PED3009/Kvantitativ metode, fordypning SENSURVEILEDNING Semester / År / Eksamenstype: Vår 2017/ Skriftlig eksamen, 4 timer Oppgave: Du skal studere frafall i videregående skole, og har bestemt deg for å gjennomføre en kvantitativ studie (survey). Hvordan vil du gå frem for å få et passende utvalg til studien? Gjør deretter rede for begrepene validitet og reliabilitet, og drøft hvorfor det er viktig i denne studien. Relevant pensumlitteratur: Kvantitativ metodelitteratur (jf. Pensumliste høsten 2016) Eksamenskrav: Siden oppgaven er noe åpen er ikke sensurveiledningen skrevet på detaljnivå. Det forventes at kandidaten gjør grundig rede for hvordan utvalgsprosessen skal foregå. Videre forventes det at kandidaten definerer og forklarer begrepene validitet og reliabilitet, samt drøfter og trekker sammenhenger i forbindelse til dette og en studies kvalitet. For å oppnå karakteren A fordres det at kandidaten kan gjøre rede for sentrale begrep og kan begrunne valg i forbindelse med trekking av utvalg på en metodisk måte. Videre krever karakteren A en besvarelse med godt språk, tydelighet og god struktur. Karakteren A betinger selvstendighet og refleksjoner som er forankret i kvantitativ metodelitteratur. Minstekrav for å bestå eksamen: For å bestå eksamen er minstekravet at det er en grundig redegjørelse av utvalgsprosessen. Navn: Anne-Lise Sæteren Sted / dato: Trondheim, 26. april 2017 Faglærer / oppgavegiver:
PED 3009 Historisk og tekstanalytisk metode SENSURVEILEDNING PED3009 Semester / År / Eksamenstype: Vår 2015/ Skriftlig eksamen, 4 timer Oppgave: Kritisk diskursanalyse betegnes gjerne som både teori og metode. Redegjør først for noen sentrale elementer innen kritisk diskursteori slik som dominerende representasjoner, makt, motstand og hegemonisk kamp. Vis deretter kort hvordan man metodisk kan gå frem i en kritisk diskursanalyse. Relevant pensumlitteratur: Neumann (2010). Mening, materialitet, makt: en innføring i diskursanalyse. (Spesielt kap. 3 og 7), Fairclough (1992). Discourse and social change. (Kap. 3, spesielt s.86-100). Også stoff fra annet pensumlitteratur kan trekkes inn til belysning. Eksamenskrav: 1. Besvarelsen bør inneholde en systematisk presentasjon av sentrale elementer innen kritisk diskursteori, slik som redegjørelse av: - Begrepene diskurs og representasjoner. Sentrale stikkord: diskurs som et utvidet tekst-begre med fokus på underliggende diskursive strukturer og relasjoner, representasjoner kommer mellom den virkelige verden og vår sansing av den. - Dominerende virkelighetsepresentasjoner. Stikkord: representasjoner er foranderlige og avhenger av kontekst. Representasjoner som er virkelighetskonstituerende. Representasjoner som uproblematiserte, høy grad av normalitet og sannhetskrav, ofte tatt for gitt. - Uproblematiserte konvensjoner. Stikkord: normaliserte og gitte virkelighetsrepresentasjoner - Makt. Stikkord: Lukes 3 maktbegrep, Foucaults 4 maktdimensjon. Makt, ideologi og kunnskapsproduksjon. Diskursivt arbeid for å opprettholde visse representasjoner og sannheter, makt til å holde feedback-loopen lukket. - Motstand og hegemonisk kamp. Stikkord: motstand er en mulighet, opposisjon og hegemonisk kamp mot dominerende representasjoner. Personlige handlingsvalg: loyalty, voice, exit & identifikasjon, mot-identifikasjon, des-identifikasjon. - Diskursiv forandring. Stikkord: hegemonisk kamp kan føre til at nye virkelighetsrepresentasjoner fremmes, kryssing av diskursive grenser, diskursiv forandring. 2) Besvarelsen bør inneholde: - Redegjørelse for målet med kritisk diskursanalyse. Stikkord: undersøke underliggende strukturer i en diskurs (representasjoner, posisjoner, ideologier, politiske relasjoner, interdiskursivitet, intertekstualitet, maktrelasjoner) - Ulike metodiske analysetilnærminger kan være: Neumanns ulike analytiske utgangspunkt (teks, hendelse, gjenstand, subjektposisjon, institusjon); Neumanns analysesteg: (kulturell kompetanse, avgrensing, representasjoner, lagdeling, materialitet); Wodak & Meyers analytiske toolbox ; Fairclough tredimensjonale diskurskonsept (tekst, diskursiv praksis, sosial praksis). - NB: Tilnærming avhenger av problemstillingen, derfor er det viktig å begrunne stegene man tar i analyse- og tolkningsarbeidet. Datagrunnlaget er tekst, derfor viktig med kildekritikk. Forskerens ståsted i analyse- og tolkningsarbeidet; forskeren en del av sin diskurs. - utførlig gjengivelse som viser en meget god forståelse av stoffet - meget god oversikt over teoriene (evne til å fremstille teoriene på en oversiktlig måte) - meget god evne til å trekke inn andre teorier enn de som er nevnt i oppgaveteksten
- meget god evne til å formidle målet med kritisk diskursanalyse - meget god evne til å vise til relevante metodiske analysetilnærminger for kritisk diskursanalyse - meget god evne til å påpeke aspekter som er viktig for en diskursanalytiker (problemstilling avgjør metodisk tilnærming, tydeliggjøring av fremgangsmåte, kildekritikk etc.) Minstekrav for å bestå eksamen: - tynn redegjørelse som viser svak kunnskap og svak forståelse av diskursteori - liten evne til å fremstille en diskursanalytisk fremgangsmåte - NB! Begge deloppgavene må besvares. Omtalen og redegjørelsen for både diskursteori og diskursanalyse må samlet sett være vurdert til minst en god D. Navn: Nina Volckmar Sted / dato: Dragvoll, Trondheim / 22.04.2015 Faglærer / oppgavegiver:
PED3009 Kvantitativ metode SENSURVEILEDNING Semester / År / Eksamenstype: Vår 2015/ Skriftlig eksamen, 4 timer Oppgave: Gjør rede for hvordan man kan operasjonalisere latente begrep. Drøft hvordan du som forsker kan arbeide for å sikre kvalitet i hele operasjonaliseringsprosessen. Relevant pensumlitteratur: Pensum i kvantitativ fordypning. Eksamenskrav: I kvantitative forskningsprosjekt operasjonaliseres ofte latente begrep (f.eks. motivasjon). Kandidaten bør gjennomgå de ulike trinnene for hvordan man operasjonaliserer slike begrep og vektlegge elementer som teoretisk utgangspunkt, konstruksjon av spørsmål, dimensjonalitet, pilotering og generell kvalitetssikring. Det bør gjøres noen refleksjoner rundt problematikken som er knyttet til operasjonalisering av latente begrep. Kandidaten bør videre gjøre rede for og drøfte hvordan vedkommende som forsker kan arbeide for å sikre kvalitet i prosessen. Ulike former for validitet bør nevnes og hvordan dette kan undersøkes både empirisk og teoretisk. I tillegg bør det komme frem hvordan ulike dataanalyser kan bidra i denne prosessen (korrelasjon, faktoranalyse, reliabilitetstest). - En godt strukturert oppgave. - Inngående kunnskap om hvordan man kan operasjonalisere latente begrep. - Inngående gjennomgang av kvalitetssikringsprosessen. - Høy grad av selvstendighet, analytisk evne og refleksjon. Minstekrav for å bestå eksamen: For å bestå eksamen må kandidaten minst kunne greie ut om hvordan man operasjonaliserer latente begrep. Navn: Roger Andre Federici Sted / dato: Trondheim, 22. april 2015 Faglærer / oppgavegiver:
PED3009 Kvalitativ metode med fokus på intervju SENSURVEILEDNING Semester/År/Eksamenstype: Vår 2015/Skriftlig eksamen, 4 timer Oppgavetekst: Du skal gjennomføre en kvalitativ studie hvor intervju er eneste datainnsamlingsmetode. Problemstillingen for studien er: Hvordan opplever lærere gjennomføringen av kartleggingsprøvene? Gjør rede for ulike typer intervju, og velg hvilken type du vil benytte i den skisserte studien. Drøft kort hvor mange forskningsdeltakere det kan være formålstjenlig å intervjue i denne studien, ut fra intervjutypen du har valg. Drøft til slutt hvordan du kan sikre kvaliteten i studien. Pensumlitteratur: Dalen, M. (2011). Intervju som forskningsmetode en kvalitativ tilnærming. Oslo: Universitetsforlaget. Moen, T. & Karlsdottir, R. (2011). Sentrale aspekter ved kvalitativ forskning. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Nilssen, V. (2012). Analyse i kvalitative studier. Den skrivende forskeren. Oslo: Universitetsforlaget. Thorberg, R. & Fejes, A. (2009). Kvalitet och generaliserbarhet i kvalitative studier. I A.Fejes, & R. Thornberg (red.), Handbok i kvalitativ analys, s. 216-235. Stockholm: Liber. Krav til eksamensbesvarelsen: Kandidatene kan til en viss grad tolke og velge en løsningsstrategi på et forholdsvis selvstendig grunnlag. Struktur på besvarelsen blir opp til den enkelte kandidat, men strukturen må gjøres rede for i besvarelsens innledning. Sensurveiledningen er ikke skrevet på detaljnivå siden tolkning og løsningsstrategi kan velges av den enkelte kandidat. I oppgavens første del skal kandidaten gjøre rede for ulike typer intervju (åpne, strukturerte, semistrukturerte, individuelle og gruppe) og skissere hvilken type intervju han/hun anser som hensiktsmessig i denne studien. Valget bør begrunnes ut fra kvalitativ metodeteori. I tillegg bør det reflekteres over egen rolle som forsker, for eksempel er det lite hensiktsmessig at en uerfaren forsker benytter åpent intervju, da det er en intervjuform som krever en god del erfaring. Kandidaten skal også kort drøfte antallet forskningsdeltakere som kan være aktuelt i denne studien. Også her bør kandidaten ta høyde for egen erfaring som forsker, i tillegg til om det er valgt gruppe- eller individuelle intervju. I andre del av oppgaven skal kandidaten drøfte hvordan kvaliteten kan sikres. Det fordres at det i denne delen gjøres rede for ulike typer «prosedyrer» forskeren kan gjennomføre for å sikre kvaliteten, slik som: Klargjøring av forskerrollen/forskerens subjektivitet, transparens gjennom hele studien Utvalg av deltaker(e) I intervjusituasjonen: åpne spørsmål, oppfølgingsspørsmål, forskerens fremtreden, skape en trygg atmosfære ol. Teori-triangulering, eventuelt member check Hermeneutisk fortolkning av innsamlet data Kandidaten kan som nevnt løse oppgaven på en annen måte, hvordan oppgaven løses bør imidlertid gå tydelig frem i innledningen. En A-besvarelse betinger en innledning hvor oppgavens struktur beskrives. I tillegg må besvarelsen holde denne strukturen. Videre kreves et godt språk og definisjon av sentrale begreper (som for eksempel forskningsintervju). Kandidaten må i besvarelsen utvise god forståelse for kvalitativ
forskning, særlig hvordan kvaliteten i en studie kan sikres. En A-besvarelse bør også ha noen konkrete eksempler i tilknytning til det som redegjøres for/drøftes. Videre må en A-besvarelse utvise innsikt i helheten i kvalitativ forskning og ikke fokusere for mye på detaljer (for eksempel som å slå av båndopptakeren, tilby en kaffe etter intervjuet ol). Minstekrav for å bestå eksamen: For å bestå eksamen kreves det at første del av oppgaven, redegjørelse av ulike typer intervju og drøfting av størrelse på utvalg, er gjennomført på en adekvat måte. Valgene som er tatt i denne forbindelse må også begrunnes. Videre må siste drøftingsdel vise til minst to grep eller prosedyrer som kan være med på å styrke studiens kvalitet. Faglærer/oppgavegiver: Anne Lise S. Songedal Trondheim, 22. april 2015
SENSURVEILEDNING PED3009 Kvalitativ metode med fokus på interaksjon Vår 2015 Skriftlig eksamen, 4 timer Oppgave: I studiet av sosialt samspill kan bruken av transkripter være et nyttig verktøy. Gjør rede for fordeler og ulemper ved bruken av transkripter i forskning som fokuserer på sosialt samspill. Drøft utfordringer knyttet til valg som forskeren må gjøre i forbindelse med transkriberingen. Relevant pensumlitteratur: All kurslitteratur Karakteren A er en fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten må her vise svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet i en nyansert og kritisk diskusjon av utfordringer knyttet til valg som forskeren må ta i dette arbeidet. Besvarelsen forventes å inneholde en redegjørelse for: - Fordeler og ulemper med transkripter, for eksempel muligheter til å studere detaljer i samspillet versus et for stort fokus på detaljer som ikke er relevant for studiens forskningsspørsmål. - ulike typer transkript - tekstliggjøring av sosialt samspill - betydningen av kamera som verktøy for å samle informasjon - forholdet mellom form og innhold i samspillet - transkriptet som en første analyse - transkriptet som synliggjøring av data og grunnlag for analytiske slutninger - mulighet for synliggjøring av et deltager perspektiv Besvarelsen forventes inneholde en nyansert diskusjon av: - Etiske utfordringer knyttet til transkriptet som sluttprodukt - Relasjonen mellom forskningsinteresse og transkript - Relasjonen mellom teoretisk perspektiv og transkript - Muligheten for å synliggjøre og analysere detaljer i sosiale prosesser. Her kan man blant annet tenke seg en diskusjon som berører bruken av transkripsjoner i relasjon til forskningsprosjektets mål og/eller deltagerperspektiv i forskningen. - modaliteter i det sosiale samspillet - forholdet mellom innspilling og transkript Faglærer: Pål Aarsand Trondheim, 24 April 2015