnettet og tilkomsten vil i hovedsak være basert på biltransport. For brukerne av barnehagen vil tilkomstvegen være lang og kronglete. Det er ikke grunnlag for å forvente vesentlig endring i trafikksikkerheten som følge av utbyggingen. Det er godt tilrettelagt for god sikkerhet gjennom lav fartsgrense og humper og fartsmålinger viser at biltrafikken har lav hastighet i Skansemyrveien. Manglende fortau på deler av Skansemyrveien har ingen innvirkning i forhold til trafikksikkerheten. For omgivelsene vil trafikkøkningen i morgen- og ettermiddagsrushet påføre nærområdet ulemper i forhold til bomiljø og trygghetsfølelse. Trafikkøkningen i Skansemyrveien er beregnet til ca. 230 kjt/døgn, tilsvarende en økning på 25% i forhold til dagens døgntrafikk på hverdager. Trafikkøkningen vil være konsentrert til morgen- og ettermiddagsrushet og vil således være relativt sett stor i disse periodene. Det forventes ikke vesentlige fremkommelighetsproblemer på vegnettet, men det kan påregnes noe redusert fremkommelighet i øvre del av Skansemyrveien i makstimen morgen og ettermiddag. Planforslaget legger opp til å knytte sammen eksisterende fortau slik at det blir sammenhengende fortau i Skansemyrveien opp mot Skansemyren. Dette vil gi bedret fremkommelighet og trygghetsfølelse for gangtrafikken. ABO AS 11